Anlov P. Mathiesen OMSORGSINDUSTRIEN

Transkript

1

2 Anlov P. Mathiesen OMSORGSINDUSTRIEN UTENFORSKAPET OG NØDSPROFITØRENE DREYERS FORLAG OSLO, 2015

3 DREYERS FORLAG OSLO, 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN: Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 INNHOLD INNLEDNING Nødsprofitører Bokens tre hypoteser Hvem handler boken om? Takk! 1. FORRETNINGSMODELLEN OG AKTØRENE Omsorgsbransjens treenighet Frivillighet Gaver og innsamlinger Tilskudd Milliardindustriens aktører 2. KOMMUNIKASJON GODHET SOM MERKEVARE Å si nei til det gode Heroin-Hanssens milliongave Fravær som kommunikasjonsstrategi Raushet, varme og verdighet 3. LIDELSESPRODUKSJONEN Å leve i tomheten Er Ninas opplevelse unik? Opprettholder vi lidelse? Manglende endringsvilje og språklige hindringer LAR-systemet på godt og vondt Interesseorganisasjoner og manglende samarbeid 4. PENGER, RESULTATER OG MAKT Å stå så langt utenfor at ingen ser deg Rusbehandlingens målsetting og omfang Svake resultater i en fredet bransje Fordelingen av markedet Nettverk og dobbeltroller Moralsk kapital Når visjon møter bunnlinje bransjen fra innsiden 5. MORALISME, RELIGION OG UMYNDIGGJØRING Å prøve nye løsninger Moralismen Avholdsbevegelse

5 Liberalismen som motvekt Religiøsitet i omsorgen Umyndiggjøring av brukerne Middelveien 6. PROFESJONELL NØD Å være ute av stand til å jobbe Sympatiens paradoks Profesjonell tigging Svindel og SOS Rasisme Konflikter på gata Bakmann eller ikke bakmann? Lønnsomt etisk minefelt Mulige løsninger 7. FORSLAG TIL LØSNINGER Ettervern Straff Jaging Fengsel Bolig LAR Brukermedvirkning Pårørende Behandling Overdoser Arbeid NAV Sosial innovasjon Forebygging Politikk Uavhengig granskning Reform for vanskeligstilte 8. KONKLUSJON Å mestre livet Insentiver og livsmening Brukerne selv er nøkkelen til endring Kongen og Christer Positiv kynisme å møtes som mennesker LITTERATUR

6 INNLEDNING Omsorgsindustrien. Smak på ordet. Fra i dag en del av vokabularet som skal gjøre oss i bedre stand til å diskutere samfunnet. Innledningsvis vil det kunne oppfattes negativt, men i realiteten er det et nøytralt ord med samme hensikt som denne boken: større oppriktighet og åpenhet i arbeidet med vanskeligstilte. At vi skal bli flinkere til å inkludere dem som har falt utenfor. Marginaliserte mennesker med ruslidelser, psykisk syke, hjemløse og sosialt ekskluderte. Min grunnleggende påstand er at vi kan oppnå bedre resultater med forholdsvis enkle grep. I all beskjedenhet ønsker boken bidra til at omsorgstjenestene for vanskeligstilte tar skrittet inn i en ny tid. Oppriktige filantroper vil ikke lide noen skade; konsepter og prosjekter som fungerer, vil stå sin prøve. Så hva er kritikken rettet mot? Omsorgen som ikke virker, og industrien som baserer seg på egeninteresse. Historien om sosialt arbeid er historien om to kulturer. En omsorgskultur, der faglighet, utvikling og den hjelpetrengendes ve og vel står sentralt. Den andre består av industri, med vekt på organisasjonsutvikling, økonomi og merkevarebygging. Omsorg og industri. De to ordene befinner seg i hver sin ende av en moralsk skala. Omsorg tilhører det gode, det varme og det hjertelige, mens industri sogner til det kjølige

7 og kalkulerte. Begrepet omsorgsindustri sier noe om aktører og bedrifter som spekulerer i omsorg og hjertevarme for profitt og egeninteresse. Hvilket bringer oss til kjernen av budskapet: Er rusomsorgen og det offentlige hjelpearbeidet organisert på en mest mulig effektiv måte? Hensikten er å undersøke hva som fungerer best for samfunnet og den vanskeligstilte. Omsorgsindustrien sysselsetter tusener og gir store muligheter for karriere og makt. Den omsetter for milliarder og forvalter betydelige verdier. Mitt spørsmål er enkelt: Hvem står i sentrum, hjelper eller mottaker? Nødsprofitører Å peke på koblinger mellom kommersielle interesser og arbeid med svake grupper er en følsom øvelse. Gjennom mangeårig debattvirksomhet har jeg fått kjenne bransjens defensive holdning til kritikk. Merkevaren til ideelle organisasjoner er basert på godhet, og deres kulturelle røtter stikker meget dypt deres rene intensjoner skal ingen sette spørsmålstegn ved. Helst ikke antyde at det kan finnes noe annet enn uegennyttig raushet bak omsorgen. Kritikk av det offentliges innsats er heller ingen enkel øvelse, og møtes med indignasjon, mistenkeliggjøring og akademiske bortforklaringer. I møte med kritikk har kommunikasjonsavdelingene til frivillige organisasjoner og det offentlige et felles våpen, nemlig taushet. Særlig dersom noen antyder at omsorgsarbeidet kan utføres bedre.

8 Boken har til hensikt å redusere den mytiske barmhjertigheten som er knyttet til ideelle aktører, og samtidig peke på noen muligheter til å forbedre det offentliges organisering og innsats. Ambisjonen er å bidra til en ny fase for rusomsorgen, der ideologi må vike for forskningsbaserte metoder, og egeninteresse må gi plass til effektivitet og innovasjon. Mitt ønske er at arbeidet med svake grupper skal foregå ut fra praktiske hensyn, resultatorientert og åpent. At vi ikke legger vekten på hva vi ønsker skal virke, men på hva som faktisk virker. Dagens omsorg er altfor ofte en kamp om å fremstå best mulig og tekkes egne formål. De tette båndene mellom bransjen og det offentlige gjør at debattene sjelden reises. Det er et demokratisk og humanitært problem om vi ikke åpent kan diskutere omsorgsarbeidets aktører og deres resultater. Skulle påstandene om at arbeidet er ineffektivt vise seg å stemme, følger det logisk at aktørene har noe av ansvaret. Bokens tre hypoteser Boken undersøker tre grunnleggende antakelser. Hypotese 1: Omsorgen for vanskeligstilte er en kommersiell bransje. Bransjen er mindre veldedig, ideell eller frivillig enn den ønsker å fremstå som. Den er kommersiell, og egeninteresser spiller en avgjørende rolle på et økonomisk, maktpolitisk, ideologisk og organisatorisk plan.

9 Merkevarebyggingen omkring godhet og verdighet spiller en nøkkelrolle, og tilskudd, gaver og frivillighet danner det økonomiske fundamentet. De vanskeligstilte utgjør således et omsorgsmarked. Hypotese 2: Omsorgsindustrien opprettholder lidelse. Omsorgsindustrien utfører arbeid som ikke hjelper den vanskeligstilte videre til et bedre liv. Dette bidrar til vedlikehold av en dårlig livssituasjon og ikke til rehabilitering. Insentivet ligger i at det lønner seg holde mennesker nede, ellers kan man ikke lenger hjelpe dem. Industrien måles ikke på resultat, men på antall kunder. Hypotese 3: Norsk omsorgsarbeid kan enkelt forbedres. Norsk omsorgsindustri har et betydelig uforløst potensial. Vi har god anledning til å hjelpe vanskeligstilte bedre og mer effektivt enn vi gjør i dag. Rusbehandling, rehabilitering og arbeid med fattige og hjemløse kan styrkes med relativt enkle grep. Åpen evaluering, modernisering og innovasjon er veien til bedring. Hvorfor er ikke omsorgen bedre, og hva hemmer utviklingen? Dette forsøker boken gi noen fornuftige svar på. Hvem handler boken om? Hvem er det vi snakker om, og hvem er den vanskeligstilte? Boken omhandler dem som står utenfor det normale fellesskapet og som av forskjellige årsaker ikke er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv, representert ved den rusavhengige. Det å være vanskeligstilt innebærer

10 et sosialt utenforskap som på mange måter oppleves subjektivt. Både avhengighet, ensomhet, fattigdom og psykisk lidelse kan være årsaker som løper sammen i en nedadgående spiral der den avhengige raskt blir fattig på grunn av høye utgifter knyttet til rusmisbruk, eller der den psykisk syke blir ensom på grunn av skam og isolasjon. For mange sammenfaller problemene og skaper uoverkommelige hindringer; de blir ensomme narkomane drankere med psykiske problemer og rusten økonomi. Gruppen vanskeligstilte er mangeartet, og i mitt arbeid på feltet jobbet jeg aller mest med såkalt gatenarkomane. Heroinister med sammensatte problemstillinger knyttet til traumer, misbruk, diverse rusmidler og andre psykiske lidelser. Arbeidet med denne gruppen har likhetstrekk med innsatsen knyttet til øvrige vanskeligstilte eller syke. Betrakter vi omsorgsobjektene (brukerne) som elementer i et marked, er det underordnet om de er psykisk syke, alkoholiserte eller bare fattige. Arbeidet forløper parallelt, og det mest praktiske eksempelet er behandling i skjæringspunktet mellom psykiatri og rus, som er svært alminnelig. Jeg vil først presentere omsorgsarbeidets forskjellige aspekter og komponenter, for deretter å drøfte mulige løsninger. Arbeidet og rehabiliteringen av vanskeligstilte er delt mellom det offentlige og private, og derfor tar kapitlene vekselvis for seg innsatsen fra henholdsvis myndigheter og organisasjoner. Sammen utgjør de det totale behandlingsapparatet, og kan vanskelig vurderes isolert fra hverandre. Dette samarbeidet er i utgangspunktet positivt, men har ført til en pulverisering