Mat for spedbarn.

Transkript

1 Mat for spedbarn Bryst er best La det ikke herske noen tvil. Det finnes ingen fullgod erstatning for morsmelk som den første og tidligste føden for spedbarn. Uansett hvor avansert moderne morsmelkerstatninger har blitt, kan de ikke erstatte naturens største gave til nyfødte babyer: morsmelk. Alle pattedyr har utviklet evnen til å sikre avkommet energi og viktige næringsstoffer etter fødselen gjennom melken. Melken har vært en stor evolusjonær nyvinning og fordel, som har gjort det mulig for pattedyr og ikke minst mennesket å slippe å føde masse babyer som skulle klare seg selv ved å finne mat selv fra starten av, slik som for eksempel fugler, reptiler og fisker gjør. I prosessen med å klare seg på egen hånd og finne mat selv, dør jo som regel de fleste små og svake dyrene, mens pattedyr får både beskyttelse og er garantert næring fra moren. Det er en meget «kostnadseffektiv» metode å oppdra unger på sett fra naturens side. Det har også gjort det mulig for pattedyr og mennesket å bli mer mobil uten å være avhengig av å lete etter mat for sine små. Morsmelk og amming har noen helt klare fordeler, selv for moderne kvinner i en globalisert verden: Fordeler for babyen: 1. Morsmelk er fra naturens side utviklet for å være den optimale føden for den nyfødte babyen den første tiden etter fødselen. Melken sørger for at babyen har konstant tilgang til næring med en kontrollert sammensetning. Alle dyr 1

2 produserer helt artsspesifikk melk som varierer i næringssammensetning, slik at de helt spesielle behovene til hver art blir dekket. 2. Morsmelk er ikke bare vanlig næring. Den inneholder svært viktige stoffer, blant annet for babyens immunforsvar. Husk at fosteret er beskyttet i et sterilt miljø inne i livmoren og ikke trenger å utvikle immunforsvaret sitt før etter fødselen. Dette frigjør energi og næringsstoffer som heller kan brukes til utvikling av hjernen og de ulike organene. I og med at fosteret ikke har et godt utviklet immunforsvar under graviditeten, slipper det også å reagere på ulike stoffer som kommer fra moren og som ellers ville ha blitt oppfattet som fremmede. Alt dette forandrer seg radikalt etter fødselen. Den nyfødte utsettes for bakterier gjennom vanlig vaginal fødsel, og morsmelken bidrar både med immunstyrkende antistoffer og snille laktobasiller som koloniserer den hittil sterile tykktarmen til babyen. Særlig viktig er den aller første melken, råmelken (colostrum), som produseres de første dagene etter fødselen. Forskning viser at barn som ammer i minst seks måneder, har mye lavere risiko for lungebetennelse, forkjølelser og ørebetennelser. De er også mindre utsatt for mage- og tarmplager og allergier senere i livet. 3. Forskning kan tyde på at amming kan redusere risikoen for type 1-diabetes (den som krever insulinsprøyter). 4. Redusert risiko for plutselig død-syndrom. 5. Redusert risiko for melkeallergi senere i livet. 6. Babyer som ammer, får større mental kapasitet. Forskning viser at de kan ha poeng høyere IQ-score enn babyer som får morsmelkerstatning. De får dessuten bedre syn og utvikler seg bedre psykomotorisk. Dette ser ut til å skyldes DHA, som er en viktig omega-3-fettsyre. Morsmelk inneholder mer av enkelte mineraler, inkludert selen (som er viktig for immunforsvaret og 2

