Boligsosial handlingsplan Vedtatt med endringer i kommunestyret den Dampsagaområdet Foto: Odd Georg Skjemstad

Transkript

1 Dampsagaområdet Foto: Odd Georg Skjemstad BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

2 Vedtak Kommunestyret : 1. Når det gjelder planens forslag til utbyggingsbehov og tjenestetilbud, legges følgende til grunn: Eldre. I økonomiplanen er det avsatt 12 mill kr til et bofellesskap i Det er så langt ikke tatt stilling til plassering. De øvrige behovene må vurderes i forbindelse med rullering av økonomiplanen våren Behov og tiltak bør fram til da vurderes litt mer helhetlig, og prioriteres. Ikke minst må behovet for utbygging av sykehjemsplasser vurderes. Fysisk funksjonshemmede. Det er ikke avsatt midler til de foreslåtte tiltakene i økonomiplanen , og tiltakene bør derfor vurderes i forbindelse med rullering av økonomiplanen våren Psykisk utviklingshemmede. Det er ikke avsatt midler til de foreslåtte tiltakene i økonomiplanen , og tiltakene bør derfor vurderes i forbindelse med rullering av økonomiplanen våren Psykiatri. Det er ikke avsatt midler til de foreslåtte tiltakene i økonomiplanen , og tiltakene bør derfor vurderes i forbindelse med rullering av økonomiplanen våren Rus. Bygging av 4 nye små leiligheter for rusmisbrukere forutsettes iverksatt av Steinkjerbygg AS. Etablering av 4-5 leiligheter i kommunens eksisterende boligmasse forutsettes ivaretas av Steinkjerbygg AS Forslag om - å omklassifisere omsorgsboligene ved Nesvold til bofellesskap for rus/psykiatri periodevis med tilnærmet heldøgns bistand fra 2007, - at kriseleilighet flyttes til annen kommunal bolig og den fjerde leiligheten omdisponeres til personalrom/fellesrom gjennomføres forutsatt at det kan skje innenfor eksisterende bemanningsramme. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Boliger forutsettes ivaretatt av Steinkjerbygg AS. Flyktninger. Behovet for boliger forutsettes ivaretatt av Steinkjerbygg AS. Krisebolig. Det foreslås bygd 1-2 kriseboliger. Rådmannen forutsetter at dette ordnes gjennom Steinkjerbygg. Feltarbeidertjenesten. Det foreslås utvidelse av feltarbeidertjeneste rus/psykiatri med 2,25 årsverk, finansiert med øremerkede statlige psykiatrimidler. Boligvaktmester. Tiltaket forutsettes løst innenfor rammen av ordinære vaktmesterressurs. 2. Det er et hovedmål for kommunens boligforvaltning å kombinere en tilfredsstillende boligstandard for den aktuelle målgruppen med et lavest mulig husleienivå. Steinkjerbygg AS skal gjøre særskilt rede for hvordan disse målene følges opp i en årlig melding til kommunestyret om selskapets virksomhet. Meldingen skal legges fram innen utgangen av januar, slik at kommunestyret kan drøfte den før selskapets generalforsamling. Steinkjerbygg AS har vært kommunens redskap også for det sosiale boligtilbud som kommunen yter. Innen utgangen av mars måned 2007 skal kommune foreta en gjennomgang som eier om Steinkjerbygg AS for å kunne utøve sitt eierskap i selskapet. Herunder skal vurderes:

3 - Er det hensiktsmessig organisering mellom selskapet og kommunen - Er Steinkjerbygg AS samlede boligmasse hensiktsmessige ut i fra dagens behov - Fastsetting av det økonomiske mellomværende mellom kommunen og Steinkjerbygg AS 3. Når det gjelder Boligkontorets virksomhet, legges følgende til grunn: Det etableres tettere samarbeid med Husbanken med tanke på bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler til beste for kommunens innbyggere. Dette innledes ved etablering av et samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer kommune og Husbanken i Administrativ tildeling av de midler som i dag tildeles av Husnemnda vurderes i forbindelse med gjennomgang av kommunens delegasjonsreglement/politisk organisering. Benevnelsen Eldresenter utgår og erstattes av Bo- og servicesenter. Retningslinjer for kommunens boligformidling omformes slik at de er i samsvar med bestemmelsene i lov om sosiale tjenester når det gjelder boliger for rusmisbrukere. Hovedutvalg for helse og omsorg gis fullmakt til å godkjenne endringen. 4. Dessuten legges følgende til grunn for kommunens boligsosiale arbeid: Samarbeidet med frivillige organisasjoner om boliger for rusmisbrukere skal utvikles videre i planperioden Kommunen skal utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner for sosialt vanskeligstilte og vil i planperioden søke å opprettholde driftsstøtten til organisasjonene på samme nivå som i Deltakelse i Kommunenettverket for boligsosialt arbeid evalueres våren Steinkjer kommune skal i planperioden arbeide aktivt for å bistå brukerorganisering for rusmisbrukere og andre sosialt vanskeligstilte. Steinkjer kommune skal stimulere og legge til rette for boligsosial videreutdanning for ansatte i helse- og sosialtjenester, boligkontor og Steinkjerbygg AS. 5. Senere versjoner av Boligsosial handlingsplan bør baseres kommunedelplaner eller tilsvarende når det gjelder behov for boliger og tilhørende tjenester. På basis av dette bør planen ta opp bl.a. følgende Perspektiver på boligmarkedet Sosialpolitisk perspektiv Nærmere om den sosialpolitiske koblingen mellom Steinkjer kommune og Steinkjerbygg AS. Derunder tildelingskriterier Nærmere om kvalitet, sikkerhet, driftsøkonomi, husleienivå mv for selskapets boliger Oppsummering av innmeldte boligbehov fra kommunedelplaner og økonomiplan Redegjørelse for arealplanmessige problemstillinger og løsningsforslag Redegjørelse for boligtyper, boligstandard mv Redegjørelse for utbyggingsøkonomi og husleienivå for de aktuelle prosjektene -----

4 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Innledning Statlige føringer Type plan/behandling Planarbeidet SAMMENDRAG Handlingsplan/ Tiltak Økonomiske konsekvenser SITUASJONSBESKRIVELSE/ BOLIGBEHOV Generell beskrivelse av befolkningsutvikling og boligsosiale behov Registrering av boligsøkere Vurdering av bolig- og oppfølgingsbehov/ Konklusjoner Eldre: Fysisk funksjonshemmede Psykisk utviklingshemmede Psykiatri Rus Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Krisebolig FORVALTNING AV KOMMUNENS BOLIGER Steinkjerbygg as Disponible kommunale boliger Boliger i samarbeid med private System og kriterier for tildeling av bolig TVERRFAGLIG SAMARBEID Tverrfaglig samarbeid i kommunen Samarbeid med frivillige organisasjoner...34

5 5.3 Interkommunalt samarbeid Boligsosial kompetanseheving Brukermedvirkning Publikumsrettet informasjon om boligtilbud og Husbankens virkemidler Koordinering av tjenester / Individuell plan Ny arbeids og velferdsforvaltning, NAV: Tiltak for å motvirke utkastelse og tvangssalg av bolig HUSBANKENS VIRKEMIDLER Boligtilskudd Grunnlån i husbanken Husbankens bostøtteordning...40 Kilde: Husbanken Husnemnda PRISNIVÅ Private boliger i og utenfor sentrum Kommunale utleieboliger TOMTEAREALER FOR BOLIGBYGGING VEDLEGG Regjeringens boligpolitiske plattform Kriterier for tildeling av boliger gjennom Steinkjer boligformidling Oversikt over disponible kommunale boliger Beskrivelse av Steinkjerbygg as. Utdrag fra boligpolitisk melding Husbankens virkemidler FORHÅNDSVURDERING AV UTBYGGINGSKOSTNADER...44

6 1 Boligsosial handlingsplan 1.1 Innledning I løpet av 1990-årene er det gjennomført store nasjonale reformer for å forbedre levekårene til utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelmisbrukere. Hovedformålet med reformene har vært å bygge ned de store institusjonene til fordel for å framskaffe boliger og å legge til rette for individuelt tilpassede tjenester i den enkeltes nærmiljø. Reformene har medført nye og store utfordringer for kommunene. I de fleste kommuner er det innbyggere som av ulike årsaker har behov for bistand til å skaffe seg en bolig og/eller for å bli boende i den boligen de har. Den relativt høye forekomsten på landsbasis av begjærte og fullbyrdede utkastelser er i denne sammenheng bekymringsfull. Den er et eksempel på utfordringene kommunene står overfor, og synliggjør behovet for en helhetlig tilnærming knyttet til det å bo. Denne Handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Kommuneplanen og Boligpolitisk melding for Steinkjer kommune. Kommuneplanen har som hovedmål: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd og likestilling. Konklusjonen vedrørende boligsosialt arbeid i Boligpolitisk melding er: Vanskeligstilte på boligmarkedet i Steinkjer skal gis nødvendig hjelp til å finne bolig og gis nødvendig oppfølging. Dette skjer bl.a. gjennom samarbeid mellom statlige og kommunale myndigheter. Dette er den første tverrsektorielle boligsosiale handlingsplan utarbeidet i Steinkjer kommune. Planen er utarbeidet for planperioden med planhorisont mot 2020.

7 1.2 Statlige føringer Kommunene har ansvar for å tilby boliger til befolkningen i hht. lov om sosiale tjenester 3-4 Sosialtjenesten sammen med kommunens øvrige relevante etater har ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til personer som selv ikke kan skaffe seg dette av økonomiske eller av andre grunner. Sosialtjenesten har i hht. Lov om sosiale tjenester 4-5 plikt til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Dette innebærer at kommunen er forpliktet til å ha en eller flere kriseboliger. Stortingsmelding om boligetablering for unge og vanskeligstilte (St. melding nr. 49, ) oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tverrsektoriell boligsosial handlingsplan. Ved tildeling av lån og tilskudd vil kommuner som har utarbeidet boligsosial handlingsplan bli prioritert av Husbanken. Regjeringens boligpolitikk er omtalt som en del av Plattform for regjeringssamarbeidet (sept.2005) Jmf. vedlegg nr 7.1. Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk. Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i et sosialt og økonomisk uføre. Det legges fortsatt stor vekt på å utvikle Husbanken som verktøy for å nå boligpolitiske mål og å gjøre kommunene bedre i stand til å føre en aktiv sosial boligpolitikk gjennom bedre kommuneøkonomi. Kravet til universell utforming vektlegges. Boligtilbud til rusmisbrukere er et spesielt satsningsområde. Regjeringen vi utforme en helhetlig, nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet for å kunne samordne og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige. 1.3 Type plan/behandling For mer avgrensede områder innenfor de hovedområdene som det lages kommunedelplan for, eller som faller utenfor disse områdene, lages det rammeplaner. Boligsosial handlingsplan har status som rammeplan. Slike planer kan behandles mer fritt når det gjelder planprosess, ettersom de ikke er regulert av Plan- og bygningsloven. I Steinkjer kommune skal slike planer sluttbehandles i hovedutvalget. I den grad de har budsjettmessige konsekvenser, må dette godkjennes av kompetent organ. Rammeplaner er underordnet kommunens økonomiplan men må vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget ved rullering av økonomiplanen og ved utarbeidelse av årsbudsjett.

8 1.4 Planarbeidet Boligsosial handlingsplan Plan Boligsosial handlingsplan Mål: Mandat/ Innhold: Planansvarlig: tjenester Plangruppe: Ingvild Larssen, Sosialkontoret Sekretær: Framdrift: Sendt til uttalelse før politisk behandling: Politisk behandling: Oppfølging av planen: Alle i Steinkjer skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Planarbeidets hovedmål er en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en tilfredsstillende bolig. Under behandlingen av boligpolitisk melding, vedtatt i kommunestyret , ble det forutsatt at det skal utarbeides en boligsosial handlingsplan. Hovedutvalget for helse og omsorg har den sluttet seg til følgende forslag til innhold: En beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. Oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet og vurdere tiltak. Kartlegging av den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. Vurdering kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. Vurdering av kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Informasjon om husleiesatser Evt. økonomiske konsekvenser. Gunlaug Rønsberg avd.leder for PPT, barnevern og sosiale Anne Irene Myhr, Turid Eian, Rådet for funksjonshemmede Flyktningetjenesten Sigurd Stene - Eldres Ann Kristin Rikstad, råd Bistand og omsorg Svein Gravås - Ole Kristian Schjetne, Steinkjerbygg as Boligkontoret Randi Brattbakk Bistand og omsorg Planen skal legges fram for Hovedutvalget for helse og omsorg 1. kvartal Avdelingslederne, Rådet for funksjonshemmede, Jarlegården, Politiet, Eldres Råd, Mental helse, Samarbeidspartnere i frivillige organisasjoner på rusområdet. Hovedutvalget for helse og omsorg, formannskapet og kommunestyret Årlig revisjon.

9 Ansvarlig for oppfølging: Avdeling for bistand og omsorg I tillegg til plangruppen har disse deltatt i møter: Kjetil Hjelde har møtt som stedfortreder for Anne Irene Myhr i 2 møter Konsulent Odd Georg Skjemstad ved avdeling IKT og informasjon har deltatt i 2 møter om Husbankens virkemidler. Avdelingsleder Kirsten Lange har deltatt i 1 møte vedr. ombygging av boliger og institusjonstilbud til eldre, samt botilbud til andre vanskeligstilte. 2 Sammendrag 2.1 Handlingsplan/ Tiltak Vurdering av bolig- og oppfølgingsbehov Eldre: Ut fra befolkningsutvikling, forventet utbygging av 25 nye sykehjemsplasser, registrerte søknader til kommunale leiligheter og utvikling i det private boligmarkedet foreslås følgende utbygging i perioden : Sparbu: Ett nytt bofellesskap med 8 plasser. Bofellesskapet erstatter leiligheter i det gamle bygget på Hamrum eldresenter. Dvs. antall leiligheter blir det samme som i dag. Personell behov: 2 nye årsverk Beitstad: Nytt bofellesskap for eldre med 6 plasser, eller tilbygg av 6 omsorgsleiligheter tilknyttet eldresentret. Personellbehov: 3 årsverk Steinkjer, Egge, Ogndal: 20 leiligheter i tilknytning til eldresenter og 16 boenheter fordelt på 2 bofellesskap. Personellbehov: 8 årsverk i bofellesskap og årlig økning på 2,8 årsverk i hjemmetjenestene. Anslag over boligbehov i perioden :

10 20 leiligheter i bofellesskap / omsorgsbolig med betjening i nærheten, fortrinnsvis i sentrum. I tillegg 14 nye sykehjemsplasser, fortrinnsvis langtids. Fysisk funksjonshemmede Ut fra kartleggingen vil kommunen klare å ivareta behovet for boliger til enslige fysisk funksjonshemmede i planperioden, uten videre utbygging av kommunale leiligheter. Det er behov for 2-3 store leiligheter med 3-4 soverom for familier med funksjonshemmede medlemmer. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn ved planlegging av uteområder og biloppstillingsplasser i forbindelse med tilrettelegging av kommunalt botilbud for fysisk funksjonshemmede. Psykisk utviklingshemmede: I planperioden fram til 2009 er det behov for 6 nye leiligheter i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i sentrumssonen. Disse kommer i tillegg til 4 boliger under oppføring i Personellbehov: 4 årsverk. 1 ny barnebolig. Personellbehov minimum 6 årsverk. Kommunens egenandel maksimum kr ,-. Psykiatri I planperioden fram til 2009 er det ingen utbyggingsbehov, men udekkede oppfølgingsbehov for personer med lettere psykiske problem. For personer med store psykiske problem og personer med dobbeldiagnoser er det behov for 8 nye leiligheter i bofellesskap tilrettelagt for yngre personer med stort bistandsbehov. Boligene bør ligge i sentrumssonen. Personellbehov: 4 årsverk. Rus Det etableres 4 nye små leiligheter for rusmisbrukere, som ledd i en tiltakskjede der målsettingen er gradvis å bli rusfri og sjølhjulpne gjennom botrening, arbeids- og aktivitetstilbud og behandling mv. Dette med tanke på utflytting til vanlige kommunale leiligheter eller private boliger etter hvert. Disse boligene bør etableres nært sentrum. Det etableres 4-5 leiligheter i kommunens eksisterende boligmasse i, eller nært sentrum, med maksimum 2-3 i nærheten av hverandre. Lokaliseringen må nøye planlegges. Leilighetene gis oppfølging fra feltarbeidere, andre hjemmetjenester og private samarbeidspartnere.

11 Omsorgsboligene ved Nesvold omklassifiseres til bofellesskap for rus/psykiatri periodevis med tilnærmet heldøgns bistand etter behov for 3 brukere fra Kriseleilighet flyttes til annen kommunal bolig og den fjerde leiligheten omdisponeres til personalrom/ fellesrom. Personellbehov (minimumsnivå) i planperioden: Til sammen 1, 5 årsverk for feltarbeider med fagutdanning og personell med relevant 3-årig høyskoleutdanning. Stillingene inngår i stillingsutvidelse ved feltarbeidertjenesten. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Det er behov for flere ettroms leiligheter/ hybelleiligheter med nøktern standard / rimelig husleie. Dersom dette ikke kan løses ved ombygging innenfor Steinkjerbygg as sin boligmasse må det løses ved nybygging. Flyktninger Med utgangspunkt i mottak av 30 flyktninger vil boligbehovet pr. år være 2 4 store familieleiligheter og 8-10 små leiligheter, dvs. toroms og ettroms hybelleiligheter ved kjøp eller nybygg. Krisebolig Det etableres 1-2 kriseboliger sentralt beliggende i kommunens bygningsmasse. Etter individuelle behov knyttes oppfølgingstjenester til boligen. Forvaltning av kommunens boliger Steinkjerbygg as sin boligpolitiske rolle og funksjon som kommunalt boligselskap gjennomgås i løpet av Disponible kommunale boliger Benevnelsen Eldresenter utgår og erstattes av Bo- og servicesenter. Boliger i samarbeid med private Samarbeidet med frivillige organisasjoner om boliger for rusmisbrukere skal utvikles videre i planperioden. System og kriterier for tildeling av bolig Retningslinjer for kommunens boligformidling omformes slik at de er i samsvar med bestemmelsene i lov om sosiale tjenester når det gjelder boliger for rusmisbrukere.

12 Tverrfaglig samarbeid i kommunen Boligsosial handlingsplan Feltarbeidertjenesten Det etableres teamkoordinatorfunksjon for feltarbeidertjenesten i 100 % stilling finansiert ved bruk av øremerkede statlige psykiatrimidler i kommunen fra Det søkes annet øremerket statstilskudd til stillingen for utprøving av ordningen i Feltarbeiderteamet styrkes med ytterligere 1,25 stilling fra 2007 finansiert ved statlige øremerkede psykiatrimidler. Det etableres lavterskeltilbud for rusmisbrukere i regi av feltarbeidertjenesten i Svein Jarls gt etg. Utprøving av tilbudet starter i 2006 og finansieres ved øremerket statstilskudd fra sosial- og helsedirektoratet. Utgiftene til lavterskeltilbudet innarbeides i kommunens budsjett fra Boligvaktmester Som prøveordning bes Steinkjerbygg as opprette stilling for Boligvaktmester i Ordningen evalueres etter 6-12 måneders prøveperiode før det tas standpunkt til videreføring. Muligheter for øremerket statstilskudd i prøveperioden undersøkes. Samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner for sosialt vanskeligstilte og organisasjonene skal gis kommunal driftsstøtte til deres virksomhet på nivå som Interkommunalt samarbeid Deltakelse i Kommunenettverket for boligsosialt arbeid evalueres våren Boligsosial kompetanseheving Steinkjer kommune skal stimulere og legge til rette for boligsosial videreutdanning for ansatte i helse- og sosialtjenester, boligkontor og Steinkjerbygg as. Brukermedvirkning Steinkjer kommune skal i planperioden arbeide aktivt for å bistå brukerorganisering for rusmisbrukere og andre sosialt vanskeligstilte. Publikumsrettet informasjon om boligtilbud og Husbankens virkemidler Det utarbeides en strategi for publikumsrettet informasjon om boligtilbud, Husbankens virkemidler og oppfølging av brukernes rettigheter. Strategien utarbeides i løpet av 2006.

13 Koordinering av tjenester/individuell plan Framtidig organisering og lokalisering av boligkontor vurderes i 2006 i forbindelse med planlegging av nytt arbeids- og velferdskontor i Steinkjer. Tiltak for å motvirke utkastelse og tvangssalg av bolig Det søkes etablert et tettere samarbeid mellom tjenesteenhet økonomi, Steinkjerbygg, sosialkontoret og trygdekontoret om en ordning der det med samtykke fra leier kan foretas trekk i trygdeytelser til løpende husleie. Tjenesteenhet økonomi og Steinkjerbygg as gis ikke anledning til å begjære tvangssalg og utkastelse fra bolig og uten forutgående drøfting i tverrfaglig utvalg bestående av representant for rådmannen, tjenesteenhet økonomi, Steinkjerbygg as, sosialtjenesten og boligkontoret. Personer med tung psykisk utviklingshemming og kontrolltap skal ikke stilles personlig ansvarlig for skader de påfører boligen. Steinkjerbygg as dekker utgiftene i forbindelse med utbedring av slike skader. Husbankens virkemidler Det etableres tettere samarbeid med Husbanken med tanke på bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler til beste for kommunens innbyggere. Dette innledes ved etablering av at samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer kommune og Husbanken i Husnemnda Administrativ tildeling av de midler som i dag tildeles av Husnemnda vurderes i forbindelse med gjennomgang av kommunens delegasjonsreglement/politisk organisering. Kommunale utleieboliger Vurdering av husleiesatsene for kommunale boliger inngår som del av vurdering av Steinkjerbygg as sin bolig politiske rolle og funksjon i Tomtearealer Kommunen utarbeider i løpet av 2006 en strategi for å sikre tomteområder for framtidig kommunal utbygging.

14 2.2 Økonomiske konsekvenser Driftsutgifter: Hjemmetjenester i sentrum, boliger for eldre, 2,8 årsverk Bofellesskap for eldre, tils. 13 årsverk Bofellesskap psykisk utviklingshemmede, 4 årsverk Barnebolig, institusjon etter lov om sosiale tjenester, kommunens egenandel Bofellesskap psykiatri, dobbeldiagnoser, 4 årsverk Bofellesskap rus, Nesvold, 1,5 årsverk Feltarbeidertjeneste rus/psykiatri, 2, årsverk Lavterskeltilbud materiell Boligvaktmester, Steinkjerbygg as ( ) årsverk Sum ( ) Investeringsutgifter: Det er innhentet foreløpig anslag fra Steinkjer Utbygging AS for kostnader for aktuelle prosjekter med grunnlag i opplysninger angitt under Handlingsplan/ Tiltak. Jmf. Vedlegg 9.6. Nye sykehjemsplasser er utredet i egen rapport og det henvises til denne når det gjelder utbyggingskostnader. Anleggskostnader for nye boligbygg i Steinkjer ligger pr. i dag på ca kr ,- pr. m 2 avhengig av løsning, standard og innhold. For eventuelt ombyggingstiltak eller generalrehabilitering ligger kostnadene på ca 60-80% av nybyggingsnivå. Totale utbyggingkostnader pr. boligenhet avhenger foruten standard og innhold i hovedsak av arealforbruk, dvs antall m 2 som bygges eller ombygges. Ut fra erfaring fra andre prosjekter vil kostnadene også variere avhengig av hvordan prosjektene organiseres, herunder om det velges

15 budsjettstyring eller behov- og ønskestyring. Angitte kostnadsbeløp er beregnet i hht NS3453 og omfatter alle kostnader inkl. mva. Prisnivå er d.d. Eldre Sparbu; 1 nytt bofellesskap, 8 plasser Beitstad: 1 nytt bofellesskap, 6 plasser Sentrum, Egge,Ogndal: 2 bofellesskap, tils. 16 plasser 20 leiligheter Fysisk funksjonshemmede Kjøp av 2-3 store leiligheter, bruk av husbankens virkemidler og egenbetalig husleie. Ikke beregnet. Psykisk utviklingshemmede Bofellesskap, 6 nye plasser Barnebolig, Beregnet oppfylt i eksist. boligmasse Psykiatri, dobbeldiagnoser Bofellesskap, 8 plasser Boliger for rusmisbrukere 4 leiligheter forsøkes innpasset i eksisterende boligmasse 4 leiligheter etableres ved kjøp eller nybygg. Hvis nybygg ca Sosialt og økonomisk vanskeligstilte 6 ettroms/hybelleiligheter Flyktninger Kjøp av 2-3 store leiligheter, bruk av husbankens virkemidler og egenbetalig husleie. Ikke beregnet. 8 ettroms/hybelleiligheter, ved kjøp eller nybygg. Eks. nybygg: pr. leil Krisebolig Etableres i eksisterende boligmasse Sum

16 3 Situasjonsbeskrivelse/ boligbehov 3.1 Generell beskrivelse av befolkningsutvikling og boligsosiale behov Tabellene nedenfor gjengir demografisk utvikling for Steinkjer kommune fram til Kilde SSB. Tabell 1 Innbyggertall pr : innbyggere 0-9år og eldre Menn Kvinner Sum Tabell 2 Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Netto innflytting Innenlands Netto innvandring fra utlandet Tabell 3 Oversikt over fremskrevet befolkningstilvekst år år år

17 år og eldre Forutsetningene for resultatet av framskrivningen er middels fruktbarhet, middels levealder, ingen innenlands flytting og ingen flytting inn eller ut av landet Analyse/ kommentarer til tabell 3 - oversikten over framskrevet befolkningstall i Steinkjer kommune: Aldersgruppen 0 20 år Gruppen 0 9 år reduseres frem mot 2010, gruppen år tilnærmet uendret. I boligsosial sammenheng har nedgangen i barnetallet liten betydning. Aldersgruppen år Det er ingen store endringer i det totale antallet i denne aldersgruppen frem mot En del innbyggere i denne aldersgruppen får problemer med rus, psykiatri, fysisk helse, økonomi mv., og mange av disse vil ha behov for bistand til bolig. F. eks. har psykiske lidelser en forekomst på % i befolkningen og antas å øke i årene framover. Det er vanskelig å prognosere hvor stor del av innbyggerne med psykiske lidelser og andre med helsemessigeog sosiale vansker som vil ha behov for bistand i forbindelse med å bo. Aldersgruppen år I 2010 er antallet innbyggere 70 til 79 år redusert med 129 personer. De fleste i denne aldersgruppen klarer seg uten tjenester fra kommunen, men noen har tjenester i form av hjemmehjelp og noe hjemmesykepleie. De fleste bor i egen bolig eller frittliggende omsorgsbolig. P.g.a. at antallet reduseres vil behovet for kommunal bolig og tjenester til denne aldersgruppen bli mindre i perioden. Aldersgruppen 80 89år I 2010 er antall innbyggere mellom år økt med 64 personer. Mange, ca 40 %, i denne gruppen har pr i dag behov for kommunale botilbud, ulike hjemmetjenester, bofellesskap med døgnbemanning og sykehjemsplasser. Med økende antall eldre i denne gruppen vil også behovet for disse tjenestene øke merkbart. Prognose ut fra dagens nivå for tjenester: 37 vil være friske og ikke ha behov for tjenester 10 personer vil trenge hjemmehjelp/ hjemmesykepleie. 10 personer vil trenge hjemmehjelp/ hjemmesykepleie/omsorgsbolig i, eller ved senter, eller bofellesskap. 7 personer vil trenge sykehjemsplass. Aldersgruppen 90 år og over. I 2010 er antall innbyggere over 90 år økt med 34 personer. De fleste i denne gruppen har behov for hjemmehjelp, hjemmesykepleie, bofellesskap og sykehjemsplasser. Behovet er økende i takt med alderen. Prognose ut fra dagens nivå for tjenester: 10 personer vil bo i sin egen heim med hjemmehjelp / hjemmesykepleie. 17 personer vil bo i bofellesskap med døgnbemanning. 7 personer vil trenge sykehjemsplass. Kommentarer for perioden 2010 til 2020: Det er stor usikkerhet mht. prognosering av behovet for boligsosial bistand såpass langt fram i tid. Gruppen år øker med 609 personer fra 2010 til 2020.

18 Ut fra den trenden vi har sett de siste årene i Steinkjer er det grunn til å tro at de fleste i denne gruppen har flyttet til / bor i private, godt tilrettelagte leiligheter. Flere enn i dag vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester i sitt eget hjem. Gruppen år reduseres med 84 personer fra 2010 til Færre i denne gruppen antas å ha behov for bistand. Ledig kapasitet kan overføres til yngreog eldre aldersgrupper. Gruppen 90 år og eldre øker med 62 personer. Av disse antas at 20 personer bor i privat tilrettelagt leilighet. De fleste i gruppen vil ha behov for kommunal leilighet i nær tilknytning til bo- og servicesenter, eventuelt i bofellesskap. 12 personer har behov for langtids plass i sykehjem. Oppsummering for perioden 2010 til 2020: Oversikten over demografisk utvikling viser stor økning av eldre, spesielt eldste eldre. Behovet for kommunale boliger vil trolig øke, men vil bli påvirket i positiv retning av at stadig flere i privat regi etablerer seg i tilrettelagte boliger med universell utforming. Pga. dette vil trolig flere tjenestemottakere med omfattende hjelpebehov ønske å bo heime lengst mulig med hjemmetjenester. Dette kan redusere den muligheten f. eks. bofellesskap gir for effektiv utnyttelse av personellressurser. Behov for hjemmetjenester vil trolig øke pga. dette og pga. generelt større andel eldre i befolkningen. Anslagsvis vil det være behov for: - 27 kommunale leiligheter i bofellesskap / omsorgsbolig i tilknytning til bo- og servicesenter - 14 sykehjemsplasser. 2.2 Registrering av boligsøkere Antall søkere til kommunale boliger pr. desember 2005 er 256 personer/husstander. Oversiktene nedenfor viser fordelingen av søknadene på type bolig og brukergruppe, samt distrikt når det gjelder eldre boligsøkere. Oversikt over antall søkere på kommunal bolig som har tjenester i bistand og omsorg pr. oktober 2005: Tabell 4 Søkernes geografiske tilknytning Type bolig Frittliggende Ikke livsløpstandard Heis Frittliggende Livsløpstandard Omsorgsbolig ved eldresenter Omsorgsbolig i bofellesskap Sum Ogndal Sparbu Steinkjer sentrum Kvam Beitstad Egge

19 Stod Sum Kommentarer til tabell 4: Søkerne er i hovedsak eldre (70+), og de fleste søknadene til omsorgsbolig ved eldresenter og bofellesskap er til det distriktet de tilhører. Ogndal: Her er det til sammen 18 søkere. De fleste er til botilbud hvor det er bemanning. Ved Skjeftejordet bofellesskap bor blant annet 7 beboere i aldersgruppen år, i leiligheter som var tiltenkt brukergruppen eldre. Sparbu: 30 søkere til sammen venter på bolig. Det er størst søknad til omsorgsleiligheter ved eldresentret hvor det er tilgang til bemanning. Steinkjer sentrum: Her er køen størst. 57 personer venter på et botilbud. De fleste søker til omsorgsleilighet ved eldresenter, men her er det også press på ordinære leiligheter med livsløpsstandard. Beitstad: I forhold til befolkningsgrunnlaget er det stor kø her, til sammen 23 søkere. Det er flest søkere til bofellesskap. Egge: Her er det 13 søkere, de fleste til bofellesskap. Kvam: Distriktet har i dag 3 ledige omsorgsleiligheter ved senter. 2 søkere venter på bofellesskap. Stod: Det er få, totalt 5 søkere. De 3 som søker på omsorgsleilighet ønsker seg til sentrum. Stod har pr. i dag 1 omsorgsleilighet ledig. Omdisponering av ressurser: Kommunestyret vedtok ved budsjettbehandlingen i desember 2005 at ledige omsorgsleiligheter i Kvam og Stod skal legges ut for salg. 4 av omsorgsleilighetene ved et eldresenter ble tatt i bruk til annen brukergruppe enn eldre høsten Antall søkere på kommunal bolig, type omsorgsbolig, for personer med spesielle behov pr. oktober 2005 Tabell 5 Bofellesskap Bofellesskap psykisk psykiatri utviklingshemming (2006) Bofellesskap fysisk Sum funksjonshemmede Av personvernhensyn er det ikke angitt hvor i kommunen søkerne bor. Samtlige søkerne har store bistandsbehov. Kommentarer til tabell 5: Psykiatri, bofellesskap: 10 personer som trenger tett oppfølging av personell på grunn av psykiske lidelser har søkt om bolig i bofellesskap. Psykisk utviklingshemmede, bofellesskap: 13 personer vil i løpet av de nærmeste årene ha behov for bolig, derav 4 i løpet av De fleste trenger bofellesskap med tett oppfølging av personell. Fysisk funksjonshemmede, bofellesskap: 1 søker venter på bolig i bofellesskap Sammendrag av kommentarer fra tabell 4 og 5:

20 Alle boligsøknadene er til boliger med grader av oppfølging av personell, med unntak av 12 søkere som ønsker ordinære boliger med livsløpsstandard i sentrum. Sykehjem I tillegg til de som søker ulike botilbud, er det pr. desember søkere til langtidsplass i sykehjem Antall søkere til ordinær kommunal bolig - søkere med spesielle behov. P.g.a. personvern er ikke angitt hvor i kommunen brukeren bor. Tabell 6 Flyktninger Rusproblemer Sosialt vanskelig- Stilte Økonomisk vanskelig- Stilte Psykiatri/ psykiske Lidelser Lettere psykisk utvikl. hemmet Andre Sum 2(6) 12(8) 6(5) 8(4) 6(3) 1(1) 9(2) 44(29) Tallene i parentes angir søkere som i dag leier kommunal bolig, men som ønsker annen kommunal bolig. Kommentarer til tabell 6: I alt 44 personer er prioritert for tildeling, derav 10 familier, uten å ha fått bolig. Disse bor i dag i utilfredsstillende private boliger, f. eks. hos familie/venner eller i kortvarige kriseløsninger. Noen har opphold i institusjon/fengsel og uten fast bopel hjemmehørende i Steinkjer. I alt 29 personer er prioritert for flytting pga. at boligen de har i Steinkjerbygg as ikke er tilfredsstillende ut i fra deres behov. Av disse er 10 familier. Vi ser at personer med rusproblemer er i overvekt. Antall personer som vurderes å ha boligbehov, som ikke har fremmet søknad Tabell 7 Rusproblemer Psykiatri Leier kommuna l bolig Mangler bolig Sosialt vanskeligstilte Økonomisk vanskelig- Stilte Lettere Psykisk utvikl. hemmet Sum Sum Kommentarer til tabell 7: Sosialtjenesten har kunnskap om personer som av ulike grunner ikke har kommet så langt at de har søkt kommunal bolig, f. eks. på grunn av at de har misligholdt forpliktelser ved tidligere botilbud. Også her er personer med rusproblemer i overvekt.

21 3.1 Vurdering av bolig- og oppfølgingsbehov/ Konklusjoner Eldre: Steinkjer kommune har et differensiert boligtilbud for eldre: Omsorgsboliger utenom eldresenter med tilgang til hjemmetjenester. Omsorgsboliger i senter med tilgang til hjemmetjenester og nattjeneste Bofellesskap med døgnbemanning Sykehjem. Mange forhold påvirker behovet for botiltak for eldre og lokalisering av disse: Sykehjem defineres ikke som botilbud, men mange har langtidsopphold som varer over flere år. Kommunen har i alt 128 sykehjemsplasser, inklusive nye sykehjemsplasser ved Stod eldresenter etter ombygging. Det planlegges utbygging av 10 nye sykehjemsplasser ved Steinkjer sykehjem samt nye ved Egge Helsetun i De fleste eldre vil bo hjemme lengst mulig og få bistand i egen bolig. Antall eldre over 80 år øker. Det medfører at etterspørselen etter tilrettelagte boliger øker, spesielt etter boliger med bemanning. Andre faktorer som har betydning for behovet for tilrettelagte boliger for eldre er at flere bor alene, at antall demente øker, at det er kortere liggetid i sykehusene og at den medisinske og teknologiske utvikling muliggjør behandling og rehabilitering i egen heim. Det er stor tilflytning fra grendene i kommunen, både til private boliger og kommunale boliger i sentrumsområdene. Dette medfører press på både ordinære leiligheter, omsorgsleiligheter og pleie - og omsorgstjenester i sentrumsområdene og medfører ledig kapasitet ved omsorgsleiligheter i grendesentra. Det er også forhold som reduserer behovet for kommunale boliger. Det bygges mange leiligheter med livsløpsstandard i det private markedet i Steinkjer sentrum. De siste årene er det i privat regi bygget nærmere 700 leiligheter i sentrum, noen av leilighetene er borettslagleiligheter. I kommende 5-årsperiode er det prosjektert ytterligere 300 boliger. Mange yngre eldre og funksjonshemmede vil kjøpe seg inn i slike leiligheter, og kan da bo i egen bolig lengre med bistand av hjemmetjenester. Hvor stort behovet for botilbud til eldre vil bli i årene fremover er usikkert og det må foretas årlig revisjon av behovet. Ut fra befolkningsutvikling, registrerte søknader til kommunale leiligheter og utvikling i det private boligmarkedet foreslås følgende utbygging i perioden : Sparbu: Ett nytt bofellesskap med 8 plasser. Bofellesskapet erstatter leiligheter i det gamle bygget på Hamrum eldresenter. Dvs. antall leiligheter blir det samme som i dag.

22 Personellbehov: 2 årsverk Boligsosial handlingsplan Beitstad: Nytt bofellesskap for eldre med 6 plasser, eller tilbygg av 6 omsorgsleiligheter tilknyttet eldresenteret. Personellbehov: 3 årsverk Steinkjer, Egge/Ogndal: 20 leiligheter i tilknytning til eldresenter og 16 boenheter fordelt på 2 bofellesskap. Personellbehov: 8 årsverk i bofellesskap og årlig økning på 2,8 årsverk i hjemmetjenestene. Anslag over boligbehov i perioden : 20 leiligheter i bofellesskap / omsorgsbolig med betjening i nærheten, fortrinnsvis i sentrum. I tillegg behov for 14 nye sykehjemsplasser, fortrinnsvis langtids Fysisk funksjonshemmede Det er etablert flere boliger for fysisk funksjonshemmede i Steinkjer sentrum de siste årene. Det er et udekket behov for boliger for store familier med ett, eller flere funksjonshemmede barn. At det legges vekt på universell utforming er spesielt viktig for denne gruppen.. Universell utforming er utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. For bygninger forutsettes dette å bli ivaretatt gjennom den ordinære byggesaksbehandlingen. I samarbeid med brukerorganisasjonene har kommunen startet et planarbeid som kan gjøre Steinkjer til en foregangskommune for tilrettelegging for alle brukergrupper med hensyn til bomiljø og offentlige plasser/ gangvegsystem. Det bør legges til rette for at flere i denne gruppen kan eie sin egen bolig, eventuelt gjennom borettslag. I tillegg bør kommunen kunne tilby bolig til store familier med spesielle behov. Ut fra kartleggingen vil kommunen klare å ivareta behovet for boliger til enslige fysisk funksjonshemmede i planperioden, uten videre utbygging av kommunale leiligheter. Det er behov for 2-3 store leiligheter med 3-4 soverom for familier med funksjonshemmede medlemmer.

23 Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn ved planlegging av uteområder og biloppstillingsplasser i forbindelse med tilrettelegging av kommunalt botilbud for fysisk funksjonshemmede Psykisk utviklingshemmede Det er ca 100 personer med diagnose psykisk utviklingshemming i Steinkjer. Psykisk utviklingshemmede har krav på egen bolig etter fylte 18 år og mange ønsker dette. Avdeling for helse- og rehabilitering har 18 registrerte brukere født i perioden som i perioden vil etterspørre egen bolig med oppfølging. Avdeling for helse- og rehabilitering melder behov for barneboliger i planperioden fram til 2009 for barn med psykisk funksjonshemning i kombinasjon med meget store atferdsvansker. Disse har i dag omfattende tjenestetilbud, bla. i form av avlastning. Avdeling for bistand og omsorg har i dag 1 barnebolig. Brukeren når myndighetsalder i planperioden fram til Boligen er klassifisert som institusjon etter lov om sosiale tjenester. Staten dekker driftsutgifter til særlige ressurskrevende brukere når utgiften overstiger kommunens egenandelstak, pt. kr pr. år, pluss et prosentvis tillegg av overskytende utgifter. Personellbehov i barnebolig anslås til minimum 6:1. Psykisk utviklingshemmede har vanligvis vansker med å administrere egen bolig. Registrerte behov viser at det er behov for flere leiligheter for denne gruppen i kommunal regi i sentrumssonen. Barneboliger er i en gråsone, men pga. ressursbehovet i forbindelse med slike boliger er det valgt å ta med barneboliger i planen her. I planperioden fram til 2009 er det behov for 6 nye leiligheter i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i sentrumssonen. Disse kommer i tillegg til 4 boliger under oppføring i Personellbehov: 4 årsverk. 1 ny barnebolig. Personellbehov minimum 6 årsverk. Kommunens egenandel maksimum kr , Psykiatri Forekomst Kartleggingsundersøkelser i norske lokalsamfunn utført med internasjonalt anerkjente metoder og diagnosesystemer har vist at % har psykiske lidelser i mildere eller alvorligere grad. (St.mld nr 25, ) Med en forekomst på 15 %, vil ca personer i Steinkjer ha en psykisk lidelse. Men dette er usikre anslag bla. fordi avgrensingen mellom vanlig forekommende livsproblemer og psykiatrisk lidelser er vanskelig. HUNT- undersøkelsen viser for Steinkjer kommune at 11,7 % av den voksne befolkningen ( år) oppgir å ha hatt psykiske plager og søkt hjelp for dette. 23,9 % av disse, 590 personer, oppgir at de har fått nedsatte daglige funksjoner pga sykdom /lidelse. Dobbel og trippeldiagnoser:

24 Også mennesker med psykisk utviklingshemming kan ha dårlig psykisk helse. Denne gruppen kan ha hele spekteret av psykiske problemer fra lettere psykiske plager til alvorlig psykiske lidelser - som befolkningen for øvrig. En stor andel av mennesker med rusproblemer har psykiske lidelser og noen få personer i Steinkjer har trippeldiagnose; psykisk utviklingshemming, rus og psykiatri. Personer med lettere psykiske problem: De fleste kan bo i en ordinær bolig i privat regi eller i kommunal leilighet med boveiledning og annen oppfølging ut fra individuelle behov. Behovet for kommunale boliger til personer med lettere psykiske lidelser dekkes innenfor det private boligmarkedet og kommunens eksisterende boligmasse. Generelt er det et udekket oppfølgingsbehov for mennesker med psykiske lidelser i kommunen. I planperioden fram til 2009 er det er ingen utbyggingsbehov, men udekkede oppfølgingsbehov for personer med lettere psykiske problem. Personer med store psykiske problem og personer med dobbel, og trippeldiagnoser psykiatri/psykisk utviklingshemming: Boligsøkerne her er unge. Denne brukergruppen har behov for tett oppfølging, ofte heldøgns omsorg. Beregninger viser at det i planperioden vil være behov for å etablere nye leiligheter for denne gruppen. Boligene bør ligge i sentrumsområdene. Erfaringsvis er bofellesskap med bemanning den mest en aktuelle boform. For personer med store psykiske problem og personer med dobbeldiagnoser er det behov for 8 nye leiligheter i bofellesskap tilrettelagt for yngre personer med stort bistandsbehov. Boligene bør ligge i sentrumssonen. Personellbehov: 4 årsverk Rus Et flertall av personer med rusproblem har psykiske problem. Ofte er det vanskelig å vite hva som er primært, rus eller psykiatri. Det finnes ikke en samlet registrering i helse- og sosialtjenestene i Steinkjer når det gjelder forekomst av rusproblem. Det er også store mørketall. Politiet anslår at sprøytenarkomane bor/ oppholder seg i kommunen. Mange av disse har behov for bolig og oppfølging, men ikke alle etterspør dette. Kartleggingen viser at det er et relativt stort antall personer som i dag ikke har en tilfredsstillende boligløsning, enten fordi de mangler bolig eller fordi de har mistet botilbudet

25 pga. de ikke er i stand til å ta vare på en bolig, eller at de skaper uro i nærmiljøet. Det er også mørketall pga. personer som mangler bolig ikke melder boligbehov. Det er behov for tilpassede botilbud og stort behov for individuelle planer for gruppen. Med utgangspunkt i kommunens boligmasse vil mange kunne fungere i en ordinær bolig med boveiledning og annen oppfølging fra feltarbeidere og andre hjemmetjenester. Boligtilbudet for de med sammensatte og vedvarende problemer på boligmarkedet bør utredes/ vurderes nærmere, blant annet på grunnlag av erfaringer fra prosjekt i andre kommuner. Småhusprosjekt i Trondheim er ett av flere eksempel. Erfaringsvis er det uheldig å bosette mange med samme type problem på samme sted. Dette forsterker problemene for den enkelte og skaper et miljø til stor sjenanse for omgivelsene. Dersom boligene ligger midt i sentrum i Steinkjer er det lett for andre fra rusmiljøet å oppsøke boligene og skape uro. Hvis en skal lykkes med bosetting i sentralt beliggende boliger vil tett oppfølging, blant annet med medvirkning fra politiet, være nødvendig. Det etableres 4 nye små leiligheter for rusmisbrukere, som ledd i en tiltakskjede der målsettingen er å bli rusfri og sjølhjulpen gjennom botrening, arbeids-/ aktivitetstilbud og behandling mv. Dette med tanke på utflytting til vanlige kommunale leiligheter eller private boliger etter hvert. Disse boligene bør etableres nært sentrum. Det etableres 4-5 leiligheter i kommunens eksisterende boligmasse i, eller nært sentrum, med maksimum 2-3 i nærheten av hverandre. Lokaliseringen må nøye planlegges. Leilighetene gis oppfølging fra feltarbeidere, andre hjemmetjenester og private samarbeidspartnere. Tunge rusmisbrukere med psykiske problemer og kriminell atferd Fire spesialbygde leiligheter ble tatt i bruk i 2000 for tunge alkoholmisbrukere med målsetting å sørge for et verdig liv og god omsorg. Boligene er organisert under Ogndal pleie- og omsorgsdistrikt. Etter behovsendring har samtlige leiligheter i løpet av 2005 blitt ledige, og er tildelt 3 rusmisbrukere av narkotiske stoffer med dobbeldiagnose rus/ alvorlige psykiske problem. Den fjerde boligen benyttes midlertidig som kriseleilighet for rusmisbrukere som mangler bolig. Det er knyttet feltarbeidetjeneste til boligene i et samarbeid mellom Ogndal eldresenter og sosialkontoret antall 10 timer pr. uke på ukedager. Det er for lite. Boligene ligger i et bomiljø som grunnleggende har en stor grad av aksept og forståelse for brukerne. Det er viktig å gi de tunge rusmisbrukerne med dobbeldiagnoser tett oppfølging til en hver tid. Dette reduserer den personlige belastningen for brukerne og for personell som skal bistå dem. Det reduserer også uheldige miljøkonsekvenser, blant annet uro og tiltrekking av personer med lignende problem fra egen og fra andre kommuner.

26 En vellykket etablering av slike boliger krever stor grad av aksept i lokalmiljøet. Også personer med rus og psykiske problem er sårbare for avvisning, og det forsterker problemene deres. Det ligger derfor ikke godt til rette for etablering av boliger for denne gruppen over alt i kommunen. Mye kan gjøres ved god informasjon og god oppfølging i lokalmiljøet, men holdningsendring er erfaringsvis en langvarig prosess. Det er behov for tilnærmet heldøgns bistand til beboerne pga. stort omsorgsbehov. Beboernes helseforhold er ustabile og oppfølgingsbehovet vil variere. Omsorgsboligene ved Nesvold omklassifiseres til bofellesskap for rus/psykiatri periodevis med tilnærmet heldøgns bistand etter behov for 3 brukere fra Kriseleilighet flyttes til annen kommunal bolig og den fjerde leiligheten omdisponeres til personalrom/ fellesrom. Personellbehov (minimumsnivå) i planperioden: Til sammen 1. 5 årsverk for feltarbeider med fagutdanning og personell med relevant 3-årig høyskoleutdanning. Stillingene inngår i stillingsutvidelse ved feltarbeidertjenesten Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Vanskeligstilte med langvarige boligbehov: Mange av de sosialt vanskeligstilte kan ikke klassifiseres i medisinske diagnosegruppe men har ofte diffuse helseplager, vedvarende sosiale- og eller økonomiske vansker. Mange ønsker å bo sentralt i kommunen, slik at de bl.a. ikke er avhengig av bil for å ivareta behovet for varer og tjenester, deltakelse i sysselsettingstilbud og opprettholdelse av sosialt nettverk. Sentralt beliggende bolig reduserer behovet for økonomisk sosialhjelp til bilhold/ transport. Vanskeligstilte med midlertidige hjelpebehov: Dette gjelder unge med en vanskelig heimesituasjon og som av ulike grunner ikke kan /bør bo hos foreldre unge som har bodd i fosterhjem og trenger videre oppfølging andre unge som har vansker med å få bolig i det private boligmarkedet Denne gruppen trenger små leiligheter med nøktern standard og rimelig husleie. Noen av disse boligene vil ha karakter av treningsleiligheter, og brukerne vil ha spesielle oppfølgingsbehov fra helse- og sosialtjenestene. Hybelleiligheter er tilfredsstillende bolig for mange i en periode av livet. Dette har vi for lite av i dag, og ved videre utbygging bør det legges vekt på dette behovet. Frigjøring av leiligheter eller ombygging innenfor eksisterende boligmasse bør vurderes, men er trolig vanskelig. Steinkjerbygg as har i 2006 under utbygging 12, 30-40m2 store 2 roms leiligheter i Torgkvartalet. Disse er tiltenkt ungdom i etableringsfasen og kan trolig avhjelpe noe av

27 behovene for gruppen sosialt og økonomiske vanskeligstilte, forutsatt at husleien ikke blir for høy. Det er behov for flere ettroms leiligheter/ hybelleiligheter med nøktern standard / rimelig husleie. Dersom dette ikke kan løses ved ombygging innenfor Steinkjerbygg as sin boligmasse må det løses ved nybygging Flyktninger Flyktninger Steinkjer kommune har vedtatt mottak av 30 flyktninger årlig i inneværende 4 årsperiode. Familiegjenforeninger kan komme i tillegg. Utlendingsdirektoratet, UDI, ønsker at kommunene skal forplikte seg til et bestemt antall bosettinger utenom familiegjenforeningene. Avalen med UDI om mottak av 30 flyktninger i året gjelder til og med Framtidig behov er usikkert, men det antas at antall flyktninger for ønsket bosetting holder seg stabilt eller går ned. Erfaringsvis har flyktningestrømmen variert og UDI ønsker at kommunene skal ha en viss beredskap for å være med å dekke eventuelle nye behov. Antall flyktninger/ innvandrere i kommunal bolig Pr. i dag bor 110 flyktninger Steinkjer kommune, dvs flyktninger som er bosatt i Steinkjer og som har bodd i kommunen kortere enn 5 år. De fleste bor i kommunal bolig. Ved opptelling i november 2005 bebor flyktninger 31 kommunale boliger. I tillegg kommer 21 leiligheter som bebos av flyktninger som har bodd i Steinkjer mer enn 5 år. Deres økonomiske situasjon er ikke slik at de greier å skaffe egen bolig. Noen få bruker det private boligmarked når de ikke er fornøyd med den boligen de er tildelt, eks. i bofellesskap. Noen har flyttet fra kommunen og en viss fraflytting må fortsatt påregnes. Framtidig bosetting av flyktninger Kommunene er av UDI blitt forespeilet at % av de som bosettes vil være enslige, og fortrinnsvis enslige menn. For Steinkjer ville det bety bosetting av ca. 20 enslige hvert år. Kommunens erfaringer fra bosettingen i 2004 og 2005 er imidlertid at det i 2004 ble bosatt 13 enslige og 18 personer tilknyttet en familie. I 2005 er tallene 6 enslige og 19 i familie. Antall overføringsflyktninger økes noe i 2005 og 2006, mens antall asylsøkere fortsatt går ned. Det betyr at kommunene må innstille seg fleksibelt når det gjelder boligtilbud til gruppen. Kommunen har nå to bofellesskap med 4 hybler i hver, hvorav det ene nå brukes til familieleilighet. Erfaringer med boligtilbud Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere fastsetter introduksjonsstønaden, som for deltakere under 25 år er 2/3 av 2G. (G= folketrygdens grunnbeløp). De over 25 får 2G. For å få redusert boutgiftene, slik at de samsvarer med inntektene, er det i 2005 gjort forsøk med hybler med felles kjøkken og bad for yngre flyktninger.