INTERKOMMUNALT LÆRINGS - OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER

Transkript

1 Luster, Sogndal og Leikanger kommune INTERKOMMUNALT LÆRINGS - OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER Side 1 av 32

2 Forord Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) er eit samarbeidsprosjekt mellom Leikanger, Sogndal og Luster kommune. Prosjektet har fått offentleg støtte og har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremmar folkehelsa og utjamnar sosiale skilnadar i helse. Prosjektet er forankra i Lov om folkehelsearbeid og Helse og omsorgstjenesteloven som trådde i kraft Kommunestyra i Sogndal, Leikanger og Luster er oppdragsgivarane til prosjektet. Styringsgruppa bestemmer retninga og er sett saman av rådmenn frå dei tre kommunane. Prosjektleiar koordinerer og driv prosjektet saman med prosjektgruppa som består av folkehelsekoordinatorar frå kommunane. FFHIS vil bidra til å styrke det kunnskapsbaserte førebyggjande helsearbeidet og vurdera område for interkommunalt samarbeid. Eit målretta folkehelsearbeid vil gje gevinst for den einskilde og for kommunane fram i tid. Eit av resultata av arbeidet i FFHIS var at Sogn frisklivssentral, (interkommunal frisklivssentral med kommunane Leikanger, Sogndal og Luster) vart formelt opna i mars Etter dette fekk FFHIS tildelt midlar frå Fylkesmann og Helsedirektoratet for å vidareutvikle frislivssentralen til og å være eit lærings- og meistringssenter. I fyste omgang var midlane tildelte med fokus på å starte med lærings- og meistringstilbod innan to grupper: Tilbod til familiar som har barn med overvekt Tilbod innan psykisk helse Det vart utarbeidd mandat som var godkjent av styringsgruppa i FFHIS. To interkommunale arbeidsgrupper, (helsesøstre, fysioterapeutar, lege, tannhelsetenesta, psykisk helse, tilsette v/sogn frisklivssentral og prosjektgruppa FFHIS) starta opp for å sjå på moglegheitene til eit interkommunalt lærings- og meistringstilbod innan ovannemnde område. Dette dokumentet tek føre seg tilråding frå arbeidsgruppene, lovgrunnlag og presentasjon av arbeidsmetoden og verdigrunnlaget til eit lærings- og meistringssenter. Undervegs i arbeidet har me hatt godt samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Lærings og meistringssenteret i Helse Førde. Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn v/britt Veum Hauge Prosjektleiar Side 2 av 32

3 Innhald Forord Samandrag Oversikt aktuelle kurs/tema Nasjonalt kompetansesenter for læring- og meistring innan helse (NK LMH) Kursmetode i lærings- og meistringssenter Helsetrapp Tilråding frå arbeidsgruppene og prosjektgruppa Lærings- og meistringssenter Kommunale/ interkommunale lærings- og meistringstilbod Organisering og oppgåvefordeling Lærings- og meistringssenter - oppgåver og kriteria Kvifor lærings- og meistringssenter og kva kan det bidra med Helsepedagogikk Føresetnad for læring Empowerment og salutogenese Samarbeidspartar med Sogn FMS Døme på samarbeid - figur Tilbod til familiar som har barn med overvekt Prosedyre Psykisk helse Prosedyre Deltakar og fagfolk er likestilt Sentrale dokument Vedlegg Mandat overvekt barn/ungdom i prosjektkommunane Mandat psykisk helse Døme: kursinvitasjon Side 3 av 32

4 1. Samandrag Kommunane skal i følgje Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. fremje helse og førebyggje sjukdom, skade og sosiale problem samt tilrettelegge for meistring i helse- og omsorgstenesta. St. meld. Nr. 47, Samhandlingsreformen fokuserer på tidleg intervensjon og førebygging framfor reparering. «Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbod innrettet på å mestre og redusere sykdomsutvikling»(st. meld. 47). Lærings- og meistringssenter er eit viktig tilbod i helse og omsorgstenesta. Her blir deltakarar styrka i å meistre kvardagen, til å førebyggje sjukdom og til å halde sjukdomsutvikling i sjakk. Deltakarane får inspirasjon, motivasjon og opplæring som er nyttig og nødvendig for å leve eit godt liv. Dette kan føre til at ein unngår innlegging i sjukehus. Lærings- og meistringssenter har til no vore knytt til sjukehus. Men slike senter bør også bli oppretta i kommunane for å sikre ei tettare oppfølging der folk bur i tråd med Samhandlingsreforma. Fleire kommunar kan gå saman om å bygge opp eit senter på tvers av kommunegrensene. Ein vil med dette få større befolkningsgrunnlag for å få optimale grupper, oppbygging av nettverk m.m. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse (NK LMH) i oppdrag å utvikle ei fagleg plattform for opplæring i lærings- og meistringstilbod. Arbeidsmåten ein nyttar i lærings- og meistringstilbodet blir kalla Standard metode. Metoden føreset brukarmedverknad i alle deler av arbeidet. Brukarerfaring og fagkunnskap blir likestilt. «Brukerne og pasientene er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utvikling av helsetjenestene. Det er bra å bli helt fri for en sykdom eller rette opp en skade når det er mulig, men det er også bra å mestre livet godt, og føle at du har god helse, også når du har noen diagnoser, må leve med skader, eller opplever alderdommens svekkelser og bruker noen medikamenter. Derfor mener jeg at definisjonen på god helse er lik det å mestre» (Bent Høie, helse- og omsorgsminister). Ein frisklivssentral og eit kommunalt lærings- og meistringssenter sine oppgåver kan overlappe kvarandre og bør bli sett i samanheng (Nasjonal helse- og omsorgsplan ). Det er likevel litt ulike arbeidsmetodar som vert nytta og for å synleggjere og tydeleggjere innhaldet tilrår arbeidsgruppene og prosjektgruppa FFHIS at Sogn frisklivssentral får endra namn til Sogn frisklivs- og meistringssenter. Arbeidsgruppene og prosjektgruppa FFHIS tilrår at Sogn frisklivssentral og interkommunalt lærings- og meistringssenter får felles overordna namn: Sogn frisklivs- og meistringssenter (Sogn FMS). Med grunnlag i resultat frå arbeidsgruppene ynskjer ein å starta opp med tilbod i Sogn frisklivs- og meistringssenter hausten Det vil bli nokre utfordringar fyste året i høve til rekruttering, implementering og informasjon slik at det vil ta noko tid før tilbodet blir integrert. Ein ser for seg ein gradvis oppstart. Side 4 av 32

5 Lærings- og meistringssenter for Leikanger, Sogndal og Luster Det er mange moglegheiter knytt til eit interkommunalt lærings- og meistringssenter i Leikanger, Sogndal og Luster. Det er fleire grupper/tiltak ein kan samarbeide om. Kommunane i seg sjølv er ofte for små til at ein får ei optimal gruppe med tal deltakarar, nettverksbygging, unngår stigmatisering m.m. Ved eit samarbeid mellom desse kommunane vil ein ha eit befolkningsgrunnlag på om lag Dette blir vurdert som eit godt grunnlag for å kunne gje eit differensiert tilbod. Aktuelle kurs i startfasen: Kurs i depresjonsmeistring KID kurs Kurs for pårørande til personar med minnesvikt og demens Kurs og aktivitetstilbod til familiar som har barn med overvekt Lærings- og meistringssenteret kan være den paraplyen-/koordinatorfunksjon me treng i dette viktige arbeidet. Eit interkommunalt lærings- og meistringssenter gjev og eit betre grunnlag for å få med faste samarbeidspartnarar (Høgskulen, Helse Førde, BUP, organisasjonar m.m). Høgskulen kan m.a bidra med ressursar som studentar, kompetanse, kurs og forsking. Høgskulen har meldt tilbake at dei ynskjer å samarbeide. Sentralt er det stor interesse for etablering og meir forsking i høve slike tilbod. Det er tre forhold som må vere tilstades for at ein kan kalle det eit lærings- og meistringsenter (NK LMH): 1. Lærings- og meistringssenteret skal vere ein tilgjengeleg møteplass der deltakar kan henvende seg. 2. Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt. Ein planlegg, gjennomfører og evaluerer læringstilbodet i likeverdig samarbeid. 3. Fagpersonar deltek med innlegg/tema som del av sitt arbeid. Aktuelle fagfolk i kommunane som deltek med tema /innlegg: Fysioterapeut Helsesøster Lege Ernæringsfysiolog Ergoterapeut Demensteam Psykisk helseteam m.m. Ein deler kompetanse og ressursar i 3 kommunar og ein vil med dette også kunne inspirere og lære av kvarandre. Dette fører til auka samhandling med brukar og læring for fagpersonar som deltek. Etablering av eit interkommunalt meistrings- og frisklivssenter skal gi eit heilskapleg og samordna tilbod til innbyggjarane som treng støtte til endring av levevanar og meistring av sjukdom. Eit interkommunalt ressurssenter er ein kostnadseffektiv måte å tilby kunnskapsbaserte tilbod. Lokale behov må vere førande for utviklinga og tilbodet skal bygge på lokal fagkompetanse, kompetanse på livsstilssjukdommar, endring av levevaner og helsepedagogikk inklusiv motiverande intervju. Senteret sitt tilbod skal vere ein del av det førebyggjande og helsefremmande arbeidet i kommunane. Side 5 av 32

6 2. Oversikt over aktuelle kurs/tema- og aktivitetstilbod ved lærings- og meistringssenteret KURSPROGRAM OG AKTUELLE TEMA TIL FAMILIAR SOM HAR BARN MED OVERVEKT HJELP TIL LIVSSTILSENDRING Teorikurs innan tema: Kosthold/ernæring Kosthold i kvardagen Innkjøp og matlaging Fysisk aktivitet kvifor er det viktig med fysisk aktivitet Kvardagsaktivitet Sjølvfølelse, kroppsbilde Korleis kan me stimulere barn til fysisk aktivitet Mat som belønning «små grep» Motivasjon og meistring Foreldrerolle Grensesetting Problemløysing Endring Øvrige livsstilsfaktorar Medisinsk informasjon kva betyr det for din helse framover - helsegevinst Andre tema etter foreldra sine behov Innlegg v/fagpersonar: Ernæringsfysiolog Tannhelsetenesta andre Fysioterapeut Helsesøster Lege PMTO/BUP ANDRE AKTUELLE KURS/TEMA: Kurs/tema: Kurs for pårørande til personar med minnesvikt og demens Kurs i depresjonsmeistring KID kurs Endring i livssituasjon: Tap av nettverk Oppstått sjukdom Sorg/sorgarbeid Den «gode» samtalen Innlegg v/fagpersonar: Demensteam Psykisk helse Prest Diakon Psykisk helse Lege Psykiatrisk sjukepleiar Basal kroppsterapi Psyke/kropp/smerte Kurs i belastningsmeistring KIB kurs «Angstringen» - rettleia sjølvhjelp av fagpersonar Meistringskurs for kvinner med lettare angst Fysioterapeut Psykisk helse Psykisk helse Side 6 av 32

7 Lege Diabetes type 2 - livsstilskurs Kurs for helsepersonell: Helsepedagogikk Seminar om oppstart av sjølvorganiserte sjølvhjelpsgrupper Etablering av nettverksgrupper/sjølvhjelpsgr. Lege Sjukepleiar ernæringsfysiolog Samarbeid med Helse Førde Sogn FMS AKTIVITETAR praksissamarbeid med HiSF (som me planlegg frå våren 2015): Aktivitet Målgruppe Stad Aktivitet i gymsal, variasjon frå gang til gang. Barnegruppe (6 10 Sogndal Muleg med uteaktivitetar. Etter skuletid. Aktiviteten er x 1 pr. veke. år) (KMI 25) Leikanger Luster Aktivitet i gymsal variasjon frå gang til gang. Muleg med uteaktivitetar. Etter skuletid. Aktiviteten er x 1 pr. veke BarnUnggruppe (11-14 år) (KMI 25) Sogndal Leikanger Luster Friluftsliv: Utedag/aktivitet for foreldre og barn. Temadag (eks. lage bål mat på bål, lage gapahuk, tur, lage seljefløyte, kanotur mm) 2 laurdagar ev. søndagar pr. semester. Forskjellige aktivitetar jf. tilbod i frisklivssentral i dag Familie Vaksne deltakarar Desse samlingane er for alle tre kommunane Sogndal Leikanger Luster DØME frå andre lærings- og meistringstilbod: Tilbod Målgruppe Arr. Sted Opent/henvisning Jentegruppe Jenter 9. trinn Utekontakt og Ungdomsskulane i Invitasjon (samtalegruppe) helsesøster kommunen Helsepedagogikk handlingar som Fysioterap./helsesøst./leger LMS og helseforetak styrkar folk sine eigne krefter Pårørande kursdemens Pårørande til personar med demens Demens foreining i Kvam Gamleskulen på Norheim Opent (årleg tilbod) Livsstilskurs International kvinne gruppe Vaksne med behov for å endre levevanar Kvinnelege innvandrarar/tilflyttarar Kvam herad Grannehjelp (frivillige) i samarbeid med NAV Norheimsund, Kvam Gamleskulen på Norheim Opent med henvisning frå helsepersonell Opent (kvar tysdag) Side 7 av 32

8 2.1 Nasjonalt kompetansesenter for læring- og meistring innan helse (NK LMH) Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse (NK LMH) i oppdrag å utvikle ei fagleg plattform for opplæring i lærings- og meistringstilbod. Gjennom tilbyr senteret verktøy for å etablere og drive meistringsaktivitetar. NK LMH nyttar følgjande definisjon på lærings- og meistringssenter: «Et lærings- og mestringssenter er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et lærings- og mestringssenter arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Lærings- og mestringssenteret har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. Lærings- og mestringssenteret arbeider med å utvikle læringstilbud for, og på tvers av, ulike diagnoser, tilbyr informasjon og veiledning, stimulerer til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjeneste og sykehus, deltar i helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidrar til at fagfolk blir bedre «pedagoger». 2.2 Kursmetode i lærings- og meistringssenter Dei faglege innlegga kan med fordel vere korte. Mange har stort utbytte av at det blir gitt god tid til å dele erfaringar med kvarandre rundt faginnlegga. Dei fleste lærer best når dei er aktive i ein læringsprosess og brukar sine eigne erfaringar i samspel med andre. Når ein startar med erfaringsutveksling kan det vere greitt å sette fokus på dei «gode knepa». På den måten får ein fokus på meistring og får fram kva deltakarane har gjort som andre kan lære av. Som rutine etter kvart læretilbod blir det gjennomført evaluering. Opplæring i grupper: På spørsmål om kva som har vore mest nyttig i desse læretilboda svarar mange at dei hadde størst nytte av spørsmåla som dei andre i gruppa stilte til fagpersonane og av å høyre andre sine erfaringar (NK LMH). Lærings- og meistringstilbod føregår i hovudsak som gruppebaserte kurs. Av og til blir det lagt opp til individuelle møter mellom deltakar og ein fagperson som del av tilbodet. Brukarrepresentant samarbeider med helsepersonell og er med i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og evalueringsfasen; «Standard metode». Kva tykkjer brukarrepresentanten er viktig å ta med? Ved å starte innlegga med brukarrepr. unngår ein fagspråk. Side 8 av 32

9 2.3 Helsetrapp 3. Tilråding frå arbeidsgruppene og prosjektgruppa Det blir etablert eit interkommunalt lærings- og meistringstilbod for kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Tilbodet blir lagt til Sogn frisklivssentral. For å tydeleggjere og synleggjere dette tilrår arbeidsgruppene nytt namn: Sogn frisklivs- og meistringssenter (Sogn FMS). Avtalen kommunane har i dag i høve til frisklivssentralen blir revidert til og å omfatte lærings og meistringstilbod. Ideologi og arbeidsmetode for lærings- og meistringssenter jf. Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse (NK LMH) vil bli nytta i Sogn FMS. Som ein utprøvingsfase vil ein nytta prosjektmidlar frå Helsedirektorat og fylkesmann det fyste 1,5 året. Dette med tanke på at det vil ta noko tid med implementering, rekruttering og informasjon om tilbodet. Ressurs blir lagt til Sogn FMS. Aktivitet og kurstilbod vil føregå i alle 3 kommunane. Eit lærings- og meistringssenter krev tett samarbeid med fagmiljø i kommunane. Det blir utarbeida prosedyrar for samarbeid. Sogn frisklivs- og meistringssenter får følgjande oppgåver: o Etablere møteplassar for samhandling, kompetanseoverføring og utvikling av opplæringstilbodet. o Etablere kontakt og invitere til samarbeid mellom ulike fagmiljø og faggrupper i kvar kommune, mellom 3 kommunar, mellom brukarorganisasjonar, spesialisthelsetenesta, tannhelsetenesta, høgskulen i Sogn og Fjordane og andre samarbeidspartar. o Bidra til kompetanse innanfor helsepedagogikk. o Bidra med informasjon til brukarar om relevante helsefremmande og førebyggande tilbod i regi av kommunar eller brukarorganisasjonar. o Initiere, planlegge, marknadsføre, støtte og evaluere friskivs- og meistringstilbodet. Side 9 av 32

10 Følgjande tiltak ivaretek samhandling mellom kommunane og Sogn FMS: o Prosedyrar på tvers av helsetenesta og Sogn FMS. Fordeling av ansvar, rollar og oppgåver innan læring og meistring. o Etablering av møteplassar /fagleg forum for samhandling, kompetanseoverføring og utvikling av opplæringstilbod. o Fagpersonar deltek med innlegg/tema som del av sitt arbeid i tråd med lærings- og meistringssenteret sin ideologi. o Aktuelle fagpersonar i kommunane bidreg til informasjon om tilbod i Sogn FMS i sine kommunar. Tilbod som er prioritert å starta opp i løpet av hausten 2014 og vinteren : o Kurs i depresjonsmeistring (KID kurs) o Kurs for pårørande til personar med minnesvikt og demens o Kurs og aktivitetstilbod til familiar med overvektige barn Andre aktuelle tema: o Kurs i helsepedagogikk o Endring i livssituasjon o Diabetes type 2 o Sjølvhjelpsgrupper/nettverksgrupper o m.m. jf. kursoversikt For å lykkast blir det viktig med eit nært samarbeid og eit «felles eigarskap av tilbodet» mellom Sogn FMS og kommunane ved aktuelle fagfolk. Suksessfaktorar: At lærings- og meistringssenteret: o Er integrert som ein del av kommunen sine planar gjennom forankring i økonomiplan, folkehelsearbeid og helse-/omsorgsplan m.m. o Synleggjer sitt potensiale med tanke på å innfri noko av krava som kommunane blir stilt ovanfor i samhandlingsreforma og oppfølging av denne. o Er nytenkande og framtidsorientert og slik svarar på ein del av kommunane sine nye krav og utfordringar. Dette kan for eksempel vere som følgje av endra demografi, fagleg utvikling og ny lovgiving. o Tek omsyn til alle involverte partar sine behov og ein samarbeider for å innfri desse. o Får til ein god marknadsføring og profil av tilboda. o Er forankra politisk og administrativt i alle 3 kommunane. 4. Lærings- og meistringssenter I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) blir kommunale lærings- og meistringssenter omtala. Helse og omsorgstjenesteloven og Lov om folkehelsearbeid trådde i kraft 1. januar Begge lovene gjev kommunane insentiver til å etablere helsefremmande og førebyggjande tiltak for befolkninga. Lærings- og meistringstilbod blir trekt fram som gode tilbod for å sikre meir tidleg intervensjon mot sjukdomsutvikling, ei breiare tilnærming til meistring av sjukdom eller funksjonssvikt. Det vil sikre at brukarane over tid og gjennom tettare oppfølging i sitt nærmiljø får mogeligheit til å tileigna seg verktøy for å handtere kvardagen på ein betre måte. Lærings- og meistringssenter skal framleis eksistere i helseføretaka. Eit lærings- og meistringssenter står fram som ein sentral aktør i arbeidet med å nå måla i samhandlingsreforma. Dette blir gjort i form av folkehelsetiltak, synleggjering av tilbod og koordinering av eit heilheitleg meistringsorientert tenestetilbod. Side 10 av 32

11 Eit lærings- og meistringssenter satsar på samarbeid på tvers av sektorar, tenestenivå og mellom brukarorganisasjonar, fastlegar og anna tenestetilbod med konkrete tiltak. Det bekreftar den viktige rolla kommunale lærings- og meistringssenter kan ha i å nå måla i samhandlingsreforma. Aktiviteten ved lærings- og meistringssenteret er tiltak der fagpersonar og brukarar samarbeider og deler sine erfaringar og kunnskap. Ekspertpasienten og fageksperten samarbeider om tiltaka til brukaren, og dette er på fleire måtar ein kombinasjon av det beste ved sjølvhjelpsgrupper og andre tiltak. Brukar og helsepersonell får nye erfaringar med samhandling der dei i større grad er likeverdige. Som fagperson får ein også nyttig informasjon om korleis brukaren har opplevd det å være pasient og sine møter med helsepersonell. Dette har blitt erfart som utfyllande og verdifull kunnskap for fagpersonar. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen skriv følgjande om kommunale lærings- og meistringssenter: «Oppgavene kan omfatte kurstilbud og selvhjelpsgrupper for ulike brukergrupper eller fagpersonell, for eksempel mestringskurs, innføringskurs for likemenn/veiledere, livsstilskurs for type 2 diabetikere og kurs i helsepedagogikk. Ved å utvikle lærings- og mestringstilbud i kommunene kan disse ivareta en viktig koordinatorfunksjon. Disse aktivitetene må henge sammen med øvrige tilbud i lokalmiljøet». I lærings- og meistringssentet sine tilbod blir det lagt til rette for at deltakar/brukar og pårørande skal få ein betre innsikt i eigen situasjon slik at ein blir styrka i å meistre kvardagen og livssituasjonen og at det fører til mindre behov for innlegging i sjukehus. Lærings- og meistringssenteret sine tilbod føregår i hovudsak som gruppebaserte kurs. 4.1 Kommunale/ interkommunale lærings- og meistringstilbod Det blir nå etablert fleire lærings- og meistringstilbod interkommunalt eller kommunalt. Ein snakkar om ei samanhengande helseteneste der lærings- og meistrings tilbodet er integrert i eit heilheitleg forløp for brukar, pasientar og pårørande. Med utgangspunkt i Samhandlingsreforma si beskriving av kommunalt/interkommunalt lærings- og meistringstilbod og Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse sin definisjon kan ein definere eit kommunalt/interkommunalt lærings- og meistringssenter på følgjande måte: «Eit kommunalt/interkommunalt lærings- og meistringstilbod er ein del av kommunen si helseteneste. Læring- og meistringssenteret har særleg fokus på førebygging, tidleg intervensjon og tilbod som bidreg til betre pasientforløp. Lærings- og meistringssenteret skal kunne bistå kommunen si helse, omsorg og sosialteneste i å utvikle lærings- og meistingstilbod. Kommunalt lærings- og meistringssenter skal bidra i folkehelsearbeidet i kommunen ved å fokusere på det som er helsefremmande og sjukdomsførebyggande. Fokuset er livssituasjon og meistring av eiga helse». 4.2 Organisering og oppgåvefordeling Frisklivssentralar og kommunale lærings- og meistringssenter heng nært saman med omsyn til innhald og målgruppe. Det finst ingen fasit for korleis tenesta skal organiserast i dei ulike kommunane eller i samarbeid mellom kommunane, spesialisthelstenesta og andre sektorar. Geografiske hensyn, helseutfordringar og eksistrande tilbod vil påverke val av modell. Helsedirektoratet seier følgjande om ei mogleg oppgåvefordeling: Lærings- og mestringssenter i helseforetak: Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus, samt deres pårørende Intensive, kortvarige kurs. Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging, til lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler i kommunene. Side 11 av 32

12 Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs. Samarbeide med frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringstilbud om oppfølging av store diagnosegrupper som overvekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser. Lærings- og mestringstilbud i kommunene Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende. Kurs i å lære å mestre egen sykdom/ tilstand. Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk. Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i Helseforetakene. Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker-nettverk. Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner. Frisklivssentraler Skal primært gi tilbud om hjelp til endring av levevaner hvordan få til dette i praksis og skape mestringsopplevelser. Gir individuelle motivasjonssamtaler, gruppetilbudene er sammensatt på tvers av diagnoser. Ikke sykdomsfokus. Gir oppfølging over tid, gjerne 3-måneders sykluser. Samarbeid med lærings- og mestringssenter i helseforetakene og kommunale lærings- og mestringstilbud om hjelp til endring av levevaner for de diagnosegrupper som har helsemessig behov for dette. Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitets-tilbud å delta i. 4.3 Lærings- og meistringssenter - oppgåver og kriteria Lærings- og meistringssenteret har følgjande oppgåver (NK LMH): 1. Tilgjengeleg møteplass og samarbeidsverkstad 2. Senter for kursvirksomheit 3. Eit bidrag til at helsepersonell kan bli betre til å lære frå seg Helsepedagogikk 4. Aktivt informasjonssenter. Det er tre forhold som må vere tilstade for at ein kan kalle det eit lærings- og meistringssenter (NK LMH): 1. Lærings- og meistringssenteret skal vere ein tilgjengeleg møteplass der deltakar kan henvende seg. 2. Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt. Ein planlegg, gjennomfører og evaluerer læringstilbodet i likeverdig samarbeid. 3. Fagpersonar deltek med innlegg/tema som del av sitt arbeid. «Fagpersoner fra aktuelle instanser og etater er bidragsytere i gjennomføringen av lærings- og mestringstilbudet. Fagpersonene har relevant fagkompetanse og formidlingskompetanse, og har kjennskap til familienes situasjon»(nk LMH). «Tilbud som arrangeres i regi av lærings- og mestringssentrene tar utgangspunkt i at fagpersoner som bidrar i gjennomføring gjør dette som del av sitt virke. Det betyr at fagpersoner ikke honoreres for sin deltakelse. Side 12 av 32

13 Dersom fagpersoner har reiseutgifter knyttet til gjennomføringen, må det avklares på forhånd hvilken avdeling eller enhet som skal dekke utgiftene(nk LMH). I mange lokalsamfunn arrangerer for eksempel Friklivssentraler KID- kurs (kurs i mestring av depresjon). Flere nye selvhjelpsgrupper er startet opp som en forlengelse av slike kurs. Deltakerne har selv tatt initiativ til etablering av selvhjelpsgrupper i etterkant av kursene for å ha en arena å jobbe videre i (Selvhjelp.no). 4.4 Kvifor lærings- og meistringssenter og kva kan det bidra med Kvifor lærings- og meistringssenter? Ta opp ting ein lurer på og lære av andre sine spørsmål Få nokre verktøy og gode tips Kva hjelper meg? Kva gjev meg påfyll? Utveksle erfaringar,- eg er ikkje åleine Komme vidare- etter akutt -fasen Kva kan eg gjere noko med og kva kan eg ikkje gjere noko med? Kunnskap kan redusere angst og avlive mytar Endringar i helsevesenet i form av kortare liggetid, færre sjukehussenger og meir verknad poliklinisk gjer at mykje av ansvaret for iverksetting, utprøving og gjennomføring av behandling og førebygging er overført frå helsepersonell til pasient og familie (Askildsen & Haug, 2001). Ny kunnskap om betyding av livsstil har flytta merksemda ytterligare over mot pasienten si eiga virke i det daglege, heime, på arbeidsplassen og på fritidsarenaen. Pasienten si rolle er med dette endra frå passiv til å «bli behandla» og underlagt helsepersonell sin kunnskap og handling til sjølv å skulle være den aktive og ansvarlege som skaffar seg kunnskap og finn løysningar (Rønning &Solheim, 2000). Ansvaret for å ivareta eiga helse og førebygge komplikasjonar er i stor grad lagt til pasienten. Kva kan eit lærings- og meistringstilbod bidra med? Samarbeid om kurstilbod til brukarar og familie Deltaking i helseped.kurs/ fagkurs. Ein felles fagleg arena Bidra til nettverk på tvers (eks sjølvhjelpsgrupper) Gjere kvarandre sine tilbod kjent 5. Helsepedagogikk Helsepedagogikk er viktig i lærings- og meistringssenteret og går på korleis helsepersonell bør samhandle med deltakar og pårørande. Fagpersonar legg vekt på å undervise/rettleia på ein slik måte at deltakar opplever læring og meistring og finn dei «kloke grep». På den måten får ein fokus på meistring. Undervisning og læring er ikkje det same! Side 13 av 32

14 Helsepedagogiske metodar: Bygger på dialog der brukaren si deltaking er viktig! Dialog mellom deltakarar på kurs og dialog mellom deltakar og fagpersonell Erfaringsutveksling Krev ei ny tilnærming fokus blir retta mot mennesket sitt sjølvstende og deltaking Kurs for fagfolk - Helsepedagogikk Årlege kurstilbod for fagfolk vil bidra til at dei formidlar sin kompetanse til brukarane slik at det fremjar læring og meistring. Dette dreiar seg i stor grad om at fagfolk blir gode «pedagoger» (NK LMH). 5.1 Føresetnad for læring Læring inneber relativt varig endring av kunnskap, dugleik og haldningar. Meistring handlar om opplevinga av å ha krefter til å møte utfordringar, og kjensla av å ha kontroll over eige liv (NK LMH). Føresetnad for læring Må følast nyttig og konkret her og no - Bygge på, og utnytte eige erfaringar Ha tru på at eg kan gjennomføre det - Ivareta sjølvkjensle og identitet Kva er helse? Peter Hjort: «helse er overskudd til å mestre hverdagens krav». Per Fugelli: «helse er trivsel på egne vilkår». Side 14 av 32

15 5.2 Empowerment og salutogenese Viktige begrep i læring- og meistringstilbodet: Empowerment Eigenkraftmobilisering; opparbeiding av styrke, makt og motivasjon til å gjennomføre ei endring. «Det engelske begrepet empowerment oversettes ofte med bemyndigelse eller myndiggjøring. Empowerment innebærer at personer i en avmaktsposisjon opparbeider styrke, kraft og makt til å komme seg ut av avmakten. Det handler om å få i gang prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvkontroll, selvfølelse, kunnskaper og ferdigheter. Dette har også vært et perspektiv i lærings- og mestrings arbeidet» (NK LMH). Salutogenese «Når vi har gode opplevelser i hverdag og fest, øker dette vår trivsel, det gir oss indre glede og styrker vår helse. Dette kan være en god samtale med naboen eller familien, eller et velsmakende måltid med sunne ingredienser, gjerne servert i godt selskap med nære venner. Frisk luft der vi bor, muligheter for stillhet og vakker musikk i passende stunder er andre eksempler på helsefremmende opplevelser. Det samme gjelder kunst- og naturopplevelser. Dette er salutogene faktorer i våre liv, i motsetning til de patogene som er sykdomsfrembringende faktorer» (Gunnar Tellnes). 6. Samarbeidspartar med Sogn FMS Samarbeidspartar: Høgskulen i Sogn og Fjordane Lærings- og meistringssenteret Helse Førde Tannhelsetenesta Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse (NK LMH) Læring og meistring Helse Vest BUP 3 kommunar: adm + fagfolk: - helsesøster - lege - fysioterapeut - ernæringsfysiolog - folkehelsekoordinator - psykisk helse - demensteam Brukarorganisasjonar; - Mental Helse - Landsforeningen for pårørande til psykisk helse - Helselag Lag - /organisasjonar i 3 kommunar Fagfolk Helse Førde; - barnelege - indre Sogn Psykiatrisenter Etablert kontakt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Side 15 av 32

16 Bidrag frå samarbeidspartar: 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane avd. Sogndal Institutt for idrett har følgjande relevant fagkompetanse: - Livsstilsintervensjon ved overvekt og fedme - Aktivitetsintervensjon barn og unge - Måling av fysisk aktivitet, fysisk form og kroppssamansetning - Folkehelsearbeid - Data på fysisk aktivitet og andre risikofaktorar for livsstilssjukdommar - Læring - Coaching - Motorikk - Friluftsliv og psykisk helse Aktuell involvering av fagtilsette: - Kompetanseheving/kursing - Evaluering av prosess og modell - Forskning relatert til læring og meistring Aktuell involvering av studenter: - I praksis - Evaluering/bachelor- og masteroppgaver 2. Tannhelsetenesta Aktuell involvering av tilsette: - Kompetanseheving/kursing - Evaluering av prosess, modell og aktivitet 3. Helse Førde Lærings- og meistringssenter Aktuell involvering: - Samarbeid med kommunane i høve lærings og meistringstilbod (modell, utvikling mm.) - Kompetanseheving/kurs/helsepedagogikk bruk av fagfolk 4. Lag og brukarorganisasjonar i kommunane - Bidra; kurs og aktivitetar - Bidra i planlegging og evaluering av tiltak/kurs - Bidra; Sjølvhjelpsgrupper Side 16 av 32

17 6.1 Døme på samarbeid - figur Side 17 av 32

18 7. Tilbod til familiar som har barn med overvekt Sogn frisklivs- og meistringssenter (Sogn FMS) Tilbod til familiar som har barn med overvekt; «AktivMoro» (førebels) Bakgrunn ei utsett gruppe: Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert overvekt som eit av vår tids største helseproblem. Overvekt frå barneår er relatert til ei heil rekke negative fysiske helsetilstandar og følgjesjukdommar inn i vaksenlivet. Dei psykososiale konsekvensane kan også vere store. Helsestasjonane i Luster, Leikanger og Sogndal ynskjer å gje eit tilbod til familiar som har barn med overvekt. Sogn FMS tilbyr oppfølging til familiar med barn i alderen 6-15 år som ynskjer hjelp til livsstilsendring. Hensikta med oppfølginga er å formidle kunnskap om og gi støtte til endring av livsstil for å oppnå positiv effekt for barnet og familien si helse. Føresette er viktige som tilretteleggjarar av kvardagen og som rollemodellar for sine barn, både i forhold til kosthold og aktivitet. Teorikurs Undervisning innanfor tema: kosthald/ernæring, fysisk aktivitet, motivasjon, meistring, endring, struktur og øvrige livsstilsfaktorar. På lærings- og meistringskurs vil du treffe andre i same situasjon og oppleve at dine spørsmål og svar er nyttig lærdom for fagfolk og dei andre i gruppa. Sogn FMS gjev rullerande kurstilbod som blir gjennomført i Luster, Leikanger og Sogndal. Meir informasjon om dei einskilde kursa finn du i felles aktivitetsplan for Sogn LMS. Trening og aktivitet Føresette legg til rette for at barnet deltek på minimum to aktivitetar kvar veke som utfordrar barnet fysisk. Familien kan sjølv velje om denne aktiviteten skal føregå i barnet sitt nærmiljø eller om dei ynskjer å delta på tilbod som Sogn FMS tilbyr. Kriteria/vilkår Sogn FMS gjev tilbod til familiar med barn i alderen 6-15 år som: Har overvekt, ISO KMI 25 Der familien/foreldra er motivert for livsstilsendring Det er helsestasjon eller fastlege som tilvisa barnet/familien til Sogn FMS Side 18 av 32

19 Hovudfokus: Aktivitetsglede Meistringsfølelse «Gruppetilhøyrigheit» - nettverk Pris for tenesta Tilbodet er gratis Brosjyrar, informasjon og liknande: Helsedirektoratet: nettside med råd for eit sunt kosthald Brosjyre om tilbod til overvektige barn ved Sogn FMS Oversikt over kurs og aktivitetar ved Sogn FMS Ta kontakt med Sogn Frisklivs- og meistringssenter dersom du har spørsmål om tilbodet. Kontakt helsestasjonen dersom du ynskjer oppfølging frå Sogn FMS. Tilboda er gratis i eit år for familiar som får oppfølging av Sogn FMS. Familiar som ikkje ynskjer oppfølging frå Sogn FMS, men som ynskjer å delta på teorikurs kan ta kontakt med helsestasjonen. Endring i kosthald og aktivitetsnivå er stikkordet for å lykkast! Side 19 av 32

20 7.1 Prosedyre Tilbod til familiar som har barn med overvekt; «AktivMoro» Prosedyre for Sogn FMS og helsestasjonane i Leikanger, Sogndal og Luster Skjema som me nyttar: Kartleggingsskjema felles skjema Informasjon til foreldre felles skjema Avtale med målsetting felles skjema Evalueringsskjema (standard NK LMH)- felles skjema Tilvising Sogn FMS - felles skjema Ansvar for tilbodet: Sogn FMS i samarbeid med kommunane Leikanger, Sogndal og Luster v/helsestasjon. Prosedyre: 1. Viktig med kontinuerleg god dialog mellom helsest./skulehelsetenesta i kommunane og Sogn FMS Helsestasjon/skulehelsetj./fastlege i kommunane har ansvar for kartleggingssamtale og tilvis til Sogn FMS Sogn FMS organiserer annonserer informerer om kurs og aktivitetstilbod Helsestasjon/skulehelsetj./fastlege informerer i tillegg om kurs og aktivitetstilbod i kvar sin kommune Individuell oppfølging v/behov helsestasjon/skulehelsetenesta/fastlege i kvar kommune Tilbodet blir kontinuerleg evaluert av deltakar (jf. LMH ideologi) Planlegging av kurs og aktivitetar blir gjort med utganspunkt i resultat av evaluering Fagfolk i kommunane deltek med tema/innlegg som del av sitt arbeid (jf. LMH ideologi) Dei faglege innlegga er korte det blir sett av tid til erfaringsutveksling rundt faginnlegga (jf. LMH ideologi) 2.Sogn FMS tilbyr Kurs og aktivitetstilbod som kommunane/arbeidsgruppa er enige om - blir planlagt kvart halvår Målgruppe: Barn 6 10 år og barn år 3. Kvart halvår møtes partane; Sogn FMS, kommunane v/ helsestasjon og samarbeidspartar for å planlegge neste halvår samt evaluerer tilbodet Ansvar for innkalling: Sogn FMS 4. Budsjett, årsmelding og andre aktuelle plandokument Ansvar for budsjett, årsmelding og andre aktuelle plandokument: Vertskommune Sogndal 5. Møter med aktuell samarbeidspartar planlegging og evaluering av kurs/aktivitet Ansvar for innkalling til møte med samarbeidspartar: Sogn FMS Side 20 av 32

21 6. Etablering av nettverksgrupper Sogn FMS har koordineringsansvar for etablering av nettverksgrupper/sjølvhjelpsgrupper for familiar når det er aktuelt/ynskje. Samarbeidspartar: Høgskulen Sogn og Fjordane avd. Sogndal Tannhelsetenesta BUP Aktuelle lag - /organisasjonar Lærings- og meistringssenteret Helse Førde Ansvar for rekruttering til tilbodet: Skulehelsetenesta v/lærar, helsesøster og skulefysioterapeut Helsestasjon ved helsestasjonslege og helsesøster Tannhelsetenesta Fastlege Foreldre Helse Førde BUP Side 21 av 32

22 8. Psykisk helse Sogn frisklivs- og meistringssenter (Sogn FMS) Psykisk helse (førebels) Bakgrunn: For personar med psykiske vanskar kan god opplæring og meistring av sjukdommen vere like viktig som medisinsk behandling. På lærings- og meistringskurs vil du treffe andre i same situasjon og oppleve at dine spørsmål og svar er nyttig lærdom for fagfolk og dei andre i gruppa. Kven kan delta på LMS Psykisk helse sine læringstilbod? Læringstilboda er opne for alle som kjenner at dei tema som blir tatt opp møter deira behov. For nokre få kurs er det naudsynt med tilvising frå lege. Det vil i så fall gå fram av invitasjonen til det konkrete kurset. Sogn FMS gjev rullerande kurstilbod som blir gjennomført i Luster, Leikanger og Sogndal. Meir informasjon om dei einskilde kursa finn du i felles aktivitetsplan for Sogn LMS. Å leve eit friskare liv (for pasientar og pårørande, på tvers av diagnosar) Kurs i depresjonsmeistring (KID kurs) Kurs for pårørande til personar med minnesvikt og demens Sjølvhjelpsgrupper/nettverksgrupper Pris for kursa Tilbodet er gratis Brosjyrar, informasjon og liknande: Oversikt over kurs og aktivitetar ved Sogn FMS Sjølvhjelp Noreg Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse (NK LMH) Ta kontakt med Sogn Frisklivs- og meistringssenter dersom du har spørsmål om tilbodet. Eller ta kontakt med psykisk helse i din kommune. Kursa blir til i samarbeid mellom aktuelle brukarorganisasjonar og fagpersonar frå kommunane. Om du har spørsmål, vil vi gjerne høyre frå deg. Samarbeidspartnarar Helse Førde lærings- og meistringssenter Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring innan helse Mental Helse Landsforeningen for pårørande innan psykisk helse Indre Sogn psykiatrisenter Sjølvhjelp Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv (Angstringen, 1992).» Side 22 av 32

23 8.1 Prosedyre Psykisk helse Prosedyre for Sogn FMS og psykisk helse i Leikanger, Sogndal og Luster Skjema som me nyttar: Evalueringsskjema (standard NK LMS) Kartleggingsskjema (KID kurs) felles skjema Henvising til Sogn FMS felles skjema Ansvar for tilbodet: Sogn FMS i samarbeid med kommunane Leikanger, Sogndal og Luster v/ psykisk helse. Prosedyre: 1. Viktig med kontinuerleg god dialog mellom psykisk helse i kommunane og Sogn FMS Psykisk helse i kommunane har ansvar for kartleggingssamtale (dei kursa der det er aktuelt)og tilvis til Sogn FMS. Sogn FMS organiserer annonserer - informerer om kurs. Psykisk helse informerer i tillegg om kurs og aktivitetstilbod i kvar sin kommune. Individuell oppfølging v/behov psykisk helse /fastlege i kvar kommune. Tilbodet blir kontinuerleg evaluert av deltakar (jf. LMH ideologi). Planlegging av kurs/tema blir gjort med utganspunkt i resultat av evaluering. Fagfolk i kommunane deltek med tema/innlegg som del av sitt arbeid (jf. LMH ideologi). Dei faglege innlegga er korte det blir sett av tid til erfaringsutveksling rundt faginnlegga (jf. LMH ideologi). 2. Sogn FMS tilbyr Kurs/tema som kommunane og aktuelle brukarorganisasjonar er enige om - blir planlagt kvart halvår 3. Kvart halvår møtes partane; Sogn FMS, kommunane og samarbeidspartar for å planleggje neste halvår samt evaluere tilbodet Ansvar for innkalling: Sogn FMS 4. Budsjett, årsmelding og andre aktuelle plandokument Ansvar for budsjett, årsmelding og andre aktuelle plandokument: Vertskommune Sogndal 5. Møter med aktuelle samarbeidspartar planlegging og evaluering av kurs/tema Ansvar for innkalling til møte med samarbeidspartar: Sogn FMS 6. Etablering av nettverksgrupper Sogn FMS har koordineringsansvar for etablering av nettverksgrupper/sjølvhjelpsgrupper når det er aktuelt/ynskje. Side 23 av 32

24 9. Deltakar og fagfolk er likestilt Side 24 av 32

25 10. Sentrale dokument - LOV : Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). - LOV : Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). - Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester, Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. - Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg - Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping - Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd, Samspill i praksis - Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) - Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar - Meld. St. 35 ( Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid - St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonalt strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer - St.prp. nr Kap. 9 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer, Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsett funksjonsevne. - St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, Folkehelsepolitikken - St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og mestring, Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk - St.meld. nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma , Deltaking og likestilling - St.meld. nr. 34 ( ) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre. Helse- og omsorgsdepartementet (2013). NCD-strategi , For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft - Nasjonal plan for selvhjelp ( ) Morgensdagens omsorg Melding til Stortinget 29 ( ) hvor det fastslås: Regjeringen vil vektlegge aktivitet, deltakelse og mestring som helt sentrale elementer i utviklingen av framtidas helse- og omsorgstjenester. Nasjonalt kompetansesenter NK LMH Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse(nk LMH) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Hovedoppgaven er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet i helsetjenesten gjennom utviklingsarbeid, forskning og kompetanseformidling. Revidert veileder for frisklivssentralene Helsedirektoratet har revidert veilederen for kommunale frisklivssentraler. Lærings- og mestringstilbud er ett av utviklingsområdene for frisklivssentralene. Folkehelsemelding - God helse - felles ansvar Folkehelsemeldingen: God helse - felles ansvar". Vi trenger en mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten, setter i gang kampanje for fysisk aktivitet og sørger for bedre merking av mat. NCD strategien For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerteog karsykdommer, diabetes, kols og kreft Lenker til fagstoff: o o Kommunale lærings- og meistringstilbod og frisklivssentralar Nasjonalt kompetansesenter for læring og meistring: Side 25 av 32

26 Vedlegg: mandat overvekt barn/ungdom i prosjektkommunane Til Arbeidsgruppa Mandat Sogndal, Utarbeide system i høve oppfølging av overvektsproblematikk barn/ungdom i prosjektkommunane. Systematisk samarbeid mellom helsestasjonane og Sogn frisklivssentral. Prosjektet Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn har fått tilskot frå Helsedirektoratet til ovannemnde problemstilling. Tilskotet er innvilga med grunnlag i søknad og forventa måloppnåing: Aktiviteten skal rettast mot desse måla (Helsedirektorat): Stimulere til at nye arbeidsmetodar for samhandling og organisering av kommunale helsetenester og samhandlingstiltak blir teke i bruk. Fremme utvikling av tilbod som bidreg til førebygging og tidleg intervensjon, betre samhandling og samarbeid med spesialisthelsetenesta. Bidra til meir tilgjengelege tenester og stimulera til auka kvalitet. Stimulera til kommunesamarbeid om helsetenester. Måloppnåing (frå søknad): Etablere system i høve til oppfølging av overvektsproblematikk - barn/ungdom i prosjektkommunane. Systematisk samarbeid mellom helsestasjonane og den interkommunale frisklivssentralen. Etablere system for evaluering og justere der ein ser det har god effekt. Gje ei fagleg fundert og samla tilråding på system, strategi og tiltak som er egna til å møte overvektsproblematikk på kort og lang sikt i den enkelte kommune og i form av interkommunalt samarbeid. Vidareutvikle Sogn frisklivssentral i samarbeid med helsetenesta til å bli eit meistringssenter i høve barn-/ungdom og overvektsproblematikk og til å dele kompetanse og ressursar. Det er eit mål at kommunane også skal bli inspirerte og lære av kvarandre. Lærings- og meistringstilbod Å utvikle kommunale eller interkommunale lærings- og meistringstilbod for enkelte grupper er i tråd med samhandlingsreforma. Helsedirektoratet anbefaler etablering av slike tilbod i kommunar eller gjennom interkommunalt samarbeid for å sikre tettare oppfølging der folk Side 26 av 32

27 bur. Lærings- og meistringssenter blir sett på som ein «samarbeidsverkstad» for forskjellige fagpersonar alt etter problemstilling. Ulike profesjonar ein har i kommunen og brukarorganisasjonar har eit systematisk samarbeid. Grunntanke i lærings- og meistringssenter: Lærings- og meistringssenter er ein møteplass/»samarbeidsverkstad på tvers» for ulike fagpersonar alt etter problemstilling Systematisk samarbeid mellom fagpersonell, «deltakar», pårørande og erfarne representantar frå aktuell brukarorganisasjon. Ein arbeidar for at «deltakar» og pårørande skal få informasjon, kunnskap og bistand til å handtere ei helseutfordring. «Deltakar» og pårørande har gjennom prøving og feiling tileigna seg konkret spesialkunnskap om korleis dei kan takle utfordringar og problem i kvardagen. Pedagogisk aktivitet og nettverksbygging for deltakar (ev. gjennom sjølvhjelpsgrupper). «Standard Metode» er ein ofte nytta arbeidsmåte i lærings- og meistringssenter. Oppdrag til arbeidsgruppa Med bakgrunn i nasjonale føringar, kunnskap om lærings- og meistringssenter knytt til frisklivssentral og erfaringar frå andre skal arbeidsgruppa greie ut system for samarbeid i høve problemstilling; overvekt - barn/ungdom. Utgreiinga skal ta serleg omsyn til om prosjektkommunane kan ha nytte av å dele erfaring og kompetanse i eit samarbeid gjennom frisklivssentralen. Styringsgruppa legg til grunn at aktiviteten er på systemnivå. Arbeidsgruppa skal komme med ei tilråding til styringsgruppa. Oppstart av arbeidet Arbeidsgruppa har fyste møte i byrjinga av oktober og konklusjonen på arbeidet skal sluttførast innan utgangen av januar. Arbeidsgruppe: Sogn frisklivssentral Prosjektgruppa (FFHIS) Frå kvar kommune: Leiande helsesøster Fysioterapeut tilknytt helsestasjon- barnefysioterapeut Side 27 av 32

28 Vedlegg: mandat psykisk helse Til Arbeidsgruppa Sogndal, Vidareutvikle Sogn frisklivssentral til og å bli eit lærings- og meistringssenter innan psykisk helse ved systematisk samarbeid mellom psykisk helse og frisklivssentralen i prosjektkommunane. Prosjektet Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) har fått tilskot frå Fylkesmann til ovannemnde problemstilling. Tilskotet er gjeve med grunnlag i søknad og forventa måloppnåing: Aktiviteten skal rettast mot desse måla (Fylkesmann): Stimulere til at nye arbeidsmetodar for samhandling og organisering av kommunale helsetenester og samhandlingstiltak blir teke i bruk. Stimulera til kommunesamarbeid om helsetenester. Fremme utvikling av tilbod som bidreg til førebygging og tidleg intervensjon, betre samhandling og samarbeid med spesialisthelsetenesta. Bidra til meir tilgjengeleg tenester og stimulera til auka kvalitet. Måloppnåing (frå søknad): Vidareutvikle Sogn frisklivssentral til og å bli lærings- og meistringssenter innan psykisk helse og til å dele kompetanse og ressursar. Det er eit mål at kommunane også skal bli inspirerte og lære av kvarandre. Systematisk samarbeid mellom psykisk helse og den interkommunale frisklivssentralen. Etablere samarbeidsrutinar/prosedyrar/årshjul for samhandling. Etablere system for evaluering og justere der ein ser det har god effekt. Gje ein fagleg fundert og samla tilråding på system, strategi og tiltak innan psykisk helse på kort og lengre sikt i den enkelte kommune og i form av interkommunalt samarbeid. Lærings- og meistringstilbod Å utvikle kommunale eller interkommunale lærings- og meistringstilbod for enkelte grupper er i tråd med samhandlingsreforma. Helsedirektoratet tilrår etablering av slike tilbod i kommunar eller gjennom interkommunalt samarbeid for å sikre tettare oppfølging der folk bur. Lærings- og meistringssenter blir sett på som ein «samarbeidsverkstad» for forskjellige fagpersonar alt etter problemstilling. Ulike profesjonar ein har i kommunen og brukarorganisasjonar har eit systematisk samarbeid. Side 28 av 32