3 antioksidantsystemet) enn morsmelkerstatninger, som mangler mineraler eller har svært lite av dem. 7. Mangan og kalsium, som er viktig for blant annet skjelettet, samt sink og jern, opptas langt bedre fra morsmelk. Også de fettløselige vitaminene (A, D, E og K) opptas bedre fra morsmelk. Morsmelk inneholder mer D-vitamin enn morsmelkerstatninger, og D-vitamin i morsmelk er to og en halv ganger mer effektivt for å forebygge rakitt (engelsk syke) hos spedbarn. I land som Norge, som gjerne har for lite sol, er det imidlertid viktig å gi tilskudd av D- vitamin til spedbarn, helst i form av tran eller D-vitamin dråper. 8. Amming ser ut til å redusere risikoen for overvekt senere i livet. Dette har flere forskningsstudier vist, blant annet en stor studie fra Skottland. Når barneovervekt har blitt en epidemi, og når det er så vanskelig både å forebygge og behandle dette problemet, kan det være svært viktig å vite at åringer i denne studien, som hadde ammet i 6--8 uker, hadde 30 prosent mindre risiko for overvekt enn de som hadde fått morsmelkerstatning. Fordeler for moren: 1. Tidlig oppstart av amming gir bedre restitusjon etter fødselen og reduserer antallet komplikasjoner (blant annet blødning) og dødelighet etter fødselen. 2. Amming forlenger infertilitetsperioden etter fødselen og tillater en større avstand mellom fødslene, noe som anses for å være bra for både mor og baby. 3. Man slipper å bekymre seg for om babyen får i seg alt den trenger eller å måtte velge blant ulike morsmelkerstatninger. 4. Morsmelk produseres helt naturlig og krever verken tilberedning eller oppbevaring. Den er tilgjengelig når som helst spedbarnet har behov for mat, 3

4 og produksjonen/tilbudet reguleres som regel meget godt av babyens forbruk/etterspørsel. Du slipper å varme opp og sterilisere utstyr, noe du må gjøre med morsmelkerstatning. Penger sparer du også, for ett års forbruk av morsmelkerstatning koster flere tusenlapper. 5. I ammeperioden forbruker du ca. 500 kcal ekstra per dag, noe som gjør det enklere gradvis å gå tilbake til det som var normalvekten din før svangerskapet. 6. Amming reduserer risikoen for brystkreft betraktelig. Forskning viser at kvinner som ammet i måneder, hadde 22 prosent mindre risiko for brystkreft senere i livet. Jo lengre man ammet og jo flere barn man hadde, desto lavere var brystkreftrisikoen. Du har også mindre risiko for å få kreft i eggstokkene. 7. Amming gir trolig bedre beinmineralinnhold og mindre risiko for beinskjørhet. Det finnes selvsagt noen ulemper i forbindelse med amming, men ikke for babyen. Det er blant annet slik at babyer som ammer, trenger flere måltider, noe som kan være krevende for moren. Det er da heller ikke slik at moren kan sette bort ammingen til andre, slik man kan gjøre med morsmelkerstatning. Morsmelk gir intelligente barn Jeg vet ikke om vi trenger noe vitenskapelig bevis på at det er sunt -- og ikke minst logisk -- at barn får amme så lenge som mulig. Mennesket er et pattedyr og tilhører primatene, det vil si den samme familien som sjimpanser, gorillaer og aper. Enten vi liker det eller ei, er vi temmelig like de fleste pattedyr, men kanskje spesielt like de nære «primatslektningene» våre. Det som avgjør hvor lenge et nyfødt dyr må amme, er hvor lenge det tar før det får nok 4

