Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe"

Transkript

1 NF-rapport nr. 1/2013 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Therese Andrews Annelin Gustavsen Ragnhild Holmen Waldahl Ann Kristin Eide

2 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 av Therese Andrews Annelin Gustavsen Ragnhild Holmen Waldahl Ann Kristin Eide NF-rapport nr. 1/2013 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 REFERANSESIDE Tittel Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe. Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Forfattere: Therese Andrews, Annelin Gustavsen, Ragnhild Holmen Waldahl og Ann Kristin Eide Prosjekt: 22/ Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Sammendrag I studien undersøkes sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Blant temaer som utforskes, er bakgrunnen til sykepleiere som har vært involvert, spektret av oppgaver som de har utført, varighet av oppgavene og erfaringer fra ulike sider av arbeidet. Sykepleieres kompetanse for arbeidet som de har utført i denne sammenhengen, og hvordan de selv har blitt fulgt opp i ettertid, er også undersøkt. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 90 NF-rapport nr.: 1/2013 ISSN Dato: Juni 2013 Prosjektansvarlig (sign): Therese Andrews Forskningsleder: Cecilie Høj Anvik Oppdragsgiver: Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oppdragsgivers referanse Kari Elisabeth Bugge Emneord Sykepleiere 22. juli, 2011 Involvering Erfaringer Kompetanse Personlig oppfølging Keywords Registered nurses 22. July, 2011 Involvement Experiences Competence Personal support Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Denne rapporten er basert på en studie som Nordlandsforskning har gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) våren I studien undersøkes enkelte sider ved sykepleieres erfaring og engasjement i forbindelse med hendelsene 22. juli, Vi takker Elisabeth Holm Hansen, kontaktperson, og Kari Elisabeth Bugge, fagansvarlig for studien hos NSF, for meget godt samarbeid og for verdifulle innspill til studien. Vi takker også tidligere forbundsleder i NSF, Lisbeth Normann, og leder for landsgruppen for helsesøstre i NSF, Astrid Grydeland Ersvik, for nyttig informasjon. Panelet som testet spørreskjemaet, fortjener også takk for innspill. Seniorforsker Terje Olsen, Nordlandsforskning, og FoU-leder Trond Bliksvær ved Valnesfjord Helsesportsenter, har lest og kommentert sluttrapporten. Takk også til dere. En spesiell takk rettes til Øivind Ekeberg og medarbeidere ved Avdeling for akuttmedisin, ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, for tillatelse til å bruke noen spørsmål fra studien av innsatspersonell ved sykehus, legevakt og ambulansetjeneste. Mange av epostene som vi fikk mens studien pågikk, kan tyde på at sykepleiere har vært engasjert i tematikken som utforskes. Mange har også ønsket å bidra i studien til tross for at de selv falt utenfor inklusjonskriteriene. Noen har for eksempel formidlet erfaringer fra virksomhet som ikke var direkte rettet mot dem som ble berørt av hendelsene 22. juli, 2011, blant annet oppfølging av personell som har arbeidet med berørte. Noen har gitt uttrykk for synspunkter på arbeidet som har vært utført ved deres arbeidssted, uten at de selv har vært direkte involvert, mens andre har fortalt om involvering som privatpersoner i forbindelse med at de selv eller noen de kjenner ble direkte berørt. Enkelte har også fulgt opp pasienter som ble overflyttet til deres sykehus for at de som ble skadet av hendelsene 22. juli, kunne få best mulig behandling. De viktigste bidragene har imidlertid kommet fra alle sykepleierne som har deltatt i studien, både de som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet og de som stilte opp til intervju på kort varsel i en travel arbeidshverdag. Tusen takk til alle dere. Bodø, juni

5 SAMMENDRAG I studien som ligger til grunn for denne rapporten, undersøkes sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Blant temaer som tas opp i rapporten, er bakgrunnen til sykepleiere som har vært involvert, spektret av oppgaver som de har utført innenfor ulike tjenester, varighet av oppgavene, bredden i engasjementet og erfaringer fra ulike sider ved arbeidet. Studien er gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), og den omfatter derfor bare sykepleiere som er medlem av organisasjonen. Datamaterialet stammer i hovedsak fra en elektronisk spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført våren Studien bygger imidlertid også på et kvalitativt datamateriale fra intervju med sykepleiere som var involvert i oppgaver av akuttmedisinsk art eller som hadde fulgt opp berørte i kommunene. Dette datamaterialet er først og fremst brukt som grunnlag for å formulere meningsfulle spørsmål og svarkategorier i spørreskjemaet, men det utdyper også funn i tallmaterialet og føyer til en del aspekter ved virksomheten som det ikke var mulig å dekke inn i spørreskjemaet. Spørreskjemaundersøkelsen ble sendt ut til alle NSFs yrkesaktive medlemmer med epostadresse registrert i NSFs arkiv, det vil si til i alt personer. Dette var 76 prosent av det totale antallet NSF-medlemmer i kategorien «yrkesaktiv» på det tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført. Etter to påminnelser fikk vi svar fra 919 sykepleiere som hadde vært involvert i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Dette regner vi som betydelig respons selv om vi ikke vet hvor mange sykepleiere som totalt sett har vært involvert i dette arbeidet. Det er verdt å merke seg at bortimot sykepleiere ikke omfattes av denne studien, enten fordi de ikke har registrert epostadresse i NSFs register eller fordi de ikke er medlemmer av NSF. I og med at vi ikke vet hvor stor andel av involverte sykepleiere vi har opplysninger fra, må vi være forsiktig med å generalisere i statistisk forstand på bakgrunn av funn i undersøkelsen. Opplysninger fra et så stort antall sykepleiere, gir uansett et verdifullt innblikk i virksomheten som er studert. Her trekker vi frem noen viktige funn fra studien: Flertallet av sykepleierne har lang erfaring og var vel kvalifisert innenfor sitt felt; bortimot 80 prosent har videreutdanning i sykepleie og nærmere 70 prosent hadde fullført sykepleierutdanningen før årtusenskiftet. Nærmere 80 prosent oppga at egen kompetanse var tilstrekkelig for det arbeidet de utførte. Kompetanse innenfor katastrofe- og krisearbeid er 2

6 imidlertid i hovedsak tilegnet via praktisk erfaring, og i mindre grad via utdanning enten det er snakk om bachelorutdanning, videreutdanning eller etterutdanningskurs i sykepleie. Hendelsene 22. juli, 2011 mobiliserte mange sykepleiere. Nærmere 60 prosent ble involvert i sin fritid, 20 prosent utsatte eller avbrøt sommerferien, mens vel 10 prosent meldte seg til tjeneste uten innkalling. For mange sykepleiere har arbeidet med berørte vært langvarig. Nesten en fjerdedel har vært involvert i mer enn et halvt år, mens 13,5 prosent fortsatt var involvert da studien ble gjennomført. Sett fra sykepleiernes ståsted, har katastrofe-/kriseberedskapen ved eget arbeidssted i hovedsak fungert bra, selv om ikke alt har fungert knirkefritt. For eksempel rapporterte rundt 12 prosent om svikt i kommunikasjonen mellom involverte parter i den akutte fasen. Men til tross for tidspunktet, midt i ferien, var det totalt sett lite problemer med tilgang til personell. Mange kommuner er imidlertid mer utsatt for personellmangel enn akuttmedisinske institusjoner i og med at en betydelig andel har etablert kriseteam med kun frivillige medlemmer. Flere sykepleiere har kommentert at det kun var tilfeldigheter som gjorde at kvalifisert personell var tilgjengelig i deres kommune 22. juli, Vel 40 prosent av sykepleierne fra kommunesektoren var medlem i sin kommunes kriseteam 22. juli, 2011, og i bortimot 25 prosent av disse sykepleierne var på den tiden leder i kriseteamet. Sykepleieres vurdering av ressurssituasjonen ved eget arbeidssted varierer. Materielle forhold synes å ha vært tilstrekkelig for å utføre et tilfredsstillende arbeid, men oppunder 10 prosent oppga at de ikke hadde tilstrekkelig personell til å utføre et tilfredsstillende arbeid. Vel 20 prosent oppga dessuten at de selv eller deres arbeidssted måtte nedprioritere andre som hadde behov for hjelp, for å kunne utføre arbeid med berørte av hendelsene 22. juli. Mer enn 80 prosent av sykepleierne er fornøyd med det arbeidet de selv har utført og med det arbeidet som har vært utført av samarbeidspartnere og av egen avdeling. I den grad sykepleiere er misfornøyd med noe, er det med arbeidet som er utført av ansvarlige myndigheter, og da av ansvarlige myndigheter sentralt mer enn ansvarlige myndigheter lokalt. Men også disse 3

7 to instansene kommer i hovedsak positivt ut med tanke på grad av fornøydhet blant sykepleiere. Arbeidet har i stor grad vært preget av harmoni. Det rapporteres i liten grad om problemer med oppgavefordeling eller om konflikt rundt måten oppgaver har blitt utført på. Dessuten har det vært ubetydelig grad av konkurranse mellom involverte og få har erfart problemer med å ytre seg kritisk til innsatsen. Detaljerte nasjonale anbefalinger for arbeidet med berørte har i hovedsak vært mulig å følge opp lokalt, men oppunder 10 prosent antyder at rådene har vært problematisk å få gjennomført ved eget arbeidssted. Variasjonen blant sykepleierne er imidlertid stor når det gjelder vurdering av rådenes innvirkning på arbeidets kvalitet. Noe variasjon kan også spores i svar på konkrete spørsmål, for eksempel på spørsmål om omfang av oppfølgingen. Rundt 17 prosent ga uttrykk for at berørte av hendelsene 22. juli har fått for tett oppfølging, mens 14 prosent oppga at de selv har vært mer tilgjengelig for berørte enn det som kan forventes. To tredjedeler av sykepleierne som har deltatt i denne studien, har ikke fått tilbud om personlig veiledning eller oppfølging i forbindelse med det arbeidet de har utført. Dette til tross for at nasjonale helsemyndigheter anbefalte at personell som har arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli, burde få et slikt tilbud. Studien viser imidlertid også at behovet for oppfølging varierer. Den studien som her er gjennomført, bidrar til en bredere innsikt i den profesjonelle virksomheten i helsetjenesten både i akuttfasen og i tiden etter 22. juli. Studien gir også grunnlag for å lære av erfaringene til dem som har vært involvert. Blant annet ser det ut til at tilbud om personlig oppfølging av sykepleiere som har arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli, er mangelfullt i alle deler av helsesektoren. Studien gir også grunnlag for å si at oppbygging av kompetanse innenfor krise- og katastrofearbeid med fordel kan styrkes gjennom utdanning både på bachelornivå og innenfor videreutdanninger i sykepleie. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å styrke sykepleieres faglige kompetanse om det ikke finnes rutiner som sikrer at kvalifisert personell er tilgjengelig i ferietider også i kommunesektoren. 4

8 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 2 FIGURLISTE... 7 TABELLISTE INNLEDNING Bakgrunn for studien Faglig perspektiv og refleksjoner AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLINGER DATAGRUNNLAG OG METODISK TILNÆRMING Valg av forskningsdesign Utvalg, utvalgsprosedyrer og respons Intervjustudie Spørreskjemastudie Design og gjennomføring av intervjustudien Definering av innhold og struktur i spørreskjemaet Skillelinjer langs flere akser Spesifisering av spørsmål Testing av spørreskjemaet Kan vi stole på resultatene? Forskningsetiske betraktninger Analyser og presentasjon av funn INVOLVERTE SYKEPLEIERE EN KORT PRESENTASJON AV BAKGRUNN Kjønn, alder og utdanning Geografisk tilhørighet Type arbeidssted og ansiennitet i arbeidsforholdet ARBEIDSOPPGAVER, OMFANG OG VARIGHET Type arbeid Varighet av arbeidet Hva påvirker varighet av arbeidet?

9 6. HVORDAN BLE SYKEPLEIERE INVOLVERT OG HVORDAN HAR DE ARBEIDET? Involvering i og utenom ordinær arbeidstid Frivillig arbeid Aktiviteter og tilnærmingsmåter KRISEBEREDSKAP I PLANER OG PRAKSIS Finnes det formelle planer? Vurdering av praktisk gjennomføring Vurdering av ressurssituasjonen VURDERING AV INNSATSEN Generell vurdering «Jeg er stolt av den jobben vi gjorde» «Alt gikk på skinner» Anerkjennelse for arbeidet Vurdering av spesifikke sider ved oppfølgingen Lokal oppfølging av nasjonale anbefalinger EGEN KOMPETANSE OG FORBEREDTHET PERSONLIG OPPFØLGING Tilbud om oppfølging Vurdering av oppfølgingen i grupper og individuelt Varierende behov for oppfølging «Hos oss er det alltid en åpen dør» OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Hva viser studien? Videre anbefalinger REFERANSER

10 FIGURLISTE Figur 1. Årsintervall for fullført sykepleierutdanning Figur 2. Årsintervall for fullført videreutdanning i sykepleie Figur 3. Fylkesvis fordeling over respondenter Figur 4. Kommunestørrelse Figur 5. Antall år respondentene hadde jobbet ved arbeidsstedet Figur 6. Når startet dine arbeidsoppgaver knyttet til hendelsene 22. juli? Figur 7. Hvor lenge arbeidet du med oppgaver knyttet til hendelsene 22. juli? Figur 8. Er du fortsatt involvert i arbeidet med rammete/berørte etter 22. juli? Figur 9. Hvordan ble du involvert i arbeidet i den akutte fasen? Figur 10. Gikk arbeidet i forbindelse med hendelsene 22. juli ut over din ferieavvikling? 38 Figur 11. Arbeidet du overtid den første uken etter at du ble involvert i arbeidet? Figur 12. Når ble du involvert i hendelsene? Figur 13. Hvordan ble du involvert i arbeidet som frivillig med hendelsene 22. juli? Figur 14. Hvorfor involverte du deg i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli? Figur 15. Hvordan har du drevet psykososialt arbeid med berørte? Figur 16. Organisering av arbeidsoppgaver Figur 17. Hadde ditt arbeidssted formelle rutiner for håndtering av katastrofer/kriser? Figur 18. Har din kommune utarbeidet formelle rutiner for håndtering av kriser? Figur 19. Har din kommune/organisasjon opprettet kriseteam med faste medlemmer?.. 48 Figur 20. Posisjon i sin kommunes kriseteam Figur 21. Hadde din kommune/organisasjon kriseteam med vakttjeneste? Figur 22. Jeg er stolt av det jeg og mitt team gjorde i forbindelse med berørte av 22.juli. 61 Figur 23. Har du noen gang deltatt i katastrofe/kriseøvelser? Figur 24. Har du tidligere deltatt i arbeid i forbindelse med kriser/ulykker der personer har omkommet? Figur 25. Hvor sannsynlig eller usannsynlig er det at du hadde benyttet et slikt tilbud? Figur 26. Benyttet du deg av tilbudet om oppfølging/veiledning? Figur 27. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppfølgingen gjennom individuelle samtaler? Figur 28. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppfølgingen gjennom gruppesamtaler Figur 29. Belastningen for meg som fagperson, har vært større i forbindelse med hendelsene 22. juli enn ved andre traumatiske hendelser

11 TABELLISTE Tabell 1. Kjønnsfordeling blant respondentene Tabell 2. Aldersfordeling blant respondentene Tabell 3. Type videreutdanning Tabell 4. Type arbeidssted den 22. juli Tabell 5. Hvilken type arbeid har du utført i forbindelse med hendelsene 22. juli? Tabell 6. Hadde du noen form for lederansvar i arbeidet med berørte etter hendelsene 22. juli? Tabell 7. Hvilken form for lederansvar hadde du i arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli? Tabell 8. Påstander om grunner til å avslutte arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli Tabell 9. Arbeidsformer Tabell 10. Hvilke av følgende oppgaver/aktiviteter i forbindelse med hendelsene 22. juli har du, som fagperson, utført/tatt del i? Tabell 11. Vurdering av akuttberedskapen Tabell 12. Eksempler på konsekvenser av svikt i kommunikasjonen Tabell 13. Vurdering av ressurssituasjonen Tabell 14. Vurdering av innsatsen Tabell 15. I hvilken grad Tabell 16. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander Tabell 17. Anerkjennelse for arbeidet Tabell 18 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander Tabell 19. Lokal oppfølging av nasjonale anbefalinger Tabell 20. Vurdering av kompetanse Tabell 21. Har du fått tilbud om personlig veiledning/oppfølging i forbindelse med arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli? Tabell 22. Sannsynlighet for å takke ja til personlig oppfølging fordelt etter type arbeidssted Tabell 23. Hvordan har oppfølgingen/veiledningen foregått?

12 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR STUDIEN I studien som ligger til grunn for denne rapporten, undersøkes sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Blant temaer som tas opp i rapporten, er bakgrunnen til sykepleiere som har vært involvert, spektret av oppgaver som de har utført innenfor ulike tjenester, varighet av oppgavene, bredden i engasjementet og erfaringer fra ulike sider ved arbeidet, faglige så vel som organisatoriske. Studien er gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), og den omfatter derfor bare sykepleiere som er medlem av organisasjonen. Foreløpig finnes det lite samlet kunnskap om detaljer som gjelder enkelte yrkesgruppers praksis og erfaringer fra arbeid med berørte av bombingen i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Helsedirektoratets rapport «Læring for bedre beredskap» viser noe av omfanget av helsesektorens totale engasjement (Helsedirektoratet, 2012). Et betydelig antall enkeltpersoner, yrkesgrupper og institusjoner har bidratt. Bare i akuttfasen og i aktivitet rundt skadestedene, var personell fra i alt åtte helseforetak involvert. Arbeidet i den akutte fasen så vel som i tiden etterpå, har foregått både i og utenfor sykehus, men kommunene har hatt det primære ansvaret for langtidsoppfølgingen av berørte. Helsedirektoratet anslår at rundt 1700 personer har vært direkte berørt eller rammet av hendelsene (Helsedirektoratet 2012). Disse er fordelt på alle landets fylker. Kun ett fylke - Aust-Agder - var uten dødsfall blant ungdommene fra Utøya. Fordelingen på kommuner er litt mer uklart, men Helsedirektoratet har beregnet at i alt 165 kommuner (inkludert noen bydeler i de større byene) har hatt innbyggere som selv ble skadet eller drept, eller er i familie med noen som ble skadet eller drept. Helsedirektoratet har basert anslaget over berørte på informasjon fra kommuner om hvor mange de har gitt tilbud om hjelp. Anslaget er imidlertid usikkert av flere grunner. Blant annet varierer kommunenes bruk av betegnelsen «berørt». I en spørreskjemaundersøkelse som Helsedirektoratet gjennomførte høsten 2011, hadde noen kommuner i sin oversikt over antall berørte som har fått tilbud om oppfølging, inkludert tilbud til personell som har arbeidet med direkte berørte eller rammete (Helsedirektoratet, 2011a:3,4; Helsedirektoratet, 2012). Oversikten fra kommunene var også ufullstendig med 9

13 tanke på registrering av tilbud gitt til skoleelever og/eller studenter som hadde flyttet ut av kommunen. 1 Rapporten «Læring for bedre beredskap» er basert på opplysninger om arbeidet fra de første vurderingene på skadestedene og frem til årsskiftet 2011/2012. Den viser at helsetjenestens akuttberedskap i hovedsak fungerte bra (Helsedirektoratet, 2012). Dette trekkes også frem av Gjørv og medarbeidere i NOU (2012:14) Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Arbeidsgruppen bak Helsedirektoratets rapport, har først og fremst konsentrert seg om arbeid i den akutte fasen og da særlig arbeid innen somatisk akuttmedisin. Når det gjelder den enkelte kommunes innsats i etterkant, er informasjonen noe mangelfull, men arbeids-gruppens gjennomgang tyder på at oppfølgingen har vært varierende. Det vil si at ikke alle rammete har blitt like godt ivaretatt når det gjelder oppfølging av psykososiale aspekter. Av de 150 kommunene/bydelene som deltok i Helsedirektoratets spørreskjemaundersøkelse i 2011, oppga 30 at oppfølgingen hadde sviktet på en eller flere måter. Blant eksempler som trekkes frem, er utilstrekkelig hjelp til de rammete, problemer med å henvise rammete videre til spesialisthelsetjenesten, problemer med å fange opp alle rammete, overføring fra kriseledelse til ordinær linjeledelse, og manglende kriseplan. I tillegg nevnes utfordringer med hensyn til knappe ressurser eller kapasitetsproblemer, mangel på personell i ferietiden, og problemer med å oppnå kontakt med de rammete (Helsedirektoratet, 2011a:14). Helsedirektoratet har også selv spilt en aktiv rolle i arbeidet. En krisestab fra direktoratet var i funksjon allerede om ettermiddagen 22. juli, og det ble raskt etablert et samarbeidsorgan og satt i verk tiltak for å sikre den psykososiale oppfølgingen. Hensikten var todelt. Direktoratet ønsket både å sørge for en enhetlig oppfølging forankret i ulike fagmiljøer og å unngå unødige diskusjoner mellom eksperter i media (Helsedirektoratet, 2012:87). Like før 22. juli hadde Helsedirektoratet utarbeidet Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Helsedirektoratet, 2011b). Denne ble kommunene anbefalt å følge. Etter råd fra en ekspertgruppe valgte Helsedirektoratet å gå inn for to modeller for oppfølging, en kommunemodell for etterlatte og overlevende fra Utøya, og en bedriftsmodell for rammete fra regjeringskvartalet. Helsedirektoratet var også opptatt av detaljer i oppfølgingen og anbefalte blant annet at alle berørte burde få en fast kontaktperson. Det ble i tillegg utviklet et kartleggingsskjema til bruk i forbindelse med alle overlevende fra Utøya. Senere ble dette skjemaet tilpasset andre rammete. Tanken var at alle rammete skulle få tilbud om å fylle ut skjemaet 1 I Helsedirektoratets undersøkelse av psykososial oppfølging i kommunene, er det uklart hvem som har besvart spørreskjemaet (Helsedirektoratet, 2011a). 10

14 sammen med sin kontaktperson i kommunen eller sammen med annet helsepersonell (Helsedirektoratet, 2012:90). Landets fylkesmenn formidlet råd fra Helsedirektoratet til kommunene. Også NSF og forbundets ledelse deltok aktivt i den akutte fasen. Innsatsen foregikk både sentralt via kontakt med Helsedirektoratet og oppfølgingen derfra, og lokalt via organisasjonens fylkesledere. NSFs fylkesledere hadde kontakt med lokale tillitsvalgte, og de sørget for at det umiddelbart ble etablert kontaktpersoner, først og fremst ved sykehusene. De forsikret seg imidlertid også om at kommunenes apparat fungerte. For NSF var det blant annet viktig å være tidlig på banen for å kunne ta best mulig vare på personalet som var involvert FAGLIG PERSPEKTIV OG REFLEKSJONER Helsedirektoratets rapport «Læring for bedre beredskap» er basert på informasjon fra forskjellige kilder, men den viktigste kilden er virksomhetsledere. Dette ledersegmentet har sannsynligvis betydelig innsikt i arbeid som har blitt utført i den tjenesten som de har ansvar for. Likevel kan vesentlige nyanser ha gått tapt i deres vurdering, eller ikke blitt tillagt tilstrekkelig betydning. Arbeidsgruppen som står bak rapporten, poengterer nettopp at en vesentlig begrensning ved deres arbeid, er at personellet som har hatt direkte kontakt med berørte, ikke har uttalt seg (Helsedirektoratet, 2012). Dette personellet kan ha andre erfaringer enn det som har blitt formidlet fra ledelsesnivå. Analyserer av innsatsen til en av yrkesgruppene som har vært sterkt involvert i dette arbeidet, fyller dermed ut bildet som allerede er tegnet av helsetjenestens innsats i forbindelse med hendelsene 22. juli, Den studien som her er gjennomført, bidrar også til innsikt ut over det som er beskrevet tidligere, ved at den tar utgangspunkt i subjektive erfaringer til en gruppe sykepleiere. I følge den kanadiske sosiologen Dorothy Smith (1987, 1999, 2005), er det nettopp ved å gå veien om enkeltpersoners erfaringer at forskere kan åpne opp et vindu til innsikt i sammenhenger som enkeltpersoner inngår i, blant annet de sosiale relasjonene som handlinger eller praksiser er vevd inn i. Et slikt utgangspunkt kan gi innblikk i relasjoner mellom de som yter en tjeneste og institusjonelle føringer for denne tjenesten. Det vil si innblikk i relasjoner både på mikronivå og på makronivå, og mellom nivåene. Blant de mange forhold som virker inn på praksis, er faglige diskurser, helsepolitiske anbefalinger og medias håndtering av aktuelle temaer. 2 Opplysninger fra Lisbeth Norman, daværende leder for NSF. 11

15 En grunnleggende antakelse i studien er at det finnes variasjon i erfaringer ikke bare mellom virksomhetsledere og de som arbeider direkte med berørte, men også mellom dem som har arbeidet i forskjellige sammenhenger. Det er også grunn til å tro at erfaringer varierer og tolkes forskjellig av sykepleiere i ulike tjenester, for eksempel innenfor akuttmedisin og i kommunehelsetjenesten. Det er også grunn til å tro at det finnes forskjellige oppfatninger av hva som har fungert godt og hva som har fungert dårlig, selv i samme situasjon. Den enkeltes fortolkning av hendelsene er derfor vesentlig både innenfor samme situasjon og på tvers av situasjoner. Selv om det ligger i yrkets natur at sykepleiere er involvert i arbeid med mennesker som har opplevd traumer for eksempel etter alvorlige skader og plutselig død av grunner som ulykker, selvmord, drap og sykdom, vil erfaring fra denne typen arbeid også variere. I denne studien tar vi, som nevnt over, utgangspunkt i subjektive erfaringer og fortolkninger til noen sykepleiere. Disse erfaringene tester vi så utbredelsen av gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Innsikt fra forskjellige ståsteder er viktig å ta hensyn til, ikke bare i et forskningsprosjekt som dette, men også med tanke på mulige endringer av praksis som følge av funn i denne studien. 12

16 2. AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLINGER NSF ønsket først og fremst å få innsikt i sykepleieres arbeid med dem som har vært direkte berørt av hendelsene 22. juli Med «berørt» menes her: i) de som ble rammet (fysisk/psykisk) og deres nærmeste familie og ii) familie og nære venner av drepte. NSF ønsket også innsikt i hvordan beredskapen og innsatsen fungerte, hvordan den enkelte sykepleier var forberedt, det vil si om deres faglige kompetanse var tilstrekkelig for arbeidsoppgavene, og hvordan de selv har blitt fulgt opp i forbindelse med det arbeidet de har utført. Med utgangspunkt i dette har vi avgrenset og utforsket følgende temaer: Hvilke sykepleiere har vært involvert i arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli? Hvilken bakgrunn har sykepleierne med hensyn til kjønn, alder og utdanning? I hvilken type tjeneste arbeidet de og hvor lenge hadde de vært i arbeidsforholdet? Hvor i landet arbeidet de? På hvilken måte og hvor lenge har sykepleiere vært involvert i arbeid med berørte? I hvilken sammenheng ble sykepleiere involvert? Hvilken type arbeid har sykepleiere utført? Hvordan har arbeidet foregått? Hvor lenge har den enkelte sykepleier vært involvert i arbeid med berørte? Hvordan vurderer sykepleiere innsatsen, oppfølgingen og krise-/katastrofeberedskapen ved deres arbeidssted? Finnes det formelle rutiner for krise-/katastrofeberedskap ved arbeidsstedet? Hvordan fungerte krise-/katastrofeberedskapen? Har arbeidet med berørte etter 22. juli vært i konflikt/forenlig med andre arbeidsoppgaver? Hvordan har anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter blitt fulgt opp? 13

17 Hvordan vurderer den enkelte sykepleier sin egen kompetanse og forberedthet i forhold til arbeidet med berørte? Var den enkelte sykepleiers kompetanse tilstrekkelig/utilstrekkelig for de oppgavene de utførte i arbeidet med berørte? Hvordan har sykepleiere tilegnet seg kompetanse av relevans for arbeidet med berørte? Har sykepleiere vært med på tester av krise-/katastrofeberedskap ved arbeidsstedet? Hvordan har den enkelte sykepleier blitt fulgt opp i etterkant eller underveis i arbeidet med berørte? Har sykepleiere fått tilbud om oppfølgingssamtaler, og eventuelt i hvilken form? Har sykepleiere hatt behov for personlig oppfølging? Hva har fungert bra/mindre bra med hensyn til personlig oppfølging? 14

18 3. DATAGRUNNLAG OG METODISK TILNÆRMING 3.1 VALG AV FORSKNINGSDESIGN Datamaterialet i denne rapporten stammer i hovedsak fra en spørreskjemaundersøkelse. Denne forskningsmetoden ble valgt fordi NSF ønsket innsikt i omfanget av virksomheten som utforskes. Datamateriale fra slike studier behandles statistisk, men for at det skal kunne skje, må både spørsmål og svar standardiseres. Standardisering gjør analysearbeidet enklere, men dette kan også skape frustrasjon for dem som skal delta i studien, om de, for eksempel, savner svarkategorier som passer til deres erfaringer. Både spørsmål og svar må derfor spesifiseres på måter som passer for flest mulig. Når det gjelder sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011, var det lite samlet kunnskap å bygge på. Før arbeidet med spørreskjemaet kunne starte, måtte forskerne derfor tilegne seg en viss innsikt både i aktuell praksis og i varierende erfaringer gjennom kvalitative intervju. Det kvalitative datamaterialet er først og fremst brukt som grunnlag for å formulere meningsfulle spørsmål og svarkategorier i spørreskjemaet. Men dette datamaterialet får også en selvstendig funksjon ved at det fyller ut det bildet som tegnes med utgangspunkt i tolkning av tallmaterialet, og føyer til en del aspekter og sider ved virksomheten som det ikke var mulig å dekke inn i spørreskjemaet. Til spørreskjemastudien har vi brukt et nettbasert verktøy. 3 Dette er både tids- og kostnadsbesparende samtidig som det gir mulighet til å nå ut til mange (Jacobsen, 2005). 3.2 UTVALG, UTVALGSPROSEDYRER OG RESPONS Intervjustudie I den kvalitative studien inngår intervju med til sammen 16 sykepleiere; to menn og 14 kvinner fra rundt 30 år til midt i 60-årene. Disse sykepleierne ble primært valgt ut på bakgrunn av noen kriterier som vi antok hadde betydning for praksis og erfaringer fra arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Vi antok blant annet at type tjeneste hadde betydning sammen med fase i oppfølgingsarbeidet, hvor i landet arbeidet foregikk og om noen i lokalmiljøet var drept. Med dette som utgangspunkt, konsentrerte vi oss om sykepleiere som hadde hatt oppgaver innenfor somatisk akuttmedisin og psykososial oppfølging i en kommune, det vil si 3 Vi brukte QuestBack til dette formålet. 15

19 helsesøstre og sykepleiere i avdeling for psykisk helsearbeid. Informanter fra førstnevnte sykepleiergruppe ble valgt ut fra akuttavdelinger ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Ringerike sykehus i Buskerud, det vil si de to sykehusene som tok imot flest skadde i akuttfasen. Fire informanter kom fra disse to institusjonene. Sykepleiere som har vært engasjert i langtidsoppfølging, ble valgt fra fire kommuner i to fylker som ble særlig berørt med tanke på antall drepte. Dette gjelder tilsammen fem helsesøstre og seks sykepleiere fra kommunal avdeling for psykisk helsetjeneste. I tillegg intervjuet vi en ansatt ved et Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i en region som mistet flere ungdommer på Utøya. Alle intervjudeltakerne ble rekruttert via telefon, i hovedsak via ledere for de aktuelle sykepleiergruppene. I de utvalgte kommunene tok ledende helsesøster og leder for avdeling for psykisk helsetjeneste kontakt med aktuelle informanter selv eller oppga telefonnummer til mulige deltakere som forskerne kontaktet direkte. Informanter fra de akuttmedisinske institusjonene ble rekruttert via avdelingsledere ved de aktuelle avdelingene. Ett av sykehusene ba om skriftlig søknad om tillatelse til å gjennomføre intervjuene ved deres institusjon, før potensielle informanter kunne kontaktes Spørreskjemastudie Det finnes ingen tall på hvor mange sykepleiere som har vært involvert i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 og heller ingen liste over hvem de er. Populasjonen som omfattes av denne studien, er med andre ord ukjent. Involverte sykepleiere måtte derfor identifiseres på en eller annen måte. For å få singlet ut det aktuelle segmentet med sykepleiere, ønsket NSF å henvende seg til alle sine yrkesaktive medlemmer via epost. På det tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført, var i alt personer registrert med epostadresse i NSFs «medlemskartotek», og alle disse ble inkludert i studien. 4 Dette utvalget utgjør 76 prosent av det totale antallet NSF-medlemmer i kategorien «yrkesaktiv» som på det tidspunktet talte personer. Spørreskjemaet ble sendt ut til deltakerne i seks puljer på rundt per dag. Dette ble primært gjort for å unngå overbelastning av web-området. Første runde med eposter gikk ut 27. februar. 5 Det ble sendt to påminnelser, den første etter syv dager og den andre åtte dager etter første påminnelse. 6 NSF sendte melding om studien via SMS til alle yrkesaktive sykepleiere som hadde registrert både 4 Noen få var feilregistrert og ble slettet fra listen. 5 Lenken til studien ble lukket 11. april. 6 Den andre påminnelsen ga rundt 300 ekstra svar. 16

20 mobiltelefon og epost, i alt personer. Dette ble gjort etter at alle hadde fått tilsendt skjema fra Nordlandsforskning, og før første påminnelse gikk ut. Alle som ble invitert til å delta i studien, ble bedt om å svare «ja» eller «nei» på et inngangsspørsmål om de som sykepleier, hadde vært involvert i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, En tredje svarmulighet var ført opp for dem som hadde blitt innkalt i beredskap, men hvor arbeidsstedet ikke ble involvert i videre arbeidsoppgaver med berørte. På denne måten fikk vi silt ut de som ikke hadde deltatt i noen form for virksomhet knyttet til disse hendelsene. Kun de som svarte «ja» på det første spørsmålet, ble bedt om å besvare resten av spørreskjemaet. De øvrige ble takket for bidrag i studien, og deretter sluset ut av skjemaet. I alt svarte 919 personer at de hadde vært involvert som sykepleier i dette arbeidet. 7 Vi vet ikke hvor stor andel dette er av det totale antallet involverte sykepleiere. Det er imidlertid grunn til å tro at denne gruppen utgjør en betydelig andel av involverte innenfor den gruppen av sykepleiere som ble invitert til å delta i studien. Det er verdt å merke seg at oppimot sykepleiere ikke omfattes av denne studien, enten fordi de ikke hadde registrert epostadresse i NSFs medlemsregister eller fordi de ikke er medlem av NSF. I følge SSB-tall fra 4. kvartal i 2011, var antall sysselsatte sykepleiere i overkant av På samme tid var vel yrkesaktive sykepleiere medlem av NSF (Norsk Sykepleierforbund, 2011). Den kan tenkes at noen har ønsket å delta i studien, men at de ikke fikk besvart skjemaet, av ulike grunner. Mens studien pågikk fikk vi flere tilbakemeldinger om problemer med lenken til spørreskjemaet som ikke lot seg åpne. Flere sendte også melding om at de hadde fått oversendt epost fra Nordlandsforskning med invitasjon og lenke til spørreskjemaet, fra deres lokale tillitsvalgte. Dersom noen har besvart spørreskjemaet fra en videresendt epost, er deres svar mest sannsynlig ikke registrert fordi QuestBack bare godtar ett svar per skjema. Det har ikke vært mulig å beregne omfanget av dette. Det kan også tenkes at noen har vært skeptiske til å delta i den elektroniske undersøkelsen enten fordi de er skeptiske til å åpne vedlegg med tanke på muligheten for spredning av virus eller med tanke på at data kan komme på avveie og/eller at anonymiseringsrutiner svikter (jfr. Jacobsen, 2005). Responsen på denne undersøkelsen er i alle fall meget tilfredsstillende med tanke på hvilke statistiske analyser som kan gjøres på bakgrunn av datamaterialet. Data fra rundt 900 personer er også godt egnet til å belyse problemstillingene som vi 7 Vi fikk svar fra totalt sykepleiere. Det gir en svarrespons på 28,1 prosent. 17

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe

Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe NF-rapport nr. 1/2013 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Therese Andrews Annelin Gustavsen Ragnhild Holmen Waldahl Ann Kristin Eide

Detaljer

Sykepleieres innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011

Sykepleieres innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Sykepleieres innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Elisabeth Holm Hansen Forskningsrådgiver NSF Førsteamanuensis HIT og HIB Hensikt Å identifisere antall

Detaljer

Sykepleieledere og ledelse

Sykepleieledere og ledelse NF-rapport nr. 4/2014 Sykepleieledere og ledelse Therese Andrews Hege Gjertsen Sykepleieledere og ledelse av Therese Andrews Hege Gjertsen NF-rapport nr. 4/2014 ISBN-nr.: 978-82-7321-650-2 ISSN-nr.: 0805-4460

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

«Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i Oslo kommune, 2017»

«Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i Oslo kommune, 2017» Bilag 1 «Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i Oslo kommune, 2017» Kundens beskrivelse av oppdraget Bakgrunn Helseetaten, heretter kalt oppdragsgiver, har fått i oppdrag å gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppdragets egenart og særlige utfordringer Å jobbe i et kriseteam byr på utfordringer som

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Praksisstudier på tvers av sektorer.

Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 37% BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

Samlet årsmelding for lokallagene.

Samlet årsmelding for lokallagene. 30.09.11. Samlet årsmelding for lokallagene. Alle lokallagene ble bedt om å fylle ut et skjema der aktiviteten i 2010 ble rapportert. Dette kom i tillegg til den skriftlige rapporten som sammen med regnskapet

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Antall besvarelser: 57 Svarprosent: 70% BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11.

Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11. IS-1946 Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11. Oppsummering av spørreskjema til kommunene Forord Mange av de som ble rammet av angrepene 22. juli vil ha behov for psykososial

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Barnehagerapport Antall besvarelser: 11 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65% Barnehagerapport Antall besvarelser: 17 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 83%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 83% Barnehagerapport Antall besvarelser: 15 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Barnehagerapport Antall besvarelser: 31 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 42% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer