ÅRSRAPPORT. Kirkelig fellesråd i Oslo DEN NORSKE KIRKE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 Kirkelig fellesråd i Oslo DEN NORSKE KIRKE

2 Årsrapporten 2012 Hvem skal Forrige årsrapport for Kirkelig fellesråd i Oslo var sterkt preget av Oslo-kirkenes rolle i etterkant av 22. juli. Årsrapporten for 2012 har også sitt spesielle preg, med de store organisatoriske endringene som nå begynner å konkretisere seg, særlig for kirkene i Groruddalen. Det handler selvsagt også om rehabilitering, stein som faller fra tak og vegger, løpende vedlikehold og midler som mangler. Heldigvis handler det også om hva disse kirkebyggene fylles skap. Det du imidlertid vil savne i dette heftet er de fem sidene som handler om regnskap og tall. Vi har i år valgt å trykke dette separat. Innhold 2 Kirkevergen: Hvem skal sikre kulturskattene? 4 Kirkelig fellesråd i Oslo 5 Leder v/ Torunn Sneltvedt 6 Rehabilitering, oppgradering, etc 9 Befaringer, plantegninger og framtid 10 Groruddalen: Store befolkningsendringer krever nytenkning 12 Enquete: 12 Grorud-menigheter blir til fem 13 Menighetsgrenser endres. Staber samles. Nytt kirkekart for Groruddalen 14 Kirken med fast plass i lokalavisen 16 Ny prost i ny storbymenighet 17 Driftsoperatørene 18 Når kirketjenernes vaktmesterfunksjon blir borte, får de frivillige mer ansvar 20 Ellingsrud: To menigheter deler kirke 22 Uranienborg: En ny-gammel og levende kirke 24 Sagene: En åpnet kirkedør forandrer lokalmiljøet 26 Tord Gustavsen: Det hellige i rommet 27 Til tjeneste om natten. Åpne kirker i Oslo Fått et litt mer positivt forhold til kristen tro 30 Hauketo Prinsdal: Der kirken er blitt hengestedet 33 Babysang i Oslo: Et tilbud som passer for alle 34 Kultur i Oslo-kirkene 36 Fellesrådets sammensetning Forsidebildet: leir. Les mer om Marthe og Sunniva på side 28. Nå tas det radikale grep for nye organisasjonsstrukturer i Oslo-kirkene, og kirkevergen er imponert over arbeidsinnsatsen og tilpasningsevnen hos de ansatte. - Her er det enormt mye positivt engasjement. Rive kirker? Etter et år som kirkeverge ser han at situasjonen for kirkebyggene i Oslo er enda mer alvorlig enn selv han visste. - Skal vi bruke alle våre krefter til å få kirkebygg? Eller skal vi bruke kreftene på å tilrettelegge for levende menighetsliv i hovedstaden, spør kirkevergen retorisk. Han mener at ikke bare kirken og kommunen må samarbeide. Nå må staten også engasjere seg for å opprettholde vår felles kulturarv i kirkebyggene. - Som trossamfunn har vi ikke de midlene som skal til for å opprettholde de kulturskattene som kirkene er for samfunnet. Vi kan ikke være museumsbestyrere for kirkebygg som krever enorme investeringer. Kirkevergen mener at samfunnet, i dette tilfelle staten, må bestemme seg for om de ønsker å bevare de kulturbyggene som er felleseie. - Vi nærmer oss et punkt der vi blir tvunget til å rive i stedet for å reparere, sier Wright. Det første året som kirkeverge har han jobbet med mange svært store saker. I 2011 satte bispedømmerådet i gang en stor organisering av menighetene i Oslo. Mange så etter hvert at det var uheldig at bispedømmerådet satte i gang så store endringer, uten at fellesrådet var en likeverdig partner. Kirkevergen berømmer nå Oslo bispedømme for at de har endret kurs. Nå samarbeider kirkens to arbeidsgiverlinjer godt i den 2

3 sikre kulturskattene? - Mange av kirkene er i enda dårligere forfatning enn jeg trodde, sier Robert Wright. Han var tidligere tillitsvalgt leder av Kirkelig fellesråd. Etter ett år i jobben som kirkeverge lurer han på hvem som kan redde kulturskattene som kirkene representerer. - Kirkens budsjetter strekker ikke til. videre prosessen med å lage en menighetsstruktur i Oslo som matcher dagens virkelighet og tilgjengelige ressurser. Jeg tror vi må se i øynene at medlemmene i Den norske kirke i Oslo må ta et større ansvar for sine egne menigheter enn det som har vært vanlig i statskirken, sier Wright. Ansvaret for gravferd Kirkelig fellesråd har også signalisert at de ønsker hele ansvaret for gravferdsdriften i Oslo, slik loven primært legger opp til. I Oslo har kommunen driftet dette (etter avtale med fellesrådet), men denne avtalen er ikke fellesrådet interessert i å forlenge. Færre menigheter i Oslo Bispedømmerådet har så langt bestemt seg for å fristille Bredtvet kirke i Groruddalen, og Markus og Gamlebyen kirker i domprostiet. Dette, sammen med en rekke menighetssammenslåinger, gjør at kirkelig fellesråd i Oslo har hatt svært mange uvanlige arbeidsoppgaver i Blant annet har 12 menigheter i Groruddalen fra sist nyttår blitt til fem. Veldig mange av de administrative endringene som dermed har vært nødvendige, har ligget innenfor fellesrådets ansvarsområde. Mer åpne kirker I en tid med omstillinger og fristilling av kirkebygg, ser mange for seg stengte kirker. Kirkevergen mener vi kan få økt bruk av kirkebyggene. Ut fra en øku- migrantmenighetene og frimenighetene som søker steder å være. Dette er praktiske håndslag som bygger nye fellesskap på tvers. Så langt er det et ønske at alle kirkebyggene fortsatt skal være kirker hvor Guds ord forkynnes. Kirkebyggene i seg selv vitner om at kirken er en del av nærmiljøet. Den norske kirke i Oslo får rundt tretti millioner av kommunen til å vedlikeholde seksti kirkebygg. Det tilsvarer ikke en gang det som skal til for å rehabilitere utsiden av Paulus kirke! 3 3