5 tenner til å kunne spise den samme maten som de voksne. Det betyr også at spedbarn helst bør amme mye lenger enn det som er vanlig. Det som anbefales av myndighetene, er derfor minimumsanbefalinger. Ingen andre dyr kan koke og mose maten sin, og det var vel heller ikke meningen at vi skulle gjøre det. For hvor naturlig er det egentlig å plutselig gå fra morsmelk og et produkt som inneholder mye protein, mye fett og relativt lite sukker (av lavglykemisk type, nemlig laktose) til melbasert grøt og potetmos (som inneholder lite protein og fett og masse karbohydrater av høyglykemisk type)? Hele % av hjernens tørrvekt består av fett, hvorav ca. 20 % av omega- 3-type, som vi ikke kan produsere selv, men må få via kosten (fra for eksempel fiskefett, linfrø, valnøtter og fett fra vilt). Her kommer utdrag fra en forholdsvis ny dansk studie, som viser at barn som ammer lenge, blir smartere. Man undersøkte menn og kvinner født mellom 1959 og Man så på mange ulike parametere hos mødrene, både av medisinsk og sosioøkonomisk natur, både under svangerskapet og ved fødselen. Man undersøkte dessuten barna ved fødselen, ved ett års alder og deretter på nytt i voksen alder. Man testet blant annet deres intelligens ved hjelp av en såkalt IQ-test. Ikke helt uventet fant man at jo mer barna var ammet opp til ni måneders alder, desto høyere var deres intelligens. Dette gjaldt uavhengig av andre faktorer som er kjent for å påvirke intelligensen, inklusive morens vekt, barnas vekt ved fødselen og så videre. Den danske undersøkelsen bekrefter tidligere studier. En norsk-svensk studie fant nylig en sammenheng mellom økt intelligens og amming. Studien ble utført ved NTNU i Trondheim. Resultatene viste at barna som ble ammet i over et halvt år, fikk i snitt 111 poeng på IQ-testen ved fylte fem år, mens barna som ble ammet i inntil tre måneder, bare fikk 103,6 poeng. Også der utgjorde forskjellen sju prosentpoeng. Flere andre studier har vist lignende resultater. 5

6 Dette tyder på at så lang amming som mulig er kjempeviktig for barns læringsevner og intelligens. Trolig skyldes denne effekten at morsmelken inneholder mye av såkalte langkjedede omega-3-fettsyrer (blant annet DHA), samt arakidonsyre, som er en omega-6-fettsyre som er viktig for blant annet barnets hjerneutvikling og syn. Hvor mye omega-3 og omega-6 morsmelken inneholder, er imidlertid helt og holdent avhengig av morens kosthold, fordi disse fettsyrene er essensielle, det vil si at de må komme fra kosten, for vi kan ikke lage dem selv. Hvis moren spiser feil -- og spesielt hvis hun ikke spiser fet fisk, linfrø, valnøtter ofte nok, eller unnlater å ta tran eller fiskeolje -- så vil morsmelken inneholde lite omega-3. Like viktig er det å sørge for at barn får i seg disse viktige fettsyrene også etter at de slutter å amme, særlig hvis de går brått over til det som er vanlig (og trolig feil) ernæring, nemlig korn- og potetbasert grøt. Vestlig kosthold inneholder som regel mer enn nok omega-6-fettsyrer, som kommer fra vanlige planteoljer som soyaolje, maisolje og solsikkeolje, margariner, frø, nøtter samt dyrefett. Vi spiser derimot altfor lite omega-3-fett som finnes i fiskefett, linfrø, valnøtter og til dels i rapsolje. Derfor vil de fleste mennesker og barn med et typisk vestlig kosthold trenge tilskudd av omega-3, enten i form av fiskeolje eller tran (særlig viktig i Norge i og med at vi har for lite sol og får i oss for lite D-vitamin). Fra før av visste vi at nok omega-3 er viktig for å få blant annet sunne ledd og et friskt hjerte, og unngå migrene, astma, allergier, depresjon og hyperaktivitet. Nå vet vi at vi får også smartere barn, og det er vel verdt å ta med seg? Morsmelk og mors kosthold Morsmelken er altså en komplett ernæring for den nyfødte babyen og inneholder både protein og essensielle omega-3-og omega-6-fettsyrer (byggestein for kroppen), samt energi i form av langsomme karbohydrater (laktose/melkesukker) 6

