Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen. Heidi Haukelien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen. Heidi Haukelien"

Transkript

1 Omsorg og styring Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen Heidi Haukelien Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen 2013

2 2 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

3 Forord Denne avhandlingens bygger på opplevelser fra tiden jeg var sykepleierstudent på begynnelsen av 1980-tallet, via erfaringen som sykepleier, videre til sykepleielærer, antropologistudent, og forsker på Telemarksforsking. Blikket jeg undersøker feltet med er preget av den antropologiske skoleringen i kombinasjon med hukommelsen og identifikasjonen med den tidligere erfaringen. Som oppdragsforsker har jeg vært så heldig å få tilgang til fliker av andres verden gjennom feltarbeid, intervjuer og samtaler. I en periode som freelanceforsker gjennomførte jeg det feltarbeidet som danner hovedgrunnlaget for denne avhandlingen. Det var følgeforskning av prosjektet Etterog Videreutdanning i kommunene (EVUK) i regi av Høgskolen i Bergen i samarbeid med fire kommuner i Hordaland. Jeg vil gjerne rette en stor takk til samarbeidspartnerne Tone Elin Mekki og Sissel Tollefsen ved Høyskolen i Bergen, Runar Bakken ved Høgskolen i Telemark, og Halvard Vike ved Universitetet i Oslo. Samarbeidet vårt resulterte i mange fine diskusjoner og nye, spennende innsikter om vilkårene for kompetanseutvikling og kvalitet i den kommunale i eldreomsorgen. Sosial- og helsedirektoratet støttet og finansierte gjennomføring og følgeforskning av EVUK-prosjektet, og støttet aktivt tanken om at det kunne bli en doktorgrad av dette arbeidet. Jeg vil derfor rette en stor takk til Sosial- og Helsedirektoratet. Stor takk også til ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten spesielt ved de fire kommunene som var med i EVUK-prosjektet, men også til ansatte ved helse- og omsorgsinstitusjonene i flere små og store kommuner der jeg har gjort feltarbeid og/eller gjennomført intervjuer. En liste over de ulike prosjektene finnes som vedlegg. Gjennomføringen av ph.d.- studiet og skriving av avhandlingen lot seg realisere takket være Telemarksforsking, mitt arbeidssted siden Takk til Karl Gunnar Sanda, direktør ved Telemarksforsking for finansiering og tilrettelegging for realisering av mitt ph.d.- prosjekt. Mange tusen takk til min veileder professor Anne Karen Bjelland (Anka)ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, for stor inspirasjon, mange hyggelige møter, og lange og gode veiledningssamtaler! Takk til venn og tidligere kollega førsteamanuensis Sigrun Hvalvik ved Høgskolen i Telemark for grundige og kloke kommentarer til kapittelet om sykepleieteorier. Innholdet i dette kapittelet, som resten av avhandlingen, er likevel helt og holdent mitt ansvar. Takk til Halvard, og til Marte, Ina og Anja for troen på meg, og for tålmodigheten! Heidi Haukelien mars Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

4 4 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

5 Innhold Summary Innledning Om avhandlingens kapitler Metodiske tilnærminger Veien mot analytisk avstand Sykepleierfaget sett fra ulike ståsteder Empirisk grunnlag Aktører og samhandlingssituasjoner Feltarbeidene Utfordringer i den deltakende observasjonen Etiske dilemmaer Kategorisering og fremstilling av det empiriske materialet Fra empiri til teori Konstruksjon av empirisk fortelling Kompleksitet Kulturelle modeller Kulturelle modeller i virksomhet Å gjøre feltarbeid «hjemme» Komparasjon Institusjoner en begrepsavklaring En vanlig dag Morgenstell Frokost Formiddag «Legehjelp» Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

6 4.5 Middag Rapport Personalmøte Innledende spørsmål til empirien Omsorgs- og velferdsforskning Innledning Omorganiseringer i eldreomsorgen New Public Management i hjemmetjenestene Grådige organisasjoner Sykehjemskultur Oppsummerende refleksjoner Forholdet mellom administrasjon og førstelinjen En ny form for fleksibilitet Kvinnelige mellomledere Teorier om sykepleie Ulike former for sykepleievitenskap En frigjøringsstrategi Epoker og retninger Omsorgsfilosofi Omsorgsrasjonalitet En fenomenologisk tilnærming til sykepleien Debatten som forstummet Sykepleiere i et komparativt perspektiv Motstand Oppsummering og videre spørsmål Noen empiriske «portretter» Et «LØFT» for de ansatte Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

7 7.1.1 Møte med ledergruppa i kommunen Økt arbeidsmengde Sykehusreformer med konsekvenser for kommunene Integrerte tjenester Fra sykehjem til omsorgsboliger Nedskjæringer et hendelsesforløp Aktivitøren som ble borte Ett redusert årsverk blant pleiepersonalet Ett redusert årsverk i pleie- og omsorgsadministrasjonen Omlegging til integrerte tjenester «Alene» på vakt Psykiske utfordringer IPLOS og KOSTRA «Normale avvik» Flere husmoroppgaver Oppsummering Tillit som biefffekt Omsorgsuniversalisme Den vanskelige kvaliteten Tillit satt på prøve Hva er tillit? Folkebevegelser og egalitarianisme Autonomi Sprekker i tillitens fundament? Bytteforholdet mellom kommunen og de ansatte Autonomi og innflytelse Kontroll uten skjønn Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

8 9.4 Depolitisering Resignasjon og motstand Oppsummering Egalitært arbeidsfellesskap Innledning Tre vignetter Sårskift Matstell Medisinutdeling Et komplekst sosialt univers Statuser og roller «Økologiske og tekniske» begrensninger Verdier og målsettinger Transaksjoner Sykepleiere i gjeld Dugnad versus kompetanse Flytende ansvar Arbeiderkollektivet Fra Texas til New Public Management LØFT igjen Hvem er interessert i produktet? Oppsummering Produksjon og reproduksjon Makt Mer omsorgstjenester mindre ressurser Desentralisering av dilemma Bedre styring og kontroll Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

9 12.5 Verdiproduksjon Hegemonisk kjønnsorden Hva defineres som arbeid? Prisen på arbeid Oppsummering Produksjon av mening Innledning Moralske idealer i det norske helsevesenet Nye styringssignaler Kompetanseheving i kommunehelsetjenesten Hierarki av mening Individualisering av ansvar Oppsummering Nettverk og forpliktelser i velferdsstaten Innledning Et helhetlig måltid Analytisk skille mellom bygda og byen Omsorg og verdiproduksjon Velferdsgapet en oppsummering Bedre styring og økt kontroll en oppsummering Totale institusjoner Forpliktelse og sosiale relasjoner Nettverk og forpliktelser Lokal tilpasning Gesellschaftbygda? Verdisirkulasjon Betydningen av å sammenlikne bygd og by Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

10 15. Produksjon av velferd. Oppsummering og avslutning Referanser Vedlegg De ulike prosjektene EVUK etter- og videreutdanning i kommunene Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

11 Summary My aim in this thesis is to describe and analyze the articulation between, on the one hand, what Roy Rappaport labels «wholeness» (which, in the ontological vision of the health professions is called «holistic care»), and, on the other, ways of re-organizing the welfare state along the lines of goal oriented governance, specialization, and hierarchical authority (New Pubic Management) (Rappaport 1999). I describe in detail the work of (mostly) nurses and assistant nurses in the municipal elderly care, and the ways in which their work is organized and governed. The encounter between holistic vision and NPM involves different, and in many cases contradictory traditions of knowledge and highly varied cultural models for interpretation and acting in the world. These traditions do not seem to totally undermine each other, but they do transform each other and to some extent they co-exist and constitute «layered worlds». For the individual nurse, medical doctor, etc., these layers of meaning present themselves in the form of different values and options related to choices made in contexts where ethical dilemmas loom large. In some situations these dilemmas give rise to identity conflicts and alienation; at others they actually inspires new paths of action that may lead to outcomes that in NPM terms are in fact evaluated as successes, for example in the form of good leadership, efficiency, budget control, etc. This thesis demonstrates how such dilemmas and value conflicts are experienced, how they are expressed and dealt with at various levels of the institutional system, and how they are reproduced and transformed. It also offers attempt to explain, by means of an anthropological approach to cultural history of the Nordic/Norwegian welfare state, the emergence of such dilemmas with particular reference to the institutionalization of gender roles in the labor market. The empirical material analyzed in the thesis is varied, but the primary empirical reference is service provision in municipal elderly care. The thesis includes analyses of gender, but it is not an exercise in gender theory. At the outset of the research process leading to this thesis, my interest was directed primarily at problems of care with reference to the wider contexts in which care is carried out. This interest was inspired by the fact that the caring professions themselves, and their academic avatars, do not focus much on such contexts. The gender perspective arises directly from the empirical material due to the fact that the arenas under study are extremely segregated by gender. Care work in Norwegian municipalities is totally dominated by female labor. Men constitute a very small minority, but among the few men who actually start to work in municipal care a large number tend to leave for administrative positions. In the thesis I discuss the encounter between nursing theory and nursing practice. In my view, a critical perspective on theories that tend to take an essentialist view on care work and the caring professions is strongly needed. Such theories, which are quite 11 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

12 dominant in the field, may be seen as a response to a sense of threat and leads to a tendency to highlight and romanticize the sublime nature of professional caring. The unintentional consequences of such views are profound, as it establishes a set of expectations to nurses that tend to become unreasonably high. Not only that; due to the strong emphasis on the quality of care as a result of the personal qualities of the individual nurse, nurses tend to become relatively ignorant of the contexts in which their work takes place and, in addition, badly equipped to deal with the mismatch between ideals and reality that tends to develop in such contexts. My observations of the micro-contexts in which nurses, assistant nurses, and patients interact in nursing homes, home based care, and in hospitals indicate that the female labor force constitute a highly flexible resource and face a more or less constant challenge in terms of adjusting to unpredictability. I have observed how increasingly specialized forms of knowledge dominate among administrative personnel contribute to the gradual undermining of the possibility of holism in caring work, for instance by reducing nurses possibility to perform discretionary judgments concerning patients health sometimes simply by not allocating necessary time to each patient. One important implication is that increasingly nurses and nurse assistant feel that their work is not properly supported by their own leaders, or by the municipal institution as such, and as a result their trust is in part undermined. Reduced trust does not manifest itself through open resistance, but most often through a gradual «loss of hope» and withdrawal from active engagement in trying to negotiate the terms of caring responsibility at the grassroots level. As a consequence, they tend to become less interested in struggling for maintaining high quality and investing in collective efforts to compensate for reduced institutional support. Beyond this the thesis represents an attempt to develop a more in-depth understanding of the conditions of professional care in the welfare state as they are historically constituted that is, how the caring professions developed their identity, their approach to caring and policy, and how they were incorporated into the institutions of the state. Elaborating on the conditions and nature of trust, through perspectives developed in anthropology, sociology, philosophy and political science I explore, in historical perspective, the institutionalization of democratic participation and welfare policies in the Nordic countries. Many scholars have pointed to the significance not only of trust, but equality (particularly «equality as sameness», in Gullestad s words), and autonomy (Gullestad 1989, Halvorsen og Stjernø 2008, Sørensen m. fl. 1997, Trägårdh 1997, 2008, Witoszek 1997). In The Cultural Construction of Norden the authors argue that political and professional relations in the Nordic welfare state model is characterized by autonomy, especially with reference to the degree to which welfare state professions have been able to influence the terms of their professional responsibility from below, based on experiences of how welfare policy works in practical terms. To some extent trust can be seen as an unintentional effect of the relationship between policy makers and professional, street level bureaucrats that developed along such lines. In the present study I map and discuss how such 12 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

13 relationships change, how that is interpreted, and the effects it generate. I present empirical evidence that demonstrate how municipalities, despite the mandate it is given by the central state, provide services on the basis of what the budget allows them to provide instead of meeting the local populations needs. While the needs of the elderly population increase rapidly, the resources allocated to the task of meeting these needs do not. As a result, available resources are spent on more users and the overall quality of services is gradually reduced. Drawing on Marx, Bourdieu, Bloch, Solheim and others who have contributed to our analytical understanding of value and, in particular, how the production and circulation of value is deeply gendered, I show that women s work is strongly associated with reproduction, while men are generally seen as the main productive force. The ideological contrast between production and reproduction, which according to Solheim legitimizes the subordination of women to a gendered structure of power in the modern labor market, is inseparable from capitalism as a mode of production. In the welfare state, it is evident both that the gendered nature of relations of production is quite deeply institutionalized ironically so, one might say, given the fact that the Nordic model is known for its gender equality. Esping Andersen s concept of welfare capitalism, therefore, has significant explanatory value in the present context. The politics of care in the welfare state is an essential element in the organization of capitalist production, and should therefore be understood in such terms. The empirical material presented in this thesis shows that among female employees in the municipal health- and care sector the experience of a deep conflict, or lack of congruence between ideals and practice is rampant. In many situations they find themselves conforming to standards of work that reflect priorities to which they are deeply opposed, thus undermining values that are important to them. How do they legitimize this to themselves and others? How are we, as analysts, to explain this? I discuss various possible explanations for this, and Roy Rappaport s theory of hierarchies of meaning is among the inspirations that guide me in this pursuit. In short, Rappaport s analysis is helpful because it provides a way to link the pragmatic motives that guide employees in their daily work give rise to patterns that, over time, change higher order values. The introduction of New Public Management has made collective action much more difficult, and thus it is much harder to change course once one realizes that changing course is in fact needed. Here it is highly relevant to take into consideration the fact that what the female workforce in the caring professions actually produces is highly contested. In contrast to male workers in the traditional industrial production, or workers in the oil industry, there are no clear-cut definitions of quality of care or the economic component of that quality. In the last chapter of the thesis, I «test» this line of reasoning by comparing the provision of care to the elderly according to scale. In municipalities characterized by low scale (in this contexts, municipalities with a population of less than 4000), providers of care are subject to more direct forms of social control, and tend to develop a stronger sense of being morally obligated, and 13 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

14 thus they invest more effort into trying to prevent sub-standard quality from developing. 14 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

15 1. Innledning Facts breed facts, and as knowledge of facts burgeons the domain into which they are organized and served into yet smaller pieces, as individuals and their knowledge become increasingly specialized. The result is the loss in the sense of the world s wholeness (Roy A. Rappaport 1999). Sitatet over er hentet fra den siste boka Rappaport skrev før han døde i Boka heter Ritual and Religion in the Making of Humanity, og som tittelen antyder tillegger han ritualer og religion grunnleggende betydning for selve tilblivelsen og eksistensen av det menneskelige. Symboler og språk skaper den menneskelige verden gjennom kosmologi, institusjoner, regler og verdier. Kvaliteter som ondt eller godt, abstraksjoner som sosialdemokrati, verdier som humanisme, likhet og respekt reifiseres og gjøres til virkelige ting gjennom sosiale handlinger, ritualer og institusjoner. Jeg har funnet Rappaports bok særdeles inspirerende for mitt prosjekt fordi han systematisk analyserer noen sammenhenger som kan være vanskelige å diskutere uten å risikere å bli oppfattet som sentimental, «religiøs» eller usaklig. Avhandlingen handler på et overordnet plan om det som i ingressen over beskrives som «loss in the sense of the world s wholeness». Rappaport uttrykker bekymring over konsekvensene av den vestlige kulturens konstruksjon av homo economicus som den moralske og naturlige modellen for menneskelighet. Denne modellen mener han er strippet for alt det som gjør mennesker til mennesker, nemlig evnen til å konstruere en verden av mening og hellighet i vid betydning. Empirien min er hentet fra et felt som lenge og i stor grad har blitt assosiert med mening, hellighet, ukrenkelighet og kall; nemlig kvinnelige omsorgsyrker, og hovedsakelig sykepleie. I dette feltet erfares møtet med forestillingen om homo economicus på måter som er ekstra problematiske. Målet med denne avhandlingen er å beskrive og synliggjøre hva som skjer i møter mellom det Rappaport kaller «the wholeness», og som i omsorgsyrkenes egen ontologi artikuleres som «helhetlig omsorg» og nyorganiseringer av velferdsstaten basert på en rasjonell målstyring knyttet til spesialisering og avgrensning. Realiseringen av velferdsstatens ambisjoner foregår i velferdskommunene. Her møtes ulike, og ofte motstridende tradisjoner og ulike kulturelle modeller for tolkning og handling. Disse fortrenger ikke hverandre fullstendig, men legger seg på hverandre, og håndteres av den enkelte som problematiske valgalternativer, dilemmaer, verdi- og identitetskonflikter, og i noen tilfeller som nye muligheter for avgrensning av ansvar og karrierebygging. Jeg har til hensikt å fremstille hvordan slike dilemmaer og verdikonflikter oppleves og hvordan de håndteres og får konkrete handlingsuttrykk, med vekt på førstelinjetjenesten i den kommunale eldreomsorgen. 15 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

16 Et annet sentralt siktemål er å vise hvilken betydning kjønn har for omsorgsyrkenes tilpasning i arbeidslivet. Avhandlingen har et kjønnsperspektiv, men er ikke en kjønnsteoretisk avhandling. Det er ikke kjønn som var utgangspunktet for min interesse, men derimot å se omsorgsyrkene i en videre kontekst enn det teorier om omsorg, spesielt sykepleie, selv gjør. Kjønn springer ut av empirien, fordi arenaene jeg har studert er sterkt kjønnssegregerte. Det er kvinner som bekler de alle fleste omsorgsstillingene både i kommunenes helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Menn utgjør et lite mindretall i omsorgsyrkene, og en stor andel av de menn som utdanner seg innenfor disse yrkene forlater den direkte omsorgsutøvelsen til fordel for lederstillinger. Kjønnsperspektivet blir også nærliggende å reflektere over med utgangspunkt i de nevnte teoriene om sykepleie. Disse teoriene har til hensikt å gi en vitenskapelig legitimering av et fag og et yrke som i stor grad knyttes til grunnleggende menneskelige behov for omsorg og kyndig hjelp i sårbare situasjoner. Sykepleieteorier spenner vidt fra rene omsorgsfilosofier til mer naturvitenskapelig funderte teorier, og diskusjonen om dem foregår både internt blant sykepleievitere, mellom praksis- og teorifeltet, og sykepleiestudenter imellom. Jeg presenterer et utdrag av dem for å vise hvilke idealer unge sykepleiere blir opplært til, og som de har med seg når de møter praksisfeltet. Et tredje siktemål er derfor å problematisere møtet mellom sykepleieteorier og sykepleiepraksis. De teoriene jeg mener det er spesielt viktig å problematisere, er de som har tendenser til essensialisering av omsorg og omsorgsyrker. Essensialisering av omsorgsyrkene kan forstås som en reaksjon mot opplevelsen av at faget er truet på flere kanter, og dermed som et forsøk på å fange det skjønne og det sublime ved kompetent utført sykepleie. Essensialiseringen som springer ut av et ønske om å oppvurdere sykepleieryrket kan få utilsiktede konsekvenser for dem som utøver yrket fordi det former hva sykepleierne forsøker å leve opp til. Det skjer på en måte som gjør dem mindre i stand til å håndtere systemene de inngår i. Dette skjer også uten at sykepleierne i tilstrekkelig grad lærer hvordan de skal håndtere konfliktene som eksisterer mellom idealene og den praktiske virkeligheten. Det får konsekvenser for kvaliteten på arbeidet. Kvalitet er et begrep jeg stadig refererer til i avhandlingen. Min operasjonalisering av begrepet er slik; yrkesutøvelse i tråd med de teoretiske, etiske og praktiske standardene som den enkelte yrkesutøver har fått kjennskap til eller tilegnet seg gjennom utdannelsen. Det er et kvalitetsbegrep som refererer til fagtradisjoners egen definisjon av hva kvalitet er i deres fag, og er ikke nødvendigvis i samsvar med mer målingsbaserte definisjoner på kvalitet. Det er dermed et relativt subjektivt og mangfoldig kvalitetsbegrep som den enkelte ansatte ofte refererer til, og som i seg selv kunne vært gjenstand for lingvistiske undersøkelser for å kartlegge ulike betydninger (Kronenfeld 1996). Jeg bruker begrepet for det meste som et emisk begrep som refererer til noen mer eller mindre felles standarder som ikke defineres klart, men som brukes, og er virksomme som kulturell modell for den enkelte yrkesutøver og for grupper av utøvere. 16 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

17 I et essay skrevet av Geir Wacker i Morgenbladet ( september 2012) får vi et lite innblikk i hvordan det kan oppleves å møte sykepleie av høy kvalitet. Her refereres en liten scene der hjemmesykepleierne steller Wackers døende kone. Etter hvert får vi også hjemmesykepleie, to ganger om dagen. Når de kommer for å stelle Truus, prøver jeg å gi dem arbeidsro. Men ved én anledning får jeg av Truus ikke lov til å forlate rommet. Jeg holder meg allikevel litt i bakgrunnen og har da anledning til å observere, som en flue på veggen, hjemmesykepleierne i arbeid. Det jeg ser gjør dypt inntrykk på meg. Jeg leter etter ord. Rolige bevegelser. Berøringen. Kroppsligheten. Tålmodigheten. Nærheten. Tilstedeværelsen. Det ser ut som en dans. Et ord fester seg i mine tanker: «skånsomhet». Jeg vil skrive om dette, men har ikke funnet ut hvordan ennå. Dette er sykepleie fra øverste hylle. Når de er ferdige takker de oss for at de fikk lov til å komme inn i vårt hjem! De fleste scenene som presenteres senere i avhandlingen likner ikke på denne historien. Hensikten med å vise frem alle de andre eksemplene hvor sykepleien ikke er som en dans preget av kyndighet, skånsomhet og ro, er å henlede oppmerksomheten mot forholdet mellom dette idealet og de institusjonelle betingelsene sykepleie utøves innenfor. Flere har påpekt at viktige forutsetninger for utviklingen av den norske velferdsstaten er tillit, likhet forstått som likeverdighet, og autonomi (Gullestad 1989, Halvorsen og Stjernø 2008, Sørensen m. fl. 1997, Trägårdh 1997, 2008, Witoszek 1997). I The Cultural Construction of Norden argumenterer forfatterne for at faglige og politiske relasjoner i den nordiske velferdsstatsmodellen har vært kjennetegnet av stor faglig autonomi, i betydningen av at profesjonene selv har hatt mulighet for å øve innflytelse, samt kontroll og makt nedenfra. Dette har hatt tillit som en utilsiktet, men sentral og hensiktsmessig effekt, en sammenheng jeg skal diskutere i senere kapitler. I de årlige levekårsundersøkelsene skårer de nordiske landene høyest både på graden av tillit folk imellom, og på graden av tillit mellom befolkning og myndigheter 1. Denne situasjonen er trolig i ferd med å endre seg fordi nye måter å styre og organisere tjenestene på kan rokke ved de nevnte forutsetningene, for eksempel ansattes opplevelse av tillit og autonomi. På bakgrunn av de empiriske observasjonene jeg har gjort, har jeg derfor som siktemål i denne avhandlingen å presentere en bedre forståelse for hva de historisk konstruerte kulturelle forutsetningene velferdsstaten generelt, og de kvinnelige omsorgsyrkene spesielt, bygger på; hva består de i og hvordan ble de etablert. Dette trenger vi kunnskap om for å kunne si noe om hvilken betydning de har for institusjonene i velferdsstaten i dag, og ikke minst hva som er konsekvensen av at de endres. Det er grunn til å anta at de ansattes motivasjon spiller en viktig rolle i den praktiske hverdagslige realiseringen av velferdsstatens mål om universelle, fleksible og gode tjenester. Hvilke konsekvenser vil endringene få for velferdssystemet og dets evne til å levere kvalitet? 1 Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions) er en årlig utvalgsundersøkelse med en fast kjerne av spørsmål forordnet av EUs statistikkorgan Eurostat. Undersøkelsen gir opplysninger om økonomi, boforhold og boligøkonomi, opplysninger om arbeidssituasjon og arbeid siste kalenderår. Den faste delen suppleres med ulike roterende tema. 17 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

18 Jeg har latt meg inspirere av forskning og teori som analyserer kjønn i sammenheng med arbeid og makt i velferdsstaten. Særlig Jorunn Solheims teori om en kjønnet maktstruktur i arbeidslivet har vist seg å ha stor forklaringsverdi (Solheim 2002). Den kjønnede maktstrukturen har, i tråd med denne teorien, dype røtter i det kulturelt skapte skillet mellom produksjon og reproduksjon. Dette skillet oppsto i forbindelse med industrialiseringen og utviklingen av en kapitalistisk produksjonsform. Skillet har skapt en hierarkisering av produksjon over reproduksjon som har nedfelt seg i institusjonelle former, og innebærer symbolske assosiasjoner mellom kjønn og kompetanse. Denne måten å organisere produksjon og reproduksjon er basert på en kulturell modell, og den har som implikasjon at produksjonslogikken er den dominerende forståelsesformen som alle andre virksomheter, inkludert betalt og ubetalt reproduksjon (omsorg) omsluttes av. Dette er et fenomen spesifikt knyttet til kapitalismen som produksjonsform, og den får store konsekvenser for hvordan velferdsstater virker og hvordan de forstås. Gøsta Esping-Andersens begrep «velferdskapitalisme» har stor forklaringsverdi i forståelsen av hvordan produksjon og reproduksjon henger sammen sosialt, kulturelt og økonomisk (Esping-Andersen 1990). Velferdskapitalisme betegner et system hvor disse ulike formene for produksjon er avhengige av hverandre og inngår i samme system. I mange faglige og politiske debatter blir den gjensidige avhengigheten mellom det som assosieres med reproduksjon og det som assosieres med verdiskapende produksjon i liten grad artikulert. Ofte omtales helse- og omsorgstjenestene som utgifter i samfunnsregnskapet. Esping-Andersen viser hvordan fraværet av en slik sammenhengende forståelse er i ferd med å undergrave både den kapitalistiske produksjonen og reproduksjon av velferdsstaten som den er avhengig av. Marxist-feminister har lenge påpekt at det betalte arbeidet assosiert med markedet er avhengig av det ubetalte arbeidet assosiert med reproduksjon (Sacks 1983). Catherine Kingfisher hevder med referanse til hva som skjer i flere velferdsstater, at restrukturering av velferdsstater som innebærer at det offentlige blir gjennomsyret av markedsorienterte neoliberalistiske styringsformer er avhengige av kvinners villighet og mulighet til å gjøre mer og mer arbeid betalt eller ubetalt og til å produsere mer for mindre (Kingfisher 2002). Restrukturering av velferdsstater i tråd med neoliberalistiske ideer er derfor et kjønnet prosjekt. Kingfisher tror at kvinnene (spesielt de vanskeligstilte og de uten utdannelse) vil fortsette å gjøre mer arbeid for mindre, og at det vil skape økte sosiale ulikheter mellom de som har ressurser og de som ikke har. Som velferdsstater ligger den norske (nordiske) modellen og den amerikanske, som Kingfisher blant annet refererer til, langt fra hverandre. Mens USAs modell regnes som en minimumsmodell, er den norske modellen blant de mest universelle (Esping-Andersen 1990). Likevel peker Esping-Andersen på bekymringsfulle tendenser til klasse- og kjønnssegregering i det nordiske arbeidsmarkedet. Sykepleier og sosialpedagog Runar Bakken viser til det samme fra den norske eldreomsorgen (Bakken 2009). Mine observasjoner på mikroplan blant sykepleiere, hjelpepleiere, pasienter og beboere på sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehus peker i den samme retningen at 18 Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen.

Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene. Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014

Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene. Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014 Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014 Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark Sykepleierhøgskolen

Detaljer

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene?

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du?

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du? Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi Hva lærer du? Du vil lære hvilke geologiske prosesser som fører til at mineralforekomster dannes i naturen, og hvilke mineraler og bergarter som er viktige

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder, 2015 Ingeborg Landén Bakgrunn En

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13 Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Ledelse i forskning og utdanning

Ledelse i forskning og utdanning Ledelse i forskning og utdanning Per Morten Schiefloe NTNU Utdanningsledelse i høyere utdanning Trondheim 25.09.12 (Fotoillustrasjoner. www.colourbox.com) Basics of organization Every organized activity

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Kommunestørrelse og lokaldemokratiet

Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Innledning Risør kommune 28 mai 2015 Linda Hye og Morten Øgård Stipendiat og Professor Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC-Berkeley

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Prototyper og anbudsdokumentasjon Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Anbudsprosessen Løsningsuavhengig dokumentasjon Motivasjon Arbeidet gjennom prosjekter

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

NB! Resultatene i denne presentasjonene er foreløpige og må ikke siteres!

NB! Resultatene i denne presentasjonene er foreløpige og må ikke siteres! NB! Resultatene i denne presentasjonene er foreløpige og må ikke siteres! Utgangspunkt Alt annet likt, har personer med høyere utdanning lavere risiko for uførepensjonering enn de som har et lavere utdanningsnivå

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer