Den første årene som dekksmann i Klaveness.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den første årene som dekksmann i Klaveness."

Transkript

1 Den første årene som dekksmann i Klaveness. Jeg gikk ut av realskolen i Jeg var skoletrøtt og drømte bare om å reise til sjøs. Jeg var 16 år og trengte samtykke fra foreldrene og det fikk jeg uten protester. Jeg gikk på hyrekontoret og mønstret på m/s Hopeville som dekksgutt, etter å ha vaksinert meg og vært til skjermbildekontroll. Kontraktens varighet lød på ubestemt tid. Jeg måtte være villig til å mønstre om til en annen båt når dette passet rederiet. Hyra var på kr.195 pr. mnd. Ubestemt tid var det samme som 18 måneder hvis ikke båten gikk til Norge. Hopeville lå i Tyskland og lastet for USA. Det var derfor nødvendig med visum dit, og jeg måtte innom den Amerikanske Ambassade. Der måtte jeg svare på mange rare spørsmål før visum ble innvilget. Dersom du var kommunist kunne du bli nektet visum p.g.a. McCarthy-lovene. Før jeg reiste måtte jeg skaffe meg arbeidsklær. Jeg kjøpte sjømannsekk og oljehyre, noe jeg mente en sjømann måtte ha. m/s Hopeville. Båten lå i Hamburg og vi var 6 stykker som tok toget fra Oslo Ø den kl Pappa fulgte meg til toget. Jeg forsto at han ville fortelle meg noe, men det kom først når toget satte seg i bevegelse. Pass deg for jentene var det siste jeg hørte. Han hadde sikkert fått beskjed fra Mamma om å gi meg instruksjoner. Jeg var den eneste førstereis gutten. Den eldste av oss var 3. maskinist. Han hadde billettene og fungerte som reiseleder. Da toget kom til Gøteborg ble det annonsert 20 minutters opphold. Gutta som hadde vært ute før skulle en tur på restauranten for å ta seg en øl, mens jeg ble sittende igjen i kupeen da jeg ikke likte øl. Jeg hadde drukket landsøl en gang og syntes det smakte fælt. Etter en stund gikk fløyta og toget satte seg i bevegelse uten at mine reisefeller viste seg. Jeg var fortvilet da jeg ikke hadde billett, for i København skulle vi skifte tog. Da vi kom til Helsingborg og jernbanevognene var vel ombord i ferja, så kom heldigvis en taxi med mitt reisefølge. Det var så vidt de kom seg ombord før ferja la fra. De var ikke lite flaue. De fortalte at de hadde vært innom flere stasjoner underveis, med de var alltid litt for sent ute. De hadde ikke penger til drosjen, men sjåføren fikk ei verdifull klokke i pant. Vi ankom København sent på kvelden og fikk skiftet tog. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg hadde vært alene. Vi fikk ikke sovevogn så vi satt oppe hele natta og ankom Hamburg ved 11-tiden dagen etter. Rederiet hadde ikke gitt oss penger til mat, så vi var veldig sultne. Agenten som skulle møte oss på jernbanestasjonen, var ikke å se. Vi hadde ingen adresse til båten og det eneste vi kunne gjøre, var å ta en taxi til Det Norske Konsulatet. Der fikk vi Agentens adresse og han henviste videre til båtens kaiplass. Ca. kl kom vi skrubbsultne ombord. Middagen var over, men etter mye strev fikk kokken vartet opp med noe å spise. M/s Hopeville var en stykkgodsbåt på ca d.w.t (død-vekt-tonn) med ett midtskip og plass til 12 passasjerer. Mannskapet hadde sine lugarer og oppholdsrom akterut under poop-dekket. Båten var bygd i 1942 og ble minesprengt i tysk tjeneste under krigen, men var restaurert og lastet nå jernskrap for Philadelphia i USA. Det var enorme mengder med skrapjern på kaiene. Hamburg var fryktelige ødelagt etter krigens bombinger. Det var ikke et hus å se som ikke var mer eller mindre skadet. Det var store ruinhauger over alt. Jeg hadde jo 1

2 sett filmer av ødeleggelsene, men det var noe annet å se det i virkelighet. Tyskerne så ikke ut til å ha det så bra, men til forskjell fra Norge så bugnet butikkene av varer som fremdeles var mangelvare i Norge. Bananer og andre sydfrukter lå fristene i butikkvinduene, men jeg hadde ikke noe å kjøpe for, og det samme gjaldt for de fleste tyskere. Jeg bar ikke noe nag til den vanlige tysker, men reagerte litt på tollerne som hadde uniformer som lignet de tyske soldatene. Flere av oss nykomlinger var ekstramannskaper og vi ble plassert i passasjerlugarer midtskips da det ikke var ledige mannskapslugarene akterut. Vi skulle ikke ha med passasjerer på turen. Da jeg skulle pakke ut klærne mine, så hadde oljehyra klistret seg sammen så jeg hadde et svare strev med å få den fra hverandre. Det var datidens regntøy. Jeg måtte senere skaffe meg skikkelig gummiert regntøy. Mannskapet hadde ingen ting med lastingen å gjøre. Dette gjorde sjauerne med hjelp av kraner med elektromagneter som plukket opp skrapet fra store hauger og landet det i lasterommene. Etter et par dager i Hamburg gikk vi videre til Emden ved grensen til Nederland. Der tok vi inn mer skrapjern til vi var full-lastet. Emden var ennå mer rasert enn Hamburg. I store områder var alle hus jevnet med jorden, bare pipene raget opp. Her fikk jeg mitt første forskudd på hyra, og om kvelden var jeg på land sammen med noen av mine nye kamerater. Vi gikk på en ølkneipe i et kjellerlokale som var restene av en tidligere forretningsgård. De første dagene ombord gjorde jeg diverse malingsarbeide sammen med en av de faste mannskapene. Dekksmannskapet var delt i to grupper. Den ene gruppa gikk sjøvakter når vi var i sjøen og resten arbeidet fra som dagmenn. De gjorde i hovedsak vedlikeholds arbeide. Båtsmannen, eller båsen som han ble kalt, var arbeidsleder for dekksmannskapene. Etter endt lasting gjorde vi sjøklart for reisen over Atlanteren. Etter hvert som lastelukene var fulle, la vi på lukelemmer og presenninger i 2 lag som skulle brettes og skalkes med jern og kiler. Bommene ble lagt ned og wire og tauverk gjort fast. Til slutt ble skuta vasket og spylt før vi ble loset ut i åpen sjø. Jeg visste ikke hvordan de enkelte arbeidsoppgavene skulle utføres, så jeg måtte følge med noen av de faste mannskapene og se hvordan de gjorde jobben. Det ble en del kjeft og få, men det måtte jeg tåle. Jeg ble fort venner med mine arbeidskamerater og følte meg vel sammen med dem. Maten var overdådig etter forholdene hjemme. Her var det frokost med egg og bacon, kjøttmiddager og desserter som smakte fortreffelig. Jeg husker godt sviskegrøt med fløtemelk som jeg ikke kunne få nok av. Jeg hadde god appetitt og spiste som en hest. Hjemme var det fremdeles lite varer og der var det normalt med syltetøy og ost på brødet. Det var sjelden kjøttpålegg som her. Da vi gikk fra Emden ble sjøvaktene satt og jeg fikk gå 4-8 vakta til 1.styrmann sammen med en lettmatros. Det var rolig vær i Kanalen og det tok ikke lang tid før jeg måtte lære å stå til rors. Etter et par rortørner så følte jeg at jeg behersket jobben og var stolt over å kunne styre en så stor båt. Etter hvert ble det rutine å gå vakt med annen hver time rortørn og utkikk Denne båten hadde en gammeldags logg som fartsmåler. Det var en line med en propell i enden. Linen var festet til et telleverk akterut på hekken og ved hvert vaktskifte måtte telleverket leses av for å finne utseilt distanse. De nyere båtene hadde elektrisk logg som var 2

3 plassert under skroget. På brua kunne en da lese av farten kontinuerlig. Den elektriske loggen var et godt fremskritt. Båsen som var veldig streng, viste seg å være grei når du ble bedre kjent med han. Han hadde vært ute under krigen og opplevd mye. Jeg fikk fortalt at han og noen andre hadde kapret en djunke i Kina under krigen og seilt den over Stillehavet til Canada. Som sjøvakt måtte jeg purre alle dagmenn kl om morgenen. En morgen jeg skulle purre båsen, hoppa han ut at køya helt vill i blikket. Det skyldtes sikkert nerveproblemer på grunn av krigsopplevelser. Været var fint den første uka, men når vi nærmet oss Østkysten av USA, så blåste det opp til orkan. Skipperen som var en erfaren sjømann med utallige kryssinger av Atlanteren under krigen, var forsiktig, og vi ble liggende på været et par dager mens stormen var på det verste. Sjøene slo stadig innover dekket og vi fikk forbud mot å gå på dekk. Når vi skulle akterut til mannskapslugarene, måtte vi gå ned i bunnen av maskinrommet og følge tunellen til propellakslingen fra maskinrommet og akterover og derfra opp til mannskapslugarene. Sjøen sto ofte høyt opp på dørene på poopen akterut og vannet trengte inn i gangene og rant ned i lugarene under. På frivakta måtte vi hjelpe til med å øse vann fra lugarene. Vannet skylte fra borde til borde i sjøgangen. Når det meste vannet var fjernet, kom det nye sjøer og det var å begynne på nytt. Styrmann og tømmermannen var ute og inspiserte skalkinga av lukene mellom de verste sjøene. Hvis sjøen først fikk tak i en løs presenning, så kunne det gå ille. Jeg ble ikke sjøsyk under uværet. Det kom sikkert av at turen startet med fint vær og kroppen klarte etter hvert å tilpasse seg gradvis større bevegelser. Etter hvert som sjøen la seg, økte vi farten mot kysten. En grå formiddag ankom vi Philadelphia. Jeg hadde sett for meg Amerika som et rent og pent land. Første inntrykket av det forjettede land var derfor en skuffelse, da alt var grått og det luktet olje. De klærne jeg hadde med hjemmefra var håpløst gammeldagse. Gutta ombord gikk i dongeri og kaki. Det første jeg gjorde i Philadelphia var derfor å handle arbeids- og fritidsklær, slik at jeg så ut som en sjømann. Butikkvinduene var fulle av reklame og tilbud, noe som var svært forskjellig fra Norge. Her var gatene fulle av biler med yrende trafikk. Hjemme var det langt mellom hver bil, da bilene var rasjonert. Vi manglet fremdels det meste i Norge, mens her var det overflod av alt. Førsteinntrykket som var negativt ble derfor endret til det positive. Det ble ikke tid til noen sightseeing i Philadelphia, bare litt traving i havnestrøkene, men det var interessant nok. Jeg besøkte Sjømannskirka og fikk se TV for første gang. Jeg var imponert over å se hjemmekino, selv om bildene ikke hadde særlig god kvalitet. Skipperen på Hopeville som hadde ført båten over Atlanteren, skulle nå over til Vestkysten for å overta m/s Castleville som var hans faste skip. Han tok med seg noen av ekstramannskapene, bl.a. meg, og vi ble mønstret om til vårt nye skip. Togreise over til Vestkysten tok nesten en uke og vi skulle derfor reise med fly. Dette skulle bli min første flyreise og jeg var veldig spent. Vi reiste fra Philadelphia om kvelden med et 4-motors propellfly fra United Airline. Vi skulle mellomlande i Chicago sent på kvelden. Det var klarvær da vi så byen fra lufta, badet i lys. Det var en stor opplevelse. Etter et kort opphold gikk turen videre over det amerikanske kontinentet mot Portland, Oregon. Vi passerte over den mektige fjellkjeden Rocky Mountains tidlig på morgenen og fløy deretter innover fruktfarmene i 3

4 Oregon før vi på formiddagen landet i Portland som ligger ved Colombia River. Skipperen klarte ikke å reise seg fra flysete når vi skulle ut, men det ordnet seg etter at flyvertinna fikk løsnet sikkerhetsbeltet som var gjemt under den store maven. Vi fikk oss en god latter. Skipperen som også så det humoristiske i situasjonen, lo med. Båten kom ikke inn før om kvelden, så vi tilbrakte dagen på en kafe hvor vi spiste og drakk. Om kvelden kom vi ombord og ble tildelt lugar. Klaveness Line. Klaveness Line hadde 4 båter som gikk mellom US-Vestkyst og det Fjerne Østen. En rundtur tok 4 måneder. Vi tilbrakte ca. 5 uker på Vestkysten og ca. 6 uker i Østen, mens turene over Stillehavet tok ca. 2,5 uker hver vei. Den 24. hver måned gikk en båt fra San Pedro til Manila, og den 17. hver måned kom en båt fra Hong Kong til San Pedro. M/s Castleville og m/s Francisville var søsterskip som var bygd på Framnes mek. verksted i Sandefjord i 1940/41 og hadde 2 hovedmotorer og en marsjfart på ca. 16 knop. De var på ca tdw. med 2 midtskip og 6 lasteluker med 22 lastebommer. De andre båtene var m/s Bougainville, og m/s Sunnyville som var bygd i Nederland etter krigen. Størrelsen og utformingen var stort sett like, men de var utstyrt med en Stork hovedmotor på 8100 HP som ga en marsjfart på 16 knop som var den mest økonomiske farten for denne typer båter. Krigsbåtene ble etter hvert skiftet ut med m/s Bonneville og m/s Bronxville slik at alle båtene var stort sett like med samme maskineri. Båtene var utstyrt for å ta 12 passasjerer. Etter 10 måneder på M/s Castleville var jeg 6 måneder på m/s Bougainville og senere 20 måneder på m/s Bonneville. Jeg ble derfor godt kjent i Klaveness Line. En rundtur på 4 måneder startet i Vancouver, B.C. den 12. hver måned og fortsatte nedover kysten til San Pedro, L.A. Følgene byer på Vestkysten hadde faste anløp: Seattle, Tacoma, Portland, San Francisco og San Pedro med avgang 24. hver måned for Manila. Senere ble dette omgjort slik at San Pedro ble anløpt før San Francisco som da ble siste havn med samme avgangsdato. I siste havn tok vi inn mesteparten av provianten som skulle vare i 3 måneder. Det var slitsomt å ta ombord proviant. Vi måtte ofte bære den fra kaia til proviantrommet, da lastebommene var opptatt. Vi hadde kjølerom til grønnsaker, etc. Kjøtt og fisk hadde hver sine fryserom. Alle mannskapene var med å bære proviant og stuerten spanderte en flaske øl på alle som deltok. På Østen kjøpte vi mest tropiske frukter og av og til litt fisk. I Singapore tok vi inn sauekjøtt fra Australia, ellers var resten av provianten amerikansk. Melk var det vi savnet mest ombord. Etter noen år kom en ny oppfinnelse som ble kaldt jernku. Den omgjorde usaltet smør og melkepulver til god melk. Når enkelte stuerter skulle spare ble det brukt smult i stedet for smør og melka ble ikke lenger så god. Etter 3 måneders oppbevaring i kjølerommet var det litt bismak på eggene, men vi spiste dem likevel. Maten ombord var meget bra og rettene var tilberedt på norsk vis. Det var alltid noe varmt til frokost og kvelds, og det ble sterk kost for magen. Når vi fikk egg og bacon, var det alltid 2 egg som hang sammen. Dagens måltider startet kl. 07 med kaffe, kl. 08 var det frokost, kl. 10 formiddagskaffe, kl.12 middag, kl. 15 ettermiddagskaffe og kl. 18 4

5 kveldsmat. I tillegg var messa åpen så du kunne ta deg mat hele døgnet. Selv om det var mye god mat, var det ikke alt som smakte like godt og vi ble av og til matleie. Mye mat ble desverre kastet over bord. Jeg husker vi fikk til gul pudding med rød saus til dessert den ene dagen og rød pudding med gul saus neste dag. Da det ikke var noe godt i disse puddingene, ble de ofte ikke spist. Det hente vi fikk hjemlaget iskrem i sjøen. Jeg var selv med på å sveive en gammel iskrem maskin i kjølerommet. Iskrem-ingrediensene var i en beholder med knust is rundt. Vi helte salt på isen så den etter hvert smeltet og avga kulde og iskremen frøs under omrøring slik at det ikke dannet seg iskrystaller. Senere år ble det kjøpt inn iskrem som vi oppbevarte i fryseren, men det var lenge mellom hver gang vi fikk iskrem. Passasjerene hadde selvsagt sine egne menyer og der var det mye god mat tilpasset amerikanske ganer. Bemanningen ombord var på ca. 47 mann. Offiserene besto av skipsfører, tre styrmenn, telegrafist, maskinsjef, tre maskinister, elektriker og stuert. Mannskapet besto av tømmermann, båtsmann, 4 matroser, 4 lettmatroser, 3 jungmenn og 2 dekksgutter. I maskinen var det reparatør, 4 motormenn, 5 smørere og 2 maskingutter. Under stuertens departement var det 1. kokk, 2. kokk, byssegutt, 2 messegutter, 2 lugargutter, 1 pantrygutt, 2 salonggutter og laundrymann (vaskeri). Stuerten hadde ansvaret for innkjøp og lagring av all mat. Han satte opp menyen fra dag til dag. Sammensetting av mannskapet kunne variere noe fra tid til tid. Det var ofte damer i stuertens departement. Etter som årene gikk benyttet stuerten flere og flere kinesere som mønstret på i Hong Kong. Kineserne var stort sett renslige og greie å ha med å gjøre. De snakket noe engelsk, men seg i mellom snakket de kinesisk. Skipsføreren ble omtalt som skipperen. På engelsk var betegnelsen Master, men han ble omtalt som Captain. 1.styrmannens tittel ble etter noen år endret til overstyrmann, på engelsk chief officer. Maskinsjefen ble omtalt som chiefen, 2. maskinisten ble kalt annenmesteren, telegrafisten ble kalt gnisten og elektrikeren trikkeren. Arbeidet om bord kan deles opp i to kategorier: Fremdriften av båten og vedlikeholdet. Fremdriften: Når vi skulle forlate havn ble sjøvaktene satt. Det var 4 timer vakt og 8 timer fri. På dekk var det 2 mann pluss en styrmann på hver vakt: 2.styrmann gikk vakt fra og 12-16, 1. styrmann (senere overstyrmann) og og 3. styrmann sammen med skipperen og Av dekksmannskapene var det gjerne dekksgutt, jungmann eller lettmatros som gikk vakter. Vaktarbeidet besto av 1 time på brua hvor du sto til rors hvis ikke selvstyringa var på, deretter en time utkikk på bakken. På eldre båter var det ikke vifter som ventilerte maskinrom og lasterom, men luftrør med vindfangere. Når det var pent vær sto luftrørene mot vinden, men var det regn eller sjøsprøyt så måtte de tørnes unna været. Det var utkikkens jobb å løpe rundt å tørne luftrørene når været forandret seg. Båter bygd etter krigen hadde vanligvis elektriske vifter for ventilasjon av lasterrom og maskinrom. Utkikken kokte også kaffe og purret neste vakt samt dagfolkene når de skulle opp. I trafikkerte skipsleder og inn og ut av havn var det alltid rortørn. Om dagen hjalp vaktene til med vedlikeholdsarbeid når vakthavende styrmannen kunne unnvære dem. 5

6 Når vi nærmet oss havn ble flaggene heist. Det norske flagget ble heist på gaffelen mens kompaniflagget og nasjonalflagget til det landet vi skulle til, fikk sitt flagg på formasten. Signalflagg skulle opp etter bestemte regler. Båtens kjennetegn med 4 bokstaver. H vi ønsker los. Q vi er i karantene. I for immigation. Ingen fikk komme ombord før doktor og immigration var ferdige og Q og I flaggene var tatt ned.. B eksplosjonsfarlig last ombord. P (blue peter) varslet 8 timer til avgang Losleideren ble hengt ut for losen, Når han var vel på dekk, ble han fulgt opp til broa. I mange havner var det dårlig med kaiplass og vi måtte da ankre på reden utenfor havneområdet. Førstestyrmannen hadde da kommandoen på bakken og tømmermannen var ansvarlig for ankerspillet. Tømmermannen lot ankeret gå etter ordre fra styrmannen og antall sjakler (skjøter) på ankerkjettingen ble registrert med samme antall slag på skipsklokka. Det var en kabellengde, 183 m, mellom hver sjakkel. Skippern visste da hvor mye ankerkjetting som var ute. Når båten lå for anker ble ankerballen eller ankerlanterna heist for å varsle at skipet lå i ro og ikke var manøvreringsdyktig. I stille farvann var det tilstrekkelig med ett anker ute, men var det strøm og fare for sterk vind, så ble begge ankere lagt ut med passende mellomrom, ofte med 6-7 sjakler i vannet. Når skuta tørna p.g.a. tidevannet, så var det viktig at det ikke ble tørn på kjettingen, for ellers kunne det bli vanskelig å få inn ankerene igjen. Motoren ble da brukt for å dreie riktig vei. Når vi kom til havn og skulle legge til kai, var det stand by fore and aft og nesten alle dekksmannskapene deltok i fortøyningen. Førstestyrmannen hadde kommandoen på bakken og tømmermannen var stand by ved ankeret, dersom det skulle benyttes. 2. styrmannen hadde kommandoen akterut og dekksmannskapet var fordelt forr og akter. 3. styrmannen var på brua og hjalp skipperen. Vi hadde vanligvis taubåter til hjelp og de skulle som regel ha trosse ombord. Til fortøyning ble det brukt et wire-spring som skulle hindre båten i å bevege seg forover og et annet som skulle hindre båten å bevege seg akterover langs kaia. Det ble benyttet minst 2 trosser forut og 2 akterut for å holde båten mot kai. Når skuta var vel fortøyd, ble det montert skjermer på alle trosser for å hindre rotter å komme ombord. Fallrepet (landgangen) ble låret slik at folk men ikke rotter kunne komme ombord. I USA skulle det alltid være et nett under gangveien, for sikkerhet skyld. Det norske flagget ble flyttet fra gaffelen til flaggstanga akterut når skuta var fortøyd. Sjøvakta ble brutt og alle gikk som vanlige dagmenn unntatt landgangsvakta. Under landligge var det en mann som gikk landgangsvakt sammen med en styrmann. Første vakt var fra kl. 16 til 24 og neste fra kl. 00 til 08 om morgen. Landgangsvakta skulle holde oppsyn med fortøyningene og passe på at ingen uvedkomne kom ombord. Dersom det var stor forskjell på flo og fjære, måtte trossene slakkes eller tightes (strammes) etter behov. Dersom det var lasting/lossing skulle vakta også finne fram lys (soler) til alle lasteluker, slik at rommene ble godt opplyst. Vakthavende styrmann hadde oppsikt med lasting og lossing. Flagget skulle heisen kl og taes ned om kvelden ved solnedgang. Om morgenen skulle alle purres for å starte arbeidet kl På kysten hadde vi alle lastebommene oppe og de skulle stå i samme høyde så det så pent ut. 6

7 I USA var det alltid sjauerne som gjorde bommene klar for lasting/lossing. En bom sto midt over lasteluka og den andre over kaia. Sjauerne tok også av presenninger, lukelemmer og skjærstokkene (stålbjelker) som bar lukelemmene. De amerikanske sjauerne var nøye med at det skulle være orden på dekk for å unngå ulykker. De var også nøye med hva som var deres arbeide. De arbeidet rasjonelt med mange hjelpemidler. Nesten alle industrivarer kom på paller som var stablet i lagerskurene. Trucker kjørte pallene fram på kaia og de ble heist ombord. Varene ble tatt av pallene og stuet i rommet med mellomlegg av dønners for at de skulle ligge støtt. Tompallene ble returnert til kaia. På Østen var det ikke vanlig med paller og trucker. Det var det heller ikke i Norge på den tiden. Hvis det var varer som sjauerne ville ha, tok de for seg. Jeg ble en gang satt til å passe på lossing av noe brennevin. Sjauerne åpnet en eske og tok hver sin flaske. Jeg rapporterte til styrmann, men han kunne intet gjøre, så jeg forsto ikke vitsen ved å være vakt. Hvis styrmannen hadde protestert, ville sjauerne ha funnet et påskudd til å legge ned arbeidet i noen timer. En gang var en sjauer så full at de måtte heise han på land i et seil. Dette var ikke vanlig og stort sett var de amerikanske sjauerne greie å ha med å gjøre. Det var mange norsk amerikanere blant dem. Agenten hadde bestilt antall lastegjenger etter hvor mye last som skulle inn eller ut og tiden som var til rådighet. Det var ofte lasting eller lossing døgnet rundt. Sjauerne hadde den gang meget godt betalt og de var en betydelig utgiftspost for rederiet. Før avgang la de på lukene med presenninger, svingte inn bommene før de gikk på land. Før vi forlot en havn skulle skipet gjøres sjøklart. Dersom vi skulle over Stillehavet, ble alle bommer lagt ned. For å spare tid ble dette arbeidet ofte gjort mens vi var på vei ut i åpent farvann og enkelte ganger i mørket uten lys, da lyset hindret sikten fra brua. Jeg har ofte senere tenkt på hvor farefullt dette arbeidet var. Vi gikk ofte i mørket i et virvar av wire og tauverk, mens bommene ble låret og svingte over hodene på oss. Sikkerhet hadde ikke den gang 1. prioritet, derfor var det også mange ulykker. Den første dagen i sjøen ble det skværet opp i wire og tauverk og trossene ble lagt under dekk. På Østen var det ofte mannskapet som måtte legge på lukene, svinge inn bommene og gjøre sjøklart etter å ha forlatt en havn. Der hvor havnene lå tett med bare noen timers gange ble ofte bommene stående utsvingt for å spare tid og redusere kostnader ved landligge. Arbeidet med å legge på lukene med presenninger var tungt og arbeidskrevende. På nyere båter var det stålluker som eliminerte dette tunge og ofte farefulle arbeidet. Stållukene hang sammen som et trekkspill og ble lagt på og tatt av maskinelt. I min tid til sjøs gikk all kloakk rett i sjøen. Under land ble alt matavfall og annet skrot samlet i tomme oljefat som sto på dekk. Det kunne lukte stygt i varmen hvis vi ble liggende lenge under land. Så fort vi kom i rom sjø ble fatene tømt over rekka og deretter spylt rene. Det var en skitt-jobb. Vedlikehold: Vår reder holdt til i San Francisco og var en hyggelig mann som kom ombord hver tur for inspeksjon. Han var meget striks på at alle hans båter skulle seg pene ut. Vi måtte derfor male hele båten i løpet av turen slik at vi var presentable når vi kom til San Francisco. 7

8 De som ikke gikk vakt, arbeidet som dagmenn fra 0700 til På dager med pent vær, arbeidet også sjøvaktene med vedlikeholdsarbeide i den utstrekning de kunne unnværes på brua. Når vi lå under land hadde vi arbeidstid fra med fri på søn- og helligdager. Det var mulig å få en fridag, hvis du hadde fridager til gode. 1. styrmann hadde ansvaret for vedlikeholdet ombord. Båsen møtte på brua hver morgen og sammen med 1.styrmannen ble de enige om hva som skulle gjøres. Båsen fordelte deretter arbeidet mellom dekksfolkene. Tømmermannen hadde som fast jobb å peile alle tanker, i tilfelle det skulle være lekkasjer. Ferskvannsbeholdningen ble fastlagt ved peiling av vanntankene. Vedlikehold av treverk var også tømmermannens jobb. På turen til Østen ble master, poster, og skorstein vasket og malt. Stagene ble smurt og det ble banket rust og flekket med maling etter behov. Slitt tauverk og flisete wire ble skiftet ut med nytt. Vedlikeholdsarbeide i riggen ble utført av matroser og lettmatroser som hadde erfaring. Med båtsmannstol og en blokk i toppen av masta, kunne en låre seg nedover etter hvert som arbeidet ble unnagjort. På Østen ble skutesida flekket og malt grå. Klaveness hadde sin egen gråfarge, Klaveness hull gray, som ble levert fra International maling fabrikk. Klavenessbåtene hadde en blårand på hver side. Den var pen, men skapte mye ekstraarbeide. Vannlinja ble malt grønn. Vi brukte en flåte som vi kalte lørje til maling langs vannlinja, men høyere opp brukte vi stilling (en planke vi sto på) og taustige fra dekk. Vi jobbet som regel to og to sammen. I tropene kunne sola være ulidelig varm og arbeidet på skutesida var en ekstra påkjenning. Det var viktig å ha noe på hode og svetterag (klut) over nakken for å unngå solstikk. Når en svettet mye, ble en slapp, og kunne få røde utslett som ble kalt prikkelitt. For å unngå dette tok vi sjøvannsdusj og salttabletter. Rødmønje var det beste mot rust men var farlig for miljøet. På min første tur lagde vi blymønje ombord. Harde klumper med mønje ble løst opp i malerolje med bare hendene. Etterpå røkte vi sigaretter uten å vaske oss. Merkelig nok ble vi ikke blyforgiftet. Senere gikk vi over til zinkromate som var ferdigblandet og mindre farlig. Mannskapet på amerikanske båter brukte alltid sikkerhetsline når de arbeidet på skutesida, men vi syntes det var lite tøft og tenkte ikke på farene. Malerkosten var den gang vårt redskap. Senere kom malerulla som gjorde jobben raskere med mindre krefter. Vi hadde imidlertid malersprøyte og den ble av og til brukt på skutesida. Sprøytemaling ble alltid utført av en erfaren matros. På turen fra Hong Kong tilbake til San Pedro ble skansekledning, mastehus og overbyggene sprøytemalt og dekkene ble smurt med en oljeblanding slik at hele skuta så ny ut. Det ble mye overtid for å rekke over alt, særlig hvis været var dårlig. Nating av tredekk ble som regel utført i Hong Kong, da det var en større jobb, men det hendte vi pusset og oljet tredekkene i sjøen og teaken måtte pusses og ferniseres (lakkes). De fleste av mannskapet satte sin ære i å gjøre en god jobb. Det gikk lovord om den og den personen som hadde malt masta eller skorsteinen på et visst antall timer. Andre prøvde å slå rekorden. Jeg husker en matros som sprøytemalte hele forskipet på en dag. Spleising av wire var det ikke alle som kunne. Det var som regel matros arbeide. Skandinaviske båter skilte seg ofte ut som velholdte med lyse farger, og vi var stolte av båten vår. Et pent vedlikeholdt skip ga et godt inntrykk på befrakterne. Like viktig var det at vi holdt ruta uten forsinkelser og at lasta kom fram uten skader. 8

9 Rengjøring av lasterom før ny lasting var en arbeidskrevende og skitten jobb. Dette var spesielt tungt i varmen på Østen, men mye av arbeidet ble utført i sjøen på vei til neste havn. Det ble brukt mye bord som mellomlegg i lasta for at den skulle ligge stabilt. Disse bordene var vrakbord fra sagbrukene og ble kalt dønners. Ved rengjøring måtte først all dønners stables, mens overskuddet ble heist på dekk. Deretter ble lasterester som papir, korn, mel og annen skitt sopt i hauger og heist på dekk og dumpet. Det ble som regel mye støv og i graders varme var det en anstrengende og skitten jobb. Lasterommene besto som regel av 3 dekk. Det var først det store rommet i bunn og så var det 2 mellomdekk, slik at det ble 3 luker over hverandre. Fra hoveddekket og ned til bunnen var det ca. 10 meter og vi måtte mange ganger på dagen klatre opp og ned de loddrette leiderne. Det gjaldt å holde seg godt fast. Vi hadde også 4 dyp tanker hvor vi også kunne føre flytene last som palmeolje og melasse, eller bulklast i form av korn. Latex, eller flytende gummi, var en annen last som var meget kostbar og krevde meget reine voksede tanker. Til dette formål brukte vi en tank i forpiggen. Rengjøring av tankene for flytende last ble utført av kinesere i Singapore. Vi hadde plass til 350 tonn drikkevann og disse tankene ble av og til slemmet med sement. Dette ble også gjort på Østen hvor arbeidskraften var billig. I havnene på Vestkysten var det strengt forbudt å dumpe avfall. Den største rengjøringen av lasterommene hadde vi i Vancouver. Når all last var ute ble rommene rengjort før vi kunne starte innlastingen for Østen. Jeg husker vi dumpet masse avfall på havna der i ly av mørket. Ble vi oppdaget ble det store bøter. Styrmannen skulle spare penger. Det kostet å kvitte seg med avfall via avfallsbiler på kaia. Miljøvern var den gang et lite kjent begrep. Plassering av lasta var et puslespill. Dette var 1.styrmannens ansvar, men han hadde hjelp fra stevedorer på land. Den lasta som kom først ombord skulle kanskje også først i land. Det ble derfor ofte først lastet på sidene i mellomdekkene. For at ikke last skulle forskyve seg på veg til neste havn, måtte tømmermannen sette opp trebjelker som forhindret dette. Dette ble kalt å stemple lasta. Vektfordeling mellom lasterommene var også viktig, slik at det ikke ble for store spenninger i skroget. Ble det for mye last på mellomdekkene i forhold til rommet ble skuta rank og lite stabil, så det hele var et puslespill, men kabalen måtte gå opp. Ved full last måtte vi ikke overstige maksimalt tillatt dypgående for det aktuelle farvann. 2.styrmannen hadde ansvaret for å oppdatere alle karter. Det strømmet inn melding til sjøfarene om forandringer som krevde oppdatering av de karter vi anvendte. Han hadde også ansvaret for navigasjonsinstrumenter som gyrokompass, selvstyring og radar. Dersom det oppsto problemer som ikke kunne løses ombord, måtte han tilkalle servicefolk. 3. styrmann var under opplæring og gikk sammen med skipperen på vakt. Han hadde ansvaret for å holde alle flagg i orden. Det gjaldt alle signalflaggene i tillegg til nasjonalflaggene og kompaniflagget. Telegrafistens ansvar kommer jeg tilbake til senere. Det var ikke bare dekksfolkene som jobbet hardt. 2.mesteren hadde ansvaret for vedlikeholdet i maskinen. Selv om den tekniske tilstanden på maskineriet var 1. prioritet, så ble det også vasket og malt i 9

10 maskinrommet. Maskinfolkene hadde ofte stempelsjau under land. Overhaling av et stempel krevde en full dags jobb av hele maskinbesetningen. Stemplet ble demontert fra krysset og heist opp. Sylinder og kryss ble rengjort og stempelfjærer ble skiftet. Det var adskillig bøtter med sot og bekk som ble fjernet før stempelet igjen var på plass og toppdekselet ble skrudd på. Hjelpemotorene måtte også overhales for uten strøm kom vi ingen vei. Det var vanlig med diesel som drivstoff, men senere ble det tungolje som var billigere, men den ga enda mer slagg og dermed hyppigere stempelsjau. Tungolja ble varmet opp så den ble mer tyntflytende før den ble tilført maskinen. Maskinrommet var som regel skinnende rent. På maskintoppen sto maskinfolkenes arbeidsko på rekke og rad. De ble aldri benyttet i lugarer eller oppholdsrom. M/s Castleville hadde egen frysemaskinist, da frysemaskinen var gammeldags med ammoniakk som frysemedie og det var stadig lekkasjer. Vi førte noe fryselast og dersom frysa svikta ville lasta bli ødelagt. I tillegg hadde vi fryserom for vår egen proviant. Dersom den svikta måtte alt kjøtt saltes, så vi hadde noen sekker salt i beredskap. De nyere båtene hadde sjelden problemer med fryse eller kjølemaskineriet. Temperaturene ble daglig kontrollert. Elektrikeren hadde vedlikeholdet av alle generatorer i maskinen og vinsjer på dekk. Det ble benyttet 220 V likestrøm, da dette passet best for motorene til lastevinsjene som skulle være sterke i startøyeblikket. Det var 3 hjelpemotorer med generatorer som hver leverte 160 kw. I sjøen gikk kun en, men ved lasting og lossing ble nr. 2 og muligens også nr. 3 tatt i bruk for vinsjene trengte mye strøm. Det var viktig at alle vinsjer fungerte 100% ved lossing/lasting da et avbrudd gjorde en sjauergjeng arbeidsløs. Trikkeren gikk over alle vinsjer i sjøen og pusset og skiftet kontakter. Med 22 vinsjer var dette en stor og viktig jobb. Dersom det under land ikke var noe virksomhet om natta, så hendte det at vi brukte en liten generator som ble kaldt knekker n. Det var da ikke nødvendig med vakt i maskinrommet. Radio/TV og andre elektriske apparater var bygd for vekselstrøm. Det ble derfor benyttet mange omformere fra likestrøm til vekselstrøm. Alle likestrømsmotorer og omformere hadde kommutatorer som krevde sliping og rensing. Slitte kommutatorer lagde mye radiostøy. Nyere båter gikk over til vekselstrømsnett da det ble utviklet vinsjer og andre motorer som gikk på vekselstrøm. Dette reduserte forbruket av roterende omformere og resulterte i mindre vedlikehold. Lasta fra Vestkysten til Østen besto av alle slags industrivarer fra sigaretter til landbruksvarer som mel, hermetikk og forskjellige typer frukt. Vi hadde kjølerom for frukt og et mindre fryserom for diverse fryseprodukter. På Vestkysten ble det lastet for følgene havner: Manila, Iloilo og Cebu på Filippinene, Hong Kong i Kina og Singapore, Port Swettenham og Penang på Malakka halvøya. Det hendte også vi hadde litt last til Medan, Djakarta og Surabaya i Indonesia. I Hong Kong tok vi inn last for Singapore. Dette var som oftest dekkslast som besto av grønnsaker og frukt. Lasta fra Østen til USA var for det meste råvarer som gummi, oljeprodukter, tinn, tømmer og kopra. Første turen fra Vestkysten til Østen var det dårlig med last, men Korea krigen satte fart i transportbehovet og de på følgene turene var 10

11 det full last og jeg hørte at båtene gikk med bra overskudd årene var gode tider for linjefarten på Østen. I tillegg til last hadde vi plass til 12 passasjerer. Flere enn 12 passasjerer krevde lege ombord. De fleste passasjerene var pensjonister som skulle på jordomseiling, men enkelte var også med på rundturen til og fra Østen som varte 3 måneder. Mange amerikanske soldater var stasjonert i Østen og vi hadde derfor ofte med soldatfamilier som skulle besøke sin kjære. Amerikanske President Line hadde passasjerbåter som gikk i fart mellom Vestkysten og Østen. Mange av våre passasjerer hadde tidligere reist med President-båtene, men de likte seg bedre på våre lastebåter. Prisen på turistklasse var nokså lik med våre priser som så vidt jeg husker lå på 500 dollar for en overfart. Dette var muligens for en dobbeltlugar. På kysten av USA hadde vi ikke lov til å ha passasjerer. Jeg hørte at passasjerinntektene dekket utgiftene til kosten for alle bord. Havner vi besøkte på Vestkysten: Vancouver, B.C. var Canadas viktigste havn på Vestkysten. Her var det utskiping av korn, trelast og industrivarer. Etter å ha losset den siste lasta fra Østen så benyttet vi anledningen til å gå i tørrdokk for bunnskraping og pålegging av nytt bunnstoff. Verkstedet lå i Nord Vancouver, så vi tok ferja over til byen hvor vi gikk på kino og deretter en tur på public bar. Her var det fremdeles engelske skikker og barene var delt i to med herrer og damer på hvert sin side. I damebaren var det tillatt å ta med seg en mann, men på herresiden var det strengt forbudt med damer. Kl. 23 var det time please som i England. Her var det også skikk med litt salt i ølet. Det har jeg ikke opplevd andre steder. På søndager gikk vi tur i Stanley Park og jeg fikk også prøvd meg på hesteryggen, men hesten likte ikke meg så det var bare så vidt jeg ikke gikk i bakken i full gallopp. Det ble med en ridetur. Stillehavet er meget kaldt på Vestkysten, men i Vancouver ligger Vancouver Island utenfor og skjermer for den kalde havstrømmen fra nord. Det var således fint å bade i English Bay på sommeren.. Innenfor lå Standley Park med fine turveier og flott natur. Mellom Standley Park og Nord Vancouver var det broforbindelse over Lions Gate. Det var ingen norsk sjømannskirke eller velferd i de første årene, men vi var alltid velkommen på den engelske sjømannskirken Flying Angel hvor det også var dans. En eldre bror av meg emigrerte til Canada i 1955 og han bosatte seg i Vancouver i Jeg besøkte han derfor helt fram til 1963 som var mitt siste år på sjøen, og i 1987 var jeg der på ferie. Jeg ble derfor godt kjent med både det gamle og nye Vancouver. Det ble mange turer på fjellene rundt og jeg besøkte også Vancouver Island med sine severdigheter. Vancouver har i dag en meget aktiv Skandinavisk klubb. Seattle besøkte vi både på nord- og sørtur. Her var det en stor koloni med nordmenn. Blant dem var det mange fiskere som eide store båter. De fisket på hele kysten nordover til Alaska. På forsamlingstedet Norselander var det skandinaviske fester med dans. Her var de flinke til å danse de nordiske dansene, reinlender, masurka og pols. De fleste snakket amerikansk med norsk aksent. Det var ikke vanskelig å høre på dialekten om de kom fra Nordland, Trøndelag eller Sunnmøre. Blant sjauerne var det også mange norskamerikanere som vi ble kjent med. Det hendte vi ble bedt med på biltur og fikk besøke dem hjemme. De var stolte av sine hus og biler og det hadde de god grunn til. Det 11

12 ble også mange andre sightseeingturer i omengen. Det var mye laks på Vestkysten og om høsten hendte det vi så store stimer med laks inne på havna. I 1962 arrangerte Seattle Verdensutstilling. Vi var så heldig å fikk besøkt utstillingen som hadde et høyt tårn med en dreiende restaurant på toppen. Dette kjennemerke ble kaldt The Space Needle. Tacoma var en annen havneby i fjorden like sør for Seattle. Her bodde det også mange skandinavere. Vi ble ikke så godt kjent her, da vi som regel hadde korte opphold. Det jeg savnet mest i tiden til sjøs, var spaserturer i skog og mark. En søndag mens vi lå i Tacoma, fikk jeg anledning til å gå en lang tur i en fin skog. Det var vår og jeg kjente lukten av blomster og trær og fikk hjemlengsel. Portland, Oregon ligger ved Colombia River litt syd for Seattle. Vi brukte 4-5 timer på vei oppover elva. Det er ikke så mye som har festet seg ved denne byen. Det var vel mest kino og besøk på restauranter. En gang lå vi sammen med en annen norsk båt, hvor jeg traff en skolekamerat som var styrmann. Det ble et hyggelig gjensyn med en fin fest. Ved elva nedenfor Portland lå en mindre by som også het Vancouver. Colombia River var grenseelv mellom statene Washington og Oregon.. På søndager var det tillatt å kjøpe alkohol i Orgeon, men på andre siden av elva var det forbudt. Hver stat hadde sine egne lover. Turen opp og ned Colombia River var spennende med trange sund og broer hvor det var smalt mellom brokarene. I sterk strøm kunne det være nervepirrende å stå til rors. Ved utløpet var det ofte store strømsjøer. Når været sto på var det ikke lett for losen når han skulle borde eller forlate båten. Astoria er en by som ligger ved utløpet av elva. Her bor det mange finner. Amerikanerne hadde her en stor opplagsflåte av både handelsfartøyer og krigsskip. Under krigen ble det et stort behov for tonnasje som skulle bringe materiell fra USA til resten av verden. For å dekke transportbehovet ble det serieprodusert flere typer handelskip. Den mest kjente typen var Liberty skipet på ca t.d.w. som var beregnet på konvoifart. Den hadde en dampmaskin som ga en fart på 9 knop. Disse båtene ble fort umoderne etter krigen og store mengder gikk i opplag, blant annet utenfor Astoria. Opplaget ble kalt møllflåten. Etter hvert gikk disse båtene til opphugging da det ikke var behov for dem lenger. San Francisco var en flott by med sine åsrygger. Om vinteren kunne det være surt og kaldt, spesielt med mye tåke på Stillehavsiden, men sommerene kunne være veldig varme. Innseilinga under Golden Gate brua var fantastisk og inne i Oakland Bay seilte vi forbi fangeøya Alcatraz. I de første årene lå vi ved pier (utstikker) 17, men senere flyttet vi til pier 32 nær Oakland Bay Bridge. Det var sterke tidevannstrømmer inne i bukta og vi trengte alltid taubåter for å legge til kai. I hovedgata Market Street lå alle de store kinoene, som vi ofte besøkte. Sjømannskirka som lå i Hyde street ble også hyppig besøkt. Vi var med på utflukter til The Muir woods nord for Golden Gate. Der var det urskog med kjempetrær. Gjennom et av trærne gikk det en bilvei. I Cliffhouse, som lå like utenfor Golden Gate, var det isbane. Vi var vant til å gå på skjøyter hjemmefra og trodde vi skulle imponere på isen, men det var mange flinke skøyteløpere der, som i stedet imponerte oss. En gang vi skulle legge til ved kai gikk det en risting gjennom båten. Når agenten kom ombord fortalte han at det hadde vært et mindre 12

13 jordskjelv. Han hadde vært i 18. etasje og der hadde det ristet kraftig samtidig som bygningen svaiet, men det ble ingen skader. Samme kveld var vi på en restaurant på Fisherman s warf og da kom det et mindre etterskjelv som fikk lysekronene til å svaie. Vi følte oss ikke helt trygge med tanke på tidligere jordskjelv i byen. Nye bygninger i San Francsico er bygd for å tåle ganske kraftige rystelser. Det var konkurranse mellom den Norske Sjømannskirke, Den Skandinaviske Sjømannskirke og Velferden. Alle arrangerte sightseeingturer og ordnet med fotballkamper, etc. Jeg gikk i land der i 14 dager i 1952 for å ta ny hyre, og ble da lommekjent i store deler av byen. Sjømannsforbundet hadde også avdelingskontor her. Vi likte ikke at representanten for Sjømannsforbundet alltid skulle besøke Skipperen først når han kom ombord. Vi følte at han ikke først og fremst tenkte på medlemmenes ve og vel. Sjømannsforbundet var redde for at kommunister skulle få innflytelse blant medlemmene. Jeg opplevde aldri at noen drev aggitasjon for kommunistene. Det var også hyrekontor i byen og San Francisco var derfor den byen på Vestkysten hvor folk mønstret av og på. Herfra gikk det båter til Europa, Sør Amerika, Stillehavsøyene og Østen. San Pedro, havnebyen til Los Angeles, var vår hjemmehavn. Her lå vi vanligvis en uke etter at vi kom fra Hong Kong og 2-3 dager på utreise til Østen. Ved ankomst ble vi møtt velkommen av Sjømannskirka som lå på en høyde rett ved innseilinga. De hadde sterke høytalere og Ja vi elsker kunne høres over et stort område. I begynnelsen lå vi innerst i Wilmington ved siden av Catalina-båtene. Disse båtene var hvite og gikk med passasjerer til en øy utenfor som het Catalina. Der hadde de rike filmstjerne sine landsteder. Det var alltid stor aktivitet når båtene kom og gikk. Senere flyttet vi til en kai like ved ferjestasjonen i San Pedro. Ved å ta ferja over sundet kom vi rett til 6. gate, som var senteret i San Pedro. For å losse kopra forhalte vi til Procter & Gamble s fabrikker i Long Beach. Kopraen ble losset ved hjelp av sugerør, men da den var sammenpakket, måtte den hakkes løs før den ble sugd opp. Vi var ofte på Sjømannskirka hvor vi fikk kaffe og vafler og kunne lese aviser. Velferden var også aktiv i San Pedro. De hadde egen fotballbane som het Nansen Field. Det var alltid en eller flere norske båter inne og det ble mange fotballkamper der. Jeg var med og spilte, men var ikke den som var selvskreven på laget. Fotballinteressen var stor blant sjøfolk og det var fotball-lag på de fleste norske båter. Når det var kamper, så hadde laget alltid med en heiagjeng fra de øvrige mannskaper. Båtene ble rangert i den norske serien for sjøfolk, så vi visste om vi møtte et godt eller dårlig lag. Etter hvert som årene gikk ble det også andre idrettskonkurranser. Stille høyde og lengde var populære øvelser, da de var greie å trene ombord. Før vi forlot San Pedro på vei til Østen, fikk vi alltid med mange 16 mm filmer fra Velferden. Disse ble igjen byttet ut når vi kom til Manila. Det var strenge regler med alkoholservering i California. Du måtte være 18 år og på de fleste barer måtte du vise legitimasjon. I San Pedro lå de fleste kinoene og barene i 6th Street. Det var også mange små hamburgersjapper. Eieren selv stekte hamburgerne og han spurte hva du ville ha på. I tillegg solgte han alle slags drikkevarer. Dette var før McDonalds tid. Av og til tok vi bussen til Long Beach hvor det var en stor fornøyelsespark med en stor berg og dal bane. Bare den på Coney Island i New York var større. Jeg fikk nok etter kun en kjøring. Der var det 13

14 også flere tøffe cowboybarer. På en bar ble askebegeret tømt på gulvet, som var dekket med sagflis, og det syntes vi var veldig tøft. Jeg likte godt Western-musikken. Jeg kjente de fleste låtene til Hank Williams, Hank Thomsen og Hank Snow. Alle barer hadde juke-bokser og med en nikkel kunne du velge den låta du likte best. Jeg tenkte da på sangen Put another nikkel (5-cent)in, in the nikkel ordeon. Det var alltid en ny hit som vi digga til den ble avløst av neste. Doris Day var den jenta alle ble forelska i og selvfølgelig hadde mange av oss bilde av henne på lugaren. Når vi ankom fra Østen, fikk vi TV ombord. Vi leide dette i de ukene vi var på kysten, og leverte det tilbake før vi forlot San Pedro for Østen. Dette var jo i fjernsynets barndom og vi flokket oss om TV en om kveldene når vi ikke var på land. Kvaliteten på bildene var ikke så gode, men vi var ikke vant til noe bedre. På søndager var vi ofte på utflukt med Velferden eller Sjømannskirka. Turene gikk til Knots Berry Farm, som var en kopi av en gammel cowboy by, eller til Hollywood med filmstudioene. Det var mange appelsinlunder på veien, noe vi syntes var eksotisk. En gang stanset vi for å smake på appelsinene, men de var svært sure, da det var juiceappelsiner. En gang gikk turen til Ford s bilfabrikk i Long Beach. Her fikk vi se hvordan bilene ble fremstilt på samlebånd og det var meget interessant. I 1955 åpnet Disneyland som ble et attraktivt turmål. Senere kom også Marineland på Pt. Vicente med stort delfin- og selshow. I Long Beach var det små og store oljepumper over alt. De stod på rekke og rad og pumpet olje døgnet rundt. Oljelukta var sterk, men det vendte vi oss til. På sommeren var vi på badetur til Laguna Beach som lå sør for Long Beach. Her var det fint å bade, men vannet var stort sett kaldt og det var ofte tåke p.g.a. den kalde sjøen og den varme lufta. På vinteren var det for kaldt til å bade selv om dagtemperaturen kunne være bra. I San Pedro var det var mange norskamerikanske fiskere og tidligere sjøfolk blant de fastboende og det hendte vi ble invitert med på biltur. Alle hadde biler og pene hus og de var selvsagt stolte av sin levestandard som på den tiden var langt høyere enn i Norge. Telegrafisten på m/s Castleville ble tilbudt jobb som vaktmester for en rik passasjer som bodde i Los Angeles og var eier av en teknisk skole. Han fikk gratis skolegang mot å stelle haven og ta seg av en stor cabincruiser som familien hadde i New Port. Han slo seg ned i Los Angeles, giftet seg og utdannet seg som ingeniør. Han inviterte meg senere på besøk når vi anløp byen. Livet ombord i sjøen. Etter over en måned på Vestkysten var det godt å sette kursen for Østen igjen. Overfarten til Manila tok ca. 17 døgn og været var vanligvis bra i den sørlige ruta, men det var alltid mer eller mindre dønning. Den daglige rutinen i sjøen var avslappende. Det var sjelden andre båter å se, men det var mye liv i sjøen. Vi så ofte springere (en type delfiner) i store flokker som hoppet høyt i sjøen. Nisene svømte også i flokk. De klødde seg mot baugen og utstøtte lyder. I måneskinnet var de flotte å se på når de var omkranset av morild. I tropene hendte det også at vi fant flyvefisk på dekket. Et par ganger i uka ble det vist filmer. Vi kjørte filmen ute på dekk med et hvitt skott (vegg) som lerret. Problemet med gamle 16 mm filmer var som regel dårlig lyd 14

15 og med litt vindstøy var det ofte vanskelig å følge med i det som ble sagt, men vi stilte ikke så store krav. Det gikk mest på gamle nordiske og amerikanske filmer. Vi hadde også et bra bibliotek ombord, så det ble mye lesing. Jeg likte å spille sjakk og det var alltid noen som stilte opp. Av og til spilte vi bingo på dekk om lørdagskveldene. Kortspill var også populært. Vi fikk kjøpt en kartong sigaretter av stuerten hver uke og det hendte vi spilte poker med sigaretter som innsats. Sigarettene var verdifulle i Manila. Tollerne var ute etter å kjøpe sigaretter. Vi betalte $ 1,- for en kartong, 200 sigaretter, og fikk det femdobbelte igjen i Manila. Chesterfield var det mest etterspurte merket. Når det var varmt i været, ble et lite svømmebasseng, ca. 3x4 meter, montert på dekk. Vi hadde egen saltvannsledning ombord og det var hele tiden rennende vann som ble tilført bassenget. Vi koste oss med en dukkert i det fine vannet. Svømmebassenget var også populært blant passasjerene. De siste dagene før ankomst Filippinene, hadde vi ofte veddemål om ankomstid til St. Bernadinostredet. Vi fikk oppgitt tidspunket med normalfart fra navigatørene, så det var avvik p.g.a. vær og vind som avgjorde farten. Premien var som regel en flaske vin. Det var spenningen som var det viktigste med denne konkurransen, og det var et hyggelig avvik i den daglige rutinen. På tilbaketuren fra Hong Kong til San Pedro gikk vi lenger nord og været var vanligvis ikke så bra. Særlig på vinteren kunne vi oppleve stormer som kunne føre til forsinkelser. 2-3 dager før ankomst San Pedro, fikk vi inn amerikanske radiostasjoner på mellombølgen. Vi oppdaget fort hvilken ny melodi som lå på topp i popularitet. Vi gledet oss til å komme i land å få fersk melk og ferske egg. På vei over Stillehavet krysset vi dato linjen frem og tilbake. Hver dag på vei vestover pinset vi klokka (stilte den) ca. 30 minutter tilbake avhengig av utseilt distanse siste døgn og døgnet fikk ca time. Hvis vi bare fortsatte vest over ville vi til sammen ha fått ett døgn ekstra på en jordomseiling. Ved passering av datolinje var det derfor nødvendig å hoppe over en dag, Østover stilte vi daglig klokka ca. 30 minutter fram og døgnet ble 23,5 time. For å korrigere dette måtte vi legge til et døgn når vi passerte datolinja. Søndagen ble aldri hoppet over, men vi fikk heller ikke to påfølgende søndager når vi skulle legge til en dag. Land vi besøkte på Østen: Filippinene: Filippinene består av ca øyer derav 850 som er bebodde. Mange av øyene er vulkanske. Den største øya heter Luzon og her ligger Manila som er hovedstaden. Filippinene var spansk i fra 1565 til 1898 og tilhørte deretter USA til 1946, da det ble helt selvstendig. Folket er derfor sterkt preget av den spanske kolonitiden og senere den amerikanske innflytelsen. I 1941, under den 2. verdenskrig, ble landet okkupert av japanerne. Ved gjenerobringa i 1945 ble den gamle spanske bydelen i Manila sterkt rasert og lite var gjenoppbygget i Filippinerne lærer engelsk på skolen og de fleste behersker dette språket. Det var derfor ikke vanskelig å kommunisere med befolkningen. Manila var alltid vårt første anløp. Her lå vi som regel 3-4 dager og losset ved kai. Det var som regel flere norsk båter der samtidig og av og til ble det arrangert fotballkamp. Det første vi tenkte på etter lang tid i sjøen var selvsagt jenter og her var det nok av dem. Langs 15

16 waterfronten var det bygd flere treboder hvor det ble solgt drikkevarer. En av sjappene var eid av ei jente som ble kalt Maggi fra Bergen som snakket godt norsk og var usedvanlig pen. Det var mange som forelsket seg i henne, men hun tjente godt på drikkevarene og holdt seg til det etter hva jeg ble fortalt. Litt lenger fra waterfronten var det større restauranter med jukebokser hvor en kunne spille de siste amerikanske slagerne. Du ble servert av pene jenter og dersom du spanderte en drink på dem, så satte de seg ved bordet ditt. Det ble også danset etter de populære melodien fra jukeboksen, så etter noen drinker ble stemningen høy. Det Filippinske ølet San Miguel var godt og rom og et brennevin som ble kalt Malorka var billig. Utpå natta var det mange som tok med seg ei jente til et hotell i Pasay City hvor lovene for prostitusjon var lempelige. Det var en del mørke gater rundt waterfronten hvor en måtte passe seg for ikke å bli overfalt og rana på veien ombord. Gikk du full alene ombord, så var du i faresonen. Manila hadde mange fine kinoer, så det ble ikke bar-besøk hver kveld. Vi tok gjerne taxi når vi skulle på kino, da dette var relativt billig. I Manila vrimlet det imidlertid av ombygde amerikanske jeeper som gikk i faste ruter rundt i byen. Disse kostet det kun noen øre å reise med. Det var ikke noen fast holdeplasser. Du vinket til sjåføren som slakket på farten og så hoppet du på bak. Det var sitteplass til ca. 10 personer. Billettøren sto på stigbrettet bak. Jeg ble godt kjent med denne transporten da jeg senere skulle tilbringe 3 uker i Manila. På slutten av 50-årene ble også Den Skandinavisk Sjømannsklubben etablert. Her var det svømmebasseng og en pen have hvor du kunne få servert både mat og drikke. Velferden tok oss en gang med på en lang tur oppe i fjellene nord for Manila hvor det var behagelig temperatur p.g.a. høyden. De ordnet også med fotballkamper og filmbytte. Iloilo på øya Panay ble også regelmessig anløpet. Denne byen lå i en utrolig vakker bukt med hvite sandstrender kledt med kokospalmer. Sjøen var grønn med krystall-klart vann. Første gang jeg kom hit ble jeg helt betatt. Cebu som er Filippinenes nest største by ligger på øya av samme navn. Den lille øya Matan ligger like utenfor og danner et sund mellom de to øyene. Den portogisiske sjøfareren Magelan, som oppdaget Filippinene i 1521, ble drept av innfødte da han gikk i land på Matan. Fort San Pedro som ligger midt i havna i Cebu er i dag et velstelt museum som viser rester av den første spanske kolonien på Filippinene. Vi hadde forholdsvis kort tid i denne havna når vi losset, men når vi kom tilbake lå vi som oftes i 3-4 dager og lastet kopra. Det var alltid et yrende liv på havna med mange lokalbåter som fraktet alt slags gods, blant annet levene dyr av alle kategorier. Dyrene ble desverre ikke særlig pent behandlet når de ble heis i land eller ombord. Vi fraktet aldri levende dyr. Langs waterfronten var det også her fullt av små barer hvor en kunne få noe å drikke i tropevarmen. Her traff vi andre norske sjøfolk og vi diskuterte ofte forholdene ombord. Det hente enkelte ganger at det ble bråk på barene når sjøfolk fra mange nasjoner var samlet. Det gikk ikke bare på nevene løs. Jeg husker en gang noen amerikanere som brukte knuste flasker som våpen når de skulle sloss, og da var det best å komme seg unna. Fra Cebu brukte vi ca. 3 dager til Hong Kong på sørkysten av Kina. Hong Kong var en engelsk kronkoloni fra Kolonien var et viktig handelsentrum i Det Fjerne Østen og hadde anløp av et stort antall norsk båter. I Kina hadde kommunistene med Mao Tse Tsung overtatt 16

17 makten i Den tidligere makthaveren Chang Kai Chek ble fordrevet til Taiwan. Mange forretningsfolk som fryktet kommunistene, hadde flyktet fra fastlandet til Hong Kong og det var derfor ekstra stor aktivitet i kolonien. Den bymessige delen av Hong Kong består av Kowloon som ligger på fastlandet og Victoria som ligger på øya Hong Kong. Vi gikk nesten alltid i land på Kowloon som var mest vestlig orientert. Det var dårlig med kaiplass i Hong Kong, så de fleste båtene lå i bøye i sundet mellom Kowloon og Victoria. Så fort vi var fortøyd i bøya, vrimlet det med djunker og sampaner rundt båten. Djunkene tok i mot lasta og i sampanene var det handelsfolk av alle kategorier som skulle ombord for å gjøre forretninger. Det var vaktmann ved gangveien som kun slapp ombord de som hadde godkjenning for å handle på båter. Det ble etablert salgsvirksomhet rundt om på dekk og alle slags kinavarer var til salgs. Hong Kong var et populære sted å handle. Kimonoer, pyjamaser i silke, samt skjorter og duker var populære og lønnsomme ting å handle. Skreddere tok mål av deg til ny dress. Den kunne leveres ferdig allerede neste dag, men det var vanlig at den ble levert når vi kom tilbake en måned senere. Vi ble godt kjent med disse handelsmennene som vi hadde et godt forhold til. De samme personene kom igjen hver tur. Været var varmt men på vinteren kunne det være surt med tåke. En mann som solgt Carlsberg øl hadde fast plass på poop-dekket og var alltid ombord fra vi ankom til vi seilte videre. En tåkete sur januardag hadde han på seg en tykk frakk for ikke å fryse, men han gikk barbent uten at det så ut til å gjøre han noe. En tannlege så på tennene mine og fant et hull som han ville plombere. Han hadde med seg tråmaskin og jobben ble fort utført i lugaren. Senere fikk jeg også gull på ei tann. Hadde du ikke penger så kunne du betale neste gang du kom. De stolte på norske sjøfolk. Hong Kong var godt organisert, noe engelskmennene bør ha æren for. Klarering av båten gikk kvikt uten for mange formaliteter. Det virket som om det var lite korrupsjon. I land kunne en føle seg ganske trygg. I 1950 så vi en del engelske politi og soldater, men 10 år senere hadde kineserne selv overtatt sikkerheten i gatene. Jeg hørte aldri om noen som ble rana i Hong Kong. En tur på land med besøk i de travle forretningsgatene var en opplevelse. De store vestlige forretningene var engelsk dominert, men det meste var kinesisk. Enkelt steder var det så mye mennesker at det var vanskelig å komme fram. Fra Star Ferry (ferjestasjonen), gikk det to etasjers busser i alle retninger og alle vendte tilbake til utgangspunktet. Det hendte vi tok en sightseeingtur med disse bussene. Da fikk vi se bydeler som lå lengre unna sentrum, hvor det kun var kinesere. Fra samme sted gikk ferjene over til Victoria på Hong Kong øya og derfra kunne en ta fløy-banen opp til The Peak med utsikt over hele byen. Hele sundet mellom Kowloon og Victoria krydde av ferjer og småbåter. Det var begrenset hva en fikk med seg på det første besøket. Senere ble det god anledning til å bli kjent med Hong Kong. Sjømannskirka lå sentralt til på Kowloon. og det var alltid hyggelig å komme dit til kaffe med vafler og aviser hjemmefra. Presten kom alltid ombord og ordnet med fotballkamper mot andre norsk båter. Byen hadde over 500 anløp av norske båter i året, så det lå alltid flere norske båter der samtidig. Kirka arrangerte også turer med kirkebåten til flyktningebyen hvor Annie Schau hadde bygd et tuberkelosehjem og kirke. Alle fikk hilse på Annie og vi var mektig imponerte over hva hun hadde klart å utrette. Hun hadde jobbet mange år i Kina og etter 17

18 kommunistenes overtagelse i 1949, hadde hun arbeidet spesielt med de flyktninger som var syke og hadde mest behov for hjelp. Kinoene i Hong Kong viste for det meste kinesiske filmer, men på et par stor kinoer gikk det også vestlige filmer. Her ble God save the Queen spilt før forestillingen begynte. Etter hvert som tiden gikk ble det bygd ut flere kaier og vi pleide å laste ved kai på returen til USA. Da ble det enklere å gå på land for å handle. En gang jeg var alene, ga jeg noen mynter til et par småjenter som tigde. Det skulle jeg ikke ha gjort, for jeg fikk en hel haug med unger rundt meg, og jeg måtte til slutt rive meg løs og løpe for å komme meg fri. Jeg var tilbake i Hong Kong i 90-årene og da var det yrende livet på havna borte. Øya var forbundet med fastlandet med undergrunnsbane via tunnel under sundet. Metroen fortsatte under Hong Kong øya til fiskehavna Aberdeen på den andre siden. Lenger inne på fastlandet var det anlagt store container havner. Den nye flyplassen var også flyttet hit, da den gamle som lå i Kowloon var for liten, og hadde en svært vanskelig og farlig innflyging. Gatene var minst like travle, men med alle de vestlige fastfood kjedene som hadde etablert seg, hadde noe av det gamle kinesiske preget endret byen. Turen videre til Singapore tok ca. 4 dager. Vi hadde ofte dekket fullt av grønnsaker fra Kina til Singapore. Her var det effektivitet. Dekkslasten ble losset nesten før vi hadde ankret opp på reden. Singapore var det andre store handelssentrumet i det fjerne Østen. Byen ble anlagt av Sir Stamford Raffles i 1819 og var engelsk kronkoloni fra 1867 til 1959 da den ble innlemmet i Malaysia, men fra 1965 ble den separert fra Malaysia og ble egen stat. Ca. 75% av befolkningen er arbeidsomme kineserne som også er dyktige handelsfolk. Resten av befolkningen består i hovedsak av malayere og indiere. På 50-tallet var det engelskmennene som styrte kolonien og det var god orden og lite korrupsjon. En kunne alltid føle seg trygg når en gikk på land. Vi losset som regel på reden da det var mangel på kai plass, men lastingen foregikk ofte i Keppel Harbour hvor vi tok inn rågummi, palmeolje og mindre mengder med flytene latex. Rågummien var flak med gummi som var rullet sammen i firkantede baller. For at de ikke skulle klebes sammen i lasterommet ble det strødd talkum mellom lagene. Palmoljen ble lastet i tanker som var grundig rengjort. Latex var flytene gummi av meget høy kvalitet. Den ble også lagret på tanker som var spesielt rengjort og vokset med parafinvoks. Det var alltid mange norske båter i Singapore. Vi lå der ofte en ukes tid og fikk god tid til sightseeing, fotball kamper, kinobesøk og besøk på Sjømannskirka. Tiger Balm Garden som hadde mange budda figurer og gammel kinesiske symboler, var et populært besøk. Likeledes var den zoologiske have verd et besøk. Raffles hotel var det mest eksotiske samlingstedet for koloniens embetsmenn. Vi var innom og spiste der, men vi følte det var for snobbete. Vi likte oss på en restaurant som het Seaview. Den lå rett ved sjøen. Vi satte oss først i baren hvor vi fikk en drink sammen med menyen. Når maten var ferdig fikk vi beskjed om å gå til bords. Etter middagen var det dans. Første gang vi var der hadde vi ikke jakke da det var tropevarme. Da kom de med en beskjed til bordet om at det var nødvendig med jakke for å danse. De hadde imidlertid jakke til utlån, hvis vi ønsket. Vi sto over dansen, men senere stilte vi med jakke. Jeg fikk sydd meg hvit jakke og med sort bukse ble det kalt tropesmoking. 18

19 Singapore hadde mange pene danserestauranter. På malayiske dansesteder hold man ikke i partneren, noe vi syntes var merkelig, men nå er det jo vanlig på diskoteker her hjemme. På kinoene var det barer hvor en kunne få seg noe å drikke før forestillingen, slik som det er på teater her hjemme. Alle reiste seg når God save the Queen ble spilt før filmen startet. Som forfilm ble det vist en nyhetskavalkade fra det Britiske samveldet. Den engelske sjømannsklubben var også et hyggelig sted når en skulle ha seg en øl eller gin and lime. Alle restauranter stengte kl. 23 etter engelsk skikk. Etterpå tok mange turen til Boogie street som hadde små kinesiske spisesteder i gata, og hvor maten ble tilberedt i wok-panner som ble fyrt med trekull. Her satt engelske par fra sositeten sammen med sjøfolk fra alle verdens kanter. I husene rundt var det horehus og der var det ingen stengetid. Den neste havna med fast anløp var Port Swettenham, havnebyen til hovedstaden Kuala Lumpur. Den lå i en bukt med tett mangrove skog på hver side av innløpet. Her lå det en fotballbane og en engelsk sjømannsklubb like ved kaia. Vi fikk derfor både spilt fotball og lesket strupen i den sterke tropevarmen. Vanligvis lå vi ikke lenge her, men en weekend ble det tid til en sightseeing tur til Kuala Lumpur. Sentrum i byen var preget av gamle pene bygninger fra slutten av 18-taller mens resten var typisk kinesisk bebyggelse. Like utenfor byen lå det en ny liten by som ble kalt New City. Denne byen var planlagt til minste detalj og bygd opp i moderne stil med flotte bygninger. Jeg syntes den var fin, men kjedelig. På veien til og fra reiste vi gjennom store gummiplantasjer som var grunnlaget for velstanden i kolonien. Det var risset et spor i barken rundt gummitreet. Den hvite saften ble samlet i en kopp som ble tømt hver dag. Det var også store plantasjer med oljepalmer. I fruktkjernen av denne planten er det en meget kostbar olje som benyttes i næringsmiddelindustrien. Vi så også en del kaffetrær. Så vidt jeg kan huske lastet vi både palmeolje og flytene latex i Port Swettenham. Begge produktene ga gode fraktinntekter. Penang Penang er ei øy som ligger like ved kysten av Malakka halvøya og var en del av den engelske kronkolonien The Strait Settlements. Byen på øya Penang heter Georgetown, men det var Penang som var betegnelsen på havna. Her lå vi alltid til ankers i sterk strøm på grunn av tidevannet. Øya har et berømt slangetempel som vi besøkte, men ellers var det vanlig å gå på kino å se på vestlige filmer når vi hadde anledning til det. Vi lastet rågummi i store baller og tinn i barrer. Tinnlasten hadde stor verdi og det var derfor nøye telling av antall barrer som ble lastet. Malaysia har nærmere halvparten av verdens tinnproduksjon. Tinnoksyd blir her vasket ut av jord og sandmasser i åpne dagbrudd før den blir smeltet til rent tinn. Indonesia. Nederland koloniserte store deler av Indonesia allerede på 1600-tallet og utnyttet landets rikdommer etter mange blodige kriger. Etter den japanske okkupasjonen i tok nasjonalistene makten og i 1949 måtte Nederland gi fra seg suvereniteten til indonesierne. Belawan, havnebyen til Medan på øya Sumatra var vårt neste anløp. Denne byen ligger i et rikt jordbruksdistrikt, men produserer også gummi og palmeolje som var de produktene vi lastet. 19

20 Ved mitt første anløp av hovedstaden Djakarta (tidligere Batavia) på Java i 1950, var det farlig å gå på land. Enkelte skip ble sjørøvet i Indonesiske havner dette året, da det var dårlig med lov og orden. Etter hvert ble forholdene bedre for handelen med det nye Indonesia og det ble tryggere å ferdes der. Nederlenderne hadde anlagt en fin sjømannsklubb ved sjøkanten og den pleide vi å besøke. Surabaya var en annen by på Java som vi anløp etter behov. De viktigste varene vi lastet var pepper og te i finerkasser. Etter hvert ble også andre produkter eksportert. Vi hadde fast bunkring av dieselolje i Balikpapan på Borneo. Olje har etter hvert blitt en viktig eksportartikkel for Indonesia. Etter bunkring på Borneo gikk turen nordover mot Sandakan på Nord Borneo. Her lastet vi store tømmerstokker fra regnskogene. Stokker på 6-8 meter lengde men en vekt på 10-tonn var ikke uvanlig. Dette området som heter Sabah er i dag innlemmet i Malaysia. På de filippinske øyer lastet vi vanligvis tonn kopra og tømmer fra de tropiske regnskogene på Mindanao. Vi startet på den sydligste øya Jolo hvor vi lastet kopra, deretter Isabella på Basilan Island hvor amerikanerne hadde sagbruk. Der lastet vi tømmerstokker fra regnskogen og noe ferdig trelast av edeltre. Zamboanga, Cagayan de Oro og Medina var koprahavner men i Nasipit lastet vi store tømmerstokker. Dette var alle havner på øya Mindanao. I disse områdene var det mange muslimer og blant dem geriljasoldater som ikke var fornøyd med det katolske styret i Manila. Geriljasoldatene ble den gang omtalt som kommunister. Det var et skjellsord på den tiden. Folk var vennlige mot oss og vi følt at vi var trygge. Krigen pågår fremdeles i dag, 50 år etterpå, men nå omtales geriljasoldatene som muslimske terrorister. De sloss for å bevare sine områder og bedre sin levestandard. Vi lastet også kopra i Dumaguette på øya Negros og i byen Cebu på øya med samme navn. I Manila lastet vi derimot vanlig stykkgods. Kopra farmene på Filippinene var stort sett eid av Procter & Gamble i USA. I store skoger med kokkos palmer ble de modne nøttene plukket ned fra trærne, basten fjernet og nøtta delt i to. For å få ut kokosen ble nøttene varmet opp slik at kokosen skrumpet og slapp taket i nøtta. Kokosen ble deretter omtalt som kopra og hadde røyklukt. Den ble så fraktet i sekker til utskipingshavnene hvor den ble lastet ombord. Alle tomsekker ble omhyggelig fjernet etter at de var tømt i lasterommene, da de kunne selvantennes på grunn av den store varmen i kopraen. Det skulle adskillige kokosnøtter til for vår last på 5000 tonn eller 5 millioner kilo. Kopraen gikk i sin helhet til Procter & Gamble s kosmetikk- og såpefabrikk i Long Beach. Tømmeret vi lastet gikk til fabrikker som produserte finer i Seattle og Tacoma. Siste havn i Østen var Hong Kong hvor vi tok inn forskjellig stykkgods før vi satte kursen for San Pedro. Sikkerhet. På 50-tallet var det ikke så mange som snakket om sikkerhet. Dette gjaldt ikke spesielt for sjøfolk, men i dag er nok sikkerheten satt i høysete også på sjøen. Når det gjaldt arbeidet så var hver enkelt ofte overlatt til å passe på seg selv. Opplæring fikk du ved å lære av de som hadde erfaring. Det mest farefulle var å falle ned fra høyder eller du kunne bli truffet av noe som falt ned på deg. Det gjaldt å holde seg godt fast når en 20

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

M/S Bonneville. 1961-1963.

M/S Bonneville. 1961-1963. M/S Bonneville. 1961-1963. Jeg fikk min eksamen fra Oslo tekniske skole som radiotekniker 24.6 kl. 1100 og giftet meg med Liv kl. 1600 samme dag. Vi hadde fått lovnad om tomt og ønsket å bygge oss hus,

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Her er vi kommet til Praha og sitter og venter på at neste medbrakt brødskive. Kjell nøyer seg med en morgenpils.

Her er vi kommet til Praha og sitter og venter på at neste medbrakt brødskive. Kjell nøyer seg med en morgenpils. Andros November 2009 Vi hadde bestilt hotell på Andros for hele november for å feire at begge to var blitt pensjonister. Vi var også på Andros i mai dette året. 3. november Flyet gikk fra Gardermoen klokka

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!!

Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!! Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!! 4.- 12. september 2015 9 dager Dag 1 4. september (natt til fredag) Med avreise fra Trondheim kl 02:00 går ferden nedover Gudbrandsdalen og til Oslo hvor

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag.

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag. SJØRETT HØST 07 Spørsmål 1 Rederiet Fahrer i Oslo eide båten Matilda som gikk i linjefart mellom Oslo og Rotterdam. Den 1. oktober 2007 tok møbelprodusent Vinje fra Vinje i Telemark kontakt med rederiets

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014. Klar til å kjøre videre. Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær.

TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014. Klar til å kjøre videre. Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær. TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014 Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær. Klar til å kjøre videre. Mye natur rundt her. Så er det i gang med sluser igjen. Jeg og Anni

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

DET STORE EVENTYRET. Over atlanterhavet med Liberty of the Seas Totalpakke 12 april - 28 april 2012. Søsterselskap til

DET STORE EVENTYRET. Over atlanterhavet med Liberty of the Seas Totalpakke 12 april - 28 april 2012. Søsterselskap til DET STORE EVENTYRET Over atlanterhavet med Liberty of the Seas Totalpakke 12 april - 28 april 2012 Søsterselskap til APRIL 12 Fly fra Oslo til Miami APRIL 16-22 Over Atlanterhavet i en av de mange bobblebadene

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

TUR TIL TENERIFE FRA DEN 28. DESEMBER 2008 TIL DEN 4. JANUAR 2009

TUR TIL TENERIFE FRA DEN 28. DESEMBER 2008 TIL DEN 4. JANUAR 2009 TUR TIL TENERIFE FRA DEN 28. DESEMBER 2008 TIL DEN 4. JANUAR 2009 28.12.09 Denne gangen gikk turen til Los Cristianos på Tenerife. Til en forandring skulle vi ikke på sightseeing. Vi skulle bare reise

Detaljer

Bror til Anne Berit, Asbjørn har flyttet fra USA til Manchester, så da passet det å besøke han på samme turen.

Bror til Anne Berit, Asbjørn har flyttet fra USA til Manchester, så da passet det å besøke han på samme turen. TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014 Vi nevnte for Anni og Eldor Fjermestad at vi var på kanalbåttur i England i 2011. De sa at det hadde de også hatt lyst til å gjøre, men det hadde ikke blitt, for de

Detaljer

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015.

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Rapporten er skrevet av Stuert Rogen Monsen. Dag 27. Onsdag 4.mars 2015. Været: Regn på

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Tur med hurtigruten sommeren 2006

Tur med hurtigruten sommeren 2006 Tur med hurtigruten sommeren 2006 Nok en gang har vi bevilget oss den luksus det er å ta en rundtur med Hurtigruten. Denne gangen fra Trondheim til Kirkenes og tilbake til Trondheim. Været var ikke helt

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Gardasjøen er den største innsjøen i Italia, og et yndet feriested for italienere og turister fra europa og resten av verden. Gardasjøen ligger i

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Før jul var vi på Kvernaland. Den 18. og 19. desember kom det masse snø på Kvernaland, der det nesten aldri er snø før ut i februar.

Før jul var vi på Kvernaland. Den 18. og 19. desember kom det masse snø på Kvernaland, der det nesten aldri er snø før ut i februar. Cumbre del Sol januar februar mars 2010 Vi hadde bestemt oss for at vi skulle være på litt mer sydlige breddegrader i den verste vinterkulda dette året. Vi hadde funnet en lelighet i Spania, Cumbre del

Detaljer

Oversvømmelse på den interamerikanske motorveien mellom Chimaltenango og Los Encuentros.

Oversvømmelse på den interamerikanske motorveien mellom Chimaltenango og Los Encuentros. Stormen Agatha: Opplevelser fra Guatemala fra Ingrid Leiråmo og Franz Roberg Dagen til vulkanutbruddet i Guatemala, -torsdagen før helgen til katastrofestormen Agatha,- oppholdt vi oss ved ruinbyen Tikal

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 Denne vinteren hadde vi bestilt en leilighet i Torrevieja i Alicante-regionen. Vi hadde kjøpt flybilletter den 29. november, men vi fikk influensa med forkjølelse og

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 Arbeider utført ved Dåfjorden slipp Etter M/F Folgefonn I sin ankomst til Norge i juni 2010 ble

Detaljer

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen.

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. BÅNN GASS i pudderparadiset Lykken er mil etter mil ned urørte fjellsider, 150 hk mellom beina, og et snøbrett på sekken.

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

På flyplassen traff vi Arvid Holmlund som skulle til Tyrkia. Vi fikk tid til øl og vin før flyene våre gikk.

På flyplassen traff vi Arvid Holmlund som skulle til Tyrkia. Vi fikk tid til øl og vin før flyene våre gikk. KORFU 1. 8. JUNI 2015 DEL 1 Det var kaldt og mye regn i slutten mai. Vi ble så lei av dette at vi bestemte oss for å se etter restplasser til varmere strøk. Vi brukte bare noen timer på å finne chartertur

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Søknad om sikkerhetsbemanning på norske skip IDENTIFIKASJONSDATA. Opplysninger om rederiet. Fartøyets identifikasjonsdata

Søknad om sikkerhetsbemanning på norske skip IDENTIFIKASJONSDATA. Opplysninger om rederiet. Fartøyets identifikasjonsdata IDENTIFIKASJONSDATA Opplysninger om rederiet * Navn: * Adresse: * Telefonnummer: * E-post: Faksnummer: * Kontaktperson: Fartøyets identifikasjonsdata * IMO nummer: * Kjenningssignal: * Navn: Navneattest:

Detaljer

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen.

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012 Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. Den kjente antikke greske dikteren og forfatteren Homer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

..et lite Sene-gal NYE VENNER DET ER VANN I BRØNNEN. Kjære alle sammen 05.05.2014. Møyfrid, Kristian og Oskar moskvil

..et lite Sene-gal NYE VENNER DET ER VANN I BRØNNEN. Kjære alle sammen 05.05.2014. Møyfrid, Kristian og Oskar moskvil ..et lite Sene-gal 05.05.2014 Møyfrid, Kristian og Oskar moskvil Kjære alle sammen NYE VENNER Det hjelper lite å klage på at det regner og er grått og surt i Norge den 24. desember, eller du fryser og

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Reisebrev 23.july Travemunde til Hannover 129nm. Totalt seilt 940nm.

Reisebrev 23.july Travemunde til Hannover 129nm. Totalt seilt 940nm. Reisebrev 23.july Travemunde til Hannover 129nm. Totalt seilt 940nm. Strekningen omfatter de første kanalene Elbe-Lubeck kanalen, Elbe-Seiten kanalen og deler av Mittelland kanalen frem til Hannover. Travemunde

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Et par bilder fra Paleros.

Et par bilder fra Paleros. PALEROS 10. - 17. JUNI 2013 Paleros er en liten fiskerlandsby som ligger lengst vest på det greske fastlandet. Det er et rolig sted som er lite påvirket av turisme. Fiskebåtene er fremdeles i drift. Langs

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn.

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn. Torsdag 9.6.11 Avreise fra Sandvedbøen kl 1005, vi hadde overnattet på Gilje. Før avreise var Wenche på Mammografi i Stavanger og Vidar hos Hurtigruta Carglass på Forus for å fikse steinsprut i frontruta.

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Lørdag 8.mars 2014. Søndag 9.mars 2014

Lørdag 8.mars 2014. Søndag 9.mars 2014 Lørdag 8.mars 2014 Vi startet dagen klokken 04.00 da vi møtet opp på Værnes flyplass. Det ble en vanlig reise dag der vi tok fly til København og derifra til Malaga. Vi ankom Malaga klokken 12.15. og satte

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen.

Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. DETTE HAR VI PÅ SOMMERFUGLEN GJORT I JANUAR. Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. Barna leker mye med det store toget. Vi har nå fått briotogbane på

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli - tur til cognac 4. til 7. juni 2010 Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli FREDAG 4. juni: Vi startet tidlig om morgenen 4. juni på Rygge med Ryan Air med

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944.

En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944. 1 En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944. Potetferien - noe forlenget på grunn av krigen - var slutt. Hjemmeoppgavene i matematikk var løst og stilen i nynorsk sidemål, Gjev ein

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer