Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse"

Transkript

1

2 Framtidas mat et felles prosjekt er et diskusjonsnotat utgitt av Utviklingsfondet med mål om å bidra til kunnskap og skape debatt omkring framtidas matproduksjon og hvordan denne bør organiseres. Utviklingsfondet er en miljø- og utviklingsorganisasjon som støtter fattige bønders arbeid for å fø seg selv, komme ut av fattigdom og sikre miljøet. Hvert år når vi ut til en halv million fattige småbønder i Asia, Mellom- Amerika og Afrika. INNHOLD Kultiverte matplanter 4 Plantenes egenskaper 5 Planteforedlingens kunst 6 Tradisjonell Planteforedling 7 Konvensjonell Planteforedling 8 Deltakende Planteforedling 10 Vietnam 11 Guatemala 14 Etiopia 18 Nepal 21 Penger, patent og immaterielle rettigheter 24 Internasjonale avtaler 26 Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse Av de 7000 planteartene som brukes i landbruket i dag, brødfør omtrent 30 plantearter i hovedsak verdens befolkning. Det til tross for at det antakelig finnes mellom og spiselige plantearter 3. Den måten planteforedling er organisert på i dag har gjort oss avhengige av noen få plantesorter. Det gjør oss sårbare. Vi har en smal genetisk base som gjør landbruket lite robust og blir dermed for avhengige av innsatsfaktorer (sprøytemidler, kunstgjødsel, irrigasjon) som ikke er bærekraftig på sikt. Hvis de sortene vi har satset på skulle svikte, for eksempel på grunn av klimaendringer eller at en ny plantesykdom angriper, har vi få alternativer. Landbruket bør fokusere mer på å øke det biologiske mangfoldet og utvikle plantesorter som er tilpasset ulike klimatiske forhold og er mer robuste i møte med klimaendringer. Matproduksjonen må rett og slett bli mer bærekraftig, slik at vi har mat også i framtida. Noe av løsningen ligger i en gammel tradisjon: At bøndene selv er aktive deltakere i utviklingen av nye frøsorter. Utviklingsfondet har i mange år støttet deltakende planteforedling i flere av våre programmer i Asia, Mellom-Amerika og Afrika. Det har gitt resultater. I dette diskusjonsnotatet ser vi nærmere på ulike tilnærminger til planteforedling og politikken som ligger bak. Vi argumenterer for at det må legges til rette for, med hensyn til økonomi, regelverk og ulike incentiver, planteforedling som fremmer bevaring av biologisk mangfold, sikrer bøndenes rettigheter og bidrar til bærekraftig matproduksjon og bruk av naturressurser. Situasjonen for bønder varierer fra sted til sted. Det er store klimatiske variasjoner, mange ulike driftsformer og ikke minst er det stor forskjell på jordbrukets sårbarhet i industrielle og mindre utviklete land. Men på tross av de store variasjonene mener vi at deltakende planteforedling er en hensiktsmessig tilnærming på veien mot en mer bærekraftig matproduksjon både lokalt og globalt. Gjennom eksempler fra prosjekter vi har støttet i Guatemala, Nepal, Etiopia og Vietnam, viser vi hvordan deltakende planteforedling kan være en mulig strategi for å øke matsikkerhet blant fattige på landsbygda i utviklingsland. 1) FAO Report on the State of the World s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome. 2) Sánchez-Monge, E Diccionario de plantas de interés agrícola. Ministerio de Agricultura, Pesca y Alimentación, Madrid. 3) FAO Report on the State of the World s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome. Norges rolle 27 Utgitt av Utviklingsfondet Desember 2013 Redaktør: Kari Helene Partapuoli Forfattere: Teshome Hunduma Mulesa og Siv Helén Strømland Layout og ombrekk: Kenneth Lauveng Foto: Utviklingsfondet Takk til: EOSA, SEARICE, Li-BIRD, ASOCUCH, Trygve Berg, Jon Arne Dieseth, Regine Andersen Støttet av Landbruks- og matdepartementet og Norad ISBN: (trykk) ISBN: (nett) 2 3

3 Kultiverte matplanter Plantenes egenskaper Bønder har gjennom tusener av år drevet planteforedling. Dette har vært både bevisst og ubevisst, ved å spare på noen utvalgte frø til neste års dyrkingssesong. Denne eldgamle praksisen har påvirket den genetiske strukturen i dagens matplanter og det biologiske mangfoldet i verden. I dag er planteforedling del av en storindustri som baserer seg på moderne vitenskap og inngående kunnskap om genetikk. Penger og politikk har inntatt arenaen og det er ikke lenger bøndene som er i førersetet når matbasen vår utvikles og endres. Særlig i den vestlige verden er bønder i dag lite involvert i slike prosesser. Men selv om de ser forskjellige ut, jobber på ulik måte og i ulike kontekster, deler dagens profesjonelle planteforedler og den titusen år gamle bondetradisjonen et felles mål; det handler om å forbedre og tilpasse plantene slik at en økende befolkning har mat også i framtida. Deres bidrag til økt matsikkerhet er å utvikle nye plantesorter som: Gir større avling og har høyere næringsinnhold Tolererer miljømessige stressfaktorer som frost, tørke, forsaltning og forsuring Er spesielt tilpasset lokale dyrkingsforhold Er mindre sårbare for virus-, sopp- og bakterieangrep faktisk er i bruk altså det man kaller in-situ bevaring. Det er i motsetning til det man kaller ex-situ bevaring, når man oppbevarer frø i nasjonale og internasjonale genbanker. Verdens største av disse er det globale frøhvelvet på Svalbard, som er svært viktig, men ikke nok. Trenger vi egentlig 10 tusen forskjellige sorter ris? Svaret på hvorfor vi trenger så stort biologisk mangfold er kanskje ikke intuitivt, men genetisk variasjon i matplanter er selve grunnlaget for jordbruket, som gir hele verden mat Utvikling og produksjon av hensiktsmessige plantesorter er en av de beste mekanismene vi kjenner for å møte de viktigste utfordringene for landbruket og matproduksjonen på en bærekraftig måte. Utvikler vi plantesorter som er motstandsdyktige mot pest og sykdommer, krever de mindre tilførsel av plantegifter, noe som er gunstig både for miljøet og mennesker og dyrs helse. På samme måte trenger plantesorter som ikke så lett lar seg fortrenge av ugress, mindre tilførsel av giftige ugressmidler. Plantesorter som bruker vann mer effektivt, ved at de for eksempel har mindre overflate som vann kan fordampe fra og dermed holder bedre på vannet, kan produsere mer mat med mindre vann. Det kan bety forskjellen på sult og det å ha nok mat i områder der tilgangen på vann er dårlig. Med utvikling av plantesorter som bruker nitrogen mer effektivt, reduserer vi behovet for kunstgjødsel. Det betyr også mindre press på utvinning av fossilt brensel. Mange plantesorter har allerede disse fordelaktige egenskapene, men situasjonen er langt fra statisk. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er det genetiske mangfoldet i landbruket trolig redusert med 75 prosent i løpet av de siste 50 årene. Tradisjonell kunnskap knyttet til bevaring og videreutvikling av dette forsvinner også 4. Landbruksmiljøet endrer seg, det samme gjør landbrukssystemene og metodene. Nye sykdommer kan oppstå, som skaper store problemer. Også etterspørselen i markedet varierer og utvikler seg. En plantesort som gjør det bra et sted, fungerer ikke nødvendigvis like bra et annet sted, og en som gir høy avling ett år, kan bli fullstendig slått ut av pest det neste. Derfor er det et konstant behov for nye plantesorter, og bønder og profesjonelle planteforedlere er stadig på utkikk etter nytt kildemateriale. 4) FAO, The second Report on the State of the World s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome Ikke lar seg fortrenge av ugress og har høy toleranse for ugress Er biologisk mangfold så viktig? Trenger vi egentlig 10 tusen forskjellige sorter ris? Svaret på hvorfor vi trenger så stort biologisk mangfold er kanskje ikke intuitivt, men genetisk variasjon i matplanter er selve grunnlaget for jordbruket, som gir hele verden mat. I disse variasjonene finnes egenskaper som kan møte utfordringer som pest og sykdom, dårlig jordsmonn, tørke og flom og som gir oss et mangfold av smaker. Fordi vi ikke vet hvilke utfordringer framtida vil bringe, vet vi heller ikke hvilke plantegenetiske ressurser vi kommer til å trenge der. Ingen samfunn eller land i verden er selvforsynt når det gjelder genressurser. Bøndene trenger en konstant tilgang på nye plantesorter for å tilpasse seg skiftende dyrkingsforhold. Kanskje blir det mer regn? Kanskje mindre? Nye sykdommer kan skape store problemer. Dette krever plantesortsseleksjon, og kan bare fungere så lenge den genetiske frøbasen blir vedlikeholdt og er tilgjengelig. Når vi har en stor genetisk base å lete i, er sannsynligheten for å finne det vi trenger større. Og det er viktig at så mye som mulig av den genetiske basen Genressurser Genressurser betyr genetisk materiale av virkelig eller potensiell verdi. Det er alle de genene og genkombinasjonene som utgjør det biologiske mangfoldet. Genetisk materiale eller arvestoffet, den universelle DNA-koden, gir alle arter, planter og dyr, deres bestemte egenskaper og utseende. Ved bruk av genteknologi kan man utvikle nye produkter som for eksempel medisiner og landbruksprodukter. Dette må ikke forveksles med genmodifisering av organismer (GMO). 4 5

