REGIONAL HANDLINGSPLAN FOR VESTERÅLEN

Transkript

1 NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSMIDLER KOMPENSASJON FOR BORTFALL AV GRADERT ARBEIDSGIVERAVGIFT REGIONAL HANDLINGSPLAN FOR VESTERÅLEN Styringsgruppen i Vesterålen Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes 11. mars 2004

2 FORORD I dette dokumentet presenteres Vesterålens handlingsplan for bruk av kompensasjonsmidler knyttet til bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Styringsgruppen står samlet bak handlingsplanen i den versjonen som her foreligger. Styringsgruppen er inneforstått med at det vil være nødvendig å foreta justeringer og ytterligere presiseringer i handlingsplanen gjennom en videre dialog med Nordland fylkeskommune og Kommunal og Regionaldepartementet (KRD). Vesterålen, som består av kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes, er mulighetenes region. Regionen har rike naturressurser (blant annet fisk, muligens olje/gass og en vill/vakker natur) og tunge kunnskapsmiljøer med kompetanse på en rekke områder. For å kunne ta ut Vesterålens store potensial, legges det nå føringer om at næringslivet og kommunene skal etablere felles visjoner og strategier for utviklingen av Vesterålen som landsdelens mest fremgangsrike og innovative næringsregion. Handlingsplanen for bruk av kompensasjonsmidlene må ses i lys av dette. I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen er det kommet en rekke innspill fra næringslivet i Vesterålen. Det er kommet forslag til utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter og forslag til større regionale satsninger. Så langt er ingen av de innkomne forslagene realitetsbehandlet. Styringsgruppen har en prinsipiell oppfatning om at man i en innledende fase må legge vekt på å etablere en felles forståelse i forhold til de utfordringene og mulighetene regionen står ovenfor. Dette bør også ses i sammenheng med gjennomføringen av en regional og strategisk næringsplanprosess der man metodisk og systematisk foretar en analyse av de viktigste bransjer og utviklingsområder for regionen. Gjennomføringen av en innledende analytisk prosess på næringslivets premisser er en forutsetning for å lykkes med å utvikle Vesterålen som en sterk næringsregion. Arbeidet med handlingsplanen har på en positiv måte bidratt til at næringslivet i Vesterålen har fått en viktig arena for diskusjon og samhandling. Styringsgruppen er av den oppfatning at regionen har behov for slike møteplasser også i fremtiden. Vesterålen, 11. mars 2004 Per Ole Larsen Jonni Solsvik Eilert Ellingsen Leder av styringsgruppen og Nestleder av styringsgruppen Repr. næringslivet Vesterålen Regionråd og Vesterålen Regionråd i Hadsel Ingebjørg Glad Pedersen Ole Nilsen Svein R Bruun Sortland Næringsselskap AS Lødingen Næringsforening Bø Næringsforening Elisabeth Sørdahl Øksnses Næringslivsforening Beate Bø Nilsen Repr. For næringslivet i Andøy 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...2 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDET MED HANDLINGSPLANEN I VESTERÅLEN Bakgrunn Organisering av arbeidet VESTERÅLEN MULIGHETENES REGION VISJON FOR VESTERÅLEN MULIGHETENES REGION NÆRMERE OM HANDLINGSPLANEN FOR VESTERÅLEN Handlingsplanens metodikk Kobling mot strategisk næringsplan for Vesterålen Avgiftsøkning - og tilbakeføring av kompensasjonsmidlene Samarbeid med andre regioner RULLERING AV HANDLINGSPLANEN PROSJEKTORGANISERING Organisering av arbeidene i strategi- og analysefasen Styringsgruppe Saksbehandlingskompetanse Tildeling av kompensasjonsmidler Organisering av arbeidet etter strategi- og analysefasen KOSTNADER OG FINANSIERING Prosjekter/tiltak Kostnader Finansiering og statsstøtteregulativet Rammetilskudd fra KRD Mottaksapparat AVSLUTNING/OPPSUMMERING...11 VEDLEGG REGIONALE UTVIKLINGSOMRÅDER

