Notater til møte 21. januar

Transkript

1 Notater til møte 21. januar 18. desember fattet bydelsutvalget følgende verbalvedtak i forbindelse med budsjett for 2008: Medvirkning - Får å øke innbyggernes medvirkning som forslagstillere og medspillere, vil bydelsutvalget invitere alle organisasjoner, beboerforeninger, velforeninger, borettslag og andre organisasjoner til et møte 21. januar. Der vil bydelsutvalget legge fram sitt ønske om innbyggernes deltakelse og få tilbakemelding i hvilke områder de kan være interessert i å samarbeide med den politiske ledelsen i bydelen (helhetlig trafikkplan, større byutviklingsprosjekt, forslag til tomter til barnehager, sikre gatebelysning, kampen mot fattigdom osv). Følgende er noen punkter fra Etterstad vel til dette møtet. Forøvrig vil vi bemerke at man sikkert bør sende ut invitasjoner så fort som mulig. Det er ikke gitt at alle slike organisasjoner selv innhenter informasjon om planlagte møter fra nettet, eller at posten åpnes mellom møtene. Vi har for eksempel årets første styremøte 22. januar, og må derfor ta forbehold om at de synspunkter vi fremlegger ikke er styrebehandlet. Helhetlig trafikkplan I samme referat ser vi at bydelen ønsker innspill mht helhetlig trafikkplan. Vi har utarbeidet et eget notat om dette (se vedlegg), med særlig vekt på å tilrettelegge for gående, syklende og kollektivtrafikk. (vedlegg 1) Forslag til barnehagetomt Vi tok kontakt med bydelen i fjor angående et forslag til det vi mener er en velegnet tomt for ny barnehage, men ble henvist til å sende forslaget til Omsorgsbygg KF. Dette har vi også gjort, se vedlegg 2. Kommunalt ansvar Som representanter for beboergrupper føler vi en stigende frustrasjon over en oppsmuldring av ansvar som nærmest fører til at ingen lenger har ansvar for noen ting. I et møte med en offentlig etat tok vi opp forsøpling i Biskop Jens Nilssøns gate, og ble da klar over hvor absurd situasjonen er. For å ta et eksempel: Hvis noen kaster et sjokoladepapir på fortauet utenfor Biskop Jens Nilssøns gate 10 kan dette enten bli liggende i gata (Samferdselsetatens ansvar), eller avhengig av vindretning blåse mot nord (Undervisningsbygg), mot vest (Jernbaneverket), mot sør (Vålen borettslag), eller mot øst (Friluftsetaten). Ingen har ansvar for rett og slett å sørge for at det er pent og ryddig i området. Det samme gjelder snørydding, noe er Samferdselsetatens ansvar, noe er Friluftsetaten, noe er privat. På Etterstad har vaktmestere i de store borettslagene fordelt en del av de viktigste gangveiene mellom seg, selv om dette er et kommunalt ansvar. Dette fordi det ellers rett og slett ikke blir brøytet og strødd bra nok til at folk kommer seg på jobben.

2 En tanke hadde kanskje vært at borettslagene fikk betaling for dette oppdraget i stedet for de entrepenørene som i dag kommer til "dekket bord". For å føre tanken videre kunne man tenke seg at de samme vaktmestere utførte alle kommunale oppgaver som i dag settes ut på anbud innenfor vårt område. Brøyting, strøing, klipping av gress, rydding av søppel, fjerning av tagging, o.s.v. Vi understreker at vi (altså Etterstad Vel) ikke har noen vaktmestere, selv om vi er valgt av de samme boligselskapene som er arbeidsgivere for vaktmesterene. Dette er altså ikke noe tilbud, men et forslag til begge parter om å snakke sammen tilgjengelighet i kommunen I mange sammenhenger blir vi som vel bedt om å ta opp saker med kommunale etater. Vi beklager derfor sterkt etableringen av Ikke først og fremst på grunn av ventetiden før man får svar, men fordi man får svar av noen som vanligvis verken vet hvem man bør snakke med, eller hvor vedkommende er. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til at bydelen går helt bort fra bruk av i informasjon til bydelens befolkning. Et annet forhold er bruken av telefonsvarere, talepostkasser o.l. Vi foreslår at man i bydelen innfører et regelverk for bruk av slike maskiner. En hver beskjed som leses inn på bånd bør inneholde minst to ting: Tidspunkt når man er tilbake på kontoret, og navn og telefonnummer på den man kan henvende seg til i vedkommendes fravær. Når det gjelder bruk av telefonsvarer mens man faktisk befinner seg på kontoret, foreslår vi at dette bør godkjennes skriftlig av bydelsutvalgets leder. Dette skulle ikke medføre store ulemper, personer som er så viktige at de ikke kan besvare telefoner fra publikum sitter antagelig til stadighet i møter med den politiske ledelsen. En ny bydel Det virker på oss som om bydelen ikke helt har tatt inn over seg at Bydel 1 Gamle Oslo ikke er det samme som Bydel 6 Gamle Oslo. Så vidt vi kan se har ikke bydelen på noe tidspunkt forholdt seg til den urimelige behandling av oss ved overgangen fra handlingsplan indre øst til Groruddalssatsingen. Fra vårt kontor er det ca. 5 minutter å gå til grensen for handlingsplan indre øst. Vi fikk ikke del i denne milliardsatsingen fordi vi tilhørte Groruddal-bydelen Helsfyr-Sinsen. Litt lenger i motsatt retning kommer vi til grensen for Groruddalssatsingen. Den får vi heller ikke del i, fordi vi tilhører bydel Gamle Oslo. Oslo, 8. januar 2008 Knud Therkildsen leder

3 Innspill til helhetlig trafikkløsning Både for Etterstad og for Gamle Oslo er det noe paradoksalt over å se på helhetlige trafikkløsninger fra lokalt perspektiv. Vi har mer enn vår del av trafikken i denne byen, og det er en pris vi må betale for å bo sentralt. Etterstads grenser er bl.a. definert av E6, Gjøvikbanen, Hovedbanen og Gardermobanen, som bringer folk til og fra Oslo sentrum. Vi ser at dette er trafikk vi må akseptere. Lokale begrensninger Desto viktigere er det at de indre områder med lokaltrafikk blir bevart slik. Akkurat nå er det bare én inn- og utkjøring til Etterstad, og all trafikk er lokaltrafikk. Det har flere ganger vært utspill om å åpne for kjøring fra Vålerenga til Etterstad over broen ved Biskop Jens Nilssøns gate 5. Det har også vært perioder der det har vært åpent for gjennomkjøring i Brynsengfaret/Etterstadkroken, slik at man får en snarvei rundt rushtidskøen på Østensjøveien. Vi anser det som meget viktig at man ikke åpner for gjennomkjøring noen av disse stedene, og det er ingen grunner til å gå med på det av hensyn til helheten. Trafikkavviklingen på Østensjøveien bestemmes av forhold lenger fra sentrum, og køen vil ikke avvikles fortere fordi om den deles i to. Hastighet I hvert fall de siste 15 årene har vi arbeidet for å få fartsdumper som tvinger trafikken til å følge 40 km grensen i Etterstadsletta og Biskop Jens Nilssønsgate. Det har til nå ikke lykkes. Den mest vesentlige innvendingen er bussrute på området, men vi er sikre på at dette først og fremst er et spørsmål om å finne praktiske løsninger som fungerer for alle. (dumper på holdeplassene? Egne omveier for bussen?) Prioritering av gang- sykkel- og kollektivtrafikk Vi tror de viktigste tiltakene på lokalt- og bydelsplan må være positive tiltak som fremmer bilfrie alternativer. Tiltak som reduserer biltrafikken generelt er bra, men må eventuelt innføres sentralt - først og fremst på nasjonalt plan. Turveier En styrkning av turveinettet er påkrevet. D10 er flere steder ikke ferdig opparbeidet. (vi fremhever særlig behovet for en vei med normale høydeforskjeller til Svartdalen, slik som foreslått i Kommunedelplan for friluftsliv (KDP-nr. F112). Det er også påfallende hvordan turveier stopper opp før de kommer inn til sentrum av byen. E3 stopper opp på høyden over Kværner. D2 stanser på Tøyen. D1 forsvinner et sted mellom Torshov og Gamle Oslo. Vi er selvfølgelig klar over at indre by ikke har mange åpne områder til bygging av turvei. Men man må da finne andre tiltak som tillater en (noenlunde) trafikk- og støyfri ferdsel til fots eller på sykkel. Gågater, miljøgater, gatetun, økt tilgjengelighet ved å åpne f.eks. kirkegårder, offentlige eiendommer og eventuelt gårdsrom for gjennomgang. Et konkret eksempel er forlengelse av turvei D2 gjennom Tøyenparken til Sofienbergparken - enten ved turvei i utkanten av Botanisk have, eller ved å gjøre deler av Helgesens gate til gågate/miljøgate.

4 Hvis man mener alvor med å prioritere miljøvennlig trafikk må man også sørge for at turveier blir prioritert like høyt som bilveier mht måking og strøing vinterstid. På Etterstad har borettslagene fordelt de viktigste kommunale gangveiene mellom seg, fordi de tjenester kommunen bestiller ikke er tilstrekkelig til å sikre fremkommelighet for våre beboere. Gangveien blir derfor brøytet og strødd av våre vaktmestere, selv om andre får betalt for dette. Mange av oss har mulighet til å gå eller sykle til jobb, men når dette blir en risikosport deler av året, blir det til at man velger andre fremkomstmidler. Kollektivterminalen på Helsfyr Etterstad har bedre kollektivtilbud enn de fleste. Fra Helsfyr går det 110 avganger i timen i rushtiden. Men tragisk nok er det deler av året både vanseklig og farlig å komme seg frem til busser og T-baner. Som sagt sørger våre vaktmestere for at de interne gangveiene er farbare. Men for å komme over til terminalen må man bruke en fotgjengerundergang under Grenseveien. Denne er utformet slik at smeltevann renner ned fra alle kanter og fryser til is. På et møte med flere kommunale etater i 1997 ble vi lovet at noe skulle bli gjort, men foreløpig har ingenting skjedd. For å fremme kollektivreiser fra Etterstad er det nødvendig at vi får helårsforbindelse til terminalen, enten ved bruk av varmekabler, eller ved innbygging av undergangen. Skolevei Ikke mange i Gamle Oslo har bilfri skolevei, men for mange på Etterstad mangler det bare et par enkle grep for at vi skal kunne få det. Men et par enkle grep som det år etter år viser seg å ikke være rom for i budsjettene. Det ene er adskillelse av gangvei og parkeringsplass ved Biskop Jens Nilssøns gate 5. I dag kan barna følge turvei D10 helt frem til Biskop Jens Nilssøns gate 5, og deretter langs fortau der det kun er utkjøring fra garasjer frem til skolen. Men på denne eiendommen tvinges de ut på en parkeringsplass med varelevering. Det andre er opparbeidelse av gangvei fra Etterstadkroken ned til turvei D10. Denne er regulert, men ikke opparbeidet. Sommerstid er det ikke noe problem, men om vinteren er det uframkommelig, og barna må gå omveier der gater må krysses flere ganger. Dette nevnes under prioritering av gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, fordi alternativet når skoleveien blir utrygg ofte er å kjøre barna til skolen.

5 Omsorgsbygg KF Postboks 2773 Solli 0201 Oslo Forslag til plassering av ny barnehage Etter det vi leser er Gamle Oslo en av de bydelene som i dag har lengst barnehagekø, og vi antar at det er en av de bydelene som har vanskeligst for å finne egnede tomter. Etterstad Vel ønsker å fremme forslag om ny barnehage like ved Brynseng stasjon. Dette er i utkanten av bydelen, men samtidig ligger området perfekt til mht kommunikasjonsmidler. T-bane 1, 2, 3 og 4 stopper her, med en reisetid på 7 minutter fra Grønland. Barnehagen vil også ligge på gangavstand fra buss 37, og vil dermed være lett tilgjengelig fra hvor som helst i bydelen. Den foreslåtte plasseringen er i grøntområdet langs Alna ved Alnafossen kontorpark. I utgangspunktet kan plasseringen virke kontroversiell, vi vil derfor understreke at i tillegg til at forslaget fremmes gjennom enstemmig vedtak i styret i Etterstad vel, fremmer vi forslaget på vegne av oss selv og på vegne av Alnaelvas venner, som har gjort tilsvarende vedtak. Tomten det gjelder tilhører det statlige eiendomsselskapet Entra. Staten lover jo nå at kommunen skal få mulighet til å kjøpe statlige tomter utenom det vanlige markedet. (Se ). Det er verdt å merke seg at det finnes planer - og vedtatt regulering - for området. Dette er imidlertid planer regulering fra tiden før den blå-grønne linjen ble en del av politikken i Oslo, og vi tror at de fleste vil kvie seg for å gjennomføre et slikt inngrep i dag.

6 Illustrasjonen viser området merket med blå firkant på kartet, og vi har tillatt oss å tegne inn en mulig plassering. Terrenget skråner, så vi tenker oss inngang i underetasje mot elv og lekeplass, i øverste etasje mot T-banen. Det er vanskelig å tenke seg en mer perfekt plassering for en barnhage. Vi har allerede nevnt gode kommunikasjoner i forbindelse med plassering i bydelen, men de nevnte transportmidler samt tog og buss 23 gjør at foreldre kan være nesten hvor som helst i byen en halv time etter at barna er levert. Samtidig vil dette bli en "naturbarnehage" man må helt til markagrensen for å finne maken til, med fantastiske turmuligheter langs turvei D10 i retning Smalvollen eller Svartdalen. Beliggenheten er også god i forhold til samarbeid med Dumpa, Etterstad barnehage og Etterstadsletta barnehage. Oslo, 1. november 2007 Knud Therkildsen leder Etterstad Vel.