Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Nr. 3 - høsten Skuespiller Tone Mostraum, Foto: Arne Kristian Gansmo.

Transkript

1 Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Nr. 3 - høsten 2005 Skuespiller Tone Mostraum, Foto: Arne Kristian Gansmo

2 Hjertestarter-saken nær kåret som århundrets gla'sak! Programmet «Nitimen» i NRK P1 kåret i løpet av sendingen torsdag 9.juni «Århundrets gla'sak». Jon Steinar Bjørgum hadde nominert hjertestarter-saken vår (se forrige «På første rad, faksimile til venstre), og saken gikk sannelig til finalen sammen med to andre gla-saker fra perioden ! Kravet var at saken måtte ha vært omtalt i en avis i løpet av århundret. Og omtalt var jo saken vår til gangs! I løpet av Nitimen-sendingen 9.juni ble vinneren kåret - og det var radiolytterne som avgjorde ved å stemme via telefon/sms. Dessverre vant vi ikke, men å være på topp 3 som århundrets gla'sak er heller ikke dårlig! Stand på Nordre 27. august Tradisjonen tro arrangerer Teatrets Venner og Trøndelag Teater felles stand i Nordre gate i Trondheim som et «kick-off» før ny teatersesong. Årets stand blir lørdag 27.august. Du finner oss øverst i Nordre foran Mercur-senteret. Kom gjerne innom! Eventyrstund for barn hver lørdag Fra lørdag 17.september blir det eventyrstund for barn hver lørdag kl. 14 i Teaterkjelleren. Leder og koordinator for dette er skuespiller Helga Wendelborg, med kollega Kine Bendixen som nærmeste medarbeider. Tanken er å gjøre om Teaterkjelleren til en eventyrhule. Det er plas til maks 40 barn hver gang. Pris for billettene vil også være kr. 40. Vil du motta teaternyheter på epost? Send en e-post til medlem@teatervenn.no! Artig lell... Bergenser og markedssjef i Vital forsikring, Siri Borthen Pedersen, til Adresseavisens «Lørdagsspalte». Bra jobba, Ingrid, Marte & co! Husk vennetreff fredag 2.september Fredag 2.september kl. 18 er det som kjent vennetreff på Gamle scene, før medlemsforestilling med den elleville revyen «Norge, Midt-Norge» samme sted kl I skrivende stund er det fortsatt noen plasser igjen. Se forrige «På første rad» side 11 for nærmere informasjon om forestillingen, billetter og billettpriser. Teatrets billettluke, telefon Åpen mandag - fredag 11-20, lørdag Billetter til ordinære forestillinger (ikke reserverte medlemsforestillinger for Teatrets Venner) kan også bestilles på internett På Første Rad er medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Ansv. redaktør/lay-out: Jon S. Bjørgum Redaksjon: Gerd Isern, Ann Karin Bye, Vibeke Harper og Jon S.Bjørgum Opplag: 1100 eks. Trykk: Stokke Trykk Teatrets Venner - Venneforening for Trøndelag Teater Stiftet 29.juli 1939 Tilsluttet Landsforbundet Teatrets Venner Trøndelag Teater, Postboks 3549 Hospitalsløkkan, 7419 TRONDHEIM Kontortid: Tirsdager Telefon: (Kontoret er stengt i juli) Internett: E-post: medlem@teatervenn.no eller styret@teatervenn.no Styre: Terje Thomassen (leder, mobiltlf.: ), Astrid N. Skauge (nestleder), Terje Tapper, Inger Bjørlykke og Vibeke Harper. Varamedlemmer: Ann Karin Bye, Arne Kristian Gansmo, Sylvia Lorck og Jan H.Parow. Skuespillerrepresentant: John Yngvar Fearnley 2 På Første Rad

3 Foto: Jon S.Bjørgum Vennestipend til parykkmaker Anne Anne Wickstrøm er den første faglærte parykkmaker ved Trøndelag Teater. På teatrets sommerfest ble hun tildelt Teatrets Venners stipend for Det skal hun bruke til en ukes hospitering ved Dramaten i Stockholm. Anne Wickstrøm er datter av skuespiller Svein Wickstrøm, og har derfor hatt et nært forhold til teatret siden barndommen. Hun startet sin teaterkarriere som barne-statist i ulike oppsetninger. Dans fenget imidlertid mest, og hun utdannet seg derfor som klassisk balletdanser. I årene som fulgte danset hun i flere store oppsetninger. Konkurransen var imidlertid så hard og jobbene så få for profesjonelle dansere at hun etterhvert søkte seg hjemover. Hun startet som ekstrahjelp på maskeavdelingen. Der har hun vært siden. Hun tok frisørutdanning, og gikk deretter rett på videreutdanning som parykkmaker. I februar tok hun svennebrevet, som den første faglærte parykkmaker ved teatret. Nå går altså turen til svenske Dramaten i Stockholm, som har ønsket henne velkommen til en ukes hospitering. Stipendet fra Teatrets Venner på kroner vil forhåpentligvis bidra til at det lar seg gjennomføre i løpet av høsten. Nå jobber Anne på spreng med parykkene til «Norge, Midt-Norge». Vi ønsker henne en riktig god tur! Så stor kan forvandlingen være når en skuespiller får en hel bevegelig ansiktsmaske på seg. Man kan gi noen et helt nytt utseende. Teatrets Venners Stipendium 1994 Skuespiller/sanger Marthe Werring 1995 Skuespiller Kjersti Elvik 1996 Skuespiller Erik Ulfsby 1997 Skuespiller Trond-Ove Skrødal 1998 Skuespiller Even Lynne 1999 Danser/skuespiller Calvin Ray Stiggers 2000 Skuespiller Espen Løvås 2002 Skuespiller Kine Bendixen 2003 Eigil Buseth og Irene Jakobsen 2004 Skuespiller Tone Mostraum På Første Rad

4 Snart duket for Kristin Lavransdatter: Kristin er på Trøndelag Teater Wenche Tønset som Kristin sesongen Foto: Vitenskapsbiblioteket i Trondheim 4 På Første Rad

5 Teaterhistorie Av høgskolelektor Thoralf Berg I neste nummer: Trøndelag Teater før 1905 Den 30. august 1958 hadde Det Norske Teatret premiere på Kransen; teatersjef Tormod Skagestads dramatisering av første del av Sigrid Undsets romantrilogi om Kristin Lavransdatter. Oppsetningen ble en suksess med 186 oppførelser i Oslo og fremføringer på turne. Dagen etter hadde Den Nationale Scene i Bergen premiere på samme dramatisering med Anne Gullestad som Kristin, og 15. januar 1959 var det premiere på samme stykke på Rogaland Teater i Stavanger hvor Liv Ullmann hadde hovedrollen. I tre av landets fire største byer med faste scener ble Kransen oppført; bare ikke på Trøndelag Teater. Og det til tross for den nære tilknytningen både Sigrid Undset og hennes middelalderroman om Kristin Lavransdatter har til Trondheim og Trøndelag. At Rut Tellefsen som spilte Kristin i Oslo kom fra Trøndelag, forsterket denne tilknytningen. Etter 50 smekkfulle forestillinger på Det Norske Teatret henvendte Adresseavisen seg til teatersjef Victor Huseby på Trøndelag Teater. Hvorfor ble ikke Kransen oppført også i Trondheim? Huseby gav to svar. For det første mente han ensemblet manglet «riktig besetning med dekning for de viktigste rollene». For det andre planla han å gå av som teatersjef. Avgjørelsen om Kransen på Trøndelag Teater ville han overlate til sin etterfølger. Men Huseby gikk ikke av, og i ensemblet fantes egentlig tilstrekkelig dyktige krefter. Gladmeldingen kom i midten av desember 1958: Huseby hadde engasjert Skagestad til å sette opp sin suksessrike dramatisering på Trøndelag Teater med dekorasjoner og kostymer etter scenograf Arne Walentins opprinnelige skisser og Finn Ludts musikk. Dessuten var det behov for bare en gjest, nemlig Signe Tharaldsen Wenche Tønset som Kristin sesongen Foto: Vitenskapsbiblioteket i Trondheim som Lavrans kone Ragnfrid. Hovedrollen som Kristin ble overlatt Trøndelag Teaters egen Wenche Tønseth. Hun hadde hatt en rekke oppgaver etter at hun ble ansatt i Kristin ble imidlertid hennes første store rolle. Naturlig nok var det knyttet stor spenning til hvordan hun ville makte denne rollen. Premieren foregikk 31. januar 1959, og omtalene viste at Wenche Tønseth innfridde forventningene. I Arbeider-Avisa konstaterte Ole Øisang at hun maktet rollen imponerende godt. Barnet Kristin fremførte hun «vart og nensomt». Deretter var hennes spill «vakkert og sterkt følsomt», og hun fremstod som «øm, hengiven, og intens i sin unge heftige attrå og de skiftende stemninger av lykkekjensle, angst og fortvilelse og med kraftfull reisning under striden og prøvelsen». Adresseavisens Per Opøien supplerte med at Wenche Tønseths ytre var glimrende for rollen: «Hun er slank og gullende lys, har en myndig høyde og samtidig et skjær av ungpikens poesi». Også Hans Heiberg i Dagbladet poengterte hvordan Wenche Tønseth gav rollen en naturlig utvikling fra en fin og nyansert tolkning av Kristins første skritt ut av barndommen til hun går inn i ekteskapet ribbet for illusjoner og med syndsbevissheten rugende over seg. Et spesielt poeng i denne oppsetningen bestod i at den kronen Kristin bar i den vel 20 minutter avsluttende bryllupsscenen, ikke var en kopi bestående av uekte metall og glassbitter som på Det Norske Teatret. På Trøndelag Teater var bryllupskrone ekte og av lokal opprinnelse, og utlånt fra gården Storset i Skaun. Der var den fortsatt i bruk. Ifølge Adresseavisen utgjorde den «et vakkert stykke sølvsmedkunst med ringlende sølvblad som en krans rundt kronen». For økonomi- og teatersjef Huseby ble oppsetningen en suksess. I løpet av våren 1959 gikk den 69 ganger og ble sett av over publikummere; dobbelt så mange som den nest best besøkte oppsetning, nemlig Madame Pompadour. Med tanke på denne suksessen, samt lokal innholdsmessig tilknytning til Trøndelag og muligheten for gjestespill med Rut Tellefsen som Kristin, ble det nær Forts. neste side På Første Rad

6 Rut Tellefsen som Kristin i Foto: Vitenskapsbiblioteket i Trondheim Forts. fra forrige side: mest et «must» at Skagestads dramatiseringer av de to siste delene av Kristin Lavransdatter, Husfrue og Korset, også skulle oppføres på Trøndelag Teater. Den 3. september 1960 foregikk premieren på Husfrue på Det norske Teatret. Da det ble klart at denne dramatiseringen skulle ha premiere på Trøndelag Teater 10. mars 1961, gjorde pressen et poeng av at byens teaterpublikum endelig fikk oppleve Rut Tellefsen som Kristin. Med originalbesetningen i hovedrollene og Skagestad som instruktør ble oppsetningen på Trøndelag Teater i stor grad en kopi av oppsetningen i Oslo. Kritikerne var overveldet over Rut Tellefsens spill som Kristin. Ifølge Øisang i Arbeider-Avisa gjorde hun det med «intens innlevelse, sterk følsomhet og fin og nyansert karakteristikk». Adresseavisens Opøien var ikke mindre begeistret da han konstaterte at Rut Tellefsen vil bli stående som den personifiserte Kristin Lavransdatter. «Hun er en både vakker, verdig og samtidig buespent Kristin» med en følsom, personlig stil. Det hersker ingen tvil om at Rut Tellefsen kom, spilte og vant hjertene til publikummet på Trøndelag Teater. Etter at Skagestads dramatisering av den tredje delen av romantrilogien hadde hatt premiere på Det Norske Teatret den 28. september 1963, var det nærmest en selvfølge både at Korset skulle oppføres i Trondheim, og at Rut Tellefsen skulle bekle hovedrollen. Trondheimspremieren foregikk 18. februar Nok en gang var det gjenbruk av både Skagestad som instruktør samt scenografien og kostymene til Walentin. Det kom da heller ikke som noen overraskelse at kritikerne fant frem superlativene. Opøien konstaterte rett og slett at Rut Tellefsens innsats gjennom de tre stykkene «har vært sensasjonelt god». I Aftenposten fulgte Sverre J. Herstad opp med simpelthen å fastslå at Rut Tellefsens spill som Kristin er «en bemerkelsesverdig prestasjon». I et slikt selskap virker oppsummeringen til Olaf S. Sæther i Arbeider-Avisa svært så beskjeden. Han mente at Rut Tellefsen utførte «En god prestasjon som gjør forestillingen verdt å se». Men bak dette utsagnet lå svært så positive karakteristikker av hennes spill som både gripende og ypperlig. Gjennom disse oppsetningene er det etablert en sterk Kristin-tradisjon på Trøndelag Teater. Det vil bli en stor og spennende utfordring for Tone Mostraum og Mona Jacobsen som teaterets nye Kristiner å etablere sine måter å fremføre denne rollen på. Fra venstre: Teatersjef Tormod Skagestad og forfatter av «Kristin Lavransdatter», Sgrid Undset 6 På Første Rad

7 Slagmark uten seierherrer Tirsdag 24. mai var det medlemsforestilling for Teaterets Venner på Studioscenen, med den amerikanske dramatikeren Edward Albees prisbelønte og omdiskuterte stykke «Geita eller hvem er Sylvia». Etter forestillingen ble medlemmene invitert til en samtale på scenekanten med Otto Homlung og Terje Stømdahl. Terje Strømdahl og Janne Kokkin. Foto: Trøndelag Teater Av Vibeke Harper Edward Albee skriver for å provosere. Han utfordrer våre grenser for toleranse og behovet for en bekvemmelighetssfære. Fasadene vi mennesker er så flinke til å bygge opp, river han nådeløst ned. Sårbarheten, hjerteløsheten og kanskje ikke minst tomheten som kommer til syne, kan få noen og en hver til å vri seg i ubehag. Albee er en samfunnsrefser av rang, og går til angrep mot en mentalitet hvor de virkelige verdiene erstattes med kunstige subtitutter. I den trygge, rike delen av verden har vi mennesker bare en reel fiende; oss selv. Vi har det meste vi trenger av materielle goder, vi har mere fritid, mere penger og vi lever lengre enn før. Til tross for dette, sliter stadig flere med psykiske og fysiske plager det er vanskelig å finne konkrete årsaker til. I tillegg er antallet selvdestruktive lidelser av ulik art, økende. En følelsesmessig karusell I «Geita eller hvem er Sylvia» møter vi den suksessfulle arkitekten, Martin, spilt av Terje Strømdahl. Han fyller 50 år, og sitter i sitt velinnredede hjem sammen med sin elegante kone Stevie, spilt av Janne Kokkin. Alt virker svært så harmonisk og delikat. Allikevel, den nagende følelsen av at noe ikke stemmer kommer krypende.. Og det er dette noe som sakte folder seg ut, og tar oss med på en følelsesmessig karusell. Men dette er en karusell av det ubehagelige slaget, du blir både kvalm og svimmel, og har kanskje litt lyst til at den bare skal stanse.. Det viser seg at Martin har et kjærlighetsforhold til en geit han kaller Sylvia, og dette forholdet er grobunn for konflikter på en rekke plan. - Dette er en ubehagelig materie å gå inn i, og Martin er en av de vanskeligste rollene jeg har hatt, uttalte Strømdahl under prøvene på stykket. Samspillet mellom de to hovedrolleinnehaverne er glitrende, og Janne Kokkin er overveldende i sin tolkning av Stevie. Martin og Stevie jager hverandre lengre og lengre ut mot stupet, og de etterlater seg en blodig slagmark hvor ingen går seirende vekk. Frister til gjentagelse Etter medlemsforestillingen 24.mai inviterte Otto Homlung og Terje Strømdahl til en samtale om stykket. 17 publikummere deltok i en timelang diskusjon om tap, toleranse, kjærlighet, svik og ulike tendenser i samfunnet for øvrig. Stykket hadde gjort et mektig inntrykk på de fleste, og det er vel ingen overdrivelse å hevde at dette er et verk som blir hos deg en god stund. Det har vært veldig inspirerende å få møte publikum og høre deres umiddelbare reaksjoner etter dette stykket, sier Otto Homlung. - Vi har hatt flere slike kvelder, hvor det har vært personer som har deltatt aktivt i en timeslang samtale. Med såpass bra oppsluttning, er dette noe som frister til gjentagelse, sier han, og legger til at studioscenen er meget godt egnet for dette. På Første Rad

8 Regissør Bentein Baardson: Teater er mitt liv 8 På Første Rad

9 25 år er gått siden mitt første mote med Bentein Baardson. Han skulle spille Hamlet på Trøndelag Teaters gamle scene En alvorlig ung mann som sa: Alt du gjør som skuespiller må være sant. Hver bevegelse - hvert ord må være sant. Du må gjennomleve rollen slik at publikum opplever at det som skjer på scenen er sant.. Han var 26 år og snakket om «den gang jeg var ung». Nå - 25 år etter er han tilbake på Trøndelag Teater for å sette iscene «Kristin Lavransdatter». Av Gerd Isern Foto Arne Kristian Gansmo Bentein Baardson har en eventyrlig karriere bak seg; både som skuespiller, instruktør og seremonimester av de store begivenheter: OL, kongelige bryllup, gigantiske og pittoreske forestillinger i steinbrudd i Fjæreheia i Grimstad, åpningsseremonien til det norsktegnede biblioteket i Alexandria og sjef for to konkurs-truede teater som han fikk til å gå med overskudd. Han er snart 52 år, og jeg konfronterer ham med 26-åringens alvor og høye skuespillerideal: Alt du gjør må være sant. Han smiler litt, Bentein Baardson, når han hører hva han den gang sa. Underlig, sier han, underlig å møte seg selv og se den lidenskap og alvor man hadde som ung skuespiller. Men jeg står ved hva jeg sa. Fortsatt gjelder det å være sann i det man gjør. Underholdningsdiktatur Han er fremdeles alvorlig når han snakker om teater. Enda alvorligere og nesten agressiv blir han når han snakker om det verste han vet: At alt i dag skal være underholdning. Han kaller det underholdningsdiktatur. - Vi bombarderes med fordummende TVserier hvor alle over 50 år er totalt uinteressante, sier han. - I hjemmene bedrives det «kanalslalåm» som er blitt et begrep. Drømmen er «Idol» og «Reality» og å bli verdensberømt på fem minutter. Jeg husker en pressekonferanse da jeg skulle sette opp «Pirandello» på Den Nationale Scene i Bergen. Vet du hva journalistene spurte om? Jo, om det var noen av skuespillerene som hadde vært med i «Reality». Da først var de interessante. Og kritiserer man dette, blir man ironisert over. Enda mer oppbrakt blir han når han snakker om hva Teateret er snart det eneste sted hvor mennesket tas på alvor og det eneste sted hvor man kan sitte i ro uten reklameinnslag. som holder på med å skje med våre store diktere. Nå vil de ha Ibsen ut av pensum! Tenk på hva som skjedde i Norge den gang vi var et fattig lite land! Vi hadde diktere som gjorde Norge til en litterær verdensmakt. Og nå skal de ut av pensum. Men pressen skriver om «Idol» og om nyrikes pengebruk. De er så opptatt av penger! Teater vil bestå Er du redd for at inflasjonen av underholdning vil bli kroken på døra for teatret? - Nei. Teateret er snart det eneste sted hvor mennesket tas på alvor og det eneste sted hvor man kan sitte i ro uten reklameinnslag. Det er ikke hermetikk, men ekte vare. På skjermen er alt forutbestemt. Når vi skal le, når vi skal gråte. Teateret vil bestå fordi det er et direkte møte mellom mennesker - Jeg husker en kveld for 25 år siden da jeg spilte Hamlet, sier Bentein Baardson. Det var en slik underlig stillhet i salen. Etter forestillingen fikk vi høre om Aleksander Kiellandkatastrofen. Dette hadde publikum sett på fjernsyn før de gikk i teateret. Og de var preget av det. Liv og død ble så nært. De satt med sine sterke følelser som vi fornemmet på scenen. Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden. Hamlet sitter også fremdeles spikret i meg. En uløselig rolle - jeg blir aldri ferdig med den. Men etter Hamlet har du spilt mange store roller - din Raskolnikov i Bergen går det enda gjetord om. Hvorfor sluttet du som skuespiller? - Jeg fikk utfolde meg i alle de roller jeg hadde lyst til Forts. neste side På Første Rad

10 Forts. fra forrige side: å gjøre. Så oppdaget jeg at jeg som skuespiller begynte å kommentere meg selv. Jeg sto utenfor rollen og observerte meg selv. Da blir det galt. En skuespiller må være hundre prosent i rollen. Jeg hadde fantastiske øyeblikk av lykke når jeg var i et annet menneskes univers. Men da jeg oppdaget at jeg ikke var hundre prosent i rollen gikk jeg over til regi som jeg hadde gjort paralellt med å være skuespiller. Har du alltid visst at det var teater du ville holde på med? - Ja. Jeg var et plagsomt barn som laget dukketeater og forestillinger for familien. Min snille bror hadde rollen som publikum. Men det var en stund jeg ville bli maler. Jeg delte atelier med Kjell Nupen. Da jeg en dag så på hans tegninger, sluttet jeg å male. Han trøstet meg og sa: Du maler jo i bilder. Og det er jo det en regissør gjør. Livredd hver gang Du gjør så mye i stort format. Hvordan har du det foran slike gigantoppgaver som OL-seremonien og åpningen av biblioteket i Aleksandria? - Jeg er livredd foran alle oppgaver. Små og store. Det er den samme prosess med en stor regioppgave som for eksempel OL som når du skal sette i scene på et teater. Det er bare volumet som er større. Men det var skremmende å få ansvaret for OL I løpet av 12 måneder skulle det ansettes mennesker. Alle amatører husmødre, pensjonister, kampsportfolk, atleter. Tiden var avgjørende. Alt måtte skje på klokkeslettet. Vi var ett minutt og ett sekund over tiden. Etterpå sa Heiberg til meg at der hadde vi fått vår første gullmedalje. Det var mye negative skriverier i pressen på forhånd? - Tre biskoper kritiserte meg i pressen for at et kristent land brukte vetter og troll, og andre mente at pengene som ble brukt på det hele heller burde sendes til Afrika. Etterpå var det ingen som kritiserte og vi ble kjernenorske. Fra angst for ikke å klare den store oppgaven OL var, ble vi nesten beruset av oss selv. Aldri har Nei til EU hatt flere tilhengere enn etter OL på Lillehammer. Hvordan fikk du oppgaven i Alexandria? - Det var president Mubaraks frue som hadde sett åpningsseremonien på Lillehammer. Hun var besnæret av at en liten nasjon som Norge hadde klart å lage en meningsfylt åpningsseremoni. Derfor ble jeg bedt om å komme. Seremonien ble sendt over fjernsyn til hele den asiatiske verden. Aldri har det vært større fjernsynsoverføring fra Egypt. Biblioteket er et fantastisk bygg og jeg var litt stolt over at det var norsk. Kristin et nasjonalikon Er du blitt så blasert av alle dine store oppgaver at det å sette 10 På Første Rad

11 opp Kristin Lavransdatter med «bare» 18 skuespillere blir en bagatell? - Jeg tror ikke jeg er blitt blasert. Jeg ble hoppende glad da Otto Homlung ba Bodil Kvamme og meg om å lage en ny dramatisering av Kristin - en forestilling på tre timer. Jeg hadde erfaring fra Bergen med å lage en lang forestilling- Hellemyrsfolket. Den tok 9 timer! Folk fikk lapskaus i pausen. Men denne gang skal du komprimere hele Undset trilogien- Kransen. Husfrue og Korset. Er du ikke redd for å lage en slags «Det beste»-versjon av Kristin Lavransdatter? - Det er en utfordring. Jeg går jo løs på et nasjonalikon, og jeg er forberedt på at det kan bli mange meninger om det. Vår nøkkel er å la Kristin fortelle om sitt liv. Derfor blir det den eldre Kristin i «Korset» vi først møter. Hun er døende i Reinklosteret. Her gjør hun opp sitt bo og rekapitulerer sitt liv. Og mens hun gjør det møter vi den unge Kristin i «Kransen». Og den middelaldrende Kristin i «Husfrue». Det er vårt dramaturgiske grep. Selv om vi tar bort mye skal det viktigste stå. Kjærlighetshistorien - hele Kristins univers er Erlend. Først når han dør, tør hun nærme seg Gud og går i kloster. Det er et drama om brudd og forsoning - om skam og skyldfølelse. Det handler også om den største synd, hovmod, som også Sigrid Undset kjempet med hele livet. Hva slags teater vil du ikke gjøre? - Jeg sliter med dramatikere som bare beskriver menneskets destruktivitet. Jeg vil ha dramatikk som formidler et håp for mennesket. Når vi viser mennesket i alle dets fasetter må vi se at det er en mulighet for oss å videre. At midt i all dævelskapen er det håp. Hvordan iscenesetter du ditt eget liv? -Teater er mitt liv. Du er privilegert når det du utøver er selve livet ditt. Alt du erfarer kan du bruke i ditt yrke. Vår Herre har vært utrolig generøs som har gitt meg muligheten til dette. Hadde du lest romanene før du fikk denne oppgaven? - Jeg leste den som tenåring. Noe ordentlig damekliss, syntes jeg den gang. Jeg gikk også og så Liv Ullmanns film. Det var bare damer i salen, ikke en eneste mann! Det er en roman om et kvinnedilemma. Jeg har aldri tent på den før nå. Men nå er jeg dypt grepet av det religiøse grepet i romanen og menneskene i den som tar livet på alvor. Blir det nasjonalromantikk med skinnfeller og stakk? - Nei. Det er renset for det. Rammen er streng og ren. Det er en historie som fortelles. Nei til det destruktive Hva er din styrke som instruktør? - Tålmodighet og respekt for skuespilleren. Som instruktør må du stille deg åpen i dialogen med skuespilleren, og med alderen lærer jeg at det er godt å bli overrasket når jeg ser at skuespilleren gjør noe på en annen måte enn jeg har tenkt. Skuespilleren spiller på sitt erfaringsmateriale og han må by på seg selv På Første Rad

12 Tone Mostraum som Kristin Lavransdatter: Ikke noe persilleblad 12 På Første Rad

13 I skrivende øyeblikk har prøvene på «Kristin Lavransdatter» pågått en uke. Jeg sitter sammen med Tone Mostraum som skal spille den unge og over alle grenser forelskede Kristin i «Kransen» og den voksne Kristin som mor og hustru i «Husfrue». Det er lenge til premieren 15. september. Og Tone synes det er vanskelig å snakke om rollen så tidlig i prøveperioden. Men en ting er hun klinkende klar på. - Kristin er ikke noe persilleblad! Av Gerd Isern Foto: Arne Kristian Gansmo Tone Mostraum er fra Trysil. Hun ser ut som en kjernesunn jente som kan ta i et tak på en gård. Ingen «babe» ansiktet er totalt usminket og håret lyst og langt. De tenksomme og sterke blå øynene er alvorlige når hun snakker om det hun holder på med akkurat nå. Akkurat slik, tenker jeg, må Kristin ha sett ut. For det er det underlige med denne kvinneskikkelsen Sigrid Undset har skapt- vi tror hun virkelig har levd. Rollen en gave En gave, sier Tone Mostraum om det at hun har fått rollen som Kristin. Heldigvis er hun ikke beskjeden, men sier rett ut at da hun fikk høre at høstens åpningsforestilling på Hovedscenen skulle være «Kristin Lavransdatter», så tenkte hun: Den rollen burde jeg egentlig ha! For de har noe felles, Tone og Kristin. Kristendommen. Kristins tro på Gud er også Tones. Tone studerte teologi på Menighetsfakultetet ett år før hun hoppet av og gjorde det hun alltid siden hun var småjente hadde villet - bli skuespiller. De kvaler Kristin har - det å bli dratt mellom begjær og moral og plikt, slite med tanker om synd og skyld - hva som var rett og galt - det var de samme kvalene som jeg hadde i det miljøet jeg var i ungdomstiden, sier Tone. - Under konfirmasjonen og i Ten Sing- gruppen jeg var med i satt vi i kirken om kvelden og diskuterte moral. Vi var veldig strenge. Og som teologistudent- bare ett år- slet jeg med å få klarhet over om hva som var det rette for meg- prest eller skuespiller. Men det var et verdifullt år. Jeg tror jeg har noe med meg i bagasjen fra den tiden for å spille Kristin. Bare måtte bli skuespiller Hvorfor ble du skuespiller? Jeg bare måtte. Helt fra Jeg bare måtte bli skuespiller. Helt fra jeg var liten ville jeg det. jeg var liten ville jeg det. Da jeg var 15 år skrev jeg til Teaterskolen og ba om å få brosjyrer for å få vite hva det krevdes for å bli opptatt. Men jeg var 20 før jeg våget å søke - kom inn på første forsøk- og 21 da jeg begynte. Men det var skuespilleren Lasse Kolsrud som reddet meg. Mens jeg gikk på Menighetsfakultetet fikk jeg permisjon for å være med i en TVproduksjon sammen med Lasse Kolsrud og Halvard Holmen. Jeg spilte en prostituert narkoman. Selv hadde jeg ikke mot til å be en skuespiller lese med meg. Men Lasse Kolsrud tilbød seg. Debuten var som Rosalinde i «Midtsommernattsdrømmen» på Norges eldste friteater, Thesbyeteatret i Tønsberg. Så ble det frilansoppgaver ved Hordaland Teater, Ibsenteatret i Skien. Og nå Trøndelag Teater hvor Tone ble kritikerrost for sine roller i «Lilleskogen» og som Hilde i «Byggmester Solnes». Mitt Kristin-bilde Så tidlig i prøvetiden- hvordan er ditt bilde av Kristin? En mer kjøttfull kvinne. Utrolig sterk, streng og sta. Det må hun være når hun våger å gjøre opprør mot farens og slektens vilje bryte forlovelsen med Simon Darre fordi hun har møtt den store kjærligheten, Erlend. Hun velger begjæret med de konsekvenser det får. Hele livet sliter hun med at hun har syndet- skyld mot faren og overfor Gud. I alderdommen betaler hun for den lykke hun hadde. Men den eldre Kristin i «Korset» spiller du ikke? - Nei, det gjør Mona Jacobsen. Hun er fortelleren. Hun ser tilbake på sitt liv og minnes. Jeg spiller hennes minner. Hvilken scene hittil har gjort mest inntrykk på deg? - Det er den scenen hvor Kristin forteller Simon at hun ikke kan gifte seg med ham... Det er vanskelig for Forts. neste side På Første Rad

14 Forts. fra forrige side: henne å få sagt det. Simon er en slik nydelig rolle. Jeg synes så synd på ham. Ny måte å arbeide på Du har en instruktør som har gjort så store ting og høstet laurbær overalt. Men han har også vært skuespiller. Er det en fordel? - Absolutt. Han har kjent hvordan det er å være skuespiller på sin egen kropp. Når han kommer og skal forklare noe og sier «lille venn» så varmer det. Det er så hyggelig. Jeg var full av ærbødighet da jeg kom til første leseprøve med ham. Jeg trodde han var en eldre mann. Men det er han jo ikke. Jeg lærer av ham noe jeg ikke lærte på teaterskolen. Nemlig tekstbehandling. Han jobber med tekst på en måte jeg ikke har opplevd før. Vi sitter og leser mye. Trenger inn bakenfor teksten for virkelig å forstå og å få den ut. Vi unge er opptatte av innlevelse og naturlighet men det å formidle teksten slik at den når ut så alle oppfatter den, det har vi ikke lært. Bentein Baardson risser opp scenekartet for oss. Det er nytt for meg. Jeg er vant til å være den som er kreativ, men nå stoler jeg på ham. Menneskets hjerte forandres ikke Hvordan er det å trenge inn i rollen til en kvinne så fjern fra vår egen tid? Kan Kristin fra middelalder- Norge fortelle noe til dagens kvinner? - Konfliktene i Kristins liv er evige konflikter. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen. Når vi nå sitter sammen på prøvesalen så er det jo våre liv vi snakker om. Vår tro, våre følelser, våre ekteskap. Det er ikke middelalder. Det er våre liv. Sigrid Undset sier: «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og Menneskenes tro forandres og de tænker annerledes om mange ting. Men Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager». Slik tror jeg også det er. Det er medlemsforestilling med «Kristin Lavransdatter» tirsdag 18.oktober. Se neste side for nærmere informasjon om billettbestilling. I salg nå! 14 På Første Rad

15 Medlemsforestilling 18.oktober kl Kristin Lavransdatter etter en romantrilogi av Sigrid Undset Dramatisert av Bodil Kvamme og Bentein Baardson Regi Bentein Baardson Scenografi Bård Lie Thorbjørnsen Kostymer Milja Salovaara Dramaturg Bodil Kvamme Lysdesign Torkel Skjærven Musikk Håkon Berge Aldri før er Sigrid Undsets trilogi, Kransen, Husfrue og Korset blitt dramatisert til én helaftens forestilling. Her levendegjøres skjellsettende begivenheter. På Husaby og Jørundgård. Her avdekkes hennes skiftende sinn fra det første møtes sødme med Erlend til hun dør i Reinsklostret i Rissa. Et beveget liv i en æra hvor den katolske kirke preget samfunn, kultur og dagligliv i Høymiddelalder-Norge. Kristin Lavransdatter: Tone Mostraum Den eldre Kristin: Mona Jacobsen Erlend: Kristofer Hivju Ellers medvirker: Hallbjørn Rønning, Wenche Strømdahl, Are J. Rødsand, Cici Henriksen, Pål Christian Eggen, Torgeir Reiten, Jan Frostad, Trond-Ove Skrødal, Harald Brenna, Jan Erik Berntsen, Ragnhild Sølvberg, Janne Kokkin, Evy Kasseth Røsten samt statister. Billettinformasjon for 18.oktober: Spilles på Hovedscenen. Normal kr. 255, honnør kr. 155, student kr Teaterkort normal/honnør kr. 110, Teaterkort student kr. 65 Billetter bestilles på tlf.: (oppgi at du er medlem for å få gode billetter fra vår reserverte kvote). Siste hentefrist: 4.oktober 1 Verv deg til Teaterkort! TEATERKORTET RTET SESONGEN 2005/2006 Normalpris Honnør Student SCENEN SCENE CAFÉEN SCENEN HOVED GAMLE THEATER STUDIO TEATER KJELLEREN Trøndelag Teater har mange venner, men vi i Teatrets Venner vil selvsagt gjerne ha enda flere av dem som medlemmer! Nå ber vi om din hjelp! Verv 4 medlemmer, og du får et Teaterkort gratis som takk for hjelpen! (Ordinær verdi Teaterkortet er kr. 400) Bruk innmeldingskupongen på baksiden av bladet eller skriv opplysningene på eget ark og send det til oss. Du kan også fylle ut vervekupong og gjøre innmeldingen på Internett Fortell dine venner og kolleger at de som medlem får...: 20 % rabatt på Teaterkortet, som igjen gir ytterligere store rabatter på billetter! Invitasjon til lukkede vennetreff og reserverte forestillinger like etter premierer. Medlemsbladet «På Første Rad» og annen informasjon jevnlig tilsendt. Vise sin støtte! Teatrets Venner støtter også teatret økonomisk (på områder hvor det offentlige ikke stiller opp), og eier bl.a 4 leiligheter som teatret disponerer. Jevnlig tilsendt teaternyheter pr. e-post (oppgi evt. e-postadr. på kupongen). Og alt dette koster som du vet bare 150 kroner pr. år! På Første Rad

16 Cafegeneral Ivar Gafseth har høstens program klart! Theatercafeen lørdager kl Billetter kr. 100, Lørdagsuniversitetet gratis. Følg med i teatrets dagsannonse for evt. endringer! 3.september: OPERACAFE - FRA KATTEJAMMER TIL HJERTEKAMMER Diva Cecilie Karlsen, Diva Sonja Kristensen og Orkester Halldis Flakne gir til gode både kjente og ukjente sanger, opera-arier og musikalperler! Forestillingen er spunnet rundt en «rød tråd» og oser av humør, temperament og sensualitet! 10.september: THE MAKING OF - KRISTIN LAVRANSDATTER Fra roman til scene. Opplev hvordan en klassiker blir til! Møt instruktør Bentein Baardson og hans Kristinensemble kun fem dager før premieren på Hovedscenen. 17.september: LØRDAGSUNIVERSITETET «Et Soria Moria på Gløshaugen». Forelesning av professor Kerstin Gjesdahl Noach. Kunstnerisk innslag ved skuespiller Evy Kasseth Røsten. 24.september: TANGO CONCERTINO Med Frode Fjellheim i spissen presenterer dette unike bandet tangoens historie både verbalt og musikalsk. 1. oktober: JOHN YNGVAR - WITH A LITTLE HELP FROM HIS FRIENDS Møt skuespiller og sanger John Yngvar Fearnley i uhøytidelig samtale med kollega Hallbjørn Rønning. John Yngvar vil gi innblikk i, og smakebiter fra sine mange år på «de skrå bredder». Trygve Brøske backer opp ved klaveret. 8. oktober: LYDAVDELINGEN VED TRØNDELAG TEATER Hva gjør de? Hvorfor gjør de det? Hvordan gjør de det? Hva er resultatet? Dette og mere til vil du få svar på i møte med avdelingsleder Jan-Emil Indergaard og hans team. 15. oktober: SKAUN STORBAND presenterer COUNT BASIE «Jazzguru» Bjørn Willadsen guider oss gjennom The Count s liv og musikk. 22. oktober: LØRDAGSUNIVERSITETET «Familieutvikling i 100 år». Forelesning av professor Kari Moxnes. Kunstnerisk innslag ved skuespiller Marte Stolp. 29. oktober: STEMMER FRA THERESIENSTADT Et 60-års minne. Leoni Abrahamsen Garner, Erik Kjærstad og Theodor Lyngstad leser tekster. Sven Olav Lyngstad (bratsj) og Tone Mjelva (klaver) spiller musikk av komponistene Ernest Bloch, Max Bruch og Joseph Joachim. Idé og regi: Helle Ottesen 16 På Første Rad

17 Vennefest 26.november Kjenner du igjen teatersjef Otto bak røyken? Vennefest på Hovedscenen med komedien «Revisoren» lørdag 26.november kl (dagen etter premieren). Årets Kunstneriske Pris deles ut fra scenen. Flere detaljer i neste utgave av «På første rad». Dette vil du ikke gå glipp av! Slik nominerer du kandidater til prisen: Også i år skal Teatrets Venner dele ut Kunstnerisk Pris for en spesiell rolletolkning forrige sesong. Utdelingen skjer lørdag 26.november, og består av statuetten «Pas de deux i manesjen» i bronse av Tone Thiis Schjetne. Hvem som skal få prisen avgjøres av styret i Teatrets Venner i samråd med teatersjefen. Men; du som medlem oppfordres herved til å hjelpe oss med nomineringen! Er det en rolletolkning du har satt spesielt stor pris på det siste året? Gi oss beskjed! Vi nevner som en liten påminnelse kort stykkene som var på spilleplanen i forrige sesong: Terrorisme, Medeas barn, An-Magritt, Folkeutrydning, Reality, En time uten sex, Lilli Valentin, Ronja Røverdatter, Geita Vi må ha din nominering innen 15.oktober. Vi setter pris på om du gir en liten begrunnelse for hvorfor akkurat den rolletolkningen betydde noe ekstra for deg, men dette er ikke obligatorisk. Dersom du ikke husker navnet på skuespilleren, kan du oppgi rolle. Du kan nominere flere rolletolkninger. Send oss et kort, en e-post eller ring oss med din nominering (se side 2 for kontaktinfo). Nærmere informasjon om stykkene finner du også på På Første Rad

18 SCENEN SCENE CAFÉEN SCENEN KJELLEREN Orientering om medlemsfordeler og bestilling av billetter til medlemsforestillinger: Vi får ofte spørsmål fra medlemmene om hvilke medlemsfordeler og rabattordninger som gjelder ved teaterbesøk. Vi gjengir her kort de viktigste punktene: Teatrets Venners medlemmer får 20% rabatt på Teaterkortet, som igjen gir deg ytterligere store rabatter på billetter. Ingen går så billig i teatret som en teatervenn med Teaterkort! 1 TEATERKORTET RTET SESONGEN 2005/2006 Normalpris Honnør Student HOVED GAMLE THEATER STUDIO TEATER Kortet har 8 klipp, og koster med rabatten kr. 320 (vanlig) eller kr. 160 (student/honnør). (Normal pris kr. 400/200). Kortet gjelder hele teatersesongen, og kan kjøpes i billettluka. Teatrets Venners medlemmer får grupperabatt ved kjøp av billett til reserverte medlemsforestillinger. Grupperabatten gjelder på ordinær fullprisbillett, ikke student/honnør (som allerede er rabattert). NB! Du må selv huske å oppgi at du er medlem i Teatrets Venner i billettluka for å få grupperabatten og for å få gode plasser fra vår reserverte kvote! Damene i billettluka vet ikke av seg selv at du er en av våre omlag 900 medlemmer... Når du går i teatret på eget initiativ (dvs. når vi ikke har medlemsforestilling) betaler du vanlig pris. På nettsiden vår, finner du til enhver tid oppdatert informasjon om foreningen. Som medlem kan du melde adreseeendring, verve nye medlemmer etc. direkte fra sidene. Du finner også teaternyheter, teaterhistorie, gamle utgaver av «På første rad», møtereferater og oversikt over tidligere prisvinnere. Bare for å nevne noe På Første Rad

19 Teatertilbud på SMS - registrer deg nå! Fyll inn feltene under og du vil motta spennende informasjon fra Trøndelag Teater. Maks to meldinger pr måned. Lever dette arket til teatrets billettluke eller send det i posten.tjenesten er gratis. Du ka n f å: Siste liten - tilbud på teaterbilletter Invitasjoner til prøveforestillinger Informasjon Jeg ønsker informasjon via: E-post SMS Begge deler Fornavn: Etternavn: Født: Mobilnummer: E-post: Underskrift: Vi garanterer at informasjonen du gir ikke vil bli brukt av andre enn oss, og kun til det formål som er angitt over. Gi oss bedkjed dersom du ikke ønsker å motta flere meldinger, og vi vil fjerne deg fra listen. Trøndelag Teater Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 Trondheim Vi samarbeider med: Som medlem i Teatrets Venner river du ut og sender hele denne siden i posten til oss (porto betalt, se baksiden). Du vil da også motta teaternyheter på e-post fra Teatrets Venner (dersom du oppgir din e-postadresse), og i tillegg kunne få spesielle tilbud på SMS fra teatret som kun er for våre medlemmer. Du kan også sende oss opplysningene på e-post til medlem@teatervenn.no På Første Rad

20 B-BLAD Klipp her Returadresse: Teatrets Venner, Trøndelag Teater Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 TRONDHEIM Medlemskap i Teatrets Venner koster kr. 150 pr. år for enkeltmedlemmer og kr. 250 for parmedlemmer (felles medlemskort). Skriv tydelig - bruk helst BLOKKBOKSTAVER TEATRETS VENNER Svarsending OSLO JA, jeg vil bli medlem! Navn ny medlem.:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon:... Evt. e-postadr. for teaternyheter:... Enkeltmedlemskap Parmedlemskap Ønsker: Navn ny medlem.:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon: På Første Rad Evt. e-postadr. for teaternyheter:... Enkeltmedlemskap Parmedlemskap Ønsker: Evt. vervet av:... Medlemsnummer verver:... Medlemsnummeret står på medlemskortet ditt. Medlemskapet er en gave (1.år betales av verver): Husk at du også kan melde inn nye medlemmer på Hvis du ikke vil klippe i bladet, send oss opplysningene pr. brev eller e-post.