4 1. ARBEIDET MED HANDLINGSPLANEN I VESTERÅLEN 1.1 Bakgrunn Den differensierte arbeidsgiveravgiften i sone 2-4 skal gradvis fjernes og i løpet av få år vil store deler av næringslivet i Vesterålen få samme arbeidsgiveravgift som de øvrige deler av landet. For næringslivet i Vesterålen kan dette gi svært negative virkninger. En økning i arbeidsgiveravgiften fra 5.1 til 14,1 % vil gi deler av næringslivet i Nordland og Vesterålen betydelig høyere kostnader. I kombinasjon med generelt høye lønnskostnader representerer endringene i avgiftsnivået svært store utfordringer for Vesterålen som region. Særlig bedrifter som selger varer og tjenester ut av fylket/regionen vil oppleve en forverring av konkurransevilkårene. De næringsrettede kompensasjonstiltakene som Regjering og Storting nå stiller til disposisjon for de berørte regioner og næringer, kan til en viss grad kompensere for bortfallet av den graderte arbeidsgiveravgiften, og styringsgruppen oppfatter dette som positivt. Styringsgruppen legger følgende kriterier til grunn for valg og prioritering av tiltak/prosjekter i handlingsplanen: skal bidra til vekst og utvikling i Vesterålen skal ha et regionalt perspektiv skal styrke konkurranseevnen skal prioritere bedrifter/bransjer som er berørt av avgiftsøkningen skal virke samlende for næringslivet i regionen skal ha varig effekt skal se utover Vesterålen Det er et mål at arbeidet med handlingsplanen skal bidra til å sette fokus på de unike utviklingsmulighetene som finnes i Vesterålen. Det er nødvendig å bearbeide og detaljere den foreliggende handlingsplanen ytterligere. Styringsgruppen ser for seg at dette kan skje gjennom en videre dialog med Nordland fylkeskommune, berørte bransjer/næringer og Kommunal- og regionaldepartementet. 1.2 Organisering av arbeidet I Vesterålen har utarbeidelsen av handlingsplanen vært ledet av en styringsgruppe bestående av en næringslivsrepresentant fra hver av de 6 kommunene i Vesterålen, supplert med leder og nestleder i Vesterålen Regionråd. Sekretariatet ved Vesterålen Regionråd har ivaretatt sekretariatsfunksjonen i prosjektet, mens Sortland Næringsselskap AS har vært innleid som konsulent i arbeidet. 2. VESTERÅLEN MULIGHETENES REGION Vesterålen fremstår sammen med Lofoten på mange måter som en enhetlig øygruppe som med krum rygg strekker seg ut mot Atlanterhavet. Folket, kulturen og levemåten i de ulike kommunene og regionene er sammenfallende. Mulighetene og utfordringene er svært like. Vesterålen, som består av kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes, er geografisk sett en svært kompakt region med korte reiseavstander mellom sentrum og omland. Til tross for en viss nedgang i folketallet, ligger forholdene godt til rette for å utvikle Vesterålen til en sterk og robust bo-, arbeids- og serviceregion. 4

5 Næringslivet i Vesterålen er tradisjonelt nært knyttet til primærnæringene og tilhørende produksjonsindustri. Rike fiskefelter, en betydelig industri knyttet til denne råvaretilgangen og til fiskeflåtens vedlikeholdsbehov, utgjør i dag en bærebjelke i den regionale økonomien. De tradisjonsrike primærnæringene har skapt en unik realkompetanse som er viktig for den videre utvikling av Vesterålen. Andre næringer med et betydelig utviklingspotensial er reiselivsnæringen, handels- og servicenæringen, bygg og anlegg, romteknologi, verftsindustri, fiskeoppdrett, høyforedling av biprodukter fra fiskeindustri, fiskefôrproduksjon, transport, etc. Etter styringsgruppens oppfatning er det av stor betydning for Vesterålen at det i forbindelse med Stortingets behandling av oljemeldingen (våren 2004), blir åpnet for leteboring for å kartlegge drivverdige forekomster av olje og gass. Ved eventuell etterfølgende olje- og petroleumsvirksomhet utenfor Vesterålen ser styringsgruppen store muligheter for regionens næringsliv, som grunnlag for vekst i Vesterålen. Det forutsettes at både lete- og en eventuell driftsfase gjennomføres forsvarlig i forhold til miljø og viktige fiskeressurser. På tross av at regionen ikke har en selvstendig offentlig høgskoleinstitusjon, tilbys det en rekke utdanningstilbud på høgskolenivå gjennom utdanningsinstitusjoner som Vesterålen høgskolesenter, Folkeuniversitetet Vesterålen og AOF. Sett i lys av regionens befolkningstetthet og -mengde, samt behovet for spesialisert og akademisk arbeidskraft vil offentlig investering i kompetanse være svært aktuelt. Det er et påviselig faktum at Nord Norge i meget stor grad har et arbeidsliv og en økonomi som tar utgangspunkt i de naturgitte ressurser og dermed er råvarebasert. Vesterålen er i denne sammenheng intet unntak. Regionen har et betydelig utviklingspotensial med hensyn til å øke bearbeidingsgraden og verdiskapningen på sluttproduktene fra primærnæringene. Vesterålen er mulighetenes region. Flott natur og et mangfoldig kulturliv gir muligheter for reiselivsnæringa i regionen, de marine ressurser representerer store og varige verdier, utvinning av olje/gass, mulighetene innefor romrelatert virksomhet er andre eksempler på bransjer med et stort utviklingspotensial. 5