4 Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) Felles sentralbord for alle Oslo-menigheter: Kirketorget i Oslo tar i mot henvendelser om dåp, bryllup eller gravferd Fellesrådets administrasjon, post- og besøksadresse: Akersbakken 32, 0172 Oslo Hjemmeside: oslo.kirken.no Kirkeverge: Robert Wright Ass. kirkeverge: Tore N. Forset Nåværende leder i Kirkelig fellesråd i Oslo er Torunn Sneltvedt. Hun ble valgt i desember Nestleder er Jørn Lemvik. De sitter begge i hovedkomiteen, som i tillegg består av en representant fra hver av de fem prostiene i Oslo, én representant for biskopen og én fra bystyret. Domprostiets representant: Anne Cathrine Ingulstad Aga Nordre Aker: Lasse Bjølgerud Vestre Aker: Ole Herman Fisknes Østre Aker: Karen Eldbjørg Toven Søndre Aker: Karin Johanne Kjenne Biskopens representant: Ingar Seierstad Bystyrets representant: Erik Lunde og navn på alle som nå sitter i fellesrådet. Inntil videre beholder alle de gamle menighetene sine representanter i fellesrådet. Årsrapporten 2012 Ansv. redaktør: Robert Wright Redaktør: Gunnar Grøsland Redaksjon: Gunnar Grøsland, Magnhild Landrø Alle foto (der ikke annet er nevnt): Gunnar Grøsland Magnhild Landrø Media Trykk: Prinfo Unique, Larvik Opplag: 2000 Distribueres til samtlige Oslo-menigheter og menighetsråd, samt til aktuelle samarbeidspartnere. Hva er fellesrådet? Hver kommune i Norge har et fellesråd, som fordeler de pengene kommunen bevilger til Den norske kirkes menigheter. Fellesrådet har arbeidsgiveransvar for mange av de kirkeansatte, og ansvar for kirkens eiendommer, kirker og andre bygninger. I 2012 var det 57 menigheter i Oslo, som alle hadde hver sin representant i fellesrådet. I tillegg har biskopen og bystyret én representant hver. Fra 2013 vil antallet sokn bli redusert. Vår visjon er at kirken i Oslo skal være levende, nær og tilgjengelig med Jesus Kristus i sentrum. Kirkelig fellesråd har ca 300 ansatte fordelt på 229 årsverk Tallene på kaka nedenfor står for antall årsverk. Innen undervisning, diakoni og kirkemusikk er det en del av stillin- Kirkelig undervisning; 9 Trosopplæring; 14 Kirkeforvaltere / rådgivere; 11 Kirketorg; 7 Økonomi 15 Kirkeverge IKT & personal 11 4

5 Fellesrådets kostnader i Totalsum: kr 236 millioner Trosopplæring (inkl lønn) Energiutgifter Vedlikehold kirker Driftstilskudd menigheter IT Renhold, avskrivninger, konsulenthonorar, driftsavtaler og andre driftskostnader Vil ha flere åpne kirker Kirkene bør være åpne hele døgnet. Alle som ønsker det, skal til enhver tid kunne gå inn i en kirke. Mange jeg snakker med hevder dette, og bruker kirkene i andre land som eksempler. Oslo er faktisk åpne mange timer i døgnet, ikke bare i forbindelse med gudstjenester og arrangementer. Kirkene er åpne for folk som vil sitte ned og kjenne stillheten i et kirkerom, be en bønn eller klage sin nød. Domkirken mest åpen Domkirken er det beste eksemplet mennesker var innom kirkerommet utenom gudstjenester og konserter i fjor. Og mange ønsker å komme inn. Ved hjelp av frivillige og ansatte er kirken åpen lørdag til torsdag fra kl Fredagen er den åpen fra kl 16 på ettermiddagen til kl 06 om morgenen, altså hele natta! Domkirkens sentrale plassering betyr at veldig mange besøker kirken, ikke bare turister som ønsker å se den vakre kirken, men også andre folk som søker stillheten. Og muligens samtalen. Kravene som stilles til en som skal jobbe frivillig, er blant annet åpenhet og medmenneskelighet. De som er med på dette, kan fortelle om en svært meningsfull og spennende tjeneste. Flere gifter seg i Oslo-kirkene Årsstatistikken for kirkene i Oslo kan gi et godt bilde av både aktivitet og deltakelse. Her er noen nøkkeltall for 2012 (tallene i parentes angir endring i forhold til 2011). Antall gudstjenestedeltakere: (- 1%) Gjennomsnittlig antall deltakere per gudstjeneste: 89 (- 6%) Antall døpte: 2919 (-2,8%) Hele årsstatistikken for Kirkelig fellesråd i Oslo Tusener av frivillige Til sammen utgjør de frivilliges gratisinnsats i Oslo-kir- under sier noe om hvor mange frivillige som tar ansvar i ulike sektorer. Barn/familiearbeid: 774 Ungdomsarbeid: 780 Diakonalt arbeid: 1099 Komitéarbeid: 1594 Frivillig annet: 2104 Og nesten 900 unge/voksne deltok på kurs for å bli bedre i sin frivilligtjeneste for kirken. Åpen kirke også en prioritering Åpen kirke betyr at også ansatte må bruke tiden her. Det koster penger, og ressursene i Oslos menigheter er knappe. Når domkirken er åpen såpass mange timer i uka, er det resultatet av en prioritering. Åpen ikke for alle kirker i Oslo. Hver kirke velger sin Fare for liv og helse Penger trengs også for å holde kirkene i stand. Vi har et stort etterslep på vedlikehold av kirkene i Oslo, og vi er avhengige av at kommunen ser dette og gjør noe med det. Paulus kirke er kanskje det dårligste av alle kirkebyggene i Oslo, med løse deler som kan falle ned og skade folk. Samtidig er vi i gang med en gjennomgang av egen ressursbruk, som så langt har resultert i sammenslåing av sokn og uttak av to kirkebygg. Arbeidet fortsetter. Tilbake til åpne kirker og ønsket om å ha en åpen kirke for alle. Alle skal være velkommen! Det er - og skal være - høyt under taket i kirken. Torunn Sneltvedt ble valgt til leder i Kirkelig fellesråd i Oslo i

6 En av fellesrådets hovedoppgaver er å holde kirkebyggene i god stand: Restaurering av Paulus kirke utvendig koster mer enn hele budsjettet for 64 kirkebygg Når Kirkelig fellesråd i Oslo skal gjøre opp sin 2012-status, handler det mye om reparasjoner, tilstandsvurderinger, omfattende vedlikeholdsplaner, drift og daglig vedlikehold, og merarbeid i forbindelse med omorganiseringer - ja til og med rettssak og okkupasjon. På disse blikk i noen av utfordringene. Paulus kirke er et godt eksempel på ressurskrevende innsats for å holde Oslos kirkebygg i forsvarlig stand. Står om enn tårnene faller? I budsjettet for 2012 bevilget fellesrådet kr 4 mill til tilstandsvurderinger, sikringstiltak og utbedringer bare på spir, tårn og taknedløp, etc for Oslo-kirkene. En rekke vurderinger og tiltak er gjort for midlertidig sikring av tak og fasader mot steinfall, lekkasjer og vannskader. Spiret på Paulus kirke (under) er blitt midlertidig sikret. Men hele kirken trenger sårt til en total-rehabilitering. På prislappen står det 30 mill, og det handler om at spiret bør tas ned og settes opp på nytt, utskifting av takskifer, takrenner, fasadeutbedring, restaurering av vinduer og dører, etc. 6 Nye Grorud menighet har fått nye, lyse lokaler i Rødtvedt kirke. Mer tårn og spir Tilstandsvurderinger fra 2012 har avslørt Vestre Aker, Kampen, Østre Aker, Oppsal, Røa og Fagerborg er kirker med behov for større tiltak på spir og tårn, og/eller tak og fasader. Røas taksteinproblem alene har en prosjektpris på 7 mill. Det som imidlertid Røa har fått på plass, er ferdigstillingen av nytt inngangsparti til et kapellrom som blant annet er tenkt som en light -løsning for Åpen kirke på Røa. er et skoleeksempel på hvor omfattende de forestående rehabiliteringene vil være: Taket over hovedskipet anbefales skiftet ut - fra innerst til ytterst. Også på småtakene over sakristi av skifertekning. Her er det også stor risiko for nedfall, fordi den gamle skiferen er blitt ødelagt. Spiret er også gjenstand for utbedring. Videre er vinduer og dører anbefalt restaurert. Fasadene har også et skadebilde som byr på stor sikkerhetsrisiko, og krever utbedring. På lag med Arbeidstilsynet De mest akutte problemene ved Oslos kirkebygg handler ofte om bruksrisikoen for publikum/brukere, med løse steiner og annet materiale som kan falle ned, eller konstruksjoner som kan svikte. Her inntar også Arbeidstilsynet en viktig befaringer, i samarbeid med rehabilite- Ferdigstilt i 2012 Året 2012 handlet mye om nødvendig kartlegging og tilstandsrapportering. Men ble også sluttført dette året.

7 Den omfattende innvendige rehabiliteringen av Uranienborg kirke (bildet over) ble påbegynt i 2011 og sluttført i november Hele det elektriske anlegget er blitt skiftet ut, og nye tavleskap er på plass. Nye stråleovener under benkene skal gi energiøkonomisk gevinst. Det bygningsmessige arbeidet handlet om innvendig nedhugging av løs puss, for deretter å bli kalkpusset og malt. Gulvene er slipt, tonet og lakket. Stillasene er tatt ned, og kirken er igjen i bruk. Våren 2012 ble barnehagelokalene i underetasjen på Rødtvett kirke bygd om til lyse og moderne kontorer, samt stort fellesrom, kjøkken, toaletter (HC) og en utbedret atkomst. På vårparten 2012 kunne det også settes sluttstrek for den utvendige rehabiliteringen av Sinsen kirke. Betongen er utbedret, og nord- og sørvendte vinduer skiftet ut, og 31 overlyskupler på taket erstattet med laminert/herdet glass. Utenfor kirken er det også satt i gang et betydelig parkarbeid. Snart er det klart for nye planter og en ikke fullt så gjengrodd kirkepark. Prosjektet ble gjennomført innenfor kostnadsrammen (7 mill). Også Bekkelaget kirke tak- og fasadearbeider sommeren her er det bl a lagt stor vekt på sikkerhet mot takras. Og nedslitte ytterdører er blitt som nye. Menigheten trenger heller ikke lenger frykte for fukt- og råteskader i kirkens konstruksjoner. Klokkene ringer igjen Romsås kirke har helt siden åpningen i 1995 greid seg med en enkel gårdsklokke som ringte til gudstjenester, bryllup, gravferd og ulike samlinger. Nå er det midlertidige ringeanlegget byttet ut med en ny klokke. Og den styres elektrisk innenfra kirken. Paul Smedbakken i bygg- og vedlikeholdskomiteen er glad for at det nye ringeanlegget er på plass i Romsås kirke. Både Bygdøy og Sørkedalen har opplevd sine ringeanlegg som svært ustabile, og begge kirkene har fått gjort store utbedringer. Størst ble jobben på Bygdøy, som har et frittstående tårn, med gravearbeider og høye stillaser. Arbeidet er nå avsluttet. Honnør til Holmenkollen kapells venner, ble golvet i kapellet slipt Bla om - mer om drift, rehabilitering og pengesluk 7 på neste side

8 Småfrekk overfakturering havnet i Tingretten Mer om drift, rehabilitering, pengesluk og planer Oppgradering av krypten, domkirkens kjellerarealer, ble ferdigstilt i Radonsikring har vært en viktig del av domkirkeprosjektet, da det i 2009 ble målt store radonverdier i krypten, pga dypforvitret alunskifer under kirken. Radonsikring med membran og ventilering har åpenbart god effekt, og inneklimaet er blitt bra. Krypten kunne i 2012 framstå med helt nye lokaler - med kjøkken, toaletter, arkiv, øvingslokaler, kontorplasser og møte/selskapslokaler. Men radonsikringen har også skapt mye hodebry for fellesrådet, idet utførende entrepenør Skutle plutselig krevde urimelige tilleggskrav for jobben, fordi de mente arbeidet ville kreve det. Men Saken havnet i tingretten, og det ble seier på nesten 3.3 mill måtte frafalles. Men saken ble anket til Lagmannsretten, og kommer opp i november Dyrt å være fattig Domkirken, som er Oslos mest sentrale kirkebygg, slutter ikke å by på utfordringer! I februar 2011 ble det oppdaget en ny alvorlig feil ved sikkerheten i heissjakta, og det ble satt i gang reparasjoner i ble påpekt og reparert. Til slutt måtte man gjøre et kostnadsvalg: billigst mulig, eller dyrt og et best mulig resultat? Det siste ble valgt, og for en halv million er heisen i domkirken istandsatt og er igjen i daglig bruk - klar for nye 24 driftsår! Domkirkeparken oppgradert: blomster- og lystenningssted Parkområdene rundt Oslo domkirke har lenge virket nedprioritert og noe forfallent. Det var også blitt betydelig slitasje på grøntarealene etter 22. juli Det har ikke vært midler til den nødvendige oppgraderingen. Men så ble det inngått en leieavtale med to av restauratørene i Domkirkeparken, og dermed fantes det midler som kunne muliggjøre maling av smijernsgjerdene/portene, samt en realisering av ønsket om å gjøre Domkirkeparken til et sted for ro og ettertanke, med et nøkternt, men verdig preg. Etter en omfattende godkjenningsprosess, der både kommunen (v/ bymiljøetaten og byantikvaren), riksantikvaren og Oslo biskop hadde sagt sitt, ble arbeidene satt i gang. Etter tegninger fra Trifolia landskapsarkitekter gjorde anleggsgartner Morten Nafstad jobben, og alt sto ferdig til ettårsmarkeringen 22. juli Dermed har Oslo by fått et slitesterkt og vakkert blomster- og lystenningssted utenfor domkirken, med rom for ro og 2012 var også året da Kirkelig fellesråd i i de kirkeområdene der mennesker i stor nød hadde slått seg ned ulovlig. Betydelig innsats og diplomatisk håndverk fra kirkevergen og kommunen i brev og forhandlinger med diverse interesseorganisasjoner i palestinamiljøet, kene rundt Jakob kirke ble fjernet tidlig i september. Innen brakkene ble satt opp, var det anlagt en teltleir der. En av 2012-sommerens store mediebegivenheter handlet om romfolkets okkupasjon av parken rundt kirke. Mer enn 200 rumenere og 50 biler slo seg til og tenkte at her kunne de bli boende. De levde under svært kummerlige forhold, ikke minst sanitært. Biskop, domprost, menighetsrådet i politiet og det kommunale helsevesenet fulgte situasjonen tett, i den hensikt å få avviklet okkupasjonen, noe som skjedde i september. 8 kirke, valgte palestinerne å bytte ut også kunne bygge takterasse, anlegge blomsterbed og sette ut hagemøbler. Da ble arbeidene stanset.

9 Befaringer, plantegninger og framtid Bygg- og anleggsavdelingen i tanker enn de har penger. Likevel jobber de trøstig for at folk alltid skal ha funksjonelle og friske kirker å leve i. En Aftenposten-journalist som jevnlig passerte Gamlebyen gravlund henvendte seg en dag til fellesrådet, fordi han mente at det lille nedtaggede kapellet sto der og råtnet på rot - et godt eksempel på at resultatene av manglende penger. Tilstandsrapporter - Dessverre er det ikke alt vi kan få gjort noe med, sier Torbjørn Borgen, bygg- og anleggssjefen i fellesrådet. Mellegaard jobbet med tilbyggsplaner for Jakob kirke, et bygg som er tenkt som et nasjonalt kirkelig senter for skapende og utøvende kunst som kan lokaliseres sammen med Kirkelig Kulturverksted som leier kirken i dag. Det planlagte tilbygget inneholder resepsjon, kontorer og sal/utstillingslokale. - Men vi er nøye på å følge med, så det blir foretatt befaringer og skrevet tilstandsrapporter. Noen ganger må vi eks- vi venter på at saken kan rykke oppover på prioriteringslista for neste års budsjett. Men sannheten er at sakene hoper seg opp, og vi får på langt nær gjort alt vi burde fått gjort. Mortensrud kirke ble i 2002 ferdigstilt, men med mange feil og mangler. Nå planlegges store utbedringer av tak og betongkonstruksjoner, og i tillegg skal nye uteområder ferdigstilles. Også måten Fagerborg kirke i sin tid ble bygd på har ført til store fuktskader. Tilstandsrapporten her anbefaler full utvendig rehabilitering, med utskifting av yttertak, samt fasaderehabilitering. Bygget har også omfattende råteskader. Prislapp: 14 mill! Nye bygg. Nye planer Midt oppi pengemangel og venting på også gode planer for bygninger og endringer som kan gjøre menighetslivet litt mer tidsmessig og funksjonelt. Planmyndighetene i Oslo har satt av en naturtomt sør i Oslo med tanke på at befolkningen på Bjørndal også skal få sin kirke. Forbildet for ny kirke på Bjørndal er den spektakulære Tempelplassen kirke i Helsinki. Forløpig foreligger det ingen konkrete tegninger av kirken på Bjørndal. Men mange gode tanker! Mulig nytt tilbygg til Grønland kirke: Grønland og Gamlebyen kirker ligger i randsonen til den nye, store utbyggingen i Bjørvika. Grønland blir hovedkirken for hele dette nye befolkningsområdet. For å tilpasse kirken til dagens behov for aktiviteter, Trefoldighetskirken: Kirkene i Oslo sentrum har lenge innsett behovet for økt satsning på diakonalt arbeid. Men lokalitetene har ikke vært der. Et glasstilbygg på sørsiden av Trefoldighetskirken kan være løsningen, med lokaler som også kan romme kontorer. 9

10 Store befolkningsendringer krever nytenkning dalen. Det gjør at Den norske kirke har langt færre medlemmer i dalen enn før. Nå er menighetskartet tegnet på nytt. Færre menigheter i Groruddalen Den norske kirke i Groruddalen går gjennom store endringer. I 2012 var det 12 menigheter i dalen. Fra 1. mars 2013 er det bare fem. Etter mange år med usikkerhet, er mye falt på plass når det gjelder organiseringen av menighetene i Østre Aker prosti, det vil si Groruddalen. Tonsen er den eneste menigheten som består i sin nåværende form. De andre er slått sammen. Bredtvet kirke skal nå leies ut. Den største menigheten blir Grorud menighet. Romsås, Grorud, Bredtvet og Rødtvet ble ved årsskiften slått sammen til én stor menighet med rundt mennesker. Det blir dermed Oslos nest største menighet; bare Ris er større. Når fem sentrumsmenigheter slås sammen i 2013 blir det Oslos største menighet. Forståelse for smerten - Bakgrunnen for endringene er synkende medlemstall og færre ansatte, sier prost Anne Hilde Laland. - Man ønsker at de ansatte skal ha et større felleskap å jobbe ut ifra, og derfor legges det vekt på at de nye stabene skal samlokaliseres. Både prosten og kirkeforvalter Vigdis Nielsen Bøe, understreker at de har stor forståelse for at dette er en vond prosess for mange, spesielt alle de som har bånd til Bredtvet kirke. De forstår at mange ikke ønsker endringene velkommen, men håper at menighetene nå vil se på de nye mulighetene som endringene gir. - Vi ønsker å bygge opp spesialkompetanse i ulike områder av dalen, sier kirkeforvalter Vigdis Nielsen Bø. Hun er kirkevergens representant, og er dermed utenom prestene i dette prostiet. - Denne spesialkompetansen, på områder som frivillighet, dialogarbeid og migra- etter hvert, sier Nielsen Bøe. 10

11 Tre prester om menighetsendringene Færre menigheter i Groruddalen betyr mange endringer. Her er noen reaksjoner fra noen av prestene i dalen: Menighetsprest Hanne Kleveland i den nye Grorud menighet gleder seg over at samlokaliseringen vil føre til at stabene blir større. - Vi slipper å sitte alene og jobbe. Vi kan lettere dele på oppgavene, legge strategier og tenke framover sammen. Kvaliteten på det vi gjør sammen vil bli enda bedre. Jeg tror ikke folk vil merke stor forskjell. Kanskje man oftere vil bli invitert til å delta på felles arrangementer? Nye menighetsråd Det vil altså nå være fem menighetsråd i Groruddalen. Men inntil videre beholder alle de gamle menighetene sine 12 representanter i fellesrådet. - Vi mener at vi nå får bedre mulighet til å ta tak i utfordringene i Groruddalen, sier Laland. Dialog er et viktig stikkord. Kirken i Groruddalen skal være en kirke i dialog med ulike aldersgrupper og mennesker med ulik tro. - Selv om det er mange muslimer i Groruddalen er det like mange som er kristne, men med annen bakgrunn enn Den norske kirkes. Vi mener det er viktig at Kirken kommer hele befolkningen i Groruddalen i møte, sier prosten. Allemannseie Anne Hilde Laland tror Kirken har mye å bidra med for menneskene i Groruddalen. - Vi vet hva vi har å komme med, og vi vet ganske mye om hvem som bor her. Kanskje må vi bli mer frimodige på hva Kirken har å tilby, tenker Laland. - Vi forvalter et stort mysterium, som ikke skal stenges inne i kirkene. Dette mysteriet, at Gud ble menneske for 2000 år siden, er allemannseie, sier prosten med et smil. Ole Kristian Sand, kapellan i den nye menigheten Høybråten, Fossum og Stovner sokn, ser også positivt på de nye samarbeidsmulighetene. - Her i Fossum har vi små årskull, kanskje fem til ti barn på enkelte aktiviteter. I samarbeid med Stovner så er vi plutselig tjue stykker. Og med litt bedre volum på ting så blir det jo mer artig å være med. Egentlig tror jeg tilbudet blir bedre nå. Åpne kirker Han ser det som uunngåelig at Fossum og Stovner må samle en del av barne- og ungdomsarbeidet, men bedyrer at dette ikke betyr stengte kirker. - Kirkene i vårt sokn vil jo være åpne, slik de er nå. De blir ikke stående låst, og det vil være bemanning på kontoret som før. Folk vil ikke tape på at menighetene slås sammen. Dessuten er det bare en kilometer imellom Fossum og Stovner kirke. Kåre Rune Hauge, sokneprest i Høybråten, Fossum og Stovner menighet er glad for at det vil være stab i alle kirker, slik at kontorene kan være åpne og kirkene tilgjengelige på hverdagene. - Det er viktig for de som kommer innom her å kunne slå seg ned og ta en kaffeprat. Slike ting gjør at de frivillige får en relasjon til staben og kirken. Vi er jo tross alt her for å betjene menighetene, og det skal vi fortsette med. Da må vi være på kontorene også. Det er viktig at kirken er åpen og tilgjengelig. 11

12 12 Grorud-menigheter ble til fem Kirkelandskapet i Groruddalen er endret. Det som var 12 menigheter er nå blitt til fem. Vi har bedt noen av de kirkelig tillitsvalgte svare på følgende to spørsmål: 1. Hva synes du om at Groruddalen er blitt til fem menigheter i stedet for 12? 2. Hva ser du for deg som mulige gevinster for menighetslivet med denne endringen? Færre menigheter i Groruddalen Bjørn Erik Schjerverud menighetsrådsleder i Grorud 1. Kirken må, som alle andre institusjoner, tilpasse seg de rammebetingelsene som er gitt. I løpet av de siste 30 årene har utviklingen vist at en synkende andel av befolkningen i Groruddalen er medlemmer av Den norske kirke. Ressurstildelingen går ned, og tiden var moden - for ikke å si overmoden - for at vi tilpasset oss denne virkeligheten. Utfordringen er å innse at det å bli færre menigheter samlet sett styrker kirken her i Groruddalen. Vi trenger i mindre grad å bruke ressurser på administrative oppgaver, men kan rette ressursene våre ut mot menigheten og mot alle dem som bor i menighetene våre. 2. Folkekirkens oppgave er å være til stede for alle som bor her. Sammen med våre katolske søsken, som nå blir mer synlig til stede i Groruddalen, har vi her en stor oppgave. Sammenslåingen av menigheter kan styrke mangfoldet i Kirken, gi oss rikere muligheter og fokusere bruken av ressursene våre. Gunnar Hirsch leder i menighetsrådet for Ellingsrud og Furuset 1. Mitt syn er idag - som før - at jeg synes dette var fullstendig feil. Men dette er historie. Nå er det fem menigheter i Groruddalen. Nå må all energi brukes til å gjøre sammenslåingene best mulig. Vi har ikke tid til å dvele ved fortiden. til å samarbeide om enkelttiltak. Vi kan gi et bredere tilbud til det enkelte menig- 12 hetsmedlem. Vi har større staber som blir mer robuste, spesielt ved sykdom og annet fravær. Men vi må passe på ikke å miste det positive som er bygget opp rundt enkeltkirkene. Terje Gregersen tidl. menighetsrådsleder i Haugerud 1. Det er helt greit for meg at Grorudalen er blitt redusert fra 12 til fem menigheter. Dette er en konsekvens av befolkningssammensetningen i Groruddalen. 2. Gevinsten for menighetslivet er sannsynligvis at de menighetene som er Kirken. Resultatet av denne sammenslåingen vil vise seg på et senere tidspunkt. Morten Carlstad tidl. menighetsrådsleder i Østre Aker. Nå leder i men.rådet for Østre Aker og Haugerud 1. Etter høringen i bispedømmerådet i vår, synes jeg det var merkelig at sammenslåingen av våre to menigheter, Østre Aker og Haugerud, kom på agendaen på et relativt mye seinere tidspunkt enn de andre. Men i det store og hele har jeg opplevd omorganiseringen som grei nok. Jeg har fulgt prosessen som leder dette siste året i menighetsrådet for Østre Aker. Jeg ser ikke på det som har skjedd som veldig dramatisk. Personlig ser jeg på endringen som en nødvendighet. 2. På et fellesmøte med de to menighetsrådene, i februar, før rådene ble slått sammen til ett, fikk jeg inntrykk av at mange ser gevinsten av denne menighetssammenslåingen. Vi får mer solide staber, menighetsråd og bedre arbeidsforhold. Og så er det som å få en slags ny start igjen. Vi trenger litt drahjelp, ikke minst i forhold til arbeidet blant våre nye landsmenn. I Østre Aker har vi i 2012 også fått en persisk menighet som bruker kirken, og i 2012 har vi ansatt en kateket fra Etiopia; I Haugerud har en eritreisk menighet sitt tilholdssted. Litt inn i framtiden så vet vi også at det blir mange flere mennesker innenfor våre menighetsgrenser, med den store nye bebyggelsen som er planlagt på Breivoll. Da er det godt at vi er en solid stab og menighetsråd. Kjell Olav Sandnes leder i menighetsrådet for Høybråten, Fossum og Stovner 1. Jeg ser det ikke som noen fordel. Med større sokn blir det lett mer byråkrati, og det er fare for at avgjørelsene treffes lenger borte fra dem det angår. Her hos oss var vi godt i gang med et nærmere samarbeid, og vet ikke hva vi kan oppnå mer ved sammenslåing. Men når sammenslåingen nå er et faktum, setter vi alle krefter inn på at det skal bli til det gode. Her hos oss beholder vi alle kirkene; Det er viktig. Reduksjonen av stabene pga mindre res- er ikke aktuelt å kutte ut arbeidet vi vil drive. Det betyr at menighetsmedlemmene må bidra enda mer enn før, både økonomisk og med frivillig medarbeiderskap. tilbud for oss i de tre lokale menighetene. Og vi får håpe at satsingen på diakonalt arbeid i den ene av kirkene våre, og migrant-arbeid i hele prostiet, vil bli til gagn for hele soknet.

13 Tengforklaring î Kirke )" Jernbane Stasjon Grenser endret Nye Grorud T-bane sokn Holdeplass har følgende kirker: Grorud, Romsås og Rødtvet. Nye Høybråten, Sogn Fossum og Stovner sokn Jernbane har følgende linje kirker: Høybråten, Jernbane Stovner tunnel og Fossum Nye Ellingsrud Grefsen og Furuset sokn har Jernbane følgende kirker: Furuset Jernbane og Ellingsrudåsen bru Nye T-bane Østre linje Aker og Haugerud sokn har følgende kirker: Østre Aker og T-bane bru Haugerud. Tonsen T-bane sokn (uendret). î Sinsen T-bane tunnel De brune Hovedvei linjene i kartet markerer de nye menighetsgrensene i Groruddalen. Tonsen RISLØKKA VOLLEBEKK LINDERUD )" VEITVET ALNA KALBAKKEN RØDTVET î î AMMERUD î Grorud )" GRORUD NYLAND LINDEBERG î )" î ROMSÅS î GRORUD FURUSET Ellingsrud og Furuset ROMMEN )" î STOVNER î ELLLINGSRUDÅSEN VESTLI î Høybråten, Stovner îog Fossum HAUGENSTUA )" HØYBRÅTEN )" ")( ØKERN Hasle HELSFYR Kampen î Vålerengen BRYNSENG î HELLERUD Østre Aker og Haugerud TVEITA Oppsal TROSTERUD î HAUGERUD Staber samlet Dette bildet ble tatt på nye Grorud menighets første stabsmøte i januar Bak fra venstre: Hanne Kleveland (menighetsprest), Håkon Haga Kaldahl (organistvikar), Lars Breivik Hellerdal (diakon), Anne Berit Evang (kapellan), Ellen Ødegård (menighetssekretær), Knut Jonasson (kirketjener), Anders Møller-Stray (tros-opplærer). Foran, fra venstre: Bjørn-David Haraldsen (menighetsprest), Aslaug Seland* (kapellan), Aslaug Irene Halden Gjerull (menighetsforvalter), Ola Beisvåg (seniorprest). * Aslaug Seland døde 22. mars Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

14 Kirken med fast plass i lokalavisen Som sokneprest og redaktør har de preget Groruddalen i en mannsalder eller to. Redaktøren har hatt et hjerte for Kirken, og soknepresten har gjort avisen til menighetsblad. - Ola er biskop i dalen! sier den gamle redaktøren, som har startet og drevet Akers Avis Groruddalen i 55 år. - Han har vært trofast, hjelpsom og praktisk, sier Hjalmar Kielland sr. Ola Beisvåg er ikke lenger sokneprest, men senior- Groruddalen ble slått sammen ved inngangen til Han protesterer likevel ikke nevneverdig på hederstittelen biskop. Beisvåg har bodd i Groruddalen siden 1977, og har vært prest i dalen i 27 år. Først sju år i Bredtvet og så de neste 20 år i Grorud kirke. 120 nasjonaliteter i dalen Nå har han begynt å forberede sin avgang, og legger ikke skjul på at han kunne ha fortsatt litt til. Han er rett og slett lei av at kirkene i Groruddalen har fått stadig færre ansatte, mye på grunn av nedgang i medlemstallet. I løpet av hans tid har Groruddalen gjennomgått en forvandling. Der det før var 90 % medlemsskap i Den norske kirke er det nå rundt 50%. Groruddalen har på noen tiår gått fra å være et lite Norge til å bli et lite Verden. Rundt 120 nasjonaliteter er nå samlet i dalen. Opptatt av det lokale Men samarbeidet mellom kirken og lokalavisen er fortsatt godt. Hjalmar Kielland kom til Groruddalen like etter krigen. Han overtok Velforeningenes ukeavis og har siden drevet det som nå heter Akers Avis Groruddalen. Han er opphavsmannen til selve begrepet Groruddalen. Han mente at det var viktig å få et felles navn på alle de nye boligområdene som ble bygd, som svar på etterkrigstidens bolignød. Hjalmar Kielland sr. syklet rundt til alle kirkene i dalen hver søndag. Han laget reportasjer, men ble også en slags borgermester som representerte lokalsamfunnet. - Jeg har alltid vært opptatt av det lokale, sier han, og understreker at skole og kirke har vært helt sentrale byggesteiner i Groruddalen. Søndagstankene Søndagstanker har hatt sin faste plass i Groruddalen Avis helt siden Dag Auli var prest i Furuset menighet. De siste tjue årene har sokneprest Ola Beisvåg vært fast leverandør til avisa. Oppgaven med søndagstanker gikk på omgang mellom prestene, men Kielland visste hvem han skulle ringe til hvis manus manglet torsdag kveld. Beisvåg var sjelden vond å be. - Han tar utfordringene og er veldig allsidig, skryter Kielland. - Dessuten kjenner Avisredaktøren i Groruddalen har alltid hatt et stort hjerte for Kirken. han Groruddalen like godt som jeg, sier han ubeskjedent. De første årene i Grorud laget Beisvåg menighetsblad. Det var før tekstbehandling og digital fotografering. Han skrev remser med utskrift som ble satt sammen med bildene og sendt til trykkeriet. Annonsesalg og distribusjon var også blant prestens oppgaver den gang. Kanskje ikke så rart at han valgte å samarbeidet med lokalavisen. 14

15 side i avisen, i tillegg til søndagstankene. Det hadde neppe skjedd uten at hjertet til avisredaktøren hadde en såpass god plass for kirken. Hjalmar Kiellands far, Hjalmar Kielland fast på dette navnet) var menighetsrådsleder og satt i representantskapet i Vårt Land. Han skaffet sønnen arbeid der. Ikke bruk for Gud lenger For Kielland har Kirken hatt en naturlig plass, både i hodet og hjertet. Nå tror han at nordmenn har fått det litt for godt til å bry seg om sin Gud. Han tror at for mange blir det tradisjonelle og lokale litt for lite spennende og relevant etter at man har fått reise verden rundt og har økonomisk trygghet som man bare kunne drømme om i hans ungdom. - Jeg tror faktisk utviklingen har gått for fort, sier nyhetsmannen med 55 års fartstid. - Vi har ikke rukket å tenke oss om. Både han og Ola Beisvåg er litt urolige for hva den nye virkeligheten faktisk vil innebære for lokalsamfunnene i Groruddalen. Snart må noen andre ta over stafettpinnen.

16 Den nye domprostens råd til prestene: Prioritér utviklingen av eget trosliv! Hun ønsker å fortelle om en levende Gud, som viser seg på mange forskjellige måter. - Det viktigste er at vi selv har fått ta imot det livet vi ønsker å formidle, sier Oslos første kvinnelige domprost, Anne-May Grasaas. jobben som domprost i Oslo. Nå er det også klart at fem sentrale menigheter i domprostiet blir slått sammen til én. Det gjelder Lovisenberg, Markus, Gamle Aker, Trefoldighet og Domkirken menigheter. Den nye menigheten blir en av Oslos største menigheter, med drøyt medlemmer. Det blir derfor en tøff start for Grasaas, som skal være sjef for alle prestene i domprostiet. I 2012 ble også Gamlebyen og Grønland menigheter slått sammen. Vålerengen, Kampen, Fagerborg, Uranienborg, Frogner og Bygdøy er de andre menighetene i domprostiet. Anne-May Grasaas sier hun vil bruke tid på å lytte seg inn på hva som foregår i sentrumsmenighetene. Hun har som utgangspunkt at Gud uttrykker seg på mange forskjellige måter. Det er viktig at vi utvikler det arbeidet vi har dekning for, sier hun. Som sokneprest i Trefoldighet menighet Storbymessene har hatt stor oppslutning, der mange kloke mennesker har delt sine tanker i intervjuform, som en integrert del av messen. Under disse kveldsgudstjenestene har man tatt hele kirkerommet i bruk, med mulighet for forbønn, lystenning og skriftemål. La de tusen blomster blomstre Vi trenger ikke strekke oss etter å være noe vi bør være. Vi skal kun gi videre det vi selv har fått, sier den nye domprosten. Derfor mener hun det er viktig at både ansatte og frivillige i kirken får anledning til å prioritere utvikling av eget trosliv og egen kompetanse. - Jeg ønsker å la de tusen blomster blomstre, sier Anne-May Grasaas. Den nye domprosten tror kirken kan bli mennesker. Hun har selv opplevd at troen kan gi livet mening og retning. - Det viktigste er at vi selv er preget av det livet vi ønsker å formidle, sier hun. Anne-May Grasaas tar over som domprost etter Olav Dag Hauge. Hauge (t.h.) har vært domprost i Oslo siden Han ble takket av med festgudstjeneste i Domkirken, med påfølgende mottakelse i Rådhuset. 16 Vedtatt i 2012: Grønland og Gamlebyen menigheter blir ett sokn 2012 bød på store endringer i hovedstadens menighetsstrukturer. Ett av bispedømmerådets vedtak handlet om sammenslåing av Grønland og Gamlebyen menigheter, begge tilhørende domprostiet. Grønland kirke er valgt som det nye soknets kirke. Utdrag fra bispedømmerådets vedtak: Det har vært samtaler både med utbygger på Sørenga, Oslo kommune, Oslo hospital, kirkevergen og bispedømmets kulturrådgiver om fortsatt bruk av Gamlebyen kirke. Disse samtalene forventes å fortsette med tanke på en avklaring om videre avtaler om leie av Gamlebyen kirke. Det er ønskelig at det nye soknet vurderer en alternativ bruk av Gamlebyen kirke innenfor soknets aktiviteter og tilbud. En mulig konsekvens av sammenslåing kan bli at tilknytningen mellom Gamlebyen kirke og Den norske kirke svekkes eller opphører. Det bør arbeides for at det ikke skal skje. Alternativ bruk av Gamlebyen kirke innenfor det nye soknet bør vurderes, samt muligheter for at andre kirkesamfunn og migrantmenigheter også kan benytte kirken.

17 På oppdrag fra kirke til kirke Driftsoperatørene - Det beste med jobben er stor variasjon, og at vi treffer mange hyggelige folk. Det verste er at vi ser at det er så mye som burde vært gjort i kirkene, men som vi ikke har nok penger til å gjøre noe med, sier André Johanson. André Johanson og Winson Subramaniam har en allsidig jobb. Som driftsoperatører passer de på at alt er i orden i et titalls kirker. De har blant annet ansvar for alle kirkene i Søndre Aker. Hver morgen møter de de andre driftoperatørene i Bredtvet kirke. Arbeidsoppgavene fordeles og diskuteres, mailer leses og besvares. Så reiser driftsteamene ut, to og to, til rundt seksti kirkebygg i Oslo. Drift og ettersyn av uteområder følger årstidene. Her er noen eksempler fra en vanlig arbeidsuke for André og Winson: han kan, men vet godt at verken tid eller penger strekker til for alt som burde vært gjort. for menighetsforvalter. Startet kontroll av det elektriske anlegget/ utstyr i alle rom. holdsbehov for kirker, kapeller mm. gere saker og aktuelle temaer. el-anlegg sammen med elektriker og leietaker. vaskerom. Byttet diverse lyskilder. Justert dørpumpe. Smurt låser og hengsler mm. Access point, trådløst nettverk. Div kontroll og reparasjon av dørlåser, byttet lyspærer/lysrør. Rapportering av status i Orra-brann vedrørende nødlys. avsluttet arbeidsdag ved driftsenhet ved Bredtvet kirke, ført dagbok/ dagjournal. gens lift, assistert ekstern elektriker vedr feilsøking av overledning i lampekurs i kirkeskip himling/innvendig tak. Plukket søppel rundt kirken, beskåret hekk og renset takrenner. Året rundt med driftsoperatørene Drift og ettersyn av uteområder følger årstidene. Sommer: Stell og oppfølging av uteområder. Sørge for at det er ryddig og Høst: Klargjøring for vinter; løv og annet nedfall fra busker og trær fjernes. Rensing av takrenner og nedløp. Stenge av utekraner og sikre annet utstyr for frost. Klargjøre varmeanlegg ol. Fylle opp grus i strøkasser, etc. Vinter: Strø trapper og innganger ved behov. Sikre rundt bygninger ved fare for ras av snø og is, etc. Vår: Klargjøre uteområder, fjerne søppel, strøgrus og annet etter vinteren. Drift og ettersyn av innvendige lokaler inkluderer: Brannalarmanlegg, nødlysanlegg, innbruddsalarmanlegg, VVS-anlegg, sprinkleranlegg, vanntåkeanlegg, kranarmaturer, vasker, WC er, dusjer, sluk og avløp, etc. Ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg, varmeanlegg (el-kjeler, fyrkjeler, fjernvarme, varmevekslere, etc.) el-anlegg, lysutstyr, lamper, lyspærer, etc. Hvem stryker dukene? Hvem rydder bort stoler? Hvor er den stedlige vaktmesteren? Bla om, og se hva som skjer rundt omkring i kirkene våre! og Winson Subramaniam er glade for at vinteren snart er over. 17

18 Når kirketjenernes vaktmesterfunksjon blir borte, Det er ikke fremmed for Kirken at frivillige driver ulike typer arbeid i menigheten. Men stadig oftere må frivillige også vaske golv, male vegger og tak, rydde rundt inngangsdørene, klippe busker, feie for snø, skifte lyspærer og sørge for at saler og rom står presentable. Åse Werner i Vålerenga kirke er en av dem som både er ansatt og frivillig. Menigheten har ikke mer enn en 38% stilling å tilby henne som kirketjener. Men i tillegg jobber hun trolig rundt 300 timer i året gratis for menigheten. - Som gammel gartner trives jeg godt med å holde det pent rundt kirken, sier Åse. - Jeg luker ugress, og jeg setter ned tulipanløker over alt! Men jeg trives også med å være inne i kirken, låse opp dører, tenne alle lys og sette ut skiltet som viser at Vålerenga kirke er Åpen kirke hver mandagskveld. Men Åse syns det er litt underlig at kirken ikke lenger har noen stab som fysisk er knyttet til kirkebygget. - Staben sitter i Grønlandsleiret 31. Dersom noen for eksempel skal besiktige kirkens lokaler her, med tanke på leie, har jeg nøkler og kan låse opp for dem. Jeg er jo likevel her for å klargjøre til Åpen kirke. Jeg syns nok det er en litt merkelig situasjon at lokalbefolkningen ikke lenger kan forvente å treffe presten, diakonen eller de andre ansatte i kirken sin. Som frivillig opplever jeg meg noen ganger som kirkens eneste representant når jeg svirrer rundt her og steller i stand til treff for Gubbelaget, dameklubben, babysangen eller Åpen kirke ; skifter lyspærer, koker kaffe, pynter og rydder, smiler og åpner dører. Men når det er sagt, så er det også rett å si at jeg er glad for at jeg trengs, sier Åse. Hun ble kjent med denne menigheten da jentene hennes for over 20 år siden begynte å synge i barnegospelkoret. - Jeg var med og hjalp til litt den gangen også, og så har det bare ballet på seg. Vålerenga kirke betyr noe for meg. Og det gjør den for mange her i bydelen. Derfor tenker jeg at å være frivillig også er en måte å tilhøre Kirken på. Da Nordberg menighets trofaste frivillige vaktmester for noen år siden måtte kaste inn håndkleet, skled Gunnar Grøndahl umerkelig inn i rollen. Folk tror nesten han står på ansatte-lista! Men det gjør han dog ikke. For fem år siden, etter 40 år i NRK, valgte han AFP. Det skulle vise seg å bli til stor glede for Nordberg menighet, der Gunnar Grøndahl både lager menighetsblad, reparerer dørhengsler, svinger malekosten og skifter lysrør. Med sin nesten ubrukte teologiutdannelse hender det også at han stepper inn når han trengs til gudstjenestebruk. - Kona mener nok at jeg er mer vaktmester her i kirken enn jeg er hjemme! sier Grøndahl som forteller at det skjer så utrolig mye i Nordberg kirke. Og slitasjen på kirken blir stor. Ingen av de ansatte har kapasitet til å sørge for alt det forefallende arbeidet som bare må gjøres. Akkurat nå er det en gjeng med frivillige som pusser opp en nedslitt kjellerstue, slik at ungdommene kan få et trivelig samlingssted i kirken. Nordberg kirke fylles av ulike aktiviteter hele uka Jeg er innom et par-tre timer omtrent hver dag, sier Grøndahl. - Da ser jeg alle små og store som går ut og inn dørene og Kanskje har de vært på et arrangement som leier her. I dag, for eksempel, var nesten ett hundre barnehagebarn inne i kirkerommet på sin månedlige barnegospel-sang. Og når de etter en times tid går herfra, fornøyde og glade, er det ikke akkurat ryddig her! Gunnar Grøndahl har også vært leder i menighetsrådet, så han vet noe om hvor mye den frivillige innsatsen i kirkene betyr for at trange budsjetter skal holde. - Men like viktig er det at det i enhver av mennesker som ser verdien i å være menighet også på denne måten. Her er vi heldigvis mange frivillige. Og slik greier vi å få Nordberg kirke til å bli en trivelig kirke for alle i nærmiljøet.

19 får de frivillige mer ansvar Funksjoner endres og det må tenkes nytt - Det begynte vel bare med at jeg en gang tilbød meg å vaske de skitne og krøllete dukene, sier Laila Fjeldstad når hun skal forklare hvordan hennes engasjement i Bøler kirke begynte. I dag er hun og ektemannen blant dem som staben i Bøler kirke kan regne med. Daglig leder i Bøler, Margit Bente Steensnæs, forteller at Per og Laila har dette blikket som ser hva som trengs. Sammen med ca 100 andre frivillige, utgjør de en stor ressurs for kirken. Når kunstnere har utstilling i lokalene, er det Per som er kirkens representant på den tekniske siden. - Per er en skikkelig håndverker. Ikke bare har han drill, hammer og malepensel, men han bruker det også - for kirken sin! sier daglig leder. - Per og Laila har hender som kan brukes til alt, føtter som kan gå med menighetsbladet, øyne som ser hva som står ugjort, og hjerter som banker for Kirken og fellesskapet. Det er vel omtrent det som trengs for at det frivillige arbeidet i en menighet kan fungere. Her om dagen fant de ut at det luktet dårlig i kjølerommet. Og noen dager senere er lukta borte, og en kjempejobb er gjort! - Men hvordan holder man ut med slikt gratisarbeid år etter år? handler det om vennskap og tilhørighet. Dette er kirken vår! Og vi er mange som har glede av dette fellesskapet, som er både et trosfellesskap og et arbeidsfellesskap. Og så syns vi jo det er artig å være med å gjøre en forskjell. Når ting blir gjort, og det blir trivelig og innbydende i kirken vår, da er det moro å være frivillig. Selv er jeg ufør og nytteløs, men i små doser kan jeg få opplevelsen av å kunne bidra til fellesskapet. Brannmann Per er nylig blitt pensjonist. Og denne ledigtiden bruker han altså på kirken sin, sammen med Laila. Begge har de samme visjonene for nye Bøler kirke: Her skal folk trives! Også i Røa kirke merkes det at kirketjeneren ikke er der på fulltid lenger. Men en liten stab av frivillige trår til når det trengs som mest. Britt Christoffersen er en av dem. ventet altfor lenge på å bli grepet fatt i. - tene ble endelig skiftet ut, og skuffer og - Vi er nettopp ferdige med alle stolene i kirkestua, forteller Britt. - Spor etter sjokoladekake og kaffeskvetter er borte, og stolene kan overleve noen år til! En gang i måneden tropper hun også opp på kjøkkenet når småbarnsfamilier samles til enkel onsdagsmiddag i menighetssalen. Jorun Fougner, en av de andre frivillige her, har sammen med menighetsforvalteren og husgruppa satt opp en slags behovsliste over arbeid som allerede har Britt &co har skjønt at staben ikke har tid til alt dette vaktmesterarbeidet i løpet av arbeidsdagen sin. Han som var kirketjener i full stilling her, jobber nå 60% for Røa og Sørkedalen. Men arbeidsmengden er minst like stor som den alltid har vært. - Jeg ønsker at de som er ansatt i Røa kirke skal ha en hyggelig arbeidsplass, og at de som kommer til kirken skal se at den blir tatt vare på av oss som bor i menigheten. Jeg vil at menneskene skal trives i kirken vår, sier Britt. 19 Alle bilder: Magnhild Landrø

20 6 Oslo Tirsdag 8. januar 2013 Faksimile fra Aftenposten ELLINGSRUD KIRKE KL. 11 Sogneprest Klara Vogl holder gudstjeneste for Ellingsrud menighet på 2012s nest siste dag. Mellom 25 og 30 dukker opp. FOTO: DAN PETTER NEEGAARD En vanlig søndag i Ellingsrud kirke: To menigheter holder hver sin gudstjeneste. 20 RELIGION MATHIAS VEDELER Det er mer livlig enn du kanskje tror i Oslos kirker. Innimellom den høytidelige, norske liturgien prises Gud på alt fra vietnamesisk til persisk. I Ellingsrud kirke øverst i Groruddalen står en gruppe norsk-vietnamesiske jenter og lovsynger Gud. Rundt dem danser tre damer mens de svinger fargerike flagg i takt med musikken. Det er liv og røre når vietnamesiske «Levende vann menighet» holder gudstjeneste. Kontrasten er stor til den tradisjonsrike, og mer trauste, statskirkelige gudstjenesten som ble ledet i samme kirkebygg bare timer før. Leier kirkelokalene Eksotiske innslag av denne typen er blitt svært utstrakt i Oslos statskirker de siste årene. Samtidig som Den norske kirke opplever sviktende medlemstall, leier de nemlig ut lokalene sine til et stadig større mangfold av andre kristne trossamfunn. Innvandrermenigheter fra stort sett hele verden har inntatt byens kirkebygg. Det er relativt stort tilfang at menigheter som ønsker å leie. Både ulike frimenigheter og innvandrermenigheter. Over hele byen er det en god del utlån til andre trossamfunn. I Groruddalen er det bare to, tre av kirkene som ikke lånes ut på relativt fast basis til andre menigheter, forteller Robert Wright, kirkeverge i Oslo. Kastet ut katolikker I de fleste av tilfellene ser de statskirkelige menighetene positivt på å dele lokaler med andre trossamfunn. Blant annet har den vietnamesiske menigheten og Ellingsrud menighet et godt samarbeid, og de har også arrangert felles gudstjeneste. Inntoget av nye trossamfunn i Oslos kirkebygg er likevel ikke helt ukontroversielt. Statskirken i hovedstaden holder for tiden med på å rasjonalisere driften, og de både slår sammen menigheter og avvikler kirkedrift for å spare ressurser.