Mat for spedbarn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat for spedbarn. www.fedon.no/spedbarn"

Transkript

1 Mat for spedbarn Bryst er best La det ikke herske noen tvil. Det finnes ingen fullgod erstatning for morsmelk som den første og tidligste føden for spedbarn. Uansett hvor avansert moderne morsmelkerstatninger har blitt, kan de ikke erstatte naturens største gave til nyfødte babyer: morsmelk. Alle pattedyr har utviklet evnen til å sikre avkommet energi og viktige næringsstoffer etter fødselen gjennom melken. Melken har vært en stor evolusjonær nyvinning og fordel, som har gjort det mulig for pattedyr og ikke minst mennesket å slippe å føde masse babyer som skulle klare seg selv ved å finne mat selv fra starten av, slik som for eksempel fugler, reptiler og fisker gjør. I prosessen med å klare seg på egen hånd og finne mat selv, dør jo som regel de fleste små og svake dyrene, mens pattedyr får både beskyttelse og er garantert næring fra moren. Det er en meget «kostnadseffektiv» metode å oppdra unger på sett fra naturens side. Det har også gjort det mulig for pattedyr og mennesket å bli mer mobil uten å være avhengig av å lete etter mat for sine små. Morsmelk og amming har noen helt klare fordeler, selv for moderne kvinner i en globalisert verden: Fordeler for babyen: 1. Morsmelk er fra naturens side utviklet for å være den optimale føden for den nyfødte babyen den første tiden etter fødselen. Melken sørger for at babyen har konstant tilgang til næring med en kontrollert sammensetning. Alle dyr 1

2 produserer helt artsspesifikk melk som varierer i næringssammensetning, slik at de helt spesielle behovene til hver art blir dekket. 2. Morsmelk er ikke bare vanlig næring. Den inneholder svært viktige stoffer, blant annet for babyens immunforsvar. Husk at fosteret er beskyttet i et sterilt miljø inne i livmoren og ikke trenger å utvikle immunforsvaret sitt før etter fødselen. Dette frigjør energi og næringsstoffer som heller kan brukes til utvikling av hjernen og de ulike organene. I og med at fosteret ikke har et godt utviklet immunforsvar under graviditeten, slipper det også å reagere på ulike stoffer som kommer fra moren og som ellers ville ha blitt oppfattet som fremmede. Alt dette forandrer seg radikalt etter fødselen. Den nyfødte utsettes for bakterier gjennom vanlig vaginal fødsel, og morsmelken bidrar både med immunstyrkende antistoffer og snille laktobasiller som koloniserer den hittil sterile tykktarmen til babyen. Særlig viktig er den aller første melken, råmelken (colostrum), som produseres de første dagene etter fødselen. Forskning viser at barn som ammer i minst seks måneder, har mye lavere risiko for lungebetennelse, forkjølelser og ørebetennelser. De er også mindre utsatt for mage- og tarmplager og allergier senere i livet. 3. Forskning kan tyde på at amming kan redusere risikoen for type 1-diabetes (den som krever insulinsprøyter). 4. Redusert risiko for plutselig død-syndrom. 5. Redusert risiko for melkeallergi senere i livet. 6. Babyer som ammer, får større mental kapasitet. Forskning viser at de kan ha poeng høyere IQ-score enn babyer som får morsmelkerstatning. De får dessuten bedre syn og utvikler seg bedre psykomotorisk. Dette ser ut til å skyldes DHA, som er en viktig omega-3-fettsyre. Morsmelk inneholder mer av enkelte mineraler, inkludert selen (som er viktig for immunforsvaret og 2

3 antioksidantsystemet) enn morsmelkerstatninger, som mangler mineraler eller har svært lite av dem. 7. Mangan og kalsium, som er viktig for blant annet skjelettet, samt sink og jern, opptas langt bedre fra morsmelk. Også de fettløselige vitaminene (A, D, E og K) opptas bedre fra morsmelk. Morsmelk inneholder mer D-vitamin enn morsmelkerstatninger, og D-vitamin i morsmelk er to og en halv ganger mer effektivt for å forebygge rakitt (engelsk syke) hos spedbarn. I land som Norge, som gjerne har for lite sol, er det imidlertid viktig å gi tilskudd av D- vitamin til spedbarn, helst i form av tran eller D-vitamin dråper. 8. Amming ser ut til å redusere risikoen for overvekt senere i livet. Dette har flere forskningsstudier vist, blant annet en stor studie fra Skottland. Når barneovervekt har blitt en epidemi, og når det er så vanskelig både å forebygge og behandle dette problemet, kan det være svært viktig å vite at åringer i denne studien, som hadde ammet i 6--8 uker, hadde 30 prosent mindre risiko for overvekt enn de som hadde fått morsmelkerstatning. Fordeler for moren: 1. Tidlig oppstart av amming gir bedre restitusjon etter fødselen og reduserer antallet komplikasjoner (blant annet blødning) og dødelighet etter fødselen. 2. Amming forlenger infertilitetsperioden etter fødselen og tillater en større avstand mellom fødslene, noe som anses for å være bra for både mor og baby. 3. Man slipper å bekymre seg for om babyen får i seg alt den trenger eller å måtte velge blant ulike morsmelkerstatninger. 4. Morsmelk produseres helt naturlig og krever verken tilberedning eller oppbevaring. Den er tilgjengelig når som helst spedbarnet har behov for mat, 3

4 og produksjonen/tilbudet reguleres som regel meget godt av babyens forbruk/etterspørsel. Du slipper å varme opp og sterilisere utstyr, noe du må gjøre med morsmelkerstatning. Penger sparer du også, for ett års forbruk av morsmelkerstatning koster flere tusenlapper. 5. I ammeperioden forbruker du ca. 500 kcal ekstra per dag, noe som gjør det enklere gradvis å gå tilbake til det som var normalvekten din før svangerskapet. 6. Amming reduserer risikoen for brystkreft betraktelig. Forskning viser at kvinner som ammet i måneder, hadde 22 prosent mindre risiko for brystkreft senere i livet. Jo lengre man ammet og jo flere barn man hadde, desto lavere var brystkreftrisikoen. Du har også mindre risiko for å få kreft i eggstokkene. 7. Amming gir trolig bedre beinmineralinnhold og mindre risiko for beinskjørhet. Det finnes selvsagt noen ulemper i forbindelse med amming, men ikke for babyen. Det er blant annet slik at babyer som ammer, trenger flere måltider, noe som kan være krevende for moren. Det er da heller ikke slik at moren kan sette bort ammingen til andre, slik man kan gjøre med morsmelkerstatning. Morsmelk gir intelligente barn Jeg vet ikke om vi trenger noe vitenskapelig bevis på at det er sunt -- og ikke minst logisk -- at barn får amme så lenge som mulig. Mennesket er et pattedyr og tilhører primatene, det vil si den samme familien som sjimpanser, gorillaer og aper. Enten vi liker det eller ei, er vi temmelig like de fleste pattedyr, men kanskje spesielt like de nære «primatslektningene» våre. Det som avgjør hvor lenge et nyfødt dyr må amme, er hvor lenge det tar før det får nok 4

5 tenner til å kunne spise den samme maten som de voksne. Det betyr også at spedbarn helst bør amme mye lenger enn det som er vanlig. Det som anbefales av myndighetene, er derfor minimumsanbefalinger. Ingen andre dyr kan koke og mose maten sin, og det var vel heller ikke meningen at vi skulle gjøre det. For hvor naturlig er det egentlig å plutselig gå fra morsmelk og et produkt som inneholder mye protein, mye fett og relativt lite sukker (av lavglykemisk type, nemlig laktose) til melbasert grøt og potetmos (som inneholder lite protein og fett og masse karbohydrater av høyglykemisk type)? Hele % av hjernens tørrvekt består av fett, hvorav ca. 20 % av omega- 3-type, som vi ikke kan produsere selv, men må få via kosten (fra for eksempel fiskefett, linfrø, valnøtter og fett fra vilt). Her kommer utdrag fra en forholdsvis ny dansk studie, som viser at barn som ammer lenge, blir smartere. Man undersøkte menn og kvinner født mellom 1959 og Man så på mange ulike parametere hos mødrene, både av medisinsk og sosioøkonomisk natur, både under svangerskapet og ved fødselen. Man undersøkte dessuten barna ved fødselen, ved ett års alder og deretter på nytt i voksen alder. Man testet blant annet deres intelligens ved hjelp av en såkalt IQ-test. Ikke helt uventet fant man at jo mer barna var ammet opp til ni måneders alder, desto høyere var deres intelligens. Dette gjaldt uavhengig av andre faktorer som er kjent for å påvirke intelligensen, inklusive morens vekt, barnas vekt ved fødselen og så videre. Den danske undersøkelsen bekrefter tidligere studier. En norsk-svensk studie fant nylig en sammenheng mellom økt intelligens og amming. Studien ble utført ved NTNU i Trondheim. Resultatene viste at barna som ble ammet i over et halvt år, fikk i snitt 111 poeng på IQ-testen ved fylte fem år, mens barna som ble ammet i inntil tre måneder, bare fikk 103,6 poeng. Også der utgjorde forskjellen sju prosentpoeng. Flere andre studier har vist lignende resultater. 5

6 Dette tyder på at så lang amming som mulig er kjempeviktig for barns læringsevner og intelligens. Trolig skyldes denne effekten at morsmelken inneholder mye av såkalte langkjedede omega-3-fettsyrer (blant annet DHA), samt arakidonsyre, som er en omega-6-fettsyre som er viktig for blant annet barnets hjerneutvikling og syn. Hvor mye omega-3 og omega-6 morsmelken inneholder, er imidlertid helt og holdent avhengig av morens kosthold, fordi disse fettsyrene er essensielle, det vil si at de må komme fra kosten, for vi kan ikke lage dem selv. Hvis moren spiser feil -- og spesielt hvis hun ikke spiser fet fisk, linfrø, valnøtter ofte nok, eller unnlater å ta tran eller fiskeolje -- så vil morsmelken inneholde lite omega-3. Like viktig er det å sørge for at barn får i seg disse viktige fettsyrene også etter at de slutter å amme, særlig hvis de går brått over til det som er vanlig (og trolig feil) ernæring, nemlig korn- og potetbasert grøt. Vestlig kosthold inneholder som regel mer enn nok omega-6-fettsyrer, som kommer fra vanlige planteoljer som soyaolje, maisolje og solsikkeolje, margariner, frø, nøtter samt dyrefett. Vi spiser derimot altfor lite omega-3-fett som finnes i fiskefett, linfrø, valnøtter og til dels i rapsolje. Derfor vil de fleste mennesker og barn med et typisk vestlig kosthold trenge tilskudd av omega-3, enten i form av fiskeolje eller tran (særlig viktig i Norge i og med at vi har for lite sol og får i oss for lite D-vitamin). Fra før av visste vi at nok omega-3 er viktig for å få blant annet sunne ledd og et friskt hjerte, og unngå migrene, astma, allergier, depresjon og hyperaktivitet. Nå vet vi at vi får også smartere barn, og det er vel verdt å ta med seg? Morsmelk og mors kosthold Morsmelken er altså en komplett ernæring for den nyfødte babyen og inneholder både protein og essensielle omega-3-og omega-6-fettsyrer (byggestein for kroppen), samt energi i form av langsomme karbohydrater (laktose/melkesukker) 6

7 og fett. I tilegg til fett inneholder den fettholdige del av melken fosfolipider, fettløselige vitaminer, steroler og karotenoider. Den vannholdige del av melken inneholder laktose, spesielle oligosakkarider (korte sukkerkjeder) som virker som prebiotisk fiber (bra for tarmens bakterieflora), proteiner, vannløselige vitaminer og mineraler. Omtrent 1/3 av proteinet i morsmelk er ikke ment som energi eller byggestein, men inneholder beskyttende stoffer, hormoner (blant annet tyroksin, insulin, prolaktin og oksytosin), vekstfaktorer (TGF, IGF, EGF med mer), fordøyelsesenzymer (amylase, lipase, esterase) og immunoglobuliner. Ja, morsmelk er mye mer avansert og viktig enn noen erstatninger noensinne kan komme til å bli. Husk at dette også gjelder kumelk, men stoffene der er utviklet og ment for kalven, ikke mennesket Omkring 52 prosent av energien i morsmelk kommer fra fett (med et godt balansert forhold mellom mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer), prosent kommer fra karbohydrat (laktose) og 6--8 prosent fra protein. Mer enn halvparten av fettsyrene i morsmelken er oljesyre -- som er den vanligste i olivenolje, rapsolje, avokado, mandler med mer -- og palmitinsyre (en mettet fettsyre). Til sammenligning gir kumelk like mange kalorier per 100 ml og nesten like mye fett, mens den inneholder 30 prosent karbohydrat og hele 20 prosent protein. Morsmelk ligner rimeligvis mest på melk fra aper og andre primater og inneholder færre kalorier, mindre fett og protein og mer karbohydrat enn melk fra andre pattedyr av tilsvarende størrelse. Sammensetningen av morsmelken varierer mellom individene og også hos hvert individ, avhengig av hvilket ammestadium moren befinner seg i (for eksempel tidlig etter fødselen). Ja, sammensetningen kan til og med forandre seg i løpet av hver amming. Fettandelen i morsmelken øker med to og en halv ganger fra fødselen og til 28 dager senere. Proteinandelen faller tilsvarende til en fjerdedel, og mengden laktose dobler seg. Sink- og seleninnholdet 7

8 i morsmelken faller gradvis og når et meget lavt nivå etter ett års amming. Alt dette er fysiologiske endringer som skal tilfredsstille babyens behov. Det sier seg selv at alle disse forholdene ikke ivaretas gjennom morsmelkerstatninger. Mengde og sammensetning av morsmelk fra dag 1 til 28 Så lenge du som mor ikke har ernæringsmangler, vil morsmelkens mengde og næringssammensetning ikke påvirkes i særlig grad av enkeltmåltidene dine, men 8

9 kvaliteten på det totale kostholdet ditt spiller en stor rolle for den totale sammensetningen av morsmelken. Det kan være viktig å huske at en rekke stoffer slik som alkohol, nikotin, koffein og mange miljøgifter og medikamenter kan passere over til morsmelken og dermed potensielt skade babyen. Derfor er det viktig ikke å røyke eller ha et stort kaffe- eller téforbruk under ammeperioden, samt at du bør spise økologiske matvarer så ofte som. Hvis du velger å drikke noe alkoholholdig, må du begrense det til tilsvarende et par glass vin per uke. Noen barn kan bli spesielt urolige dersom moren drikker koffeinholdige produkter som kaffe, te, cola og lignende. Barn kan også reagere på enkelte matvarer som moren spiser. De kan for eksempel reagere på kumelk eller glutenholdig mat. Dersom barnet får for eksempel eksem eller kolikk, kan det være verdt å undersøke om ikke årsaken ligger i noe du spiser eller drikker (det kan blant annet være lurt å ikke drikke alkohol i det hele tatt). For at morsmelken skal ha et normalt næringsinnhold, er det svært viktig at du har et så sunt kosthold som mulig selv. Særlig viktig er det at du spiser nok protein. Behovet ditt øker nemlig under graviditeten og i ammeperioden. En av årsakene til sviktende melkeproduksjon kan være utilstrekkelig med protein i kostholdet ditt. Du kan da forsøke å øke det og se hva som skjer. Særlig viktig er det at du får i deg alle de essensielle vitaminene og mineralene og ikke minst de livsviktige omega-3- og omega-6-fettsyrene. Det er spesielt fettsyresammensetningen i morsmelken som påvirkes av mors kosthold, samt innholdet av vannløselige vitaminer (B-vitamin familien -- og særlig folat, C- vitamin med mer). Vegetarmødre produserer for eksempel melk med mer flerumettet fett. Mødre som spiser en diett med mye fett og lite karbohydrater, produserer melk med mindre fett (med en forholdsmessig mindre andel kortkjedede, mettede fettsyrer og en større andel enumettede omega-9-fettsyrer og 9

10 flerumettede omega-6-fettsyrer), mer laktose og mindre kolesterol sammenlignet med dem som spiser vanlig høykarbohydratrik kost. Man vet ikke om dette er bra eller ikke for barnet, for det er ikke gjort studier på det, men det illustrerer at relativt store forskjeller i sammensetningen av morens kosthold har noe å si for sammensetningen i morsmelken. Det er imidlertid få holdepunkter for at det er bedre å være vegetarianer (for ikke å snakke om veganer) enn å også spise kjøtt. 10

11 Fosteret prøver så godt det kan å «stjele» det det trenger av næringsstoffer under graviditeten, og det kan være at du derfor ikke lenger har normale reserver etter fødselen. På samme måte som under graviditeten vil vi anbefale deg å ta et bra multivitamin- og mineraltilskudd, eventuelt tran eller fiskeolje, og få vurdert om du trenger noe spesielt ved å konsultere en lege og kyndig ernæringsterapeut. Ikke sjelden kan man ha behov for mer sink, D-vitamin (særlig i mørketiden) og jern. Er du veganer, er det viktig å ta vitamin B12 i tillegg til D-vitamin. Som allerede nevnt, trenger du rundt 500 flere kalorier per dag mens du ammer. Det er sjelden nødvendig å spise mer for å dekke behovet, for de fleste kvinner legger på seg nok under graviditeten til å kunne klare ammeperioden uten å måtte øke energiinntaket sitt. Dersom du likevel tilhører mindretallet som ikke har hatt noen nevneverdig vektøkning og er normal- eller undervektig rett etter fødselen, må du kompensere for de ekstra kaloriene og spise mer, men da må det være sunn mat, ikke tomme kalorier. Det du helt sikkert trenger mer av, er vann -- et sted mellom en halv og en hel liter ekstra er passe. Du trenger ikke drikke melk for å produsere melk. Husk at ingen andre pattedyr har mulighet til å drikke melk fra en annen art slik som mennesket gjør med kumelken. Det er heller ikke slik at babyen trenger ekstra vann i tillegg til det den får via morsmelken. Visste du for øvrig at morsmelken er tynnere og mer vannholdig i starten av hvert ammemåltid, og at den blir mer fettholdig mot slutten? Hvor lenge skal jeg amme? Svaret er: Jo lengre, desto bedre for babyen. Gjeldende råd er å fullamme i minst seks måneder. Det betyr ikke at babyen må begynne med annen føde fra seks måneders alder, men at det er tidspunktet da annen mat kan introduseres. Spedbarn begynner å få tenner rundt denne tiden, og det er dermed logisk at fast føde ikke introduseres tidligere. Det er viktig at du fortsetter med enten fullamming eller 11

12 tilnærmet fullamming fram til 12 måneders alder, og at du fortsetter med delamming lengre. I mange urkulturer var det vanlig med delamming til 3--4 års alder, og det viser seg at selv om mengden melk etter hvert blir mindre, så fortsetter morsmelken å inneholde like mange immunstyrkende antistoffer. Hva hvis jeg ikke har nok melk, kan du kanskje spørre? Vel, de fleste kvinner produserer nok melk, og skulle du få problemer, finnes det som regel løsninger. Det er viktig ikke å gi opp fort og gå over til morsmelkerstatning. Melkeproduksjonen er som regel på topp 3--6 måneder etter fødselen, parallelt med det økte behovet for mat hos babyen. En gradvis introduksjon av annen mat er den viktigste faktoren som medfører et raskt fall i morsmelkproduksjonen. En av de viktigste faktorene som regulerer produksjonsmengden, er nemlig hvor ofte og hvor mye babyen ammer. Jo oftere du ammer, desto mer melk vil du produsere. Mødre med tvillinger produserer dobbelt så mye melk enn de med én baby, noe som illustrerer at det er etterspørselen som styrer produksjonen og tilbudet Det er derfor viktig å la babyen styre når og hvor mye den skal die og ikke holde på med faste ammetider. Noen babyer har behov for bryst oftere enn andre, og behovet vil også variere sterkt fra dag til dag. Det er ikke målet med denne boken å gi detaljerte råd rundt amming, for her finnes det mye bra spesiallitteratur som du kan lese. Du kan også få verdifull hjelp fra blant annet Ammehjelpen (www.ammehjelpen.no). Anbefalte bøker er Mamma for første gang og Amme-ABC av Gro Nylander og Amming: morsmelk, ammemetoder m.m. av Elisabet Helsing m.fl. Hva med morsmelkerstatninger? Som nevnt tidligere, finnes det ingen fullgod erstatning for morsmelken. Sånn sett er det enormt viktig å gjøre alt man kan for å amme i minst seks måneder, gjerne i 12, og vente med å introdusere annen føde til etter sjette måned. Hvis du absolutt må ty til morsmelkerstatning fordi det av ulike årsaker ikke er mulig å amme, kan 12

13 det være betryggende å vite at dagens morsmelkerstatninger har blitt langt bedre enn de var tidligere. Det er ekstremt viktig å rådføre seg med lege eller helsesøster og velge et bra produkt. Det man ikke skal gjøre, er å gi babyen vanlig kumelk -- eller geitemelk, for den saks skyld. Melk fra andre pattedyr har en helt annen sammensetning enn morsmelkerstatninger, som er utviklet for i så stor grad som mulig å etterligne morsmelken. Dessverre mangler den fortsatt de fleste viktige bioaktive komponentene i morsmelken, som hormoner, fosfolipider, immunglobuliner med mer. Solvitaminet Er det et område hvor morsmelken kommer til kort, er det faktisk når det gjelder D- vitamin. Årsaken er nok at D-vitamin egentlig ikke er et vitamin i vanlig forstand, det vil si noe vi normalt skal få i oss via kosten. D-vitamin er egentlig ikke et vitamin i det hele tatt. Det er faktisk et hormon som vi normalt ikke trenger å få via kosten. Kroppen vår kan selv produsere D-vitamin fra kolesterol, forutsatt at vi får nok sollys. Når huden vår får tilstrekkelig med sol (og det gjør den garantert ikke i Norge), kan den lage nok D-vitamin selv. Mangel på D-vitamin er undervurdert som problem i Norge hos både voksne og barn. Du visste selvsagt at sollys er livsviktig, og vi kan fort bli enige om at vi like gjerne kunne hatt litt mer av det her oppe i det kalde nord. Faktisk viser forskning at D-vitaminmangel er svært utbredt både på nordlige breddegrader og i solfylte land, hvor mange dekker til store deler av kroppen av religiøse årsaker. D-vitamin er svært viktig blant annet for kroppens regulering av kalsiumbalansen. Uten D- vitamin kan vi ikke oppta kalsium fra maten. I forhold til spedbarn kan dette i verste fall føre til at skjelettet ikke utvikler seg normalt, og barna kan utvikle rakitt (engelsk syke). Man skulle tro at dette var 13

14 et forbigått kapittel i Norges historie, men sykdommen forekommer fortsatt hos spedbarn født av mørkhudede innvandrerkvinner som ikke får D-vitamintilskudd (eller nok sol). Men det stopper ikke med skjelettet. Flere studier viser at barn som får tilskudd av D-vitamin, har 80 prosent mindre risiko for å utvikle diabetes type 1 (den som krever insulinsprøyter) enn andre barn. En finsk studie som ble publisert i tidsskriftet The Lancet, undersøkte mer enn mennesker født i Nord-Finland, for å finne ut om det var noen sammenheng mellom hvor mye D-vitamin barna fikk før ettårsalderen, og risikoen for å utvikle diabetes type 1 senere. Mønsteret var krystallklart: Et lavt inntak av D-vitamin øker risikoen for å utvikle diabetes betydelig. Jo mindre D-vitamin barna fikk, desto større var risikoen for å utvikle sykdommen senere. Studiens anbefaling var å gi barn under ett år tilskudd i størrelsesorden ti mikrogram vitamin D3 (eller 400 internasjonale enheter) om dagen. Man vet nå at det finnes såkalte D-vitaminreseptorer i nesten alle organer i kroppen. Enkelt sagt har nesten alle celler i kroppen et mottaksapparat for D- vitamin, som igjen betyr at dette stoffet har en betydning for alle celler, ikke bare skjelettet. Mye tyder på at kronisk underskudd på D-vitamin kan øke risikoen for en rekke ulike sykdommer senere i livet, inklusive hjertesykdom, flere kreftformer, diabetes, betennelsestilstander som leddgikt, multippel sklerose med mer. Det finnes ekstremt få naturlige matvarer som har nevneverdige mengder D- vitamin (fet fisk, fiskelever, egg, smør), og de inneholder ikke nok for å dekke behovet vårt ved et vanlig kosthold. Morsmelken inneholder heller ikke nok D- vitamin for å dekke spedbarnets behov. Derfor anbefales tilskudd til alle spedbarn, både de som ammer og de som får morsmelkerstatning, selv om sistnevnte som regel er beriket med D-vitamin. Om D-vitamin gis gjennom tran eller på annen måte, spiller ingen rolle. Med tran får imidlertid spedbarn også i seg ekstra omega- 14

15 3-fettsyrer, og det kan være positivt. Alternativt kan D-vitamin gis i form av dråper. Den optimale dosen er ukjent, men dersom vi sammenligner med hvor mye D- vitamin spedbarn i Afrika og andre solfylte områder produserer, kan det være at den optimale dosen er langt høyere enn det som skal til for å unngå rakitt. Det kreves flere undersøkelser på dette området før vi blir i stand til å bestemme hva som er optimal dosering. Dette gjelder både spedbarn og voksne. Statens råd for ernæring har utgitt en rapport om Tiltak for å sikre god vitamin D-status i befolkningen. Den kan du finne på Her finner du en oversikt over betydningen av D-vitamin, samt data som viser at svært mange i Norge har underskudd på dette vitaminet. Offisielt anbefalt inntak av D-vitamin i grupper av befolkningen er 400 internasjonale enheter (eller 10mikrogram) per dag fra måneders alder, 300 internasjonale enheter (eller 7,5 mikrogram) per dag for barn og voksne fra to år opp til 60 års alder og 400 internasjonale enheter (eller 10mikrogram) per dag for de som er eldre enn 60 år. Dessuten anbefales det at spedbarn får tilskudd med 400 internasjonale enheter (eller 10mikrogram) D- vitamin per dag fra fire ukers alder. Mye tyder på at den optimale dosen er langt høyere enn den offisielt anbefalte, og her vil det komme mye ny informasjon i årene som kommer, som et resultat av nye studier. Øvre tolerabelt nivå for langvarig inntak av D-vitamin er av EU Scientific Committee on Food satt til 25 mikrogram per dag for barn og 50 mikrogram per dag for voksne. Øvre tolerabelt inntaksnivå representerer et daglig inntak folk flest kan ta hele livet uten at det oppstår risiko for helseskade. Det kan være viktig å merke seg at man ikke kan få for mye D-vitamin gjennom sollys, men det er mulig å bli overdosert gjennom for mye tilskudd. Alle leger i Norge kan rekvirere en måling av D-vitamin i blodet (prøven heter 25-hydroksyvitamin D, også kalt kalsidiol). Vi mener at det er viktig at denne prøven måles hos både barn og voksne, ikke minst i den lysfattige delen 15

16 av året. Svært mange kan få seg en overraskelse. Blodnivå under 12,5 mmol/l svarer til alvorlig mangel, 12,5--50 mmol/l er utilstrekkelig, mmol/l er lavere enn ønskelig, mmol/l er trolig optimalt og over 250 mmol/l er toksisk. Den mest effektive formen for tilskudd er vitamin D3 (kolekalsiferol), ikke vitamin D2 (ergokalsiferol). I Sverige anbefales alle barn å ta såkalte AD-droppar, som er dråper med A- og D-vitamin. I Norge anbefales først og fremst tran, da dette er kjent og tradisjonelt. Men det er mindre kjent at D-vitamindråper er en fin erstatning dersom barnet av ulike grunner ikke godtar å ta tran når det er fire uker gammelt. Du får kjøpt disse dråpene på apoteket, og de er enkle å dryppe rett i munnen på barnet, eller ha på en skje eller i maten når barnet blir større. Dessverre er dråpene laget av ergokalsiferol (vitamin D2), som ikke er like effektivt som D3. Det er positivt å ta tran på grunn av innholdet av omega-3, så dersom den fire uker gamle babyen din ikke spiser tran, bør du helst prøve igjen når han eller hun er noen måneder gammel, og heller slutte med D-vitamindråpene da. Dosering som gir 10 microgram (400 internasjonale enheter( D-vitamin: Vanlig tran og Møllers omega-3-tran: 5 ml (en barneskje) Nycoplus D-vitamindråper: 5 dråper Referanser 1. Barker, D.J.P.: Mothers, Babies and Diseases in Later Life. London: BMJ Publishing Group (1994) 2. UK Dietary Reference Values in Pregnancy (Department of Health), BioMed Newsletter, no. 198 (1999). 16

17 3. Cumming R. et al.: Calcium Intake and fracture risk: results from the study of osteoporotic fractures. American Journal of Epidemiology, vol. 145 (1997), side Lombeck I, et al.: Selenium content of human milk, cow s milk and cow s milk infant formulas. European Journal of Pediatrics, Goldenberg G.: The effect of zinc supplementation on pregnancy outcome. Journal of the American Medical Association, vol. 274, no. 6 (1995), side Fisher, G.: Nutrition and Pregnancy. BioMed Newsletter, no. 18 (1999). 7. Armstrong, J et al.: Breastfeeding and lowering the risk of childhood obesity. Lancet, vol. 359, no (2002), side Breastfeeding step by step. The National Childbirth Trust information sheet. 9. Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer: Breast cancer and breastfeeding: collaborative reanalysis of individual data from 47 epidemiological studies in 30 countries, including women with breast cancer and women without the disease. Lancet Jul 20;360(9328): Mortensen E, et al.: The association between duration of breastfeeding and adult intelligence. JAMA May 8;287(18): Angelsen NK, et al.: Breast feeding and cognitive development at age 1 and 5 years. Arch Dis Child Sep;85(3): Oddy WH, et al.: Breast feeding and cognitive development in childhood: a prospective birth cohort study. Paediatr Perinat Epidemiol Jan;17(1): Smith MM, et al.: Influence of breastfeeding on cognitive outcomes at age 6-8 years: follow-up of very low birth weight infants. Am J Epidemiol Dec 1;158(11):

18 14. Slykerman RF, at al.: Breastfeeding and intelligence of preschool children. Acta Paediatr Jul;94(7): Jensen R.: The Lipids of Human Milk. CRC Press, Boca Raton Florida, S Hyppönen E et al.: Intake of vitamin D and risk of type 1 diabetes: a birthcohort study The Lancet,

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak. SLIK STARTER DU MED NUTRAMIGEN AA Ettersom Nutramigen AA ikke er basert på vanlig melkeprotein, skiller den seg i lukt og smak fra vanlig morsmelkerstatning. Nedenfor er noen råd om hvordan du kan venne

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Næringsstoffer og matvaregrupper

Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike

Detaljer

Mamma-planer? antioksidanter (i kapselform). Synes du det er vanskelig å få i deg nok grønt, kan du for eksempel bruke

Mamma-planer? antioksidanter (i kapselform). Synes du det er vanskelig å få i deg nok grønt, kan du for eksempel bruke Mamma-planer? Hvis du planlegger å bli gravid eller eventuelt nettopp har blitt det, er det viktig å tenke litt ekstra på hva du putter i munnen. Kroppen din trenger selvsagt mat og drikke som ellers,

Detaljer

Oppfølging av overvektige gravide

Oppfølging av overvektige gravide Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD JVi Ofte stilte spørsmål INNHOLD 1. Hva er JVi? 2. Hvorfor bør jeg ta 120 ml JVi? 3. Kan jeg ta JVi sammen med andre Nu Skin-produkter? 4. Er JVi et Skin Carotenoid Score-godkjent produkt? 5. Gjelder pengene

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av: KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Vitaminene. Mat med høyt innhold av A-vitamin: lever, smør, margarin, eggeplomme, kremost, makrell, østers, sild og melk.

Vitaminene. Mat med høyt innhold av A-vitamin: lever, smør, margarin, eggeplomme, kremost, makrell, østers, sild og melk. Vitaminene Her får du en kortfattet innføring om de viktigste vitaminene? hvilke oppgaver de har, anbefalt inntak og mat med høyt innhold av de ulike vitaminene. A-vitamin (retinol) Vitamin A Viktig for

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Topp 5 matvarer. som brenner bort fettet. (og 2 matvarer du ikke bør spise)

Topp 5 matvarer. som brenner bort fettet. (og 2 matvarer du ikke bør spise) Topp 5 matvarer som brenner bort fettet (og 2 matvarer du ikke bør spise) Vegard Bell (C) 2014 Bell forlag Informasjonen tildelt i denne boken, eller dette firmaet er ikke en erstatning for en ansikt-tilansikt

Detaljer