Kort trendspotting Nyttig informasjon om mat

Transkript

1

2 2

3 Kort trendspotting Nyttig informasjon om mat 75 prosent av nordmenn ønsker å lage mer mat hjemme 35 prosent lager oftest mat fra bunnen med ferske ingredienser 9 av 10 nordmenn byr gjester på mat hjemme 64 prosent bruker kjøkkenapparater for å gjøre matlaging enklere Dobbelt så mange nordmenn i alderen 25 til 34 år deler bilder av mat i sosiale medier og følger matblogger som resten av befolkningen Nordmenn ønsker at matlaging skal være tidseffektivt 3

4 Om undersøkelsen bak rapporten Undersøkelsen er gjennomført på vegne av Philips Kitchen Appliances blant personer mellom 18 og 84 år, tilfeldig trukket fra Respons Analyses forbrukerpanel Undersøkelsen er representativ for den norske befolkning Antall respondenter: 1000 Datainnsamlingsperiode: til

5 Restaurant Hjemmet Aldri før har mat, helse, matlaging og matkultur fått større omtale i media og i samfunnsdebatten. På TV-kanalene florerer det av matprogrammer, hvor det utdannes i og konkurreres om matlaging. Det publiseres utallige kokebøker om forskjellige trosretninger innen mat, og flere matblogger er på toppen av blogglistene. Både profesjonelle kokker, profiler fra mat-tv og en lang rekke matbloggere er i dag etterspurte i media, på kjendisfester og hos bokforlagene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå bruker vi ikke mer penger på mat i dag enn vi gjorde for ti år siden. I 2012 hadde private husholdninger i gjennomsnitt kroner i forbruksutgifter for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Dette utgjør tolv prosent av de totale forbruksutgiftene, samme relative andel som i Går vi derimot helt tilbake til 1958, utgjorde utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer i gjennomsnitt ca. 40 prosent av de totale utgiftene. Siden den tid har vi fått større kjøpekraft, og vi bruker i dag en vesentlig lavere andel av pengene våre på mat 1). I Norge har det imidlertid skjedd en stor endring de siste årene: I stedet for kvantitet handler det nå i større grad om kvalitet på maten. Det er blitt et statussymbol å spise riktig mat: Produktene skal være naturlige, råvarene skal være lokale og sesongaktuelle, og rettene skal være laget fra bunnen av. Man skal vite hva man spiser. Annechen Bugge i SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, understreker den nye trenden: I 2014 vil nordmenn ha mat som er sunn, solidarisk og snill mot miljøet 2). Restaurant Hjemmet Hva betyr det store fokuset på mat? Og hvordan påvirker det alminnelige nordmenns holdninger til mat og matlaging? Du holder nå Restaurant Hjemmet i hendene, en trendrapport fra Philips Kitchen, utformet for å undersøke nettopp dette. Rapporten baserer seg på en omfattende spørreundersøkelse vedrørende det norske folks syn på mat, matkultur og matlaging. Trenden er tydelig: Norske konsumenter henter stadig oftere inspirasjon utenfor hjemmet for å videreutvikle egen kjøkkenkompetanse. Nordmenn lar seg inspirere av internett, omgangskrets, kokebøker og matlagingsprogrammer når de dyrker matkunst. Philips undersøkelse Undersøkelsen finner at kvalitet på råvarer har stor betydning. Nordmenn verdsetter gode, friske råvarer når de lager mat. viser at mange nordmenn ofte lager mat fra bunnen (35 %) og ønsker å lage mer mat hjemme (75 %). Det legges vekt på gode råvarer, retter som ikke tar for lang tid å lage og testing av nye oppskrifter. Samtidig verner de fleste nordmenn stadig om samværet med familien rundt spisebordet: 67 prosent svarer at de spiser sammen med familien én eller flere ganger om dagen. Undersøkelsen indikerer at nordmenn i økende grad er kokk i egen restaurant: Restaurant Hjemme. Matlagingsinteressen hos den norske hjemmekokken er stor. Undersøkelsen viser at majoriteten av norske hjemmekokker beskriver seg selv som glad amatør (36 %) eller rask og enkel (24 %) og én av tre lager mat fra bunnen med ferske ingredienser. Ni av ti bruker kjøkkenapparater for å lage mat og samme andel nordmenn byr på mat når de får gjester på besøk. Undersøkelsen finner at kvalitet på råvarer har stor betydning. Nordmenn verdsetter gode, friske råvarer når de lager mat. Selv om prisen har betydning for hva vi velger å legge i innkjøpskurven (35 %), velger flere god kvalitet over pris (40 %). Tre av ti sier de er mer bevisste matvareforbrukere og halvparten prioriterer rene matprodukter fremfor fabrikkert mat. Det store fokuset på kvalitet på råvarer og ferdige matretter, reflekterer en økende bevissthet om at mat lettere kan påvirkes av hjemmekokken enn av restaurantbesøkeren. Ser vi kanskje begynnelsen på en utvikling mot et mer helsebevisst samfunn? Philips Kitchen ser frem til å følge matkulturens utvikling. Vi aner en trend som vi bare har sett begynnelsen på! 1 SSB, Forbruksundersøkelsen 2012, NRK, Dette er mattrendene i 2014,

6 Spise hjemme eller på restaurant? Forbruksundersøkelsen 2012 definerer mat som konsumeres ute på byen som forbruksutgifter for restaurant- og hotelltjenester 3). I 2000 lå disse utgiftene gjennomsnittlig på kr per husholdning årlig, en sum som i 2012 økte til Den prosentvise andelen av forbruksutgifter for å spise ute har derimot sunket fra 4,1 til 3,6 prosent i Norge 4). Dette kan tyde på at nordmenn spiser mer hjemme. Funnet støttes av de nye resultatene fra Philips undersøkelse, hvor 75 prosent svarer ja på at de skulle ønske de kunne lage mer mat hjemme. Travle hverdager spiller antagelig også en rolle da 17 prosent svarer at de ønsker å lage mer mat hjemme, men at de ikke har nok tid. Dette gjelder spesielt kvinner (20 %) og aldersgruppen 35 til 44 år (29 %). Til tross for en travel hverdag, mener mange det er viktig å samles rundt middagsbordet daglig. To av tre nordmenn forteller at de spiser minst ett måltid sammen med familien hver dag. Av ulike måltider, serverer nordmenn oftest middag når de har gjester (73 %). Kun ni prosent angir at de ikke serverer mat til gjester hjemme og det er primært menn (13 %) og den yngre aldersgruppen 18 til 24 år (20 %) som ikke gjør dette. På spørsmålet om hva som er hovedgrunnen til at nordmenn velger å spise hjemme, svarte én av tre at det skyldes pris (31 %). Dette gjelder i hovedsak de yngre aldersgruppene 18 til 24 år (52 %) og 25 til 34 år (39 %). Ikke overraskende ser vi at pris har minst betydning for aldersgruppen > Har du lyst til å lage mer mat hjemme? 30 % 25 % 18 % Ja, jeg koser meg når jeg lager mat Ja, jeg ønsker å inviterer venner på hjemmelaget mat oftere Ja, jeg ønsker at familien spiser hjemmelagde måltider sammen 17 % 16 % 10 % Ja, men jeg har ikke nok tid Ja, men ikke bare til meg selv Ja, men av andre grunner enn de ovennevnte 3 SSB, Forbruksundersøkelsen 2012, SSB, Forbruksundersøkelsen 2012,

7 Hvor ofte spiser din familie sammen? Både frokost og middag daglig 22 % Vi prøver å spise ett måltid sammen hver dag 45 % Ett par ganger i uken 7 % Bare i helgene Mindre enn én gang i uken 2 % 1 % Jeg bor alene 21 % Vet ikke 1 %

8 Til tross for en travel hverdag, mener mange familier at det er viktig å kunne samles rundt middagsbordet daglig. To av tre nordmenn forteller at de spiser minst ett måltid sammen med familien hver dag. 55 år og eldre (21 %), som gjerne har størst kjøpekraft. Norge er ett av landene i Europa der det gjennomsnittlig er dyrest å spise ute. Et eksempel på dette er Big Mac indeksen der The Economist sammenligner Bic Mac-priser fra hele verden. Her topper Norge listen over den dyreste hamburgeren i ). Norge har også de dyreste matvarene i Europa ifølge Eurostat 6). Ved å lage mat selv kan man enklere styre prisene på ingredienser og måltider. Ellers svarte 19 prosent at de spiser hjemme for å samle familien, 11 prosent fordi de liker å lage mat og 10 prosent for å være sunnere. Dette styrker trenden vi ser i Norge, hvor glade amatørkokker liker å lage mat til familie og prioriterer sunne råvarer. Hva serverer du som regel når du har gjester? 73 % 5 % 4 % Middag Forfriskninger Lunsj 4 % Vin, ost og kjeks 1 % Frokost 0 % Brunsj 9 % Jeg inviterer ikke gjester til måltider 4 % Vet ikke Hva er din hovedgrunn for å spise hjemme? 31 % 19 % 11 % Pris Samle familien Jeg liker å lage mat 10 % Sunnere 6 % Mindre stress 5 % Valgfrihet 4% Sosialt 4 % Det går raskere enn å spise ute 4 % Variasjon 3 % Annet 3 % Ingen av alternativene 2 % Vet ikke 5 The Economist, The Big Mac Index, SSB, Norge har Europas høyeste matvarepriser,

9 Hjemmekokken Rollen som hjemmekokk får stadig større betydning, ettersom nordmenn prøver å lage mer restaurantmat hjemme. Den dominerende matpersonligheten blant hjemmekokkene er den glade amatøren med 36 %. I Norge anser flere menn enn kvinner seg som glad amatør (41 % mot 31 %), mens flere kvinner enn menn anser seg som sunne (15 % mot 9 %). For de glade amatørene i Norge er det ikke bare friske råvarer som er viktig, men også tidsforbruket, ifølge Philips undersøkelse. 24 prosent angir det er viktig at det går raskt å lage mat. Spesielt den yngste aldergruppen, 18 til 24 år, synes det er viktig at matlaging går raskt (37 %). Den samme gruppen vektlegger også pris over kvalitet, da de gjerne befinner seg i et stadium i livet hvor de ofte er på farten. At tiden er en avgjørende faktor for mange travle familier gis det også utrykk for ved den voksende populariteten og bruken av såkalte matkasser. Med en matkasse kan man spare mye tid, ved at man får en skreddersydd kasse med mat levert rett på døren. Tjenesten innebærer at du får levert > De vanligste matpersonlighetene: Glad amatør 36 % Kjapt og enkelt 24 % Sunn 12 % Eksperimentell 8 % 6 Undersøkelse av Philips i samarbeid med Lynxeye AB, Philips Kitchen Appliances, desember

10 Mens det i Norge er færre enn ti slike selskaper, er det i Sverige mellom 200 og 250. Tilbudet har vært stort i USA i flere år, og ble straks en hit da det dukket opp i Sverige for rundt ti år siden, sier Nordsveen. middagsråvarene og oppskrifter i opptil en uke. Dermed slipper man jobben med å handle inn, og overlater heller til firmaet å bestemme hva som skal kjøpes inn til middag. Selve middagen lager du derimot selv. I Norge er denne trenden fortsatt i startfasen, og Marie Nordsveen, markedsføringsleder i Middagshjelpen, sier til Fædrelandsavisen at markedet for å levere middagsvarer på døren har blitt mer modent 7). - Mens det i Norge er færre enn ti slike selskaper, er det i Sverige mellom 200 og 250. Tilbudet har vært stort i USA i flere år, og ble straks en hit da det dukket opp i Sverige for rundt ti år siden, sier Nordsveen. Når tid er en mangelvare tyr mange til hjelp, blant annet fra kjøkkenapparater. 31 prosent svarer at de primært bruker kjøkkenapparatene for å spare tid og 23 prosent til å ta seg av de kjedelige grunnleggende oppgavene. To av tre svarte at de bruker kjøkkenapparater til å gjøre matlagingen enklere. Ifølge undersøkelsen ønsker mange nordmenn en hjelpende hånd enten det er til baking, grunnarbeid eller for å lage mer avansert mat på kjøkkenet. Hva beskriver deg best som matperson? 36 % Glad amatør 12 % Sunn 24 % Rask og enkel 8 % Eksperimentell Hvordan bruker du hovedsakelig kjøkkenapparatene dine? 64 % For å gjøre matlaging enklere 33 % Til baking 31 % Til å spare tid 23 % Til å ta seg av de kjedelige grunnleggende oppgavene 13 % Til å kunne lage mer avansert mat 2 % Jeg bruker det som stilig interiør 2 % Annet 11 % Jeg bruker aldri kjøkkenapparater 1 % Vet ikke 6 % Økonomisk 6 % Uinteressert 3 % Gourmet 3 % Ingen av alternativene 2 % Vet ikke 7 Fædrelandsavisen, Gidder vi ikke å handle maten vår selv lenger?,

11 Annechen Bugge forsker hos SIFO på mat og matvaner Hvordan har nordmenns matvaner på kjøkkenet endret seg de siste årene? I senere år har kjøkkenet gått fra å være et rom hvor vi lager mat til å bli et allrom for familie og venner. Nordmenn slår ned vegger, bygger kjøkken-øyer og bruker en rekke kjøkkenapparater for å lage mat og underholde gjester. Den tradisjonelle brun- og hvitsausen har fått konkurranse fra en rekke eksotiske smaker, og vi henter inspirasjon fra sosiale medier og tv-programmer. Den økte bruken av stavmiksere, induksjonsovner og kjøkkenapparater avslører nordmenns matvaner; maten skal være sunn, enkel og rask. Hva karakteriserer amatør-kokkene i Norge? Matlaging har blitt mote og et sosialt fenomen. Dette strekker seg fra de mer rolige amatørkokkene til ekstreme matentusiaster med hage på taket, produksjon av egen honning og andre eksotiske ingredienser. For de motebevisste er det alfa-omega å krysse grensen mellom det spiselige og uspiselige. De har ingen begrensninger for hva de spiser og oppfatter som mat, som strekker seg fra tang og tare til råe kråkeboller. Men når noe blir spiselig for hverdagsfolket, mister entusiastene interessen. 11

12 Annechen Bugge forsker hos SIFO på mat og matvaner Hvordan opplever du nordmenns interesse for gode råvarer? Nordmenn har fokus på ferske, fysiske råvarer og at maten skal være naturlig. Interessen for gode råvarer kan kobles sammen med det sterke fokuset på sunnhet og helse. Man skal gjøre seg fortjent til maten ved å lage fra bunnen. Hiver du i deg ferdigmat har du ikke gjort deg fortjent til måltidet, og oppnår lav matkulturell status. Mat har nemlig blitt mote. For å uttrykke alt fra helse til personlighet er villige til å bruke mye penger på kvalitetsprodukter. Mye av det som før var festmat har nå blitt hverdagsmat, slik at dagens nordmenn spiser filet av kylling og oksekjøtt til middag daglig. Hva fokuserer nordmenn på når de handler mat? Vi har fått et voldsomt fokus på helse og sunnhet, men også oss selv. Alt skal være sunt, enkelt og raskt og maten skal passe vår sosiale identitet. Folk har fått en ekstrem interesse for mat, og vi har fått et drøss av ulike dietter, alt fra stjernetegn- til lavkarbodietten. Mat brukes i dag som et virkemiddel for å oppnå personlige verdier, og hva som ender i handlekurven avhenger dermed av hvilken personlighet vi ønsker å uttrykke. 12

13 Råvarer Nordmenns økte interesse for mat, og spesielt matkvalitet, gjenspeiles i at interessen for økologisk mat øker. Fra 2011 til 2012 økte den totale omsetningen av økologiske matvarer i Norge med om lag 1,45 milliarder kroner, en økning på 17 prosent. Siden 2006 har omsetningen i dagligvarehandelen økt med 142 prosent 8). Tall fra Norske Spisefakta ) viser at nordmenn vektlegger merking av råvarer. 28 prosent av befolkningen velger Nøkkelhullet, 18 prosent vektlegger at mat er økologisk og 15 prosent at den er merket med Fairtrade. Antall Nøkkelhull-produkter ble nær tredoblet fra 2010 til 2011, og vi merker oss den nye trenden; I 2014 vil nordmenn ha mat som er sunn, solidarisk og snill mot miljøet 10). Det økende fokuset på kvalitet gjenspeiles i Philips undersøkelse, da én av tre svarer at de lager de fleste måltider med ferske ingredienser fra bunnen. Kvalitet og økologi koster. I Philips undersøkelse svarer 35 prosent at pris avgjør hva de kjøper. Særlig den yngre aldersgruppen år velger matvarer ut fra pris (63 %). Med en antatt lavere disponibel inntekt enn de eldre aldersgruppene, forstår vi også at bare 22 prosent av denne målgruppen prioriterer kvalitet. Totalt vektlegger mange god kvalitet over pris (40 %), og hele én av to nordmenn prioriterer rene matprodukter fremfor fabrikkert mat. Kvalitet prioriteres relativt likt blant kvinner (39 %) og menn (41 %), og mange nordmenn vektlegger sunnhet når de kjøper mat. Én av fem angir at de kjøper matvarer grunnet deres helsemessige fordeler, og 30 prosent svarer at de har blitt en mer bevisst matkonsument. Hvilke(n) av følgende aktiviteter beskriver deg når du lager mat? 41 % Jeg lager mat fordi jeg må spise 35 % Jeg lager de fleste måltider med ferske ingredienser fra bunnen 34 % Det er viktig for meg at det går raskt å lage et måltid Hvilke(n) av følgende alternativer passer for deg når du kjøper mat? Jeg prioriterer rene matprodukter framefor fabrikkerte mat Jeg velger kvalitet fremfor pris Pris avgjør hva jeg kjøper 35 % 40 % 47 % 23 % Jeg lager ofte nye retter og liker å eksperimentere 21 % Jeg synes det er avslappende å lage mat 16 % Matlaging er en hobby for meg 15 % Det er viktig for meg å lage mat sammen med familien 6 % Ingen av alternativene Jeg er blitt en mer bevisst matkonsument 30 % Jeg kjøper matvarer grunnet deres helsemessige fordeler Jeg velger lokalt produserte matvaror fremfor pris Jeg liker å kjøpe delvis eller helt ferdiglagde matprodukter Jeg velger økologiskt fremfor pris Ingen av alternativenen 21 % 19 % 17 % 11 % 4 % SSB Interessa for økologisk mat aukar, Ipsos MMI, Norske Spisefakta NRK, Dette er mattrendene i 2014,

14 Mat og inspirasjon Nordmenn elsker TV-programmer om mat og matlaging, og det produseres stadig nye varianter av disse på norsk fjernsyn. I en kronikk for Aftenposten legger Andreas Viestad vekt på hvor viktig hele Norges kokkemor Ingrid Espelid Hovig har vært for starten på denne trenden 11) : - For inntil Ingrid kom på skjermen, hadde maten vært skjult i offentligheten. Med henne var maten der, synlig, som en del av det offentlige ordskiftet, i beste sendetid. Revolusjonen Ingrid ledet, var med på å gi maten en helt spesiell plass i samfunnet. Og hun var med på å endre måten vi spiste på. Her er pasta, karri og vin i maten. Samtidig bærer Ingrid hele tiden med seg gamle norske mattradisjoner, og hun sørger for at vi ikke glemmer de norske klassikerne og det kulturelle fundamentet de gir oss, skriver Viestad. Det handlet nemlig ikke bare om å vise matlaging på TV-skjermen, det var som ren undervisning for det norske folk: - I forbindelse med 90-årsdagen til Ingrid har jeg gått gjennom gamle TV-klipp og noen av hennes mange kokebøker. Der finner jeg praktiske tips om hvordan man skal forstå og behandle maten, ikke bare tilberede den. (Biff som er godt marmorert, er den beste. Rødbetene er ferdige når skallet begynner å løsne, resten kan fjernes med et papirhåndkle. Det er viktig å huske å fjerne hinnene og gallegangene på okseleveren før man hakker den). Fra undersøkelsen til Philips, finner vi at nordmenn henter inspirasjon til matlagingen fra primært tre kilder: Familie, venner og/eller bekjente (53 %), oppskrifter fra nettsider (51 %) og kokebøker eller magasiner (50 %). Kvinner henter i større grad enn menn inspirasjon til matlaging. Resultatene peker også på at økningen i antall matlagingsprogrammer de siste årene har innflytelse på hvor vi henter inspirasjon til matlaging, da 32 prosent opplyser at de lar seg inspirere av matlagingsprogrammer på TV. Hvor henter du inspirasjon til å lage mat? 53 % Familie, venner og/eller bekjente 51 % Oppskrifter fra nettsider 50 % Oppskrifter fra kokebøker/eller magasiner 37 % Fra mat jeg har spist hos venner 32 % Matlagingsprogrammer på TV 26 % Butikker 19 % Blogger og/eller andre sosiale medier 17 % Spise ute 11 % Ingen av alternativene 5 % Vet ikke 53 % henter inspirasjon til å lage mat fra familie, venner og/eller bekjente 11 Viestad, Mat er mer enn underholdning. Aftenposten,

15 Even Ramsvik Kjøkkensjef og medeier av Restaurant Ylajali Hvor henter du inspirasjon til å lage mat? På restauranten Ylajali henter jeg inspirasjon fra de norske sesongene, men også råvarene, naturen og omgivelsene rundt inspirerer meg. Det gjenspeiles i humør, inntrykk og stil for maten man har lyst å gi sesongen. Det handler om å dyrke sin egen kreativitet, og bruke personalet og kollegaene rundt seg til å skape noe eget. Hvorfor ville du bli kokk? Som liten føltes det bare helt naturlig. Da jeg som fireåring tegnet store etasjekaker, visste jeg at jeg skulle bli kokk. Jeg brukte å samle på alt jeg fant av gratis matmagasiner på dagligvarebutikken, og så mye på Gutta på Tur og Ingrid Espelid Hovig på TV. Mannen som foretrakk Ingrid Espelid Hovig fremfor barne-tv, har følgende tips til det å hente inspirasjon: Bruk lokalmiljøet. Se hva som finnes i ditt nærmiljø hva som vokser, folk som har dyr, egg eller grønnsaker. Da kan du skape noe unikt. 15

16 Matlaging En interesse man deler Nordmenn spiser med øynene som aldri før. Mat og sosiale medier har fått en naturlig kobling som ikke viser noen tegn på å forsvinne med det første. Oftere og oftere deles det som skapes på kjøkkenet sekunder senere i sosiale medier. Norsk Mediebarometer 2013 viser at for de som bruker internett i løpet av en dag, brukes 65 prosent av tiden til sosiale medier 12). Sosiale medier er dermed en enkel og rask måte å finne inspirasjon og inspirere andre. I en ny undersøkelse om nordmenns bruk av blogger gjennomført av Respons Analyse, fant man at fire av ti leser blogger regelmessig, og én av fem unge leser blogger daglig. Matblogger og dagbokblogger er de mest populære 13). Interessen bekreftes i Philips undersøkelse, hvor én av fem nordmenn henter inspirasjon til matlaging fra blogger og/eller andre sosiale medier. Her bruker hver fjerde kvinne blogger eller andre sosiale medier for å få idéer til nye retter, og blant aldersgruppen 25 til 34 år gjelder dette hele 38 prosent. Generelt er mat et populært tema i mange sosiale medier. Både på Facebook, Instagram og på diverse matblogger blir det vist, delt, tagget og likt massevis av matbilder. Det finnes over 3 millioner innlegg under den internasjonale #foodstagram på Instagram, et tall som stadig øker. Philips undersøkelse viser at omtrent hver tiende Hvilke av følgende aktiviteter passer for deg? Jeg diskuterer matlaging med mennesker rundt meg Jeg bytter oppskrifter med familie, venner og bekjente Jeg deler bilder av mat på sosiale medier Jeg følger mattrender på sosiale medier Jeg diskuterer mat med ansatte på restauranter nordmann følger matprofiler i sosiale medier. Dette gjelder særlig kvinner. Videre viser undersøkelsen at 8 prosent av nordmenn deler bilder av mat i sosiale medier. I alderen år er det nesten dobbelt så mange som deler (15 %). Alt tyder på at trenden er kommet for å bli. 4 % 8 % 8 % 28 % 39 % Ingen av alternativene 46 % Det finnes også utallige applikasjoner for smarttelefoner som omhandler mat. Dette er alt fra apper for ulike dagligvarebutikker til oppskrifter, matbestilling, kartfunksjoner og tips til gode kjøp av mat og drikke. Mest populære gratisapper 1 Vivino Wine Scanner 2 Mattilbud 3 Just-Eat.no 4 Systembolaget Sök & hitta 5 I FORM Sunn mat 5 dager 6 MatPrat 7 Kikk Mat 8 Nespresso 9 Secret Menu for Starbucks 10 Weggie Weekend Mest populære betalapper 1 Gode vinkjøp 2 Vivino Wine Scanner Pro 3 KFC Locator 4 7lbs in 7 days 5 BeerSmith 6 Deliciously Ella 7 InstaFood TM PRO 8 España & Portugal, And... 9 Food Fix Up 10 Green Kitchen 12 SSB, Norsk Mediebarometer 2013, Respons Analyse for Trigger, A-magasinet,

17 38 % 6 % 15 % 4 % 38 prosent i aldersgruppen år henter inspirasjon til matlagingen fra blogger og andre sosiale medier. Kun 6 prosent av de i gruppen over 55 år gjør det samme. I gruppen år deler 15 prosent bilder av mat i sosiale medier. Dette er fire ganger mer enn gruppen over 55 år (4 %). Linda Stuhaug matblogger og matentusiast Hvordan opplever du interessen for å lage mat hjemme? Mi oppfatning er at interessa for å lage mat heime har auka dei siste åra. Ikkje berre å lage mat, men å lage den frå botnen av. Fleire og fleire blir meir opptatt av sunne og næringsrike måltid, og det er kun når ein lager maten sjølv frå starten at ein veit kva ein får i seg. Det å lage mat heime treng ikkje å vere dyrt, avansert eller vanskelig. Fleire innser nok at det både er billegare på sikt og kan vere raskt, enkelt og velsmakande. Tror du at sosiale medier kommer til å bli viktigere for norsk matlaging? Sosiale medier både er og kjem til å bli enda viktigare for norsk matlaging. Det er utallige heimesider og bloggarar som deler oppskrifter på internett, og det blir meir og meir populært. For lesarar er det enkelt å vere eit tastetrykk unna dagens middagsoppskrift, og på sosiale medier er det inga begrensning på kva ein kan finne. 17

18 Rapporten viser at nordmenns favorittrestaurant sakte men sikkert forflytter seg til et nytt sted hjemmet. Nordmenn har blitt mer bevisste på hva de har på tallerkenen og hva de fortrekker når det gjelder mat. Matlaging er en ny måte å uttrykke seg på, og til å samle familie og venner rundt matbordet. Vi i Philips Kitchen mener det er gode forutsetninger for at matlaging i hjemmet vil få en enda større rolle i fremtiden. For å bli en hjemmekokk trenger man ingen spesiell opplæring. Familie, venner, blogger og media imøtekommer norske hjemmekokkers behov for kunnskap og inspirasjon. Når nordmenn ønsker et unikt og spesielt måltid, trenger de ikke lenger å gå på en restaurant. En rask tur til nærmeste matbutikk i kombinasjon med en oppfinnsom hjemmekokk, blir fort oppskriften på festmåltidene nordmenn drømmer om. 18

19 You don t have to cook fancy or complicated masterpieces just good food from fresh ingredients Julia Child

20 Tenk at den aller beste restauranten finnes i ditt eget hjem. Her lages det mat hver dag. Her finnes det friske råvarer, glede, nysgjerrighet, varme og fellesskap. Her trives hele familien. Med våre kjøkkenapparater blir matlagingen så enkel og morsom at dere gjerne lager god og sunn mat hjemme hver dag. Og siden kjøkkenredskapene gjør jobben, kan dere slippe kreativiteten løs, eksperimentere og sammen skape smaker og opplevelser dere kan kose dere med så ofte dere vil! Velkommen til Philips Restaurant Hjemmet!