4 Foredlingens kunst Fra et planteforedlingsperspektiv, kan man definere plantegenetiske ressurser (PGR) som alt materiale som er tilgjengelig for modifisering av kultiverte arter. Dette inkluderer både domestiserte og ville slektninger av planter som brukes til mat og fôr. Mange av matplantenes ville slektninger har egenskaper som er veldig nyttige. For eksempel kan en vill planteart ha gener som gjør en nyutviklet plantesort veldig motstandsdyktig mot sykdom, men mangle gener som gjør at avlingen blir høy. Trikset er å inkorporere de mest nyttige egenskapene, samtidig som man minimerer de ufordelaktige. Et plantegenetisk mangfold er altså forutsetningen for at bønder og profesjonelle foredlere kan gjøre den viktige jobben med å utvikle nye plantesorter som skal gi oss mat også i framtida. Vi kan grovinndele planteforedling i tre hovedtilnærminger, basert på i hvilken grad og på hvilken måte bøndene deltar i prosessen; I tradisjonell tilnærming skiller bøndene mellom korn til mat og til såfrø. Såfrøet høstes på utvalgte morplanter og lagres for seg. Med slikt utvalg blir sortene vedlikeholdt og gradvis forbedret. I konvensjonell planteforedling lages nye ferdige plantesorter av profesjonelle foredlere. En ny sort skal være ensartet og stabil og derfor uegnet til modifisering ved utvalg på gården. I deltakende planteforedling involveres både bønder og profesjonelt utdannet ekspertise. Samarbeidet kan omfatte beslutninger om foredlingsmål, valg av krysningsforeldre, og prøving og utvalg. Testing av materialene på gårdene resulterer i utvalg av mange plantesorter istedenfor en standard markedssort, og det resulterer i sorter som er spesifikt tilpasset de lokale dyrkingsforholdene. Bøndene legger dessuten vekt på bruksegenskaper som lagringsevne og kokeog smaksegenskaper i sitt utvalg. En fullstendig deltakende modell involverer bønder i alle stadier, og bruker tradisjonell kunnskap og erfaringer for å utvikle nye plantesorter som er tilpasset både bøndenes og konsumentenes behov. Disse ulike tilnærmingene følger en historisk linje, samtidig som alle modellene i varierende grad og med ulik geografisk utbredelse, er i bruk i dag. Tradisjonell planteforedling en gammel sport født av nødvendighet Bønder har i flere tusen år kultivert avlinger (planter) gjennom små, gradvise steg. De har valgt ut frø med gode egenskaper og tatt vare på dem til neste sesong, og på den måten tilpasset plantesorter til sine dyrkingsforhold. Forfedrene og de ville slektningen til våre nåtidige matplanter kan være helt ugjenkjennelige fra korn, frukt og grønnsaker som vi spiser i dag. Den tradisjonelle praksisen med å forbedre plantesorter ved å velge ut og ta vare på frø, foregår fremdeles i dag, spesielt i utviklingsland. Bøndene har stor kunnskap og lang erfaring, særlig om stedsspesifikke forhold, som kan være nyttig for den profesjonelle planteforedlingssektoren. Men med bare tradisjonell innsats kommer man til kort når det gjelder å møte utfordringene i landbrukssektoren. Den må kombineres med teknisk kunnskap og ekspertise (moderne vitenskap) hvis man skal få til produksjonsøkning på en bærekraftig måte. Bøndenes innsats er ofte begrenset til deres egne gårder og landsbyer, og dermed blir heller ikke kunnskap og erfaringer tilstrekkelig spredt. Det er heller ikke sånn at alle bønder har kunnskap og ferdigheter nok til å få til gode resultater med lokale genressurser, derfor ser man ofte at lokale plantesorter presterer dårligere enn forbedrede sorter i forhold til avlingsnivå, selv om potensialet i utgangspunktet er der. Lavt avlingspotensiale i områder med mange miljømessige stressfaktorer er en stor utfordring for fattige bønder. Det er behov for å utveksle genetiske ressurser, kunnskap og ferdigheter mellom områder eller land. Det er også behov for å gjøre nye landbruksteknikker tilgjengelige for bønder som driver tradisjonelt, slik at de kan øke avlingene og blir mindre sårbare for miljømessige og sosioøkonomiske endringer. EVALUERING: Rissorters ytelse evalueres i Mekongdeltaet, Vietnam Stadier i vitenskapelig utvikling av nye plantesorter 1) Utarbeide målsetning: hvilke mål for forbedring av sortens evne til å møte utfordringer av miljømessig (jord, frost, vann, tørke), biologiske (sykdommer, insektresistente, ugress, avlingspotensial, næringsinnhold), og sosioøkonomisk (marked, kulturell verdi) karakter 2) Identifisere kildemateriale som er relevant i forhold til foredlingsmålene, velge krysningsforeldre, utføre krysninger og avle fram materiale med ny variasjon. 3) Utvalg: utvelgelse i adskilte generasjoner som utsettes for ulike stressfaktorer (miljø, biologi) 4) Testing av utvalgte varianter på forsøksstasjoner og på senere stadier også under lokale forhold hos samarbeidende bønder. I tillegg finnes viktige organisatoriske aspekter ved foredling; godkjenning og sertifisering av utvalgte ny plantesorter, såfrøproduksjon og distribusjon, som involverer institusjoner som landbruksveiledningstjenesten, såfrøprodusenter og frøforhandlere. 6 7

5 Konvensjonell planteforedling fra åkeren til forskningsstasjonen Gregor Mendel (Foto: Wikimedia Commons) Siden Gregor Mendels nedarvingsteorier ble gjenoppdaget i år 1900, har konvensjonell planteforedling ført til en enorm spredning av nye kornsorter. Før det hadde frøfirmaer allerede tatt i bruk metoder som renlinjeutvalg og avkomsprøving. Med den nye kunnskapen om genetikk fikk de også krysningsmetoder slik at egenskaper fra forskjellige kilder kunne konsentreres i enkeltsorter. Dette innebærer at eksotisk materiale kan brukes som kilder til verdifulle forbedringer av lokalt sortsmateriale. Med tiden har avlinger blitt større, næringsinnhold har økt, og vi har fått plantesorter som er væpnet til tennene mot pest og sykdommer. I takt med at forskerne inntok planteforedlingsprosessen og begynte å bruke vitenskapelige metoder for å forbedre sorter og utvikle nye, forsvant i økende grad bøndene fra scenen. Det bøndene hadde drevet med i åkrene sine ble gradvis overlatt til profesjonelle planteforedlere, og flyttet til offentlige og private sentra for landbruksforskning. I dag er planteforedling et stort forskningsfelt og en sentralisert disiplin. Kommersielle og akademiske miljøer leder prosessen og utfører håndverket, mens bøndenes rolle er blitt mindre. De er i stor grad redusert til sluttbrukere av plantesortene når de er lansert på markedet. I konvensjonell planteforedling utføres eksperimenteringen med plantesorter nesten alltid i svært fruktbar jord, og man bruker store mengder gjødsel og vann for å minimere variasjon i dyrkingsforhold, og øke presisjonsnivået i utvelgelsen av genetiske egenskaper. Dette miljøet er hensiktsmessig når man skal utforske plantesortenes potensial under optimale forhold. Det man ikke får testet er sortenes prestasjoner under vanskelige forhold, for eksempel ved ugress- og insektangrep, sykdomsutbredelse, tørke og andre innsatsfaktorer. For fattige bønder er det jo nettopp slike forhold og utfordringer som er mest relevante. Isteden for å bruke lokale plantesorter som er tilpasset lokale forhold, og der tilhørende kunnskap, for å utvikle nye sorter, bruker profesjonelle foredlere heller avanserte gen kolleksjoner og linjer som opprettholdes i forskningsstasjoner. De antar at det genmaterialet de trenger finnes her. Denne praksisen gjør at den genetiske basen i nye plantesorter som introduseres blir stadig smalere. Det fører til mindre variasjon innen viktige matplanter, som for eksempel hvete og mais. Ulike variabler og preferanser hindrer bruk Viktige avgjørelser innen konvensjonelle planteforedling, som hvilke planter man skal forske på, hvilke egenskaper man skal forbedre og hvor man skal teste en ny sort, tar lite hensyn til bøndenes perspektiver og behov. Planteforedling og klimaendringer Ifølge beregninger fra FNs klimapanel (IPCC), vil klimaendringer påvirke regioner som Sør- Asia og det Sørlige Afrika aller mest 9. I disse områdene bor flesteparten av verdens fattige, de som er dårligst rustet til å takle dramatiske endringer. Antakeligvis vil mais være utryddet i det Sørlige Afrika i Produksjon av peanøtter, hirse og raps vil sannsynligvis falle i Sør-Asia. Landbruket er den sektoren som påvirkes mest av klimaendringene. Den må derfor tilpasse seg. Og det raskt. Vi må derfor i tiden fremover bruke plantesorter som tåler tørke og hete bedre, og vi må utvikle sorter som kan takle nye plantesykdommer. Mer ekstremvær krever også mer robuste planter. Landbrukssektoren kan også spille en viktig rolle i å redusere klimagassutslipp. Gjennom utvikling av plantesorter som har lengre røtter kan vi binde mer karbon i jorda. Plantesorter som gjør mer effektiv bruk av nitrogen og vann, trenger mindre kunstgjødsel og krever mindre energi totalt, det bidrar også til å redusere klimagassutslipp. Klimaendringer kommer til å gjøre det vanskeligere å produsere nok mat i framtida, hvis det ikke utvikles plantesorter som overlever ugunstige dyrkingsforhold. Der kan bøndenes erfaringer og kunnskap spille en avgjørende rolle. Profesjonelle foredlere ser biologiske miljøinteraksjoner som hovedvariabler i utvikling av nye plantesorter. De legger mindre vekt på de variablene som er viktige for bøndene når de bedømmer verdien av planter og plantesystemer. For bøndene er disse variablene steds- og sesongspesifikke, og innebygd i spesifikke genotyper gjennom miljømessige variasjoner og sosiale variabler, som kjønn, klasse og etnisitet. Sosioøkonomiske faktorer som markedsadgang og tilgang på kreditt, kunnskap og veiledningstjenester, påvirker også disse variablene. Hvordan man skal gjøre innhøsting og lagring lettere, preferanser i smak og tilberedningsegenskaper, hvor lang tid det tar før planten er moden, og om planterestene kan brukes til dyrefôr, er noen variabler som er svært viktige for bøndene, men som det kan være vanskelig for profesjonelle planteforedlere å ta høyde for. Såfrømarkedet er begrenset til en snever kommersiell sektor. Foredlingsindustrien må vite hva markedet etterspør. Sorter som lages med sikte på et slikt marked kan mangle tilpasning til lokalt miljø, lokale dyrkingssystemer, og lokale preferanser (smak osv.) hos tradisjonelle bønder. Det finnes eksempler hvor forskere tar denne problematikken på alvor, og derfor involverer bøndene aktivt, men en slik tilnærming til planteforedling er foreløpig svært begrenset. Det tar lang tid, år, fra man starter prosessen med å utvikle en ny sort, til den er lanseringsklar. Selv om det lanseres mange nye sorter, er ikke det noen garanti for at de faktisk blir brukt. I perioden ble det for eksempel lansert 1700 forbedrede hvetesorter i utviklingsland, men studier viser at få av dem blir brukt av bønder i større skala 7. I Etiopia er over 122 korn-, grønnsak- og belgfruktsorter introdusert, men bare 12 av disse brukes av bøndene 8. Selv om det har blitt utviklet moderne plantesorter gjennom konvensjonelle planteforedlingsprogram som har fordelaktige egenskaper for bruk i sårbare områder uten vanningssystemer, ser man at bøndene ofte velger tradisjonelt selv om de har tilgang på den nye sorten, fordi andre forhold også spiller inn. Ofte er det heller slik at bøndene gjerne ønsker å ta i bruk bestemte moderne sorter, men at de enten ikke får tak i dem, eller at disse såfrøene er for dyre. 6) Lantican, M.A., Dubin, H.J. & Morris, M.L Impacts of international wheat breeding research in the developing world, CIMMYT, Mexico. 7) Smale, M., Reynolds, M.P., Warburton, M., Skovmand, B., Trethowan, R.M., Singh, R.P., Ortiz-Monasterio, I. & Crossa, J Dimensions of diversity in modern spring bread wheat in developing countries from Crop Science, 42: ) Mekbib, F Farmer participation in common bean genotype evaluation: The case of eastern Ethiopia. Experimental Agriculture, 33: ) FAO The Second Report on the State of the World s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome 10) FAO The Second Report on the State of the World s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome Typer forbedrede plantesorter Plantesorter kan være (a) rene linjer - avkom etter en uvalgt plante ved selvbestøvning, f.eks. de fleste korn og bønneartene, (b) fremmedbstøvende - noe mer heterogene, men likevel stabile sorter, f.eks. mais og de fleste grønsakarter, og (c) kloner -avkom etter en utvalgt enkeltplante ved vegetativ formering, f.eks. potet, jordbær og stiklingformerte hageplanter. Rene linjer og fremmedbstøvende er ofte kategorisert som åpen-pollinerte såfrø (naturlig fremmedbestøvning). Avkommet fra disse frøene er svært like foreldreplantene og den gir bønder mulighet til å spare såfrø for nest dyrkingssesong. Det tar ca 6 til 10 generasjoner å utvikle en stabil sort. F1-hybrider er førstegenerasjons avkom etter krysning mellom to innavlslinjer. F1-hybridene er særlig vekstkraftige og gir under gode forhold større avling enn sorter som er laget ved naturlig fremmedbestøvning. Krysningsfrodigheten forsvinner i neste generasjon, så bønder som vil utnytte F1-hybridenes avlingskapasitet må kjøpe nytt frø hvert år. Kommersiell maisdyrking foregår utelukkende med F1- hybridsorter. Under småbrukerforhold er det ennå vanlig med mais-sorter som er laget ved åpen pollinering (naturlig fremmedbestøvning). I tillegg til mais finnes F1-hybridsorter i ris, i sorghum (durraplante) og i mange grønnsakslag. Siden utvikling av hybridfrø krever store investeringer hvert år, er de stort sett for dyre til at fattige bønder har råd til å kjøpe dem hver dyrkingssesong. Genmodifiserte plantesorter er sorter som har fått tilført ett eller flere fremmede gener ved hjelp av moderne genteknologi. Forøvrig er sortene foredlet ved konvensjonelle metoder. Ved markørassistert seleksjon brukes molekylære laboratoriemetoder til å effektivisere arbeidet med å lage konvensjonelle sorter. Sluttproduktet blir en konvensjonell sort selv om det er brukt moderne laboratorieteknikker i arbeidet. 8 9

6 VIETNAM Deltakende planteforedling tilbake til åkeren med større muskler Vietnam: På beina igjen etter den grønne revolusjonen Deltakende tilnærming er nytt innenfor prosessen med å utvikle nye plantesorter, men blir mer og mer populært. Det er en form for deltakende forskning som involverer mange parter; bønder, forskere, landbruksveiledningstjenester, frøprodusenter, forhandlere og organisasjoner. I motsetning til ved en konvensjonell tilnærming, er bøndene med fra starten, og er ikke bare sluttbrukere. Spesielt kvinnelige bønder prioriteres fordi de ofte har inngående kunnskap om planter og forplanting. Kvinnene har ofte spesielt ansvar, og dermed stor interesse, for matsikkerhet i familien. Tilnærmingen i deltakende planteforedling setter bøndenes behov høyt, med mål om å utvikle mer tilpassede plantesorter og øke bøndenes kunnskap og ferdigheter. Bøndene kan delta i alle stadiene i planteforedlingsprosessen; fra å definere målsetninger og prioriteringer i første fase, til å multiplisere og kommersialisere frø ved prosessens slutt. I en fullstendig deltakende prosess er bøndene med hele veien, men det finnes også former med begrenset deltakelse. Bøndene kan være involvert kun i forberedelsen til selve planteforedlingen, for eksempel med å identifisere og velge ut genmateriale med foretrukne egenskaper og være vertskap for ulike tester i egen åker. De kan også teste hvordan ulike ferdigutviklede sorter passer i deres dyrkingsforhold og velge ut derfra. Denne formen kan vi kalle deltakende plantesortsseleksjon. I fullstendig deltakende planteforedling er bondens rolle mer kompleks, og hun er med på å ta beslutninger på høyeste nivå. Graden av medbestemmelse blir følgelig mye større i en slik tilnærming, noe som igjen øker sannsynligheten for at man ikke overser viktige faktorer som kan bidra til bedre sorter sett i et større perspektiv. Noe å vinne på deltakelse eksempler fra bøndene i felt Gjennom deltakende planteforedling får bøndene mulighet til å påvirke den teknologiske utviklingen. Det sannsynliggjør at de ferdige plantesortene er vel tilpasset bøndenes reelle dyrkingsforhold. Det betyr også at bøndene har mulighet til å påvirke politiske beslutninger angående økonomisk støtte til forskning og hvordan denne bør kanaliseres, så vel som frøregulering, både lokalt og nasjonalt. Gitt kvinnenes viktige rolle i bruk og bevaring av genressurser i landbrukssektoren i utviklingsland, kan deltakende planteforedling også være en viktig metode for likestilling. UTRENSKNING: Uønskede sorter fjernes fra åkeren. Det politiske klimaet og markedsorientering av økonomien på 1980-tallet, ga den såkalte grønne revolusjonen drahjelp i Vietnam. Etterspørselen etter moderne ris-teknologi, spesielt gjødselresponsive og høytytende rissorter (MV), økte i takt med spredningen av kunstgjødsel og eksportorientering i landbruket. Høytytende rissorter fra utlandet En høytytende kort rissort, IR8, utviklet av det internasjonale rissinstituttet (IRRI) på Filippinene, ble introdusert i Vietnam, hovedsakelig sør i landet, allerede i Gjennomsnittlig avling var 4 tonn per hektar, dobbelt så mye som de tradisjonelle sorter kunne yte. IR8 ble på folkemunne snart kjent som mirakel-risen (Than Nong 8, TN8, på vietnamesisk). Andre høytytende rissorter, primært fra Kina, ble introdusert i Nord Vietnam. De moderne rissortene fra Filippinene og Kina, som hadde kortere modningstid, gjorde det mulig å utvide dyrkingssesongene i Vietnam til tre per år i irrigasjonsområder. Bruken av disse sortene eksploderte, og gikk fra en rate på 17 % på 1980-tallet, til nesten 90 % ved tusenårsskiftet. I samme periode økte Vietnams risproduksjon og riseksport betraktelig

7 VIETNAM VIETNAM Rask, men nytteløs, respons De moderne rissortene ble utsatt for pestangrep (Brun plantehopper, BPH) i Det ble videre avslørt at IR8 var særlig sårbar for sju alvorlige pester og sykdommer. IRRI svarte med å utvikle to nye BPH-resistente sorter og en serie andre nye sorter som hadde større motstandsdyktighet mot BPH biotype 1, som skulle erstatte de gamle. Til tross for denne offensiven, ble nærmere hektar ris i Mekongdeltaet ødelagt av BPH og andre sykdommer i Etter dette ble en ny variant, med enda sterkere motstandskraft, IR36, introdusert i spesielt pest- og sykdomsutsatte områder. Men selv denne raske responsen hjalp ikke, risproduksjonen hadde allerede stagnert. Seinere kunnskap viste at BPH er en plantesuger som formerer seg eksplosivt når dens naturlige fiender (særlig edderkopper) blir utryddet samtidig med andre skadeinsekter (stengelborere) man bruker sprøytemidler mot. For smalt, fjernt fra virkeligheten og ikke bærekraftig For å løse problemet ble bruk av sprøytemidler redusert (særlig tidlig sprøyting), men dette var heller ikke bærekraftig. Den genetiske basen som ble brukt for å utvikle de moderne rissortene var for smal. Det ble ikke tatt hensyn til at i Vietnam, hvor det er ekstreme variasjoner i agro-økologiske forhold, kan lokalt tilpassede genetiske ressurser og bøndenes kunnskap om disse, være helt avgjørende for å lykkes. Opplæring av bønder sentralt Opplæring av bønder var et sentralt virkemiddel for å redusere effekten av skadedyr på risproduksjonen. Metoden som ble brukt i opplæring av bøndene, «Farmers Field Schools», førte til ny kunnskap blant bøndene. Blant annet økte bevisstheten om at det er nødvendig å bevare det naturlige mangfoldet også av innsekter og edderkopper, for å holde skadedyrpopulasjonen i sjakk. Det som i utgangspunktet var et program for integrert plantevern, ble også et program for forbedret plantekultur og til slutt også deltakende planteforedling, som førte til utvikling av lokalt tilpassede rissorter. I et program støttet av Utviklingsfondet, CBDC-BUCAP, som startet i Vietnam i 1996, opprettet forskere partnerskap med bønder og lokale myndigheter. I stedet for å vente på at utenlandske institusjoner skulle forsyne Vietnam med nye rissorter, bestemte de seg for å ta saken i egne hender. Innenfor CBDC-BUCAP utviklet man programmer for deltakende planteforedling, og den noe mer begrensede formen, deltakende plantesortsseleksjon. I samarbeid med relevante institusjoner ble det utviklet en feltguide for Farmers Field Schools som drev deltakende planteforedling. SKADEDYR: Brun plantehopper har invadert risåkeren. Foto: Dr Huynh Quang Tin KILDEMATERIALE: Rissorter identifiseres og merkes for kryssing. Foto: Dr Huynh Quang Tin RESULTATET: Rissorten som er utviklet gjennom deltakende planteforedling er lansert nasjonalt i Vietnam. Foto: Dr Huynh Quang Tin Seinere kunnskap viste at BPH er en plantesuger som formerer seg eksplosivt når dens naturlige fiender (særlig edderkopper) blir utryddet samtidig med andre skadeinsekter (stengelborere) man bruker sprøytemidler mot. Tilpasset bøndenes behov Innenfor deltakende planteforedling utvikles og produseres plantesorter som er spesielt tilpasset fattige bønders behov. Tiden det tar å få genmaterialet inn i åkrene forkortes, slik at bruk og distribusjon skjer raskere. Sorter som utvikles gjennom deltakende planteforedling og deltakende plantesortsseleksjon har vist seg å være lettere å få fattige bønder til å bruke, fordi deres preferanser har blitt inkludert i utviklingskriteriene. Dette gjør forskningen mer effektiv, og øker den totale innovasjonsraten. Anerkjent og i bruk 24 nyutviklede rissorter ble introdusert for testing i Mekongdeltaet, hvorav to allerede har blitt godkjent og registrert for bruk nasjonalt. Selv om det av 266 rissorter utviklet av bøndene selv, bare er to (HD1 og NV1) som er registrert og sertifisert på nasjonalnivå, brukes alle 266 sortene av lokale bønder. I 2013 produserte en gruppe av bønder kalt Seed Clubs, tonn frø av god kvalitet i Mekongdeltaet, nok til å dekke 30 % av frøbehovet i regionen. Seed Clubs lyktes også med å inngå avtaler med private distribusjonsselskaper. Flere aktører har spilt viktige roller i å spre de ulike rissortene som bøndene har vært med å utvikle til de områdene hvor de passer best. På distriktsnivå lages veiledningsprogrammer, og lokale landbruksveiledere sørger for at bøndene får tilgang på den nye teknologien og kunnskapen, gjennom bøndenes egne organisasjoner, kvinnegrupper og frøklubber. Myndighetene anerkjenner at programmet med deltakende planteforedling og integrert plantevern virker som et sikkerhetsnett for fattige og sårbare bønder

8 GUATEMALA GUATEMALA Guatemala: Mer og bedre mais i Altiplano Mais var direkte årsak til Mayaenes astronomiske oppdagelser. Mayakalenderen ble utviklet for å beregne regnperioder for å forberede maishøsten. Mais er fremdeles den viktigste næringskilden i Guatemala, og urfolk i Altiplano spiser maistortillas hver eneste dag. Mais blir umoderne På og 90-tallet innførte myndighetene i Guatemala eksportorienterte strukturreformer i landbrukssektoren, og støtten til maisproduksjon, både politisk, teknisk og økonomisk, falt dramatisk. Særlig gikk dette utover fattige bønder i høylandet, hvor det i hovedsak kun produseres mais. Reformene førte tilslutt til at Guatemala, som tidligere var selvforsynt med mais, ikke kunne møte etterspørselen til egen befolkning. Fokus på andre planter, lavere avling og samtidig befolkningsvekst, førte til matusikkerhet og fattigdom, spesielt blant urbefolkningen i Altiplano. De aller fleste bøndene i dette området produserte ikke nok mat gjennom året, og siden de hadde få andre inntektskilder, var matmangel og sult i perioder et stort problem. Gode og dårlige egenskaper Lokale maissorter i Altiplano, hadde flere fordelaktige egenskaper. De var motstandsdyktige mot plantesykdommer og tilpasset områdets kalde klima, men på den andre siden ga de svært lav avling. I tillegg var plantene så høye at de ofte ble skadet av vind før de rakk å modne. Utviklingsfondets partner, Asociación de organizaciones de Los Cuchumatanes (ASOCUCH), utviklet et deltakende planteforedlingsprogram, for å møte utfordringene. Programmet ble, etter konsultasjoner med bøndene, innrettet på å utvikle høytytende og lavere maissorter, der kolbene var bedre posisjonert på planten, for å takle vindforholdene lokalt. Samtidig skulle de gode egenskapene som beskyttet mot kulde og sykdom beholdes. Etter å ha kartlagt lokale maissorter og den tradisjonelle kunnskapen knyttet til disse, besluttet deltakerne i programmet å selektere fra det eksisterende mangfoldet. Likeverdige partnere ulike oppgaver Bønder og forskere var likeverdige partnere i prosjektet, bøndene deltok også i hele prosessen fra utarbeidelse av målsetningen til sluttesting av den nye maissorten, og ble dermed mindre og mindre avhengig av ekstern assistanse. Dette gjorde prosjektet veldig kosteffektivt, i tillegg til å være målrettet med hensyn til fattige bønders behov i det spesifikke området. Å utvikle en ny maissort er ikke gjort i en håndvending, POLLINERING: Juan Lopez viser kontrollert pollinering av maisplanter ved hjelp av papirposer i Altiplano 14 15

9 GUATEMALA GUATEMALA MANGFOLD: Mais kommer i flere farger og former. Alle de ulike maissortene du ser her kommer fra Altiplano, Guatemala. i Altiplano er det særlig tidkrevende, da det kun er mulig å høste en gang per år og man trenger observasjoner av flere innhøstninger. Etter 10 år med kontinuerlige forsøk, ble 10 nye maissorter utviklet. Sortene var tilpasset det kalde klimaet, og ytelsen per hektar var doblet sammenlignet med tradisjonelle sorter. Mat hele året Økningen i ytelse bidro til å redusere matusikre måneder i prosjektområdet fra fire måneder ved distribusjon av lanserte ny maissort til null, i løpet av de siste fem åra. Foredling og såfrøproduksjon gjøres nå av bøndene selv i kooperativer som driver seks frøbanker i området. Her produseres frø som distribueres til mer enn 2000 husholdninger, i tillegg til at det spares frø til dårligere tider. Disse kan selges og genererer da inntekter hvis ting går bra. Nå kan bøndene i Altiplano fortsette sitt arbeid med å finne gode løsninger i framtida, med minimal oppfølging fra myndighetene og andre institusjoner - det er effektivt, bærekraftig og matnyttig. Kunnskapsflyt Deltakende planteforedling gjør det mulig for profesjonelle planteforedlere å inkorporere bøndenes kunnskap i hele utviklingsprosessen. Det kan også gjøre bøndene i stand til å inkorporere moderne vitenskap i sin tradisjonelle praksis. Med deltakelse fra bøndene endres hele planteforedlingsprosessen ved at kunnskapsoverføring flyter begge veier. OPPLÆRING: Unge bønder lærer om kontrollert pollinering av maisplanter

10 ETIOPIA Etiopia: Støtte til bøndenes frøsystemer EJERE: Lokale hvetesorter evalueres ved modning i det etiopiske høylandet. Foto EOSA Etter fire sesonger, som er relativt kort tid, hadde man lokalt tilpassede sorter som var bedre enn kommersielle sorter, tilgjengelig. Den formelle frøsektoren dekker kun ca. tre til syv prosent av frøbehovet i Etiopia 11. Det betyr at det er begrenset tilgang på frø av god kvalitet. Det er svært utfordrende å skulle utvikle en optimal plantesort for hele landet fordi de agro-økologiske forholdene varierer enormt. Derfor er fattige bønder fremdeles helt avhengig av å spare lokale frø fra egen avling tilpasset deres lokale dyrkingsforhold for å dyrke mat fra år til år. Sykdom og avlingstap ETIOPIA Tidlig i år 2000, oppdaget organisasjonen Ethio- Organic Seed Action (EOSA), en soppsykdom, som angrep en forbedret ny hvetesort, Enkoy, i høylandet utenfor hovedstaden. Enkoy, som viste seg å være sårbar for angrep av soppen Ug99, var en høytytende sort, en viktig egenskap i en plantesort når man ikke har stort dyrkingsområde. Da soppen angrep Enkoy, var det ingen andre høytytende hvetesorter tilgjengelig for de fleste av bøndene lokalt. Bøndene, som fikk Enkoy gjennom landbruksveiledningstjenesten fra forskningssenteret, mistet avlingen sin i flere dyrkingssesonger. For fattige bønder som er helt avhengige av det de selv klarer å dyrke, ofte på svært lite areal, er det direkte katastrofalt. Utvikle en god erstatning EOSA, som allerede hadde støttet etablering av lokale såfrøbanker i det aktuelle området, tok på 11) IFPRI, Seed System Potential in Ethiopia: constraints and opportunities for enhancing production Bruk og bevaring Deltakende planteforedling bidrar til å vedlikeholde og eventuelt øke det plantegenetiske mangfoldet i bondens åker, og øker bærekraften i landbruket. Utvikling av lokalt tilpassede plantesorter og heterogene populasjoner i kornmangfold innenfor sorten, er en fordel fra et biologisk synspunkt. Deltakende planteforedling bygger kompetanse hos bøndene og gjør dem i stand til å ta ansvar selv for bruk og bevaring av det lokale plantemangfoldet

11 ETIOPIA NEPAL seg oppgaven med å koordinere et program der profesjonelle planteforedlere og bondeorganisasjoner jobbet sammen for å velge ut passende lokale hvetesorter som kunne forbedres og erstatte Enkoy. I den nasjonale genbanken hadde man allerede samlet mange lokale sorter, derfor kunne man i prosjektets første fase introdusere ulike lokale sorter i åkre med ulike dyrkingsforhold. Deretter kunne man identifisere genotyper som passet de forskjellige lokalitetene. Bøndene fikk opplæring og ble organisert i ulike team for å følge dette opp. De testede sortene ble vurdert ut fra ytelse, mulig bruk av halmen (strå) til dyrefôr, motstandsdyktighet mot Ug99, avlingspotensiale og kulinariske kvaliteter. De ble vurdert på flere stadier; som stiklinger, ved blomstring, ved modning, og når de var innhøstingsklare. Testene ble gjentatt over fire sesonger, for å sikre karakterstabilitet i sorten. Nepal: En populær rissort blir ny. Det enkle kan være det beste Programmet brukte en ganske enkel form for foredlingsmetode, ingen kryssing ble foretatt og det ble ikke brukt avanserte linjer fra forskningsinstitusjonene, kun presis utvelgelse av lokale sorter. Etter fire sesonger, som er relativt kort tid, hadde man lokalt tilpassede sorter som var bedre enn kommersielle sorter, tilgjengelig. I løpet av 12 år utviklet bøndene som var tilknyttet prosjektet over 13 tilpassede sorter til ulike agro-økologiske områder. Disse ble multiplisert og gjort tilgjengelige gjennom frøbankene og har i dag nådd flere områder. Sortene er også blitt introdusert i andre regioner med liknende agro-økologiske forhold. Fordi de er genetisk heterogene, fremfor genetisk ensartethet, altså har variasjon i genmaterialet i selve planten, er sorten mer tilpasningsdyktig over et videre område, enn det som er tilfellet med kommersielle sorter. FORNØYDE: Bønder viser fram hvetesortene de bruker som er utviklet gjennom deltakende planteforedling. Foto: EOSA SÅFRØPRODUKSJON: Her produseres såfrø til Pokhareli Jethobudho-risen for distribusjon. Foto: Pitambar Shresta Frøforsyning gjennom offentlige instanser eller privat sektor, dekker mindre en 10 % av det totale behovet i Nepal 12. Altså dekkes over 90 % stort sett ved at bøndene selv tar vare på frø fra innhøstingen for å plante ut neste sesong. Men det er vanskelig å sikre god kvalitet på frøene i denne uformelle sektoren. For dårlige forhold for lagring, begrenset støtte til bønder, og mangel på tekniske ferdigheter og kunnskap er alle mulige forklaringer på hvorfor lokale bønder ikke får tak i gode nok frø. Over tid fører dette til redusert risproduksjon og dårlig matsikkerhet. Genmaterialet finnes lokalt Jethobudho er en populær lokal rissort i Pokhara. Risens aroma, mykhet, smak og hvordan den utvider seg ved koking, gjør at akkurat denne risen foretrekkes av mange i området. I tillegg FELTFORSØK: Forskjeller er åpenbare når man ser sårbare og resistente hvetesorter ved siden av hverandre. Foto: EOSA 12) IFPRI, Agriculture, seed, and innovation in Nepal: Industry and policy issues for the future

12 NEPAL NEPAL TILPASNING: Pokhareli Jethobudho-risen er tilpasset Pokhara-dalens marginale dyrkningsforhold. slår Jethobudho andre rissorter på hvor mye som blir igjen etter at den er renset, som er en stor økonomisk fordel. Det er med andre ord stor etterspørsel etter denne sorten, men det finnes ikke nok frø av god kvalitet til å gjøre den tilgjengelig utenfor Pokhara-området. Den genetiske variasjonen i Jethobudho er stor, men på den negative siden varierer også kvaliteten på sorten mye. Det bekymrer både møllere og markedsaktører. I tillegg opplever bøndene utfordringer med soppangrep, og at planten på grunn av høyden fort bøyer seg. Samarbeid en nøkkel til suksess For å gjøre Jethobudhi-risen mer stabil, og øke motstandsdyktigheten mot sykdommer, ble det opprettet et deltakende planteforedlingsprogram i 1998, av Utviklingsfondets partner LI-BIRD, sammen med Nepals råd for landbruksforskning (NARC) og Bioversity International. Året etter samlet bønder og planteforedler 338 Jethobudhorisprøver fra åkre i flere områder rundt Pokhara. Disse prøvene ble samlet inn ut fra gitte kriterier som blant annet aroma, antall såfrø per plante og motstandsdyktighet mot soppangrep. Fra år 2000 ble prøvene dyrket i åkre og på forskningsinstitusjoner. Planteforedlere og bønder med særlig erfaring fra å dyrke Jethobudhi-ris fortsatte seleksjonen i påfølgende år. Det første resultatet var et utvalg på 46 populasjoner, og fra disse ble det igjen valgt ut seks som skulle testes videre i en deltakende seleksjonsprosess bestående av 260 tilfeldig valgte Jethobudho-bønder i Pokhara i 2003 og Bøndene fant at det forbedrede utvalget på seks populasjoner hadde de egenskapene de var ute etter. Tilslutt ble en heterogen populasjon Jethobudho- rissort valgt ut på bakgrunn av karakteristikker som møtte både bøndenes, møllernes og markedsaktørenes behov. Registrert og gitt ut for første gang Nepalske myndigheter tillot registrering av den nye Jethobudhirisen, fordi de mente den var av god nok kvalitet. Dette kunne de gjøre fordi Nepal gjorde noen endringer i såfrøregelverket sitt i 2004, slik at planteforedling der bøndene har deltatt aktivt kan inkluderes i søknader om registrering. Etter sju års arbeid ble den nye, forbedrede, rissorten, Pokhareli Jethobudho, formelt gitt ut i juni Dette er første gang en heterogen plantesort som er utviklet gjennom deltakende planteforedling, er godkjent og registrert innenfor et nasjonalt system. Hele verdikjeden kan styres lokalt For å imøtekomme etterspørselen etter Pokhareli Jethobudhofrø, ble det startet opp lokal frøproduksjon. Fewa Seed Producer Group, som var en av gruppene som hadde vært med i hele prosessen, har også vært direkte involvert i produksjon og distribusjon av rissorten. Denne gruppen produserte første gang 3300 kg såfrø for salg i I de påfølgende årene har gruppen produsert ca fem tonn hvert år. Etter hvert har bøndene også tatt over kvalitetskontroll, lagring og salg, og slik videre økt sitt økonomiske utbytte. Dette har vært mulig fordi Li-BIRD og andre samarbeidspartnere også har fokusert på kapasitetsbygging i disse leddene av produksjonskjeden. I tillegg er bøndene blitt satt i kontakt med spesialister på plantehelse, og FM-radio har blitt brukt for å markedsføre tilgjengeligheten. I 2013 ble risen solgt for 100 rupi (ca 6 kroner) per kilo, noe som er dobbel pris i forhold til andre sorter på markedet. Økonomisk inntjening bra for bevaring Bøndene som deltok i utviklingen og produksjonen av Jethobudhi-risen tjente økonomisk på dette, men også bøndene som har tatt rissorten i bruk etter utgivelsen gjør god butikk. Sorten er nå spredt til 8 distrikter utenfor Kaski (Pokhara). Bøndene er særlig fornøyd med kvaliteten og inntjeningspotensialet fordi sorten gir høyere avling på samme areal som før. Flere andre rissorter er blitt utviklet, registrert og kommersialisert gjennom deltakende planteforedling etter Jethobudha-suksessen. Dette viser at denne metoden og dette samarbeidet både kan gi bøndene mulighet til å tjene på sine lokale ressurser, samtidig som de tar vare på, og bruker, det lokale genetiske mangfoldet i landbruket. KOKEEGENSKAPER: Noe av Pokhareli Jethobudho-risens popularitet skyldes at den utvider seg mye ved koking. Foto: Sajal Sthapit 22 23

13 Penger, politikk og immaterielle rettigheter Rådende politikk og reguleringer som hemmer deltakende planteforedling og bøndenes mulighet til å ta sin del av kaken i det globale såfrømarkedet, kan kort oppsummeres i tre punkter: Utviklingen innen landbruket i industriland, førte til at profesjonelle planteforedlere begynte å produsere genetisk ensartethet plantesorter som var tilpasset mekanisk storskala landbruk, kjennetegnet ved å gi større avling under optimale forhold. Fremveksten av en kommersiell privat frøsektor i noen europeiske land, banet vei for innføring av plantesortsbeskyttelse i form av intellektuell eiendomsrett i tilknytning til genetiske ressurser. Kravet om at intellektuell eiendomsrett også måtte omfatte genetiske ressurser ble i første omgang fremsatt av planteforedlere som ville beskytte nyutviklede sorter av prydplanter. I USA fikk planteforedlere et patent for å beskytte plantesorter allerede i 1930, men denne gjaldt bare for planter som var vegetativt formet 13. Intensjonen var å holde matplanter utenfor patentering for å unngå utvikling av matmonopoler. Nederland innførte liknende avtaler i 1941, Tyskland i Plantesortsbeskyttelse Plantesortsbeskyttelse, eller planteforedlerrettighet som det også kalles, er en egen form for immateriell rettighet som er utviklet spesielt med tanke på beskyttelse av plantesorter. Planteforedlere får gjennom plantesortsbeskyttelse enerett til kommersiell utnyttelse av sorter som oppfyller kravene til nyhet, atskillbarhet, ensartethet og stabilitet. Andre planteforedlere står fritt til å forske videre på beskyttede plantesorter, men bøndenes eierskap og bruksrett til disse frøene blir svekket. Den første internasjonale konvensjonen for plantesortssbeskyttelse (UPOV) ble undertegnet av partene i Paris i UPOV-konvensjonen er senere blitt revidert flere ganger, i 1972, 1978 og i 1991, innenfor hver av revisjonene er planteforedlernes rettigheter blitt styrket. For at bønder fremdeles skal kunne ta vare på og videreutvikle verdens plantegenetiske ressurser må de ha lov til å ta vare på, bytte og selge såfrø seg i mellom. Nasjonale lover om plantesortsbeskyttelse som bygger på UPOV 1991 begrenser for bønder å bytte og selge beskyttede frøsorter fra egen avling. I Norge er det UPOV 1978 som gjelder og bønder har rett til å fritt bruke såvare fra egen avling uten å betale lisens. Patenter Patent er eneretten til å utnytte en ny oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis fra år av gangen. Patent på planter, dyr og gener gir såfrøselskaper stor kontroll over såfrømarkedet. Det midlertidige monopolet gir dem mulighet til å kreve høyere pris på såfrø, og de har enerett på å selge dem. Som regel gjør patentene det forbudt for bønder å ta vare på såfrø fra egen avling, slik at de må kjøpe nytt såfrø hvert år. Andre selskap eller planteforedlere som vil forske videre på det patenterte materialet, må som regel søke om tillatelse først. Det er stort sett de største aktørene på såfrømarkedet som ønsker patenter på planter og dyr, de er de eneste som har råd til å søke om patent, og har ressurser til å håndheve dem. I 2004 ble det for første gang lov å ta patent på planter og dyr i Norge. Da innførte regjeringen EUs patentdirektiv. Norge ble med i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) i De fleste plantepatentene som gjelder i Norge blir nå innvilget av EPOs kontor i München. Patenter var tidligere mest knyttet til GMO, men på verdensbasis øker nå patenter på produkter gjennom konvensjonell planteforedling og dyreavl 14. Forurenset av uønskede gener Genforurensning beskriver en situasjon hvor bønder ufrivillig får nye plantesorter inn i åkrene sine, for eksempel ved at pollen blåser med vinden og befrukter planter som bonden har dyrket. Dette kan føre til at uønskede planter opptar vekstplass, og i verste fall forurenser genmaterialet i eksisterende plantesorter. Med dagens patentlovgivning har dette problemet fått en ny dimensjon ved at bønder opplever å få frø fra patenterte sorter inn i åkrene sine, og at de deretter blir saksøkt av frøselskapene for ulovlig bruk. Monsanto har for eksempel saksøkt mais- og soyabonden David Runyon i delstaten Indiana i USA for brudd på patentreglene fordi selskapets patenterte gener er funnet i bondens avling, mens Runyon hevder han ikke aner hvordan disse er kommet i åkeren hans. Markedet er utilgjengelig for bøndene At det finnes et stort marked for kjøp og salg av frøsorter, kan i utgangspunktet også være positivt for bønder. Det som likevel innskrenker bøndenes mulighet til å tjene på å kommersialisere plantesorter som de selv har framforedlet, er at bønder under mange lands reguleringsbestemmelse, ikke evner å multiplisere, distribuere og sertifisere frøene. De holdes altså utenfor markedet, selv om de utvikler seg i henhold til det. 1) Offentlig finansiering, og aktiv promotering, av deltakende planteforedlign som metode er svært begrenset. Selv om listen over positive fordeler ved deltakende planteforedlign er lang, har integreringen av metoden gått langsomt i internasjonale og nasjonale planteforedlingsprogrammer. Særlig skorter det på evne og vilje til å teste den deltakende metoden mer langsiktig. Det som virkelig hemmer deltakende planteforedling i utviklingsland er at det mangler investering i forskning, samtidig som den generelle kunnskapsoverføringen og teknologitilgangen, selv uavhengig av dagens immaterielle rettigheter på såfrø eller beskyttelse, er svært begrenset. 2) Nasjonale reguleringer innskrenker bøndenes mulighet for kommersialisering av frø. Registrering er en forutsetning for å kommersialisere en ny plantesort. I noen land er det til og med en forutsetning, selv om man ønsker å gi ut frø helt gratis. For å komme inn under reguleringsbestemmelsene, må man følge en fast standard for forholdene frø vedlikeholdes og multipliseres under. For eksempel gjør strenge krav til hvem som har lov til å registrere frø det umulig for bønder å registrere frø under eget navn. Videre må nye plantesorter følge strenge standarder for distinksjon, stabilitet og spesielt genetisk uniformitet før de kan sertifiseres. Endel produkter som er utviklet i deltakende prosess vil sjelden, selv om de potensielt er svært nyttige for bønder lokalt, kunne oppfylle disse kriteriene. Intensjonen med å innføre slike standarder er i utgangspunktet både forståelig og rimelig, og skal sikre forbrukernes rettigheter. En bonde som kjøper sertifiserte frø, skal være sikker på at hun får frø av god kvalitet. Men om man bruker disse standardene for strengt er den negative effekten potensielt større enn den positive man forsøker å skape. Dette er særlig relevant hvis vi ønsker å ta hensyn til de fattige. Med en deltakende tilnærming til planteforedling kan vi, som ved en konvensjonell tilnærming, utvikle og produsere sorter med ulike gentiske strukturer, inkludert rene genlinjer og hybrider, og dermed i mange tilfeller oppfylle kriteriene som er fastlagt. Faktum er likevel at i mange utviklingsland, slik som Etiopia og Nepal, kommer mer enn 90 % av frøene som plantes fra bøndene selv, og ikke fra kommersielle frøselskaper. Registrering og videre utgivelse av produkter fra deltakende planteforedling innenfor eksisterende lokale frøsystemer er potensielt en veldig effektiv og kosnadssparende måte å øke frøsikkerhet på. 3) Patentlovgivning reduserer innovasjon og fornyelse av plantesorter. En planteforedler, om det er en bonde eller en profesjonell foredler vi har i tankene, kan bare utvikle bedre plantesorter hvis de har tilgang på genmateriale. Patentbeskyttelse hemmer fri tilgang til dette nødvendige materialet og foredlingsmetoder, som igjen gjør at det blir vanskeligere for planteforedlere å utvikle lokalt tilpassede sorter som kan være sentrale for å øke matsikkerheten. I tillegg bidrar patenter til en markant markedskonsentrasjon i såfrøsektoren som kun kommer de store frøseleskapene til gode. 13) FAO, plant breeding and farmer participation 14) Utviklingsfondet, Brosyrer om patent:

14 Internasjonale avtaler Norges videre rolle Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) betraktes som et sentralt dokument for prinsippet om bærekraftig utvikling. Den ble vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni Konvensjonen trådte i kraft i 1993, og er per i dag signert av 192 land og EU. Oppfyllelse av forpliktelsene under CBD skal bidra til en bærekraftig utvikling ved bevaring av biologiske mangfold. Konvensjonen anerkjenner at biologisk mangfold dreier seg om mer enn planter, dyr og mikroorganismer. Det dreier seg også om mennesker og vårt behov for matsikkerhet, medisiner, frisk luft og rent vann, og et rent og sunt miljø å leve i. Målet med konvensjonen er å bidra til bevaring av det biologiske mangfoldet, bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet og rettferdig fordeling av fordelene ved utnyttelse av genetiske ressurser, inkludert tilgang til genetiske ressurser og overføring av relevant teknologi. Denne fordelingen er viktig i et utviklingsperspektiv fordi det meste av det biologiske mangfoldet finnes i utviklingsland, mens det er industrilandene som har det meste av teknologien som skal til for å utnytte ressursene kommersielt. For å sikre en rettferdig byrdefordeling er i-landene forpliktet til å bidra med finansiering, overføring av teknologi og tiltak for rettferdig fordeling av goder i forhold til u-landene. Norge er det første i-landet som ratifiserte Nagoyaprotokollen i Protokollen setter opp internasjonale kjøreregler for å nå dette formålet. Utbyttefordeling blir derfor sett på som viktig både fordi det er rettferdig at land og lokalsamfunn som har genetiske og biologiske ressurser får gevinsten når dette utnyttes av andre, og fordi dette kan gi insentiv til fortsatt å ta vare på naturmangfold. Norge kan spille en viktig rolle for implementering av denne viktige protokollen. Norge tok videre på seg ansvar for å sikre en positiv utvikling innen handel, teknologi og verdiskaping gjennom ratifisering av Cartagenaprotokollen som handler om handel med og bruk av levende genmodifiserte organismer. Videre har Norge utviklet egen genteknologilov for godkjenning av hver enkelt GMO. For å bli godkjent, må GMOen ikke ha noen miljø- og helserisiko. Ved godkjenning vektlegges også bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk. Dagens GMOer oppfyller ikke dette. I tråd med målene i CBD, opprettet FNs mat- og landbruksorganisasjonen (FAO) Plantetraktaten (ITPGRFA) som Norge også sluttet seg til. Dette er en bindende internasjonal avtale om forvaltning av plantemangfoldet. Artikkel 6 i Plantetraktaten understreker at partene skal utvikle og vedlikeholde hensiktsmessige politiske og juridiske tiltak som fremmer bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til mat og i landbruket. Slike tiltak omfatter å fremme ulike driftsformer, styrke forskning som styrker det biologiske mangfoldet, fremme arbeidet med å utvikle og bruke lokalt tilpassede kornsorter, utvide den genetiske basen i matplanter, samt justere planteforedlingsstrategier og frøforskrifter. Disse tiltakene er i tråd med bestemmelsene i artikkel 5 og 9 om «on farm» bevaring av mangfold i matplanter og «in-situ» bevaring av ville slektninger og implementering av bønders rettigheter Bestemmelsene i disse tre artiklene fordrer implementering av deltakende planteforedling som et viktig tiltak for oppfyllelse. Til tross for dette, får ikke deltakende planteforedling tilstrekkelig juridisk, institusjonell eller økonomisk støtte, hverken på internasjonalt eller nasjonalt nivå. Norges bidrag til det arbeidet Consultative Group on International Agricultural Research (CGIAR) gjør, kan med fordel prioritere deltakende planteforedling. Gjennom Plantetraktaten og det multilaterale systemet for utveksling av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk som trådte i kraft i 2007, skal tilgangen til mangfoldet av plantesorter forenkles. Innenfor det multilaterale systemet ligger også tiltak som utveksling av informasjon, tilgang og overføring av teknologi og kapasitetsbygging. I dag bidrar Norge økonomisk til to separatfond for implementering av plantetraktatens bestemmelser. Bidraget til gavefondet, kalt «Endowment Fund», til institusjonen Global Crop Diversity Trust går til å bevare frø fra hele verden i genbanker, det som på fagspråket kalles ex-situ bevaring. Bidraget til Plantetraktatens Fond for utbyttefordeling (Benefit Sharing Fund), støtter initiativer som hjelper fattige bønder i utviklingsland til å ta vare på plantegenetisk mangfold i åkeren sin og bruken av dette på en bærekraftig måte. Ex-situ bevaring av såfrø i genbanker er ikke en dekkende bevaringsstrategi. I genbanker får ikke såfrø utviklet seg i takt med evolusjonen i naturen som gjør at det gradvis tilpasser seg nye sykdommer og klimatiske forhold. I genbanker bevarer vi ikke kunnskap og kultur knyttet til såfrøene i genbanker. Derfor er vi avhengig av at bønder tar vare på såfrømangfoldet gjennom aktiv bruk der bør Norge også øke sitt bidrag. Artikkel 6 i Plantetraktaten understreker at partene skal utvikle og vedlikeholde hensiktsmessige politiske og juridiske tiltak som fremmer bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til mat og i landbruket oppfordringer Norge bør øke sin økonomiske støtte til deltakende planteforedling og utbredelsen av denne internasjonalt, inkludert i Norge og særlig i utviklingsland. En slik støtte må være langsiktig. Kortere prosjekter innen planteforedling vil ikke gi gode nok resultater for å gjøre landbruket mer klimarobust gjennom utvikling av nye plantesorter. Politisk støtte er viktig for å justere retningslinjer, lover og reguleringer som hemmer bøndenes utbytte av deltakende planteforedling, særlig når det kommer til registrering av nye sorter, frøproduksjon og -vedlikehold, og markedsføringsrett. Norge bør øke sin støtte til bevaring av genetiske ressurser i bondens åker. Dette kan oppnås gjennom økt støtte til offenltige og private institusjoner som implementerer deltakende planteforedling. Det er også rimelig å øke støtten til den Internasjonale plantetraktatens fond for utbyttefordeling. Norge bør beholde tilslutningen til UPOV-78 og bør ikke kreve patent og plantesortsbeskyttelse basert på 1991 versjonen av den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV 1991) i sine frihandelsavtaler med utviklingsland. Norske patentregler bør endres slik at matplanter, dyr og dyreavl eksluderes fra patentering. Patent på disse, fører til monopolisering av genetiske ressurser, svekker innovasjon og fornyelse. Norge bør også jobbe for å redusere den negative effekten av patent på bevaring av biologisk mangfold internasjonalt og innen EU. Norge bør ikke godkjenne genetisk modifiserte organismer (GMO) som ikke bidrar til bærekraftig utvikling, slik det er beskrevet i den norske genteknologiloven. Norge bør i tillegg aktivt promotere implementering av Cartagena-protokollen om biosikkerhet for å beskytte biologisk mangfold mot trusler som oppstår ved bruk av GMO. Det er også nødvendig å sikre oppbygging av kompetanse på forskningsinstitusjonene, med sikte på risikovurderinger og metodeutvikling for påvisning av genmodifiserte organismer

15

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Høring - endringer i patentloven m.m.

Høring - endringer i patentloven m.m. 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 30.08.2012 12/00838-3 22 05 45 46 Deres referanse 201202659 Høring - endringer i patentloven m.m.

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering

Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering og patenter Regine Andersen Seniorforsker, Fridtjof Nansen Institutt Presentasjon av en rapport skrevet sammen med Tone Winge på Polhøgdaseminaret 15.

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Vår ref: Deres ref: Dato: 31.12.2008. Bioteknologinemnda viser til brev av 24.09.2008 fra Miljøverndepartementet.

Vår ref: Deres ref: Dato: 31.12.2008. Bioteknologinemnda viser til brev av 24.09.2008 fra Miljøverndepartementet. Utenriksdepartementet samstemt@mfa.no Vår ref: Deres ref: Dato: 31.12.2008 Høring NOU 2008: 14 Samstemt for utvikling? Bioteknologinemnda viser til brev av 24.09.2008 fra Miljøverndepartementet. NOU 2008:

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp har som mål å sikre at lokale småbønder i Sør-Sudan

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr (Innlegg på ca. 20 minutter) Takk for denne anledningen til å presentere enkelte punkter i regjeringens

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12

Detaljer

Uten bedret lønnsomhet er det trolig bedre økonomi og helsegevinst og spise importert hestemakrell fra Namibia?

Uten bedret lønnsomhet er det trolig bedre økonomi og helsegevinst og spise importert hestemakrell fra Namibia? Inaqua Statlig institusjon ansvarlig for utvikling av oppdrett (IIP sporadisk F&U) småskala i hovedsak En settefisk produsent for hele landet (privat ingen støtte eller kontroll fra det offentlige) 9 000

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt

Detaljer

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer