Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg Forprosjekt Gruppe 25

Transkript

1 1 av 24

2 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Institutt for elektroteknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg Fag: PO500E Hovedprosjekt automatisering Gruppedeltakere: Frank Kaald Jørgensen Magnus Gåsland Vang Jan Inge Audestad Dato: Antall sider/vedlegg 24/5 Veileder: Arnfinn Hofstad Institutt/studieretning: Automatiseringsteknikk Prosjektgruppe: 25 Oppdragsgiver: GIFAS Gildeskål Forskningsstasjon AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sindre Andersen Fritt tilgjengelig X Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter 2 av 24

3 Sammendrag Denne rapporten omhandler oppbyggingen av et alarmsystem for bruk innen oppdrettsnæringen. De fleste oppdrettsanlegg ligger ute åpent for vær og vind, derfor er det vanskelig å lage et system for detektering av inntrengere. Oppgaven vår har gått ut på å løse dette problemet ved bruk av en radar for å detektere inntrengere. Radaren skal kommunisere via en PLS slik at et kamera styres til den posisjonen inntrengeren befinner seg. PLS`en skal også sende et signal til en GSM-modul som sender en tekstmelding til en mobiltelefon, en eventuell alarm kan også innstilles via mobiltelefon. En tekstmelding sendes til GSM-modulen som igjen sender et signal til PLS`en som resetter alarmen. Kameraet skal også kunne styres manuelt over internett ved hjelp av en ekstern PC. PLS`en som skal brukes er en SAIA PCD2. M170, som programmeres ved hjelp av et PC-verktøy kalt PG5. Vi mener vi skal ha gode forutsetninger for å gjennomføre prosjektet med den teoretiske bakgrunnen vi har fra tavleundervisningen. I tillegg sitter gruppa inne med inne med praktisk erfaring fra lignende oppgaver. Magnus G. Vang Jan Inge Audestad Frank Kaald Jørgensen 3 av 24

4 1 INNLEDNING Definisjoner/forkortelser TEKNISK DEL Problemstilling Prosjektmål Effektmål Resultatmål Prosessmål Prosjektbeskrivelse Radar PLS Kamera Oversikt ARBEIDSPAKKER PROSJEKTORGANISERING Prosjekt deltakere Utstyr og ressurser Kostnadsplan Tidsplan Kvalitetssikring Prosjektleder Prosjektmøter og statusrapportering Språkkontroll og backup: Standardiserte skjemaer KONKLUSJON Vedlegg: Mal Timeliste Mal Møteinnkalling Mal Møtereferat Mal Statusrapport S diagram Gantt diagram 4 av 24

5 1 Innledning Som en avslutning på utdannelsen Bachelor i ingeniørfag elektro avdeling automasjon gjennomføres hovedprosjektet. Prosjektet som gruppe 25 har fått tildelt er Utvikling av alarmanlegg for oppdrettsanlegg. Oppgaven er gitt av Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS), og er et tiltak for å hindre menneskelig ved GIFAS anlegg i Stivka. Det er et økende problem for oppdrettsnæringen langs hele Norskekysten med menneskelig inntrengning. Inntrengere stjeler i hovedsak fisk fra oppdrettsannleggene men dette fører ofte til skadeverk på anleggene som igjen kan føre til rømning av fisk. Det er i dag ikke funnet noen løsning av problemet slik at oppdrettsanleggene kan overvåkes, men det er et stort marked som virker interessert i prosjektet. GIFAS har tidligere utviklet et alarmsystem for oppdrettsanlegg basert på PLS og kommunikasjon via NMT450 mobilsamband. Inntrengere ble detektert ved hjelp av radar. Systemet hadde svakheter med hensyn til tilpassning av radardetektering ettersom ingen oppdrettsanlegg har lik utforming. Anlegget ved Stivika er utformet som en L noe som gjorde at alarmområde ble for stort. Derfor ønsker GIFAS nå å definere alarmsoner rundt anlegget. På denne måten kan det elimineres problemer ved at mennesker ferdes rundt i område. Men kommer det noen innen alarmsonene skal dette filmes. Dette er tenkt slik at radaren skal gi signaler hvor inntrengeren befinner seg og sende disse signalene via en PLS til kameraet. Ved å ha et slikt system vil det bli vanskeligere for inntrengere å komme inn på oppdrettsanlegget uten og bli oppdaget, det vill også bli lettere å ta inntrengeren i ettertid ved å ha kameraopptak. 5 av 24

6 1.1 bakgrunn I vårsemesteret gjennomfører 3EA (3.klasse ved studieretningen for automatiseringsteknikk) hovedprosjekt. Hovedprosjektet teller 18 studiepoeng og er en avsluttende oppgave for utdanningen. Gruppen skal i dette prosjektet utarbeide et alarmsystem for Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS). Alarmsystemet er ment bygd ved hjelp av radarteknologi som skal detektere menneskelig inntregning ved oppdrettsanlegget og filme dette. Anlegget som skal brukes som forsøksanlegg har lokalitet i Stivika. Det er prøvd utviklet et slikt alarmanlegg tidligere men det ble oppdaget svakheter med hensyn på tilpassing av radardetektering på enhver anleggsutforming. Systemet ble også utviklet med tanke på bruk av NMT450 system, nå ønsker GIFAS å bruke GSM system. 1.2 Definisjoner/forkortelser GIFAS Gildeskål Forskningsstasjon AS, Oppdragsgiver PLS Programmerbar Logisk Styring ARPA Automatic Radar Plotting Aid ATA Automatic Tracking Aid CAN Controller Area Network, Nettverk som ble utviklet for anlegg med mye elektriske støy. NMEA National Marine Electronics Association 6 av 24

7 2 Teknisk del 2.1 Problemstilling Prosjektet Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg er tildelt gruppe 25 som hovedprosjekt. Prosjektet består i å bygge et system som skal redusere menneskelig inntregning ved oppdrettsanlegg. Oppgaven skal løses ved radar og kamera overvåkning. Tanken er å lage et system der en radar monteres ved oppdrettsanlegget, denne radaren skal ha definerte alarmsoner, dette på grunn av at oppdrettsanlegg har forskjellig utforming. Radaren skal sende posisjonene dersom det kommer noe innen disse alarmsonene (se fig.1). Posisjonene skal sendes via en PLS til kameraet slik at det kan filme det som skjer. Radarbilde og kamerabilde skal legges ut på en Web-server slik at kontroll og manuell styring av kamera kan foretas fra PC av personell med tilgang til sidene. Det vil si at sidene vil bli passordbeskyttet. På denne siden er det også tenkt at alle alarmer blir logget slik at personell med tilgang til sidene kan se hvilke alarmer som har blitt utløst. Et slik system der det skal sendes og mottas signaler fra radar til kamera trengs omforming av signaler. Dette blir en utfordring på grunn av at disse signalene må omvandles slik at kamera vet hvilke posisjoner det skal styres mot eller følge. 7 av 24

8 Figur 1: Skisse over oppdrettsanlegg og radar/alarmsoner 8 av 24

9 2.2 Prosjektmål Effektmål Hovedoppgaven med å utvikle et alarmsystem for Gildeskål forskningsstasjon er ment for å bedre sikkerheten ved oppdrettsanleggene til Gildeskål, slik at uønsket menneskelig inntrengning og tjuv-fisking reduseres. Eventuelt at inntrengere kan identifiseres vha kameraovervåkningen Resultatmål Målet med oppgaven er å lage et alarmsystem som klarer å detektere et objekt som bryter de spesifikke alarmsonene ved hjelp av en radar. Radaren skal klare å gi ut koordinatene til objektet, via en PLS, slik at et kamera finner objektets posisjon og tar bilde. Kamerabildet må også legges ut på en Web-server, slik at kameraet kan overvåkes og kontrolleres manuelt via en PC av en bruker med tilgang Prosessmål Gjennom hovedoppgaven får vi god trening innen prosjektarbeid, men også et faglig utbytte innen programmering av et alarmsystem som inneholder flere interessante komponenter, bla annet en radar. Vi får trening i hvordan det er å jobbe opp mot en ekstern bedrift, noe som vi helt sikkert får bruk for i senere jobbsammenheng. Et av hovedpunktene blir uansett å oppnå gode resultat og effektmål, og på denne måten klare å levere et system som Gildeskål forskningsstasjon blir fornøyd med og tilfredsstiller de kravene som er satt. 9 av 24

10 2.3 Prosjektbeskrivelse Systemet er i dag basert på PLS og kommunikasjon via NMT450 mobilsamband og Spectronic mobiltelefoner med innebygd modem for overføring av tekststrenger. Systemet ga mulighet for 2-veis kommunikasjon dvs. at alarmtekster ble sendt til vaktens mobiltelefon når grenseverdier ble overskredet og det var også mulighet for å starte utstyr fra vaktas telefon. For overvåking mot inntrengning i anlegget ble det benyttet radar. Systemet fungerte på Gildeskåls anlegg, men hadde svakheter mht. tilpassing av radardetektering på enhver anleggsutforming. NMT450 er på tur ut og dermed må kommunikasjonsløsning basert på GSM danne basis. Dagens radarløsning har heller ikke mulighet til å fastsette objektets posisjon eksakt innen anlegget, slik at kameraet kan styres til å ta bilde Radar Radar er en forkortelse for Radio Detection And Ranging (finne ting og hvor langt de er fra deg ved hjelp av radio). Alle gjenstander reflekterer lys. Lys er i prinsippet bare bølger av små elektronladninger (elektromagnetiske bølger). Teorien sier derfor at radiosignaler, som også er bølgeformede vil reflektere fra alle flater. Når en radiobølge treffer en flate vil refleksjonene gå i alle kanter, men det vil som regel komme nok tilbake til mottageren for at vi skal kunne definere hva vi "ser". Jo mer reflekterende flate, jo mer kommer tilbake. Figur 2: Radar I et oppdrettsanlegg så er det mange ting som må tas hensyn til når en tenker på deteksjon av evt. inntrengere, oppdrettsanlegget ligger ute for åpen sjø, og bølger/fugler kan gi ut uønskede alarmer. Bruk av andre deteksjonsmidler enn radar er derfor lite aktuelt. De fleste radarer kommuniserer via et CAN-bus nett, dette pga av omgivelsene der radaren er plassert kan være plaget av mye støy, og at CAN-bus-nettet er svært pålitelig og robust. Kortfattet er CAN en seriell bus opprinnelig laget av Bosch for bruk i biler. CAN står for Controller Area Network. Små datapakker (maksimalt 8 bytes av data pr. pakke) sendes på bussen. Baudrate velges i de enkelte tilfeller. Ofte finner vi to adskilte CAN-busser i samme applikasjon. Største bushastighet er satt til 1 Mbit/s. En vanlig hastighet er 125 kbit/s. 10 av 24

11 Mange mikroprosessorer har egne CAN-kontrollere innebygd. Det går også an å få CANkontrollere som kan koples til vanlige mikroprosessorer. I en CAN-kontroller vil brukeren legge ut datapakker som skal sendes og hente datapakker som er kommet inn. Kontrolleren vil så sende ut pakkene i prioritert rekkefølge og gi beskjed når det er kommet inn pakker. Hver CAN datapakke har en egen unik identifikator (vanlig lengde er 11 bit). Dette er satt opp i (CAN specification 2.0 A) Det finnes også en CAN specification 2.0 B med 29 bit identifikator lengde. I vårt prosjekt er det ønske om en radar med en såkalt ARPA-funksjon, ARPA står for Automatic Radar Plotting Aid. Med denne funksjonen kan en sette radaren til å følge et spesielt objekt og hele tiden vite farten, avstanden og retningen til objektet. Dette hadde vært svært hensiktsmessig for oss, siden vi da kunne satt radaren til å følge et eventuelt objekt som hadde brutt seg inn i oppdrettsanlegget, da hadde hele tiden kameraet hatt koordinater å forholde seg til for å følge/filme objektet. Etter NMEA standard 0183 så er radar display dataene gitt ut slik: Radar display settings: Figur 3: Radar display settings 11 av 24

12 2.3.2 PLS Programmerbar logisk styring, forkortet PLS, erstatter i mange tilfeller pneumatikk eller reléstyring med en mer fleksibel programmerbar logikk. En PLS består av de samme komponentene som en datamaskin; en prosessor, minne og forskjellige inn- og ut funksjoner. I vårt prosjekt er det PLS`er av typen SAIA som skal brukes. På grunn av alarmsystemets plassering og krav til å hele tiden være operativt egner en PLS seg mye bedre til styringen, dette på grunn av at ved strømbrudd vill en PC stenges ned slik at det må en person til for å få startet opp programmet, men en PLS vil starte opp i programmet igjen. Dette er hensiktsmessig med tanke på at oppdrettsanlegg ikke alltid ligger nært land. Figur 4: SAIA PLS Kamera For å overvåke oppdrettsanlegget er det nødvendig med et kamera. Kameraet må oppfylle en del spesifikasjoner for at det kan brukes på et så spesielt område. Det må: Kunne styres manuelt over internett ved behov Ha kraftig Zoom-funksjon Væredesignet for utendørsbruk og tåle vann og kraftig vannsprøyt Kunne styres vha koordinater satt av radaren via PLS 12 av 24

13 Et eksempel på et kamera vi har funnet som kan oppfylle disse spesifikasjonene er et såkalt dome-kamera fra Com-scan. Ved navn Pelco Spectradome SE. Det har muligheter for 23x optisk zoom og 10x digital zoom, det har også bevegelsesdeteksjon, noe som vi egentlig ikke trenger siden vi uansett har tenkt å bruke radaren til dette. Denne bevegelsesdeteksjonen må også utkobles hvis den eventuelt står på, pga alle forstyrrelsene ute på et slikt anlegg ville ikke kameraet stått stille et øyeblikk. Figur 5: Pelco Spectradome En annen løsning hadde vært og kjøpt et fastmontert kamera, for så og kjøpt en motorisert styreplate, det hadde løst problemet med belysning ved å ha festet en lyskaster sammen med kameraet på styreplata. Belysning kan bli et problem hvis vi går for dome-løsningen, da må vi ha nok lys til å lyse opp det meste av oppdrettsanlegget på en gang, siden vi ikke har noen plass å feste lyskasteren sammen med bevegelsen til kameraet. 13 av 24

14 2.3.4 Oversikt Radaren overvåker de spesifiserte alarmsonene og sender et signal til en black box som omdanner informasjonen til signaler som vi kan bruke i PLS`en. PLS`en gir ut et signal til kameraet som finner objektet og zoomer det inn etter hvilke koordinater det har fått fra PLS`en. PLS`en sender også et signal til en GSM-modul som sender en tekstmelding til en mobiltelefon, en eventuell alarm kan også innstilles via mobiltelefon. En tekstmelding sendes til GSM-modulen som igjen sender et signal til PLS`en som resetter alarmen. Kameraet kan også styres manuelt over internett ved hjelp av en ekstern PC. Figur 6: Oversiktstegning 14 av 24

15 3 Arbeidspakker Ref. prosjektforslag: Dato: Prosjekt: Uvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg. Aktivitet: Radarsystem Start: Foregående aktiviteter/prosjekt: Etterfølgende aktiviteter: Slutt: Aktivitetsnummer: (reg Gantt.diagram) Mål: Undersøke mulighetene for bruk av radar til overvåkning. Kommunikasjon Arbeidsbeskrivelse: -Radar kontra andre løsninger. -Finne ut om det lar seg gjøre å filtrere signaler fra radar godt nok til at vi ikke får uhensiktsmessig mange falske alarmer. -Alternative løsninger for lesing av data fra en radar: -finnes det ferdige løsninger for dette? -lesing av NMEA direkte til PLS etc. -Hvordan skal alarmsonene defineres. -Hva slag radar/radarsystem skal brukes? Antall timeverk:225 Ansvarlig: Jan Inge Audestad Faglig ansvarlig: 15 av 24

16 Ref. prosjektforslag: Dato: Prosjekt: Uvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg. Aktivitet: Programmering av PLS opp mot radar. Start: Foregående aktiviteter/prosjekt: Slutt: Aktivitetsnummer: (reg Gantt.diagram) Etterfølgende aktiviteter: Mål: Programvare radar mot PLS. Arbeidsbeskrivelse: Alternative strategier: -Lage et program som leser NMEA ut i fra ASCI kode. -Lage et program som beregner båtens posisjon ut i fra radarantennas synkro og alarmsignal innenfor definert område ved hjelp av matematiske beregninger. -Andre løsninger. Antall timeverk:370 Ansvarlig: Magnus Gåsland Vang Faglig ansvarlig: 16 av 24

17 Ref. prosjektforslag: Dato: Prosjekt: Uvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg. Aktivitet: Kamera med lyskaster. Start: Foregående aktiviteter/prosjekt: Etterfølgende aktiviteter: Slutt: Aktivitetsnummer: (reg Gantt.diagram) Mål: Kamera med lyskaster som automatisk styres inn mot alarmobjektet. Arbeidsbeskrivelse: -Finne egnet utstyr til oppgaven. -Implementere nødvendig programvare i PLS for å samordne styring av kamera og lyskaster med radar. Kameraet skal også kunne styres manuelt og være utstyrt med zoom. Antall timeverk:200 Ansvarlig: Frank Kaald Jørgensen Faglig ansvarlig: 17 av 24

18 Ref. prosjektforslag: Dato: Prosjekt: Uvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg. Aktivitet: Komunikasjon med kamera og radar via web-server. Start: Slutt: Foregående aktiviteter/prosjekt: Aktivitetsnummer: (reg Gantt.diagram) Etterfølgende aktiviteter: Mål: Komunikasjon med kamera og radar via web-server. Arbeidsbeskrivelse: -Kameraet skal kunne betjenes over internett. Det må derfor opprettes komunikasjon via en web-server hvor brukere med tilgang kan se kamerabildet og styre det manuelt. -Det var også et ønske fra oppdragsgiver om å kunne få tilgang til radarbildet på samme måte. Dette lar seg antakelig ikke gjøre da vi med stor sannsynlighet ikke vi ikke vil jobbe med noe grafisk bilde fra radaren. Et grafisk grensesnitt som beskriver hva slags informasjon radaren gir kan være et alternativ. Antall timeverk:150 Ansvarlig: Frank Kaald Jørgensen Faglig ansvarlig: 18 av 24

19 Ref. prosjektforslag: Dato: Prosjekt: Uvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg. Aktivitet: GSM-modul Start: Foregående aktiviteter/prosjekt: Etterfølgende aktiviteter: Mål: Betjening av PLS via GSM nettet. Slutt: Aktivitetsnummer: (reg Gantt.diagram) Arbeidsbeskrivelse: Kommunikasjon mellom GSM-modul og PLS. Løsningen skal være fleksibel slik systemet lett skal kunne utvides. Antall timeverk:75 Ansvarlig: Jan Inge Audestad Faglig ansvarlig: 19 av 24

20 Forprosjekt Gr.25 høsten 2004 Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg 4 Prosjektorganisering 4.1 Prosjekt deltakere M A G N U S V A N G PERSONOPPLYSNINGER Alder: 21 Fødested: Levanger magnusgv@stud.iet.hist.no Tlf: Bakgrunn: Allmennfaglig F R A N K K A A L D J Ø R G E N S E N PERSONOPPLYSNINGER Alder: 24 Fødested: Trondheim frankkjo@stud.iet.hist.no Tlf: Bakgrunn: fagbrev automatikkmekanikerfaget 20 av 24

21 Forprosjekt Gr.25 høsten 2004 Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg J A N I N G E A U D E S T A D PERSONOPPLYSNINGER Alder: 27 Fødested: Oslo jaudestad@hotmail.com Tlf: Bakgrunn: Allmennfaglig 21 av 24

22 Forprosjekt Gr.25 høsten 2004 Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg 4.2 Utstyr og ressurser Gjennomføringen av prosjektet skal stort sett foregå ved skolens lokaler på rom 311G. GIFAS har tidligere arbeidet med et alarmsystem for oppdrettsnæringen basert på PLS og kommunikasjon via NMT450 mobilsamband og Spectronic mobiltelefoner med innebygd modem for overføring av tekststrenger. Systemet ble utprøvd, men det ble funnet svakheter med hensyn på utforming av oppdrettsanleggene. NMT450 er også på tur ut så det må bygges med hensyn på GSM. Det er behov for mye nytt utstyr for eksempel radar, kamera og GSM- modul. Noe utstyr finnes hos oppdragsgiver. Det utstyr som ikke finnes i dag kan anskaffes av oppdragsgiver dersom gruppen kommer frem til en konkret løsning på oppgaven. PC er for programmering og dokumentering er tilgjengelig på skolen, der gruppen har fått eget prosjektrom. Ressursene gruppen trenger faglig får vi gjennom bedrifter som driver med slike systemer, faglærere ved skolen og oppdragsgiver. 4.3 Kostnadsplan Etter samtaler med oppdragsgiver har det kommet fram at vi i første omgang må finne løsninger som kan fungere. Hvis oppdragsgiver synes løsningen vår er bra investerer de i det nødvendige utstyret. GIFAS har gode forbindelser innen SAIA som er PLS typen som ønskes brukt av oppdragsgiver. Det må derimot investeres i kamera og radar. Kostnadsrammene er vanskelig å trekke frem foreløpig da det ikke foreligger noen konkret løsning på problemet. En radar varierer i prisområde alt etter hva som behøves for vårt system. 4.4 Tidsplan For å holde oversikt over de planlagte oppgaver og aktiviteter har vi utarbeidet en Ganttdiagram og en S-kurve. Prosjektleder vil være ansvarlig for at gruppen følger planen og at utført arbeid blir notert ned. Ved avvik fra planen er det prosjektleders ansvar å omdirigere arbeidskraft til der behovet er størst. Se vedlegg 1 for Ganttdiagram og vedlegg 2 for S-kurve. Kommentarer til Gant diagram: Det oppsatte Gant diagrammet forutsetter at alle aktiviteter/oppgaver går som planlagt, dette gjelder særlig utstyr som er til bestilling kommer til tide. 22 av 24

23 Forprosjekt Gr.25 høsten 2004 Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg 4.5 Kvalitetssikring Prosjektleder Under hele prosjektet vil det være en prosjektleder i gruppa. Dette for at det blir lettere å ha oversikten over ting, og at det er en som har ansvar og heller kan delegere til de andre slik at ting blir gjort. Prosjektleders oppgaver vil være: - skrive innkallelse til møter og være møteleder - ha kontroll med fremdriften i prosjektet, og at denne følger fremdriftsplanen - ha et overordnet ansvar for orden. - påse at det blir en jevnt fordelt arbeidsmengde på gruppemedlemmene - ha kontroll med dokumenter og filer, slik at disse blir lagret på en tilfredsstillende måte Prosjektmøter og statusrapportering For å holde bedriften og veileder orientert om prosjektets fremgang vil det hver 14. dag bli holdt et prosjektmøte. På denne måten får gruppen tilbakemeldinger på hvordan oppdragsgiver og veileder synes arbeidet fungerer, og om de kanskje har noen innvendinger på hvordan noe innen prosjektet kan løses. Det vill bli sendt møteinnkalling til hvert møte med tilhørende møtereferat. Det blir også skrevet statusrapporter for hver 14-dagers periode. Dette for å dokumentere prosjektets fremgang og for og holde oppdragsgiver og veileder oppdatert hva som er blitt gjort i perioden som har gått og hva gruppen har som mål og jobbe med i den neste 14-dagers perioden. Har man tekniske eller andre problemer i perioden mellom møtene kan man be veileder om et uformelt møte eller ta kontakt med oppdragsgiver Språkkontroll og backup: All ferdig dokumentasjon blir sjekket av et annet gruppemedlem for godt innhold og språk, for å opprettholde en jevn og god standart gjennom hele rapporten. For å unngå at noe man har arbeidet mye med skal forsvinne, er det viktig å ta backup og mellomlagre jevnlig Standardiserte skjemaer Maler til bruk i prosjektet ligger på hjemmeområdet til prosjektgruppa, pluss at mye av materiale blir lagt ut på gruppas hjemmeside Maler til møteinnkalling, møtereferat osv. 23 av 24

24 Forprosjekt Gr.25 høsten 2004 Utvikling av alarmsystem for oppdrettsanlegg 5 Konklusjon Vi ser for oss at det største problemet med denne oppgaven blir å få detektert objektene som bryter alarmsonene til oppdrettsannlegget. Et oppdrettsannlegg er svært utsatt for forstyrrelser med tanke på bølger, fugler osv. Slik at andre detekteringsmidler enn radar kan bli vanskelig å finne. Vi har tro på at gruppemedlemmene passer bra sammen og at alle er motiverte for å løse denne oppgaven på en mest mulig tilfresstillende måte. Vi satser på et godt sosialt samvær både på og utenfor skolen. 24 av 24