politiressurser Sluker

Transkript

1 Full pepperseier Side 19 Nekter å jobbe overtid Side Unik redningstjeneste Side løssalg kr 55,- Nr 4 Sluker politiressurser Flere av Norges ledende etterforskere må sitte vakt i Tingretten mens etterforskning av drapssaker blir utsatt. På det meste har 56 politifolk blitt beordret til vakttjeneste i Oslo tinghus. Side

2 Løser oppdragene. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito cellebil innfrir forventningene til en enklere arbeidsdag. Den er tilpasset de behov Politiet har for å frakte med seg politirelatert utstyr. Vito cellebil leveres som 4- eller 5-seter og eget cellerom. Mercedes- Benz Vito er standard utstyrt med det elektroniske stabilitetsprogrammet ESP, ABS-bremser, antispinnregulering ASR, samt bremsekraftfordeling EBV og bremseassistenten BAS. Kraftig og økonomisk CDI-dieselmotor på 150 Hk og automatgir gir styrke og kjøreglede. En imponerende liste av standardutstyr gjør bilen til en sikker, komfortabel og fremtidsrettet arbeidsplass. Vito er dessuten eneste bil som leveres i kombinasjonen 4-hjulstrekk, diesel (CDi) og automat. Kontakt Bertel O. Steen for mer informasjon og prøvekjøring. Gj.snitt forbruk Vito 111 0,81-1,02 l/mil. Co2 utslipp g/km.

3 ındex INNHOLD 11 Kan du avsløre en løgner? 16 Streikeleder sparket på direkten 17 Advarer mot advarsler 18 FAQ Lønn 22 Avhør av sårbare vitner 47 Topplederutdanningen flyttes FASTE SIDER 34 Stillingsannonser BRUK OSS Søk i ruiner, jord og steinras. Møt politiets egne katastrofehunder Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestads hjørne 50 PFFU STATEN DET ER MEG Jeg er godt forberedt både mentalt og fysisk, sier Siri Røine, ny personaldirektør i Staten. SLIK ORGANISERER UNIO LØNNSFORHANDLINGENE Unio Stat, Unio kommune, Unio spekter, Unio HSH og Unio KA. Forvirra? Vi gir deg svaret på hvem som forhandler din lønn ROPER PÅ FORANDRINGER «Sjelden eller aldri» blir politifolk dømt etter å ha blitt etterforsket av Spesialenheten, sier Harald Stabell. Ikke overraskende mener Spesialenheten noe annet. SETTER DAGSORDEN I løpet av det siste året kan Politiforum vise til langt over 250 medieoppslag på internett. I tillegg kommer oppslag i avis, på TV og radio. Ikke rart vi er fornøyde. APRIL POLITIFORUM 3

4 kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Lommemann-saken presset er stort på alle involverte Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 99. årgang Forside: Sluker politiressurser Foto: Thomas Berg ISSN: Politiet har fått en åpning i «Lommemann-saken», og har fått mer konkret å jobbe med. Nok en gang viser politietterforskerne at de er i stand til å få fremdrift i vanskelige saker bare det satses riktig og når det satses nok. Presset er nå lagt på etterforskerne for å få frem et resultat som fører til domfellelse. Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø advarte nylig 140 av landets taktiske etterforskere mot presset for å oppklare saken for enhver pris. Det er ikke slik at enhver sak kan oppklares, vi skal ikke løse saker for enhver pris, vi skal ha den riktige avgjørelsen, sa han. Det er kloke ord i en situasjon hvor presset for å få en oppklaring i denne komplekse saken er stort. Med den profesjonalitet som preger etterforskerne, er jeg trygg på at opplysninger som taler både for og imot siktede tas med i saken. Fritz Moen-saken har vært en alvorlig vekker for hele etterforsknings- og påtaleapparatet. Mer betenkelig er presset advokat Tor Erling Staff legger på sin klient i rådet om å avstå fra å forklare seg. Det foreligger omfattende forskning og bøker som klart beskriver helt basale menneskelige behov for å forklare seg om alvorlige forhold som skjer i livet. Dette behovet strekker seg langt utenfor selve straffesaken, det handler om å gjøre opp for seg, og det handler i stor grad om å komme videre i livet som skal gå videre etter både dom og soning. Men Staff, som en rekke andre forsvarsadvokater, velger å se helt snevert på slike forhold. Og kan mistenkes for kun å satse alt på å vinne slaget, men tape krigen. Og det er lett å forstå fra advokatenes begrensede interesse. De er kun engasjert for å vinne straffesaken. Ikke for å ta best mulig hensyn til klienten, inkludert tiden etter domsavsigelse og soning. Pensjonert fengselsprest Harald Bekken har skrevet «Til beste for klienten» som et oppgjør mot forsvarsadvokater som kun har fokus på straffesaken, og ikke klientens helhet ved å anbefale taushet. Jeg anbefaler etterforskerne å sende Harald Bekkens ettertenksomme ord til Straff. Hvor ble det av postkortet? Politiforum har overfor Statsministerens kontor etterlyst et svar tilbake til PF-medlemmene som i forrige måned sendte postkort til Jens Stoltenberg. Til tross for at statsministeren mottok flere tusen postkort, har det vært øredøvende stille. Neglisjering er en kjent hersketeknikk. For PF-medlemmene oppleves denne neglisjeringen på samme måte som strutsen som stikker hodet i sanden når det blir vanskelig. Statsministeren må ta det samfunnsansvar som frustrasjonen i politi- og lensmannsetaten vitner om. De politiansatte er fortsatt på full fart bort fra politiet. PFU er et klageorgan oppnevnt av Organet som har medlemmer fra og fra allmennheten, behandler k i presseetiske spørsmål (trykt pre og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S Tel Fax: Epost: pfu@presse.no 4 POLITIFORUM A P R I L

5 Politiforum en premissleverandør Det er ikke bare leserne og medlemmer i Politiets Fellesforbund som ser viktigheten av Politiforum. Av Thomas Berg Leselyst Stadig flere av landets nyhetsredaksjoner siterer Politiforum. I løpet av det siste året kan Politiforum vise til langt over 250 medieoppslag på internett. I tillegg kommer oppslag i avis, på TV og radio. Bare i marsutgaven hadde bladet over 60 medieoppslag på at mellom 300 og 400 av de operative politifolkene i Oslo har skrevet ferdig oppsigelsene sine. Medier som VG, Aftenposten, NRK, TV2, Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Agderposten, Bergens Tidende,Nettavisen, NTB og P4 siterer jevnlig Politiforum. Dette tolker vi som et kvalitetstegn. At så store redaksjoner følger med på hva vi skriver og tar kontakt med oss i forkant av deadline, ser jeg på som et resultat at vi har blitt den premissleverandøren vi har sagt vi skal være. For meg som redaktør er det signal på at Politiforum har funnet sin rolle i samfunnsdebatten, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. Viktig kilde Politiforum skal være et ledendeforum for norsk kriminalpolitisk debatt, og har nær lesere ifølge TNS Gallups forbruker og medieundersøkelse i Leder for Norsk Redaktørforening og redaktør i Agderposten, Stein Gauslaa sier følgende om Politiforums posisjon: For Agderposten er Politiforum en kilde som sitter nærmere makten. Vi har brukt bladet både titt og ofte, og spesielt har redaktør Ole Martin Mortvedt vært en viktig kilde med tanke på uttale seg i den omstridte ansettelsesprosessen i forbindelse med ny politimester i Agder, sier Stein Gauslaa. Positiv politimester Politimester Truls Fyhn i Troms politidistrikt sier at Politiforum har en litt for stor slegge i enkelte sammenhenger, men PF_annonse_90x65_1_08.qxd:PF_annonse_90x65_1_ ingen skal rokke ved at det er sunt å ha en kritisk profil. Jeg har lest bladet i mange år og ser at bladet har gått igjennom en meget positiv utvikling over de siste årene. Slik jeg ser det, følges bladet med en annen type oppmerksomhet nå enn tidligere, sier Truls Fyhn. Hvordan ser du på den kritiske journalistikken til Politiforum? Enkelte ganger synes jeg bladet har vært for harde i sin fremstilling, men det er viktig å være kritiske når man skal være det. Den balansen synes jeg Politiforum har klart bra. For meg som politimester er det overhodet ikke noe problem å gå ut med et kritisk utspill i Politiforum 5,25%* sparerente fra første krone - Ingen begrensning i antall uttak. - Gebyrfrie varekjøp. - Gebyrfri nettbank (NettKonto). Søk om Cresco Unique på eller kontakt Kundeservice på tlf Å REISE ER Å LEVE! 10% PF-rabatt Storby - Fotballturer - USA - Østen Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker, vi skreddersyr turen slik du ønsker det. Husk at du kan ta med deg 4 medreisende på din PF-rabatt. De billigste turene går først For bestilling: info@travelnettours.no Tlf: Man-Fre 8-16 Se også: * Betingelser pr. mars Cresco del av DnB NOR Bank ASA APRIL POLITIFORUM 5

6 Ressurssituasjonen Feilslått ressursbruk Spesialetterforskere med ekspertise innen drap og sedelighetssaker samt personer med spisskompetanse fra Kripos og Beredskapstroppen må finne seg i å sitte vakt i Tinghuset. Meningsløst, mener politiet selv. Tekst og foto Thomas Berg Politiforum har tidligere skrevet om et samfunn uten politi ved Norges mest trafikkerte område; Oslo S. Nå har vi «funnet» ut hvor politiet befinner seg. På det meste har 56 politifolk med ulik bakgrunn sittet vakt i ulike rettssaker ved Tinghuset i Oslo. Problemet er selvsagt at dette går ut over det vanlige politiarbeidet samt at de som må møte som vakter ikke får gjort sine vanlige arbeidsoppgaver. Politiforum har snakket med en rekke dedikerte og spesialiserte etterforskere som mener denne måten å benytte politiets ressurser på, er helt bortkastet. Kripos skal ha spisskompetanse på etterforskning og ikke på fremstillinger. Når vi må bruke dedikerte etterforskere til å møte i retten, stiller jeg meg spørsmål om dette er optimal utnyttelse av ressursene, sier politiinspektør Vigleik Antun på Kripos. Hovedproblemet er at det er ikke er nok arrestforvarere i Oslo til å fylle disse oppgavene. Dermed blir løsningen å bruke politifolk som igjen koster langt mer enn budsjettert. Jeg håper ingen tror at jeg synes dette er god bruk av Kripos sine ressurser. Slik jeg ser det, er en løsning å rekruttere flere arrestforvarere. For det er ingen tvil om at vi ikke kan fortsette sånn, og jeg forstår den frustrasjonen som er i ferd med å bre seg i etaten og blant våre folk, sier sjef for Kripos, Odd Olsen Ingerø. Godt politiarbeid Ole Jacob Smerud er ansvarlig for dem som må møte til fremstillinger i Tinghuset. Han innrømmer at det er mye frustrasjon blant dem som må legge ned sitt daglige arbeid til fordel for vakttjeneste. Dette er selvsagt et resultat av godt politiarbeid. Men problemet er at det medfører ekstra ressurser som igjen går ut over andre jobber. Politiets jobb er ikke gjort før vi har en rettskraftig dom, sier Smerud. Siden Kripos begynte å iretteføre sine egne saker i mai i fjor har behovet for vakttjeneste i Tinghuset steget betraktelig. Lønner det seg egentlig å oppklare saker når resultatet blir at det går ut over den daglige etterforskningen? Jeg skjønner spørsmålet ditt, men nå er det sånn at jobben til politiet er å etterforske og oppklare saker. Men det er liten tvil om at situasjonen vi nå er i, er uheldig på flere måter. Etter at vi fikk et toinstanssystem, får vi jo alle sakene igjen til høsten når de skal opp i lagmannsretten, sier Smerud. Bortkastet tid Rune Sivertsen har jobbet i politiet siden 1981 og har i dag spesialkompetanse innen for organisert kriminalitet. Ingen tar hans arbeidsoppgaver mens han sitter vakt i Tinghuset. At jeg må sitte vakt her går selvsagt ut over de sakene jeg jobber med til daglig. Jeg synes ikke dette er riktig bruk at ressurser, og jeg skjønner godt den frustrasjonen som er i ferd med å bre seg, sier Sivertsen. Åse Vassend er en annen spesialist som til daglig jobber ved voldsavsnittet i Oslo. Hun etterforsker blant annet drap, forsøk på drap, grov barnemishandling og feilbehandling på sykehus. Jeg har saker som blir liggende og ikke gjort noe med fordi jeg må sitte vakt her. Jeg kan ikke forvente at andre gjør jobben mens jeg er borte. Selv har jeg måtte utsette etterforskningen av en dødsbrann med to døde fordi jeg ble beordret til vakttjeneste i Tinghuset. Det må jo være lov å sette spørsmålstegn ved prioriteringen, sier Vassend. Et stort problem Politiforum vet at det er stor frustrasjon blant ansatte i politiet over måten ressursene til Oslo-politiet blir benyttet på. Flere uavhengige kilder vi har vært i kontakt med bekrefter at flere personer ved ordensavdelingene i Oslo har sagt opp stillingene sine fordi vakter i Tinghuset og ambassadevakter spiser opp nærmere 50 prosent av arbeidstiden. Vi begynner ikke i politiet for å være vakt. Da kunne vi like gjerne vært arrestforvarer, sier en kilde i politiet som ønsker å være anonym. Mange av de som sitter vakt i Tinghuset er ikke i nærheten av operativ 6 POLITIFORUM A P R I L

7 Stinn brakke. Tinghuset i Oslo har Ole Jacob Smerud hatt 56 personer på vakt samtidig. Det tilsvarer 28 patruljer. jobbing til daglig. Skulle det skje en skarp situasjon, er det ikke det de er vant med og best trent på hevder en kilde til Politiforum. Flere av «Norges beste» etterforskere må sitte vakt i Tingretten mens etterforskning av draps-saker blir utsatt I lenker. Ole Jacob Smerud har travle dager i Oslo tinghus. APRIL POLITIFORUM 7

8 Ressurssituasjonen Ingen ønskesituasjon Ledelsen i Oslo-politiet innrømmer at de har havnet i en lite ønskelig situasjon på ressurssiden. Nå tar de etterlengtede grep. Tekst og foto Thomas Berg Bedrer sikkerheten. Ledelsen i Oslo politidistrikt foreslår å innføre adgangskontroll ved tinghusene i Oslo. Det vil bety færre politifolk på vakt i rettssalene. Politiforum kan i dag avsløre Oslopolitiets planer om å endre retningslinjene ved vaktholdet i Tinghuset i Oslo for å gjøre noe med ressurssituasjonen i hovedstaden. Visepolitimester Roger Andresen, med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor Aksel Busch sin velsignelse, har fått klarsignal for å innføre adgangskontroll ved tinghusene i Oslo. Vi er av den oppfatning at den utviklingen vi opplever med hensyn til rett s- sakers omfang, kompleksitet og alvorlighet, tilsier at tinghusene (både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett red. anmrk.) må ta langt større del av ansvaret for sikring av besøkende enn hva tilfellet er i dag, sier Roger Andresen. Verdifulle ressurser Roger Andresen har full forståelse for at mange blir frustrert over den situasjonen politiet i hovedstaden har havnet i. I et brev til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad skriver ledelsen i Oslo politidistrikt følgende: Oslo politidistrikt må benytte et stort og økende antall tjenestemenn på vakthold i tinghusene. Ressursuttaket for politiet blir dessuten totalt sett langt større enn nødvendig fordi det ikke foretas noen som helst kontroll av besøkende til tinghusene. Det medfører blant annet at politiet må foreta person- og veskekontroll ved hver enkelt rettssal hvor trusselbildet krever det, og tidvis er det i et større antall saler. Det medfører også at politiet ofte er bevæpnet inne i tinghusene, noe som ikke er eller kan være ønskelig sett fra noens ståsted. Roger Andresen mener dette forslaget, sammen med å se nærmere på intern bruk av ressurser, vil være med på redusere behovet for antall politifolk i tinghusene. Fordelene ved å ha permanent adgangskontroll for besøkende, er at det skaper trygghet for og sikrer alle typer saker, også sivile saker som ofte behandler følelsesladede temaer som for eksempel barnefordeling. Denne kontrollen vil også sikre alle kategorier ansatte, fordi det da vil bli kontrollert at ingen Tar grep. Fordelene ved å ha permanent adgangskontroll for besøkende, er at det skaper trygghet, sier Roger Andresen. bringer med seg gjenstander inn i bygningene som kan skade andre det være seg stikkvåpen, slagvåpen eller skytevåpen, sier Andresen, og legger til: Vi er av den oppfatning at manglende adgangskontroll klart begunstiger de personer som ikke har «rent mel i posen», og som kan og vil skape utrygghet for de 8 POLITIFORUM A P R I L

9 øvrige involverte i rettsprosessen. Hva slags personer tenker du på i første omgang? Det første som slår meg er tilhørere i gjengsakene. Det er liten tvil om at vissheten om at de må igjennom en adgangskontroll, vil heve terskelen for i det hele tatt å møte opp i rettssalen. Jeg mener bestemt at man beskytter feil interesser ved å opprettholde dagens situasjon uten adgangskontroll, svarer visepolitimesteren i Oslo. Hvor raskt kan disse forandringene tre i kraft? Så raskt som mulig. Vi har utstyret så det er bare å få en godkjenning fra Justisdepartementet, så er vi klare. Får støtte Forslaget fra Oslo-politiet får støtte fra flere hold. Både førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor Aksel Busch er positive. I et brev fra Oslo statsadvokatembeter signert Lasse Qvigstad kommer blant annet følgende frem. Så vel Borgarting lagmannsrett, og i særlig grad Oslo tingrett, avvikler et visst antall saker der en kan forvente at det opptrer parter eller vitner som utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko for dommere, sakens parter eller tilhørere/besøkende. I noen tilfeller kan dette forutses og politiet kan da treffe sikkerhetstiltak i tilknytning til den enkelte rettssak. ( ) Det bør videre understrekes at de fleste rettssalene gir dårlig beskyttelse mot uønskede hendelser. Det er svært liten fysisk avstand mellom de ulike aktører slik at man reelt sett har få muligheter til å innvirke på eller eventuelt avverge fysisk angrep mot noen. Spørsmålsstillingen vedrørende sikkerheten i rettssalene har vært drøftet internt med tillitsvalgte, og det er vår oppfatning at sikkerhetsnivået i rettsbygningene i Oslo ikke er tilfredsstillende. En generell kontroll med at det ikke bringes inn skytevåpen og andre farlige gjenstander, ville på en effektiv måte begrense skadepotensialet ved uønskede hendelser i rettssalene ( ) Vi vil på denne bakgrunn sterkt anbefale at politimesterens forslag følges opp og iverksettes snarets mulig. Også Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener det må gjøres noe med ressurssituasjonen. I et brev til Politidirektoratet skriver han følgende. Jeg vil understreke at den situasjonen som politimesteren i Oslo beskriver åpenbart påkaller en vurdering av andre ordninger og tiltak. DACON REDNINGSGRIND Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! Personen berges om bord i horisontal stilling Hele kroppen er understøttet Modeller for alle fribord Hydraulisk operativsystem for liten bemanning og høye fribord Dacon Redningsgrind har i 25 år blitt brukt av forsvaret, politiet, redningsselskapet, maritime skoler og innen oljeindustrien etc. Dacon redningsutstyr eksporteres i dag til 15 land Dacon Redningsdukke gjør øvelsene realistiske Se komplett utvalg på Dacon AS - Tlf: rescue@dacon.no - APRIL POLITIFORUM 9

10 SMS-politiet Politiet vil bruke SMS til å varsle innbyggerne om alt fra å passe på verdisaker til å lukke vinduer og etterlyse vitner, for å forebygge hverdagskriminalitet, skriver Aftenposten. «Påminnelse. Ikke glem å låse vinduer og dører når du forlater hjemmet ditt - selv om det nå er varmt i luften. Mvh. Politiet i Bærum - for et trygt lokalmiljø.» Politiet i Bærum ønsker å gå nye veier og nå ta i bruk moderne teknologi for å utføre sine plikter. Prosjektet følges av Politidirektoratet, som skal holdes løpende orientert om det de karakteriserer som banebrytende arbeid for politiet. Mange av dem som mottar en slik melding vil kanskje heller bli mer engstelige av meldingen enn at de blir noe tryggere av det, sier Datatilsynets informasjonssjef Ove Skåra til Aftenposten. Dersom politiet innfører SMSvarslingen, forutsetter tilsynet at det blir frivillig for befolkningen å motta dem. Politiets Fellesforbund i nye lokaler Politiets Fellesforbund har flyttet inn i nye lokaler. Storgata 32 er nå historie og den nye adressen blir Møllergata 39, 0179 Oslo. Grunnstein på plass i Halden fengsel Halden fengsel står ferdig i 2010, får plass til 251 innsatte, gir 350 arbeidsplasser og har en kostnadsramme på 1,4 milliarder. Nå som operaen er ferdig, er Halden fengsel det største pågående statlige byggeprosjektet. Ingen er vel i tvil om regjeringens høye ambisjoner for kriminalomsorgen, og Halden fengsel er ett av våre store prosjekter. Bygget blir topp moderne med fleksible tilbud som skal gi innsatte bedre mulighet til å velge en fremtid uten kriminalitet, sier justisminister Knut Storberget. Soningskøen for ubetingede dommer er nå den laveste siden målingen pr Tallet ved siste telling 4. april var på 786. Sommeren 2006 lå den på 2791 dommer. 10 POLITIFORUM A P R I L

11 kompetanse ivareta samfunnets krav på oppklaring av straffesaker, sier han. For mange er et avhør deres første, og eneste, personlige møte med politiet. Også av den grunn er det så viktig at politiet gjennom avhør demonstrerer kvalitet, objektivitet og gode holdninger. Kallerud snakket varmt om opptak av lyd og bilde som fremtidens metode. Opptak gir en unik dokumentasjon av hva som har foregått under et avhør og er ikke minst en utmerket metode for politifolk til å lære av gjennomføringen av egne avhør, sier Kallerud. Kan du avsløre en løgner? 140 av landets taktiske etterforskere fikk i forrige uke innblikk i forskjeller på hvordan skyldige og uskyldige nærmer seg et politiavhør. Kommunikasjon og taktikk i politiavhør var hovedessensen i den nye satsingen fra avhørsgruppa på Kripos. innsikt i taktiske avveininger under vanskelige avhør. Faget avhør er i utgangspunktet så komplisert og så viktig at det for enkelte avhørssituasjoner burde vært krav om en formalisert sertifisering for å være sikker på at avhører har nødvendig type kvalifikasjon. For mye kan ødelegges med å gjøre de gale tingene, sier Rygh, som viser til at det i England allerede foreligger en type sertifisering av avhørere. Om løgnere Undersøkelser fra USA viser at 25 prosent av dem som feilaktig er dømt faktisk har innrømmet forholdet altså har inngitt en falsk tilståelse. Og det skjer ikke bare i USA, sier assisterende professor Maria Hartwig fra Department of Psycology ved John Jay Collage i New York. Hun la frem forskningsresultater som entydig avviste at en etterforsker kan se etter emosjonelle tegn for å avsløre en løgner under avhøret. Men det som var spesielt interessant var at hun viste til at pågående forskning viser at løgnere og de som snakker sant har en forskjellig tilnærming til selve politiavhøret, og hva de forteller. Det meget interessante programmet inneholdt langt flere tema. De mange fornøyde seminardeltagerne var et synlig tegn på at slike seminar har kommet for å bli. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Som et ledd i kompetanseoverføringen fra Kripos til politidistriktene gjennomførte avhørsgruppa et 3-dagers seminar. Over 100 etterforskere på venteliste vitnet om stor interesse. Det er viktig å skape et miljø rundt faget avhør og avhørsmetoder. Dette håper jeg kan være starten på en årlig konferanse hvor kunnskapsformidling og læring om avhøret som metode og fag, sier leder for avhørsgruppa, politioverbetjent Monica Rygh hos Kripos. Hun tar til ordet for å få frem en større satsing på avhørskompetanse ut over det man lærer i politiets grunnutdanning på Politihøgskolen, og snakker varmt om behovet for kunnskap om kommunikasjon mellom mennesker, og ikke minst Ikke oppklaring for enhver pris Kripossjef Odd Olsen Ingerø minnet forsamlingen om at avhøret fremdeles er den viktigste etterforskermetode, og at utvikling av avhørsmetoder først de ti siste årene i Norge er løftet ut av kun en kunnskap om lovverket. Han advarte mot press for å oppklare for enhver pris og forutinntatte holdninger fra etterforsker. Vi skal ikke løse saker for enhver pris. Det vi skal, er å lande på den riktige avgjørelsen, sier Olsen Ingerø. Assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud fremhevet at det knapt finnes etterforskede saker av noe omfang hvor det ikke er gjennomført avhør som er helt sentrale for om en sak henlegges eller om det blir tiltale. - I dette ligger et betydelig ansvar ikke bare overfor mistenkte, vitner og fornærmede, men også mer generelt i å Suksess. Leder for Kripos avhørsgruppe politioverbetjent Monica Rygh, argumenterer for å skape en fast arena for kompetanse og kunnskapsutveksling for landets avhørere. APRIL POLITIFORUM 11

12 LØNN 08 Staten det er meg Lønnskravet for deg er nå levert. Forhandlingsbordet er ryddet. På den ene siden Unio Stat. På den andre siden Staten. Personifisert ved nyoppnevnt personaldirektør Siri Røine (50). Tekst Ole Martin Mortvedt Foto Thomas berg Det er slett ikke norsk versjon av Solkongen, men en langt mer ydmyk utgave av Staten vi møter høyt oppe i FAD Fornyings- og Administrasjonsdepartementet. Statens personaldirektør ligner like lite på solkongen Ludvig den 14. som departementets kontorer ligner på Versailles-slottet i Paris. Men likevel. Det oser lønnsmakt av stillingen «statens personaldirektør». Politiet har behov for å identifisere om ikke motstanderen, så i hvert fall forhandlingsmotparten. Skal man forhandle, gir det bestandig bedre utgangspunkt å kjenne mest mulig til forhandlingsmotparten. Derfor kan Politiforum avsløre at Siri Røine er en spreking som er kjent for å kunne både ta imot og levere tøffe taklinger med erfaring fra håndballspill. I tillegg er hun som aktiv havseiler vant til at det blåser hardt, og vant med å bruke motvind til å komme fremover. Overfor Politiforum avslører Røine at hun nå faktisk har økt de fysiske treningsdosene med løping og styrketrening for å være best mulig forberedt til å møte Unio-Stats forhandlingsleder Arne Johannessen. 12 POLITIFORUM A P R I L Lønn 08 Kan knepene Det er mulig han kan løpe raskere enn meg, men jeg skal love at jeg er minst like utholdende som han ved forhandlingsbordet, sier Røine og smiler. Hun har lang erfaring med å sitte ved forhandlingsbordet fra både arbeidsgiver og arbeidstaker siden. Uten at hun selv sier det, det er åpenbart at hun kjenner både knep og forhandlingsstrategi på begge sider av forhandlingsbordet. I januar ble hun utnevnt til ny personaldirektør i Staten, og overtar dermed etter Jørn Skille. Hun kommer fra stilling som direktør i arbeidslivsavdelingen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hun har blant annet vært direktør i KS Arbeidsgiver og assisterende forhandlingssjef i Norsk Sykepleierforbund. Røine har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo med arbeidsrett som spesialfag. Som personaldirektør skal hun lede Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hovedoppgavene være å legge de overordnede rammene for statens personal-, lønns- og arbeidsgiverpolitikk. «Slik at statsforvaltningen kan beholde og rekruttere dyktige medarbeidere» skiver FAD i pressemeldingen. Godt forberedt Foran hvert tariffoppgjør får Statens personaldirektør fullmakter direkte fra politisk nivå, og hele tiden er det tett kontakt fra forhandlingsbordet til politikerne. Jeg er godt forberedt både mentalt og fysisk. Husk jeg har vært igjennom mange forhandlinger på begge sider av bordet. Faktisk så gleder jeg meg. Det er noe eget med våren og lønnsoppgjøret, noe med sirkushesten og sagmugg. Det blir spennende å møte Unio Stat og Arne Johannessen, sier Siri Røine som svar på spørsmålet om det ikke er usedvanlig innfløkt og komplisert å lede disse forhandlingene. Hun bedyrer at hun kjenner Arne Johannessen på at han er veldig klar på det han mener. Jeg har bare opplevd han som saklig, selvom jeg kan være uenig med han, sier Røine. politiet har ikke meldt om noe rekrutteringsproblem Vi vet at det er et problem å rekruttere ulike faggrupper i staten, det er ikke spesielt bare for politiet. For Staten er det en utfordring at det er mangel på en del arbeidskraft. Vi ser at det er en del

13 turnover med overgang til privat sektor. Men Staten er ikke lønnsledene, og skal heller ikke være det, mener Røine. Hun har ikke fått konkrete signaler fra politiet med melding om bemanningsproblemet: et rekrutteringsproblem. Det bekreftes av politidirektør Killengreen som i forrige utgave av Politiforum uttalte at Politidirektoratet ikke har mot tatt bekymringsrapporter fra politidistriktene. Dette er et poeng, fordi avtaleverket gir åpning for å bruke lønn som et virkemiddel for enkeltgrupper i rent rekrutteringsøyemed. Vi må vurdere hele staten under ett. Lønn er bare ett av veldig mange elementer. Det er mange forhold som spiller inn for å få folk til å trives, sier Røine. Når Politiforum spør om hun har anledning til å gi politiansatte som gruppe mer lønn er svaret: Vi forhandler med hovedsammenslutningene, og jeg forholder meg for politiansattes del til Unio Stat. PF må jobbe gjennom Unio, og det er forhandlingsutvalget i Unio Stat som bestemmer hvordan deres krav til Staten skal utformes. Røine kan fortelle at Staten har satt ned et rekrutteringsutvalg hvor partene jobber sammen. Der vil mange tiltak vurderes og vi vil se på hvordan staten kan gjøre seg lekker for å tiltrekke seg dyktige mennesker. For det er ikke tvil om at staten trenger de dyktige hodene. Vi skal være attraktive, det er derfor vi har satt ned utvalget for å finne ut hva som skal til. Det er ingen tvil om at det er konkurranse om arbeidskraften, og at mange sektorer konkurrerer i samme marked, erkjenner Røine. Håper å unngå streik Gjør intensiteten i politiets lønnstrykk noe inntrykk på deg? Det er ikke noe nytt at det er sterkt engasjement når det gjelder slike oppgjør. Men jeg håper at partene holder seg til spillereglene som gjelder. Jeg håper også at vi kan unngå streiker. Selv er jeg veldig løsningsorientert, og min erfaring er at de beste løsningene finner vi når vi snakker sammen, og ikke når vi setter det totalt på spissen. Det er alltid vanskelig å snakke sammen etter at det har blitt brudd og gått i streik. Man sier som regel at det oppgjøret man står overfor er det vanskeligste og det største oppgjøret i manns minne. I år har vi i tillegg til lønnskravet også avtalefestet pensjon, offentlige tjenestepensjoner og forholdet til ny pensjonsreform. Det kompliserer der hele. Hvordan reagerer du på at det er så mange som sier de vil slutte og at oppsigelsene er skrevet? Vi har registrert dette. Jeg forutsetter og har tiltro til at Politiforbundet sørger for at de vanlige spilleregler i arbeidslivet følges, sier Røine. Hun vil ikke kommentere kravet fra Unios Anders Folkestad om at han må se seks tallet for å komme i mål. Jeg vil ikke og kan ikke forskuttere forhandlingene som snart åpner. Hun forteller at frontfagene, de konkurranseutsatte næringer, er førende for hvordan oppgjørene i offentlig sektor vil se ut, uten at hun vil gå inn på om norsk økonomi tåler et godt oppgjør for de statsansatte. Min jobb er å fortelle at det ikke er noen som ikke sier at politiet er viktig. Poenget er at de ikke er alene om å være viktige. Min jobb er å se på totaliteten for Staten. Lønnsoppgjøret blir litt på samme måte som når hun seiler i stor sjø, og ser store bølger komme mot den lille seilbåten. Bølgene må forseres, og båten skal fremover. 4. april startet forhandlingene. APRIL POLITIFORUM 13

14 LØNN 08 Slik organiserer Unio lønnsforhandlingene UNIO HSH UNIO KOMMUNE UNIO SPEKTER Forhandlingsleder: Kari Tangen Forhandlingsleder: Helga Hjetland Forhandlingsleder: Lisbeth Normann UNIO OSLO KOMMUNE Forhandlingsleder: Elinor Gilberg UNIO STAT Forhandlingsleder: Arne Johannessen UNIO KA Forhandlingsleder: Sigmund Hope Under de pågående lønnsforhandlingene snakker Unio med mange forskjellige ansikter. For medlemmene av Politiets Fellesforbund er det Unio-Stat som gjelder, med PF-leder Arne Johannessen som forhandlingssjef. Av Ole Martin Mortvedt Lønn kan være både enkelt og komplisert. Enkelt når du ser tallet på lønnsslippen. Komplisert når den samme summen skal fordeles på familiens utgifter. På samme måte er det under lønnsforhandlingene. Det er enkelt å se sluttsummen, men hvordan forhandlingsresultatet blir dannet er mer komplisert. Mindre komplisert blir det ikke når du ser at Unio hvor Politiets Fellesforbund er medlem, snakker med forskjellige stemmer i media denne våren. Vi bringer deg derfor en oversikt over de forskjellige forhandlingsområdene, slik at du lettere kan identifisere de som taler din sak. 14 POLITIFORUM A P R I L Lønn 08 Her er forhandlingsområdene: Unio-Stat Forhandlingsleder Arne Johannessen PF. Med seg har han: Sigrid Lem som nestleder fra Forskerforbundet, Eirik Rikardsen Forskerforbundet, Frank Andthun Forskerforbundet, Svein Kristiansen Forskerforbundet, Victor-Bjørn Nielsen, PF, Annie Sandersen Skotaam PF, Sigve Bolstad PF, Christine Moe Hovind Utdanningsforbundet, Bjørg Sundøyt Utdanningsforbundet, Kari Tangen Norsk Sykepleierforbund, Ole Jacob Støle fra Fysioterapiforbundet, Ruth-Line Walle- Hansen Presteforeningen. Sekretær for utvalget er Jorunn Solgaard fra Unio sekretariatet. Forhandlingsstart 4. april medlemmer Forhandlingene skal være sluttført innen natt til 1. mai. Men brytes forhandlingene før den tid, går forhandlingene over til en meglingsfase. Meglingsfristene er ikke satt på forhånd, opplyser sekretariatssjef Ingjerd Hovdenakk i Unio. Unio-kommune Forhandlingsleder Helga Hjetland. Forhandler for medlemmer av fra kommunesektoren medlemmer statlig sektor Forhandlingsstart mandag medlemmer Unio-Spekter Forhandlingsleder Lisbeth Normann. Representerer medlemmer i helseforetakene medlemmer Unio-Oslo Kommune Forhandlingsleder Elinor Gilberg medlemmer. Unio- HSH Handels og servicenæringens hovedorganisasjon. Forhandlingsleder Kari Tangen. Fysioterapeuter/private sykepleiere medlemmer Unio-KA Forhandlingsleder Sigmund Hope, Diakonforbundet KA- (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) 546 medlemmer på statlig område. Forhandlingsstart i juni.

15 Unio Stat. Arne Johannessen er forhandlingssjef i Unio Stat. Her sammen med resten av forhandlingsutvalget. Foto Thomas Berg Prøvekjør årets nyheter fra BMW hos din forhandler nå! Ren Kjøreglede Se for mer informasjon. Bodø: Arctic Båt og MC, Fredrikstad: Leere`s Motorsport, Hamar: MC Huset Nydal AS, Kristiansand: Motor-teknikk AS, Oslo: MC Oslo AS, Sandefjord: Speed Motorcenter, Stavanger: Motorhuset Rovik AS, Tromsø: Motospeed AS, Trondheim: Strandveien Fritid, Ålesund: AMS Motorsykkelsenteret,

16 LØNN 08 Streikeleder sparket på direkten Hvis det blir streik i årets lønnsoppgjør, har en tidligere PFveteran oppskriften på hvordan man skal forholde seg til arbeidsgiver og hvordan politimestere ikke skal opptre. Korrekt. Ifølge Torbjørn Finn ble han sagt opp fra jobben sin som streikeleder fordi han fulgte regelverket. Tekst og foto Thomas Berg Torbjørn Finn fikk sparken på direkten av tidligere politimester i Sarpsborg fordi han gjorde jobben sin under streiken i Jeg fikk melding om at politimesteren i Sarpsborg drev med streikebryteri fordi han hadde kalt inn jurister til å sitte i vakta som ikke skulle være der fordi det var streik. Jeg møtte opp i politivakta hvor politimesteren fungerte som vaktsjef. Jeg konfronterte han med at det han drev med var ulovlig, sier Torbjørn Finn. Hvordan reagerte han? Med å gi meg sparken på direkten, svarer Finn med store øyne. Fly forbanna Torbjørn Finn var lokallagsleder i PF-Østfold i 16 år og var kjent for å være en mann som hadde klare meninger. I tillegg har han en rekke tillitsverv bak seg. Totalt har Torbjørn Finn nærmere 100 år som tillitsmann. Han var aldri i tvil om at det han gjorde i forbindelse med streiken i 1995 var helt etter boka. Tydeligvis mente politimesteren noe helt annet. Han ble fly forbanna. Jeg reiste meg opp og gikk, sier Finn. Politimesteren har alltid hevdet at det ble sendt rapport på oppførselen til Torbjørn Finn i den konkrete saken. Faktum er at det aldri skjedde. Ifølge Finn ble han sagt opp fra jobben sin som streikeleder fordi han fulgte regelverket. Den tidligere politimesteren i Sarpsborg har aldri overfor Finn innrømmet at han gjorde en feil i forbindelse med saken. 16 POLITIFORUM A P R I L Lønn 08 Natt til 1. juni 1995 ble streiken avblåst etter tvungen lønnsnemnd. Da møtte Finn opp på kontoret til politimesteren og sa at han tok seg en uke fri. Jeg gikk og grublet veldig over hvordan jeg skulle løse dette problemet. Jeg visste at han aldri ville innrømme at han hadde gjort feil. Derfor bestemte jeg meg for å dra hjem til han etter arbeidstid, sier Torbjørn Finn. Kom dere til en løsning? Da han lukket opp døra skjønte han ikke hvorfor jeg var der. Jeg sa at vi måtte snakke sammen. Han spurte hvor og når. Jeg svarte nå! Så vi fikk skværet opp og jeg «fikk» tilbake jobben, svarer Torbjørn Finn. Krev mer Den profilerte og nå pensjonerte lokallagslederen har aldri før eller senere hørt om eller opplevd noe lignende fra en politimester. Det var mange tanker som fløt rundt i hodet hans i perioden fra han fikk sparken til partene kom til en forsoning. Jeg visste at politimesteren ikke kunne si meg opp mens jeg deltok i en lovlig streik. Men hvordan kunne jeg ivareta medlemmenes interesser som forhandlingsleder og lokallagsleder overfor en politimester som ikke ville møte eller forhandle med meg, spør Torbjørn Finn og legger til: Noe av det jeg reagerte sterkest på var at Justisdepartementet som arbeidsgiver ikke viste hensyn til meg men bare til egen politimester. Først ett år og ti måneder etter at den aktuelle hendelsen og to måneder etter at politimesteren hadde gått av med pensjon, kom bekreftelsen fra Justisdepartementet om at politimesteren hadde begått streikebryteri. Jeg hadde forventet at Justisdepartementet hadde et like stort arbeidsgiveransvar overfor meg som de hadde overfor politimesteren. Men den gang ei. Har du noen anbefalinger å komme med hvis det går mot streik i år? Vær klar og tydelig i kommunikasjonen. Tenk igjennom det du vil si og hvordan du skal nå ut til medlemmene. I tillegg må årets lønnskrav ligge betydelige høyere enn lønnskrav for øvrig dersom de skal ta igjen noe av den mindre lønnsutvikling politiet har vært utsatt for de seneste år. Dessuten savner jeg at statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Knut Storberget tør å innrømme at politiet tjener for dårlig i forhold til andre bransjer. De må snart innse at i alle større hendelser i samfunnet det være seg uvær, naturkatastrofer, ran, skyting, knivstikking, gjengoppgjør eller skyteepisoder ja kort sagt der alle andre innbyggere i Norge blir oppfordret til å holde seg inne eller forlate området grunnet store fare, blir polititjenestemenn beordret inn i de samme områdene. Dette må snart belønnes og vil etter min mening ha stor om ikke avgjørende betydning for den fremtidige rekrutteringen til etaten. Til alle mine gode kolleger i PF ikke gi dere og lykke til.

17 Advarsel (å nei, ikke enda en?) Det er på tide å rette en advarende pekefinger. Igjen. Av Stig Kolstad Så fort det går mot en ny årstid, må vi jo selvsagt bli advart mot et eller annet. Skal vi se - hva skal vi advare mot nå i april, tro? Sola? Sola er ok å advare mot. For mye sol er farlig. Du er herved advart. Igjen. Du ble vel advart i påsken, vel? Mot sterk sol og mot snøskred og skummelt vær i påskefjellet? Men det ble ikke sol, sier du? Synd det da, for avisene skrev jo så mange artikler om hvor farlig påskesola kan være. Men det blir sikkert mer farlig påskesol neste år, så slapp av. I førjulstida ble du advart mot Kong Alkohol. For mye akevitt kunne føre til at du ble slått ned på byen. Julebord er altså farlig, ifølge media. Så kom selve jula. Det er mange som sliter i jula, leser vi. Jula er neppe det den en gang var. Skal du slanke deg, kan det være farlig, hvis du bruker feil piller, leser vi. Nok en viktig advarsel. Så har media funnet det verdt å advare deg mot å bevege deg utenfor kjære Norge. Det finnes visstnok mange farlige områder i utlandet. (Men har du først rota deg borti en selvmordsbomber i utlandet, knips for all del et par bilder med mobilen din og tjen x antall tusen kroner på å sende dem til de norske nettavisene). Ingen nevnt, ingen glemt: Men VG Nett, som påstår den har flest lesere (av advarsler også sikkert) advarer nå sine arme lesere i snitt over 1000 ganger i året. Advarslene steg jevnt og trutt på begynnelsen av 2000-tallet, og fra en beskjeden start i 2003, har nå antall advarsler passert 1200 ganger per år. Bare på VG Nett. Skrekk og gru. Vi orker ikke telle de andre nettavisene, vi må bare advare mot at man også her vil finne fæle tall. Statistikk VG Nett: 2005: 1049 «advarer» og 229 «advarsler» 2006: 1191 «advarer» og 202 «advarsler» 2007: 1133 «advarer» og 153 «advarsler» Hittil i år: 183 «advarer» og 47 «advarsler» (OBS: Øker for hver dag som går!) Det rettes advarende pekefingrer spesielt om helsa di, (ikke stapp i deg alt som ser godt ut!) økonomien din, innen kunst- og kulturinteressen din, om idretter du måtte bedrive og andre generelle fritidsaktiviteter, om arbeidet ditt (nettopp, politiyrket er livsfarlig!) For å nevne noe. Du er advart mot Toyota Hilux og å drikke rødsprit. (Det siste kan vi godt forstå, men Toyota??). Mot ideal-tid på sex. (Hvem f fant på det, egentlig?) Mot slanke- og potenspiller på nett. (Nettpiller er altså farligere enn andre piller). Mot avkristning. (Ja da, Dagfinn Høybråten var involvert). Mot operasjon av pupper. (Gjaldt fortrinnsvis kvinner og ikke fete menn). Mot å ta for lett på berømte narkotikamisbrukere. (En narkomisbruker = en narkomisbruker, altså). «Juleterror». (Det er den terroren som skjer i slutten av desember når vi andre blir advart mot å bruke for mye penger på gaver som uansett skal kastes eller byttes). Skrekkeksempelet var da VG Nett i 2003 presterte å skrive «ADVARER MOT FETT LØNNSOPPGJØR» Dermed er det på sin plass med (nok en) advarsel, VG: IKKE skriv en slik advarsel. I hvert fall ikke i år! APRIL POLITIFORUM 17

18 lønn Kan arbeidsgivere beordre ikkeorganiserte til å ta arbeid som en organisert har under en streik? Nei, det er det ikke anledning til. Arbeidsgiver har ikke anledning til å la andre ikke-organiserte eller ikke-streikende gjøre oppgaver de ellers ikke gjør, herunder jobben til den som er tatt ut i streik, det er streikebryteri. Kan arbeidsgiver beordre ar beidstakere til å jobbe overtid, der som det skulle bli overtidsnekt? Det er de samme reglene som gjelder under streik som under vanlig arbeid. Arbeidsgiver kan beordre, og arbeidstaker kan be seg fritatt hvis de har helsemessige eller vektige sosiale grunner til det. Også av andre grunner kan man be seg fritatt, og da må arbeidsgiver aktivt undersøke om arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Se arbeidsmiljølovens Har du omsorgsforpliktelser kan du be om fritak og du har krav på slikt fritak. Dersom Unio får gjennomslag for kravet på seks prosent, er det fortsatt langt igjen til kr mer i lønn. Hvordan skal målet likevel nås? Kravet på gjelder for hele tariffperioden 2008 til 2010, altså de kommende to årene. Forbundsstyret og lokallagslederne har lagt en strategi for hele denne perioden, og det er flere muligheter for lønnstillegg under veis. Den første og viktigste oppgaven vi skal konsentrere oss om nå er å få et best mulig resultat i hovedtariffoppgjøret. Hva vil kravet være for neste års mellomoppgjør? Det kravet utformes etter at vi ser hvor langt vi totalt har kommet etter dette årets oppgjør. Hva er forskjellen på unntak og dispensasjon fra streiken? Hva må arbeidsgiver må vite? Unntak søkes om på forhånd, før ansatte tas ut i streik for helt spesielle nøkkelpersoner for å ivareta nødvendig dekning av ledelses- og personalfunksjonen, samt hensynet til liv og helse. Dispensasjon søkes det om etter at streikelistene er tatt ut av samme årsak. Søking på feil grunnlag gir grunn til avslag fra PF. Nyttig lesing er Hovedavtalens 44 Hva skjer hvis PFs medlemmer stemmer nei til det fremforhandlede resultatet av lønnsforhandlingene, og Unio stemmer ja? Både forhandlingene og uravstemningen skjer i Unio regi, og det må være et NEIflertall blant Unios medlemmer i statlig sektor for å utløse en strek. Det kan imidlertid også Unios forhandlingsutvalg i staten beslutte uten uravstemning. Dersom forhandlingsutvalget ikke avviser meglingsforslaget, skal meglingsresultatet som hovedregel ut til uravstemning. Se Hovedavtalens POLITIFORUM A P R I L Lønn 08

19 pepperspray Full pepperseier Roger Øverhaugen kan puste lettet ut. Statens Pensjonskasse har endelig bestemt seg for å godkjenne hans og andres politifolks peppersprayskade som en yrkesskade. Av Thomas Berg Jeg har nærmest følt at ingen har tatt ansvar for den skaden jeg og andre politifolk har blitt utsatt for. Derfor er det bra at Statens Pensjonskasse nå har bestemt seg for å ta ansvaret, sier Roger Øverhaugen. Men han må likevel leve med plagene han har fått etter at han i høsten 2003 ble eksponert for pepperspray i tjenesten. Jeg er hos legen nesten hver eneste måned på grunn av sviende og såre øyne. Før skaden har jeg nesten aldri vært hos legen, sier Øverhaugen. Økonomisk tap Roger Øverhaugen innrømmer at han ikke har tenkt spesielt mye på en eventuell erstatning. Men etter at Statens Pensjonskasse erkjente at de nå tar ansvaret, ser ikke Øverhaugen bort ifra det kan bli en sum penger til han også. Jeg har ofte stikkende smerter i øynene på natta som gjør at jeg våkner som igjen resulterer i lite søvn. Øynene er ofte såre, røde og hovne. Jeg måtte slutte i den vanlige jobben min som etterforsker på grunn av øyeplagene. Først var jeg et halvt år i UP, men har nå gått over til ordensavdeling på Gjøvik politistasjon. Hva betyr det i praksis for deg? Jeg har faktisk blitt litt bedre fordi jeg slipper å sitte over lengre perioder foran PC-en. Men økonomisk har jeg mistet lønnstrinn og etterforskningstilleggene jeg hadde da jeg jobbet med etterforskning. I tillegg må jeg nå jobbe turnus, noe jeg ikke gjorde tidligere, svarer Øverhaugen. Erstatningskrav Dette har vi jobbet lenge for, erkjenner advokat Terje Scavenius som på vegne at de skadde politifolkene. Tidligere har Scavenius varslet søksmål på vegne av de skadde politifolkene. Nå kan det komme enda flere politifolk som kaster seg på «erstatningskarusellen». Utmålingen vil i utgangspunktet være individuell, men vil kunne bli utmålt som en skjønnsmessig kompensasjon for et mulig fremtidig inntektstap, sier Scavenius. Scavenius jobber nå med erstatningskrav til totalt åtte polititjenestemenn som har blitt skadet som et resultat av pepperspraytesting. Flere av sakene har tidligere vært omtalt i Politiforum. Dette er skader knyttet til øre-nesehals, som har et mer nærliggende årsaksbilde enn den ovennevnte saken. Flere av Såre øyne. Roger Øverhaugen har slitt med såre og røde øyne siden han ble eksponert for pepper høsten Foto Privat disse har daglige plager fra øynene. Det er for tidlig å si hvor lenge disse klarer å holde seg i full jobb med slike smerter, sier Scavenius, som jobber på oppdrag fra Politiets Fellesforbund. Under tvil Avdelingsleder ved forsikringsavdelingen, Juridisk seksjon, i Statens Pensjonskasse, Rachel Husesbø Chambenoit, bekrefter at de under tvil har valgt å akseptere at peppersprayskader vil gå inn under yrkesskadeforsikringsloven. Vi har konkludert med denne type skader faller inn under yrkesskadeforsikringsloven. Men vi må fortsatt ha bevismateriale på økonomisk tap og årsakssammenheng, sier Rachel Husebø Chambenoit. APRIL POLITIFORUM 19

20 lønn Nekter å jobbe overtid Ingen politifolk har skrevet seg på overtidslister natt til 1. mai. Noe lignende har aldri skjedd før. Likevel vil ingen i politiet innrømme at det er en aksjon for høyere lønn. Av Thomas Berg Vanligvis har det aldri vært noe problem å få fylt opp overtidslistene natt til 1. mai, snarere tvert imot. Nå har politiledelsen i hele landet tatt ned listene og innsett at de ikke får frivillige til å gå vanlige vakter. Dermed er den eneste løsningen beordringer. Politiforum har fått bekreftet fra flere uavhengige kilder at overtidsnekten ikke bare gjelder for Oslo, men hele politi- Norge. Hvis ingen tegner seg på de frivillige overtidslistene, vil de som i utgangspunktet skulle ha jobbet bli beordret, sier Reidar Vikane ved tjenestekontoret på Lillestrøm politistasjon. Hovedtillitsvalgt Svend Bjelland ved Grønland politistasjon i Oslo har også fått med seg de tomme listene. For meg virker det som folk prioriterer fritid fremfor overtid, sier Bjelland. Sekretær i Oslo politiforening, Magnus Johannessen, sier følgende om overtidsnekten: Frustrasjonen over lønnsutviklingen og lønnsnivået er stort. Mange gir daglig uttrykk for at de ikke føler seg lite verdsatt. Disse tilbakemeldingene har jeg bragt videre til arbeidsgiver ved flere anledninger. Jeg er imidlertid ikke overrasket over at den store frustrasjon som råder kan gi ulike utslag, sier sekretær i Oslo Politiforening, Magnus Johannessen. Hovedverneombud Bjørn Egeli er ikke overrasket over at «ingen» har satt seg på jobbing natt til 1. mai. I forbindelse med opplæringen i nye Arbeidstidsbestemmelser ble det fokusert på ulike belastninger vedrørende helse-, velferds- og sikkerhetsmessige forhold med skiftarbeid. Utstrakt overtidsarbeid forsterker selvsagt disse belastningene. Det er betryggende at mange ansatte nå ser ut til å ta de ulike belastninger på alvor. Enkelte ganger ser det ikke ut til at arbeidsgiver er like bevisst på de ulike belastninger ved skift- og overtidsarbeid, eller tar sikkerhetsrisikoen ved denne arbeidsformen på alvor, sier Egeli. Hovedverneombudet mener at det sikkert er ulike årsaker til at ansatte i politiet nå ikke lenger ønsker overtid. Det kan være familiære/velferdsmessige årsaker, helsemessige grunner eller andre årsaker som arbeidsmiljøloven oppgir som gode grunner til å bli fritatt. Det kan også være opplevelsen av å ikke få den belønning som forventes ved den ekstrainnsats som overtidsarbeid er. Mange har stått på i mange år, men nå er det slutt. De ansatte i politi- og lensmannsetaten er veldig lojale, og har vist at de nærmest er villige til å gjøre hva som helst for å tilfredsstille publikums krav til tilstedeværelse i ulike situasjoner. At mange ikke vil ta overtid kan skyldes følelsen av å ikke bli tatt vare på eller satt pris på grunnet manglende ressurser. Veldig mange gir uttrykk for belastningen ved det store gapet av hva som forventes av dem, og tildelte ressurser. Det er dokumentert at en slik tilstand over tid kan føre til sykemelding. Vi har for øvrig hatt en liten økning i sykefraværet de to siste årene. Visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, er ikke bekymret for de tomme listene. Jeg har registrert dette, men ser ikke på det som et problem. Frivillighet er selvsagt det beste alternativet, men får vi ikke folk på den måten, må vi beordre, sier Roger Andresen. 20 POLITIFORUM A P R I L