Mottaker: Fylkesmannen i Vestfold ATT: Lillian Hammersnes P.b TØNSBERG
|
|
- Sander Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4
5 Mottaker: Fylkesmannen i Vestfold ATT: Lillian Hammersnes P.b TØNSBERG Vår medarbeider Vår dato Vår referanse Robert Jensen Rj/brv100406/tilsyn Deres dato Deres referanse Telefon /230 Mobil Telefaks E-post robert.jensen@stiftelsen-hvasser.no AD: Kommentarer på tilsynsrapport fra fylkesmannen i Vestfold av vedrørende avdeling Putten. Det vises til ovennevnte tilsynsrapport. Vi ønsker med dette å kommentere tilsynsmyndighetens vurdering og konklusjon i denne rapporten. Dette da vi opplever at rapporten berører prinsipielle problemstillinger mellom tilsynets oppgaver og Stiftelsen Hvasser behandlingsoppgaver; Rapporten er kort og beskriver av den grunn ikke situasjonene fullstendig. Dette kan medføre feil i den generelle oppfatning av det faglige arbeidet i avdelingen. Rapporten blir sendt også til andre offentlige instanser og brukes som referanse til ulike formål. Rapporten angir ikke tidsrommet siden sist tilsyn eller perioden for når avvikene har funnet sted. Er avvikene som beskrevet angjeldende en eller flere ungdommer? I eksempelet det vises til i rapporten har vi i samråd med den kommunale barneverntjeneste, foreldre og fagteam valgt bruk av metode som var bygget på en gjennomgripende konsekvensanalyse, faglig fundert, og. Hovedmålet for inngripen var å stoppe guttens isolasjon på rommet, truende atferd overfor omgivelsene, ungdom så vel som personal og til slutt hvor mye gutten ville tåle av motstand fra personalet i sin unngåelsesatferd. Avdelingen ble videre staffet opp med medarbeidere fra andre avdelinger for å ha god sikkerhetsmargin ved oppståtte situasjoner. I tilsynets vurdering og konklusjon om nevnte situasjon fremkommer det ikke om tilsynet har vurdert andre sider av den oppståtte situasjon annet enn vurdering ut fra tvangsprotokoll og samtaler med personalet rundt denne ut fra oppståtte situasjon. Vi ønsker innledningsvis å presisere at de lover og forskrifter som ligger til grunn både for tilsynets oppgaver og våre behandlingsoppgaver støttes av organisasjonen som tidsmessig riktige i et moderne barnevern. Vår klart uttalte mening i forhold til rettighetsforskriften er at det er uklokt og lite gjennomtenkt å være uenig i en forskrift som fremmer individets legitime rett til personlig integritet.
6 Det vi ønsker å belyse er konflikter og paradokser, etiske og fagetiske dilemmaer som oppstår; - innenfor behandlingsoppgaven til Stiftelsen Hvasser, i henhold til plasseringsparagraf (myndighetsområdet for inngripen) - bestilling fra barnevernkontor og tiltaksplan (det faglige mandatet) - kvalitetsforskrift med tilhørende godkjenningsordning - rettighetsforskriften for barn unge under opphold på institusjon - anbud med fremforhandlet avtale (institusjonen ikke lenger rett til utskrivning) - tilsynets gjennomgang av tiltakets ulike protokoller siden sist besøk. Stiftelsen Hvasser har lang erfaring som aktør i institusjonsbarnevernet der vi det siste året opplever at vi står overfor faglige, juridiske og etiske utfrodringer i vårt arbeid. Økt bruk av trusler om bruk av fysisk - psykisk vold, utageringer med til dels alvorlige følger for både personal og ungdom, ukritisk bruk av illegal narkotika og rusing på institusjonene med mer. Vi opplever faglige og etiske utfordringer i forhold til organisasjonens overordnede oppgave å endre ungdommers livsbetingelser ved bruk av behandling i institusjon. Hva dette skyldes tror vi ikke bare er en faktor alene, men mer om summen av de beskrevne faktorer i ovennevnte avsnitt som inntrer samtidig innenfor en relativt kort tidsramme. Innenfor vårt faglige nettverk rapporteres det om de samme utfordringer. Det er særlig tre forhold vi ønsker å kommentere; - bruk av tvang - tilkallelse av politi og anmeldelse ved lovbrudd - vurdering av endringer vedrørende avdelingslederrollen i vår organisasjon Redegjørelse for MSMT Multi Systemisk Miljø Terapi. Multisystemisk Miljøterapi (MSMT) er i dag utviklet både til å være en sammensatt behandlingsmodell og en differensiert behandlings / tiltakskjede. Utviklingen av MSMT i Stiftelsen Hvasser startet Fra 2005 arbeider vi med å tilrettelegge for dokumentasjon og evaluering av det vi gjør. MSMT er dermed utviklet i tre faser til nå. Som en ide og en faglig drift. Som et faglig begrunnet behandlingsprogram og som et dokumentert og evaluerbart system. Multisystemisk Miljøterapi bygger på anerkjent utvikling og sosialøkologisk teori og implikasjonene dette har for utvikling og endringsarbeid. I behandlingsmodellen integres anerkjent teori om generalisering og vedlikehold og kognitiv teori er gitt plass i det individuelle arbeidet. I behandlingsmodellens faglige fundament ligger både et systematisk målarbeid og organisasjonen med sin administrative, ledelses, veiledende og evaluerende profil. Stiftelsen Hvasser sin virksomhet er del av en helhetlig kjede av tiltak for barn, unge og familier som i perioder av livet sitt opplever problembelastning og mangel på mestring ut over det naturlige betingelser kan endre. Den sosialpolitiske dagsorden av i dag forteller oss at problemer skal løses nærmest mulig der disse oppstår. Dette innebærer at terapeutiske endringer skal vare ved i de naturlige miljøer mennesker fungerer. Det enkelte mennesket skal være myndiggjort og behandling og omsorg skal i dag være en medbestemmende prosess. Vi har påtatt oss å løse oppgaven innenfor disse rammene. Utviklingsarbeidet vårt og utøvelsen vår av i dag, gjennom MSMT, mener vi svarer til disse viktige føringene på dagens sosialpolitiske dagsorden.
7 Begrunnelse for tiltak: Rapporten fra tilsynet bygger på en gjennomgang av en episode med en av ungdommene gjennom en weekend. Guttens var skrevet inn på avdelingen den etter 4-24 i henhold til lov om barneverntjenester. Samme dag fattet Fylkesnemda for Sosiale saker i Rogaland vedtak om omsorgsovertakelse etter lov om barneverntjenester Bakgrunn for vedtaket var bekymringsmeldinger hvor det fremgikk at gutten misbrukte rusmidler og oppholdt seg i et rusbelastet miljø. Den ene bekymringsmeldingen gikk også ut på at gutten hadde det vanskelig hjemme, hvor det var mye krangling og konflikter mellom han og mor. Gutten selv innrømmer å ha brukt hasj jevnlig over en 2 års periode og har ved flere anledninger rømt og vært borte over flere døgn. Bestillingen fra barneverntjenesten var i første omgang at gutten skulle gå på skole/jobb, at han skulle flytte hjem til foreldrene, at han skulle forstå at grensesetting er omsorg, at foreldrene skulle lære seg å sette felles grenser for gutten, at gutten skulle ha en fritidsaktivitet samt at gutten skulle være rusfri. Guttens atferd var av en slik karakter at den var skadelig og uhensiktsmessig for han selv. Gutten har en lang læringshistorie fra tidligere og er relatert til at han tidlig lærte seg å ta kontroll over de voksne og omgivelsene gjennom bruk av ulike og til dels sterke negative væremåter. En av de sterkeste læringsfaktorer vi kjenner til er negativ forsterkning. Kort vil dette si hvordan man lærer seg å komme unna ubehag ved unngåelse. Forskningen viser at om man skal lære seg andre strategier for å unngå ubehag, må man stå igjennom ubehaget for å lære seg hensiktmessige og adekvate strategier for problemløsning. Valg av strategier: Vi har siden gutten ble innskrevet på avdeling Putten brukt ulike behandlingsstrategier med utgangspunkt i den mildeste inngripen som start på behandlingsarbeidet. Det ble valgt behandlingsstrategier som tilrettelegging for jobb og skoletilbud tilpasset guttens egne ønsker, belønningssystemer, samtaler med gutten med fokus på å komme i kontakt med egne følelser og fokus på ressursene i gutten selv og hans familie. I tillegg ble det jobbet mot et tett samarbeid mellom avdelingen og guttens foreldre med jevnlig telefonkontakt mellom avdelingen og mor samt besøk av mor på avdelingen. Avdelingen la til rette for hjemreise for gutten hvor det ble jobbet aktivt sammen med mor og stefar i forkant av helgen for å være mest mulig samkjørte rundt avtaler for hjemreisen. Å la gutten få være i fred eller bare la han unngå når krav blir stilt eller når vi setter grenser, vil være å forsterke hans unngåelsesatferd for derigjennom tilføre ytterligere til hans læringshistorie at unngåelse er greit og at negativ atferd lønner seg. I en konsekvensetisk sammenheng vil dette i en fagetisk sammenheng være galt ut fra at avdelingen skal tilby å tilføre ungdommen mulighet for nye strategier og kloke valg. For derigjennom å øke mulighet for positive sanksjoner fra omgivelsene og at de blir likt og støttet på den atferd de fremviser i deres naturlige miljø (generalisering) Om valget blir å la ungdommen komme unna med unngåelse som strategi og la en sinnelagsetisk vurdering råde grunnen vil risikoen øke dramatisk for at ungdommen vil påføre seg negative sanksjoner fra det miljøet ungdommen skal fungere i. Hva førte dette til: All atferd av høy intensitet eller med bakgrunn i en lang læringshistorie intensiveres ved iverksatt tiltak som enten dreier seg om reduksjon eller prevensjon (forhindre) før de synker i intensitet og forekomst. Om vi avslutter tiltaket mens atferden øker i forekomst og intensitet, flyttes normalen for atferden i seg selv og ungdommen blir påført ny læring innenfor negativ forsterkning. Iverksatt inngripen ble besluttet avsluttet da gutten etter å ha vært innom til samtale hos psykiater og skrevet ut fra arresten av politiet og gutten var rolig og samarbeidsvillig. Gutten hospitere midlertidig på avdeling Firing i påvente av videre avklaring. Stefar ble fløyet ned for samtaler med gutten i samsvar med guttens ønske. De ble sammen enige om hvordan oppholdet til gutten videre skulle forløpe til en kvalifisering hjem eller til hybel til sommeren. I møte med saksbehandler fra
8 barneverntjenesten fikk gutten valget mellom å enten inngå avtale om frivillig tvang, 4-26 eller at barneverntjenesten fremmet sak om utskrivning fra barnevernet. Hvorfor velge å ikke gå videre med tvangsplassering? Ut fra en faglig begrunnelse er alle ansvarlige parter enig i at bruk av 4-24 ikke er faglig hensiktmessig og at gutten er utholdende i sin unngåelsesatferd utover de faglige / juridiske rammer institusjonen er i besittelse av. Gutten valgte å underskrive på 4-26 og han ble overført til avdeling Sevika. Avdelingens bruk av tvang tilkallelse av politi: For Stiftelsen Hvasser er dette et tiltak som er knyttet til en konsekvensanalyse og som ut fra et faglig perspektiv rettferdiggjør mildeste form for inngripen knyttet til den faktiske situasjon. Å ta kontakt med politi for bistand er en del av det vanlige sikkerhetsnettet og ikke et tiltak i seg selv. Tilsynet skriver følgende i tilsynsrapporten; - motvirke og dempe utagerende atferd hos ungdommen Det fremkommer ikke en beskrivelse av nevnte situasjon som gir forståelse for de faglig metodiske tiltak som ble iverksatt. I de fleste situasjoner som oppstår på våre avdelinger vil det alltid foreligge en vurdering av styrke og grad av alvorlighet. De fleste utageringer vi har er ofte verbale utfall med trusler, ødeleggelse av fysiske ting og håndterbare for våre terapeuter. I de tilfellene der vi opplever at ungdommen har utagering med fare for skade eller skade av seg selv eller andre vil vi måtte foreta faglige vurderinger ut fra hensyn om ivaretakelse av ungdommen selv eller andre. Om vi klarer å motvirke og dempe utagerende atferd mener vi at dette er et resultat av og forventede reaksjoner på godt gjennomtenkte tiltak. Viser her til tidligere beskrivelse av at forekomst og intensitet i atferd vil øke om tiltak iverksettes. Vi er kjent med departementets rundskriv av 21. november Om vårt arbeid med ungdommer skal ha som sluttresultat en integrering tilbake til samfunnet må det i denne endringsprosessen også innbefatte at barn- og ungdom som er under barnevernets omsorg også er underlagt norske lover på linje med befolkningen for øvrig. Skal vi ha en praksis innenfor loven som i mindre gard skal gjelde for barn- ungdom under opphold på institusjon? Hvordan vil da læringen i institusjonen bli på veien til en realistisk integrasjon i samfunnet? Vi mener at dette er viktige avgrensninger og refleksjoner. Vi skal også samtidig ta hensyn til den spesielle situasjon en ungdom er i ved plassering på institusjon og begrunnelse for dette. Dette gjennom å ha en institusjons- og behandlingskultur som skal ta høyde for ungdommens sårbarhet. Legge til rette for at ungdommer som er på institusjon er i behov av noe annet og mer enn vanlige ungdommer. Til slutt må det være knyttet opp en faglig teori og modell for utøvelse som ivaretar institusjonens oppgave innefor det mandat og myndighet vi er gitt i arbeidet. Organisering av våre avdelingsledere: Stiftelsen Hvasser har tidligere hatt 4 avdelingsledere, 1 på hver avdeling. Våren 2004 ble det iverksatt et prosjekt fra 4 til 2 avdelingsledere. Prosjektets mandat var knyttet til å vurdere effekten av mindre avdelingsledelse på avdelingene og hvordan organisatorisk tilrettelegge for at det ikke blir brudd i myndighetslinjen i organisasjonen. Dette prosjektet gikk over 1 år og prosjektet konkluderte med at den justering av mandat og myndighet ned til ledende miljøterapeut ivaretok kontinuiteten av ledelse ved avdelingene, faglig så vel som drift. De siste 8 årene har ingen av våre avdelingsledere hatt sine kontorer på avdelingene. De er fysisk tilstede på avdelingene ut fra egne arbeidsoppgaver og etter avtale og behov. Gjennom vårt intranett kan våre avdelingsledere utføre sine administrative oppgaver uavhengig av fast kontorplass. Dette området ble det gitt grundig informasjon om til tilsynet under deres revisjon april 2006.
9 At situasjoner / konflikter oppstår på våre behandlingsavdelinger, uavhengig av tid på døgnet, er umulig å kunne dekke opp med en aktiv, tilstedeværende avdelingsledelse. Hele ledelsen i Stiftelsen Hvasser er pliktet til enhver tid å være oppdatert på avdelingenes behov. Det kommuniseres mellom nivåene hver dag og det gis jevnlige oppdateringer. I beskrevne situasjon vedrørende gutt var forløpet til situasjonen kjent for avdelingen, avdelingsleder, bakvakt for helgen og undertegnede. Vi hadde telefonisk kontakt med avdelingen og vurdering av situasjonen 24 timer i døgnet, i tillegg ble avdelingen staffet opp med medarbeidere fra andre avdelinger. Vi finner det merkelig at tilsynet kan treffe slike konklusjoner i en rapport uten at dette er drøftet med ledelsen først, for derigjennom danne seg en oppfatning av situasjonen og deretter trekke sine konklusjoner. Avsluttende kommentar: Skal vi drive en faglig virksomhet må vi foreta faglige vurderinger for å kunne inneha en fagetisk kvalitet. Vi kan ikke frasi oss den forskningsbaserte kunnskapen om prinsippene om forandring og hva unngåelses atferd kan føre til for de ungdommer vi har ansvaret for. Om vårt faglige ståsted og faglige vurderinger i arbeid med ungdommene er i direkte konflikt med det tilsynet mener ikke er godt barnevernfaglig arbeid bør dette belyses mer generelt og på et bredere grunnlag. Om ikke blir dette kun lokale utfordringer mellom den enkelte institusjon og det lokale tilsynet og som vi mener ikke rettferdiggjør de ulike og viktige problemstillinger som oppstår i det utøvende feltet mellom ungdommenes rettigheter og institusjonsbarnevernets faglige plikter. Stiftelsen Hvasser har generelt lite tvangsprotokoller sett i lys av de ungdommer som til enhver tid er skrevet inn og alvorlighetsgraden ved deres livssituasjon. Dette trenger ikke være et sannhetsbevis på at vi jobber faglig bra og lykkes i vårt behandlingsarbeid. Like mye kan det være institusjonens egen unngåelsesatferd å ikke arbeide med endring av ungdommens atferd da det for institusjonen og de ansatte innehar et større ubehag enn for ungdommene. Å bruke et kvalitativt mål for det faglige arbeidet ved å etterstrebe minst mulig tvangsprotokoller kan også være at man unnlater å gjøre det arbeidet man i utgangspunktet mener seg kvalifisert til å gjøre. Om denne praksis får utvikle seg er vi redd for at utvikling av institusjonsbarnevernet ulike behandlingsoppgaver i møte med individets rettigheter ikke vil skje ved at avvik ikke blir beskrevet (protokollert) Vi mener at utvikling av vår praksis skjer nettopp i skjæringspunktet mellom vår faglige vilje og evne i relasjon til de muligheter og begrensninger som er representert f.eks gjennom rettighetsforskriften. Å kunne / ville dokumentere valide avvik er da ett av de viktigste redskapene alle parter kan forholde seg til. Partenes rett til uttalelse og tilsynets overordnet myndighet som kontrollør. Vi tror at tilstandsbildet i institusjonsbarnevernet er underkommunisert og langt mer bekymringsfylt enn som det fremstår. Vi leser, tolker og forstår rettighetsforskriften ut fra et barnevernfaglig og juridisk standpunkt. Den omsettes så i vår hverdag og vurderes også ut fra det oppdrag vi er gitt fra den kommunale barneverntjeneste. Vårt etiske grunnlag for forståelse av forskriften hviler både innenfor sinnelagsetikk så vel som innenfor konsekvens- og plikt etiske dimensjonen. Som en del av institusjonsbarnevernet opplever vi at hverdagen er komplisert og sammensatt og vi mener at den nødvendigvis må møtes med systematikk, analyse, gode og gjennomtenkte faglige tiltak, samarbeid med de ansvarlige innstanser rundt ungdommen osv. Dagens og morgendagens utfordring, som vi ser det, er i større grad klare å integrere rettighetsforskriften i den faglig- metodiske sammenheng. Vi mener at det ikke finnes noen vei utenom. Å få tid til å organisere dette arbeidet inn i den faglige konteksten gjennom opplæring og øving i praksisfeltet gjøres ikke over natten.
10 Vårt tilsvar er ikke et forsvarsskrift for at tilsynet konkluderer med at våre behandlingsmetoder strider mot rettighetsforskriften. Det er tilsynets primær oppgave å føre tilsyn med institusjonsbarnevernet i ivaretakelse av individets rettsvern. Vi har i alle år hatt et godt forhold til tilsynet og konferere med dem jevnlig rundt ulike situasjoner vi daglig står overfor. Vi er i behov av å ha denne mulighet for drøfting av ulike situasjoner som dukker opp der vi kan få drøftet våre vurderinger med en instans utenfor oss selv. Med hilsen Stiftelsen Hvasser Robert Jensen ( Fag- og utviklingsleder) Vedlegg: 1 kopi av tilsynsrapport rapport av dok vedr Stiftelsen Hvasser gjennomgang av tilsynsrapporter evaluering Kopi: Bufetat region sør, p.b TØNSBERG Bufetat region vest, p.b BERGEN Bufetat region øst, OSLO
Kommentarer på tilsynsrapport fra fylkesmannen i Vestfold av 16.03.06 vedrørende avdeling Putten.
Mottaker: Fylkesmannen i Vestfold ATT: Lillian Hammersnes P.b 2076 3103 TØNSBERG Vår medarbeider Vår dato Vår referanse Robert Jensen 22 05 2006 Rj/brv100406/tilsyn Deres dato Deres referanse Telefon 66855962
DetaljerVår medarbeider Vår dato Vår referanse Styret 19 01 2007 Styret/brv/190107
Mottaker: Til den det måtte angå Vår medarbeider Vår dato Vår referanse Styret 19 01 2007 Styret/brv/190107 Deres dato Deres referanse Telefon Mobil 92264488 Telefaks 66855961 E post info@stiftelsen hvasser.no
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerÅrsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerTolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
DetaljerRapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på
«Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi
DetaljerBJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015
Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerMST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerHøring - kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Boks 8036 - Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Hilde Hæhre 2016/1812 31.05.2016 33 37 24 29 Arkivnr:
DetaljerBarnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent
Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Traumesensitivt miljøterapeutisk arbeid i akuttinstitusjoner Presentasjon av institusjon og målgruppe Traumesensitiv omsorg; personalets blikk
DetaljerHistorien om Stina Seniorrådgiver Anne Stiansen
Historien om Stina 1 «Det er viktig å se på feilene og lære av dem, i tillegg er det viktig å vite hva man gjør feil, slik at man kan lære av dem og derfor ønsker jeg å dele mine tanker. Jeg vil samtidig
DetaljerÅrsrapport 2016 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Aust- Agder og Vest-Agder
for fylkesmannens tilsyn med everninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og i Aust- Agder og Vest-Agder 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter evernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerHøringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24
Barne- og likestillingsdepartementet, 17. mars 2017 Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Høringsfrist:
Detaljer01JAN2014. 11407"rATT DET KONGELIGEBARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT
DET KONGELIGEBARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 11407"rATT Ifølge liste 01JAN2014 Deresref Vårref Dato 13/4162 18.12.2013 Ikrafttredelseav lov- og forskriftsendringeretterstortingetsbehandlingav
DetaljerPorsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn
Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Barneverntjenesten Tidlig inn 05.04.2017 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
DetaljerPostboks 344, 5402 Stord Tidsrom for tilsynet: 7. og 8. mai 2015 Kontaktperson i virksomheten: Gro Bommen
Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Ordemann, 55 57 22 12 Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/233 622 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Jentespranget AS 2015 Adressen til virksomheten: Postboks
DetaljerForslag til revidert forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften)
Forslag til revidert forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) Høringsuttalelse fra Barnevernets utvildingssenter i Midt-Norge Utarbeidet av
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
DetaljerVeileder til forpraksissteder PSYC5401
Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis
DetaljerHøringsuttalelse - forskrifter til sentre for foreldre og barn
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: 20100280 4-/ACDS Vår ref: 2010/54802-20 Arkivkode: 008 Dato: 15.09.2010 Høringsuttalelse
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerRapport fra tilsyn med barneverninstitusjoner
Fylkesmannen i Hedmark Rapport fra tilsyn med barneverninstitusjoner Formål og regelverk Fylkesmannen skal føre tilsyn med barneverninstitusjoner jf. lov om barneverntjenester 2-3 b, tredje ledd og samme
DetaljerI Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag
Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at
DetaljerFagutvikling som kulturarbeid
Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerDeres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO
ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020
DetaljerPlan for arbeid med elevens psykososiale miljø
Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø jmf Opplæringsloven 9A Innledning Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9A-2. Med utgangspunkt i opplæringsloven
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerPresentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»
Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk
DetaljerEndringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet
DetaljerTilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonale faglige råd for klinisk rettsmedisinske og medisinske undersøkelser ved Statens barnehus Saksnummer (360):16/34843 Tilbakemelding: Vær vennlig
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013
DetaljerFosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter
Fosterhjemstilbudet Slik arbeider vi Solstrand Barnevernsenter Det finnes alltid muligheter.... Solstrand Barnevernsenter er en del av stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Vi tror resultatene blir best når
DetaljerPostboks 2233, 3103 Tønsberg Tidsrom for tilsynet: 18. og 19. mars 2015 Kontaktperson i virksomheten: Rolf Arne Nygård
Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Ordemann, 55 57 22 12 Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/230 622 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Kasa Ungdomssenter 2015 Adressen til virksomheten: Postboks
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerVEILEDNINGSSKRIV. - Utfylling av tvangsprotokoller -
Februar 2007 VEILEDNINGSSKRIV - Utfylling av tvangsprotokoller - Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon med merknader Forskrift 12. desember 2002 INNLEDNING Det
DetaljerStiftelsen Fossumkollektivet
Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerBrukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11
Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerHÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerÅ være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme
DetaljerArbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A
Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerKOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal
KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal Oppretta 1999 Privat driftsoperatør avtale Sunndal kommune 24 bosatte mindreårige gutter Kurdere og afghanere 15-17 år ved ankomst
DetaljerDa er tilbakemeldingen kommet til meg. Det tar nok litt tid med postsystemet vårt.
De, LL ( Fra: Grunde Halvorsen[xxxxxx.xxxxxxxxx@xxxxxxx.xx] Dato:23.01.201713:09:09 Til: Askvig, Anne Tittel: SV: SV: Tilsyn i desember Hei, Da er tilbakemeldingen kommet til meg. Det tar nok litt tid
DetaljerAnsvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep
Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Marius Råkil Psykologspesialist, leder Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Funderinger Hvordan skal vi håndtere ansvarsspørsmålet
DetaljerBoløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS
Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår
DetaljerRETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem
Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerVeiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven
Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerMØTE MED BLD BUFDIR /
MØTE MED BLD 2.5.2018 BUFDIR / 1 Presentasjonen inneholder: Forløpet i plasseringene Beskrivelse av målgruppen «Alvorlige atferdsvansker med høy risiko for negativ utvikling» og «Alvorlige atferdsvansker
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerAnmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven
DetaljerTemadag fra barn til voksen - «ettervern»,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til revidert forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon
Dato: 22. oktober 2010 Byrådssak 504/10 Byrådet Høringsuttalelse - forslag til revidert forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon MARO SARK-03-201000368-32 Hva saken
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerRusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)
Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerLederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology
Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres
DetaljerRutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS.
Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS. Generelt Det er nærmeste leder som er ansvarlig for å håndtere klager og konflikter blant sine medarbeidere og evt. overordnede leder dersom disse
DetaljerEn avdelingsleder to avdelinger.
En avdelingsleder to avdelinger. Sluttevaluering Dato: 03.06.03 Oppdragsgiver: Lederteam Stiftelsen Hvasser Utarbeidet av: Søren Lindstrøm Carl Olav Håheller Jensen Birgit Raknes Gro Kristiansen Vedlegg:
DetaljerRETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal
Natteravnene i Nore og Uvdal Side 1 av 6 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Nore og Uvdal Revidert 11. oktober 2016 Natteravnene i Nore og Uvdal Side 2 av 6 Retningslinjer Innholdsfortegnelse
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007
Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging
1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerTiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer
Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse
Detaljer