7 og fett. I tilegg til fett inneholder den fettholdige del av melken fosfolipider, fettløselige vitaminer, steroler og karotenoider. Den vannholdige del av melken inneholder laktose, spesielle oligosakkarider (korte sukkerkjeder) som virker som prebiotisk fiber (bra for tarmens bakterieflora), proteiner, vannløselige vitaminer og mineraler. Omtrent 1/3 av proteinet i morsmelk er ikke ment som energi eller byggestein, men inneholder beskyttende stoffer, hormoner (blant annet tyroksin, insulin, prolaktin og oksytosin), vekstfaktorer (TGF, IGF, EGF med mer), fordøyelsesenzymer (amylase, lipase, esterase) og immunoglobuliner. Ja, morsmelk er mye mer avansert og viktig enn noen erstatninger noensinne kan komme til å bli. Husk at dette også gjelder kumelk, men stoffene der er utviklet og ment for kalven, ikke mennesket Omkring 52 prosent av energien i morsmelk kommer fra fett (med et godt balansert forhold mellom mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer), prosent kommer fra karbohydrat (laktose) og 6--8 prosent fra protein. Mer enn halvparten av fettsyrene i morsmelken er oljesyre -- som er den vanligste i olivenolje, rapsolje, avokado, mandler med mer -- og palmitinsyre (en mettet fettsyre). Til sammenligning gir kumelk like mange kalorier per 100 ml og nesten like mye fett, mens den inneholder 30 prosent karbohydrat og hele 20 prosent protein. Morsmelk ligner rimeligvis mest på melk fra aper og andre primater og inneholder færre kalorier, mindre fett og protein og mer karbohydrat enn melk fra andre pattedyr av tilsvarende størrelse. Sammensetningen av morsmelken varierer mellom individene og også hos hvert individ, avhengig av hvilket ammestadium moren befinner seg i (for eksempel tidlig etter fødselen). Ja, sammensetningen kan til og med forandre seg i løpet av hver amming. Fettandelen i morsmelken øker med to og en halv ganger fra fødselen og til 28 dager senere. Proteinandelen faller tilsvarende til en fjerdedel, og mengden laktose dobler seg. Sink- og seleninnholdet 7

8 i morsmelken faller gradvis og når et meget lavt nivå etter ett års amming. Alt dette er fysiologiske endringer som skal tilfredsstille babyens behov. Det sier seg selv at alle disse forholdene ikke ivaretas gjennom morsmelkerstatninger. Mengde og sammensetning av morsmelk fra dag 1 til 28 Så lenge du som mor ikke har ernæringsmangler, vil morsmelkens mengde og næringssammensetning ikke påvirkes i særlig grad av enkeltmåltidene dine, men 8

9 kvaliteten på det totale kostholdet ditt spiller en stor rolle for den totale sammensetningen av morsmelken. Det kan være viktig å huske at en rekke stoffer slik som alkohol, nikotin, koffein og mange miljøgifter og medikamenter kan passere over til morsmelken og dermed potensielt skade babyen. Derfor er det viktig ikke å røyke eller ha et stort kaffe- eller téforbruk under ammeperioden, samt at du bør spise økologiske matvarer så ofte som. Hvis du velger å drikke noe alkoholholdig, må du begrense det til tilsvarende et par glass vin per uke. Noen barn kan bli spesielt urolige dersom moren drikker koffeinholdige produkter som kaffe, te, cola og lignende. Barn kan også reagere på enkelte matvarer som moren spiser. De kan for eksempel reagere på kumelk eller glutenholdig mat. Dersom barnet får for eksempel eksem eller kolikk, kan det være verdt å undersøke om ikke årsaken ligger i noe du spiser eller drikker (det kan blant annet være lurt å ikke drikke alkohol i det hele tatt). For at morsmelken skal ha et normalt næringsinnhold, er det svært viktig at du har et så sunt kosthold som mulig selv. Særlig viktig er det at du spiser nok protein. Behovet ditt øker nemlig under graviditeten og i ammeperioden. En av årsakene til sviktende melkeproduksjon kan være utilstrekkelig med protein i kostholdet ditt. Du kan da forsøke å øke det og se hva som skjer. Særlig viktig er det at du får i deg alle de essensielle vitaminene og mineralene og ikke minst de livsviktige omega-3- og omega-6-fettsyrene. Det er spesielt fettsyresammensetningen i morsmelken som påvirkes av mors kosthold, samt innholdet av vannløselige vitaminer (B-vitamin familien -- og særlig folat, C- vitamin med mer). Vegetarmødre produserer for eksempel melk med mer flerumettet fett. Mødre som spiser en diett med mye fett og lite karbohydrater, produserer melk med mindre fett (med en forholdsmessig mindre andel kortkjedede, mettede fettsyrer og en større andel enumettede omega-9-fettsyrer og 9

10 flerumettede omega-6-fettsyrer), mer laktose og mindre kolesterol sammenlignet med dem som spiser vanlig høykarbohydratrik kost. Man vet ikke om dette er bra eller ikke for barnet, for det er ikke gjort studier på det, men det illustrerer at relativt store forskjeller i sammensetningen av morens kosthold har noe å si for sammensetningen i morsmelken. Det er imidlertid få holdepunkter for at det er bedre å være vegetarianer (for ikke å snakke om veganer) enn å også spise kjøtt. 10

11 Fosteret prøver så godt det kan å «stjele» det det trenger av næringsstoffer under graviditeten, og det kan være at du derfor ikke lenger har normale reserver etter fødselen. På samme måte som under graviditeten vil vi anbefale deg å ta et bra multivitamin- og mineraltilskudd, eventuelt tran eller fiskeolje, og få vurdert om du trenger noe spesielt ved å konsultere en lege og kyndig ernæringsterapeut. Ikke sjelden kan man ha behov for mer sink, D-vitamin (særlig i mørketiden) og jern. Er du veganer, er det viktig å ta vitamin B12 i tillegg til D-vitamin. Som allerede nevnt, trenger du rundt 500 flere kalorier per dag mens du ammer. Det er sjelden nødvendig å spise mer for å dekke behovet, for de fleste kvinner legger på seg nok under graviditeten til å kunne klare ammeperioden uten å måtte øke energiinntaket sitt. Dersom du likevel tilhører mindretallet som ikke har hatt noen nevneverdig vektøkning og er normal- eller undervektig rett etter fødselen, må du kompensere for de ekstra kaloriene og spise mer, men da må det være sunn mat, ikke tomme kalorier. Det du helt sikkert trenger mer av, er vann -- et sted mellom en halv og en hel liter ekstra er passe. Du trenger ikke drikke melk for å produsere melk. Husk at ingen andre pattedyr har mulighet til å drikke melk fra en annen art slik som mennesket gjør med kumelken. Det er heller ikke slik at babyen trenger ekstra vann i tillegg til det den får via morsmelken. Visste du for øvrig at morsmelken er tynnere og mer vannholdig i starten av hvert ammemåltid, og at den blir mer fettholdig mot slutten? Hvor lenge skal jeg amme? Svaret er: Jo lengre, desto bedre for babyen. Gjeldende råd er å fullamme i minst seks måneder. Det betyr ikke at babyen må begynne med annen føde fra seks måneders alder, men at det er tidspunktet da annen mat kan introduseres. Spedbarn begynner å få tenner rundt denne tiden, og det er dermed logisk at fast føde ikke introduseres tidligere. Det er viktig at du fortsetter med enten fullamming eller 11

12 tilnærmet fullamming fram til 12 måneders alder, og at du fortsetter med delamming lengre. I mange urkulturer var det vanlig med delamming til 3--4 års alder, og det viser seg at selv om mengden melk etter hvert blir mindre, så fortsetter morsmelken å inneholde like mange immunstyrkende antistoffer. Hva hvis jeg ikke har nok melk, kan du kanskje spørre? Vel, de fleste kvinner produserer nok melk, og skulle du få problemer, finnes det som regel løsninger. Det er viktig ikke å gi opp fort og gå over til morsmelkerstatning. Melkeproduksjonen er som regel på topp 3--6 måneder etter fødselen, parallelt med det økte behovet for mat hos babyen. En gradvis introduksjon av annen mat er den viktigste faktoren som medfører et raskt fall i morsmelkproduksjonen. En av de viktigste faktorene som regulerer produksjonsmengden, er nemlig hvor ofte og hvor mye babyen ammer. Jo oftere du ammer, desto mer melk vil du produsere. Mødre med tvillinger produserer dobbelt så mye melk enn de med én baby, noe som illustrerer at det er etterspørselen som styrer produksjonen og tilbudet Det er derfor viktig å la babyen styre når og hvor mye den skal die og ikke holde på med faste ammetider. Noen babyer har behov for bryst oftere enn andre, og behovet vil også variere sterkt fra dag til dag. Det er ikke målet med denne boken å gi detaljerte råd rundt amming, for her finnes det mye bra spesiallitteratur som du kan lese. Du kan også få verdifull hjelp fra blant annet Ammehjelpen ( Anbefalte bøker er Mamma for første gang og Amme-ABC av Gro Nylander og Amming: morsmelk, ammemetoder m.m. av Elisabet Helsing m.fl. Hva med morsmelkerstatninger? Som nevnt tidligere, finnes det ingen fullgod erstatning for morsmelken. Sånn sett er det enormt viktig å gjøre alt man kan for å amme i minst seks måneder, gjerne i 12, og vente med å introdusere annen føde til etter sjette måned. Hvis du absolutt må ty til morsmelkerstatning fordi det av ulike årsaker ikke er mulig å amme, kan 12

13 det være betryggende å vite at dagens morsmelkerstatninger har blitt langt bedre enn de var tidligere. Det er ekstremt viktig å rådføre seg med lege eller helsesøster og velge et bra produkt. Det man ikke skal gjøre, er å gi babyen vanlig kumelk -- eller geitemelk, for den saks skyld. Melk fra andre pattedyr har en helt annen sammensetning enn morsmelkerstatninger, som er utviklet for i så stor grad som mulig å etterligne morsmelken. Dessverre mangler den fortsatt de fleste viktige bioaktive komponentene i morsmelken, som hormoner, fosfolipider, immunglobuliner med mer. Solvitaminet Er det et område hvor morsmelken kommer til kort, er det faktisk når det gjelder D- vitamin. Årsaken er nok at D-vitamin egentlig ikke er et vitamin i vanlig forstand, det vil si noe vi normalt skal få i oss via kosten. D-vitamin er egentlig ikke et vitamin i det hele tatt. Det er faktisk et hormon som vi normalt ikke trenger å få via kosten. Kroppen vår kan selv produsere D-vitamin fra kolesterol, forutsatt at vi får nok sollys. Når huden vår får tilstrekkelig med sol (og det gjør den garantert ikke i Norge), kan den lage nok D-vitamin selv. Mangel på D-vitamin er undervurdert som problem i Norge hos både voksne og barn. Du visste selvsagt at sollys er livsviktig, og vi kan fort bli enige om at vi like gjerne kunne hatt litt mer av det her oppe i det kalde nord. Faktisk viser forskning at D-vitaminmangel er svært utbredt både på nordlige breddegrader og i solfylte land, hvor mange dekker til store deler av kroppen av religiøse årsaker. D-vitamin er svært viktig blant annet for kroppens regulering av kalsiumbalansen. Uten D- vitamin kan vi ikke oppta kalsium fra maten. I forhold til spedbarn kan dette i verste fall føre til at skjelettet ikke utvikler seg normalt, og barna kan utvikle rakitt (engelsk syke). Man skulle tro at dette var 13

14 et forbigått kapittel i Norges historie, men sykdommen forekommer fortsatt hos spedbarn født av mørkhudede innvandrerkvinner som ikke får D-vitamintilskudd (eller nok sol). Men det stopper ikke med skjelettet. Flere studier viser at barn som får tilskudd av D-vitamin, har 80 prosent mindre risiko for å utvikle diabetes type 1 (den som krever insulinsprøyter) enn andre barn. En finsk studie som ble publisert i tidsskriftet The Lancet, undersøkte mer enn mennesker født i Nord-Finland, for å finne ut om det var noen sammenheng mellom hvor mye D-vitamin barna fikk før ettårsalderen, og risikoen for å utvikle diabetes type 1 senere. Mønsteret var krystallklart: Et lavt inntak av D-vitamin øker risikoen for å utvikle diabetes betydelig. Jo mindre D-vitamin barna fikk, desto større var risikoen for å utvikle sykdommen senere. Studiens anbefaling var å gi barn under ett år tilskudd i størrelsesorden ti mikrogram vitamin D3 (eller 400 internasjonale enheter) om dagen. Man vet nå at det finnes såkalte D-vitaminreseptorer i nesten alle organer i kroppen. Enkelt sagt har nesten alle celler i kroppen et mottaksapparat for D- vitamin, som igjen betyr at dette stoffet har en betydning for alle celler, ikke bare skjelettet. Mye tyder på at kronisk underskudd på D-vitamin kan øke risikoen for en rekke ulike sykdommer senere i livet, inklusive hjertesykdom, flere kreftformer, diabetes, betennelsestilstander som leddgikt, multippel sklerose med mer. Det finnes ekstremt få naturlige matvarer som har nevneverdige mengder D- vitamin (fet fisk, fiskelever, egg, smør), og de inneholder ikke nok for å dekke behovet vårt ved et vanlig kosthold. Morsmelken inneholder heller ikke nok D- vitamin for å dekke spedbarnets behov. Derfor anbefales tilskudd til alle spedbarn, både de som ammer og de som får morsmelkerstatning, selv om sistnevnte som regel er beriket med D-vitamin. Om D-vitamin gis gjennom tran eller på annen måte, spiller ingen rolle. Med tran får imidlertid spedbarn også i seg ekstra omega- 14

15 3-fettsyrer, og det kan være positivt. Alternativt kan D-vitamin gis i form av dråper. Den optimale dosen er ukjent, men dersom vi sammenligner med hvor mye D- vitamin spedbarn i Afrika og andre solfylte områder produserer, kan det være at den optimale dosen er langt høyere enn det som skal til for å unngå rakitt. Det kreves flere undersøkelser på dette området før vi blir i stand til å bestemme hva som er optimal dosering. Dette gjelder både spedbarn og voksne. Statens råd for ernæring har utgitt en rapport om Tiltak for å sikre god vitamin D-status i befolkningen. Den kan du finne på Her finner du en oversikt over betydningen av D-vitamin, samt data som viser at svært mange i Norge har underskudd på dette vitaminet. Offisielt anbefalt inntak av D-vitamin i grupper av befolkningen er 400 internasjonale enheter (eller 10mikrogram) per dag fra måneders alder, 300 internasjonale enheter (eller 7,5 mikrogram) per dag for barn og voksne fra to år opp til 60 års alder og 400 internasjonale enheter (eller 10mikrogram) per dag for de som er eldre enn 60 år. Dessuten anbefales det at spedbarn får tilskudd med 400 internasjonale enheter (eller 10mikrogram) D- vitamin per dag fra fire ukers alder. Mye tyder på at den optimale dosen er langt høyere enn den offisielt anbefalte, og her vil det komme mye ny informasjon i årene som kommer, som et resultat av nye studier. Øvre tolerabelt nivå for langvarig inntak av D-vitamin er av EU Scientific Committee on Food satt til 25 mikrogram per dag for barn og 50 mikrogram per dag for voksne. Øvre tolerabelt inntaksnivå representerer et daglig inntak folk flest kan ta hele livet uten at det oppstår risiko for helseskade. Det kan være viktig å merke seg at man ikke kan få for mye D-vitamin gjennom sollys, men det er mulig å bli overdosert gjennom for mye tilskudd. Alle leger i Norge kan rekvirere en måling av D-vitamin i blodet (prøven heter 25-hydroksyvitamin D, også kalt kalsidiol). Vi mener at det er viktig at denne prøven måles hos både barn og voksne, ikke minst i den lysfattige delen 15

16 av året. Svært mange kan få seg en overraskelse. Blodnivå under 12,5 mmol/l svarer til alvorlig mangel, 12,5--50 mmol/l er utilstrekkelig, mmol/l er lavere enn ønskelig, mmol/l er trolig optimalt og over 250 mmol/l er toksisk. Den mest effektive formen for tilskudd er vitamin D3 (kolekalsiferol), ikke vitamin D2 (ergokalsiferol). I Sverige anbefales alle barn å ta såkalte AD-droppar, som er dråper med A- og D-vitamin. I Norge anbefales først og fremst tran, da dette er kjent og tradisjonelt. Men det er mindre kjent at D-vitamindråper er en fin erstatning dersom barnet av ulike grunner ikke godtar å ta tran når det er fire uker gammelt. Du får kjøpt disse dråpene på apoteket, og de er enkle å dryppe rett i munnen på barnet, eller ha på en skje eller i maten når barnet blir større. Dessverre er dråpene laget av ergokalsiferol (vitamin D2), som ikke er like effektivt som D3. Det er positivt å ta tran på grunn av innholdet av omega-3, så dersom den fire uker gamle babyen din ikke spiser tran, bør du helst prøve igjen når han eller hun er noen måneder gammel, og heller slutte med D-vitamindråpene da. Dosering som gir 10 microgram (400 internasjonale enheter( D-vitamin: Vanlig tran og Møllers omega-3-tran: 5 ml (en barneskje) Nycoplus D-vitamindråper: 5 dråper Referanser 1. Barker, D.J.P.: Mothers, Babies and Diseases in Later Life. London: BMJ Publishing Group (1994) 2. UK Dietary Reference Values in Pregnancy (Department of Health), BioMed Newsletter, no. 198 (1999). 16

17 3. Cumming R. et al.: Calcium Intake and fracture risk: results from the study of osteoporotic fractures. American Journal of Epidemiology, vol. 145 (1997), side Lombeck I, et al.: Selenium content of human milk, cow s milk and cow s milk infant formulas. European Journal of Pediatrics, Goldenberg G.: The effect of zinc supplementation on pregnancy outcome. Journal of the American Medical Association, vol. 274, no. 6 (1995), side Fisher, G.: Nutrition and Pregnancy. BioMed Newsletter, no. 18 (1999). 7. Armstrong, J et al.: Breastfeeding and lowering the risk of childhood obesity. Lancet, vol. 359, no (2002), side Breastfeeding step by step. The National Childbirth Trust information sheet. 9. Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer: Breast cancer and breastfeeding: collaborative reanalysis of individual data from 47 epidemiological studies in 30 countries, including women with breast cancer and women without the disease. Lancet Jul 20;360(9328): Mortensen E, et al.: The association between duration of breastfeeding and adult intelligence. JAMA May 8;287(18): Angelsen NK, et al.: Breast feeding and cognitive development at age 1 and 5 years. Arch Dis Child Sep;85(3): Oddy WH, et al.: Breast feeding and cognitive development in childhood: a prospective birth cohort study. Paediatr Perinat Epidemiol Jan;17(1): Smith MM, et al.: Influence of breastfeeding on cognitive outcomes at age 6-8 years: follow-up of very low birth weight infants. Am J Epidemiol Dec 1;158(11):

18 14. Slykerman RF, at al.: Breastfeeding and intelligence of preschool children. Acta Paediatr Jul;94(7): Jensen R.: The Lipids of Human Milk. CRC Press, Boca Raton Florida, S Hyppönen E et al.: Intake of vitamin D and risk of type 1 diabetes: a birthcohort study The Lancet,