«Lærernes arbeidstid har alltid vært unormal.»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Lærernes arbeidstid har alltid vært unormal.»"

Transkript

1 Min favorittlærer 24 Fant tonen i opposisjonen Reportasje 28 Ivrer for matematikken Fotoreportasje 32 Maktdemonstrasjon mot arbeidsgiver Frisonen 39 Forførende trinn APRIL «Lærernes arbeidstid har alltid vært unormal.» Forskningsstiftelsen Fafo

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør APRIL 2014 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: KAMPEN OM ARBEIDSTIDEN I 1948 ble lærernes undervisningsplikt standardisert for første gang. Siden har det vært mange basketak, som her i Og 2014 ligger heller ikke akkurat an til å bli noe fredsår på den fronten. Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist FOTO E. HANSSEN / NTB SCANPIX Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Frisonen I Norge er vi et likestilt samfunn. Men i tango er kjønnsrollene tradisjonelle, sier Audun Blokkum om hobbyen sin. På dagtid underviser kontaktlæreren ved Rykkinn skole i Akershus. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Intervju 20 Kort og godt 22 Ut i verden 23 Min favorittlærer 24 Reportasje 26 Fotoreportasje 32 Reportasje 36 Friminutt 38 Frisonen 39 Innspill 40 Debatt 46 Kronikk 52 Stilling ledig/ kurs 56 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Hun var tryggheten, sier Bjørgulv Braanen om sin favorittlærer Kristin Eskeland. Her er de fotografert under en gjensynsfest tidlig på 1970-tallet. 2 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Et skjebneoppgjør 32 xx Fotoreportasje 3000 demonstranter fikk det nylig til å runge i Oslo sentrum. Mange av dem poengterte, muntlig som skriftlig, at med en forverret arbeidstidsavtale søker de seg vekk fra læreryrket. 28 Mattemesteren Ved Ekeberg skole i Oslo bruker noen av elevene til og med friminuttene til å regne oppgaver på Mattemestern.no Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Bli med Utdanning på en tidsreise gjennom striden om arbeidstiden. Sitatet er fra en Fafo-rapport fra Foto: Pixtal NTB Scanpix Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Vi er midt inne i et av tidenes mest spennende tariffoppgjør i alle fall om man ser det med lærerøyne. Det handler både om arbeidstid og penger, men det er liten tvil om at det førstnevnte betyr mest i denne omgang. I flere måneder for ikke å si flere tiår har striden om lærernes arbeidstid pågått, og det har vært mange harde slag opp gjennom årene. Det tar vi en grundig gjennomgang av i denne utgaven av Utdanning. For tillitsvalgte i Utdanningsforbundet som var med på slagene for 20 og 30 år siden, kan det sikkert få et innslag av nostalgisk mimring, men for dagens tillitsvalgte er dette steinharde realiteter. KS har signalisert at de vil droppe noen av de mest ytterliggående kravene sine, men fortsatt er det mye som gjenstår. De siste ukene og månedene har lærere over hele landet engasjert seg på ulike måter. Ikke minst har aktiviteten på sosiale medier vært stor, men det har også vært tradisjonelle markeringer som tydelig har vist at lærerne ikke er villig til å fire en tomme. Demonstrasjonen i Oslo 5. april samlet flere tusen lærere i tog opp til Stortinget, og det har også vært store demonstrasjoner andre steder i landet. I tillegg har ledelsen i KS fått mye intern pepper, det er ikke så rent få kommunepolitikere som har gitt beskjed om at de ikke ønsker å være med på råkjøret mot lærerne. Alt dette har virket, selv om ledelsen i KS sentralt ikke har vært så villig til å innrømme det. Lønnsdelen av tariffoppgjøret kommer selvsagt også til å bli viktig, og her er lærerne en av gruppene som har aller mest å hente. De offisielle statistikkene viser at lærerne har hatt en langt svakere lønnsutvikling enn andre grupper i Kommune-Norge, og det innebærer at de må få et ekstra løft ved årets oppgjør. Det har også forhandlingslederen til KS, Per Kristian Sundnes, gitt uttrykk for. Det er sjelden vi har hørt Sundnes være så tydelig når det gjelder en enkelt yrkesgruppe som han har vært i dette tilfellet. Det sa han blant annet i Politisk kvarter på NRK P2 like før oppgjøret i kommunene startet, og han kommer sikkert til å bli minnet om det helt til forhandlingene er sluttført. For Utdanningsforbundet og hovedorganisasjonen Unio blir det viktig å holde trykket opp rundt lærernes forhold samtidig som andre grupper også blir ivaretatt best mulig. Det gjelder ikke minst barnehagelærerne og ledere i barnehage og skole, men også alle de andre medlemsgruppene. De som arbeider med lærerutdanning, har lenge hatt en meget svak lønnsutvikling, og det er alvorlig i en situasjon hvor Norge trenger å utdanne mange tusen nye lærere og barnehagelærere i løpet av årene som kommer. Her må det komme solide lønnstillegg i løpet av våren. 3 UTDANNING nr. 8/25. april2014

4 Aktuelt Utdanningsdirektoratet seier ja til muslimsk skule i Oslo Ti år etter at det førre forsøket slo feil, opnar ein ny muslimsk skule til hausten i Oslo. Utdanningsdirektoratet har gjeve grønt lys, mot Oslo kommunes ynskje, skriv Aftenposten. Skulen vil ha ein eigen læreplan for islam-, religions- og livssynskunnskap. Tariffoppgjørene 2014 Unio har ambisiøse krav Unio vil at det skal lønne seg å ta utdanning. KS svarer med at det er en svært anstrengt økonomi ute i kommunene. TEKST Paal M. Svendsen Mange lærere og andre yrkesgrupper i kommunene velger å ta seg jobber i andre sektorer. Ifølge Unio har lærere og barnehagelærere forlatt yrket. Unios forhandlingsleder Ragnhild Lied leverte kravet til KS 3. april. Unio vil at det må lønne seg bedre med høy utdannelse, og KS forhandlingsleder Per Kristian Sundnes innrømmer at lærerne har et etterslep. Har du nok penger til å gjøre lærerne fornøyd? Det er ambisiøse krav vi har fått, men vi er enig i mye av situasjonsbeskrivelsen deres. Om det er nok penger, vil vise seg, sier han til Utdanning. Ragnhild Lied sier at KS i år har erkjent at lønnsetterslepet i skoleverket er en utfordring. Det er nok fordi tallene har vært endevendt slik at det ikke er mulig å finne bortforklaringer. Det er fint for oss at KS er ærlige og tydelige om det, sier hun. To Fafo-forskere som Utdanning har snakket med, Åsmund Arup Seip og Kristine Nergaard, tror årets oppgjør kan ende med en solid slump penger til lærerne. Hvor viktig er det å ha slike uttalelser med seg når dere skal forhandle? Det er viktig, men slike nyheter kan også skru opp forventningene, og det er en utfordring for oss. Men det er bra hvis også KS har fått med seg nyheten, sier Ragnhild Lied. Lærerne har et etterslep på lønna sammenliknet med andre yrkesgrupper i kommunene. Hva må gjøres for at dette ikke skal bli enda større i årene som kommer? I mange år har vi hatt en lavtlønnsprofil i kommunal sektor. Den må endres, slik at det ikke er de lavtlønnete som stikker av med en prosentvis større del av kaka, sier Lied. Regjeringen må bidra En utfordring for KS er at kommunene må konkurrere med privat sektor og med øvrig offentlig sektor om arbeidstakerne. Slikt sett hadde jeg ønsket et noe lavere rammetall fra privat sektor (3,3 prosent, red.anm.). Kommunene har en anstrengt økonomi, blant annet på grunn av befolkningsvekst og økte pensjonsutgifter, sier Sundnes. Han mener det er en fordel at KS og Utdanningsforbundet har hatt kontakt de siste månedene i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene for lærerne. Vi har noen utfordringer som krever at vi har en god dialog videre, sier han. Sundnes mener regjeringen må være beredt til å bidra med ekstra penger dersom det skal bli noe av det foreskrevne lærerløftet med satsing på etter- og videreutdanning. Lied mener det bør være rom for å gå over 3,5 prosent i år. Forhandlingene i KS-området skal avsluttes ved midnatt 1. mai. Blir det ikke enighet innen fristen, ender oppgjøret hos Riksmekleren. Skulle meklingen også bryte sammen, blir det konflikt. Ifølge NTB vil en eventuell lærerstreik trolig starte mandag 26. mai. Oslo: Må havne høyere enn industrien I Oslo kommune krever forhandlerne at den økonomiske rammen for tariffoppgjøret minst må være på nivå med industrien. I tillegg må etterslepet kompenseres, krever Terje Vilno, forhandlingsleder for Unio i oppgjøret i Oslo kommune. Han peker på at det spesielt i skolevesenet er en lavere lønnsvekst enn både i industrien og ellers i kommunene. Tall fra Oslo kommune viser at dette også gjelder for andre grupper i Unio med høyere utdanning. For lav lønn og for lav lønnsmessig uttelling for kompetanse gjør at Oslo mister altfor mange kunnskapsrike medarbeidere med høyere utdanning. Med økt lønn kan vi beholde disse og tiltrekke oss flere. Utdanning og kompetanse må verdsettes bedre økonomisk, sier Vilno ifølge unio.no. Unio Oslo kommune krever: Generelt prosentvis tillegg til alle Særskilte lønnsmessige tiltak for stillinger med krav om høgskole- og universitetsutdanning generelt og særlig for undervisningsstillinger Bedre bestemmelser i Oslo kommunes overenskomst som sikrer systematikk, likebehandling og forutsigbarhet knyttet til lønnsmessig uttelling for kompetanseutvikling. 4 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

5 Skulebyråden i Oslo opnar for bøter mot fråvær Skulebyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H), vil vurdera økonomiske sanksjonar mot lange fråvær frå skolen, melder Aftenposten. I Oslo har Utdanningsetaten per 5. mars registrert 81 barn som er i utlandet utan at skulen er varsla eller har godkjend fråværet. Grunnlova på nynorsk no! Når Grunnlova no skal reviderast, krev Noregs Mållag at ho også kjem på nynorsk, ifølgje ei pressemelding. Landsmøtet i Noregs Mållag ventar at Stortinget samrøystes vedtek Grunnlova på nynorsk 6. mai i år. Sigrid Lem fra Forskerforbundet er forhandlingsleder for de statsansatte Unio-medlemmene. FOTO ERIK NORRUD Tariffoppgjøret i kommunesektoren startet 3. april. Fra venstre: Anders Kvam (Akademikerne kommune), Erik Kollerud (YS kommune), Per Kristian Sundnes (KS), Mette Nord (LO kommune) og Ragnhild Lied (Unio kommune) FOTO PAAL M. SVENDSEN Staten: Vil redusere lønnsgapet Vårt hovedkrav er å redusere lønnsgapet til privat sektor, sier Sigrid Lem, forhandlingsleder i Unio stat. Spekter-oppgjøret: Ansvar må lønne seg I oppgjøret med Spekter krever Unio høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunnskap og ansvar. Utdanningsforbundet har 546 medlemmer som er omfattet av Spekter-oppgjøret. De er ansatt i helseforetakene som lærere eller barnehagelærere. Det må allerede nå settes i gang tiltak for å stimulere ungdom til å velge yrker som fremtidens befolkning trenger og forventer. Årets oppgjør må underbygge en slik satsing, sier forhandlingsleder i Unio Spekter, Eli Gunhild By, som til daglig er leder i Norsk Sykepleierforbund. Unio ønsker en offensiv satsing på kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet. Spekters administrerende direktør Anne- Kari Bratten oppfordrer arbeidstakersiden til å vise moderasjon i sine lønnskrav. De siste ti år har Sykepleier-leder Eli Gunhild By er Unios forhandlingsleder i Spekter-oppgjøret. FOTO NORSK SYKEPLEIERFORBUND lønnsveksten i Norge vært seksti prosent, i eurolandene 20 prosent og i Tyskland sju prosent. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig for norsk konkurranseutsatt sektor, sier Bratten ifølge spekter.no. I 2000 tjente en ansatt i industrien i snitt kroner mer enn en ansatt i staten. I 2013 var forskjellen vokst til kroner, ifølge Unio stat. Hun sier at den kraftige veksten i lønnsforskjeller mellom staten og det private ikke er bærekraftig. Det blir et veldig krevende oppgjør. Det viktigste blir å få opp den økonomiske ramma. Vi har et etterslep, og det må vi få kompensert fullt ut, sier hun til Utdanning. Staten er helt avhengig av å tilby en normal, konkurransedyktig lønn for å sikre rekruttering av kunnskapsrike folk med høyere utdanning, mener hun. I KS-området har begge parter poengtert at oppgjøret trolig vil gå til mekling. Gjelder det i ditt forhandlingsområde også? Jeg blir ikke veldig overrasket dersom vi må til riksmekleren. Vi ønsker alltid å komme til enighet, men tiden er knapp, og all erfaring tilsier at det blir vanskelig. Det er mye fokus på arbeidstid og det som skjer i KSområdet. Hvordan vil du betegne det å forhandle i skyggen av så mye medieoppmerksomhet? Fordelen er at vi får gjort dette i fred og ro. Samtidig har vi ikke det pressmiddelet som medieoppmerksomheten gir, sier Lem. Hun tror staten kommer til å oppleve det hun kaller hjerneflukt. Og staten vil ikke få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene og utdanningene samfunnet trenger. Unio stat ønsker å prioritere et sentralt tillegg og sentrale justeringsforhandlinger i årets lønnsoppgjør. 5 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

6 Aktuelt Demonstrasjon i Stavanger Rundt 200 mennesker deltok i en demonstrasjon mot KS i Stavanger sentrum 9. april, ifølge Stavanger Aftenblad. I spissen for aksjonen sto lærerne Else Marie Klæboe Haga, Berit Nersten og Lena Skår Sørseth. Blant appellantene var Martin Powell-Davies fra den engelske lærerorganisasjonen NUT og Bjarte Espeland Horpestad fra Ungdommens bystyre i Stavanger. Tariffoppgjøret Viste muskler i Oslo Sverre Johannessen var godt fornøyd med oppslutningen og stemningen under demonstrasjonen i Oslo 5. april. Fornøyd arrangør Pressekontakt Sverre Johannessen i aksjonsgruppa er svært fornøyd med demonstrasjonen. Vern om sentrale arbeidstidsavtaler var et kjernekrav i lærernes demonstrasjon mot arbeidsgiverne i KS. Nesten 3000 mennesker deltok i demonstrasjonen mot KS i Oslo sentrum 5. april. TEKST Harald F. Wollebæk FOTO Brian Cliff Olguin Demonstrasjonen var en klar melding til KS om at lærernes arbeidstid skal fastsettes gjennom sentrale avtaler og at det er uaktuelt å strekke lærernes arbeidsår utover dagens 39 uker. «Elever er framtida god skole krever tid» var hovedparolen i demonstrasjonstoget fra Jernbanetorget til Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Ifølge arrangørene samlet demonstrasjonen nærmere 3000 deltakere. En av appellantene var lærer Jorunn Folkvord. Hun ga uttrykk for at Stortinget aldri skulle gitt KS ansvaret for skolen. Et likeverdig skoletilbud over hele landet må være et statlig ansvar. Det er også Stortinget som sultefôrer kommunene og tvinger dem til å spare, sa Folkvord i sin appell. Hun er selv lærer i Oslo kommune, som ikke er med i KS. Men hun mener kollegene hennes i hovedstaden ikke kan slå seg til ro av den grunn. Oslo får alltid en variant av forhandlingsresultatet i KS. Akkurat nå sitter Oslo kommune på gjerdet, men vi vet hva de har foreslått før, sa hun. Usikker på holdningsendring En annen appellant var Martin Torhaug, lærer og kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Stokke i Vestfold. Jeg er glad for at KS har moderert det hårreisende kravet om 45 ukers arbeidsår. KS ville hoppe bukk over sentrale avtaler om arbeidsvilkår, som er et grunnleggende element i norsk arbeidsliv. Denne type krav er å gå i feil retning. Men selv om KS lederskap har moderert seg, er jeg usikker på om det er et reelt uttrykk for en holdningsendring, advarte han. Kristina Dybdahl ved Lysaker skole i Bærum i Akershus er blant lærerne som vil se etter andre jobber dersom arbeidsavtalen endres. Jeg har begynt å se etter alternativer. Men siden jeg alltid har villet bli lærer, er det en nedtur å måtte tenke i de banene, sier hun. Carolina Pasten-Millan, elev ved Valler videregående skole i Bærum, var også møtt opp. Det er viktig at lærerne får nok tid til oss elever. Det er alle medelevene mine som jeg har snakka med enige i, sier hun til Utdanning. Det var flott å se så mange lærere med gode paroler og stort engasjement, sier Sverre Johannessen til Utdanning. Johannessen er til daglig lærer i Rælingen kommune i Akershus. Aksjonsgruppa består av en gruppe lærere som ikke kjente hverandre fra før, men som syntes de måtte gjøre noe i forbindelse med den tilspissa konflikten om lærernes arbeidstid. Det er idiotisk å foreslå å flytte lærernes arbeidstid bort fra tida når elevene er på skolen. Det betyr mindre tid til elevene, sier han til Utdanning. Men nå har jo KS moderert kravene sine. Per Kristian Sundnes prøvde tydeligvis å ta brodden av kravene og dempe situasjonen litt. Men for oss står også kampen om retten til en sentral avtale som regulerer arbeidstiden, at dette ikke skal bli overlatt til rektors styringsrett. Dette vil også gjøre skolelederne mer utsatt for press om nedskjæringer. > Se også fotoreportasje på sidene UTDANNING nr. 8/25. april 2014

7 Unge forskarar skal få åremålsstillingar For å gjere det enklare for unge forskarar å få fast jobb, vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innføra 300 åremålsstillingar med fast jobb i den andre enden, skriv Aftenposten. Dette er eit viktig trekk for å få gode unge forskarar frå utlandet og halde talent i Noreg, seier ministeren til avisa. 6 av 10 meiner barnehagelærarane fortener høgare status Mens 60 prosent meiner barnehagelærarane ikkje har høg nok status, seier 75 prosent at yrkesgruppa har ei viktig samfunnsoppgåve, viser ei undersøking i regi av Glød-prosjektet i Kunnskapsdepartementet, ifølgje ei pressemelding frå departementet. Private skoler Bakgrunn I høst legger regjeringen fram endelig forslag til ny privatskolelov. Det åpnes allerede nå for at Kunnskapsdepartementet kan godkjenne nye privatskoler etter skjønn. Skolene må ikke tilfredsstille dagens lov. Lovendringen trer i kraft i juni, til sterke protester fra blant annet de rødgrønne partiene, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og LO. Kristin Clemet møtte motbør både fra Tor-Arne Solbakken og Marianne Aasen da hun forsvarte liberaliseringen av privatskoleloven. Sterkt kritisk til ny lov I et hastevedtak har regjeringen liberalisert privatskoleloven, slik at Kunnskapsdepartementet nå kan godkjenne skoler som ikke er et pedagogisk eller religiøst alternativ. Ap er frykter frislipp. TEKST OG FOTO Mariannne Ruud Trond Giske (Ap), leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er sterkt kritisk til regjeringens hastevedtak om å endre privatskoleloven. Røe Isaksen sier det ikke er snakk om noe frislepp og at loven skal praktiseres strengt. Hva er din kommentar til det? Det eneste kravet som stilles er at departementet skal vurdere innhold og kvalitet. Ut over det er det fritt fram, sier Giske. «Mødre for en muslimsk grunnskole» fikk nettopp godkjenning for å opprette en muslimsk grunnskole i Oslo. Hva tenker du om utviklingen framover? Opprettelsen av denne typen religiøse skoler fører til segregering. Jeg vil ha et mangfold av elever i fellesskolen, sier Giske. Frp ønsker lovendringen, men stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) vil heller ikke ha en muslimsk grunnskole i Oslo. Hva tenker du om det? Frps syn er helt inkonsekvent. Hvis Keshvari ikke vil ha muslimske grunnskoler, bør han jobbe for å stoppe lovendringen, sier Giske. Heller ikke den rødgrønne regjeringen har vært konsekvent. Dere sa ja til både Nyskolen i Oslo, internasjonale skoler og toppidretts-gymnas. Hvorfor? Dagens få privatskoler truer ikke fellesskolen. Får vi hundrevis av private skoler med rett til statsstøtte, kan norsk skolestruktur endres dramatisk. Det ønsker ikke Ap, sier Giske. Trond Giske. Løgn og fanteri Jeg har aldri vært inne i en debatt med så mye løgn og fanteri som den om private skoler, sa tidligere utdanningsminister Kristin Clemet under et debattmøte i Oslo. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke inviterte nylig til debatt om private skoler. I panelet satt stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap), leder for den liberale tenketanken Civita, Kristin Clemet og nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken. Clemet viste til FNs menneskerettserklæring og hevder at det er en menneskerett for foreldre å velge skole for sine barn. Hun ser imidlertid at myndighetene kan få problemer hvis useriøse aktører blir eiere. Eierne bak John Bauer-kjeden var kjeltringer. Ingen ønsker slike eiere på nytt, sa hun og viste til at regjeringen vil forby å ta ut utbytte. Solbakken er ikke beroliget: Vi har sett flere eksempler på at utbyttereglene ikke har effekt. Disse eierne organiserer virksomheten slik at de kan handle med egne selskaper. Svenskene har innsett at de ikke greier å hindre private skoleeierne i å ta utbytte, sa nestlederen i LO. Marianne Aasen er også skeptisk til at Solberg-regjeringen vil liberalisere privatskoleloven. Skolens oppgave er noe mer enn bare å legge til rette for produksjon av gode karakterer. Den skal også sørge for danning. Fellesskolen er vårt prosjekt, sa Aasen. 7 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

8 Aktuelt NRK Super får Mållagets språkpris Målprisen 2014 går til NRK Super fordi dei tek born i heile landet på alvor, også språkleg, ifølgje ei pressemelding frå Noregs Mållag. Nynorsken, dialektane og samisk treng ein statskanal som kan stå for språkleg variasjon, seier leiar Marit Aakre Tennø. Arbeidstidsforhandlingene Lærerne oppdrar media Mange journalister blander begrepene og kaller lærernes avspasering for ferie. Når det skjer, sender lærere oppdragende meldinger til jourjournalistene. TEKST Kari Oliv Vedvik og Paal M. Svendsen Det skjer flere ganger i uka at media skriver om arbeidstidsforhandlingene og kaller lærernes avspasering for ferie. Da tar lærerkobbelet i Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene» pennen fatt. Noen av de mange overskriftene som har vakt harme er: «Lærerne kan streike seg til enda mer fri» (Nettavisen) og «Kampen om lærerferien er i gang» (Dagbladet. Merk: Tittelen er endret i ettertid, red.anm.). Mer tittelvennlig «Og overskriften BLE endret» Mange hundre lærere har kommentert artikkelen «Kampen om lærerferien er i gang» på Facebook-siden «Arbeidstidsforhandlingene». Én av dem er Ann-Cecilie Siggstedt: «Vi var mange om å sende journalisten noen oppklarende ord i dag. Jeg reagerte spontant da jeg så forsida, avbrøt rettinga og skrev i stedet en framovermelding direkte til journalisten. Artig å se at så mange sendte mail. Og overskriften BLE endret.» Dagbladets journalist i den nevnte saken, Tore Bergsaker, innrømmer overfor Utdanning at å omtale avspasering som ferie, er upresist. Jeg gjorde en feil da jeg omtalte sommerperioden lærerne ikke er på jobb som ferie. Jeg fikk en strøm av e-poster fra provoserte lærere. Vi ønsker å være presise, derfor endret vi tittelen, sier han. Av og til må vi også forenkle tittelen. Ordet «arbeidstidsavtale» er ikke like tittelvennlig som «fri» eller «ferie». Det er absolutt ikke gjort en bevisst feil for å skape trafikk til nettsiden. Artikkelen Nettavisen har publisert, er en NTB-artikkel som opprinnelig hadde tittelen «Lærerne har penger til sommerstreik». Nettavisen endret tittelen før de publiserte den. Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen ønsker ikke å kommentere saken. Geir Tangen reagerte også: «Hvor mange tusen ganger må det påpekes at lærerkampen ikke dreier seg om vår ferie??? Vi har 4 uker ferie i året (Den 5. ga vi bort til KS i skolepakke 2). Helsike altså... Blir så lei. Denne gangen i krigstyper på framsiden av db.no SUKK». Mistenker media for å spisse sakene Initiativtaker Preben Pettersen Uthus har fått med seg over medlemmer i gruppa. Har journalistene som blander begrepene, gått i en for dårlig skole? Det er fristende å svare ja, men jeg mistenker at en del redaksjoner spisser sakene for å få oppmerksomhet og større trafikk på sine nettsider, sier Uthus til Utdanning. Dere sender e-poster for å få redaksjonene til å rette feilene. Gjør de det? Til dels. Mange har dekket konflikten ryddig og saklig, men noen blander bevisst eller ubevisst ferie og avspasering. Har du måttet slette kommentarer fra gruppa? Ytringsfriheten skal være stor. Jeg har slettet et fåtall. Utdanning fant ikke personhets Per Kristian Sundnes spares ikke i nettdebattene, men så langt Utdanning kan se, holder folk seg til å kommentere uttalelsene til forhandlingsleder for lærernes arbeidsgiver KS, ikke personen. Noen kraftuttrykk er det dog, som fra Inger-Lise Sikkeland: «?&%#? =!!!!». Eller fra Annette Dorthea Steinmo: «Grrrr...». Preben Pettersen Uthus mener nettdebattantene passer på hverandre. 8 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

9 Ti norske kommunar får utmerking for godt styresett Europarådet har gitt 10 norske kommunar utmerkinga «Good Governance» for godt styresett: Rindal, Evenes, Ski, Ås, Asker, Lørenskog, Tynset, Øvre Eiker, Marnardal og Gjesdal. Det er lagt stor vekt på kor nøgde innbyggjarane i kommunane er, ifølgje ei pressemelding frå KS. Unge Høgre vil byggje vidaregåande skular i utlandet Oslo Unge Høgre gjer framlegg om at Oslo kommune byggjer vidaregåande skular utanfor Noreg fordi skulegang i utlandet gjer elevane betre i framandspråk, melder NRK. Oslos skulebyråd Anniken Hauglie (H) svarar at kommunen prioriterer å byggje dei skulane som trengst i Oslo. Lærerevaluering Elever sjikanerer lærere I Møre og Romsdal kan elevene skrive anonyme kommentarer om lærerne sine. Karakteristikker av personlighet og hygiene har dukket opp. TEKST Sonja Holterman Kommentarer om dårlig personlighet og hygiene er noe av det lærerne kunne lese i fritekstfeltet i undervisningsevalueringen som elevene i Møre og Romsdal svarte digitalt på før jul. De fleste elevene brukte dette feltet på en ordentlig og fin måte, men en del benyttet muligheten til å sjikanere lærerne. Noen elever skrev så negative ting at læreren fikk problemer med å gå tilbake til klassen, sier Einar Skjegstad, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. Han forteller at lærere har blitt sykmeldt etter sjikanøse tilbakemeldinger og at noen lærere har skiftet klasse. Sykmeldte lærere I 2011 utarbeidet Utdanningsdirektoratet et hefte om hvordan undervisningsevaluering bør gjennomføres. Mange fylkeskommuner lar elever i videregående skole vurdere undervisningen og lærerne. Men etter det Utdanning kjenner til, er det bare Møre og Romsdal som har et åpent felt for direkte tilbakemelding til en navngitt lærer. Det var utdanningsutvalget i fylket som i fjor vedtok dette, og fritekstfeltet ble like før jul brukt for første gang. En rapport om undervisningsvurderingen i Møre og Romsdal slår fast at: «, men vi har òg merka oss at det har vore alvorlege overtramp og ein god del useriøse kommentarar.» Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fritekstfeltet blir tatt bort, og Utdanningsforbundet i fylket ønsker det samme. Fylkeslaget får nå undersøkt om fritekst bryter med retningslinjene for undervisningsevalueringen. Vi mener at et slikt åpent felt ikke er i tråd med retningslinjene for undervisningsvurdering, sier Einar Skjegstad. FOTO PRIVAT EINAR SKJEGSTAD Elevene blir oppfordret til å beskrive undervisningen med sine egne ord. Resultatet er blitt sjikanøse tilbakemeldinger. Enkelte har skrevet så ubehagelige ting i fritekstfeltet at læreren ikke klarer å gå tilbake til klassen, sier Einar Skjegstad i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. Håper at fritekstfeltet blir stående Elever som sjikanerer lærerne, må ikke få ødelegge for alle andre som gir nyttige tilbakemeldinger, mener Unge Høyre. Unge Høyre har lenge ivret for et fritekstfelt i evalueringen og forsvarer det fortsatt. Forslaget om dette kom blant annet fra dem. Fritekstfeltet garanterer at elever får gitt skikkelige tilbakemeldinger til lærerne, sier leder i Unge Høyre i Møre og Romsdal, Syver Hanken. Hanken synes det er trist at enkelte har kommet med usaklig sjikane i feltet, men tror dette vil forsvinne etter hvert. Løsningen er ikke å fjerne feltet, men å gi mer informasjon til elevene om hvordan feltet skal brukes og hva det ikke skal brukes til, sier Hanken. Han mener skjemaet hvor undervisningen vurderes med avkryssing i grader fra én til seks, ikke gir lærerne grundig nok tilbakemelding. Elevene har så mange ulike erfaringer som ikke fanges opp der, og mange bruker fritekstfeltet til å eksemplifisere og begrunne hva som fungerer eller ikke, sier Hanken. Han håper nå at fritekstfeltet blir stående: Fjerner man det, er poenget med undervisningsevalueringen borte. «Dette er den verste, ekleste læreren jeg noen gang har vært borti, ingen liker henne.» Anonym elev evaluerer lærer 9 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

10 Aktuelt navn Vil gi straffelekse til byråkratene Utdanningsdirektoratet godkjente nylig en søknad om å opprette en muslimsk grunnskole i Oslo. Ifølge Mazyar Keshvari kan det føre til at elever ikke integreres. TEKST Marianne Ruud FOTO Reynir Johannesson/FrP Mazyar Keshvari (33) Hvem Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og partiets integreringspolitiske talsperson. Aktuell Går sterkt imot opprettelsen av en muslimsk grunnskole i Oslo. «Denne skolen kan lett forsterke radikalisering av unge muslimer.» Hvilke tiltak er viktigst for å integrere barn med innvandrerbakgrunn i skolen? Skolen i seg selv er viktig for integrering, og da mener jeg hele utdanningsløpet. Lærernes kunnskaper er også avgjørende, og selvsagt språkopplæring og kulturforståelse. Hvilke saker vekket ditt engasjement da du meldte deg inn i Fremskrittspartiets ungdom? Frihet for enkeltindividet, markedsøkonomi og forskjellene i livsvilkår mellom innbyggerne i Vest- Tyskland og det tidligere DDR. Frp er for en ny og mer liberal privatskolelov. Hvordan vil du da forhindre etablering av religiøse skoler? Barnets beste må telle. Jeg er for religiøse skoler som Kristelig Gymnasium og den katolske St. Sunniva skole i Oslo. De er åpne for barn med ulike livssyn. Den muslimske skolen Utdanningsdirektoratet nå har godkjent, vil kun være for innvandrerbarn fra konservative muslimske familier. Andre muslimske familier sender ikke barna sine dit. Denne skolen kan lett forsterke radikalisering av unge muslimer. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Nelson Mandela, en politisk leder jeg har stor respekt for. Hvem ville du gitt straffelekse? Utdanningsdirektoratet, som har godkjent søknaden fra Mødre for muslimsk grunnskole om å opprette muslimsk skole i Oslo. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Betydningen av frihet for enkeltindividet. Hva liker du best med deg selv? At jeg har stayerevne og ikke gir opp så lett. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? I tillegg til Frp er jeg støttemedlem i Fremskrittspartiets ungdom. Jeg var tidligere medlem av Vålerengas supporterklubb, Klanen. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Den første jeg skal ta fatt på, er Johnny Brennas siste bok, «Operasjon Fønix». Jeg er ikke spesielt glad i krim, men jeg liker Brennas bøker fordi de er realistiske. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Da går jeg en tur i marka eller tar en tur i treningsrommet i kjelleren på Stortinget. Hvem er din favorittpolitiker? Irans tidligere statsminister Muhammed Mossadegh. Han var den siste demokratisk valgte statsministeren i Iran. Mossadegh ble fjernet fra makten ved et kupp i Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Mitt politiske engasjement lokalt, nasjonalt og globalt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har byttet ut profilbildet mitt med et bilde av Smørbukk. (Venstrepolitiker Ketil Kjenseth kalte Mazyar Keshvari for en «smørbukk-innvandrer» etter forslaget om å nekte ulovlige innvandrere helsehjelp, red.anm.) Jeg har også gratulert den nye lederen og 1. nestlederen i Senterpartiet. I tillegg har jeg lagt ut en sak om en indisk politiker som kledde seg i Spiderman-drakt. 10 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

11 Nytt spill og nye aktiviteter for klasserommet Hvordan kan kyr lære elevene dine om matte & penger? Pengeby gir elevene dine en grunnleggende forståelse for matematikk og penger. Blant annet gjennom lek med kyr. Pengeby og undervisningsmateriellet som følger med, er utviklet i samarbeid med dyktige pedagoger og eksperter på e-læring. Gjennom å kombinere ulike aktiviteter i klasserommet med det morsomme spillet vil elevene bli fl inkere i matematikk. Danske Bank lanserte Pengeby i 2008, og spillet har nå mer enn 5,7 millioner brukere i åtte land. Å bruke Pengeby er gratis, og spillet er helt fritt for reklame. Last ned appen gratis i App Store, og finn undervisningsmateriell på pengeby.no

12 Sporet av de Hovedsaken Lite er viktigere for lærerne enn arbeidstid. Bakteppet er en historie med sterke beskyldninger, ulovlige aksjoner, arbeidsrettssaker og Drillo. KAMPEN OM TIDEN TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik Lærernes - Staten ville ha vært rausere i sitt lønnstilbud til lærerne dersom de hadde gått med på å binde mer tid til arbeidsplassen, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til Norsk Skoleblad i Lærerne sto midt oppe i en voldsom strid om arbeidstid. Det var læreropprør, ulovlige aksjoner og det som NTB på et tidspunkt karakteriserte som «ville streiker blant lærerne». Statens forhandlingsleder hadde kalt lærerne for «lærevegrere», mens fagforeningene kalte statens tilbud for «ren provokasjon». I en Fafo-rapport om lærernes arbeidstid fra 2006 konkluderer forskerne Heidi Nicolaisen, Torgeir Nyen og Dag Olberg slik: «I et normalarbeidstidsperspektiv har lærernes arbeidstid alltid vært unormal.» Vi spoler fram til januar Brudd i forhandlingene om arbeidstid. - Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til pressen etter bruddet. Det er på n igjen. Her er kortversjonen av historien bak striden om lærernes arbeidstid. Lærernes arbeidstid i timer Skoletid/fellestid Selvstendig tid Sum årsverk Barnetrinn ,5 1687,5 Ungdomstrinn ,5 1687,5 Videregående skole ,5 1687,5 arbeidstid Lærernes årsverk er delt i to: Skoletid/fellestid (bundet tid). Lærerne er pliktige å være på skolen. Rektor har styringsrett. Undervisningsplikten, det antallet timer lærerne er pålagt å undervise, ligger inn under denne tiden. S elvstendig tid (ubundet tid). Styres av lærerne selv. Skal brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Typisk eksempel er retting av prøver, som gjerne må gjøres på kvelder og i helger for å få det ferdig i tide. Utgangspunktet L ærerne har historisk sett fått lønn for et visst antall undervisningsuker, og et visst antall undervisningstimer per uke. Dette systemet finner man igjen i hele Vest-Europa. Ut over undervisningsplikten hadde lærerne full frihet til hvor og når de utførte resten av arbeidet knyttet til lærergjerningen. Undervisningsplikten ble regulert forskjellig mellom de ulike skoleslagene og mellom ulike lærergrupper. Dette har forplantet seg helt fram til dagens system, hvor barneskolelærerne har størst undervisningsplikt, mens lærerne i videregående har minst. 12 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

13 ILL.FOTO S. T. YIAP. NTB/SCANPIX n tapte tid 1970 > 1948: Inn i statlig lønnssystem Lærerne innlemmes i det ordinære statsregulativet. Overføringen til det statlige lønnssystemet førte til et behov for å kunne sammenligne lærerårsverket med andre årsverk i statlige stillinger. Undervisningsplikten ble derfor standardisert. 1970: Skilte arbeidstid fra lønn Forhandlingene om arbeidstiden til lærere ble formelt skilt fra hovedoppgjøret. Undervisningsplikten ble samtidig fastsatt til 30 timer i barneskolen og 24 timer i ungdomsskolen. 1973: Planleggingsdager innført Elevenes skoleår ble redusert fra 38 til 37 uker. Lærerne ble pålagt fem obligatoriske planleggingsdager. Med unntak av planleggingsdagene var det fortsatt kun undervisningsplikten som definerte lærernes arbeidstid. En lærer i aksjon på Lilleborg skole i Oslo i FOTO NTB/SCANPIX 13 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

14 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Forhandlingene om arbeidstid havnet i Arbeidsretten i Personaldirektør i staten, Nils R. Mugaas, i forgrunnen. I midten bak: Per Wøien, leder i Norsk Lærerlag. FOTO INGE GJELLESVIK/NTBSCANPIX 1987: Tidenes mediekampanje I oktober 1987 kom innstillingen fra UFA-utvalget, og forhandlingene begynte. UFA-forhandlingene ble et alvorlig stridstema i flere år framover. Lærerlaget satte i gang en omfattende pressekampanje for å få opinionen på sin side. «Sjelden har medlemsmasse, politikere og opinion så systematisk blitt mobilisert til støtte for en enkelt yrkesgruppes krav», skriver Gro Hagemann i «Skolefolk. Lærernes historie i Norge». Lærerne arrangerte flere politiske streikeaksjoner. Staten krevde fredsplikt, men Lærerlaget nektet. Staten fikk medhold i Arbeidsretten. Lærerlaget brøt forhandlingene i midten av desember. Situasjonen er svært betent. Det har den vært hele tiden. Men dette kan vi ikke leve med, sa lederen i Norsk Lærerlag Per Wøien til NTB. 1989: Lærerårsverket fastsatt UFA-nemndas kjennelse kom i januar Da hadde UFA-forhandlingene pågått i tre år. Lærernes undervisningsplikt endres ikke. I det nye lærerårsverket var det satt av mulighet til å binde 275 timer ut over undervisningsplikten. Lærerårsverket var satt til 1717,5 timer. Etter at vi nå er inne på det tredje kalenderåret med UFA-forhandlinger, er det nærmest fantastisk at vi ikke har oppnådd resultater som kan bringe skolen framover, sa Norsk Undervisningsforbunds leder Magne Songvoll til NTB i Dagens Næringsliv skrev at dette var et «Kremoppgjør for lærerne» : Den store endringen Norsk Lærerlag godtok å forhandle om en ny arbeidstidsavtale basert på årsverk. Dette åpnet for å binde mer av lærernes arbeidstid til skolen. Det innebar også å sette et timetall på hvor mye den ubundne tiden utgjorde. Bundet tid inkludert undervisningsplikt + ubundet tid ville utgjøre et lærerårsverk. UFA-forhandlingene førte til lange demonstrasjonstog. Her fra Karl Johan i Oslo i FOTO NORSK SKOLEBLAD 1980 > Oslo-lærerne sto i front i læreropprøret om arbeidstid, og Jordal Amfi var smekkfullt på fellesmøtet i FOTO HENRIK LAU/NTBSCANPIX Demonstrasjon for bedre lønn fra Youngstorget i Oslo i FOTO NORSK SKOLEBLAD 1986: Opptakt til strid Starten av 1980-tallet var preget av harde fronter i lønnskampen. I 1986 gjennomførte lærerne en av de største demonstrasjonene i Oslo i moderne tid. UFA-utvalget ble opprettet under lønnsforhandlingene i UFA sto for «Undervisningspersonalets framtidige arbeidssituasjon». Mandatet var å se på arbeidstidsordningene i skolen og konsekvensene disse hadde for lønningene. Lærerne hadde sakket akterut lønnsmessig, og Lærerlaget ønsket gjennom dette å få et lønnsløft. Staten ønsket på sin side å binde mer av lærernes arbeidstid. 1988: Det store konfliktåret Ulovlige streiker ble satt i gang over hele landet. Særlig de store byene ble rammet. I tillegg til medlemmer fra Lærerlaget deltok også medlemmer av Norsk Undervisningsforbund, LO-forbundet Skolenes Landsforbund, Norsk Faglærerlag og Handelslærerlaget. Oslo-lærerne fylte hele Jordal Amfi på et fellesmøte. De som manet til å stoppe de ulovlige aksjonene, ble pepet ut. Jeg tror vi bør være klar over at mangeårig arbeid fra lærerorganisasjonenes side, med stor vekt på lavere leseplikt og lavere elevtall, faktisk har ført til at det er blitt mindre rom for rene lønnsforbedringer, sa statsminister Gro Harlem Brundtland til NTB. Partene var nå enige om at arbeidstidsavtalen skulle være basert på et årsverk med overtidsgodtgjørelse og ferieordning. Dermed ville man gå bort fra en ordning hvor arbeidstiden til lærerne kun tok utgangspunkt i undervisningsplikten. Men det var strid om en rekke punkter. En UFA-nemnd skal avgjøre striden. 14 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

15 1990 > : Åge og Drillo I 1991 sa staten opp arbeidstidsavtalen fra 1989 for å forhandle fram en ny. Staten ønsket mer styringsrett over arbeidstiden. Politikerne ytret ønske om å gi lærerne et lønnsløft i bytte mot at lærerne binder mer av arbeidstiden. Ny kommunelov i 1992 ga samtidig kommunene flere oppgaver og større råderett på flere områder. Med mer ansvar var det også et ønske fra kommunene om å få mer innflytelse over skoleutvikling i den enkelte kommune. Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale endte med brudd høsten I desember samme år fylte lærerne Oslo Spektrum. Fotballtrener Egil «Drillo» Olsen og Åge Aleksandersen støttet lærernes protester mot politikerne som ønsket nye endringer i arbeidstiden knyttet til innføringen av Reform 94. Dere har spilt for lite gjennombruddhissig. Nå er det på tide å flytte presset oppover på banen, sa Drillo til lærerne ifølge Aftenposten. Undervisningsplikten i timer: Barnetrinn: 741 timer. Ungdomstrinn: timer avhengig av trinn og fag. Videregående skole: timer avhengig av trinn og fag. Den enkelte skole og kommune kan avtale en annen fordeling av arbeidstiden, hvis partene er enige. «Lærerne inn på motstanderens banehalvdel: Topper laget med Drillo» var overskriften i Aftenposten da 600 lærere fylte Oslo Spektrum i På bildet: Egil «Drillo» Olsen, Anders Folkestad og Åge Aleksandersen. FOTO ANNE LISE FLAVIK, SKOLEFOKUS KAMPEN OM TIDEN 1994: Ny avtale ny strid «Få misunner lærere deres lønn, men mange synes at de får godt betalt for nokså lite», skrev Aftenposten på kommentarplass i Forhandlingene førte endelig fram, og ny arbeidstidsavtale trådte i kraft. Den innebar 190 timer bundet tid i tillegg til undervisningsplikten. Alle lærere i grunnskolen fikk redusert undervisningsplikten med én time per uke. Arbeidsåret ble utvidet med én uke som skulle brukes til planlegging og evaluering. Årsverket var fortsatt fastsatt til 1717,5 timer. Men en ny storkonflikt blusset opp. Den bunnet i uenighet i tolkning av det nye avtaleverket. Staten mente avtalen innebar at lærere som har undervisningsfri på grunn av at elevene var engasjert i annet pedagogisk arbeid (eksamener, idrettsdager, ekskursjoner med mer), skulle kunne permitteres for så å måtte ta igjen disse timene på et senere tidspunkt. For eksempel gjennom vikartimer. Dette ville spare kommunene for mange millioner kroner lærere i ti fylker gikk ut i tre timers politisk streik mot tolkningen av den nye arbeidstidsordningen. Vi streiker for å synliggjøre at vi har en motpart som ikke vil forhandle, men som synes at domstolen er et sted å samarbeide med folk, sa lederen for Oslo Lærerforbund, Eva Nærby, til Aftenposten. Konflikten resulterte i arbeidsrettssak. I dommen fikk staten medhold i at lærerne kan permitteres de dagene har «fri» fra elevene, for så å måtte ta igjen disse undervisningstimene en annen gang, for eksempel som gratis timevikar. Stridens kjerne Hv or mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer at lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid. Hv or stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid. D isse to delene utgjør den bundne tiden. Rektorene har styringsrett over denne tiden. KS mener det i dagens avtale er for lite bundet tid, og at det går ut over muligheten til teamarbeid og planlegging. Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) Gjelder for lærere og skoleledere i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæringen i alle kommuner og fylkeskommuner. Oslo kommune har egen avtale. Årsverk: 1687, 5 timer fordelt på 38 uker + seks planleggingsdager. Elevenes skoleår er 38 uker. Gjennomsnittlig arbeidstid per uke: ca. 43 timer. Den ekstra arbeidstiden avspaseres på sommeren. Dette er grunnen til at lærerne har en lang periode fri. 15 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

16 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID : Skolepakke I og II Forhandlinger førte til to skolepakker som skulle gi lærerne et ekstraordinært lønnsløft. Jeg er fornøyd med at vår strategi om tiltak utenfor tariffoppgjøret lyktes. Dette er et vendepunkt, men likevel bare første stasjon, sa leder Anders Folkestad i Lærerforbundet til NTB i juni I den treårige avtaleperioden rundt skolepakkene økte lærerlønnen med til sammen 23,5 prosent. Lønnsløftet ble byttet mot til sammen fire prosent økning i undervisningsplikten. To feriedager ble også byttet mot økt lønn. Skolepakkene møtte motbør fra mange lærere fordi det brøt med hovedlinjen om å jobbe for å redusere undervisningsplikten. 2006: Isfront Dagens Næringsliv meldte om «Isfront mellom lærerne og KS» i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Nok en gang var det proteststreiker over hele landet. KS legger seg på kollisjonskurs med samtlige lærere med en arbeidstidsavtale som vil ødelegge fellesskolen, sa Helga Hjetland til Dagens Næringsliv. Arbeidstidsforhandlingene ble tatt inn i hovedoppgjøret, og VG meldte at «Alle tror det blir lærerstreik». SVs Rolf Reikvam signaliserte støtte til arbeidsgiversiden og ble møtt med rasende reaksjoner fra lærerne og refs fra kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). I slutten av mai kom partene til enighet. Kommunene skal gjennomføre lokale forhandlinger om arbeidstid. Ved uenighet skal den sentrale arbeidstidsavtalen gjelde. KS ga opp å få styringsrett ved tvister. Det viktige er at vi nå får sikkerhet i bunnen for de lokale avtalene - og at arbeidsåret fortsatt blir 39 uker, sa Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, til Dagens Næringsliv. Avtalen skal gjelde i fire år. 2010: Mer av det samme I desember 2009 foreslo KS under forhandlingene at den eksisterende arbeidstidsavtalen forlenges til Utdanningsforbundet aksepterte. Vi kunne ikke akseptere kravene fra KS, og en videreføring av dagens avtale var dermed den beste løsningen for våre medlemmer, sa Helga Hjetland til NTB > 2002: Redusert årsverk Ny arbeidstidsavtale innført. Den bundne tiden reduseres fra 190 til 150 timer. Årsverket satt til 1687,5 timer. Dette er blant annet et resultat av økt undervisningsplikt. 2004: Kommunene tar over Regjeringen vedtok å overføre forhandlingsansvaret for lønn fra staten til kommunene i Lærerne protesterte kraftig, og nektet nå å forhandle om arbeidstid med statsråd Kristin Clemet (H). Dagens Næringsliv skrev at «Statsråden mener lærerne må bruke mer tid på skolen og få en arbeidstid mer lik andre arbeidstagere». Forhandlinger må basere seg på tillitsforhold. Det eksisterer ikke nå, sa Helga Hjetland, daværende leder av Utdanningsforbundet, til avisen. Utdanningsforbundets forhandlinger om ny arbeidstidsavtale med sin nye motpart, KS og Oslo kommune, sto helt i stampe. KS krevde langt mer binding av lærernes arbeidstid. Den bundne tiden på skolen må øke. En arbeidsuke på 37,5 timer, slik andre har, hadde vært rimelig som et utgangspunkt, sa direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS til Dagens Næringsliv i desember I januar 2004 ble det brudd i forhandlingene. Vi vil ha mer av arbeidstiden ubundet enn det KS vil, sa Helga Hjetland til NTB. Lærere streiket i protest flere steder i landet. Lærerne er ikke særlig gode forbilder når de gjennomfører ulovlige streiker på denne måten, uttalte Kristin Clemet til NTB. I slutten av januar kom partene til enighet om en ny arbeidstidsavtale som skulle gjelde fram til mai Arbeidsåret og undervisningsplikten var uendret, men noe mer tid ble bundet. Lærere i fakkeltog på Karl Johans gate i Oslo i protest mot overføring av forhandlingsansvaret fra staten til KS. FOTO ERIK M. SUNDT 2012: En ekstra planleggingsdag KS og Utdanningsforbundet ble etter lang tids forhandlinger enige om en ny arbeidstidsavtale fram til Avtalen var nesten identisk med den gamle. Det innføres én ekstra planleggingsdag, og tidsressurspotten økes med 30 minutter per elev. En ekstra planleggingsdag er noe vi måtte akseptere for å få enighet om en avtale. Omfanget av den bundne tiden er uendret. Vi vil understreke at dette er en omdisponering av arbeidstiden. Med andre ord: Arbeidsåret målt i arbeidstimer og den delen av årsverket som er underlagt styringsrett, blir ikke endret, sa Utdanningsforbundets ledertroika til Utdanning etter forhandlingene. 16 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

17 - Lærerne vil slåss for arbeidstiden Å bytte arbeidstid mot økt lønn har ikke alltid vært like vellykket for lærerne, mener Fafo-forsker Åsmund Arup Seip. For lærerne har arbeidstid vært et vedvarende tema gjennom førti år, sier Seip. Han er forsker ved Fafo og har jobbet mye med temaene forhandlinger, arbeidskonflikter og arbeidstid. Han sier at lærerne ikke er den eneste yrkesgruppen hvor arbeidstid er et hett tema, og trekker blant annet frem sykepleierne. Lærernes arbeidstid har vært regulert gjennom den tiden de er pliktig å være i klasserommet og undervise. Med tiden har lærerne fått flere andre oppgaver, som samarbeid med andre lærere og omsorgsoppgaver knyttet til elevene. Så blir spørsmålet hvordan man skal definere dette tilleggsarbeidet, sier Seip. Mer binding Han sier at det helt siden 1989 har vært strid om hvordan man skal regulere de ulike delene av lærerårsverket. Lærerne har ved flere anledninger vekslet inn arbeidstid mot økt lønn, noe som ikke alltid har vært like vellykket sett i ettertid, sier Seip. I 2004 ble forhandlingsansvaret overført fra staten til kommunene. Har det påvirket konflikten om arbeidstid? Allerede fra begynnelsen av 1990-tallet fikk kommunene økt ansvar for skole og utdanning, og siden den gang har de som arbeidsgivere vært opptatt av hvordan lærere bruker arbeidstiden. Da kommunene fikk forhandlingsansvaret, økte mulighetene for å gjøre forhandlingene om arbeidstid til en del av styringen av skolen. Arbeidsgiver fikk et virkemiddel de ikke hadde hat tidligere. Og det er vanskelig å få til endringer i skolesektoren uten å endre arbeidstidsavtalen, sier Seip. Villige til å slåss Vi så kraftige læreropprør i forbindelse med arbeidstidsforhandlinger på og 90-tallet. Kan slik mobilisering dukke opp igjen? Ja, jeg tror arbeidstid er én av tingene lærerne er villige til å slåss for. Reguleringen av arbeidstiden er en viktig forutsetning for å ha en relativt autonom arbeidssituasjon. Hvis arbeidsgiver får styringsrett over arbeidstiden, er det nok også en frykt blant lærerne for at det vil føre til at skolene tappes for ressurser, sier Seip. KAMPEN OM TIDEN Stortinget skulle aldri gitt KS ansvaret for skolen, sa lærer Jorunn Folkvord i en appell da 3000 lærere samlet seg foran Stortinget lørdag 5. april i år for å protestere mot KS krav om mer bundet arbeidstid. FOTO BRIAN CLIFF OLGUIN Kilder i saken 2014: Nytt læreropprør I årets forhandlinger om en ny arbeidstidsavtale krevde KS mer bunden tid og mulighet for å utvide lærernes arbeidsår til 45 uker. Utdanningsforbundet kalte kravene en provokasjon og brøt forhandlingene. Arbeidstidsavtalen er nå trukket inn i hovedoppgjøret. Lærerne har gjennomført aksjoner over hele landet, og i Oslo demonstrerte rundt 3000 lærere foran Stortinget i april. Jeg har ikke sett at noe kommunestyre har begeistra gitt uttrykk for at «dette har vi ønska oss hele tida!» Ledelsen i KS må hele tida se seg bak ryggen for å sjekke at de har støtte fra sine egne. Det trenger ikke våre forhandlere å gjøre. Vi er her for å vise dem at de har vår støtte, og vi skal slåss til vi vinner og beholder arbeidstidsavtalen, sa lærer Jorunn Folkvord i sin appell. l «Vegar til samling. Norsk Lærerlags historie ». Olav Rovde (2004). l «Kompetanse, lønn og arbeidstid. Regulering av arbeidsvilkår for lærere i Norden.». Fafo-rapport (2005). l «Lærernes arbeidstid. Evaluering av avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket ». Fafo-rapport (2006). l «Tidstyvene. En beskrivelse av lærernes arbeidstidssituasjon». Fafo-rapport (2009). l «Rapport fra Tidsbrukutvalget» (2009). Diverse avisklipp fra mediearkivet Retriever UTDANNING nr. 8/25. april 2014

18 Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID Trangt om plassen Her deler 18 lærere ett kontorlokale og én telefon. De frykter at KS vil endre lærernes arbeidstid kun for å spare penger. Vi gjør egentlig arbeidsgiver en stor tjeneste ved å ta med arbeidet hjem, sier lærer Olav Rebni. De sitter trangt i kontorfellesskapet på Kringsjå skole i Lillehammer kommune. Lærer Heidi Nilsen sier de i utgangspunktet er åpne for å binde noe mer av arbeidstiden gjennom en lokal avtale. Men forutsetningen er bedre arbeidsforhold på skolen. Det er vanskelig å konsentrere seg når du deler et lite rom med 17 andre. Vi har også kun ett møterom på femti ansatte, sier Nilsen. Vil gå ut over elevene De frykter storstreik i årets forhandlinger. Det er en tiger vi nødig vil slippe ut av buret, og det må være siste utvei. Vi er en lojal yrkesgruppe, men det er betydelig mer murring blant lærerne nå enn vi har opplevd tidligere, sier Rebni. Han er overbevist om at endringer i arbeidstidsavtalen på ett eller annet vis vil slå ut negativt for elevene. Hvis kommunene flytter deler av lærernes arbeidstid til uker hvor elevene ikke er på skolen, er det nødt til å føre til mindre tid sammen med elevene, sier Rebni. KAMPEN OM TIDEN Han er redd KS motiv er å spare penger gjennom å opprettholde eller utvide undervisningsplikten og heller kutte i tiden lærerne har hver uke til for- og etterarbeid. KS spekulerer muligens i at lærerne uansett vil gjennomføre for- og etterarbeid som vi gjør i dag, fordi vi ikke har samvittighet til å la slike kutt gå ut over elevene. Dermed vil kommunene få gratis arbeid, sier Rebni. Hva skal kuttes? Heidi Nilsen sier de med 37,5 timers uker må kutte ut noe av arbeidet de gjør i de 43 timers ukene de nå har. Skal vi kutte i undervisningstid, forberedelsene, foreldresamtaler eller oppfølging av elever i hjelpeapparatet? Skal vi slutte å ta telefonen etter klokka fire? Ett eller annet må bort. Alt vi gjør, både faglig og sosialt, er for elevene. En endring i arbeidstiden slik KS foreslår, vil gå ut over elevene, sier Nilsen. Å redusere det totale antall arbeidstimer per uke må også føre til redusert antall undervisningstimer per uke, mener lærerne. Hvis ikke, vil det reelt sett være et kutt i tiden man har til for- og etterarbeid til hver undervisningstime. Å redusere undervisningsplikten vil innebære at kommunene må ansette flere lærere. Det tror jeg i alle fall ikke flertallet av norske kommuner kommer til å gjøre, sier Rebni. Lærerne sitter tett på Kringsjå skole, hvor 18 lærere deler samme kontorlokale. FOTO JØRGEN JELSTAD På bunn i lønnsvekst De undrer seg på om KS går hardt ut mot arbeidstidsavtalen før forhandlingene for å unngå motkrav om økt lønn. Lærerne ligger tross alt helt på bunn i lønnsvekst de siste årene, sier lærer Kirsti Hallum Gravdal. Hun mener det er et paradoks at politikerne ser til Finland på alle områder for å få en bedre skole, men når det kommer til arbeidstid, ser de til Danmark og Sverige. Det til tross for at vi advares mot å følge deres eksempel, sier Hallum Gravdal. Fornøyde med mer bundet tid På denne barneskolen er lærerne storfornøyde med å binde mer av arbeidstiden. Godt tilrettelagte arbeidsplasser er en forutsetning for å få det til, mener lærerne. Ved Søre Ål skole på Lillehammer har lærerne 36,5 timer bundet tid i uka. Det har de hatt siden høsten Det var klubben som foreslo at de skulle få mer bundet tid. Bodil Alver Moen var rektor ved Søre Ål skole fram til i fjor sommer. Da hadde jeg vært rektor der i 23 år. Allerede i 1972 begynte vi med to timer bundet tid i uka. Det var ikke vanlig den gang, forteller Moen til Utdanning. Hatt det slik i 14 år Initiativet kom fra lærerkollegiet, som så at de trengte mer fellestid. De siste 14 årene har det vært enighet om at 36,5 timer skal være bundet tid. Fellestiden skal være meningsfylt. Hver onsdag mellom klokka 13 og hadde vi utviklingstid for hele kollegiet. Denne tiden var hellig, alle måtte delta. Hver mandag sendte jeg ut en så utfyllende uke-info som overhodet mulig, sånn at alle kunne legge opp sin uke på best mulig måte, forteller Moen. Tilpassete rom Både Bodil Alver Moen og tillitsvalgt ved skolen, Janne Aasebø Johnsen, fremhever at godt tilrettelagte arbeidsplasser til lærerne har gjort det mulig å ha såpass mye kontortid på skolen. Hvert trinn har tilpassete rom, med PC-er og telefoner, der hver enkelt lærer har sin kontorplass. Det er fire til fem lærere på hvert trinn. Vi vil ikke ha det annerledes, men jeg forstår godt at det ikke er mulig å overføre vår modell til andre. Skal man lykkes med en slik ordning, er gode arbeidsstasjoner alfa og omega, sier Johnsen. Også i ettertid har den bundne tiden ved skolen vært tatt opp på klubbmøter. Det har vært gjentatte skriftlige avstemminger for å sikre at det er enighet om ordningen. Bodil Alver Moen FOTO LENA OPSETH 18 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

19 Trenger ikke vikarer utenfra På Vardal ungdomsskole slipper de å hente inn eksterne vikarer. Årsaken er en fleksibel lokal avtale. På skolen i Gjøvik kommune følger de i stor grad den sentrale avtalen. Undervisningsplikten er 17,5 timer per uke. De har imidlertid i mange år hatt en lokal ordning med stor fleksibilitet. Vi har mulighet til å ha ulik timeplan fra uke til uke. Det gir en fleksibilitet som gjør at en lærer kan undervise litt mer enkelte uker, mens hun andre uker underviser litt mindre. Vi har derfor en vikarordning hvor vi bruker våre egne lærere, så vi slipper å hente inn eksterne vikarer, sier lærer Roy Stian Korslund. Ikke rigide Lærerne opparbeider resttid de ukene de underviser litt under 17,5 timer. Dermed kan de brukes som vikarer i enkelte timer andre uker, hvor de da underviser litt over 17,5 timer. Samtidig er vi ikke helt rigide. Vi sitter ikke og finregner på disse 17,5 timene hver uke, sier Korslund. Noen få lærere på skolen ønsker ikke en slik ordning. De får da 17,5 timer fast undervisning hver uke. Tre rettedager Lærer og tillitsvalgt Jon Bjørklund sier ordningen ikke medfører store avvik fra den sentrale avtalen. Det er ikke slik at man underviser 22 timer den ene uka, og 12 timer den andre. Det er kun snakk om små variasjoner i undervisningstid, sier Bjørklund. I tillegg har de tilpasset arbeidstidsavtalen lokalt med det de kaller rettedager. Istedenfor noen minutter mindre undervisning hver uke, får lærerne i skriftlige fag utløst én til tre rettedager i forbindelse med heldagsprøver. Det tar bort en stor del av rettebyrden knyttet til disse fagene, sier Bjørklund. Slaget er ikke over De to lærerne på Vardal ungdomsskole er fornøyd med at KS har trukket noen av de mest kontroversielle kravene i forbindelse med forhandlingene om arbeidstid. Men slaget er ikke vunnet. KS ønsker fortsatt mer detaljstyring av arbeidstiden vår, men det vil bare få negative følger for kommunene. Lærerne jobber det de skal og vel så det. Med mer detaljstyring vil lærerne fort bli mer firkantet i hvordan de forholder seg til egen arbeidstid, sier Korslund. Bjørklund er glad for all oppmerksomheten striden om arbeidstid har fått, og han håper akkurat det er et tapt slag for KS. Han er imidlertid bekymret for at KS har klart å få oppmerksomheten bort fra lønnsforhandlingene. De siste månedene har arbeidstid blitt kampsak nummer én for lærerne, mens lønn er blitt Her på skolen har vi stor fleksibilitet, sier lærer Roy Stian Korslund på Vardal ungdomsskole. I bakgrunnen lærer Jon Bjørklund. FOTO JØRGEN JELSTAD nummer to. Nå må vi også få fram at lønna må opp for å gjøre læreryrket mer attraktivt og sikre fremtidig rekruttering til yrket, sier Bjørklund. Han håper KS nå har forstått at grunnen til lærernes engasjement rundt arbeidstidsavtalen, ikke kommer av at de er så glade i lang ferie. Vi jobber mye ellers i året, langt over normal arbeidstid. Det er fordi det absolutt er mest hensiktsmessig for elevene at vi kan jobbe ekstra de ukene elevene er på skolen, sier Bjørklund. Det er et ønske fra oss om å ha mer samarbeid. Vi er en åpen skole og flere lærere som jobber sammen på trinnet. Det krever at vi planlegger sammen. Denne ordningen gir oss muligheter til møtetid og individuell tid, vi ser at vi trenger den tiden som er avsatt på skolen sammen, sier Johnsen. Vil ha sentrale føringer Mange lærere ved andre skoler er skeptiske til bundet tid, skjønner du deres skepsis? Jeg er for sentrale føringer som sikrer at forskjellene ikke øker, men ved vår skole er ikke bunden tid et tema, sier Johnsen. Den tidligere rektoren, Bodil Alver Moen, har vært med på mange oppgjør og har gjort seg noen tanker om vårens oppgjør. Rettigheter skal man ta vare på. Mitt inntrykk er at vi hadde færre konflikter etter at vi bandt opp mer tid. Jeg er glad for at KS gikk bort fra utvidet arbeidsår, det var jeg helt imot. Det var jo etter at skoleåret var ferdig, at jeg fikk tid til å utføre mange administrative oppgaver som jeg ikke hadde tid til når lærerne var der, sier Moen. På Søre Ål skole har lærerne 36,5 timer bundet tid i uka. FOTO TORBJØRN OLSEN/GUDBRANSDØLEN DAGNINGEN 19 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

20 Intervju Truet lærerne med KS Den opprivende striden om arbeidstid begynte for alvor med opprettelsen av et lærerårsverk i Staten brukte lærernes frykt for KS for å få gjennomslag i forhandlingene, mener tidligere leder i Norsk Lærerlag, Per Wøien. TEKST Jørgen Jelstad Vi ser akkurat de samme problemstillingene nå som det vi sto oppe i på 1980-tallet. De ansvarlige har dessverre ikke kommet lenger i forståelsen av hvordan en lærers arbeidshverdag er, sier tidligere leder i Norsk Lærerlag, Per Wøien, til Utdanning. Han er nå spesialrådgiver i Forskningsrådet. Wøien ble leder i Norsk Lærerlag i 1986 og sto i front under den knallharde striden om arbeidstid i siste halvdel av 1980-tallet. Fram til da hadde lærernes arbeidstid kun vært definert ut fra undervisningsplikten, den tiden lærerne underviste i klasserommet. Ut over dette kunne lærerne selv bestemme hvor og når de utførte resten av arbeidet. Nå skulle et lærerårsverk defineres. Lærerlaget brukte mediene svært aktivt for å få støtte i opinionen i striden om arbeidstiden. Det året var det ikke mange Dagsrevy-sendinger hvor en sak om lærernes arbeidskår ikke var oppe i en eller annen form. Vi fikk veldig Per Wøien. FOTO EVA BRÆND/FORSKNINGSRÅDET bred støtte i opinionen og mediene, men politikerne fulgte dessverre ikke opp, sier Wøien. Ekstremt turbulent Lærerne hadde sakket akterut lønnsmessig, og Lærerlaget ønsket gjennom forhandlingene å få et lønnsløft. Staten ønsket på sin side å binde mer av lærernes arbeidstid. Vi opplevde det som et stort angrep på vår yrkesgruppe. Vi møtte liten forståelse hos motparten for at lærerne trenger en autonomi i arbeidshverdagen. Det var forstemmende å måtte forsvare noe man var helt overbevist om var til klar fordel for Skole-Norge, sier Wøien er i ettertid regnet som det store konfliktåret. En rekke ulovlige læreraksjoner ble igangsatt over hele landet. Det var en betydelig uro og misnøye blant lærerne, og det var vanskelig å håndtere for oss som satt sentralt. Jeg sa på den tiden at jeg hadde stor forståelse for aksjonene som foregikk, og så mye mer enn det kunne jeg ikke si. Det var en ekstremt turbulent tid, men det bevisstgjorde også mange lærere og opinionen. Vi fikk på et vis gjort dette til en kulturkamp, sier Wøien. Truet med KS I 1989 kom en arbeidstidsavtale på plass. I det nye lærerårsverket var det satt av mulighet til å binde opp til 275 timer ut over undervisningsplikten. Lærerårsverket ble satt til 1717,5 timer. Vi fikk en avtale som for første gang regulerte lærernes arbeidstid i bunden og ubunden tid, sier Wøien. Var dere fornøyde med resultatet? Nei, vi ønsket å gjøre noe med Statsminister Gro Harlem Brundtland (midten) sammen med nestleder i Norsk Lærerlag Ragnhild Midtbø og leder Per Wøien i mai FOTO HENRIK LAURVIK/NTB SCANPIX undersvisningsplikten. Det var mye vi ikke fikk gjennomslag for, og misnøyen blant lærerne var til å ta og føle på. Det vi klarte å få til, var sikkerheten i å ha en sentral avtale, og at vi slapp en overføring av forhandlingsansvaret til KS, sier Wøien. Brukte staten det som en slags trussel, at de kunne overføre forhandlingsansvaret til KS? Ja. De sa selvsagt ikke at det var en trussel. Men det ble hele tiden hintet til at det var nært forestående, sier Wøien. Konflikt vil være opprivende Wøien er skuffet over at kampen om arbeidstid står på stedet hvil, med de samme konfliktene nå som for 30 år siden. Fortsatt blander man sammen forhandlingene om lønn og arbeidstid. KS vil gi mer lønn i bytte mot mer bundet tid, men disse to tingene skal ikke kobles sammen på den måten, sier Wøien. Han ser også likheter i mediedekningen av striden. Lærerne får mer og mer støtte i opinionen. KS ser ut til å ha merket seg at stemningen ikke er spesielt pro deres holdninger, og de har også trukket seg noe. Påvirkningen fra sosiale medier er også spennende. Selv om KS prøver å hevde noe annet, har nok engasjementet der en påvirkningskraft, sier Wøien. Han sier det er svært viktig at lærerne ikke mister den sentrale forhandlingsretten om arbeidstiden. Lærerne må ha et avtaleverk som krever konsensus i lokale avtaler, og som ikke gjør det mulig for arbeidsgiver å diktere, sier Wøien. Han håper politikernes lovnader om et lærerløft ikke nok en gang bare blir ord. Vi må ikke på ny komme i en situasjon hvor mismotet sprer seg over hele Skole-Norge. En konflikt vil være opprivende og ødelegge for så mye, sier Wøien. «Vi må ikke på ny komme i en situasjon hvor mismotet sprer seg over hele Skole-Norge.» 20 UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Medlemmene avgjør. Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse

Medlemmene avgjør. Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse Mitt tips 20 Skattejakt med GPS Portrett 26 Høy, mørk og modig Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse 11 11. JUNI 2014 www.utdanningsnytt.no v Arbeidstid i skolen: Medlemmene

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

2003-2013 LO/GLTE er 10 år

2003-2013 LO/GLTE er 10 år 2003-2013 LO/GLTE er 10 år LO/GLTE ble dannet på et stiftelsesmøte for 10 år siden. Det må vi kunne si var en bra sammenslåing av 6 Samorganisasjoner. Vi har hatt rimelig mange arbeidsoppgaver og tatt

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Min første jobb som nyutdannet lærer. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Min første jobb som nyutdannet lærer. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Min første jobb som nyutdannet lærer www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no Velkommen til din første arbeidsplass som nyutdannet lærer! Du er motivert med nye ideer og full av pågangsmot.

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

1. GENERELLE OPPLYSNINGER

1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1. GENERELLE OPPLYSNINGER VIKTIG UNDERSØKELSE FOR LÆRERYRKETS STATUS OG FREMTID I mars 2011 gjennomfører Utdanningsforbundet Hedmark en utfyllende undersøkelse med fokus på hvordan du som pedagog eller

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer Min første jobb som nyutdannet barnehagelærer Velkommen til din første arbeidsplass som nyutdannet barnehagelærer! Du er motivert med nye ideer og full av pågangsmot. Du har avsluttet en utdanning som

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Styret i Vestfold fylkeslag i Skolelederforbundet sender ut Månedsnytt med aktuell informasjon til medlemmene. Vi oppfordrer medlemmer til å tipse

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger?

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger? Orientering om resultatet fra Legeforeningens og Nmfs lønnsforhandlinger i år. Hva ble det enighet om, hva betyr dette for deg og hva gjør Nmf Trondheim videre nå? Lik oss på Facebook Har du krav på mer

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Strategikonferansene 2014

Strategikonferansene 2014 Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015:

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015: Alle vedlegg til sak 9 Sak til årsmøtet 17.03, 2015, i Utdanningsforbundet i Ullensaker. Voksenopplæringen inn i lov- og avtaleverk for at opplæringstilbud, lønn og arbeidstid blir mer enhetlig og sidestilt

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

PROTOKOLL STYRESAMLING I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: 22. 24. august 2013 STED: OSLO-KIEL-OSLO

PROTOKOLL STYRESAMLING I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: 22. 24. august 2013 STED: OSLO-KIEL-OSLO Vår saksbehandler: Elin Britt S. Hansen Steinkjer Direkte telefon 90993064 PROTOKOLL STYRESAMLING I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: 22. 24. august 2013 STED: OSLO-KIEL-OSLO Tilstede: Forfall: Paul

Detaljer

Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab

Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen på Agder, 04.02.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer