Tekstkompetanse ikke bare skriftkompetanse
|
|
- Aina Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tekstkompetanse ikke bare skriftkompetanse Anne Løvland, førsteamanuensis, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Begrepet «sammensatte tekster» ble introdusert gjennom Kunnskapsløftet i 2006 som ett av fire hovedområder i norskfaget (Kunnskapsdepartementet 2006:42). Bakgrunnen for dette var trolig en økende bevissthet om at vi ikke kommuniserer utelukkende gjennom skriftspråket, men vanligvis ved å kombinere en mengde ulike uttrykksmåter. Både i skolekulturen og i fritidskulturen finner vi tekster som er blandinger av ulike uttrykksmåter, for eksempel skrift, tale, musikk, kroppsspråk, fotografier og film. Sammensatte tekster finnes i ulike medier. Noen er papirbaserte, som papiraviser, lærebøker og ukeblad, noen kan leses (og høres) via elektroniske skjermer, for eksempel nettaviser, læringsprogrammer og håndholdte skjermpresentasjoner, mens andre sammensatte tekster tar i bruk andre medier, slik det ofte er med teateroppsetninger og presentasjoner av prosjektarbeider i klasserommet. Alle de sammensatte tekstene som er involvert i barns, unges og voksnes liv, gjør det naturlig å tenke at slike sammensatte uttrykk krever spesiell oppmerksomhet i skolen. Ikke minst er det rimelig å tro at tekstene krever spesielt fokus i leseopplæringen. Se bare på oppslaget under fra naturfagboka Gaia (5. trinn). Her er det en forutsetning at elevene forstår den skriftlige framstillingen, informasjonsgrafikken og ikke minst samspillet mellom de to framstillingsmåtene for å kunne oppfatte hva teksten handler om. (Spilde, Ingrid (2006): Gaia 5. Naturfag for barnetrinnet, s Oslo: Gyldendal) Gjennom skriften i oppslaget blir leseren introdusert for fagbegreper som «mineraler», «bergarter», «vulkaner» og «fossiler». Overskriften gir signaler om at dette handler om stein, og at dimensjonene er store en hel verden. Informasjonsgrafikken viser en tegning av et stilisert landskap som er gjennomskåret, slik at vi ser et tverrsnitt av lagene under jordskorpa. Fargene er ikke helt som i naturen, de er valgt for å gjøre framstillingen tydelig og klar, med sterke kontraster. Dette er en framstillingsmåte som er vanlig i vitenskapelige sammenhenger, men som er uvant for mange elever. Til tross for at det ikke er mulig å observere et slikt snitt ved å ta en tur ut i naturen, gjør framstillingen krav på å bli oppfattet som generalisert virkelighet. Kunnskapen blir presentert som relevant og viktig. Setningen «Her kan du lære om hvordan stein og fjell blir til», sammen med gjenkjennelig framstilling av hav og svaberg, blir den mest kjente innfallsporten til teksten for mange elever. Å forstå resten krever innsats og utvidet tekstkompetanse. 23
2 Skjermtekster, som nettsiden under, krever også en utvidet tekstkompetanse, men ikke den samme som var nødvendig for å forstå lærebokteksten (Lastet ned fra ) Først og fremst krever slike skjermtekster klikkekompetanse. Leseren må forstå hvordan han kan manøvrere mellom de ulike valgene på siden. Han må også forstå at her finnes det stoff med ulike avsendere. Forskjellen mellom annonsene og det redaksjonelle stoffet kommer fram gjennom plasseringen av annonser i et eget felt helt til høyre på siden, men en våken leser vil også oppdage at stoffet som presenteres under helsesøsterfanen, har en annen stil og autoritet enn det øvrige stoffet. Her møter vi ikke den slentrende, ungdommelige stilen, men en ansvarlig og voksen stemme som veileder i vanskelige situasjoner. Kjære deg Nei, det skjønner jeg veldig godt. Jeg er ikke enig med moren din i at du bare skal tenke på de som har det verre --- for du skal ikke finne deg i å få slengt negative og sårende kommentarer, ingen er så sterke at de bare lar være å bry seg Dersom moren din ikke vil hjelpe deg så, synes jeg du skal snakke med læreren din eller helsesøster på skolen om dette. (Fra spørrespalten «Helsesøster svarer»). Nettsiden presenterer mange fotografier. Her skiller den seg tydelig fra lærebokteksten, men litt overraskende har bruken av fotografi noe av den samme funksjonen som de stiliserte tegningene i læreboka. I denne konteksten er det fotografiet som signaliserer at dette skal oppfattes som virkelighet. Det er ingen tvil om at den tekstkompetansen elevene utvikler og tar i bruk i skoleaktiviteter, er preget av de teksterfaringene de gjør i fritiden. Dette blir kanskje ekstra tydelig for sammensatte tekster, fordi skolen ikke har like sterk kultur for slike tekster som for skriftlige tekster. Det er heller ingen tvil om at skolen både må erkjenne og utnytte denne tekstkompetansen. Samtidig skal skolen bidra til å utvikle elevenes tolkningskompetanse slik at de kan utvikle seg fra å være lesere som blindt og ureflektert tar tekstene i bruk, til å få et rikere og mer reflektert utbytte av ulike typer sammensatte tekster. For at elevene skal utvikle god tekstkompetanse for sammensatte tekster er det viktig å gi dem mange og varierte erfaringer med ulike utrykksmåter. Her er det en fordel å veksle mellom resepsjon og produksjon, veksle mellom å lese og skrive for å bli fortrolig med skriftspråket. Tradisjonelt har prosjektarbeid vært en arena for produksjon av sammensatte tekster, men man kan like gjerne trekke dette arbeidet inn i andre mer avgrensede arbeidssituasjoner. Uttrykksmåter Uttrykksmåter, som på fagspråket gjerne kalles modaliteter, uttrykker mening på ulike måter. Et landskapsbilde er et godt utgangspunkt for å kjenne seg igjen i et område, mens et veikart legger vekt på retninger og veinett. Skriftspråket kan uttrykke hva en person heter, mens portrettet viser hvordan vedkommende ser ut. Hvilken uttrykksmåte man velger, er avhengig av hva man ønsker å uttrykke, og hva som vil fungere best 24
3 i den aktuelle situasjonen. Mulighetene og begrensningene som ligger i en uttrykksmåte, kalles på fagspråket modalitetens affordans. Gode sammensatte tekster utnytter de ulike modalitetenes affordans på en hensiktsmessig måte. For at elevene skal oppdage hva som er mulig å uttrykke ved hjelp av ulike modaliteter, bør de få mange og varierte erfaringer med ulike uttrykksmåter som er tilpasset alder og situasjon. Digitalkameraet kan være et godt utgangspunkt for å finne ut hva som er mulig å uttrykke ved hjelp av fotografier. Man kan gi elevene varierte oppgaver som spenner fra dokumentasjon av fenomener til mer følelsesrelaterte emner. Lydopptak kan brukes på samme måte. Med dagens digitale teknologi vil det også være forholdsvis enkelt å bruke presentasjonsprogram til å prøve ut samspillet mellom bilder, lydopptak og overskrifter. Slik kan man utforske affordanser og samtidig oppleve hvordan samspillet mellom modalitetene fungerer. Multimodalt samspill Det som særlig kjennetegner sammensatte tekster, er samspillet mellom de ulike uttrykksmåtene eller modalitetene. Et slikt samspill kan sammenlignes med de kohesjonsmekanismene som finnes i skriftlige tekster (f.eks. bruk av referanse- og setningsbinding), og kan etableres på flere ulike måter. Ofte finnes det flere ulike samspillmekanismer i samme tekst. I trykte tekster, slik som lærebøker og aviser, oppstår ofte samspillet fordi de ulike tekstdelene forholder seg romlig til hverandre i en komposisjon. Tekstdeler som plasseres nær hverandre, vil automatisk bli lest i sammenheng, mens avstand mellom tekstdelene og grafiske elementer, som linjer og bakgrunnsfarge (raster), markerer avstand. Noen tekster etablerer samspillet ved at teksten også utfolder seg i tid. Det skapes en rytmisk veksling mellom for eksempel skrift og bilde i en bildebok fordi leseren blar i boka. Reklamer som er delt over flere avissider, tegneserier, filmer og presentasjoner av prosjektarbeider i klasserommet utnytter et slikt rytmisk samspill mellom modaliteter, i tillegg til samspillet som oppstår gjennom komposisjonen. En tredje kohesjonsmekanisme som er vanlig i sammensatte tekster, blir etablert ved at informasjonen leseren får gjennom en modalitet, blir relatert til informasjonen han får gjennom en annen. Et fotografi av en gruppe mennesker kan for eksempel relateres til personenes navn som står i bildeteksten. Dersom navn og fotografi skulle leses uavhengig av hverandre, ville leseren gått glipp av relasjonen, som ofte er svært vesentlig i slike tekster. På samme måte kan musikken i en spillefilm tilføre informasjon som gjør at vi opplever bildesekvensen og det som sies, på en annen måte enn vi ville gjort uten musikk. Dette samspillet kalles informasjonskobling. Gjennom informasjonskobling kan modaliteter utvide og utdype hverandre. Det er særlig det multimodale samspillet i en sammensatt tekst som gjør teksten annerledes enn en tekst som hovedsakelig skaper mening gjennom skrift eller andre enkeltmodaliteter. Elevene trenger øvelse for å oppdage slikt samspill i andres tekster og for å kunne utnytte det til å skape gode og varierte sammensatte tekster selv. For å øve opp blikket for samspillet er det viktig å fokusere på ulike kohesjonsmekanismer i de tekstene elevene skal lese enten det handler om læreboktekster eller nettaviser. Elevene må venne seg til å se teksten som et puslespill som skaper mening gjennom kombinasjoner av modaliteter. Dersom man fokuserer bare på det meningsinnholdet som uttrykkes gjennom skrift, blir blikket for andre uttrykksmåter og samspillmekanismer sløvt. Samtidig er det viktig å arbeide systematisk med multimodaliteten når elevene leser og skaper tekster. Å lage nye overskrifter til bilder fra avisene eller bilder elevene selv har tatt, kan være en nyttig øvelse. Tilsvarende kan man arbeide med å knytte ulike typer musikk til bildesekvenser eller dikt. 25
4 Ulike perspektiver på sammensatte tekster I sammensatte tekster har de ulike modalitetene ofte ulike oppgaver. I noen tekster brukes de ikke-språklige modalitetene mest til å skape oppmerksomhet, mens verbalspråket formidler det meste av tekstens saklige innhold. I andre tekster er det nettopp samspillet mellom visuelle og språklige modaliteter som står for saksframstillingen. Det kan derfor være både interessant og meningsfylt å lese teksten fra ulike vinkler og dermed fange opp mest mulig av det den kommuniserer. Jeg vil her trekke fram fire ulike vinkler som kan fungere som innganger til en sammensatt tekst. Hva handler teksten om? Alle tekster handler om noe. I skolesammenheng er vi vant til å lete etter innholdet i tekster, og vi har nok tradisjon for å lete mest grundig i den skriftlige delen av teksten. Dagens læreboktekster tar også i bruk andre modaliteter og det multimodale samspillet for å formidle kunnskap og bidra til læring, og dette sammensatte uttrykket krever oppmerksomhet i læringsarbeidet. Blant annet er det interessant å undersøke hvilket innhold som presenteres og ikke presenteres i for eksempel aviser og andre fritidstekster. Hvordan kommuniserer teksten? Alle tekster som blir lest, er del av en kommunikasjonssituasjon. I skolesammenheng brukes ofte reklametekster som eksempler på tekster som tilbyr informasjon knyttet til kjøp og salg. Å tenke gjennom hvem som ytrer seg i teksten, hvorfor og til hvem, kan være en interessant vinkel også i arbeid med andre tekster. Elevene ser for eksempel lett at en turistbrosjyre ville fungere dårlig som grunnlag for kommunens helse- og sosialplan. Den som skal selge en by eller en bygd som turistmål, trekker ikke fram informasjon om forhold i eldreomsorg og rusproblematikk. Politiske meningsytringer og livssyns- og livsstilstekster er ofte interessante sammensatte tekster der kommunikasjonsprosjektet fordeles mellom flere modaliteter. Slike tekster reflekterer også interessante makt- og nærhetsrelasjoner mellom kommunikasjonspartene.
5 Tekstens stil Det er også mulig å lese tekster som uttrykk for tekstskaperens identitet og sosiokulturelle forankring. Gjennom de tekstene vi lager, sier vi mye om hvem vi er eller vil være, og om vår sosiale og kulturelle tilhørighet. Dette kan uttrykkes gjennom en muntlig eller skriftlig stil, men også gjennom fargevalg, musikk og visuelle uttrykksmåter. Mange av tekstene elevene kjenner fra fritidskulturen, har en stil som det kan være interessant å kikke nærmere på. Stilen i det redaksjonelle stoffet på «popit»-nettstedet som er gjengitt i begynnelsen av artikkelen, signaliserer for eksempel en avsender som ikke vil bli oppfattet som voksen og sidrumpa. Spørsmålet «Sliter du med å skjønne hva dama egentlig mener eller vil? Vi avslører alt» kan tolkes som et forsøk på å etterligne en ungdommelig språkbruk for å framstå som mer eller mindre jevnbyrdig. Nærbildet av jenta og gutten som ser oss inn i øynene, er også med på å understreke at avstanden mellom avsender og mottaker ikke er så stor. Det blir som en fortrolig samtale mellom venner. Som jeg viste over, står denne stilen i kontrast til den stilen helsesøster velger for å framstå som en forståelsesfull voksen med helsefaglig autoritet. Sammensatt tekstkompetanse krever et utvidet fokus Ofte krever arbeid med sammensatte tekster at både elever og lærere utvider fokuset fra å konsentere seg hovedsaklig om det skriftlige til å se tekster som et samspill mellom mange ulike modaliteter. Dersom elevene erfarer at læreren legger vekt på og verdsetter gode og varierte samspillmekanismer i tekstene de lager, vil det gjøre arbeidet med sammensatte tekster meningsfylt for dem, og blikket for det multimodale blir trolig skarpere. Litteratur Løvland, Anne (2007): På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Van Leeuwen, Theo (2005): Introducing Social Semiotics. London og New York: Routledge Tekstens troverdighet De to tekstene som ble presentert innledningsvis, bruker ulike virkemidler for å framstå med autoritet. I verbalspråket brukes ord som «kanskje» og «sannsynligvis», mens visuelle modaliteter framstiller graden av troverdighet gjennom bruken av detaljer og farger. Hva som virker troverdig, varierer også med kommunikasjonssituasjonen. I dagliglivet oppfatter vi ofte det som ligner på virkelige situasjoner, som troverdig, for eksempel umanipulerte fotografier. I vitenskaplige sammenhenger kobles sannhet og troverdighet oftere til generalisering og abstraksjon, slik det stiliserte bildet fra naturfagsboka viste. 27
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerLesing av sammensatte tekster
Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før
DetaljerLast ned På jakt etter svar og forståing - Anne Løvland. Last ned
Last ned På jakt etter svar og forståing - Anne Løvland Last ned Forfatter: Anne Løvland ISBN: 9788245010268 Antall sider: 171 Format: PDF Filstørrelse:13.67 Mb Å lese fagtekstar med godt utbytte er ei
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerMargareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:
Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerLesing på skjerm. Lesesenteret
1 Lesesenteret Redaktør: Anne Mangen www.lesesenteret.no Telefon: 51 83 32 00 E-post: lesesenteret@uis.no Postadresse: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerTekst: Shit happens Natur og ungdom
Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerLast ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne. Last ned
Last ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne Last ned Forfatter: Sylvi Penne ISBN: 9788215015071 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:19.85 Mb Norskfaget står overfor nye utfordringer:
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerMultimodalitet og multimodale tekster
Multimodalitet og multimodale tekster AF ANNE LØVLAND, FØRSTEAMANUENSIS OG DR. ART. VED UNIVERSITETET I AGDER Multimodale tekster er vår tids kommunikasjonsform. Ulike medier som aviser, tv og bøker har
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerRevidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
DetaljerÅ sette lesingen i system!
Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.
DetaljerAnalyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.
Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Film- reklamefilm gjøre rede for språklige virkemidler
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE
LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerUndervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon
Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Av: Bente Skartveit Introduksjon I dette undervisningsopplegget viser vi hvordan det å lese slike tekster som forelesningen i økt 2 løfter
DetaljerAppellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.
Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)
LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager
DetaljerHvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?
Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerInnhold. Forord til 2. utgave... 11
5 Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Å lese i alle fag... 15 eva maagerø og elise seip tønnessen Lesing som grunnleggende ferdighet... 16 Lesing i et mangfoldig tekstunivers... 17 Gutter, jenter
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerVær sett med barns øyne
fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerFaglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon
Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge
DetaljerNorsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
DetaljerFAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016
FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 06 a Kap Side a 5 6 Vite hvordan språket ble til 8 9 Rettskriving Og/å Lydlike ord 0 5 Rettskriving og 8 9 0 46 59 5 4 + 6 60 7 4 Vite hva språk er og hvordan det har
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerNår. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst
Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. og 4. trinn 2017/18 Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): Muntlige ferdigheter:
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
Detaljer