Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding? Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger

Transkript

1 Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding? Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 En workshop der deltakerne diskuterer hvordan skole og skoleeier kan ha nytte av et eksternt blikk, ekstern veiledning eller kompetanse fra andre sektorer for å komme lenger i kvalitetsutvikling og utvikling av det pedagogiske læringsarbeidet. Hvordan forholder vi oss til kravene om kvalitetsvurdering og rapportering, og hvem skal ha det eksterne blikket?

3 Individuell refleksjon I Hvem kan bidra med et eksternt blikk inn i en kommune og en skole?

4 Først; et eksempel:

5 Kvalitetsbegrepet Identifiser kvaliteten vi ønsker å oppnå: Hva er skolens felles mål? Eksempler på måter å kategorisere kvalitet på: Prosesskvalitet, resultatkvalitet, strukturkvalitet Legal, profesjonell, og legitim kvalitet Ulike kvalitetsdimensjoner: Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Elevenes motivasjon for læring Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og like muligheter Samarbeid med hjemmene Samarbeid med lokalsamfunnet

6 HVEM (OG HVA) KAN BIDRA MED EKSTERNE BLIKK?

7 Nettverk Veilederkorps Tilsyn Lærerstudenter UHsektoren Media Ståstedsanalyse Forskning og litteratur KOSTRA Ekstern vurdering Effektiviseringsnettverk Org.- analysen NKVS

8 Individuell refleksjon II Hvem kan bidra med et eksternt blikk inn i en kommune og en skole? Hvilke ulike roller har de aktørene du tenkte på? Forsøk å kategorisere rollene.

9 Fast system Læreplan Lov- og regelverk Komp.heving Kvalitetsvurdering (NKVS) Obligatorisk Strategier Satsinger Nettverk Frivillig Punktinnsatser Lokaldemokrati Egne satsinger Kommunale vedtak og mål Kvalitetsvurdering

10 TO EKSEMPLER: TILSYN OG EKSTERN VURDERING

11 Egenart og hensikt med statlig tilsyn Statlig lovlighetskontroll Opplæringsloven Privatskoleloven Tilsynet er alltid hjemlet i lov Rettssikkerhetsutøvelsen medfører viktigheten av felles rettslig grunnlag/lovforståelse, lik metodikk, felles kontrollspørsmål og rapportmal Internkontrollfokus Fokus på hva som IKKE er i tråd med regelverket = lite pedagogisk Mottaker: Skoleeier

12 Egenart og hensikt med ekstern vurdering En hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling. «På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen/barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv.» Vurderingen i seg selv har ingen hjemmel, tema er selvvalgt Kobling opp mot forskrift Oppl.l 2-1 Skolebasert vurdering Rapport om resultatet av vurderingen. Trekker fram sterke sider og peker på eventuelle utfordringer Mottaker: Skolen Fokus både på sterke sider og en «framovermelding» = mer pedagogisk

13 Læreplan for Kunnskapsløftet stiller store krav til skolen og til skoleeier Ny læreplantype innenfor en ny styringsform St.meld. nr. 31 ( ): «Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer.» I stedet for å legge styringsinnsatsen i prosessregulering, er evaluering, rapportering og etterkontroll nå de viktigste styringsredskapene Økt handlingsrom i utformingen av prosessene vil derfor være fulgt av et større lokalt resultatansvar Nasjonalt og lokalt kvalitetsvurderingssystem Konsekvens: Flere eksterne blikk!

14 «INTERNE» MED ET VISST EKSTERNT BLIKK

15 Skolens ledelse Elever Kolleger PPT Kontroll -utvalg/ Internrevisjon Kulturetat Barnehager Andre skoler Rådmann Kommunestyret Foresatte Helsestasjon Barnevern

16 Summeoppgave to og to Hvem kan bidra med et eksternt blikk inn i en kommune og en skole? Hvilke ulike roller har de aktørene du tenkte på? Forsøk å kategorisere rollene. Hva kan potensielt være hver aktørs bidrag til en bedre skole?

17

18 HUSBLINDHET

19

20 Summeoppgave to og to Hvem kan bidra med et eksternt blikk inn i en kommune og en skole? Hvilke ulike roller har de aktørene du tenkte på? Forsøk å kategorisere rollene. Hva kan potensielt være hver aktørs bidrag til en bedre skole? Hvilke faktorer er avgjørende for at skolen skal kunne ha nytte av det eksterne blikket fra de ulike aktørene?

21 Interne barrierer Kultur, inkl. «kollektivt selvbilde» Ledelsens rolle, herunder: Evne til å få kollektivet overbevist om at her har vi ikke noe valg, ut fra samfunnsmandatet skal vi bli sett i kortene! Mangelfull strukturering av tid, rydde unna uvesentligheter, evne å prioritere og holde fokus over tid Et ønske at alle skal være med er utopi, heller videreutvikle gjennom de som ønsker å «være med på laget». Språk og ulike forståelse av begrep, også internt Holdning til andre profesjoner og deres kompetanse Relasjonen skoleeier skole Skoler som kommer i skvis mellom nasjonale og lokalpolitiske satsinger

22 Ekstern/statlig/kommunal Kontroll Ensretting Rigiditet Vedlikehold/ mistillit Refleksjon Mangfold Fleksibilitet Utvikling/ tillit Intern/skolebasert (Rist 2013)

23 Barrierer knyttet til den eksterne aktørens: kompetanse på skolen som organisasjon og dens samfunnsmandat verdimessige forankring kommunikasjonskompetanse. De eksterne må kjenne til skolens fagspråk, og synliggjøre felles virkelighetsoppfatning motiv

24

25 «Vil de oss vel?» Hvilken interesse hvilket formål har de ulike eksterne aktørene? Hvordan vet vi det? Beskyttelsesbehovet kommer fort fram! «Å klappe på skuldra samtidig som man sparker på leggen!»

26 Hargreaves og Fullan (2012)

27 Organisatoriske forutsetninger Lærende org. Læringstrykk Lite lærende org. (Kompetanseberetningen 2005)

28 (Roald, 2010)

29 Styringsdialogen Dersom man ikke har en fellesforståelse av oppdrag, metode og resultat, har man ikke de forutsetninger som skal til for å skape dialog om skolens kvalitet. Ny styringsideologi innfører et nytt språk i skolen som mange føler seg fremmed overfor, og dette kan være en hindringsfaktor for dialog (Birkeland 2008).

30 (Roald, 2010)

31 Sammenheng mellom intern og ekstern vurdering «Kvalitetsarbeidet på skole- og kommunenivå synest å fungere best når det blir nytta både kvantitativ og kvalitativ vurderingsinformasjon, samtidig som ein legg opp til både eksterne og interne vurderingstiltak. Informantane rapporterer at skolar som har tradisjon for skolebasert vurdering, også drar størst nytte av eksterne vurderingar. Bestemte vurderingsverktøy peikar seg ikkje ut som meir veleigna enn andre. Det avgjerande ser ut til å vere at det blir framskaffa brei vurderingsinformasjon og at kvaliteten på diskusjonsog samhandlingsprosessane er gode.» (Roald, 2010)

32 Sammenheng mellom intern og ekstern vurdering forts. «Den grunnleggande vurderingsforståinga som skoleleiarar, lærarar, elevar og foreldre får gjennom skolebaserte vurderingar, kjem til nytte når ein skal arbeide med resultat frå t.d. nasjonale prøver, rapportar frå eksterne vurderingsgrupper og tilsynsrapportar frå fylkesmannen. Skolane synest gjennom det interne vurderingsarbeidet å utvikle [ ] grunnlag for dobbeltkretslæring.» (Roald, 2010)

33 Sammenheng mellom intern og ekstern vurdering forts. «Det blir lagt vekt på aktørar, prosessar og mentale modellar, noko som gir grunnlag for djuptgåande organisasjonslæring. Skolar utan den same erfaringa med internt vurderingsarbeid, synest å ha ei meir mekanisk tilnærming til kvalitetsvurdering. Arbeidsmåtar blir i sterkare grad prega av statiske, lineære og kausale tilnærmingar der fokus ofte blir retta mot rutinar, strukturar og prosedyrar.» (Roald, 2010)

34 Enkeltkretslæring Enkeltkretslæring er en justering av det vi allerede holder på med, for eksempel en tilpasning av det undervisningsprogrammet vi har startet eller den planen vi har begynt å arbeide etter. Vi er på rett vei, alt vi trenger å gjøre er å justere kursen litt, endre på målsettingene i planen vår, sette sammen arbeidsgruppen litt annerledes eller sørge for at maskinen som produserer feil får en ny del. (Irgens 2007, etter Argyris 1990)

35 Enkeltkretslæring kan være en form for symptombehandling Enkeltkretslæring ( en krets tilbake ) er tilstrekkelig når de grunnleggende forutsetningene holder eller at det er en enkeltstående hendelse som det er lite sannsynlig vil dukke opp senere. Problemet er at vi ofte bedriver enkeltkretslæring også i situasjoner der det ikke bidrar til forbedring. En årsak er at enkelkretslæring ikke krever at vi stiller vanskelige og grunnleggende spørsmål, og derfor ikke oppfattes som truende. En annen årsak er at det ikke stiller krav til høy kommunikasjonskompetanse i gruppen. Vi justerer jo bare noe vi allerede er i gang med. (Irgens 2007)

36

37 Enkeltkretslæring forts. Enkeltkretslæring kan da være en form for symptombehandling som gir midlertidig lindring, men som ikke hindrer at sykdommen blusser opp på nytt, fordi årsakene til problemene ikke blir fjernet. Det blir som å gå til behandling hos fysioterapeut for stiv nakke hvis problemene skyldes konflikter på jobben. (Irgens 2007)

38 Dobbeltkretslæring Dobbeltkretslæring en ekstra krets tilbake: Vi undersøker forutsetningene og gjør eventuelt noe med dem. Dobbeltkretslæring stoppes ofte av forsvarsmekanismer som vi selv tar i bruk (stoppskiltet i figuren). (Irgens 2007, etter Argyris 1990)

39 Dobbeltkretslæring og forsvar mot læring Alle organisasjoner inneholder innøvd inkompetanse og organisasjonsmessige forsvarsrutiner og de uheldige konsekvenser som følger av disse, hevder Argyris. De utvikler seg med utgangspunkt i hvordan vi som enkeltmennesker håndterer situasjoner som er ubehagelige for oss, og etter en stund preger de gruppen vår og måten vi som arbeidsfellesskap fungerer. Da er forsvarsrutinene ikke bare individuelle, de er blitt organisatoriske. (Irgens 2007)

40 Organisatoriske forsvarsmekanismer Tegn på at organisasjonen preges av forsvarsrutiner: Selv om ledelsen sier at åpenhet er viktig, har ansatte lært at det er de lojale og konstruktive som blir favorisert og belønnet. Det er betydelig forskjell mellom hva som er bestemt og hva som i virkeligheten blir gjort, men det snakkes det ikke om. Ansatte er gjerne hensynsfulle overfor hverandre og møtene kan være trivelige, men gamle saker blir ikke løst og problemer dukker opp på nytt. Det er stor forskjell på hva som blir sagt på møter, og hva som blir sagt i korridorene og i lukkede rom. Organisatoriske forsvarsrutiner kan ta mange former. Når de er blitt rutiner, betyr det at de er blitt et kjennetegn ved måten vi gjør det på her hos oss. (Irgens 2007)

41 Summeoppgave to og to Hvem kan bidra med et eksternt blikk inn i en kommune og en skole? Hvilke ulike roller har de aktørene du tenkte på? Forsøk å kategorisere rollene. Hva kan potensielt være hver aktørs bidrag til en bedre skole? Hvilke faktorer er avgjørende for at skolen skal kunne ha nytte av det eksterne blikket fra de ulike aktørene? Hvordan kan organisatoriske forsvarsmekanismer brytes ned?

42 Ulik hjelp til ulik tid Det er ikke tilstrekkelig å påpeke feil og mangler. I utdanningssystemet må det også foreligge hjelp til å komme videre. Troen på at det nærmest automatisk skjer endringer ved at man påpeker feil og mangler er ganske sterk. Det som virker, er kombinasjonen av analyse/beskrivelse/diagnose og hjelp til endring. Hjelp til endring krever imidlertid i stor grad en annen type kompetanse enn analysekompetanse. Det dreier seg om veilederkompetanse, bistand til hvordan få ting til å skje i praksis. (Tronsmo 2009)

43 Resultat Utviklingsarbeid Initiering Implementering Blitt en naturlig del av org Tid 1,5 år 3 år 5 år

44 Summeoppgave to og to Hvem kan bidra med et eksternt blikk inn i en kommune og en skole? Hvilke ulike roller har de aktørene du tenkte på? Forsøk å kategorisere rollene. Hva kan potensielt være hver aktørs bidrag til en bedre skole? Hvilke faktorer er avgjørende for at skolen skal kunne ha nytte av det eksterne blikket fra de ulike aktørene? Hvordan kan organisatoriske forsvarsmekanismer brytes ned? Hvilke eksterne aktører vil være best egnet i de ulike fasene? (Se forrige lysark)

45 Richard Elmore, Harvard University: Før du har flyttet møblene på innsiden av hodet til den enkelte, har du ikke endret noe som helst! Endring kan kun skje via fokus på kultur. Kultur bygges via repetisjon og repetisjon.