Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen. Heidi Haukelien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen. Heidi Haukelien"

Transkript

1 Omsorg og styring Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen Heidi Haukelien Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen 2013

2 2 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

3 Forord Denne avhandlingens bygger på opplevelser fra tiden jeg var sykepleierstudent på begynnelsen av 1980-tallet, via erfaringen som sykepleier, videre til sykepleielærer, antropologistudent, og forsker på Telemarksforsking. Blikket jeg undersøker feltet med er preget av den antropologiske skoleringen i kombinasjon med hukommelsen og identifikasjonen med den tidligere erfaringen. Som oppdragsforsker har jeg vært så heldig å få tilgang til fliker av andres verden gjennom feltarbeid, intervjuer og samtaler. I en periode som freelanceforsker gjennomførte jeg det feltarbeidet som danner hovedgrunnlaget for denne avhandlingen. Det var følgeforskning av prosjektet Etterog Videreutdanning i kommunene (EVUK) i regi av Høgskolen i Bergen i samarbeid med fire kommuner i Hordaland. Jeg vil gjerne rette en stor takk til samarbeidspartnerne Tone Elin Mekki og Sissel Tollefsen ved Høyskolen i Bergen, Runar Bakken ved Høgskolen i Telemark, og Halvard Vike ved Universitetet i Oslo. Samarbeidet vårt resulterte i mange fine diskusjoner og nye, spennende innsikter om vilkårene for kompetanseutvikling og kvalitet i den kommunale i eldreomsorgen. Sosial- og helsedirektoratet støttet og finansierte gjennomføring og følgeforskning av EVUK-prosjektet, og støttet aktivt tanken om at det kunne bli en doktorgrad av dette arbeidet. Jeg vil derfor rette en stor takk til Sosial- og Helsedirektoratet. Stor takk også til ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten spesielt ved de fire kommunene som var med i EVUK-prosjektet, men også til ansatte ved helse- og omsorgsinstitusjonene i flere små og store kommuner der jeg har gjort feltarbeid og/eller gjennomført intervjuer. En liste over de ulike prosjektene finnes som vedlegg. Gjennomføringen av ph.d.- studiet og skriving av avhandlingen lot seg realisere takket være Telemarksforsking, mitt arbeidssted siden Takk til Karl Gunnar Sanda, direktør ved Telemarksforsking for finansiering og tilrettelegging for realisering av mitt ph.d.- prosjekt. Mange tusen takk til min veileder professor Anne Karen Bjelland (Anka)ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, for stor inspirasjon, mange hyggelige møter, og lange og gode veiledningssamtaler! Takk til venn og tidligere kollega førsteamanuensis Sigrun Hvalvik ved Høgskolen i Telemark for grundige og kloke kommentarer til kapittelet om sykepleieteorier. Innholdet i dette kapittelet, som resten av avhandlingen, er likevel helt og holdent mitt ansvar. Takk til Halvard, og til Marte, Ina og Anja for troen på meg, og for tålmodigheten! Heidi Haukelien mars Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

4 4 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

5 Innhold Summary Innledning Om avhandlingens kapitler Metodiske tilnærminger Veien mot analytisk avstand Sykepleierfaget sett fra ulike ståsteder Empirisk grunnlag Aktører og samhandlingssituasjoner Feltarbeidene Utfordringer i den deltakende observasjonen Etiske dilemmaer Kategorisering og fremstilling av det empiriske materialet Fra empiri til teori Konstruksjon av empirisk fortelling Kompleksitet Kulturelle modeller Kulturelle modeller i virksomhet Å gjøre feltarbeid «hjemme» Komparasjon Institusjoner en begrepsavklaring En vanlig dag Morgenstell Frokost Formiddag «Legehjelp» Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

6 4.5 Middag Rapport Personalmøte Innledende spørsmål til empirien Omsorgs- og velferdsforskning Innledning Omorganiseringer i eldreomsorgen New Public Management i hjemmetjenestene Grådige organisasjoner Sykehjemskultur Oppsummerende refleksjoner Forholdet mellom administrasjon og førstelinjen En ny form for fleksibilitet Kvinnelige mellomledere Teorier om sykepleie Ulike former for sykepleievitenskap En frigjøringsstrategi Epoker og retninger Omsorgsfilosofi Omsorgsrasjonalitet En fenomenologisk tilnærming til sykepleien Debatten som forstummet Sykepleiere i et komparativt perspektiv Motstand Oppsummering og videre spørsmål Noen empiriske «portretter» Et «LØFT» for de ansatte Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

7 7.1.1 Møte med ledergruppa i kommunen Økt arbeidsmengde Sykehusreformer med konsekvenser for kommunene Integrerte tjenester Fra sykehjem til omsorgsboliger Nedskjæringer et hendelsesforløp Aktivitøren som ble borte Ett redusert årsverk blant pleiepersonalet Ett redusert årsverk i pleie- og omsorgsadministrasjonen Omlegging til integrerte tjenester «Alene» på vakt Psykiske utfordringer IPLOS og KOSTRA «Normale avvik» Flere husmoroppgaver Oppsummering Tillit som biefffekt Omsorgsuniversalisme Den vanskelige kvaliteten Tillit satt på prøve Hva er tillit? Folkebevegelser og egalitarianisme Autonomi Sprekker i tillitens fundament? Bytteforholdet mellom kommunen og de ansatte Autonomi og innflytelse Kontroll uten skjønn Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

8 9.4 Depolitisering Resignasjon og motstand Oppsummering Egalitært arbeidsfellesskap Innledning Tre vignetter Sårskift Matstell Medisinutdeling Et komplekst sosialt univers Statuser og roller «Økologiske og tekniske» begrensninger Verdier og målsettinger Transaksjoner Sykepleiere i gjeld Dugnad versus kompetanse Flytende ansvar Arbeiderkollektivet Fra Texas til New Public Management LØFT igjen Hvem er interessert i produktet? Oppsummering Produksjon og reproduksjon Makt Mer omsorgstjenester mindre ressurser Desentralisering av dilemma Bedre styring og kontroll Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

9 12.5 Verdiproduksjon Hegemonisk kjønnsorden Hva defineres som arbeid? Prisen på arbeid Oppsummering Produksjon av mening Innledning Moralske idealer i det norske helsevesenet Nye styringssignaler Kompetanseheving i kommunehelsetjenesten Hierarki av mening Individualisering av ansvar Oppsummering Nettverk og forpliktelser i velferdsstaten Innledning Et helhetlig måltid Analytisk skille mellom bygda og byen Omsorg og verdiproduksjon Velferdsgapet en oppsummering Bedre styring og økt kontroll en oppsummering Totale institusjoner Forpliktelse og sosiale relasjoner Nettverk og forpliktelser Lokal tilpasning Gesellschaftbygda? Verdisirkulasjon Betydningen av å sammenlikne bygd og by Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

10 15. Produksjon av velferd. Oppsummering og avslutning Referanser Vedlegg De ulike prosjektene EVUK etter- og videreutdanning i kommunene Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

11 Summary My aim in this thesis is to describe and analyze the articulation between, on the one hand, what Roy Rappaport labels «wholeness» (which, in the ontological vision of the health professions is called «holistic care»), and, on the other, ways of re-organizing the welfare state along the lines of goal oriented governance, specialization, and hierarchical authority (New Pubic Management) (Rappaport 1999). I describe in detail the work of (mostly) nurses and assistant nurses in the municipal elderly care, and the ways in which their work is organized and governed. The encounter between holistic vision and NPM involves different, and in many cases contradictory traditions of knowledge and highly varied cultural models for interpretation and acting in the world. These traditions do not seem to totally undermine each other, but they do transform each other and to some extent they co-exist and constitute «layered worlds». For the individual nurse, medical doctor, etc., these layers of meaning present themselves in the form of different values and options related to choices made in contexts where ethical dilemmas loom large. In some situations these dilemmas give rise to identity conflicts and alienation; at others they actually inspires new paths of action that may lead to outcomes that in NPM terms are in fact evaluated as successes, for example in the form of good leadership, efficiency, budget control, etc. This thesis demonstrates how such dilemmas and value conflicts are experienced, how they are expressed and dealt with at various levels of the institutional system, and how they are reproduced and transformed. It also offers attempt to explain, by means of an anthropological approach to cultural history of the Nordic/Norwegian welfare state, the emergence of such dilemmas with particular reference to the institutionalization of gender roles in the labor market. The empirical material analyzed in the thesis is varied, but the primary empirical reference is service provision in municipal elderly care. The thesis includes analyses of gender, but it is not an exercise in gender theory. At the outset of the research process leading to this thesis, my interest was directed primarily at problems of care with reference to the wider contexts in which care is carried out. This interest was inspired by the fact that the caring professions themselves, and their academic avatars, do not focus much on such contexts. The gender perspective arises directly from the empirical material due to the fact that the arenas under study are extremely segregated by gender. Care work in Norwegian municipalities is totally dominated by female labor. Men constitute a very small minority, but among the few men who actually start to work in municipal care a large number tend to leave for administrative positions. In the thesis I discuss the encounter between nursing theory and nursing practice. In my view, a critical perspective on theories that tend to take an essentialist view on care work and the caring professions is strongly needed. Such theories, which are quite 11 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

12 dominant in the field, may be seen as a response to a sense of threat and leads to a tendency to highlight and romanticize the sublime nature of professional caring. The unintentional consequences of such views are profound, as it establishes a set of expectations to nurses that tend to become unreasonably high. Not only that; due to the strong emphasis on the quality of care as a result of the personal qualities of the individual nurse, nurses tend to become relatively ignorant of the contexts in which their work takes place and, in addition, badly equipped to deal with the mismatch between ideals and reality that tends to develop in such contexts. My observations of the micro-contexts in which nurses, assistant nurses, and patients interact in nursing homes, home based care, and in hospitals indicate that the female labor force constitute a highly flexible resource and face a more or less constant challenge in terms of adjusting to unpredictability. I have observed how increasingly specialized forms of knowledge dominate among administrative personnel contribute to the gradual undermining of the possibility of holism in caring work, for instance by reducing nurses possibility to perform discretionary judgments concerning patients health sometimes simply by not allocating necessary time to each patient. One important implication is that increasingly nurses and nurse assistant feel that their work is not properly supported by their own leaders, or by the municipal institution as such, and as a result their trust is in part undermined. Reduced trust does not manifest itself through open resistance, but most often through a gradual «loss of hope» and withdrawal from active engagement in trying to negotiate the terms of caring responsibility at the grassroots level. As a consequence, they tend to become less interested in struggling for maintaining high quality and investing in collective efforts to compensate for reduced institutional support. Beyond this the thesis represents an attempt to develop a more in-depth understanding of the conditions of professional care in the welfare state as they are historically constituted that is, how the caring professions developed their identity, their approach to caring and policy, and how they were incorporated into the institutions of the state. Elaborating on the conditions and nature of trust, through perspectives developed in anthropology, sociology, philosophy and political science I explore, in historical perspective, the institutionalization of democratic participation and welfare policies in the Nordic countries. Many scholars have pointed to the significance not only of trust, but equality (particularly «equality as sameness», in Gullestad s words), and autonomy (Gullestad 1989, Halvorsen og Stjernø 2008, Sørensen m. fl. 1997, Trägårdh 1997, 2008, Witoszek 1997). In The Cultural Construction of Norden the authors argue that political and professional relations in the Nordic welfare state model is characterized by autonomy, especially with reference to the degree to which welfare state professions have been able to influence the terms of their professional responsibility from below, based on experiences of how welfare policy works in practical terms. To some extent trust can be seen as an unintentional effect of the relationship between policy makers and professional, street level bureaucrats that developed along such lines. In the present study I map and discuss how such 12 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

13 relationships change, how that is interpreted, and the effects it generate. I present empirical evidence that demonstrate how municipalities, despite the mandate it is given by the central state, provide services on the basis of what the budget allows them to provide instead of meeting the local populations needs. While the needs of the elderly population increase rapidly, the resources allocated to the task of meeting these needs do not. As a result, available resources are spent on more users and the overall quality of services is gradually reduced. Drawing on Marx, Bourdieu, Bloch, Solheim and others who have contributed to our analytical understanding of value and, in particular, how the production and circulation of value is deeply gendered, I show that women s work is strongly associated with reproduction, while men are generally seen as the main productive force. The ideological contrast between production and reproduction, which according to Solheim legitimizes the subordination of women to a gendered structure of power in the modern labor market, is inseparable from capitalism as a mode of production. In the welfare state, it is evident both that the gendered nature of relations of production is quite deeply institutionalized ironically so, one might say, given the fact that the Nordic model is known for its gender equality. Esping Andersen s concept of welfare capitalism, therefore, has significant explanatory value in the present context. The politics of care in the welfare state is an essential element in the organization of capitalist production, and should therefore be understood in such terms. The empirical material presented in this thesis shows that among female employees in the municipal health- and care sector the experience of a deep conflict, or lack of congruence between ideals and practice is rampant. In many situations they find themselves conforming to standards of work that reflect priorities to which they are deeply opposed, thus undermining values that are important to them. How do they legitimize this to themselves and others? How are we, as analysts, to explain this? I discuss various possible explanations for this, and Roy Rappaport s theory of hierarchies of meaning is among the inspirations that guide me in this pursuit. In short, Rappaport s analysis is helpful because it provides a way to link the pragmatic motives that guide employees in their daily work give rise to patterns that, over time, change higher order values. The introduction of New Public Management has made collective action much more difficult, and thus it is much harder to change course once one realizes that changing course is in fact needed. Here it is highly relevant to take into consideration the fact that what the female workforce in the caring professions actually produces is highly contested. In contrast to male workers in the traditional industrial production, or workers in the oil industry, there are no clear-cut definitions of quality of care or the economic component of that quality. In the last chapter of the thesis, I «test» this line of reasoning by comparing the provision of care to the elderly according to scale. In municipalities characterized by low scale (in this contexts, municipalities with a population of less than 4000), providers of care are subject to more direct forms of social control, and tend to develop a stronger sense of being morally obligated, and 13 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

14 thus they invest more effort into trying to prevent sub-standard quality from developing. 14 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

15 1. Innledning Facts breed facts, and as knowledge of facts burgeons the domain into which they are organized and served into yet smaller pieces, as individuals and their knowledge become increasingly specialized. The result is the loss in the sense of the world s wholeness (Roy A. Rappaport 1999). Sitatet over er hentet fra den siste boka Rappaport skrev før han døde i Boka heter Ritual and Religion in the Making of Humanity, og som tittelen antyder tillegger han ritualer og religion grunnleggende betydning for selve tilblivelsen og eksistensen av det menneskelige. Symboler og språk skaper den menneskelige verden gjennom kosmologi, institusjoner, regler og verdier. Kvaliteter som ondt eller godt, abstraksjoner som sosialdemokrati, verdier som humanisme, likhet og respekt reifiseres og gjøres til virkelige ting gjennom sosiale handlinger, ritualer og institusjoner. Jeg har funnet Rappaports bok særdeles inspirerende for mitt prosjekt fordi han systematisk analyserer noen sammenhenger som kan være vanskelige å diskutere uten å risikere å bli oppfattet som sentimental, «religiøs» eller usaklig. Avhandlingen handler på et overordnet plan om det som i ingressen over beskrives som «loss in the sense of the world s wholeness». Rappaport uttrykker bekymring over konsekvensene av den vestlige kulturens konstruksjon av homo economicus som den moralske og naturlige modellen for menneskelighet. Denne modellen mener han er strippet for alt det som gjør mennesker til mennesker, nemlig evnen til å konstruere en verden av mening og hellighet i vid betydning. Empirien min er hentet fra et felt som lenge og i stor grad har blitt assosiert med mening, hellighet, ukrenkelighet og kall; nemlig kvinnelige omsorgsyrker, og hovedsakelig sykepleie. I dette feltet erfares møtet med forestillingen om homo economicus på måter som er ekstra problematiske. Målet med denne avhandlingen er å beskrive og synliggjøre hva som skjer i møter mellom det Rappaport kaller «the wholeness», og som i omsorgsyrkenes egen ontologi artikuleres som «helhetlig omsorg» og nyorganiseringer av velferdsstaten basert på en rasjonell målstyring knyttet til spesialisering og avgrensning. Realiseringen av velferdsstatens ambisjoner foregår i velferdskommunene. Her møtes ulike, og ofte motstridende tradisjoner og ulike kulturelle modeller for tolkning og handling. Disse fortrenger ikke hverandre fullstendig, men legger seg på hverandre, og håndteres av den enkelte som problematiske valgalternativer, dilemmaer, verdi- og identitetskonflikter, og i noen tilfeller som nye muligheter for avgrensning av ansvar og karrierebygging. Jeg har til hensikt å fremstille hvordan slike dilemmaer og verdikonflikter oppleves og hvordan de håndteres og får konkrete handlingsuttrykk, med vekt på førstelinjetjenesten i den kommunale eldreomsorgen. 15 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

16 Et annet sentralt siktemål er å vise hvilken betydning kjønn har for omsorgsyrkenes tilpasning i arbeidslivet. Avhandlingen har et kjønnsperspektiv, men er ikke en kjønnsteoretisk avhandling. Det er ikke kjønn som var utgangspunktet for min interesse, men derimot å se omsorgsyrkene i en videre kontekst enn det teorier om omsorg, spesielt sykepleie, selv gjør. Kjønn springer ut av empirien, fordi arenaene jeg har studert er sterkt kjønnssegregerte. Det er kvinner som bekler de alle fleste omsorgsstillingene både i kommunenes helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Menn utgjør et lite mindretall i omsorgsyrkene, og en stor andel av de menn som utdanner seg innenfor disse yrkene forlater den direkte omsorgsutøvelsen til fordel for lederstillinger. Kjønnsperspektivet blir også nærliggende å reflektere over med utgangspunkt i de nevnte teoriene om sykepleie. Disse teoriene har til hensikt å gi en vitenskapelig legitimering av et fag og et yrke som i stor grad knyttes til grunnleggende menneskelige behov for omsorg og kyndig hjelp i sårbare situasjoner. Sykepleieteorier spenner vidt fra rene omsorgsfilosofier til mer naturvitenskapelig funderte teorier, og diskusjonen om dem foregår både internt blant sykepleievitere, mellom praksis- og teorifeltet, og sykepleiestudenter imellom. Jeg presenterer et utdrag av dem for å vise hvilke idealer unge sykepleiere blir opplært til, og som de har med seg når de møter praksisfeltet. Et tredje siktemål er derfor å problematisere møtet mellom sykepleieteorier og sykepleiepraksis. De teoriene jeg mener det er spesielt viktig å problematisere, er de som har tendenser til essensialisering av omsorg og omsorgsyrker. Essensialisering av omsorgsyrkene kan forstås som en reaksjon mot opplevelsen av at faget er truet på flere kanter, og dermed som et forsøk på å fange det skjønne og det sublime ved kompetent utført sykepleie. Essensialiseringen som springer ut av et ønske om å oppvurdere sykepleieryrket kan få utilsiktede konsekvenser for dem som utøver yrket fordi det former hva sykepleierne forsøker å leve opp til. Det skjer på en måte som gjør dem mindre i stand til å håndtere systemene de inngår i. Dette skjer også uten at sykepleierne i tilstrekkelig grad lærer hvordan de skal håndtere konfliktene som eksisterer mellom idealene og den praktiske virkeligheten. Det får konsekvenser for kvaliteten på arbeidet. Kvalitet er et begrep jeg stadig refererer til i avhandlingen. Min operasjonalisering av begrepet er slik; yrkesutøvelse i tråd med de teoretiske, etiske og praktiske standardene som den enkelte yrkesutøver har fått kjennskap til eller tilegnet seg gjennom utdannelsen. Det er et kvalitetsbegrep som refererer til fagtradisjoners egen definisjon av hva kvalitet er i deres fag, og er ikke nødvendigvis i samsvar med mer målingsbaserte definisjoner på kvalitet. Det er dermed et relativt subjektivt og mangfoldig kvalitetsbegrep som den enkelte ansatte ofte refererer til, og som i seg selv kunne vært gjenstand for lingvistiske undersøkelser for å kartlegge ulike betydninger (Kronenfeld 1996). Jeg bruker begrepet for det meste som et emisk begrep som refererer til noen mer eller mindre felles standarder som ikke defineres klart, men som brukes, og er virksomme som kulturell modell for den enkelte yrkesutøver og for grupper av utøvere. 16 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

17 I et essay skrevet av Geir Wacker i Morgenbladet ( september 2012) får vi et lite innblikk i hvordan det kan oppleves å møte sykepleie av høy kvalitet. Her refereres en liten scene der hjemmesykepleierne steller Wackers døende kone. Etter hvert får vi også hjemmesykepleie, to ganger om dagen. Når de kommer for å stelle Truus, prøver jeg å gi dem arbeidsro. Men ved én anledning får jeg av Truus ikke lov til å forlate rommet. Jeg holder meg allikevel litt i bakgrunnen og har da anledning til å observere, som en flue på veggen, hjemmesykepleierne i arbeid. Det jeg ser gjør dypt inntrykk på meg. Jeg leter etter ord. Rolige bevegelser. Berøringen. Kroppsligheten. Tålmodigheten. Nærheten. Tilstedeværelsen. Det ser ut som en dans. Et ord fester seg i mine tanker: «skånsomhet». Jeg vil skrive om dette, men har ikke funnet ut hvordan ennå. Dette er sykepleie fra øverste hylle. Når de er ferdige takker de oss for at de fikk lov til å komme inn i vårt hjem! De fleste scenene som presenteres senere i avhandlingen likner ikke på denne historien. Hensikten med å vise frem alle de andre eksemplene hvor sykepleien ikke er som en dans preget av kyndighet, skånsomhet og ro, er å henlede oppmerksomheten mot forholdet mellom dette idealet og de institusjonelle betingelsene sykepleie utøves innenfor. Flere har påpekt at viktige forutsetninger for utviklingen av den norske velferdsstaten er tillit, likhet forstått som likeverdighet, og autonomi (Gullestad 1989, Halvorsen og Stjernø 2008, Sørensen m. fl. 1997, Trägårdh 1997, 2008, Witoszek 1997). I The Cultural Construction of Norden argumenterer forfatterne for at faglige og politiske relasjoner i den nordiske velferdsstatsmodellen har vært kjennetegnet av stor faglig autonomi, i betydningen av at profesjonene selv har hatt mulighet for å øve innflytelse, samt kontroll og makt nedenfra. Dette har hatt tillit som en utilsiktet, men sentral og hensiktsmessig effekt, en sammenheng jeg skal diskutere i senere kapitler. I de årlige levekårsundersøkelsene skårer de nordiske landene høyest både på graden av tillit folk imellom, og på graden av tillit mellom befolkning og myndigheter 1. Denne situasjonen er trolig i ferd med å endre seg fordi nye måter å styre og organisere tjenestene på kan rokke ved de nevnte forutsetningene, for eksempel ansattes opplevelse av tillit og autonomi. På bakgrunn av de empiriske observasjonene jeg har gjort, har jeg derfor som siktemål i denne avhandlingen å presentere en bedre forståelse for hva de historisk konstruerte kulturelle forutsetningene velferdsstaten generelt, og de kvinnelige omsorgsyrkene spesielt, bygger på; hva består de i og hvordan ble de etablert. Dette trenger vi kunnskap om for å kunne si noe om hvilken betydning de har for institusjonene i velferdsstaten i dag, og ikke minst hva som er konsekvensen av at de endres. Det er grunn til å anta at de ansattes motivasjon spiller en viktig rolle i den praktiske hverdagslige realiseringen av velferdsstatens mål om universelle, fleksible og gode tjenester. Hvilke konsekvenser vil endringene få for velferdssystemet og dets evne til å levere kvalitet? 1 Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions) er en årlig utvalgsundersøkelse med en fast kjerne av spørsmål forordnet av EUs statistikkorgan Eurostat. Undersøkelsen gir opplysninger om økonomi, boforhold og boligøkonomi, opplysninger om arbeidssituasjon og arbeid siste kalenderår. Den faste delen suppleres med ulike roterende tema. 17 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

18 Jeg har latt meg inspirere av forskning og teori som analyserer kjønn i sammenheng med arbeid og makt i velferdsstaten. Særlig Jorunn Solheims teori om en kjønnet maktstruktur i arbeidslivet har vist seg å ha stor forklaringsverdi (Solheim 2002). Den kjønnede maktstrukturen har, i tråd med denne teorien, dype røtter i det kulturelt skapte skillet mellom produksjon og reproduksjon. Dette skillet oppsto i forbindelse med industrialiseringen og utviklingen av en kapitalistisk produksjonsform. Skillet har skapt en hierarkisering av produksjon over reproduksjon som har nedfelt seg i institusjonelle former, og innebærer symbolske assosiasjoner mellom kjønn og kompetanse. Denne måten å organisere produksjon og reproduksjon er basert på en kulturell modell, og den har som implikasjon at produksjonslogikken er den dominerende forståelsesformen som alle andre virksomheter, inkludert betalt og ubetalt reproduksjon (omsorg) omsluttes av. Dette er et fenomen spesifikt knyttet til kapitalismen som produksjonsform, og den får store konsekvenser for hvordan velferdsstater virker og hvordan de forstås. Gøsta Esping-Andersens begrep «velferdskapitalisme» har stor forklaringsverdi i forståelsen av hvordan produksjon og reproduksjon henger sammen sosialt, kulturelt og økonomisk (Esping-Andersen 1990). Velferdskapitalisme betegner et system hvor disse ulike formene for produksjon er avhengige av hverandre og inngår i samme system. I mange faglige og politiske debatter blir den gjensidige avhengigheten mellom det som assosieres med reproduksjon og det som assosieres med verdiskapende produksjon i liten grad artikulert. Ofte omtales helse- og omsorgstjenestene som utgifter i samfunnsregnskapet. Esping-Andersen viser hvordan fraværet av en slik sammenhengende forståelse er i ferd med å undergrave både den kapitalistiske produksjonen og reproduksjon av velferdsstaten som den er avhengig av. Marxist-feminister har lenge påpekt at det betalte arbeidet assosiert med markedet er avhengig av det ubetalte arbeidet assosiert med reproduksjon (Sacks 1983). Catherine Kingfisher hevder med referanse til hva som skjer i flere velferdsstater, at restrukturering av velferdsstater som innebærer at det offentlige blir gjennomsyret av markedsorienterte neoliberalistiske styringsformer er avhengige av kvinners villighet og mulighet til å gjøre mer og mer arbeid betalt eller ubetalt og til å produsere mer for mindre (Kingfisher 2002). Restrukturering av velferdsstater i tråd med neoliberalistiske ideer er derfor et kjønnet prosjekt. Kingfisher tror at kvinnene (spesielt de vanskeligstilte og de uten utdannelse) vil fortsette å gjøre mer arbeid for mindre, og at det vil skape økte sosiale ulikheter mellom de som har ressurser og de som ikke har. Som velferdsstater ligger den norske (nordiske) modellen og den amerikanske, som Kingfisher blant annet refererer til, langt fra hverandre. Mens USAs modell regnes som en minimumsmodell, er den norske modellen blant de mest universelle (Esping-Andersen 1990). Likevel peker Esping-Andersen på bekymringsfulle tendenser til klasse- og kjønnssegregering i det nordiske arbeidsmarkedet. Sykepleier og sosialpedagog Runar Bakken viser til det samme fra den norske eldreomsorgen (Bakken 2009). Mine observasjoner på mikroplan blant sykepleiere, hjelpepleiere, pasienter og beboere på sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehus peker i den samme retningen at 18 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene. Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014

Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene. Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014 Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014 Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark Sykepleierhøgskolen

Detaljer

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene?

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du?

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du? Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi Hva lærer du? Du vil lære hvilke geologiske prosesser som fører til at mineralforekomster dannes i naturen, og hvilke mineraler og bergarter som er viktige

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 DATO: 07.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 2 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL321 «Political parties in the post-conflict state» ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015 var

Detaljer

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder, 2015 Ingeborg Landén Bakgrunn En

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13 Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Ledelse i forskning og utdanning

Ledelse i forskning og utdanning Ledelse i forskning og utdanning Per Morten Schiefloe NTNU Utdanningsledelse i høyere utdanning Trondheim 25.09.12 (Fotoillustrasjoner. www.colourbox.com) Basics of organization Every organized activity

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Bruk av IT i organisasjoner

Bruk av IT i organisasjoner Bruk av IT i organisasjoner Gruppetime INF3290 uke 37 kribrae@ifi.uio.no Agenda - Ordningslogikker i informasjonspraksiser en case fra hjertetransplantasjon (Grisot) - Subtle Redistribution of Work, Attention

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg Objekt-interaktor med valg AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk

Detaljer