STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 54/14 Sak 55/14 Sak 56/14 Sak 57/14 Sak 58/14 Sak 59/14 Sak 60/14 REFERATSAKER FORMANNSKAPET ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT PER OMSTILLING ENDRING AV DRIFTKONSEPTET FOR KULTURKAFEEN FORSLAG OM AVVIKLING AV AVTALE / KJØP AV VTA-PLASSER VED LIPRO A/S EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG HØRING - LOVFORSLAG OM STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIEAVTALER I FORKANT AV KOMMUNEREFORMEN TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ETABLERING AV SPISESTED I FOLLEBU Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/909 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/14 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Regionrådsmøte m/ årsmelding 2013 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 21

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/906 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT PER Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. Det foreslås også at det vedtas noen endringer i budsjettet som følge av statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett. SAKSOPPLYSNINGER: Tertialrapporten angir status på vedtatte mål og fokusområder i I tillegg rapporteres det på kjente forhold som kan gi avvik i regnskapet i forhold til vedtatt budsjett. Det vises derfor til selve rapporten for nærmere informasjon om dette. De største avvikene knytter seg til barnevern og vintervedlikehold av vegene. Det ser per nå ut til å kunne bli et merforbruk i størrelsesorden 1,8 mill. kr på begge disse områdene. Det foreslås at korrigering av budsjettet avventes til rapporteringen per 2. tertial da en har et bedre totalbilde. Det foreslås imidlertid å foreta budsjettkorrigering knyttet til statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett og de innvirkninger dette får på budsjettet. Følgende endringer foreslås dermed: alle tall i hele 1000 kr Økte inntekter / red. utgifter Red. inntekter / økte utgifter Redusert anslag skatt og inntektsutjevning -580 Redusert rammetilskudd -515 Barnehage, virkning 1/1-14: - Økt makspris foreldrebetaling, beregnet effekt 200 Grunnskole, virkning 1/ Ikke kompensasjon for kulturskole i SFO-tida 89 - ikke frukt og grønt på ungdomstrinnet 77 Uttrekk av rus fra rammetilskuddet, økt statstilskudd i stedet 268 Sum Totalvirkning -461 Netto manglende finansiering på kr dekkes av økt utbytte fra LGE Holding as. Side 3 av 21

4 Sak 55/14 Selv om det antydes til dels store avvik på driftssida for enkelte planområder har en ikke til hensikt å foreta betydelige nedskjæringer på andre planområder for å skaffe balanse i forbindelse med 1 tertial. Kommunen har fond som kan benyttes til en eventuell saldering, i tillegg kan gjennomgangen for 2 tertial vise mindreforbruk som kan nyttes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. 2. Det gjøres følgende budsjettendringer: alle tall i hele 1000 kr Økte inntekter / red. utgifter Red. inntekter / økte utgifter Redusert anslag skatt og inntektsutjevning -580 Redusert rammetilskudd -515 Barnehage, virkning 1/1-14: - Økt makspris foreldrebetaling, beregnet effekt 200 Grunnskole, virkning 1/ Ikke kompensasjon for kulturskole i SFO-tida 89 - ikke frukt og grønt på ungdomstrinnet 77 Uttrekk av rus fra rammetilskuddet, økt statstilskudd i stedet 268 Økt utbytte fra kraftsektoren 461 Side 4 av 21

5 Gausdal kommune 5 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/917 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Eldbjørg Jordhøy OMSTILLING ENDRING AV DRIFTKONSEPTET FOR KULTURKAFEEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Som et ledd i omstillingsarbeidet foreslås at Kulturkafeen midlertidig omgjøres til kommunal kantine. Samtidig gjøre nye forsøk på å skaffe private aktører som kan overta og drifte Kulturkafeen slik at denne fortsatt har en sentral posisjon og rolle ved Segalstad Bru. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med arbeidet med omstillingstiltak har det vært vurdert å redusere driften av Kulturkafeen. To muligheter har vært vurdert som aktuelle: Utleie av lokalene til private drivere Redusere tilbudet til ren kantine drift (for ansatte i Gausdal kommune) Kulturkafeen er per dato en kafe som alle bygdas innbyggere kan bruke. Den fungerer også som kantine for ansatte i Gausdal kommune, og kan gi et serveringstilbud i forbindelse med kommunale møter / kurs og lignende på huset. Kulturkafeen er åpen på ukedager fra Imidlertid er det mest besøk mellom 11 og 1230, og da av kommunalt ansatte. Utenom denne tiden er det svært få besøkende. Kafeen har også forsøkt å holde åpent på lørdager over lengre tid (med god bekjentgjøring til allmenheten), men det var få /nesten ingen som benyttet seg av dette tilbudet. Kulturkafeen har et budsjett på ca kr Det er per dato to fast ansatte, til sammen 1,3 stilling. For å opprettholde dagens drift, må en i tillegg leie inn arbeidshjelp i perioder - for å holde drifta i gang. Til sammenligning er budsjettet omtrent det samme som Lillehammer Side 5 av 21

6 Sak 56/14 kommune bruker på sin kommunale kantine. Men denne (kantinen i Lillehammer kommune) betjener i utgangspunktet 250 ansatte i HH-huset. VURDERING: Den åpenbart enkleste måten å spare penger på er å justere drift og ambisjoner ned til å dekke behovet for en kommunal kantinefunksjon. Åpningstiden vil da reduseres betraktelig, med åpningstid for eksempel fra En vil da måtte basere seg på et langt enklere serveringstilbud enn i dag. En ser for seg at dette reduserte tilbudet også kan servisere kommunale møter i samme tidsrom, dvs. et tilbud om kjøp av enkel lunsj. Tilbudet ved kantinen tenkes som sagt å være enkelt. En mulighet er at den som har daglig ansvar for denne handler inn tørrvarer, og legger fram dette, koker kaffe og har ansvaret for å sette fram dekketøy og vaske opp. Dette innebærer en type selvbetjening. I tillegg kan en bestille påsmurte rundstykker fra kjøkkenet ved Forseth omsorgssenter. Kommunen har flere kommunale biler som kjører forbi mellom Forseth og Follebu omsorgssenter, slik at transport lett kan ordnes. I første omgang kan ansvaret for daglig drift av kantine overtas av daglig leder på kafeen (50% stilling). Den resterende 80% stillingen ved Kulturkafeen må legges til andre oppgaver (meldes til omstillingsutvalget). Ved rokkering i 50% stillingen (ansvar for kantine) bør det vurderes å legge ansvaret for drift av kommunal kantine til renhold på kommunehuset. Dette gir en fleksibilitet i forhold til drift. Kulturturhuset med tilliggende kafe- og møtelokaler er av betydning for Segalstad Bru som knutepunkt og sentrum. I kommuneplanens samfunnsdel er Segalstad Bru ett av satsingsområdene. Kommunesenteret skal ytterligere befeste sin posisjon som ledende på handel- og næringsvirksomhet i kommunen. Med unntak av Brua kafe finnes det ikke noe alternativt til Kulturkafeen i området. I en undersøkelse blant næringsdrivende for et par år siden var det en tydelig og klar tilbakemelding om behovet for et kafetilbud/restaurant. Kafe- /serveringstilbud er et viktig grunnlag for annen næringsaktivitet, om ikke en nødvendighet, så et betydelig vekstgen og bidrag til en framtidsretta sentrumsutvikling. Private har forsøkt å drive Kulturkafeen tidligere, og erfaring tilsier at dette er en krevende øvelse. Forklaringen har dels vært «manglende kafekultur» i Gausdal, med andre ord tradisjoner og at fortjenesten ved kafeen tidvis har vært marginal sett i forhold til åpningstiden. Åpen kafe under lange ettermiddags-og kveldsarrangementer nesten uten salg gir lite bidrag til et positivt resultat. Det tar tid å endre kultur og tradisjoner, det er et langsiktig løp, men Gausdal påvirkes av trender som blåser, og på sikt er det grunn til å tro at både Gausdal og Øyer etter hvert representerer landstrender og etterspør varer og tjenester i tråd med det. Forholdet med forholdvis lang oppetid uten all verden omsetning kan fortsatt være en utfordring. Side 6 av 21

7 Sak 56/14 Rådmannen tror at en viktig forutsetning for å lykkes med privat drift av Kulturkafeen er stor egeninnsats, men like viktig og kanskje viktigere er det å få flere bein å stå på. Næringsmessig er det per dato manglende/få tilbud på flere viktige områder innen dette næringsområde, f.eks: Cateringvirksomhet Selskapsmat Servering ved selskap/møter på Kulturhuset Servering ved kulturarrangementer Kjøkkenet ved Kulturkafeen er nytt og moderne og skulle gi tilfredsstillende grunnlag for kafedrift med egenproduksjon av brød/kaker etc. Det finnes sikker flere områder som mangler tilbud men ovennevnte representerer i alle fall noen områder som kan gi en privat driver en viktig tilleggsfinansiering til ordinær kafedrift. Det har vært gjort flere forsøk på å sjekke interessen for utleie av Kulturkafeen til private, men dette har gitt lite resultat. En har også spurt de som driver kantinen i dag om de er interessert i å ta over. Dette er de ikke interessert i, kanskje som en konsekvens av at det er relativt kort tid til pensjonering for begge. Det vil bli foretatt en fornyet bearbeiding av det private markedet i hele regionen med bistand fra leder av næringstorget og kommunens næringssjef. Å få på plass en løsning med ansvarlige private aktører vil måtte ta noe tid. Det ligger inne et innsparingskrav på ,- fra 1. juli d.å. Rådmannen anbefaler at Kulturkafeen midlertidig omgjøres til en ren kommunal kantine (som ikke er åpen for allmennheten), en kantine for kommunalt ansatte. Åpningstiden vil da reduseres betraktelig, med åpningstid for eksempel fra En vil da måtte basere seg på et langt enklere serveringstilbud enn i dag. En ser for seg at dette reduserte tilbudet også kan servisere kommunale møter i samme tidsrom, dvs. et tilbud om kjøp av enkel lunsj. I mellomtiden gjøres ytterligere framstøt for å få private aktører på banen. Dersom vi ikke lykkes med dette vil det bety en permanent omgjøring av drifta til ren kommunal kantine. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Som en midlertidig ordning omgjøres Kulturkafeen til kantine for kommunens ansatte. Vedtaket innebærer en stenging av kafeen for eksterne kunder og et forenklet driftsopplegg i forhold til dagens nivå. Endringen skjer så raskt som mulig Samtidig gjøres nye forsøk på å rekruttere private drivere til Kulturkafeen Dersom dette ikke lykkes forblir Kulturkafeen fast kantine for kommunens ansatte. Side 7 av 21

8 Gausdal kommune 8 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/918 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Eldbjørg Jordhøy FORSLAG OM AVVIKLING AV AVTALE / KJØP AV VTA-PLASSER VED LIPRO A/S Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det forslås at kommunen opprettholder avtalen om 6 VTA-plasser med Lipro A/S. SAKSOPPLYSNINGER: Per dato har Gausdal kommune avtale med Lipro A/S om kjøp av seks (6) VTA-plasser. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) skal tilby personer arbeid i en skjermet virksomhet, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Arbeidet skal bidra til å utvikle ressurser hos deltakerne gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver (Forskrift om arbeidsrettede tiltak 11-1). I budsjett prosessen for Gausdal kommune ( ) ble det lagt fram forslag fra administrasjonen om innsparing på kr ved å legge ned de 6 VTA-plassene som kommunen i dag kjøper av Lipro A/S. Kommunestyret valgte å gjøre vedtak i saken om ikke å redusere VTA-plassene for budsjettåret Samtidig ba kommunestyret om at det (i løpet av første halvår 2014) redegjøres for hvilke alternative tilbud kommunen har - som kan erstatte VTA-plassene, samt den økonomiske betydningen av å si opp dagens VTA-ordning. Bakgrunnen for et forslaget om å si opp avtalen (gjelder de 6 VTA-plassene) med Lipro A/S, er todelt. I først rekke er dette innspillet kommet opp i omstillingsprosessen vi hadde i 2014, der målet var å kutte utgifter i tjenestene. Samtidig er dette gjort ut fra en overordnet vurdering av hvordan VTA-plassene fungerer, og en erkjennelse av at vi i vår kommune også har satset mye på dette området; - Gausdal kommune er selv arrangør for mange kommunale tilrettelagte aktivitets- og arbeidstreningsplasser. Disse har som mål å gi personer med nedsatt arbeidsevne en mulighet til meningsfylt aktivitet og / eller arbeidstrening ut fra den enkeltes forutsetninger og behov. Ut fra dette er det gjort en vurdering av at de 6 VTA-plassene kan få et forsvarlig dag- tiltakstilbud i kommunal regi. Oversikt over kommunale dagaktivitetsplasser, dagsenterplasser og tiltaksplasser: Kommunens tiltaksplasser skal gi et tilbud til ulike målgrupper, - som av ulike årsaker ikke har kommet seg inn i arbeidslivet, eller som har falt ut av arbeidslivet. De som er ute av Side 8 av 21

9 Sak 57/14 arbeidslivet (uføre) kan ha behov for meningsfylt aktivitet å gå til. Dette som et forebyggende tiltak i forhold til egen helseutvikling. De som midlertidig står utenfor arbeidslivet kan trekke veksler på å prøve seg (eller starte opp) i en kommunal tiltaksplass, dette fordi disse plassene kan tilpasses den enkelte i forhold til krav og kompleksitet (lavterskel). Alle kommunale tiltaksplasser er i utgangspunktet midlertidige plasser. Målet med arbeidstreningen vil på sikt være at den enkelte prøves ut og kartlegges for å komme ut i ordinært arbeid. Det forutsettes da et tett samarbeid mellom NAV, deltaker og kommunale aktører i attføringsarbeidet. De kommunale tiltaksplassene er ikke forhandlet eller sertifisert i forhold til NAV sine krav. Det kommunen dermed kan tilby, er kommunale tiltaksplasser med inntak og oppfølging av kommunale ansatte / veiledere. Gausdal kommune har per dagtilbud / tiltaksplasser på Kjellerstua, på Gavo, Kulturkafeen og på Krysset Gjenbruk. Her kan det være snakk om å være på tiltaksplass (innsøking via NAV som et ledd i en prosess for å komme ut i ordinært arbeid), eller om en permanent dagsenterplass hvis arbeidsrettede tiltak ikke er aktuelt. Profil, målgrupper og antall plasser i de ulike avdelingene: a. Kjellerstua Kjellerstua er et møtested (dagsenter) for personer med psykiske lidelser og psykiske vansker. Stedet ligger i tilknytning til Follebu Omsorgssenter, i egne lokaler. Kjellerstua legger vekt på å være et samlingssted for målgruppa, med sosial nettverksbygging på en naturlig måte. Det legges vekt på fysiske aktiviteter, - Kjellerstua driver blant annet stavganggruppe i samarbeid med LHL en gang i uken. Det arrangeres flere bussturer i løpet av året, og det er muligheter for ulike aktiviteter, blant annet husflidsaktiviteter, steinsliping og maling. Kjellerstua har også eget snekkerverksted som gir muligheter for ulike sløydaktiviteter. Kjellerstua kan også gi at tilbud om tiltaks- eller arbeidstreningsplasser innen psykisk helsearbeid til personer som ønsker dette. Dette innebærer å være en del av miljøet, evt. å være med brukere på ulike aktiviteter. Det er ikke satt noe fast antall personer som til enhver tid kan være på arbeidstiltak på Kjellerstua, dette vil avhenge av den enkelte tiltakspersons resurser og funksjonsnivå. Kjellerstua har ca 15 brukere per dag (og er åpent tre dager per uke). b. GAVO med Kulturkafeen GAVO gir et arbeids- og aktivitetstilbud (dagsenter) til personer med psykisk utviklingshemming og psykiske og / eller kognitive vansker (gråsone). I tillegg driver GAVO Kulturkafeen som eget sysselsettingstiltak. GAVO har ca. 20 brukere på dagsenter / dagplass. GAVO har tre hovedbaser i sin drift: Produksjon i kjelleren (dagsenter) Aktivisering i 1.etg. (dagsenter) Drift av Kulturkafeen / Kommunehuset (arbeidspraksis/ tiltaksplasser) Side 9 av 21

10 Sak 57/14 I første rekke skal GAVO gi et dagsenter- / aktivitetstilbud til sin hovedmålgruppe, - personer med psykisk utviklingshemming. Det kan også være aktuelt å definere gråsoner inn i målgruppen, dvs. brukere som er lettere psykisk utviklingshemmet eller brukere med ulike kognitive funksjonshemninger. Eksempler på aktiviteter og arbeidsoppgaver på GAVO kan være enkelt monteringsarbeid, vasking av tøy og rulling av duker på oppdrag fra eksterne. GAVO leverer fruktpakker både til eksterne og interne avdelinger, og dette representerer en relativt tidkrevende arbeidsoppgave som brukerne deltar i. GAVO kan tilby tiltaks/ arbeidstreningsplasser innen fagfeltet helse og omsorg. De som tas inn på disse plassene vil da få praksis i forhold til arbeid og oppfølging av personer med psykiske utviklingsproblemer og / eller psykiske og kognitive begrensinger. I tillegg kan GAVO gi et tilbud om kommunale tiltaksplasser knyttet til drift av Kulturkafeen. De som benytter seg av disse tiltaksplassene vil da få en praksis og arbeidsutprøving innen kjøkkenaktiviteter, service og kafedrift. Innsøkende instans er i hovedsak NAV. Målgruppa her er breiere, da med innretning mot personer som står utenfor det ordinære arbeidslivet, og ønske å utprøves innen dette fagfeltet. Mange av de som har vært på tiltaksplass på Kulturkafeen har kommet seg ut i ordinært arbeid. Det er ikke sagt et nøyaktig tall for hvor mange tiltaksplasser en til enhver tid skal ha på GAVO. Dette må vurderes individuelt. På Kulturkafeen kan en til enhver tid ha rom for ca 2-3 tiltaksplasser. Dette må også i noen grad vurderes opp mot funksjonen til den enkelte person som er i tiltaket. Gavo og Kulturkafeen er oppe på alle ukedagene. c. Krysset Gjenbruk Krysset Gjenbruk skal gi et arbeidstreningstilbud til ungdom og yngre voksne (18-35 år) som står utenfor arbeidslivet, eller av ulike grunner har falt ut av arbeidslivet. Innsøkende instans er i hovedsak NAV. Målgruppen er brei, men innbefatter de som sliter med psykiske vansker. Krysset Gjenbruk kan tilby arbeidstrening / tiltaksplasser knyttet til oppgaver i butikken. Oppgaver som knyttes til drift av Krysset er blant annet henting og kjøring av varer, lagerarbeid, kundebehandling, rydding osv.. Krysset har kapasitet til å ta inn 4-5 brukere på denne type tiltak. Dette må vurderes noe individuelt i forhold til funksjonsnivået til den enkelte deltaker. Målet er å i samarbeid med NAV å få flest mulig av de yngre videre i prosessen i retning mot skole / arbeidslivet. Noen av disse plassene kan ha et lengre tidsperspektiv, der dette synes fordelaktig ut fra brukerens behov. Krysset Gjenbruk er oppe to dager per uke. KOSTNADSANALYSE Tiltaksarrangøren (Lipro) mottar 25% medfinansiering for hver VTA-plass fra kommunen. Staten bestemmer den til enhver tid gjeldende faste støttesats (Forskrift om arbeidsrettede tiltak 11-7). I tillegg betaler Lipro A/S ut «bonuslønn» til hver enkelt deltaker. Denne utgjør kl 19,- per time. Utgifter per år: Kommunal utgiftsdekning 6 VTA-plasser (medfinansiering): kr ,- Side 10 av 21

11 Sak 57/14 «Bonus lønn» fra Lipo (kr 19,- per time) m.sos.utg kr ,- Ved å legge ned de 6 VTA-plassene (og si opp avtalen med Lipro A/S) vil altså kommunen spare kr Fordi vi -per dato - bruker kun 5 av disse plassene, vil vi spare ca kr ved legge ned VTA-plassene. Hvis vi skal spare det oppsatte beløpet (kr ), forutsettes det at ordningen med «bonuslønn» opphører for disse brukerne - nå de går over til et kommunalt tiltak VURDERING: Som gjort rede for over har kommunen mange dag- og tiltaksplasser, som vi mener kan kompensere for å si opp avtalen med Lipro A/S på dette området. Det presiseres at kommunen fortsatt har avtale med Lipro A/S knyttet til APS (arbeidspraksis skjermet virksomhet) som det ikke er aktuelt å si opp. APS-plassene er i større grad rettet mot å få deltakerne ut i ordinært arbeid enn VTA-plassene er. VTA-plassene er varige plasser, noe mange av de kommunale dagsenterplassene også er. De fem VTA-plassene utgjør et lite miljø, slik sett kan det vurderes som en overgang til de kommunale tiltakene vil utgjøre et større sosialt felleskap. Samtidig kan det muligens bli oppfattet som stigmatiserende å blir definert med målgrupper ved noen av de kommunale tiltaksplassene. Mange av dagsentertilbudene til kommunen rommer mangfoldighet i brukersammensetning, og er i liten grad organisert som særtjenester. Alle tjenestestedene som har dagtilbud er godt innkjørte, og aktivitetstilbudene er også mangfoldige. En ser at det her skulle være gode muligheter for å tilby de med varig tilrettelagt (VTA) på Lipro A/S, et godt alternativ i kommunal regi. Praksis i dag er at dagtilbudene i Gausdal kommune ikke koster noe. Dette innebærer at opphold i dagsenter er gratis, men bruker betaler egenandel for skyss og mat. De kommunale tilbudene har en vinkling mot meningsfull aktivitet og arbeidstrening, og har mindre fokus på ren produksjon og inntjening (drive butikk), slik som Lipro A/S i større grad gjør. Ut fra dette betales heller ikke noen «bonuslønn» til de som er brukere av kommunale dagtilbud i kommunen. Lipro A/S har en annen praksis knyttet til dette. De utbetaler en «bonuslønn» til hver deltaker på kr 19,- per time. «Bonuslønn» (se kostnadsanalyse) er estimert ut fra at deltaker har full uke på Lipro. Det tas høyde for at noen deltakere arbeider redusert uke, og dermed hever mindre «bonuslønn». For mange av deltakerne på VTA-plass hos Lipro A/S kan imidlertid dette med å få «bonuslønn» bety mye. Dette er noe som vanligvis kommer i tillegg til uførepensjon, og gir motivasjon og litt ekstra handlingsrom i hverdagen. Å miste bonuslønn vil nok falle mange som i dag er på VTA-plass tungt for brystet. Dette sammen med at en går til noe ukjent kan skape usikkerhet og frustrasjon. En mulighet er å vurdere videreføring av bonuslønn, men da vil fort dette får en generell effekt. Dette vil også ha noen økonomiske sider, som strider mot den opprinnelig intensjonen (innsparing). Kommunen har lagt innen innsparing på kr ved å si opp avtalen med Lipro A/S. Hvis kommune skal fortsette å betale ut bonuslønn til disse deltakerne, vil vinningen gå opp i spinningen. Sagt på en annen måte, i fall kommunen skal videreføre ordningen med Side 11 av 21

12 Sak 57/14 «bonuslønn» for disse brukerne, kan dette bli en dyrere ordning enn den avtalen vi har med Lipro A/S i dag. Gausdal kommune har mange og varierte dag- og aktivitets tilbud men god kapasitet, og disse tilbudene kunne i utgangspunktet være en erstatter for VTA-plassene. Ut fra dette er vårt forslag om å overføre disse plassene til kommunen relevant og riktig. Det en ikke har hensyntatt i forslaget, er «bonuslønn» som Lipro A/S utbetaler til sine deltakere på VTA. Dette er en type rettighet som det er vanskelig å se bort fra ved en overføring til kommunen. Hvis vi overfører VTA-plassene til kommunale tiltak, og samtidig viderefører ordningen med «bonuslønn», vil dette koste oss omtrent det samme som dagens ordning. Av slike årsaker anbefales det å opprettholde dagens ordning og videreføre avtalen med Lipro A/S. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Inntil videre opprettholdes avtalen med Lipro A/S om delfinansiering av 6 VTA i Gausdal med ,- pr år. Side 12 av 21

13 Gausdal kommune 13 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/907 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan Se fane politikk; styringsdokumenter; temaplaner; Omsorgsplan BAKGRUNN FOR SAKEN: I forbindelse med kommunestyrets møte 12. desember 2013 og behandling av strategiplan , med økonomiplan og årsbudsjett 2014 ble dette vedtatt: «Kommunestyre ønsker og få framlagt en evaluering av tildelingskontoret. Evaluering legges fram innen mai 2014.» SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok omsorgsplanen «Omsorg 2020» med de fem hovedstrategiene som var beskrevet i planen. Dette var strategier knyttet til: Nye brukergrupper og endret sykdomsbilde Medisinsk oppfølging Aldring og demens Befolkningsutvikling og knappheten på omsorgsytere Aktiv omsorg I planen er dette skrevet om tjenestetildeling: «Ved inntak i sykehjem og tildeling av boliger må de langsiktige strategiene vektlegges. Kommunale tjenester er en knapphetsressurs, så en må vektlegge anbefalingen i Stortingsmelding 25 som sier at det offentlige først og fremst skal sikre botilbud for personer som har behov for omfattende omsorgstjenester/døgntjeneste.» «Planlegging og organisering: Nivået på kommunens pleie- og omsorgstjenester må klargjøres og fastsettes gjennom politiske vedtak slik at innbyggernes forventninger kan stå i et realistisk forhold til hva kommunen faktisk kan yte. Det må også tydeliggjøres hvor grensene for kommunens ansvar går og hva kommunen forventer fortsatt skal være enkeltinnbyggernes og lokalsamfunnets ansvar. Side 13 av 21

14 Sak 58/14 Internt i kommunen må det etableres en felles faglig basis for forståelsen av hva som er det riktige nivået på tjenesteytingen. Det må vurderes å profesjonalisere tjenestetildelingsfunksjonen og føre den mer i retning av en bestiller/utfører-modell. Dvs. at det ikke er samme person som vurderer tjenestenivået som også skal utføre tjenestene.» Tildelingskontoret ble opprettet i etterkant av omsorgsplanen. Åpning var 2. mai Tildelingskontoret ble organisert og finansiert innenfor vedtatte rammer. Tildelingskontoret har kontorer i kommunehuset ved Segalstad bru. Kontorets oppgave er saksbehandling knyttet til tildeling av pleie- og omsorgstjenester. Målet er at en gjennom samordning av tildelingsfunksjonen vil oppnå høyere kvalitet på saksbehandlingen, likeverdig behandling av søkerne, lik terskel for tildeling av tjenester og bedre samordning av tjenestene. Tildelingskontoret har til nå vært definert som Gausdal kommunes koordinerende enhet, en lovpålagt funksjon i kommunene. Koordinerende enhet har hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger langvarige og koordinerte tjenester internt i kommunen og/eller mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Koordinerende enhet skal - sørge for at tjenester ses i sammenheng - sikre kontinuitet i tjenesteytingen - bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene - tilrettelegge for brukermedvirkning Tildelingskontoret har også hatt hovedansvaret for fagsystemet i pleie og omsorg, Gerica. Underveisrapport til kommunestyret: I kommunestyrets møte var følgende på dagsorden: «Orienteringer v/linda Svendsrud, Siv Janne Klufthaugen og Lars Erik Lunde om: Tjenesteanalyse pleie- og omsorg Utarbeidelse av kriterier/standarder for tildeling av pleie- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen noen erfaringer etter ett år. Tildelingskontor erfaringer etter vel ett års drift.» VURDERING: Rådmannen mener at tildelingskontoret i det store og hele har levd opp til de forventningene vi hadde. Likevel har vi fortløpende vurderinger av arbeidsmåter og ressursbruk - herunder ressursfordelingen mellom tildelingskontoret og tjenestene. De 2,7 stillingene vi brukte til å begynne med i tildelingskontoret er nå redusert til 2 stillinger. Dette er både fordi rutiner for kontoret og for samhandlingen med tjenestene er kommet på plass, og fordi retningslinjer og maler som brukes i arbeidet, er laget og innarbeidet. Erfaringen viser også at det ikke er behov for merkantilt personell ved kontoret. Det er fagpersonellet som gjør de faglige vurderingene, som selv legger dataene inn i fagsystemet Gerica og der skriver vedtaket med pasientens målsetting. En av de to ansatte er alltid tilgjengelig med kommunens kontaktnummer og e-post på mobiltelefonen. Side 14 av 21

15 Sak 58/14 I den løpende evalueringen knyttet til tildeling av tjenester tar vi utgangspunkt i brukeren/pasienten og dennes «forløp gjennom systemet» altså hvordan samhandlingen mellom tildelingskontoret og tjenestene fungerer på alle stadier i pasientforløpet. Tildelingen og pasientforløpet kan deles i disse elementene: Pasientforløp Forhold som må være avklart og kvalitetssikret 1. Henvendelse søknad Hvor skal henvendelsen gå? Går den dit? 2. Kartlegging / vurdering Hvem kartlegger pasientens situasjon? Hva skal kartlegges? Er det lik vurdering av like tilfeller? 3. Vedtak med mål Hvordan blir vedtaket utformet? Kan en skrive en tiltaksplan utfra vedtaket? 4. Forberedelse Hva må forberedes til pasienten kommer til sykehjemmet? Hva må forberedes i hjemmet? 5. Tiltaksplan Blir det utarbeidet tiltaksplan? Hvem finner og beslutter tiltakene? Hva må være på plass? Hvem følger opp? 6. Evaluering Var vedtak med mål realistisk? Det tverrfaglige møtet: - Hva må til for å få en reell vurdering av tilstanden? 7. Endring av tjenester Samarbeidsmøtet: - Hva besluttes i møtet? Hvordan håndteres endringer? 8. Utskriving Hvem vurderer? Hvem bestemmer? Status i dag: Systemene er stort sett på plass men det er noen mangler i alle ledd. Dette vil si at vi har forbedringspunkt både ved tildeling av tjenester og i sykehjemmene/hjemmetjenesten. Kommunikasjon er eksempel på et vanlig problem i personalintensive tjenester. All den kunnskapen om pasienters/brukeres tilstand som tjenesteyterne har, blir ikke alltid dokumentert i tilstrekkelig grad i fagsystemet. Dermed kan kommunikasjonen mellom tildelingskontoret og tjenestene bli noe forsinket, slik at det juridiske vedtaket ikke alltid stemmer med den faktiske tjenesten pasienten får. Dette området har vi hatt fokus på de siste årene og er blitt bedre. Det er store forventninger til kvalitativ bedring av dokumentasjonen ved innføringen av håndholdte enheter i hjemmetjenesten. Nå blir tjenesteytingen og evt. endring i pasientens tilstand og behov, ajourført mens hjemmesykepleieren er hos pasienten. «Mandagsmøtet», hvor tildelingskontoret og ledere/fagledere for omsorgstjenestene, rehabilitering og legetjenestene møtes, er en del av tjenestens internrevisjonsrutiner. Her gjennomgås status for aktuelle pasienter og minst en ferdigbehandlet pasient er kasus for evaluering av tjenesteytingen/pasientforløpet. Dette gir også fortløpende bedring av rutinene. Side 15 av 21

16 Sak 58/14 For tildelingskontoret som koordinerende enhet kan vi ikke si at vi er i mål med å tydeliggjøre funksjonen og rollen i samsvar med lovgivning. Det er et spørsmål om denne oppgaven bør legges et annet sted i kommuneorganisasjonen. Tildelingskontoret har også hovedansvaret for fagsystemet i pleie og omsorg, Gerica. Det skal vurderes om oppgaven «tilbake» i tjenestene. Det har også med samlet ressursbruk og kompetanse å gjøre. Veien videre: Oppgaven tildeling av tjenester er en sentral del av kommunens oppgaveportefølje. Det går ressurser til denne oppgaven uansett om oppgavene ligger til et tildelingskontor eller i helseog omsorgstjenestene. Ressursbruken vurderes kontinuerlig, og nå ser vi også på hvordan oppgaveløsningen skal organiseres framover. Dette gjøres i samråd med lederne for helse- og omsorgsenhetene og de ansatte ved tildelingskontoret. Mest mulig av ressursene skal alltid brukes til tjenestene til brukerne / pasientene. Dette må balanseres opp mot kravene i lover og forskrifter knyttet til de mer forvaltningsmessige sidene ved kommunal virksomhet, som også må være godt nok: - informasjonsarbeidet og veiledningsplikten - forsvarlig saksbehandling og klagebehandling - dokumentasjon i alle ledd Det vesentlige er at Gausdal kommune innenfor lov- og forskrift, kommunale vedtak og økonomiske rammer yter riktige tjenester, til riktig tid, med riktig ressursbruk og utfra god forvaltningsskikk og med korrekt dokumentasjon. Til dette må vi ha kapasitet og kompetanse slik at sårbarheten ikke blir for stor. Det vil si at flere ansatte i kommunen må ha god kjennskap til kravene og rutinene knyttet til tildeling av tjenester. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Saken tas til orientering. innstilling: Side 16 av 21

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 251 Arkivsaksnr.: 14/899 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/14 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING - LOVFORSLAG OM STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIEAVTALER I FORKANT AV KOMMUNEREFORMEN Vedlegg: Høringsnotatet fra Kommunal og moderniseringsdepartementet Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommuneproposisjonen 2015 SAMMENDRAG: Høringen dreier seg om mulighet for statlig godkjenning av lån og langsiktige leieavtaler for å hindre rent strategiske tilpassinger i forkant av kommunereformen. Høringsfristen er 25. juni SAKSOPPLYSNINGER: Regjeringen legger i kommuneproposisjonen 2015 opp til at det skal gjennomføres en kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet et forslag til lovendring som styrker den statlige kontrollen med økonomien til kommunene. Formålet med forslaget til lovendring er å sikre at kommunene ikke gjennomfører uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpassinger i forkant av kommunereformen. Forslaget til lovendring går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler ikke er gyldige før de er godkjente av Fylkesmannen. Departementet vil legge opp til en effektiv og ubyråkratisk behandling av søknader om godkjenning av låneopptak og leieavtaler. Forslaget til lovendring gjelder for budsjettårene Departementet tar sikte på at lovendringen skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter at høringsnotatet ble sendt ut. Inndelingslova legger rammene for lokalt initierte prosesser fram mot inndelingsendringer. Ved gjennomføring av en nasjonal kommunereform blir inndelingsendringer et tema for alle kommuner. For å sikre sammenslåtte kommuner etter kommunereformen best mulige vilkår for drift og utvikling videre, kan det etter departementets mening være behov for styrket statlig kontroll i årene fram mot reformen. Utover disse tiltakene vil det trolig, etter departementets mening, ikke være behov for avgrensinger på de økonomiske disposisjoner til kommunene eller deres forvaltning av eiendelenes i forkant av kommunereformen. Side 17 av 21

18 Sak 59/14 Departementet skriver i høringsnotatet at kravet om statlig godkjenning av lån m.m. er ment å hindre rent strategiske tilpassinger i forkant av kommunereformen. Det er ikke tjenlig å legge avgrensinger på investeringsnivået i seg selv. Dersom en kommune er i økonomisk balanse, skal Fylkesmannen ikke nekte et lån utfra ei ren økonomisk vurdering. VURDERING: Når sentrale myndigheter vurderer å øke den statlige kontrollen rettet mot kommunene, må en veie hensynet til det kommunale selvstyret mot det statlige behovet for kontroll. Rådmannen har forståelse for at det må lages en viss form for kontroll slik at ikke en kommune låner ekstremt mye til «alle gode formål», og satser på at nabokommunene tar regningen etter sammenslåing. Når det er snakk om uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpassinger i forkant av kommunereformen, kunne det også vært mer fokus på kommunenes investeringer og ikke utelukkende låneopptak. Vi legger til grunn at alle lån til vanlige tiltak innenfor rammene av en balansert økonomiplan vil bli godkjent uten videre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune støtter lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen, slik det er beskrevet i høringsnotatet. Side 18 av 21

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 14/898 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 60/14 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ETABLERING AV SPISESTED I FOLLEBU Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad den med vedlegg SAMMENDRAG: Semra og Sengiz Murat søker om tilskudd til investeringer i forbindelse med etablering av et spisested i de tidligere Coop-lokalene i Follebu. Administrasjonen mener det er behov for et slik tilbud, og tilrår å gi et tilskudd på inntil kr SAKSOPPLYSNINGER: Semra og Cengiz Murat søker den om tilskudd til å starte et spisested i Gausdal. De har fått tilbud om leie av lokaler der det har vært Coop-butikk. Det er behov for oppussing og diverse utstyr. Søkerne driver i dag Biri Restaurant, Pizzeria og Cafe, som de overtok drifta av i Her har de drevet med overskudd siden starten, etter at det var underskudd da de overtok. De ønsker nå å drive på et litt større sted. Menyen skal bestå av mat fra to av verdens største kjøkken, italiensk og tyrkisk. Ved siden av skal de ha biffretter, fiskeretter, pizza m.m. De skal leie ca. 150 m2 lokale. Åpent hver dag. De legger vekt på å skape et seriøst sted med godt renhold, god mat og hyggelige opplevelser i et sosialt og avslappende miljø. Av mer langsiktige planer nevnes: - Live musikk i helgene - Bringing av mat til kundene - Arrangering av barnebursdag, konfirmasjon, begravelser. Til dette har de mulighet til å utvide lokalene i 2. etasje. Økonomi Totale investeringer i bygningsmessig arbeid er på kr (ventilasjon, toalett, elektrisk, veranda for uteservering). Huseier skal dekke 2/3 av denne kostnaden, og denne delen er derfor ikke med i søknaden. Driftstilbehør, møbler m.m. er beregna til kr Side 19 av 21

20 Sak 60/14 Investeringer Kostnad Maks. tilskudd, % Maks. tilskudd, kr Istandsettelse lokaler % Driftstilbehør, % møbler og annet SUM Finansiering: Lån privat bank ca. kr , egenkapital/egeninnsats kr og tilskudd fra næringsfondet i samsvar med tabellen over. Driftsbudsjett: Det er satt opp driftsbudsjett for 5 år. Salgsinntektene er satt opp med kr i 2015 og stigende til kr i Driftsresultatet er kr første året og økende til kr. 1,2 millioner i år 5, etter at det er lagt inn lønnskostnad fra kr til 1,7 millioner. VURDERING: Som kjent er Coop-butikken i Follebu lagt ned, og relativt store lokaler blir ledig. Eieren ser for seg å dele opp lokalet i passende størrelse for flere mindre virksomheter. Det har vært jobba med å få inn ny virksomhet i lokalene, bl.a. servering. Huseier vil dekke en vesentlig del av kostnadene med å gjøre i stand lokaler, mens driver tar noe samt alt som vedrører drifta. Søkerne har drevet et tilsvarende konsept på Biri over flere år. Regnskapet viser positivt resultat for hvert år. Det er tatt ut relativt lite i lønn. De mener at det er større grunnlag for et slik konsept i Gausdal, i og med at det er større befolkningsgrunnlag her. Gode serveringssteder i sentrum i Gausdal har vært etterlyst i lengre tid og i forskjellige sammenhenger. Brua Kafe har en drift som viser at det er etterspørsel etter serveringstilbud, men de har svært avgrensa plass. Kulturkafeen har kort åpningstid og avgrensa tilbud. Så etter vårt skjønn er det behov for et serveringssted med et større menytilbud og kapasitet til å ta mot flere mennesker, mindre selskaper samt drive catering. Søkeren har gitt et godt inntrykk i møte, og har skaffa fram alt materiale vi har etterspurt. De har utenlandsk opprinnelse, men snakker godt norsk. De er veldig opptatt av at dette skal være et seriøst tilbud med brei meny og god kvalitet og service. Driftsbudsjettet kan virke noe optimistisk med stor omsetning de første årene. Men samtidig er det lagt inn relativt store lønnskostnader, slik at det er noe å gå på. Regnskapet for nåværende virksomhet viser også at driverne er forsiktige med å ta ut penger fra drifta, og har erfaring med hvordan en får en slik virksomhet til å gå rundt. Administrasjonen mener at dette er et tilbud som mangler i tettstedene i Gausdal, men er samtidig klar over at det er risiko knytta til en slik etablering. Gjenstående til disposisjon av ramma på næringsfondet før denne søknaden er kr Ut fra en helhetsvurdering tilrås det å gi et tilskudd på inntil kr Side 20 av 21

21 Sak 60/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Semra og Sengiz Murat gis tilsagn om et tilskudd på inntil kr til etablering av et serveringstilbud i Follebu. Tilskuddet er avgrensa til 25 % av investeringene. 2. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2014: Tilskudd fra næringsfondet økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 21 av 21