Informasjonsskrivet sendes alle som søker om produksjonstilskudd i Ringerike og Hole VETERINÆRVAKTA

Transkript

1 Landbrukskontoret for Hole og Ringerike Informasjon fra Landbrukskontoret 2010 Informasjonsskrivet sendes alle som søker om produksjonstilskudd i Ringerike og Hole Steinssletta - et nasjonalt utvalgt kulturlandskap VETERINÆRVAKTA Vi minner om telefonnummeret til veterinærvakta ved behov for veterinærhjelp i helger og utenom vanlig arbeidstid. Veterinærvakta betjener både produksjonsdyr og kjæledyr.

2 Forord Kontakt oss Jordbrukssjef Åge Geir Hanssen, tlf: Fagkonsulent Ingeborg Løken, tlf: Sekretær Liv Greftegreff, tlf: Skogbruksrådgiver Arvid Hagen, tlf: Skogbruksrådgiver Eiliv Kornkveen, tlf: Jordbruksrådgiver Heidi Skagnæs, tlf: Prosjektleder Ole Kolbjørn Strande, tlf: Landbrukstjenester, Buskerud Kari Bøhn, tlf: Vi på landbrukskontoret for Hole og Ringerike ønsker alle våre brukere hjertlig velkommen innom våre lokaler i Storgata 13. Har du spørsmål om produksjonstilskudd, BU-midler, gårdskart, miljøordningene (RMP og SMIL) eller noe annet på hjertet er det bare å ta turen innom. Landbrukskontoret står ovenfor store endringer i tiden som kommer da flere av våre dyktige medarbeidere går over i pensjonistenes rekker og andre søker nye utfordringer. Terje Juelsrud gikk av med pensjon i desember, og Hans Bergan vil gå av med pensjon i løpet av forsommeren. Eivind Bjerke har valgt å avslutte sitt arbeidsforhold i Ringerike kommune da han har søkt nye utfordringer. I tillegg vil Åge Geir Hanssen trappe med til 60 % stilling - for å få mer tid til gårdsdrift og andre interesser. Stillingen som miljøvernmedarbeider har blitt utlyst, og vi håper at vi har ny kollega på plass i løpet av sommeren/høsten. Gledelig er det imidlertid at vi får ny skogrådgiver! Allerede fra midten av april kan vi ønske Eiliv Kornkveen velkommen til Landbrukskontoret. Eiliv har tidligere jobbet hos Fylkesmannens landbruksavdeling. Han vil ha ansvar for bl.a. vei- og viltforvaltning. Vi ønsker alle lykke til i sesongen 2010! 2

3 Innholdsfortegnelse Jordleie regelverksendring fom 1. juli Produksjonstilskudd 4 Lokale miljømidler (SMIL) 5 Regionalt miljøprogram (RMP) 6 Erstatningsordningene i landbruket 7 Floghavre - holder du din åker ren? 8 Kontroll med floghavre i kornåkre 2009 og Landbrukstjenester 10 Gårdskart 11 Gjerdeplikt 11 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) 12 Steinssletta et nasjonalt utvalgt kulturlandskap 13 Økologisk produksjon 13 Overbygde fôringsplasser med gjødsellager 13 Registrering av kulturminner og kulturmiljøer 14 Verneplan for Tyrifjorden 14 EU Vanndirektiv (vannområde Tyrifjorden) 14 Jordleie regelverksendring fom 1. juli 2009 Jordlovens 8 fastslår at det ved jordleie skal inngås avtale om leie med en varighet på minst 10 år. Det er dessuten ettertrykkelig slått fast at eieren ikke skal ha adgang til å si opp leieavtalen i 10-års perioden. Avtalen skal være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Når avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått, skal den sendes til kommunen som får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfyllt. Det er adgang til å søke om fritak fra driveplikten, bl.a. kan det søkes om fritak for å leie bort arealet for en kortere periode enn 10 år. Ved fritaksavgjørelsen vil det legges vekt på: hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, størrelsen på arealet, avkastningsevnen på arealet, om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord og søkerens livssituasjon. Les mer i rundskriv M-3/2009 Driveplikt etter jordloven fra Landbruks- og matdepartementet, 3

4 Produksjonstilskudd I Ringerike og Hole er det drøye 370 søkere til produksjonstilskudd, og i 2009 formidlet Landbrukskontoret ca 36 millioner kroner i produksjonstilskudd. Bortimot 33 pst. av foretakene leverte søknad om produksjonstilskudd via Altinn. Normalt kontrolleres ca 5 pst. av foretakene, dvs at 19 søkere ble kontrollert i løpet av augustrunden i Kan jeg levere søknaden elektronisk? Alle som søker om produksjonstilskudd kan levere søknadene elektronisk via Altinn. Pålogging til Altinn krever egen kode. Dersom du ikke har brukt Altinn tidligere må du bestille engangskoder (vær obs på at disse blir tilsendt i posten til din Folkeregisterregistrerte adresse, og at det dermed kan gå noen dager før du mottar disse). Det er en rekke fordeler ved å levere elektronisk. Du har bl.a. alle foregående søknader tilgjengelig og kan se på disse, samtidig som du kan gå direkte til gårdskart og søke på rett arealtall. Dersom du glemmer å fylle ut felt i søknaden vil du få feilmelding om dette. Skulle det vise seg at du leverer søknaden og senere oppdager at du har uteglemt noe er det bare å kontakte Landbrukskontoret så kan vi rette opp i dette når vi saksbehandler søknaden. Når kan det søkes om tilskudd til innmarksbeite? Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Arealet må beites tilstrekkelig til at arealtilstanden opprettholdes over tid. Foretak som har grovfordyr eller leier bort til sports/hobby-hest kan få tilskudd (husk at avtale må vedlegges/ettersendes landbruksforvaltningen). Nytt innmarksbeite skal godkjennes av kommunen. Hva betyr det å bli trukket ut i kontroll? Landbrukskontoret vil kort tid etter søknadsfristens utløp kontakte de foretakene som har blitt trukket ut til kontroll. Dersom et foretak blir trukket ut til kontroll skal det fremvises dokumentasjon på at opplysninger gitt i søknaden er korrekte. I korte trekk blir bl.a. følgende kontrollert: - at omsøkt areal stemmer med areal i gårdskart - dyretall kontrolleres med telling - hvorvidt det foreligger miljøplan som inneholder følgende: gyldig gjødslingsplan, jordprøver som ikke er eldre enn 8 år, noteringer som viser gjødsling og sprøyting fordelt på skifter, sjekkliste (fjorårets) som er utfylt og hvorvidt tiltak er fulgt opp, miljøkart over hele arealet som foretaket disponerer (dette inkluderer også leide arealer) OBS! Fra 2010 gjelder gårdskartarealene Gårdskart for Ringerike blir nå kontrollgrunnlag for tilskuddsberettiget areal ved søknad om produksjonstilskudd fra august Arealer fra Gårdskart for Hole ble brukt som kontrollgrunnlag allerede i august

5 Lokale miljømidler (SMIL) SMIL-midlene kan i utgangspunktet benyttes til alle tiltak som bidrar til å redusere forurensing eller fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Forskriften krever dog at dette er tiltak ut over det som følger av vanlig jordbruksdrift. Alle som mottar produksjonstilskudd og vil søke SMIL-midler må ha miljøplan trinn 2. Grunneiere, lag og foreninger, m.m., kan i tillegg søke tilskudd til miljørelaterte planleggings- og tilretteleggingstiltak til større, helhetlige prosjekter, for eksempel knytta til et vassdrag, ei grend, eller et annet definert område. Fordelte midler i 2009 I Ringerike ble det innvilget til sammen 25 søknader tilsvarende ,- i tilskuddsmidler. I Hole ble det innvilget til sammen 7 søknader tilsvarende ,- i tilskuddsmidler. Midlene ble fordelt på følgende tiltaksområder: Ringerike Hole Restaurering av gamle bygninger: 32 % 24 % Kulturlandskap: 27 % 47 % Forurensningstiltak/hydrotekninske tiltak: 37 % - Organisert beitebruk 4 % 29 % Disponible midler i 2010 Ringerike disponerer kr ,- og Hole kr ,- til miljøtiltak i jordbruket i Landbrukskontoret og næringsorganisasjonene lokalt har utarbeidet en flerårig strategiplan, og i tillegg lages det en årlig plan for bruk av miljømidlene. Tiltak det kan søkes tilskudd til Restaurering av gammel kulturmark (inntil 50% tilskudd) Aktuelle tiltak kan være: - istandsetting (rydding/gjerding/drikkeplass m.m) av gamle havnehager - tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold - skjøtsel av kulturminner eller spesielle kulturmiljøer i inn- eller utmark - tiltak som bedrer allmennhetens adkomst til og opplevelseskvalitet i kulturlandskapet. - Rydding/etablering av sti og spesielle områder, informasjon m.m. Restaurering av gamle bygninger som kan nyttes i drifta, eller i en tilleggsnæring. Tilskudd gis i utgangspunktet med inntil 35% av godkjent kostnadsoverslag. Bolighus omfattes ikke. Forurensingstiltak Inntil 50% til hydrotekniske anlegg, Inntil 70% til økologiske rensetiltak, enkeltvis vurdering av andre tiltak. Dette kan være: - utbedring/oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg (gamle rør, kummer m.v.) 5

6 - tiltak for å redusere avrenning fra eksisterende utekvé, foringsplasser m.m.. - etablering av vegetasjonssoner, fangdammer og våtmarker Søknadsfrist - 1. mai Søknadsskjema fås på landbrukskontoret, eller kan hentes på (Skjema SLF 430). Eventuelle restmidler vil bli annonsert med frist 20. sept. Når det gjelder tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er det informert om dette i eget skriv fra skogbruksetaten. Ta kontakt med skogbruksetaten for nærmere informasjon om dette. Tilretteleggingstiltak i Hole kommune ( ) Hole kommune har i 2009 og fem år fremover satt av ca ,- på budsjettet til rydding/istandsetting av stier og veier, og rekreasjonstiltak i kulturlandskapet. Dette er tiltak som man vil kunne søke om midler til gjennom SMIL- ordningen. I tillegg vil da de ekstra midlene som Hole har satt av til slike tiltak være med å kunne dekke hele eller deler av egenandelen. Ta kontakt med Landbrukskontoret for nærmere informasjon knyttet til denne type tiltak i Hole kommune. Tilskudd til organisert beitebruk - søknadsfrist for beitelagene er 16. april Ordningen er fra 2010 trukket ut av de lokale SMIL-midlene og tilbakeført Fylkesmannen. Søknader skal fremmes gjennom beitelaget, og sendes landbrukskontoret. Aktuelle tiltak kan være: - sperregjerde for å holde dyra i beiteområdet (ikke utmarksgjerde) - ferister og bruer (for beitedyr) - sankefeller, saltsteinsautomater - rydding/utbedring av drifteveier - kjøp av radiobjeller Regionalt miljøprogram (RMP) Fylkesmannen har utarbeidet Regionalt miljøprogram for Buskerud for perioden Innenfor dette miljøprogrammet er det en rekke tilskuddsordninger det kan søkes om midler fra, bl.a. - tilskudd til endret jordarbeiding - tilskudd til ugrasregulerende tiltak i korn, erter, potet, grønnsaker, frukt og bær, som erstatning for bruk av kjemiske ugrasmidler - årlig tilskudd til miljøarealer (vegetasjonssoner langs vassdrag og fangdamarealer) - tilskudd til organisert beitebruk (gjelder driftstilskudd til beitelag, og søkes av laget) - tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon - tilskudd til skjøtsel av innmarksbeitearealer i kulturlandskapet (for å ivareta utsyn mot vassdrag/sjøer, innsyn til kulturminner/freda og verneverdige bygninger, landskapsbilder av allmenn interesse) - tilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer (slåtteenger, naturbeitemark, småbiotoper) I 2009 ble det utbetalt 2,4 millioner kroner i Ringerike og 0,5 millioner kroner i Hole i Regionalt miljøtilskudd. Hovedtyngden av tilskuddene går til endret jordarbeiding. 6

7 Ordningene vil bli nærmere beskrevet i utsending fra Fylkesmannen ca. 1. august. Søknadsfrist er 20. september. Søknader skal sendes Landbrukskontoret for behandling. Det ligger ellers mye informasjon på og her finnes bl.a. miljøprogrammet i sin helhet. Erstatningsordningene i landbruket I 2009 behandlet landbrukskontoret 6 søknader om erstatning for avlingssvikt. Erstatningsordningene har som formål å redusere økonomiske tap som skyldes uforutsette skader som det ikke har vært mulig å forhindre og forsikre seg mot. Innen planteproduksjon og honningsproduksjon er ordningen rettet mot klimabetingede skader, og det er etablert ordninger for avlingssvikt, vinterskader på eng, svikt i honningsproduksjon og tap av bifolk. Hva er avlingssvikt og når kan jeg som produsent søke om erstatning? Dersom du i løpet av sesongen, før innhøsting, oppdager at det kan bli avlingssvikt må du gi Landbrukskontoret beskjed om dette. Avlingssvikt er definert som svikt i avlingsmengde i forhold til gjennomsnittsavling. Erstatningen beregnes med en egenandel på 30 prosent. Det kan gis erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt (produsert mengde) forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot. Med dette menes forhold som vinterskader, vanskelige vekst- og innhøstingsforhold som tørke, stor nedbør og frost. Det gis ikke erstatning for kvalitetstap, med unntak av kvalitetstap i frukt og bær, og ikke erstatning for skade forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras. Det skal gis melding om avlingssvikt før innhøsting Landbrukskontoret skal ha melding om avlingssvikt før innhøsting foretas, slik at det ved behov kan foretas befaring. Dersom det ikke er gitt slik melding er dette grunnlag til å avvise søknad om erstatning. Når må jeg søke og hvor finner jeg søknadsskjema? Søknad må leveres kommunen senest 31. oktober, bruk skjema SLF (ulike skjema for ulike vekstgrupper). Dersom du leverer elektronisk søknad via Altinn vil du få preutfylte søknadsopplysninger fra produksjonstilskudd i søknadsskjema, samt preutfylte opplysninger om avlinger fra tidligere år. OBS! Husk å gi melding om avlingssvikt i løpet av sesongen - før innhøsting. Dersom Landbruksskontoret ikke mottar slik melding kan dette gi grunnlag til å avvise søknaden! 7

8 Floghavre - holder du din åker ren? Husk at du har en plikt til å kontrollere arealene som disponeres, enten de er eide eller leide, og foreta nødvendige tiltak for forebygging og bekjempelse. Som eier/bruker har du en særlig plikt til å holde et 20 meter bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendommen fritt for frøbærende floghavreplanter. Over halvparten av gårdsbrukene i Buskerud har floghavre, og med økende andel leiejord og treskersamarbeid øker faren for spredning. Det er viktig å kontrollere selv om det tidligere ikke har vært registrert floghavre på din eiendom, og foreta jevnlige kontroller frem mot tresking. På steder med mye floghavre bør det sprøytes, samtidig kan det være lurt å ikke dyrke havre på utsatte arealer. Floghavrefrø kan ligge latente i jorda i flere år - sprøyting må derfor gjentas over flere år for å få god effekt. Dersom det er få floghavreplanter vil det være tilstrekkelig å luke. Planter som blir luket skal brennes. Maskiner (skurtreskere, halmpresse, treskere etc.) skal rengjøres før de flyttes til en annen gård. Ved transport av løst korn med bil, traktorhenger eller lignende skal bunnen være tett, og lasset være tildekket så vel over som på sidene, slik at spill ikke kan forekomme. På eiendommer hvor det er registrert floghavre er det ikke tillatt å selge eller fjerne ubehandla halm, eller andre produkter som kan inneholde frø. Vanlig havre Floghavre Floghavren gjenkjennes på lange, ofte myke strå, og rager gjerne over åkeren. Risla er åpne med slappe greiner. Floghavren konkurrerer med kulturplantene om næring, lys og vann, og mye floghavre fører derfor til redusert avling, Formeringsevnen er stor, og uten bekjempelse kan antall planter tredobles hvert år. 8

9 Kontroll med floghavre i kornåkre 2009 og 2010 I 2009 hadde Mattilsynet frierklæringskontroll av 30 eiendommer i region Buskerud, Vestfold og Telemark. Arealet var på til sammen 7145 dekar, og det ble gjort 3 funn av floghavre på 1. års kontroll. 12 eiendommer ble frierklært, og 13 eiendommer vil ha 2. års kontroll nå i Kontroll- og meldeplikt I følge forskrift om floghavre plikter eier/bruker av fast eiendom der det kan forekomme floghavre å foreta årlige floghavrekontroller på arealer der det er kornproduksjon i inneværende år eller har vært kornproduksjon de siste 5 år. Funn av floghavre på eiendommer som ikke står i floghavreregisteret skal meldes til kommunen eller direkte til Mattilsynets nærmeste distriktskontor. Det skal tas ut en planteprøve av floghavren. Planteprøven skal være ledsaget av et registreringsskjema som sendes til såvarelaboratoriet Kimen. Det er viktig at planteprøven består av toppen av planten (ikke jord) og er lagt i en papirkonvolutt. Merk konvolutten slik at det er samsvar med registreringsskjemaet. Eiendommer registrert med floghavre Eiendommer med floghavre blir lagt inn i floghavreregistret som er et offentlig register. Eier/bruker er forpliktet til å følge de krav som står i forskrift om floghavre. Dersom eier/bruker ikke bekjemper floghavren tilfredsstillende kan Mattilsynet fatte vedtak om tvangsmulkt (løpende dagmulkter). Tvangsmulkter påløper inntil eier/bruker har gitt tilbakemelding til Mattilsynet om at floghavre er blitt tilfredsstillende bekjempet. Frierklæring Når eier/bruker av eiendom mener å ha utryddet floghavren, kan det søkes om offentlig kontroll i påfølgende sesong. Det må dyrkes bygg eller vårhvete i kontrollårene på tidligere funnsted. Ved offentlig inspeksjon av eiendommen i to vekstsesonger på rad uten funn av floghavre, vil Mattilsynet erklære eiendommen fri for floghavre. Eiendommen slettes da fra floghavreregisteret. Nytt søknadsskjema for frierklæring for floghavre ligger på Mattilsynets internettsider. Frist for innsending av søknad om frierklæring for floghavre er 1. mai. Følgende skjema skal nyttes: Registreringsskjema ved funn av floghavre og søknad om frierklæringskontroll for floghavre. Skjema kan lastes ned på Mattilsynets sider: Kontaktperson for frierklæringskontrollen for floghavre i region BVT: Maren Anna Holst Distriktskontoret for Vestfold Tlf.: /

10 Landbrukstjenester Landbrukstjenester Buskerud har fått ansvaret for landbruksvikarordningen i sine kommuner. Alle bønder som har krav på tilskudd under sykdom har krav på landbruksvikar. De som har dyr har krav på sykdomsavløsning og får tilskudd under: sykdom, svangerskap og fødsel, adopsjon, syke barn (i spesielle tilfeller), dødsfall og akutt krise. I tiden 15/4 til 1/10 har også planteprodusenter de samme rettighetene. Ett bilag reduserer dine regnskapskostnader Ved å benytte Landbrukstjenester Buskerud til all utlønning kan du være sikker på at det formelle er i orden - i tillegg er det lettvint, sikkert og rimelig! Vi ordner med nødvendig dokumentasjon og kontrollerer at tilskuddet som blir utbetalt er riktig. Når året er omme får du tilsendt bilag som du kan bruke i regnskapet ditt, og full oversikt over all arbeidskraft som du har leid/brukt gjennom året. Vi kan hjelpe deg, stå som formell arbeidsgiver og ordne med all utlønning og nødvendig dokumentasjon. LT Buskerud har rutiner og har et effektivt apparat for å yte slike tjenester til en rimelig pris. Hjelp til utlønning for mindre bedrifter også utenom landbruket. Forsikring og pensjonsordning Alle som får utbetalt lønn gjennom LT Buskerud er automatisk forsikret for yrkesskade og ansvar. I tillegg blir det betalt inn premie til Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) for alle som tilfredstiller kravene. At lovbestemt forsikring er på plass gir både deg som bonde og arbeidstageren trygghet. Forsikringspakken er et landsdekkende samarbeid gjennom Norske Landbrukstjenester (NLT) og dekker i dag ca ansatte. Dette betyr god dekningsgrad og mye lavere priser til deg som bruker. Prisliste landbruksvikar/beredskapsavløser gjelder fra 1. januar 2010 Dag Halv dag Time Sykdom (fast for 2010) 1 200,- 600,- 160,- Annen avløsning hverdag 1 350,- 675,- 180,- Annen avløsning helg (lørdag, søndager og andre 1 600,- 800,- 213,- helg- og høytidsdager) I prisene er alle kostnader inkludert, uten mva (som kommer i tillegg) Ved å bruke oss, legger du grunnlaget for bedre og rimeligere tjenester tilbake til deg! Daglig leder: Daglig leder: Regnskap: Kari Bøhn, kabohn@online.no tlf: / (OBS! Nytt kontorsted fom april 2010) Gunhild Rishovd Korsbøen, gunhild.korsboen@modum.kommune.no tlf: / Anne Krekling Røren, kr-roren@online.no tlf : / VI SØKER BEREDSKAPSAVLØSER I OMRÅDET EIKER KONGSBERG FLESBERG Er dette noe for deg? Kontakt Landbrukstjenester, Buskerud 10

11 Gårdskart Gårdskart for Ringerike blir nå kontrollgrunnlag for tilskuddsberettiget areal ved søknad om produksjonstilskudd fra august Arealer fra Gårdskart for Hole ble brukt som kontrollgrunnlag allerede i august Grunnlag for kartene er arealressurskart AR5 (tidligere digitalt markslagskart (DMK)), digitalt eiendomskart (DEK), opplysninger om grunneiendommer i Landbruksregisteret og flyfoto/ortofoto (dvs.målestokkriktige flybilder). Det kan fortsatt være feil i kartgrunnlag. Gi tilbakemelding dersom du oppdager feil. Kartene finner du på: Velg > Gårdskart > Se kart på nett her velger du fylke/kommune og gnr/bnr og du får fram kart med arealfordeling for landbrukseiendommer. Gjerdeplikt Som grunneier har man en generell gjerdeplikt mot utmark. Utmarksgjerder skal holdes i en slik stand at det ikke representerer en fare for folk eller husdyr, ei heller vilt. Husk å foreta ettersyn av gjerder regelmessig, og iverksett tiltak ved behov. Fjern gamle gjerderester slik at dyr ikke påføres unødige lidelser. Mange er ofte av den oppfatning av at når gårdsdrifta legges ned, eller husdyrdrift opphører, og beiteretten ikke lenger nyttes, så forsvinner også gjerdeplikten. Imidlertid vil det fortsatt kunne oppstå situasjoner der det er behov for å hindre at beitedyr gjør skade på innmark eller som skille mellom eiendommer. Tidligere var eiendommer i drift på en slik måte at det var et behov for gjerder for å kunne utnytte ressursene best mulig og skaffe mat og inntekt. I dag er kun et mindretall i drift og det er færre som har beitedyr som beiter i utmark. Dette gir oss en situasjon der svært få har interesse av å delta i kostnaden ved vedlikehold av et utmarksgjerde, siden de ikke selv har inntekt fra beite eller annen nytte av gjerdet. Selv om eiendommen ikke lenger har husdyr har man ikke anledning til å slutte å vedlikeholde gjerdene. Ofte legger man følgende hovedprinsipp til grunn: Så lenge vedlikeholdskostnadene er mindre enn nytten for begge eiendommene sammenlagt, skal eldre gjerder vedlikeholdes og ikke rives ned. Det er verdt å merke seg at en hytteeier aldri kan kreve at utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten, jf. Grannegjerdeloven 7, selv om beitedyr gjør skade på hyttetomten. For mer informasjon om beiterett se 11

12 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Bygdeutviklingsmidlene er en samlebetegnelse på mange ulike støtteordninger, både for deg som ønsker å satse på tradisjonelt landbruk, eller som ønsker å utvikle en alternativ næring med basis i gården. BU-midlene er hovedsakelig knyttet til økonomisk tilskudd og rentestøtte, men kan også gis til rådgivning, nettverksbygging og kompetansebyggende tiltak. I 2009 ble det gitt 2,1 mill. i tilskudd og 2,6 mill. som lån med rentestøtte til 8 ulike investeringstiltak innen tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer i Ringerike. I tillegg ble 2 gårdsvarmeanlegg støttet med til sammen kr ,- i tilskudd. Fra Hole ble det ikke fremmet søknader om investeringsstøtte dette året. Krav om driftsplan fra 2010 Ved innsending av søknad om BU-midler er det krav om utarbeidelse av driftsplan som viser helheten i økonomien på gårdsbruket. Denne driftsplanen skal omfatte jord, skog, tilleggsnæring og lønn, og for alle medlemmer av brukerfamilien Planen må sammenholdes med regnskap og det skal følge en forklaring og redegjørelse for forhold som det er viktig å få frem. Kan jeg søke om bygdeutviklingsmidler? Det finnes en rekke tiltak innenfor tradisjonelle og nye næringer i landbruket som kan være støtteverdige, enten som tilskudd eller rentestøtte til lån. Det legges særlig vekt på utnytting av lokale og regionale fortrinn, markedsmuligheter og verdikjeder som grunnlag for økt verdiskapning. Vi på Landbrukskontoret gir veiledning i forhold til hvilke ordninger som kan være aktuelle og om prosessen rundt søknad. I tillegg til investeringer og utviklingstiltak innen landbruksnæringene er det også etablert ordninger for praktikanter i landbruket, utrednings- og tilretteleggingstiltak, landbrukslån, og risikolån. Eksempler på tiltak som det kan søkes støtte til: nybygg og utbedring av driftsbygninger, videreforedling av landbruksprodukter, økologisk produksjon, landbruksbasert reiseliv, bruk av utmark, turisme og andre servicefunksjoner. Hvordan søke om bygdeutviklingsmidler? Bygdeutviklingsmidlene forvaltes av Fylkesmannen og Innovasjon Norge, men henvendelser og søknader skal gå gjennom Landbrukskontoret. Her kan du også få veiledning i de ulike ordningene og hvilken informasjon som skal være med i søknad. Fra og med 2010 skal alle søknader om bygdeutviklingsmidler leveres elektronisk - esøknad. For å kunne sende inn en elektronisk søknad må du være registrert som bruker på nettsidene til Innovasjon Norge. Som registrert bruker får du tilgang til ditt eget område kalt Min side Innovasjon Norge Hvilken informasjon skal fremgå av søknaden? I søknaden skal det gis informasjon om tiltaket/prosjektbeskrivelse, landbrukseiendommens virksomhet, fremdriftsplan, kostnader knyttet til bedriftsutvikling og fysiske investeringer, finansieringsplan, driftsbudsjett for tre kommende år, samt regnskap for de to foregående. Les mer på 12

13 Steinssletta et nasjonalt utvalgt kulturlandskap Steinssletta er valgt ut til å representere ett av 20 viktige kulturlandskapsområder i Norge. Formålet er å sikre et utvalg av fortsatt vel bevarte verdifulle kulturlandskap i jordbruket. Det utvalgte området har et samlet areal på dekar, hvorav 75 % av arealet ligger i Hole kommune og 25 % av arealet ligger i Ringerike kommune. I 2009 ble Steinsletta tildelt kr, og midlene ble prioritert bruk til rydding og skjøtsel av vegetasjon innenfor det utvalgte område. Hensikten med dette var å skape et åpnere landskap, samt å tilbakeføre gammel kulturmark. For 2010 har vi forventninger om en betydelig økning av tilskuddsmidlene. I tillegg til å fullføre de påstartede skjøtselsprosjektene med påfølgende gjerding for beite der det ligger til rette for det, vil det i år også bli aktuelt å tildele midler til bygningsmessige tiltak og kulturminner. Grunneierne i det aktuelle området blir nærmere orientert om muligheter innenfor ordningen i eget skriv. Økologisk produksjon Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter er et nasjonalt satsningsområde, der målsetningen er at 15% av matproduksjonen og forbruket i Norge skal være økologisk i Ved utgangen av 2009 var 4,3 % av landbruksarealet i Norge økologisk. Buskerud ligger helt på landstoppen med en prosentandel på 7,2, knepent bak Sør-Trøndelag. Ringerike (3,6 %), og i særdeleshet Hole (0,4 %), henger noe etter. Det har etter hvert kommet på plass solide tillegg både på pris og tilskudd, slik at økologisk produksjon nå fremstår som et økonomisk interessant alternativ både for korn- og husdyrprodusenter. Vi vil derfor oppfordre alle som går med tanker om å legge om til økologisk produksjon om å gjøre dette nå. Ta kontakt med Norsk Landbruksrådgiving (tlf ), eller med oss på Landbrukskontoret dersom du ønsker hjelp til å komme i gang. Mer informasjon finner du bl.a. på Overbygde fôringsplasser med gjødsellager Økende omfang av kjøttproduksjon med ammekubesetninger som fôres utendørs store deler av året har vist seg å gi økt fare for forurensning. Arealet rundt foringsplassen blir fort opptråkket og klinete, og i forbindelse med nedbør eller snøsmelting vil det bli avrenning av gjødselvann fra foringsplassen. Forskrift av 22. april 2004 om hold av storfe krever blant annet at fôringsplasser skal ha fast dekke og at permanente fôringsplasser skal være overbygget. Også når det gjelder småfe baserer stadig flere seg på foring i rundballehekk utenfor fjøset, med mange av de samme utfordringene som for storfe. I tillegg stilles det spørsmål ved om utviklingen av klauvsykdommen fotråte kan ha sammenheng med det fuktige miljøet rundt forhekkene ved denne driftsformen. Minner om at det er mulig å søke tilskudd gjennom Innovasjon Norge eller SMIL-ordningen til slike investeringer. Ta kontakt med Landbrukskontoret for mer informasjon. 13

14 Registrering av kulturminner og kulturmiljøer Hole kommune er godt i gang med å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Hole kommune. Jo. Sellæg vil i løpet av sommeren/høsten 2010 foreta kartlegging av bygninger og kulturmiljøer. Det tas sikte på et samarbeid med lokalhistoriker for å knytte Hole-historien opp mot arkelogiske funn. Christoffer Dahle har i 2009 foretatt nyregistreringer og kvalitetsikring av tidligere registrerte fornminner. For nærmere informasjon kontakt: Hans Tollef Solberg, Tlf: / I Ringerike kommune tas det sikte på tilsvarende registrering av kulturminner og kulturmiljøer. I dette arbeidet vil det være ønskelig å registrere fornminner samt kulturminner av nyere tid, bl.a. registrering av bygninger oppført før I første omgang er det grunnkretsen Norderhov/Tandberg som vil bli registert. For nærmere informasjon kontakt: Mari Solheim Sandsund, tlf: Verneplan for Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud har i oppdrag fra Direktoratwet fopr Naturforvaltning blitt bedt om å utarbeide verneplan for Tyrifjorden. Dette arbeidet er godt i gang og Fylkesmannen regner med å oversende et verneforslag til Direktoratet for naturforvaltning våren Det blir deretter laget et høringsforslag der alle grunneiere som er berørt får anledning til å uttale seg. Hole kommune har bedt om at deler av vurderingsområdet for vern tas ut og at det lages en flerbruksplan som alternativ for vern. For nærmere informasjon kontakt: Hans Tollef Solberg, Tlf: / EU Vanndirektiv (vannområde Tyrifjorden) Rammedirektivet for vann har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vann, vassdrag, grunvann og kystvann, og tar sikte på å etablere en helhetlig forvaltning av vannressursene. I første rekke skal det foretas en klassifisering av miljøtilstand og at det deretter utarbeides forvaltningsplaner med miljømål. Ringerike og Hole kommune er en del av Vestviken vannregion. Det vil bli igangsatt et arbeid med å utarbeide en tiltaksplan for vannområde Tyrifjorden, hvor landbruket trolig vil bli involvert. For nærmere informasjon kontakt: Hans Tollef Solberg, Tlf: /

15 Politiske utvalg Hovedkomité for miljø- og arealdforvaltning Plan og miljøstyret Asbjørn Holth, leder Ap Dag Egil Bull Sletholt, leder H Arne Broberg, nestleder Ap Jørn Øverby, nestleder FrP Vigdis Meier Ap Svein Gundersen Ap Monika Sik Holm V Sidsel Ramen H Elsa Lill P. Strande H Susanne Haugeto H Vidar Nordby Ap Mads Berger H Richard Baksvær FrP Leif Riis Strøm Sp Nena Bjerke FrP Lise Kihle Gravermoen Sp Lenker Organisasjoner Norges Bondelag Norsk Bonde- og småbrukarlag Norsk Landbrukssamvirke Landbrukets forsøksringer Opplysningskontoret for kjøtt Norsk kjøttfeavlslag Norsk fjørfelag Norsk Sau og geitavlslag Tine Felleskjøpet Nortura Norges skogeierforbund Viken Skog Ringerike skogeierlag Offentlig forvaltning m.v. Statens landbruksforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Mattilsynet Stortinget Lover og forskrifter Departementene Innovasjon Norge Fylkesmannen i Buskerud Ringerike kommune Hole kommune Regelhjelp Andre Norsk institutt for skog og landskap Inn på tunet Bioforsk Debio

16 B-POST Returadresse: Landbrukskontoret, Postboks 123, Sentrum, 3502 Hønefoss Frister til ulike ordninger 20. januar Produksjonstilskudd 16. april Tilskudd til investeringstiltak i beitefelt for beite- og sankelag 1. mai SMIL-midler 20. august Produksjonstilskudd 20. september RMP regionale miljøtilskudd for jordbruket 1. oktober SMIL-midler (eventuelle restmidler) 31. oktober Erstatning for klimabetinget avlingssvikt 1. november Erstatning for tap av sau til rovvilt 1. november Driftstilskudd for beite- og sankelag 31. desember Erstatning for tap av sau på beite