6 3. VISJON FOR VESTERÅLEN MULIGHETENES REGION Vesterålen skal være en av de mest vekstkraftige næringsregionene i Nord-Norge i det 21. århundre. Fordi Vesterålen: - har mennesker både med realkompetanse/formalkompetanse og med vilje til å lykkes. - har rike fiskefelter og verdens vakreste kyst - har mulige olje- og gassreserver - sammen med naboregionene utgjør landsdelens tettest befolkede område Forutsetningen for å lykkes, er å få frem lønnsomme bedrifter som eksporterer varer og tjenester ut av regionen. Dette krever økt samhandling, markedsorientering og satsning på kompetanse og innovasjon. 4. NÆRMERE OM HANDLINGSPLANEN FOR VESTERÅLEN 4.1 Handlingsplanens metodikk Fra politisk hold (KRD) er det signalisert at kompensasjonsmidlene skal tilbakeføres til de berørte regionene/bransjene på permanent basis og at tiltakene skal ha varig effekt. I arbeidet med handlingsplanen har det derfor vært viktig å finne den riktige balansen mellom langsiktig tenkning og ønsket om hurtige resultater. I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen er det allerede kommet en rekke innspill fra ulike deler av næringslivet i Vesterålen.. Det er kommet forslag til utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter og forslag til større regionale satsninger. Ingen av innspillene er så langt realitetsbehandlet. Styringsgruppen mener det først og fremst er behov for å etablere en felles forståelse for de reelle utfordringer og muligheter regionen står ovenfor. Styringsgruppen mener videre det vil være svært viktig å sikre en lokal forvaltning av kompensasjonsmidlene der næringslivet i Vesterålen har reell innflytelse. Styringsgruppen legger derfor til grunn en metodikk der man legger opp til å bruke en del av kompensasjonsmidlene de første 6-12 månedene til å gjennomføre en grundig og systematisk analyse av de utfordringer og muligheter som finnes for videreutvikling og styrking av næringslivet i regionen. Denne fasen er i dokumentet benevnt strategi og analysefasen. Gjennomføring av innledende bransjeanalyser/mulighetsstudier på næringslivets egne premisser er i denne sammenheng hensiktsmessig og nødvendig med tanke på optimal anvendelse av kompensasjonsmidlene i årene som kommer. Når dette er sagt, så finnes det en rekke konkrete prosjekter/tiltak som kan og må iverksettes allerede i strategi og analyseperioden. Dette er prosjekter/prosjektområder der det ikke er behov for forutgående kartlegging/analyse ikke er noen vesentlig intern uenighet i regionen om det aktuelle prosjekt/tiltak ikke er tvil om at nytteverdien for regionen vil være svært stor og der det kan sannsynliggjøres at ressursbruken er effektiv kan påvises at hurtig implementering er avgjørende for suksess Det vises til nærmere omtale av dette i kap. 6 og 7. 6

7 4.2 Kobling mot strategisk næringsplan for Vesterålen Vesterålen regionråd har besluttet at det skal utarbeides en strategisk næringsplan for Vesterålen. Bransjeanalysene/mulighetsstudiene i regi av næringslivet (jf omtale ovenfor) bør i størst mulig grad ses i sammenheng med kommunenes/regionrådets strategiske næringsplanprosess. Det er derfor ønskelig at arbeidet med å få frem en strategisk næringsplan for regionen blir igangsatt så fort som mulig slik at de to prosessene kan gjennomføres samtidig. Styringsgruppen foreslår at det etableres felles regionale prosjektgrupper på de ulike utviklingsområdene med sterk næringslivsrepresentasjon, jf figur i kap 6.1. Disse prosjektgruppene kan gis en sentral rolle også i forhold til utarbeidelsen av strategisk næringsplan for Vesterålen. På denne måten kobles den regionale næringsplanprosessen sammen med næringslivets prioriteringer av kompensasjonsmidlene. 4.3 Avgiftsøkning - og tilbakeføring av kompensasjonsmidlene Det er også vesentlig å drøfte kriteriene for hvordan kompensasjonsmidlene skal fordeles mellom de ulike regionene i fylket. Eksempelvis kan hovedkontor/avdelingskontorproblematikk i denne sammenheng være relevant å se nærmere på. Det vil heller ikke være unaturlig at regionene lengst fra fylkeshovedstaden får en større andel av kompensasjonsmidlene enn det man rettmessig har krav på. 4.4 Samarbeid med andre regioner Styringsgruppen ser det som en fordel om man i det videre arbeid kan finne frem til fellesprosjekter/fellessatsninger med andre regioner i fylket og landsdelen. Vesterålens utvikling er avhengig av samarbeid utover regionens grenser. 5. RULLERING AV HANDLINGSPLANEN Det skal gjennomføres bransjeanalyser/mulighetsstudier i strategi- og analysefasen, jf omtale i foregående kapittel og det forventes at følgende punkter vil bli berørt i dette arbeidet: Strategisk grunnlag (etablere et felles regionalt strategisk grunnlag) Strategisk analyse (gjennomføre faktabaserte analyser) Strategiske alternativer (identifisere mulige utviklingsområder) Målformulering (prioritering og valg av mål) Plan for implementering Styringsgruppen ønsker at analysearbeidet startes umiddelbart. Det vil særlig være ønskelig å skaffe til veie og systematisere relevante data om de ulike bransjene som finnes i regionen. Første rullering av handlingsplanen (medio 2005) vil i stor grad ta utgangspunkt i de bransjeanalyser som er gjennomført i strategi- og analysefasen. Dersom kommunenes arbeid med en felles strategisk næringsplan er igangsatt/gjennomført vil det også være naturlig å legge dette arbeidet til grunn for rulleringen av handlingsplanen. Tidshorisonten for utviklingsarbeidet bør minimum gå frem til

8 6. PROSJEKTORGANISERING 6.1 Organisering av arbeidene i strategi- og analysefasen Modell Styringsgruppen har så langt kun drøftet prosjektorganiseringen for de første 12 månedene altså i strategi- og analysefasen. Dette skyldes at organiseringen av næringssamarbeidet i Vesterålen generelt og forvaltningen av kompensasjonsmidlene spesielt, foreløpig er uavklart. Forslag til prosjektorganisering i strategi- og analysefasen er vist på nedenstående figur: Regional styringsgruppe (SG) Prosjektkoordinator Saksbehandling av søknader (2005-) Regionale utviklingsområder Enkeltprosjekter U1 Ux P1 P2 Px PG PG PL PL I figuren ovenfor fremgår det at man skiller mellom enkeltprosjekter (P1-Px) og regionale utviklingsområder (U1-Ux): Enkeltprosjekter Enkeltprosjekter er bedriftsutviklingsprosjekter som kan tildeles økonomisk støtte basert på en konkret søknad fra en enkeltbedrift eller en gruppe av bedrifter. Finansiering av enkeltprosjekter innfases fra i

9 6.1.3 Regionale utviklingsområder En rekke av henvendelsene/prosjektsøknadene som så langt er sendt inn fra næringslivet i Vesterålen har en regional profil og/eller et regionalt potensial. Dette er prosjekter som kan/bør ses i sammenheng med andre tilsvarende prosjekter innenfor samme kategori. Slike prosjekter vil bli samlet i ulike regionale utviklingsområder (se vedlegg). I strategi- og analysefasen skal det innenfor hvert regionalt utviklingsområde gjennomføres et utredningsarbeid/utviklingsarbeid der samtlige berørte organisasjoner/aktører blir trukket aktivt inn. Dette sikrer at arbeidet på de ulike utviklingsområdene blir mer målrettet, relevant og kostnadseffektivt. Dette betyr at mange søknader/forslag vil måtte ses i sammenheng og bearbeides videre i en integrert prosess. På hvert regionalt utviklingsområde skal det være en ansvarlig prosjektleder/vertsorganisasjon som rapporter til styringsgruppen. Det vil være naturlig at det også etableres en prosjektgruppe som prosjektleder kan samarbeide med. Valg av vertsorganisasjon bestemmes ut fra hva som er hensiktsmessig i forhold til å nå de overordnede mål med utviklingsprosessen. Så langt dette er mulig, skal det benyttes kompetanse som finnes i regionen, men det kan også være nødvendig å kjøpe eksterne tjenester. Styringsgruppen tildeler økonomiske ressurser til det enkelte utviklingsområde. I eget vedlegg er det utarbeidet en foreløpig skisse som antyder hvilke regionale utviklingsområder man kan se for seg. De innkomne prosjektforslag med regional profil er plassert innenfor de enkelte utviklingsområdet. 6.2 Styringsgruppe Det fremgår av figuren at arbeidene i strategi- og analysefasen skal ledes av en egen styringsgruppe. Denne består av sentrale næringslivsrepresentanter (og evt. politikere) fra Vesterålen. Styringsgruppen skal være næringslivets øverste og samlende organ i strategi og analysefasen. Styringsgruppen skal i løpet av strategi- og analysefasen samle erfaring og informasjon - både fra de underliggende enkeltprosjekt og fra de ulike definerte regionale utviklingsområder. Denne informasjonen settes sammen, systematiseres og legges til grunn ved rullering av handlingsplanen. Styringsgruppen knytter til seg et sekretariat som ivaretar koordinatorrollen i strategi og analysefasen, eksempelvis sekretariatet i Vesterålen regionråd. Styringsgruppen skal representere næringslivet i hele regionen i analysefasen. Det antas at styringsgruppen vil ha 4-6 møter i denne perioden. Styringsgruppens viktigste oppgave i analysefasen vil bli å sikre at næringslivet i hele regionen og innenfor de ulike bransjer blir trukket inn i prosessen. Næringslivet i den enkelte kommune oppnevner hver sin representant for styringsgruppen. Det er et mål at styringsgruppen skal ha en balansert sammensetning i forhold til geografi, bransjetilknyting, alder og kjønn. (Det er selvsagt en mulighet at den styringsgruppen som er etablert for å utarbeide handlingsplanen forlenger sitt engasjement, men må i så fall få et fornyet mandat). 6.3 Saksbehandlingskompetanse Det er ønskelig og nødvendig å finne frem til en modell som sikrer næringslivet i Vesterålen lokal styring av kompensasjonsmidlene samtidig som behandlingen av søknadene skjer på et faglig grunnlag innenfor gjeldende regelverk, jf statsstøtteregulativet. Hvordan dette skal gjøres, bør avklarest så snart som mulig og senest i løpet av 1. halvår De kommunale næringsetatene kan/vil være en faglig ressurs i denne sammenheng. 9

10 6.4 Tildeling av kompensasjonsmidler Kompensasjonsmidlene vil etterhvert fordeles mellom de to hovedkategoriene enkeltprosjekter og regionale utviklingsområder. Fordelingen mellom de to hovedkategorien avgjøres til en hver tid av den regionale styringsgruppen Kompensasjonsmidler til enkeltprosjekter Styringsgruppa foreslår altså at en del av kompensasjonsmidlene settes av til bedriftsutvikling. Her vil det i hovedsak være snakk om midler til utviklingstiltak i enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter. Det foreslås at disse midlene fordeles kommunevis og i størst mulig grad i samsvar med hvordan næringslivet i den enkelte kommune blir berørt av avgiftsøkningen. Det er også viktig at bedrifter og bransjer som berøres blir spesielt prioritert. Det foreslås at næringsforeningene/næringsselskapene i den enkelte kommune foretar en intern prioritering av de aktuelle innkomne prosjektene i egen kommune. Det vil her måtte vurderes nærmere hvilke prosjekter som er støtteberettiget, jf begrensinger i forhold til statsstøtteregulativet. Her vil det foreslåtte saksbehandlingsorganet, jf modellen i pkt kunne ha en funksjon. Tildeling av kompensasjonsmidler til prosjekter i enkeltbedrifter fases inn fra i Kompensasjonsmidler til regionale utviklingsområder Kompensasjonsmidlene skal i strategi- og analysefasen settes av til å arbeide med de ulike regionale utviklingsområdene. Styringsgruppen får her myndighet til å vurdere ressursbehovet på de ulike regionale utviklingsområdene, jf rammebudsjettering som fremgår av vedlegget. Det vil også her måtte vurderes nærmere hvilke begrensinger som finnes i forhold til statsstøtteregulativet. 6.5 Organisering av arbeidet etter strategi- og analysefasen Organisering av arbeidene etter strategi- og analysefasen, vil først bli avklart i forbindelse med gjennomføringen av denne fasen. Ett av utviklingsområdene kan derfor omhandle selve organiseringen av næringslivssamarbeidet i Vesterålen og forvaltningen av kompensasjonsmidlene. 7. KOSTNADER OG FINANSIERING 7.1 Prosjekter/tiltak I forbindelse med arbeidene med handlingsplanen er det kommet inn svært mange forslag til prosjekter fra næringslivet i Vesterålen. Innspillene kan grovt sorteres i følgende to hovedkategorier: Regionale utviklingsområder (herunder infrastrukturprosjekter) Bedrifsutvikling o Tiltak i enkeltbedrifter (investeringer, kompetanseutvikling osv) o Generell bedriftsutvikling (flere bedrifter/flere bransjer) Det er utarbeidet en sortert liste over samtlige innkomne prosjektforslag, Prosjektene har ulik detaljeringsgrad og er delvis overlappende. Listen og prosjektoversikten er ikke vedlagt på grunn av et stort omfang. 10

11 Før det kan tildeles finansiering til enkeltprosjekter (2005), vil det være nødvendig å gjennomføre en forsvarlig søknadsprosess slik at alle interesserte bedrifter får anledning til melde inn sine prosjekter/prosjektforslag. Den samlede søknadsmasse kan deretter underlegges en samlet og helhetlig behandling og prioritering etter nærmere angitte retningslinjer. 7.2 Kostnader I sum er det så langt kommet inn prosjektforslag for mer enn 100 mill. kroner og styringsgruppen har kun foretatt en registrering og gruppering av de innkomne forslag. Realitetsvurdering av enkeltprosjekter er ikke foretatt. 7.3 Finansiering og statsstøtteregulativet De innkomne prosjekter er svært forskjellige. Ved bruk av kompensasjonsmidler til enkeltprosjekter vil det være et ufravikelig krav at statststøtteregulativet overholdes, slik at bruken av kompensasjonsmidlene får en innretning som er i overensstemmelse med det nevnte regelverk. 7.4 Rammetilskudd fra KRD Med bakgrunn i de innkomne prosjektforslag, Vesterålens betydelige utviklingspotensial, og med utgangspunkt i Stortingets bevilgning på 500 mill kroner i kompensasjonsmidler for 2004, finner styringsgruppen det naturlig at næringslivet i Vesterålen tildeles en forholdsvis andel av de totale kompensasjonsmidlene for Dersom man tar utgangspunkt i at Vesterålen har krav på nærmere 10% av Nordlands andel av kompensasjonsmidler og at Nordland i 2004 er berettiget til ca 25% av samlet pott, ekslusiv bransjetiltak på 100 mill kroner, så burde dette tilsi at Vesterålen i 2004 skal tilføres ca 10 mill. kroner i kompensasjonsmidler. Tilsvarende tildeling i 2005 er beregnet til å bli ca 20 mill kroner. I eget vedlegg er det antydet hvordan kompensasjonsmidlene tenkes fordelt på de ulike utviklingsområdene i 2004 og Mottaksapparat Organisering av et lokalt forankret mottaksapparat vil bli meddelt departementet før fordeling finner sted. 8. AVSLUTNING/OPPSUMMERING Vesterålen ønsker å bli en av landsdelens mest vekstkraftige næringsregioner. Innenfor en rekke bransjer har Vesterålen enestående muligheter for videre vekst og utvikling. Styringsgruppen vil i denne sammenheng særlig peke på viktigheten av at det åpnes for leteboring etter olje og gass utenfor Vesterålen så snart som mulig. Det legges nå føringer om at næringslivet og kommunene i Vesterålen skal utvikle felles strategier for å kunne utløse det betydelige utviklingspotensial som regionen har både innenfor de tradisjonelle næringene og i forhold til de nye næringene som nå vokser frem. Foreliggende handlingsplan beskriver hvordan styringsgruppen mener at kompensasjonsmidlene bør anvendes i Vesterålen. Styringsgruppen ser for seg en todeling av ressursbruken, der en del av kompensasjonsmidlene brukes til regionale utviklingsprosjekter, og den andre delen av kompensasjonsmidlene fra i 2005 avsettes til enkeltprosjekter. 11

12 Styringsgruppen legger opp til å gjennomføre en grundig strategi- og analyseprosess (6-12 måneder) slik at man har en felles virkelighetsforståelse og et felles strategigrunnlag for senere rullering av handlingsplanen. Disse analysene bør i størst mulig grad ses i sammenheng med kommunenes/regionrådets strategiske næringsplanprosess. Det er derfor ønskelig at arbeidet med å få frem en strategisk næringsplan for regionen blir igangsatt så fort som mulig slik at de to prosessene kan gjennomføres samtidig. Kompensasjonsmidlene, som i årene fremover skal tilbakeføres til de bransjer og de regioner som får økt arbeidsgiveravgift, gjør det mulig for næringslivet i Vesterålen å bidra aktivt i arbeidet med å utvikle Vesterålen til en robust næringsregion. Lokal styring av kompensasjonsmidlene blir i denne sammenheng svært avgjørende. 12

13 VEDLEGG REGIONALE UTVIKLINGSOMRÅDER Regionale utviklingsområder Rammebudsjett Hovedgrupper mål - stikkord U1: Bedrifts- Utvikling U2: Bransje- Utvikling Tiltakene skal bidra til økt verdiskapning i næringslivet gjennom utvikling og gjennomføring av bedriftsrettede utviklingsprogrammer. Fokusområder er kompetanseutvikling markedskunnskap/markedsmakt/verdikjedeforståelse kobling mot bransjenes egne utviklingsprogrammer prioritering av bedrifter i berørte bransjer Tiltakene og strategiene skal bidra til å styrke eksisterende bransjer og til å utvikle nye bransjer med stort regionalt utviklingspotensial, eksempelvis; olje/gass informasjonsteknologi/ digitale innholdstjenester/ Tiltakene ses i sammenheng med gjennomføringen av en strategisk næringsplanprosess for Vesterålen. organisering av et regionalt næringslivssamarbeid U3: Forskning & Utdanning U4: Nærings- Klynger U5: Infrastruktur Tiltakene skal bidra til økt verdiskapning i regionen gjennom å styrke eksisterende og evt nye tilbydere av næringsrelaterte utdanningstilbud i Vesterålen. Tiltakene skal også bidra til økt markedsrelatert FoU-aktivitet i regionen. Tiltakene skal bidra til flere nyetableringer og økt verdiskapning i næringslivet i regionen gjennom etablering av: næringshager, nærings-/industriparker, kunnskapsparker inkubatorer osv Tiltakene skal bidra til varige forbedringer av rammebetingelsene for næringslivet i hele regionen gjennom satsning på; Digital infrastruktur/bredbånd Samferdsel (vei, flyplass, havn osv) Enkeltprosjekter P1.Px (søknadsbasert) Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes Utlysning nødvendig Søknadsfrist fastsettes TOTALT

14 14