Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:30 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte RS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 Budsjett 2015 og handlingsprogram for Idrettskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter Meldinger og orienteringer Kommunereformen - rapport fra forstudie Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten KS Arbeidsgiverstrategi behandling av debattgrunnlag Fritak fra politiske verv Omstilling og nyskapning i Rollag - nytt medlem i omstillingsstyret

3 PS 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte RS 1/15 Budsjett 2015 og handlingsprogram for Idrettskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : Saksmappe : 2013/47 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Ordføreren orienterte om følgende:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/660 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Kommunereformen - rapport fra forstudie Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken fremmes uten forslag til konklusjon. Fakta: Kommunestyret fattet den , sak 43/14, følgende vedtak: 1. Rollag kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune fattet tilsvarende vedtak, og kommunene mottok i juli bekreftelse på at forstudiearbeidet kunne finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen. Arbeidet med forstudien startet , og foregikk hele høsthalvåret Konsulent i arbeidet, Telemarksforskning, har innhentet og bearbeidet statistisk materiale, samt gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot folkevalgte, administrative ledere og tillitsvalgte i de tre kommunene. Rapporten fra forstudien ble distribuert til samtlige folkevalgte, og publisert på nett I forhold til kommunereformen er det lagt opp til følgende tidsplan:

6 Løp 1: Kongelig resolusjon Vår 2016 For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Innen sommeren 2016 Kommunale vedtak om sammenslåing for kommuner som har vedtatt sammenslåing høsten januar 2018 Sammenslåinger vedtatt i Kgl. res. kan tre i kraft. Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Våren 2017 Planlagt tidspunkt for fremleggelse av en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Sommeren 2017 Nasjonale vedtak om ny kommunestruktur skal være fattet. Med bakgrunn i rapport fra forstudien må kommunestyret fatte vedtak om kommunens videre arbeid med kommunereformen. Vurdering: Saken fremmes uten forslag til konklusjon. Vedlegg: Utredning av kommunestruktur i Numedal - Forstudie for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal

7 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 200 Saksmappe : 2015/39 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag formannskap mener at dagens organisering med kommunal skatteoppkreving må opprettholdes. Skatteoppkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger Skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang. Saken gjelder Finansdepartementet har i brev av sendt på høring forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Høringsfristen er Høringsbrevet følger som vedlegg til saken. Fakta

8 Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKTsystemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Skatteoppkreverne i kommunene står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten. Skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen: - Innkreving av inntektsskatt- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Fellesinnkrevingen innebærer at skatteoppkreveren krever inn skatter og avgifter på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunene og kommunene). - Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de bestemmelsene som gjelder. Siden likning av lønnstakere baserer seg på innsendt lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, er kontrollen svært viktig for å oppnå korrekt skattegrunnlag. - Føring av skatteregnskapet skatteoppkreverne fører skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skatteetaten. Skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene til kommunene. Regjerningen ønsker en avbyråkratisering og effektivisering (reduksjon i antall årsverk). Regjeringen forventer å spare ca årsverk og over tid en innsparing på ca. 370 millioner kroner pr. år. Rollag kommune har ikke egen skatteoppkreverfunksjon. Det ble i 2007 gjort vedtak om å etablere et felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal (Kongsberg, Rollag, Nore og Uvdal og Flesberg kommuner). Samarbeidet er etablert med hjemmel i kommunelovens 27. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune. Kontorsted for «Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal» er Kongsberg. Vurdering Dagens organisering i Norge med kommunal skatteoppkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Det er grunn til å merke seg at den statlige innkrevingen av merverdiavgift har en lavere innbetalingsgrad (99,4 pst i følge

9 statsbudsjettet) enn den mest sammenlignbare kommunale innkrevingen av arbeidsgiveravgift (99,8 pst). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil kunne resultere i at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. Andre argumenter mot endring: a) Nærhet og god brukerservice ved en desentralisert innkreving. Det er sannsynlig at god lokalkunnskap også er en av årsakene til den høye innkrevingsgraden. b) Interkommunalt samarbeid for skatteoppkreverfunksjonen er allerede etablert flere steder i landet (bl.a. Kongsberg og Numedal). c) Kommunereformprosessen. Det er satt i verk en omfattende kommunereformprosess som det er naturlig å forvente at vil påvirke organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen. Målsettingen om færre og større kommuner skal bidra til å styrke den faglige kompetansen i kommunene. d) God distriktspolitikk ved at arbeidsplasser blir opprettholdt i distriktene Argumenter for endring: a) Enklere styring og effektivisering ved at ressurser og aktiviteter kan samordnes. Økt standardisering ved at det blir langt færre enheter. b) Reduserer variasjon i innsats og resultat ved at enhetene blir større. c) Muligheter for økt spesialisering/kompetanseheving d) Stordriftsfordeler, både faglig og administrativt e) Utfordringer med inhabilitet ved små kontor I sum er rådmannen av den oppfatning at argumentene for å beholde dagens ordning med kommunal innfordring veier tyngre enn argumentene for overføring av oppgaven til Skatteetaten. Hovedargumentene for dette er; en bør avvente resultatet av kommunereformprosessen, dagens særs gode resultat og ønske om å beholde lokal kompetanse i kommunene. Konklusjon: Rollag kommunestyre mener at dagens organisering med kommunal skatteoppkreving må opprettholdes. Skatteoppkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform

10 for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger Skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang. Vedlegg: Høringsbrev overføring av skatteoppkreving til Skatteetaten, datert

11 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 510 Saksmappe : 2015/86 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette KS Arbeidsgiverstrategi behandling av debattgrunnlag Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Utvalgsleders forslag til vedtak Saken legges fram for formannskapet for drøfting Saken gjelder Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og mellomoppgjøret Forankring av KS medlemspolitikk Fakta Hvert år inviterer KS sine medlemmer til debatt og dialog om kommunesektorens strategiske utvikling. Debattgrunnlaget 2015 ble sendt til kommunene og fylkeskommunene i november 2014 og innholdet ble gjennomgått på Strategikonferansen i Buskerud januar på Sundvolden. KS ønsker svar på spørsmål og kommunens uttalelser blir behandlet av Rådmannsutvalget i KS 20. februar og av styret i KS Buskerud 6. mars Etterpå sendes samlet Buskerud-uttalelse til KS hovedstyre og denne inngår i det mandatet Hovedstyret gir til KS Forhandling før Tariffoppgjøret. Fristen for å komme med tilbakemeldinger er satt til fredag 13. februar. KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knytet til lokale behov for organisering av lærenes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon?

12 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? Debattheftet legges frem til behandling slik at formannskapet gis mulighet for å komme med innspill. Vurdering 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? Kommunene generelt har i mange år arbeidet for å få mer lokal lønnsfastsetting slik at lønn kan brukes som et virkemiddel i forhold til resultater og tjenesteproduksjon. Det er samtidig kjent at de store arbeidstakerorganisasjoner ønsker lønnsfastsettingen skjer sentralt mellom partene. Tariffavtalen er på mange måter et kompromiss der organisasjonene som ønsker det har full lokal lønnsfastsetting, mens de organisasjoner som ikke ønsker dette får størstedelen av lønnen fastsatt sentralt. Rådmannen er prinsipielt positiv til lokal lønnsfastsetting. Ofte er potten til lokale forhandlinger liten i forbindelse med mellomoppgjøret og tidsbruken er for det meste like stor uansett pottens størrelse. Rådmannen mener derfor eventuelle lønnsmidler som er til disposisjon i 2015 bør fordeles sentralt. 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? Rådmannen ser ingen behov for endringer i hovedavtalen 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knytet til lokale behov for organisering av lærenes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Rådmannen er av den oppfatning at KS kan bidra til gode lokale forhandlinger om lengden på lærenes arbeidsår og lærenes arbeidstid både ved opplæring av ledere i skolen, opplæring på administrativt nivå og opplæring på politisk nivå. 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? Rådmannen mener KS må prioritere arbeidet med å sikre at kommunene får forutsigbare pensjonskostnader. Det er viktig å bevare like offentlige pensjonsendringer. 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? Rådmannen mener det generelt er behov for opplæring på samspill og prosessledelse med sikte på det omstillings- og endringsarbeid kommunene står overfor, herunder blant annet i forhold til kommunereformen. KS må ha en sentral rolle i dette arbeidet. Rådmannen mener KS kan bidra med å styrke kommunenes evne til endringsledelse gjennom å tilby eller legge til rette for tilpasset opplæring i planarbeid og strategisk kompetanseutvikling. Rådmannen er av den oppfatning at den høye andel deltidsansatte er en utfordring for tjenestemottakere og kommunen som organisasjon. Mye deltid utfordrer oss på

13 informasjon, ansvarsforhold og arbeidsmiljø. Rådmannen er av den oppfatning at KS kan styrke sitt fokus på heltid ved å bidra med opplæring i arbeidstidsplaner og turnusplanlegging for ledere i kommunal sektor. Rådmannens konklusjon Saken legges fram for formannskapet for drøfting. Vedlegg: Debattgrunnlag 2015

14 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2014/715 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Fritak fra politiske verv Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Ingunn Aarvelta Brevik innvilges fritak fra sine politiske verv i Rollag kommune fra Kjell Kristiansen rykker opp som fast medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet fra Som nytt medlem i NMR velges.. Som nytt tredje varamedlem til formannskapet velges. Fakta: Ingunn Aarvelta Brevik søker i brev av om fritak fra sine politiske verv i Rollag kommune. Hun begrunner søknaden med at hun har flyttet til en annen kommune grunnet arbeidssituasjonen. Ingunn Aarvelta Brevik er medlem av kommunestyret og NMR og er tredje vara til formannskapet for Arbeiderpartiet. Saksbehandlers vurdering: Når søker nå har flyttet fra kommunen er hun ikke lenger valgbar og hun har derfor rett til fritak.

15 Rådmannens konklusjon: Kjell Kristiansen rykker opp som fast medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet. Ingunn Aarvelta Brevik er også medlem av NMR, her må det velges nytt medlem og det må være en kvinne, jfr. kommunelovens I tillegg er hun tredje vare til formannskapet for Arbeiderpartiet, når hun nå blir borte er det kun to varamedlemmer til Arbeiderpartiets to medlemmer, det er anbefalt at det skal være like mange vare som medlemmer pluss en eller to. Vedlegg: Kommunelovens 14.Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg. 1. Ved valg til - formannskap og fylkesutvalg - faste utvalg - kommunedelsutvalg - kontrollutvalg - kommuneråd og fylkesråd - kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover gjelder følgende regler: a) Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare. Kommunelovens Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.

16 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/9 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Omstilling og nyskapning i Rollag - nytt medlem i omstillingsstyret Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Som ny representant i omstillingsstyret oppnevnes. Utvalgssak FAKTA Kommunestyret oppnevnte endelig styre for omstillingsprogrammet i Rollag i møte , det har vært noe endring i styret og i dag har styret følgende sammensetning: 1. Leder Dag Lislien, ordfører og programansvarlig 2. Haldis Prestmoen 3. Svein Rostad 4. Jonny Holm 5. Anne-Britt Linnås Anne-Britt Linnås har bedt om å fratre omstillingsstyret på grunn av sin arbeidssituasjon. Kommunestyret må da oppnevne en ny person til omstillingsstyret. VURDERING Ved oppnevning av omstillingsstyre for omstillingsprosessen er det anbefalt å legge vekt på følgende forhold: Det bør ikke være mer enn 5, maksimum 7 medlemmer Næringslivet bør være sterkt representert i styret Kompetanse bør telle mer enn representativitet

17 Det kreves kjennskap til så vel «politiske spilleregler» som næringslivskunnskap Medlemmene må ha autoritet og legitimitet overfor de sentrale aktører Fylkeskommunen og Innovasjon Norge skal være observatører i styret Det bør tilstrebes minst 40 % av hvert kjønn i styret For at representasjon av minst 40% av hvert kjønn skal opprettholdes i omstillingsstyret må det velges en kvinne som nytt styremedlem.