Delrapport MAT, HELSE & MILJØ Økologisk og kortreist mat i spesialisthelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delrapport 2014. MAT, HELSE & MILJØ Økologisk og kortreist mat i spesialisthelsetjenesten"

Transkript

1 Delrapport 2014 MAT, HELSE & MILJØ Økologisk og kortreist mat i spesialisthelsetjenesten

2 INNHOLD INNLEDNING... 2 Overorda føringer... 2 Matprosjektet som del av den større miljøinnsatsen i spesialisthelsetjenesten... 3 HVORFOR MILJØVENNLIG OG ØKOLOGISK MAT I SYKEHUSKJØKKENET... 5 Introduksjon til miljøvennlig og økologisk mat... 5 Mat og helse - matens miljøpåvirkning... 6 Lokal mat... 7 Matsvinn... 8 Grunner til å velge økologisk i spesialisthelsetjenesten... 8 HVORDAN ØKOLOGISK ERFARINGER FRA HELSEFORETAKENE OG ANDRE STORKJØKKEN Kunnskap er nøkkelen forutsetninger for å lykkes Hva skal vi velge? Gradvis ett produkt om gangen Lage mer mat fra bunnen lokalt økologisk, godt omdømme, trivsel, og tyngde i markedet Økonomi som terskel Resultater Sertifiseringsordninger for økologisk mat og miljø ANBEFALTE TILTAK FOR VIDERE SATSING PÅ MAT, HELSE OG MILJØ I SPESIALISTHELSETJENESTEN Videreføring av delprosjektet Oppsummering av ønskede tiltak i videre arbeid: Litteratur og nyttige kilder: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3:

3 Kilde: Colourbox.com Innledning Delprosjektet «Mat, helse & miljø i spesialisthelsetjenesten» (matprosjektet) har som formål å bidra til bærekraftige matvaner og forbruk i helseforetakene. Matprosjektet har hatt som mål å bidra til kunnskapsutvikling, inspirasjon og praktisk veiledning til helseforetakene som ønsker å øke andelen økologisk og lokal mat servert til sine pasienter og medarbeidere. I tillegg fokuserer delprosjektet på hvordan matsvinn kan reduseres. Medarbeidere som jobber med mat i storhusholdningen er nøkkelpersoner i realiseringen av Stortingets og regjeringens målsetting for økt økologisk forbruk. Når mange storhusholdninger etterspør og stiller krav til leverandørene om økologisk mat, vil volumet øke og kunne bidra til at prisene på økologisk mat går ned. Foreliggende rapport omhandler praktiske muligheter og utfordringer ved innkjøp og servering av økologisk og/eller lokal mat i helseforetakene, og baserer seg på erfaringer og eksempler fra helseforetak som har deltatt i delprosjektet, samt andre storkjøkken som er brukt som inspirasjon. Rapporten inneholder avslutningsvis anbefalinger for videre arbeid og videre satsing på mat i et miljø- og helseperspektiv i spesialisthelsetjenesten. Overorda føringer Stortinget og regjeringen har en nasjonal målsetning om 15 % økologisk forbruk og produksjon innen Hovedgrunnen til dette er at økologisk landbruk er definert som 2

4 miljøvennlig i både Europa og andre verdensdeler. Norske myndigheter har lagt vekt på at økologisk er en spydspiss som viser vei for det konvensjonelle landbruket når det gjelder både mer miljøvennlig og dyrevennlig landbruk. Denne argumentasjonen er blitt brukt av mat- og landbruksministre siden slutten av 90-tallet, uavhengig av politisk parti ved makten. Det finnes helt konkrete eksempler på økolandbrukets rolle som spydspiss, blant annet ved at forholdene i konvensjonelt fjørfehold og veksthusproduksjon har beveget seg i retning av økologisk i form av bedre plass, vaglepinner og sandbad til høner, og bruk av biologisk skadedyrkontroll i veksthus. Den internasjonalt anerkjente definisjonen er 1 : «Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle» Matprosjektet som del av den større miljøinnsatsen i spesialisthelsetjenesten Siden 2008 har spesialisthelsetjenesten, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), arbeidet med miljø- og klimaspørsmål gjennom det nasjonale prosjektet «Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten». Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene og arbeider i henhold til styringspålegg fra HOD formidlet i foretaksprotokollene for 2008, 2009 og Et målrettet miljøarbeid utgjør en viktig del av spesialisthelsetjenestens samlede samfunnsansvar. Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer bevisst miljøutfordringer knyttet til sektorens egen virksomhet. Disse er forbundet med innkjøp av legemidler, produkter og tjenester, transportbehov, byggevirksomhet, avfallshåndtering og forbruk av vann og energi. Gjennom effektive miljø- og klimatiltak kan helseforetakene redusere miljøpåvirkning fra egen virksomhet og bidra til å forebygge skadevirkninger på liv og helse. I foretaksprotokollene for 2011 ble sektoren bedt om å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem i alle helseforetak med mål om sertifisering av miljøstyringssystemene etter ISO standarden innen utgangen av Etablering av miljøledelse skal sikre god praksis for en «føre var-politikk» og en kontinuerlig forbedring av helseforetakenes miljøprestasjon. Hensikten med miljøstyringssystemet er å øke miljøbevisstheten i det daglige arbeidet gjennom gode rutiner og arbeidsmetoder. Matprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom det nasjonale miljø- og klimaprosjektet i spesialisthelsetjenesten og Oikos - Økologisk Norge. Siden oppstart sommeren 2012, har delprosjektet vært organisert med seniorrådgiver Maiken Pollestad Sele fra Oikos som innleid prosjektleder. 1 Definisjon fra IFOAM - International Federation of Organic Agriculture Movements. Norsk oversettelse ved Bioforsk Økologisk. 3

5 Følgende helseforetak har deltatt i delprosjektet i perioden (jf. Vedlegg 1): Helse Stavanger HF UNN HF Harstad Oslo Helse Bergen HF Vestre Viken HF Universitetssykehus Helse Fonna HF Vikersund kurbad Catosenteret Helse Førde HF Sykehuset Østfold HF Moss Matprosjektet har hatt en praktisk tilnærming i sitt arbeid der opplæring og tiltak er implementert i prosjektperioden. Det er arrangert fellessamlinger for deltakende helseforetak en gang per halvår, til sammen fem seminarer, med foredrag, befaringer, kurs og erfaringsutveksling. Økologisk mat har vært tema på spesialisthelsetjenestens årlige Miljø- og klimakonferanse i 2010, 2012 og 2013, samt i Miljø- og klimaforum, sistnevnte en felles møteplass for alle helseforetakene som arrangeres opp til fire ganger årlig. Deltakende helseforetak har i regi av delprosjektet også fått individuell oppfølging gjennom foredrag og rådgivning i sitt arbeid med å skape forståelse og forankring for arbeidet, samt begynne med utarbeiding av handlingsplaner og utrede hvilke produkter som lar seg erstatte av økologiske og eventuelt lokale alternativer. Prosjektleder har også hatt en del dialog med leverandører. Når en snakker på vegne av så store aktører som mange av de deltakende institusjonene, er det lettere å nå fram enn om hver enkelt skal gjøre det alene. I tillegg har deltakende helseforetak fått gratis abonnement på magasinet Ren Mat, som er et inspirasjonsmagasin hovedsakelig om matglede og folkene bak maten, med oppskrifter. Magasinet sendes ut i 25 eksemplarer fire ganger i året, for distribusjon internt hos kjøkken, miljø, ernæring og ledelse, samt på venterom og i kantiner/spiserom. Sykehuset i Vestfold HF og St. Olavs Hospital HF er forbildeprosjekter på dette området og har bidratt inn i delprosjektet med sine erfaringer med økologiske mat i storkjøkkenet. I tillegg er erfaringer fra Danmark og Sverige utvekslet gjennom presentasjoner på samlinger for deltakende helseforetak. 4

6 Hvorfor miljøvennlig og økologisk mat i sykehuskjøkkenet Introduksjon til miljøvennlig og økologisk mat Det finnes utallige rapporter fra FN og ulike forskningsinstitusjoner som viser at verdens landbruk ikke kan fortsette slik som i dag, fordi det medfører store miljø-, ressurs- og helseproblemer (FAO, GEF, UNDP, UNEP, UNESCO, the World Bank, WHO 2008, UNCTAD 2013). De to største FN- rapportene som omtaler dette temaet, og som anbefaler mer (agro)økologisk og småskala landbruk er FAO, GEF, UNDP, UNEP, UNESCO, Verdensbanken og WHOs rapport «Agriculture at a crossraods», The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) fra 2009 og UNCTAD «Wake up before it is too late» fra De to rapportenes forfattere var henholdsvis 400 og 63 forskere og landbrukseksperter internasjonalt. Formålet var å vurdere hvordan landbrukskunnskap, vitenskap og teknologi (AKST) kan bidra til å nå utviklings- og bærekraftsmål for å redusere sult og fattigdom, forbedre ernæring, helse og rurale levekår, og fasilitere sosial og miljømessig bærekraft. I UNCTAD rapporten hadde også internasjonal handel en rolle. Noen viktige konklusjoner fra forfatterne av den siste rapporten, som er i tråd med den forutgående: Øke karboninnholdet i jorden og en bedre integrering av forholdet mellom planteproduksjon og husdyrhold Optimalisere bruk av organiske og ikke-organiske gjødselmidler, inkludert mest mulig lukket næringskretsløp i landbruket Redusere avfall gjennom hele matkjeden Endre kostholdsvaner som innebærer mer klimavennlig forbruk I økologisk landbruk, foredling og forbruk er det naturlig å fokusere på alle disse punktene og det gjøres i stor grad allerede. Det dukker stadig opp noen som argumenterer med at vi kommer til å sulte i hjel med økologisk produksjon. Det handler imidlertid ikke om å fortsette i jordbrukets gamle hjulspor. Løsningen er i stedet å finne produksjonsformer som tar utgangspunkt i økologiske metoder. Dette er den tydelige konklusjonen fra forskningen nevnt over, og det er blant annet denne internasjonalt anerkjente og veldig bredt forankrede forskningen vi baserer oss på. 5

7 Alt landbruk behøver ikke å være (sertifisert) økologisk og mange flinke bønder kan bidra med ulike tilnærminger. Det vi må bort fra er avhengigheten av fossile brensler, kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Der har økologisk landbruk mye, om ikke mest, å bidra med for å bevege verden i den retningen. Mat og helse - matens miljøpåvirkning Hvorfor er det så vanskelig å se matproduksjon, miljø og helse i et helhetlig perspektiv? Og Hva kan være viktigere enn sunn og miljøvennlig mat og drikke? Helsevesenet skal behandle oss når vi blir syke. Som en del av sitt samfunnsansvar kan helseforetak også velge å bidra til at miljøet rundt oss er så sunt som mulig, noe prosjektet Grønt sykehus i stor grad kan bidra til. Ett av tiltakene er å bli mer miljøbevisste forbrukere. Helseforetakene er store forbrukere med mye makt til å påvirke i miljøvennlig retning gjennom sine innkjøp. Når det gjelder mat bidrar valg av økologiske varer til at det blir mindre forurensing og avrenning fra både sprøytemidler og kunstgjødsel til jord og vassdrag. Norge ligger i toppen i verden i kunstgjødselforbruk, noe som medfører store utslipp av klimagasser. Kunstgjødselprodusenten Yaras produksjonsanlegg i Norge står sammen med oljeindustrien for de største punktutslippene i Norge. Bare anlegget i Porsgrunn slipper ut tonn CO2-ekvivalenter i året (2013), hvilket er en markant økning fra året før da utslippene var på tonn (Miljødirektoratet 2014). Tall fra FNs klimakonvensjon viser at Norge har høyere utslipp nå enn i 1990 (UNFCCC, LULUCF-statistikk). Penger å spare på å holde vannet rent Tall fra Danmark viser hvor mye grunnvann som spares for sprøytemidler når du drikker eller spiser økologisk mat: 1 biff på 250 gram: 750 liter 1 liter melk: 200 liter 1 egg på 50 gram: 75 liter 250 gram grønnsaker om dagen, på en uke: 68 liter 1 kg poteter: 60 liter 1 kg rødkål: 50 liter 1 porsjon havregryn på 50 gram: 34 liter 1 kg salat: 25 liter 1 kg gulrøtter: 20 liter Det er billigere å gi bønder penger for ikke å bruke sprøytemidler enn å investere i nye boringer til drikkevann når de gamle blir forurenset. Det er konklusjonen i det kommunalt eide selskapet Esbjerg Forsyning, efter selskapet har inngått en rekke frivillige avtaler med bønder ved Sekær og Bøgeskov. Undergrunnen under de to områder forsyner byen med godt rent drikkevann. I alt 10 millioner kr. betaler Esbjerg Forsyning til en rekke bønder i områdene. Til gjengjeld forplikter bøndene seg til ikke å bruke sprøytemidler på deres jorder. Beløpet svarer til 8 eller 16 øre pr. kubikkmeter drikkevann, avhengig av regnemetoden, hvilket igjen svarer til 1,5-3 prosent av den prisen som innbyggerne i Esbjerg betaler for deres vann. Kilde: Tidsskriftet danskvand nr. 6,

8 Helt konkret hvor mange liter, kilo og tonn naturen spares for i Norge, vil bli kartlagt i 2015 i samarbeid med Oikos prosjekt «Økokvittering dokumentasjon av miljøeffekter ved økologiske varer». Asplan Viak gjennomfører beregninger og forskere fra Bioforsk kvalitetsikrer. Miljødirektoratet har brukt mange millioner i en årrekke på å kalke vassdrag på grunn av avrenning fra landbruk og kommunal kloakk. En antakelse om hvorfor det er sterkere fokus på dette i Danmark, samt mer forebyggende heller enn reparerende tiltak, kan være at danskene er mye mer avhengige av grunnvann som drikkevann enn vi er i Norge. Konsekvensene av avrenning blir derfor tydeligere hos dem. Imidlertid er det flere eksempler på alvorlig forurensing av vassdrag også i Norge, men det kommer lite fram i norske medier (NIVA/Bioforsk 2013, Oikos/Bioforsk 2009). Lokal mat Det finnes mange gode grunner til å velge lokal mat; mulighet for ferskere varer som er sprøytet mindre enn importert mat, tilknytning, kjennskap og støtte til vårt eget landbruk, distriktshensyn, og ikke minst at det er intuitivt for mange at kortreist mat er mer miljøvennlig enn langreist. Imidlertid stemmer det siste ikke alltid, det kommer blant annet an på hva slags produksjon og transport det er snakk om. Framtiden i våre hender regnet for noen år siden ut at transport vanligvis utgjør opptil 10 % av det totale energiforbruket, mens produksjonsform har større betydning. Bare produksjon og bruk av kunstgjødsel utgjør mellom % av energiforbruket på en gård (Serikstad G.L Bioforsk 2011/Rodale Institute). Hovedutfordringen har imidlertid vært at EU-regelverk for offentlige anskaffelser så langt ikke har gitt rom for å etterspørre lokale varer på grunn av at det oppfattes som «geografisk diskriminering». Dette er imidlertid i ferd med å endres noe, og vil kunne gi rom for å etterspørre mer lokal mat. De økologiske foregangsfylkene som Fylkesmennene driver, er gode samarbeidspartnere for å kunne få til lokalt samarbeid om produkter som er både økologiske og lokale. Siden økologisk er definert som mer miljøvennlig, kan det brukes for å skaffe mer lokale varer, særlig i sesong. Et eksempel er Helse Førde sitt samarbeid med foregangsfylket for økologisk frukt og bær i Hordaland og Sogn og Fjordane. Samarbeidet har ført til at kjøkkenet på sentralsykehuset i Førde har tatt inn lokale økologiske epler i sesong både i fjor og i år, og neste år vil det være rom for å prøve ut plommer. I foregangsfylkeprosjektet utvikles det også en ny pæresort som egner seg spesielt godt for økologisk dyrking. I oktober ble det anledning til å prøvesmake pæresorten, til stor begeistring fra kjøkkenansatte. Slike opplevelser er med på å gi kunnskap, skape begeistring og gi forankring. 7

9 Matsvinn 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet dette utgjør ca. 1,3 milliarder tonn. Miljøbelastningen av matsvinn er stor. Foruten sløsing med råvarer og ressurser, krever verdens matvareproduksjon store vann- og jordressurser. På sin vei fra jord til bord, står matvarekjeden for ca. 30 % av de globale klimagassutslippene. I utviklingsland oppstår mesteparten av matsvinnet i første del av matvarekjeden på grunn av manglende lagringsmuligheter, riktig utstyr eller infrastruktur. Samtidig kaster Norge og den rike delen av verden mer mat enn noensinne. Her oppstår matsvinnet hovedsakelig i siste del av kjeden, hos forbrukeren. Forebygging og reduksjon av matsvinn gir en miljøgevinst ved at vi unngår miljøbelastende produksjon av mat som ikke blir spist, i tillegg til økonomisk gevinst ved at vare- og avfallskostnadene blir mindre. «Kast mindre mat - Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift» er utarbeidet av Mepex Consult på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Guiden inneholder en rekke praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forbygge og redusere matsvinn 2. Grunner til å velge økologisk i spesialisthelsetjenesten I spesialisthelsetjenesten og andre helseinstitusjoner er det naturlig å fokusere på maten både som en del av miljø- og klimatiltak og dermed som en del av samfunnsansvaret, samt at maten bør være en integrert del av behandlingen på sykehusene. I det følgende gis noen utvalgte eksempler på grunner til å velge økologisk, noen generelle og noen mer spesifikke for helsevesenet, som foreligger. Mye mer kunne ha vært nevnt, men disse er noen av de viktigste i et globalt perspektiv: Biologisk mangfold Eksempel: En tredjedel av verdens matproduksjon er avhengig av bier og andre pollinerende insekter Det diskuteres hva som kan være grunner til at biene dør i stort omfang i mange land. De eneste klare sammenhengene som både norske, tyske, ameerikanske og franske forskere har funnet som forklaring, er visse kjemisk-syntetiske sprøytemidler, samt store monokulturer (dyrking av bare en vekst på store områder) begge deler unngås ved å velge økologisk. Sprøytemidlene skiller dessverre ikke mellom gode og skadelige insekter i matproduksjonen. Mangfoldet av hva vi kan få av vekster blir også kraftig redusert uten de pollinerende insektenes tjenester, se vedlegg 3. I tillegg reduseres det generelle biologiske mangfoldet av 2 «Kast mindre mat - Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift» 8

10 intensivt landbruk med bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel, hvilket gjør agro-økosystemet mer sårbart, se kildeliste. Jordkvalitet Hvis vi skal kunne ha grunnlag for å dyrke mat i framtiden må det gjøres noe drastisk raskt for å redde jordsmonnet. Innen så kort tid som 60 år kan toppjordlaget være borte (Crawford J Univ.Sydney, 2010, telegraph.co.uk 2010). Det estimeres at 75 milliarder tonn jord går tapt i året, og mer enn 80 % av verdens dyrka mark er moderat eller alvorlig erodert. I følge en studie fra Universitetet i Sydney tapes jord i Kina 57 ganger raskere enn den kan bli erstattet gjennom naturlige prosesser. I Europa er tallet 17 ganger raskere. I økologisk landbruk settes fokuset på å nære jorda i større grad mens det i konvensjonelt landbruk er mer fokus på næring til plantene. Kunstgjødsel gir plantevekst i tilførselsåret, men gir ingen ettervirkningseffekt verken på avling eller næringsopptak, selv etter langvarig bruk, viser en norsk langtidsstudie fra (H. Riley 2007). Dette tyder på at bruk av kunstgjødsel bidrar lite til å sikre jordas langsiktige bærekraft. Husdyrgjødsel derimot, kan i rett mengde (2 tonn/daa) gi tilnærmet balanse mellom tilførsel og bortførsel av næring. Husdyrgjødsel gir i tillegg andre fordeler, deriblant positiv effekt på jordas PH og bufferevne, tilfører sporstoffer og stimulerer jordas biologiske aktivitet, har trolig også positiv effekt på jordstruktur, infiltrasjonsevne og jordas generelle laglighet (defineres utfra jordfuktighet). Å jobbe med jorda bare når den er laglig er viktig for å oppnå optimale vekstbetingelser og for å bevare gunstig jordstruktur på sikt. Rett «timing» er dermed blitt et veldig viktig praktisk prinsipp i økologisk landbruk. Evnen humus har til å danne organiske mineral-komplekser i jord er en syntese som er like viktig for videreføring av livet som fotosyntesen. G.V. Jacks 1963 Karbonbinding i jord som klimatiltak Jorda er det nest største karbonlageret etter havet. Verdens hav, likt som atmosfæren, kan ikke binde mer karbon uten at det kan medføre store miljøskader på mange akvatiske økosystemer (Hoegh-Guldberg et.al. 2007). Det er allerede en stor bekymring blant forskere at økt surhetsgrad på grunn av det høye nivået av CO2 i havet, skader og truer bl.a. korallsystemer som The Great Barrier Reef (ibid). Jorda derimot, har et stort potensiale for å lagre mer karbon. På tross av dette er verken jord eller landbruk en del av FNs klimakonvensjon (UNFCCC) eller Kyotoprotokollens Clean Development Mecanism (CDM). FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) hevder at «Landbruk lider ikke bare av konsekvensene av klimaendringer, men står også for 14 % av 9

11 globale utslipp av klimagasser. Landbruk har potensiale til å bli en viktig del av løsningen, gjennom å redusere eller fjerne en signifikant andel av globale utslipp» (UNCTAD 2013). Å bygge opp organisk materiale i jord, er et av de billigste klimatiltakene som kan gjøres (ibid). Med gode økologiske metoder som er i bruk i dag, spredd til store områder av verden, kan 10 Gt CO2 bindes i jorda, hvilket er 20 % av verdens nåværende klimagassutslipp (ibid. s 23). Mange av de økologiske metodene adopteres i dag i det som kalles for «Klimasmart» landbruk (ibid. s.27). Det økologiske foregangsfylkeprosjektet for jordkvalitet lærer bønder hva de kan gjøre, og dokumenterer også hva det konvensjonelle jordbruket har medført av forringet jordkvalitet og jordpakking. Det er ingen direkte automatikk i at omlegging til økologiske metoder gir mye mer karbonbinding i jord, men det er dokumentert at med gode økologiske metoder vil det skje, og det krever ingen kostbar teknologi eller utvikling av nye metoder (ibid). Arbeidshelse, arbeidsmiljø og mangfoldig landbruk Eksempel: Økologisk drift gir mindre risiko for helse- og miljøskader. Bedre ernæring for småskala bønder i Sør Det er ingen tvil om at økologisk drift uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler gir bedre arbeidsmiljø og mindre risiko for arbeidsrelaterte helseproblemer for bønder, landarbeidere og deres barn i hele verden. Dette har blitt dokumentert i utallige rapporter fra mange hold siden Rachel Carson ga ut sin bok «Silent spring»/»den tause våren» i På verdensbasis står landbruket for minst arbeidsrelaterte dødsfall per år, hvilket utgjør halvparten av alle arbeidsulykker med døden som følge (IAASTD 2009). Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har sammen med Kreftregisteret og Fødselsregisteret blant annet dokumentert at barn av bønder som jobber i veksthus har signifikant større sjanse for å få leukemi i tidlige leveår og barn av bønder som bruker sprøytemiddelet Makozeb i potetproduksjon har 60 % større sjanse for å få ryggmargsbrokk og bli født med åpen hjerne (Norby et.al. 2005, Kristensen et.al 1997). Imidlertid er det slik at Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at 90 % av forgiftningstilfellene og dødsfall skjer i utviklingsland. Mørketallene er store, men de estimerer at mellom 2-5 millioner mennesker forgiftes i året og ca dør. Med økologisk produksjon unngår man forgiftning, bønder uten kapital trenger ikke å ta opp lån for å kjøpe de dyre og skadelige innsatsmidlene. Måten det dyrkes på i økologisk drift gjør også at bonden har mindre risiko for å miste hele avlingen. Det siste fordi det ikke tillates å dyrke bare en vekst, men bonden må ha et vekselbruk som gjør at det dyrkes mer enn en vekst i hver sesong. Skulle de komme et stort skadedyrangrep, ville ikke alt tapes. En mer allsidig drift gir i tillegg også mer allsidig kosthold for fattige bønder, som i stor grad er selvforsynte. Dette er et viktig anliggende i Afrika sør for Sahara der det er blitt utbredt at mange bønder bare dyrker mais og spiser for store mengder av det, hvilket medfører feilernæring og bl.a. problemer med synet som følge av for lite vitamin A. 10

12 Til sist er det dokumentert at med økologisk drift over flere år forbedres jordstrukturen, som gjør jorda mindre sårbar for både flom og tørke god struktur både drenerer og holder bedre på vann. Helse for pasienter Eksempel: For langtidspasienter og spesielt sensitive pasienter kan det være en fordel med økologisk mat. Dette av minst to grunner. For det første fordi det ikke tilsettes syntetiske farge- og aromastoffer i økologisk mat. Derfor er sannsynligheten større for at man slipper unna stoffer man ikke tåler hvis man er allergisk, ifølge Mattilsynet. For det andre viser Mattilsynet også til at økologisk mat inneholder mer av enkelte næringsstoffer, og noen studier viser positiv effekt på både atopiske sykdommer og immunforsvaret hos mennesker. Noen leger anbefaler derfor visse typer økologisk mat til kreftpasienter. En ny norsk studie fra Folkehelseinstituttet viser også at det er 21 % mindre sjanse for svangerskapsforgiftning blant de gravide som spiser mye økologiske grønnsaker. Dette kan jordmødre informere om ved svangerskapskontroller. Flere ernæringsfysiologer sier at de har gode erfaringer med bruk av økologisk mat til sensitive pasienter, både i sykehus og andre helseinstitusjoner. Anvendelse av føre-var prinsippet kan også argumenteres for i situasjoner der man er usikker på hva en pasient kan tåle. 11

13 Hvordan økologisk erfaringer fra helseforetakene og andre storkjøkken Kunnskap er nøkkelen forutsetninger for å lykkes En grunnleggende forutsetning for suksess, er at de ansatte som skal gjennomføre arbeidet har kunnskap og forståelse for hvorfor det er viktig. I tillegg er det viktig at beslutningstakere har god informasjon for å kunne legge til rette for gjennomføringen. Økologisk landbruk og mat er noe som mange mangler kunnskap om og noen har fordommer mot. I delprosjektet har det derfor blitt lagt stor vekt på å informere godt internt fra begynnelsen av. Informasjonen har form av forskningsdokumentert informasjon, politiske målsetninger, samt eksempler på hvor langt andre er kommet på dette området, primært i referanseinstitusjonene (se vedlegg 1) og i Sverige og Danmark. Dette gjøres for å øke forståelse og motivasjon for arbeidet, og for at de som jobber med ISO-sertifisering og ledelse i matforsyning, skal kunne møte så lite motstand som mulig i sitt eget system. Til en viss grad er delprosjektet også kommet i gang med hvordan det kan anbefales å jobbe basert på erfaringer fra deltakende helseforetak, mer om dette under. Grunnleggende informasjon er også det som er blitt etterspurt mest av deltakerne i første omgang. I løpet av prosjektperioden er det blitt avholdt 16 møter med deltakernes kontaktpersoner samt andre involverte, og 18 informasjons-/inspirasjonsforedrag med diskusjon. De sistnevnte har vært primært for de ansatte i matforsyning, men det har også alltid vært miljørådgivere til stede, samt innkjøpere, controllere, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, leger og folk fra administrasjon og kommunikasjon. På rehabiliteringsinstitusjoner har vi også holdt informasjonsmøte for brukere. «Omleggingen må skje vel så mye i hodene som i grytene» Københavns Madhus Storkjøkkenansatte er blant de arbeidsgrupper som ikke får mye faglig påfyll i jobben. I tillegg er arbeidet blitt mer og mer standardisert og rutinepreget, og det anvendes mye helog halvfabrikata i produksjonen på kjøkkenet. Dette er ansett som effektiviseringstiltak, men hel- og halvfabrikata er ofte ikke billigere enn å lage mat fra bunnen av, viser erfaringer fra våre naboland. Dessuten, har man valgt å utdanne seg til kokk, bunner det ofte i en genuin interesse for matlagning og råvarer. 12

14 Erfaringer fra Sverige og Danmark og noen institusjoner i Norge, viser at det er mulig å gjøre om på produksjonen til å lage mer mat fra bunnen av, og at det medfører bedre trivsel, mindre sykefravær og økonomisk gevinst. Imidlertid krever en slik omfattende omlegging en større innsats over tid, og det er ikke lett å gjøre store endringer når man er blitt vant til en slik måte å jobbe på og kjøkkenet er utstyrt til slik drift. Noen føler at de har glemt hvordan de lager smakfull mat «uten bruk av pulver», som noen har uttalt. En omlegging er også ofte avhengig av at ildsjeler tar tak i situasjonen. De beste suksesshistoriene viser seg å være knyttet til personer som har kunnskap, evne til å forklare og argumentere, og som ikke lett gir seg når de møter motstand. Ikke minst krever det også forståelse fra ledelsen som ofte gir bedre forankring, noe vi har jobbet litt med høsten Hva skal vi velge? Det kan velges ulike strategier for omlegging, og forutsetningene kan variere mye, derfor finnes det ikke noe standardsvar. Vi kan likevel gi noen anbefalinger utfra erfaringer og foreliggende litteratur, så bør hvert kjøkken se på hva som passer best for dem. For mer inngående informasjon om dette, se kildelisten. En god begynnelse kan være å se på hvilke varer som er enklest å ta i bruk utfra forutsetninger i kjøkken og kantiner, tilgjengelighet i markedet, forutsetninger i eksiterende innkjøpsavtaler, samt prisnivå. Følgende produkter kan anbefales: Volum og tilgjengelighet Lokale varer (i sesong) Særlige miljø- og helsehensyn Ferskvarer Tørrvarer Poteter Kaffe Buljong Melk Pasta Epler Te Allkrydder (fullkorn) Egg Ris Plommer Bananer Kjøtt Poteter Kaffe Fisk Epler, bær Fisk Gulrot Te Rotgrønnsaker Barnemat Gulost Mel/havregryn Salat Kornprodukter/mel (spesielt havregryn) Tomat Krydderurter Solsikkekjerner Rømme Unngå tilsetningsstoffer/mye salt/vanninnsprøyting Grunnen til at kaffe og te anbefales, er at forskning viser at det er stor forskjell på konvensjonell og økologisk produksjon når det gjelder både jordsmonn, biologisk mangfold, forurensing og eksponering for sterke sprøytemidler. De to siste aspektene er også veldig viktige argumenter for økologiske bananer, som sprøytes med noen av de mest skadelige sprøytemidlene som er i bruk. Solsikkekjerner er nok et lite produkt i volum hos de fleste, men i den grad det brukes, f.eks. i baking, müsli og grøt er det viktig å velge økologisk. Dette 13

15 fordi Mattilsynet har funnet at konvensjonelt dyrka solsikkekjerner hadde nesten dobbelt så høyt innhold av kadmium som økologisk dyrka kjerner, og gjennomsnittet av prøvene lå over den tillatte grensen. Dette indikerer at dyrkings- og gjødslingsmetodene påvirker eksponeringen for kadmium og eventuelt opptak (Mattilsynet 2004, 2006). Buljong og allkrydder anbefales økologisk fordi det reduserer saltinnhold. Helse Stavanger fant ut at ved å bytte ut allkrydderet med økologisk variant ble saltinnholdet redusert fra 71 % til 46 %. I tillegg er det ingen kunstige aromastoffer eller fargestoffer i økologiske varianter. Når det gjelder havregryn er de spesielt utsatte for innhold av mykotoksiner (soppgifter), og det er godt dokumentert av både norsk og utenlandsk forskning at det er naturlige forklaringer på hvorfor det er mindre i økologisk havre. Det er dyrkings- og gjødslingsmetoder som er avgjørende også i dette tilfellet (Bernhoft et. Al. 2010, Bernhoft 2012, Veterinærinstituttet 2012). Vitenskapskomiteen for mattrygghet har på oppdrag fra Mattilsynet gjennomført en risikovurdering for kornprodukter. Vurderingen viste at norske barn får i seg (VKM 2013). I følge VKM er Økologisk produksjon (...) en alternativ strategi for å begrense Fusarium-angrep og mykotoksinproblemene i norsk korn."(ibid). Gradvis ett produkt om gangen Ved å ta ett og ett produkt i bruk kan fordelen være at en eventuell merkostnad fordeles på hele mattilbudet. Ulempen er at det ikke nødvendigvis kommer tydelig fram at kjøkkenet har begynt å bruke økologiske råvarer, hvis det meste fortsatt er konvensjonelt. For å bidra til at dette kan kommuniseres ut til brukere og pasienter, laget vi en tosidig A5-flyer om økologisk melk/melkeprodukter og økologiske egg i Disse kan enten settes i holdere på bord og disker i kantiner og spiserom, og/eller legges på brett til pasienter. Flyerne er fordelt til alle som ønsket dem og er tatt i bruk på Haukeland universitetssykehus, Stavanger Universitetssykehus og Vikersund Kurbad. Flere vil ta dem i bruk snart, eksempelvis i Helse Fonna og Helse Førde. Dette fordi Helse Vest som helhet (Stavanger, Fonna, Bergen, Førde) har inngått ny avtale med Tine for levering av økologisk helmelk fra 1.september 2014 til hele Helse Vest RHF. Lage mer mat fra bunnen lokalt økologisk, godt omdømme, trivsel, og tyngde i markedet Erfaringer fra Danmark og Sverige, samt fra St. Olavs Hospital og Sykehuset Østfold, Moss, viser at det å bake selv er et fint tiltak i den grad det er mulig. Dette av flere grunner, blant annet at det medfører at det lages mer mat fra bunnen av, det gir veldig ferske bakevarer og god duft som fremmer matlyst, samt at det gir positive tilbakemeldinger fra ansatte og pasienter og dermed økt positivitet i kjøkkenet og på sykehuset ellers. Sykehuset i Vestfold ser at når volumet på økologiske varer økes i produksjonskjøkkenet, kan det gi tyngde i markedet og kunne påvirke priser og produksjon. Går flere sammen for eksempel innenfor regionale helseforetak med felles strategi, kan det gi enda mer tyngde og gi prisreduksjon på økologiske råvarer. Argumentet fra leverandørenes side er hovedsakelig 14

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Delprosjekt mat. Maiken Pollestad Sele oikos.no/renmat.no okologisk

Delprosjekt mat. Maiken Pollestad Sele oikos.no/renmat.no okologisk Delprosjekt mat Maiken Pollestad Sele oikos.no/renmat.no okologisk Bakgrunn Oikos jobber for et mer miljø- og helsevennlig samfunn, med hovedfokus på mat. Strategisk samarbeidspartner hos LMD, jobber for

Detaljer

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no Økologisk sykehusmat Maiken Pollestad Sele oikos.no Bakgrunn: Delprosjekt under Grønt Sykehus - økologisk mat i helseforetakene Fordi regjeringen har et mål om at 15% av produksjon og forbruk skal være

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Presentasjon under seminar på Tingvoll mars 2011 Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk Hva har vi lært av tidligere prosjekter? Hvorfor er økologisk

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Eksempler på økologisk landbruk sin spydspissfunksjon: Økologisk mat gir bedre mattilbud i storhusholdninger

Eksempler på økologisk landbruk sin spydspissfunksjon: Økologisk mat gir bedre mattilbud i storhusholdninger Eksempler på økologisk landbruk sin spydspissfunksjon: Økologisk mat gir bedre mattilbud i storhusholdninger Presentasjon under seminaret Hva er framtidas landbruksmodell? Ås, 25. mars 2011 Liv Solemdal,

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Delprosjekt: Legemidler og miljø

Delprosjekt: Legemidler og miljø Delprosjekt: Legemidler og miljø Hvorfor et miljø- og klimaprosjekt? Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Ozonlaget Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen,

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen, sammen med bedre behandling og livsstilsendringer,

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Gunnar Kvamme kjøkkensjef

Gunnar Kvamme kjøkkensjef Økologisk mat i storhusholdninger pilotprosjekt ved St.Olavs Hospital Hvorfor vil jeg ha økologiske produkter til St. Olavs Hospital Gunnar Kvamme kjøkkensjef Visjon Mat & Café skal bidra til at måltidene

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Presentasjon av sluttrapporten på Økologifagdagen Nofima Mat 8. Oktober 2008 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

innovative i Public Organic food Procurement for Youth Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.

innovative i Public Organic food Procurement for Youth Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk. ipopy økologisk mat til ungdommen! innovative i Public Organic food Procurement for Youth Sluttkonferanse Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Hvorfor?

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Forebygging av matsvinn Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn.

Detaljer

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

For å sikre en best mulig kvalitet og fremdrift i arbeidet med miljø og klimaspørsmål er samarbeidsprosjektet mellom RHFene videreført.

For å sikre en best mulig kvalitet og fremdrift i arbeidet med miljø og klimaspørsmål er samarbeidsprosjektet mellom RHFene videreført. Org.nr. 983 658 776 SAK 12/013 Orienteringssaker VEDLEGG Miljø- og klimaprosjektet Status Notat: Nils Arne Bjordal VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Interregionale

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET www.debio.no Debio sertifiserer økologisk og bærekraftig produksjon i Norge. Vi er bindeleddet mellom produsent og forbruker, og sikrer at varer merket med et av våre merker

Detaljer

Med storhusholdninger som kunde mer og bedre økologiske produkter gjennom samarbeid i hele verdikjeden.

Med storhusholdninger som kunde mer og bedre økologiske produkter gjennom samarbeid i hele verdikjeden. 213 Med storhusholdninger som kunde mer og bedre økologiske produkter gjennom samarbeid i hele verdikjeden. Erfaringer fra omlegging av kjøkkenet på St. Olavs Hospital, Trondheim Liv Solemdal 1), Gunnar

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient

Rapport - Oblig.03. Magne Siljan - 21.03.2014. Research. Klient Rapport - Oblig.03 Magne Siljan - 21.03.2014 Research Klient Door to Door Organics er et selskap som ble grunnlagt i 1997 i USA som leverer ferske, organiske råvarer hjem på døren. Door to Door Organics

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar status for miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet HF for 2011 til orientering, og slutter seg til handlingsplan for 2012.

VEDTAK: 1. Styret tar status for miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet HF for 2011 til orientering, og slutter seg til handlingsplan for 2012. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.03.12 SAK NR 028 2012 KLIMA OG MILJØFOKUS I SYKEHUSET INNLANDET HF STATUS MILJØTILTAK I 2011 OG REVIDERT HANDLINGSPLAN 2012. ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OG PROSESS

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer