Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Transkript

1 Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Revidert notat utarbeidet av Ola Rostad, TreTorget AS (ola@tretorget.no) for Trelastindustrien Øst, Østlandske Trevarefabrikkers Forening og Forestia AS 1. Prosessen bak forslaget til bransjeprogram Trebransjen i Innlandet og spesielt i Hedmark utgjør en vesentlig viktigere del av næringslivet enn hva som er tilfelle ellers i landet. Noen viktige forhold for skog- og trenæringen i Hedmark er dokumentert i vedlegg 1. Trebransjen i Hedmark rammes hardt av omleggingen i arbeidsgiveravgift. KRD har avsatt inntil 100 mill kr til bransjerettede kompensasjonstiltak, og det er TreTorget AS som har tatt initiativ til et bransjeprogram for trenæringen i Hedmark innenfor denne rammen. TreTorget AS eies og styres hovedsakelig av sentrale bransjeaktører i Hedmark. En kort orientering om TreTorget AS sin aktivitet og organisering følger som separat vedlegg (se ellers Styret i TreTorget AS (der bl.a. Forestia AS, Moelven Våler AS/Trelastindustrien Øst og NorDan AS/Østlandske Trevarefabrikkers Forening er representert) har gitt daglig leder som mandat å bidra til best mulig kompensasjonsordninger for bransjen. Daglig leder ved TreTorget AS har på dette grunnlag vært sekretariat for utarbeidelsen av dette bransjeprogrammet. Programmet er utviklet i en tett dialog med næringslivet. I denne sammenheng særlig de store trebedriftene. Forslaget baserer seg på løpende kontakt og møter mellom TreTorget AS og sentrale aktører i bransjen. Disse er dels bedrifter som er store sentrale aktører i bransjen som: Moelven Industrier ASA (flere av bedriftene samt konsernledelsen), Forestia AS, Kirkenær Bruk AS, Eidskog Stangeskovene AS, NorDan AS og H-Profil AS, Dels har kontakten gått mot ledelsen (organisasjonsmessig eller administrativt) for sentrale bransjeaktører i Hedmark som Østlandske Trevarefabrikkers Forening, Trelastindustriforening Øst, Glommen Skogeierforening, Skogselskapet i Hedmark og NHO Hedmark Oppland som har bidratt til verdifulle innspill i forhold til programmet. Prosessen har ellers vært åpen for og har fått verdifulle innspill fra aktører som Operatørnettverket i Glåmdal, Glåmdalsvekst AS, Glåmdal regionråd, FMLA Hedmark, Innovasjon Norge Hedmark, Hedmark Fylkeskommune, Innovasjon Norge Treprogrammet, Norges Skogeierforbund og Norskog. Et foreløpig utkast har vært ute til høring pr e-post hos alle større aktører i bransjen i uke 14. Styret i TreTorget AS behandlet programmet i sitt møte 13. april. Det er i prosessen lagt vekt på at programmet skal ta utgangspunkt i næringens egne prioriteringer og ønske om organisering. Samtidig har det vært tatt hensyn til at forslagene skal være koordinert i forhold til andre tiltak som følger av/kan følge av (se også vedlegg 2): 1

2 Regionalt utviklingsprogram for perioden (2004) for Hedmark. (vedlagt) Strategiplan for skog og tre i Hedmark. (vedlagt Rapport nr 02/04 FMLA Hedmark) Initiativ til partnerskapsavtale (november 2003) mellom Hedmark fylkeskommune og TreTorget AS som fellesgodeprodusent for skog- og trebransjen i Hedmark støttet av sentrale bransjeaktører i Hedmark som Østlandske Trevarefabrikkers Forening, Trelastindustriforening Øst, Glommen Skogeierforening og Mjøsen Skogeierforening. (vedlagt) Arenaprogrammet Trepiloten i Glåmdal. (se At SIVA til TreTorget AS (brev av 17. februar) har meldt at de vil vurdere nærmere muligheten for en treorientert industriinkubator i Hedmark. Regionale handlingsplaner i Hedmark for kompensasjonstiltak i forhold til bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift der flere av de største trebedriftene er sentrale aktører. Det nasjonale Treprogrammet (herunder fellessatsinger som Trefokus og Tresenteret), Interreg IIIA Indre Skandinavia, Arena programmet og VS Dette er dokumenter/initiativ som hver for seg er forankret i bransjen gjennom utarbeidelsen og gjennom etterfølgende høringer, presentasjoner og aktiviteter. Dette programmet ønsker en positiv samhandling med de prosjekter og aktiviteter som andre aktører utløser. Det vises her til de strategier som er gjengitt i vedlegg 2 sett opp mot bransjens forslag til programområder i kapittel 2. Initiativet er også spilt ut mot de som har organisert arbeidet med de regionale handlingsplanene for bruk av kompensasjonsmidler. Naturlig nok har samarbeidet vært tettest mot prosessen i Glåmdal, men også øvrige regioner har vært orientert om dette arbeidet. Programmet er blitt presentert på et fellesmøte i Glåmdal 1. april. Orientering er også gitt i arbeidsgruppen for regional plan for Sør-Østerdal. Arbeidsgruppen i Nord-Østerdal har hatt programmet til gjennomsyn. Det har ved flere anledninger blitt vurdert hva som er en hensiktsmessig avgrensing for programmet. Aktørene som har bidratt i prosessen er åpne for at programmet utvides for en større geografi etter hvert, men at en starter opp i Hedmark. Perspektiver som en er særlig åpen for å vurdere er Innlandsperspektivet og/eller Indre Skandinavia. Både Trelastindustrien Øst og Østlandske Trevarefabrikkers Forening omfatter Oppland og ØTF omfatter også deler av Akershus. Indre Skandinavia er det området som er definert av Interreg IIIA i Norge (deler av Østfold, Akershus og Oppland og hele Hedmark) og i Sverige. Begge perspektiver er interessante ut fra hvordan enkelte selskapers aktivitet er lokalisert (konf for eksempel Moelven Industrier ASA, NorDan AS eller Eidskog Stangeskovene AS). Tida har vært for knapp til å kunne foreta en reell prioritering av disse mulighetene, og det synes å være bred enighet om at en oppstart i ett fylke vil være det enkleste. 2. Programmets innhold og organisering 2.1 Programorganisering Programmet skal være orientert mot de tiltak som på en best mulig måte gir kompensasjon for bortfallet av variabel arbeidsgiveravgift. Dette er tiltak som bidrar til å bedre bedriftenes konkurranseevne på kort og lang sikt og som ikke fanges opp på annen måte. Programmet skal inneholde prosjekter som gagner bransjen og ikke kun enkeltbedrifter. Ofte vil det her være tale om fellesgoder som pr definisjon gagner næringsmiljøet som helhet, men ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for den enkelte bedrift å investere i. 2

3 Under er programmets innehold ved oppstart beskrevet. Næringsaktørene ønsker seg et dynamisk program med varighet på minimum 5 år. Aktivitetene og organiseringen under gjelder derfor ved oppstart. Bransjeaktørene har selv ønske om å styre prosessen videre og tar ansvar for å følge opp at forventede resultater oppnås. Det opprettes derfor et programstyre med representanter fra Østlandske Trevarefabrikkers Forening (1), Trelastindustriforening Øst (2), Forestia AS (1), Glommen og Mjøsen skogeierforeninger (1) og NHO Hedmark Oppland (1). FMLA Hedmark, Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge Hedmark inviteres til å være observatører i programstyret. Programstyret vil ha som oppgave å fastsette konkrete mål for programmet, legge detaljerte planer og budsjett samt å følge opp at disse blir fulgt. Programstyret vil ha ansvaret for en dynamisk utvikling av programmet. Videre vil programstyret følge opp at prosjektene som skal inngå i programmet er orientert mot programmets formål. Programstyret vil ha noe behov for sekretariatsbistand. Denne oppgaven synes det naturlig å vurdere å legge til Innovasjon Norge Hedmark som foreslås å forvalte tildelte midler. Innovasjon Norge har rutiner for behandling av søknader og oppfølging av denne type mer prosjektorientert arbeid. Dette er en ressurs som programmet ønskes å nyttiggjøre seg. Prinsipielt vil det bli lagt opp til åpen konkurranse om hvem som skal være leverandør av tjenester til /være operatør for de ulike prosjektene. Enkelte oppgaver vil dog kunne bli lagt til en eller flere fellesgodeprodusenter. Disse fellesgodeprodusentene må være styrt av eller arbeide på oppdrag av bransjen. Aktivitetene skal være organisert slik at det ikke er tvil om at dette ikke kan oppfattes som ordinær drift av offentlige tjenester. Tiden har ikke tillatt utarbeidelse av detaljerte planer. Det er også uavklarte forhold med hensyn til organisering som programstyret har behov for å avklare videre. Det er ønskelig at dette kan skje parallelt med en videre dialog med KRD. 2.2 Programområde: Transport Bedre transportløsninger er som nevnt av avgjørende betydning for skog- og trebransjen. Med den dominerende rollen transporten har for lønnsomheten for bransjen må anstrengelsene rettes mot mulighetene for rasjonelle opplegg. Utviklingen av transportmidler, transportbaner og forskrifter er sentrale, felles oppgaver for skognæringen og skogindustrien. Det er viktig at transportøkonomien belyses og resultatene formidles til politikere og øvrige aktuelle beslutningstakere. Øvrige næringsaktører vil også ha nytte av de tiltak som her blir iverksatt. Det er i programarbeidet identifisert at det er ønskelig å få fortgang på en oppdatering av flaskehalser i vegsystemet i Hedmark og å kunne legge fram kostnadsoverslag for utbedring av disse. Dette som et grunnlag for at næringen selv skal kunne bringe løsningene lenger fram i prioriteringskøen. Næringen har meget god kontakt med Vegkontoret for Hedmark og Oppland og vil her vurdere å bruke egne midler til å få foretatt analyser og samtidig bidra til å forskuttere planlegging av utbedringer. Næringen ønsker å bidra til å løfte fram ideen om Hedmark fylke som prøvefylke for nye kjøretøybestemmelser. En relevant operatør for denne oppgaven vil kunne være Norsk Trafikksenter AS i Våler i Solør. Sammen med transportbransjen kan det også være aktuelt med andre tiltak som kan bidra til å få fram sikre og mer rasjonelle løsninger for bransjen. Detaljer her må avklares seinere sammen med blant annet TFØ AS (skog- og industri sitt 3

4 felles selskap for virkestransport i Hedmark) og NLF Hedmark (Norges Lastebileier- Forbund). Det vises ellers til Rapport nr 08/03 Framtidige transportløsninger for skogbruket i Hedmark fra FMLA Hedmark. Her foreslås blant annet under pkt 4.3 Strategiområder (utdrag): Bedre offentlig vegnett/vegforvaltning: Søke å åpne for Hedmark som prøvefylke for 56 t totalvekt og 24 m vogntoglengde alternativt 56 t på 22 m vogntoglengde. Skogsbilveger: Innsatsen for skogsbilvegene må trappes opp på to felter. forsterkning av av bærelaget på strategisk viktige veger løfte vedlikeholdsaktiviteten på skogsbilvegene Kommunale veger: Alle kommunale veger som utgjør en flaskehals for tømmertransporten må på sikt utbedres til å tåle 10 tonns akseltrykk. Innen perioden er målet å oppnå 10 tonns akseltrykk på alle veger hvor bruer ikke er begrensningen. Fylkesveger: Strategien for skogbruket er at det i løpet av 3-års perioden fattes beslutning om tiltak på fylkesvegene som sikrer 10 tonns aksellast og 50 tonns totalvekt. I mellomtiden må det skje en oppskriving av alle parseller hvor bruer ikke er begrensningen og punktvise utbedringer og grøfting. Bruer med redusert akseltrykk/totalvekt vurderes på nytt mot kjøretøylengde. Økte bevilgninger er en forutsetning for realisering av målsettingene. Ved eventuell todeling av vegnettet må viktige veger for næringslivet klassifiseres som riksveger. Strategien for det videre arbeid må være å synliggjøre de samfunnsmessige fordelene ved oppgradering og standardheving av fylkesvegnettet. Riksveger: Riksvegene tilfredsstiller i hovedsak virkestransportens krav med unntak av hovedårene hvor overbelastningen skaper problemer. Næringene må bidra til å skape bedre politisk forståelse for at problemene er av nasjonal karakter - ikke et Hedmarksproblem. En dominerende del av trafikken er gjennomgang Østlandet Trøndelag/Møre. Jernbane: Østlandsforsknings rapport Rammebetingelser for transport av tømmer og trevarer Rørosbanen og Solørbanen viser klart hva banetransporten betyr for levering av massevirke fra Hedmark. Det er viktig å samle alle krefter som arbeider for et bedre transporttilbud på Rørosbanen og Solørbanen. Behovet for banetransport må synliggjøres ved at banene nyttes mer enn tilfelle er i dag. Samtidig må aktørene på banesiden arbeide med utvikling av tilbudet i samsvar med de behov transport-brukerne har. 2.3 Programområde: Trebruk Det vises til rapporten Økt bruk av trevirke i Hedmark (FMLA Hedmark, Rapport nr 06/03) som vedlegges. Moelven Industrier ASA ved FoU-direktør Haumann Sund er den enkeltvirksomheten som har hatt størst engasjement innenfor denne sektoren. Det har vært kontakt med Moelven Industrier ASA og Skogselskapet i Hedmark om hvordan det videre arbeid innenfor dette området best kan organiseres, men det har her ikke vært mulig å få fram noen klar løsning foreløpig. Byggskolen på Lillestrøm har også spennende ideer om hvordan en gjennom opplæring kan oppnå økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Dette er noe som kan være interessante å få testet ut i Hedmark. Virksomheten innenfor dette området forutsettes godt koordinert med de nasjonale satsingene gjennom Trefokus ( og Tresenteret ved NTNU i Trondheim. Det vil bli vurdert hvordan ressurser fra Hedmark kan benyttes for å oppnå mer sammen med disse. Det vises ellers til Strategi 3: Informasjon og samfunnskontakt skape sympati og oppmerksomhet og Strategi 4: Signalbygg i tre i FMLA Hedmark sin Rapport nr 06/03 som foreslår følgende: 4

5 Tiltak: Sørge for å revitalisere et årlig Treforum for Innlandet for å samle bransjefolk og skape oppmerksomhet gjennom å skape en møteplass med attraksjonskraft som tilbyr 1. klasses foredrag, muligheter for forretningsmøter, god underholdning og god bespisning. Tiltak: Styrke og bredde ut Hedmark Skogselskaps, sagbruksindustriens og trevarefabrikkenes mulighet til å drive kontinuerlig, profesjonell trebransjebasert medieservice i samarbeid med nasjonale nettverk, altså en slags regional versjon av Trefokus AS. Tiltak: Drive kontinuerlig opplysnings- og lobbyvirksomhet overfor offentlige og private byggherrer og arkitekt og ingeniørmiljøer for å sikre signalbygg i tre i form av skoler, barnehager, større offentlige bygg, leilighetskomplekser, bruer etc. Foreløpig er forslaget at det etableres et eget miljø/prosjekt som er bransjens markedsfører av tre og treprodukter og som samtidig kan være ei kontruktiv vaktbikkje for at trebaserte løsninger blir foretrukket i forhold til både private og offentlige bygg i Hedmark. FMLA har her signalisert at de ønsker en sentral rolle og bør sammen med bransjen avklare hvordan denne oppgaven best kan løses. En mulighet er å organisere dette som et prosjekt etter samme modell som er valgt for prosjektet Grønn varme (se med sentrale næringsrepresentanter i styringsgruppen. 2.4 Programområde: Rekruttering, kompetanse og innovasjon For innovasjon, kompetanse og rekruttering har sentrale bransjeaktører pekt på TreTorget AS som en sentral aktør for en partnerskapsavtale med Hedmark fylkeskommune. Dette er fulgt opp ved vedtak i Enhetsrådet i Hedmark i mars. Noe av kompensasjonsmidlene foreslås brukt som næringens egne midler for å få på plass en slik partnerskapsavtale. En slik partnerskapsavtale ønskes også vurderes i forhold til invitasjonen til Forskningsbasert kompetansemegling fra Norges forskningsråd (brev til fylkeskommunen av 8. mars 2004). Et eventuelt vedtak i Stortinget om pilotprosjekter for etter- og videreutdanning innenfor en eller flere bransjer (konf kan også komme til å bli vurdert. Da med en trebasert vinkling for begge disse opsjonene. Bransjen ønsker seg en fellesgodeprodusent som kan være næringens tilrettelegger innenfor disse områdene. Styret i TreTorget AS består som nevnt av representanter fra sentrale bransjeaktører. Dette styret vil dermed også kunne fungere som en styringsgruppe for de underprosjekter som her utløses. TreTorget AS vil kunne være vertskap for konkrete underprosjekter for rekruttering som for eksempel Trekrutt (etablert rekrutteringsprosjekt ut 2004, se Her samarbeider nasjonale og regionale aktører om nye arbeidsmetoder for rekruttering. Gjennom prosjekt Trekrutt er det etablert et unikt samarbeid mellom blant annet Hedmark Skogselskap, Skogbrukets Kursinstitutt, Tresenter Øst og Byggskolen som alle arbeider med rekruttering til bransjen. Det forutsettes at det videre rekrutteringsarbeid skjer i samarbeid med disse og med Ungt entreprenørskap i Hedmark. Ulike trainee- og stipendordninger vil også kunne inngå for å øke bransjens attraktivitet overfor nyutdannede. Kompetansestyrking inngår også i regionale handlingsplaner og det forusettes at bransjen får tilgang til de mer generelle tiltak som iverksettes gjennom disse handlingsplanene. Sekretariatet vil få i oppgave å påse at dette skjer og samtidig ytterligere styrke tilbudet til trebransjen. Blant annet kan det sammen med Arena prosjektet Trepiloten i Glåmdalen være aktuelt å etablere ordninger for jobbrotasjon mellom bedriftene og med trainee ordninger som kan fristille medarbeidere til etter- og videreutdanning. Fra flere hold har det blitt uttrykt ønske om en slik ordning som også skal omfatte kompetanse (mellomledere og stab i SMB) som ikke dekkes opp gjennom eksisterende trainee tilbud. Altså et tilbud ut over det som er dekket opp gjennom Moelvens og TreTorgets medlemskap i Vikinglauget Trainee (se ). 5

6 TreTorget AS vil ikke som fellesgodeprodusent, selv være leverandør av tjenester innenfor etter- og videreutdanning. Her vil det være naturlig å trekke veksler på eksisterende tilbud fra Byggskolen på Lillestrøm, NLH, NTNU, Høgskolen i Hedmark, Høgskolestiftelsen i Kongsvinger, Tresenter Øst, SKI og de videregående skolene mfl. Sekretariatet for å få fram de tilbudene bedriftene og næringen ønsker seg, vil derimot kunne bli lagt til TreTorget AS. Et sekretariatet vil også kunne ha funksjonen med bidra til å organisere skreddersydde opplegg for grupper av bedrifter. Det vises ellers til Strategi 2: Rekruttering Talentutvikling Kompetansebygging i FMLA Hedmark sin Rapport nr 06/03 som foreslår følgende: Tiltak: Ledertreningsprogram skreddersydd for ledere i små- og mellomstore bedrifter. Tiltak: Tilby og stimulere etterutdanning/utdanning på nærings- og bedriftsutvikling med tilhørende stipendordninger. Tiltak: Gjennomføre utviklingsprosjekter med skog-sag-parter med formål å anvende IKT-teknologi og treteknologisk kompetanse for å forbedre råvareutnyttelse og øke verdiskaping i sagbruket. Tiltak: Plukke ut talentfulle bedriftsledere og bedrifter på basis av kriterier, og gi disse romslige vilkår på de områder de selv ønsker å trene. Tiltak: Styrke og stimulere håndverksfaglige utdanninger på flere ledd i tremekanisk sektor og bidra til nyrekruttering for ungdom gjennom offensiv yrkesveiledning og stipendordninger. En annen funksjon som bransjen ønsker styrket gjennom bruk av kompensasjonsmidler og en partnerskapsavtale vil være TreTorget AS som en fellesgodeprodusent for hele Hedmark i forhold til innovasjon (inkl. design) innenfor skog- og trebransjen. Rollen vil være som et bindeledd mellom bedriftene, kompetanse- og forskningsmiljøene, konsulentene (for eksempel Silvinova AS) og de ulike deler av virkemiddelapparatet. Deler av disse funksjonene er på kort sikt, særlig for Glåmdalen, delvis ivaretatt gjennom prosjekter ved TreTorget AS (Trepiloten i Glåmdal, Trekrutt, Tre utan grenser og Ved tregrensen), inkubatoren ved TreTorget/ Trippelinkubator og bransjeaktørenes egne aktiviteter. Effekten av disse tiltakene kan økes og få et bredere dekningsområde (hele fylket) ved at TreTorget AS tilføres mer ressurser. TreTorgets erfaringer kan på dette viset nyttiggjøres over hele fylket. Dette vil også være med på understøtte utviklingsaktiviteter ellers i fylket og bidra til en koordinering/ arbeidsdeling mellom disse. Det vises her til nevnte invitasjon fra Norges forskningsråd om forskningsbasert kompetansemegling som skal søke å øke innovasjonsevnen i norske virksomheter gjennom to likestilte hovedmål: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans) Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans) Det vil bli vurdert muligheten for å konkretisere et opplegg for dette i forhold til trebransjen i hele Hedmark innen Norges forskningsråd sin frist 15. juni Det kan ellers være aktuelt å vurdere bruk av midler til å tilrettelegge for en trebasert industriinkubator i Hedmark, men denne ideen er foreløpig på et svært tidlig stadium. For øvrig vises det også her til FMLA Hedmark sin Rapport nr 06/03, Strategi 5: Design i produktutviklingen som foreslår følgende: Tiltak: Hjelpe utvalgte bedrifter som produserer hus og huskomponenter, dører, vinduer, gulv, møbler og interiører med å ta fram gjennomdesignede produkter basert på furu, gran og/eller bjørk. 6

7 3. Økonomisk ramme Foreløpig søkes det om en årlig økonomisk ramme på 7 mill kr fra KRD. Midlene vil dekke kostnadene til de tjenester som programmet ønsker å kjøpe hos de ulike operatørene. Det er ikke foretatt noen fordeling av de økonomiske rammer mellom de ulike aktivitetsområdene. Innovasjon Norge har signalisert å kunne påta seg programsekretariatsfunksjonen svært rimelig/gratis. For 2004 vil noe av midlene bli brukt til godtgjøring til TreTorget AS for å ha gjennomført prosessen fram til dette programforslaget og for å få iverksatt et slikt programmet i samsvar med bransjens forventninger. Dersom det viser seg hensiktsmessig å utvide programmets arbeidsområde til en større geografi (Innlandet og/eller Indre Skandinavia), mener initiativtakerne at programmets årlige ramme bør økes opp mot mill kr pr år. Programstyret vil løpende vurdere om det er hensiktsmessig i forbindelse med delprosjekter å veksle opp midlene fra KRD vha av andre regionale utviklingsmidler (Fylkeskommunen, Interreg, Innovasjon Norge, bransjens egne midler m.v.) slik at den samlede ressursinnsats kan bli større. Dette er for øvrig et forhold som en ønsker å drøfte videre med blant annet KRD. 4. Separate vedlegg Regionalt utviklingsprogram Hedmark for perioden (2004). Rapport nr 02/04 Skog- og trefylket Hedmark. Strategi for en aktiv og bærekraftig bruk av skogressursene. (FMLA Hedmark). Rapport nr 06/03 Økt bruk av trevirke i Hedmark. (FMLA Hedmark) Rapport nr 08/03 Framtidige transportløsninger for skogbruket i Hedmark. (FMLA Hedmark) Initiativ til partnerskapsavtale mellom Hedmark fylkeskommune og TreTorget AS som fellesgodeprodusent for skog- og trebransjen i Hedmark støttet av sentrale bransjeaktører i Hedmark som Østlandske Trevarefabrikkers Forening, Trelastindustriforening Øst, Glommen Skogeierforening og Mjøsen Skogeierforening. (Tretorget november 2003) Hva hendte på TreTorget AS i (årsrapport) 7

8 Vedlegg 1 Bransjens betydning for Hedmark, litt om utfordringer og muligheter Kilde: SKOG- OG TREFYLKET HEDMARK, strategiplan for en AKTIV OG BÆREKRAFTIG bruk av skogressursene (FMLA Hedmark 2003) og Forestia AS Nøkkeltall Hedmark utgjør et nasjonalt tyngdepunkt innen skogbruk og tremekanisk industri, og disse næringene spiller fortsatt en viktig rolle i fylkets verdi- og jobbskaping. Noen nøkkeltall for Hedmark: 20 % av landets skogressurser 28 % av landets avvirkning for salg (ca millioner m3 tømmer som utgjør ca. 90 % av hva som vurderes som optimalt hogstkvantum i fylket) 25 % av landets samlede verdiskaping innen skogbruk 20 % av landets samlede verdiskaping innen trelast- og trevareindustri 18 % av landets arbeidsplasser innen tremekanisk industri skogbaserte næringer står for 5,2 % av sysselsettingen over arbeidsplasser innen tremekanisk industri og håndverk tilsvarende ¼ av fylkets industriarbeidsplasser (vanlig husbygging (ikke ferdighus) og skogsdrift er ikke med i denne oversikten) omkring 240 bedrifter både store, middels og små bedrifter med en samlet omsetning på 3.6 milliarder kroner Ellers kan nevnes at fylket har landets absolutt største sponplatefabrikk og at konsernet Forestia AS har sitt hovedkontor på Braskereidfoss. Forestia AS har 80 % av norsk sponplateproduksjon ( m³ / ca tonn) og har et råstoff forbruk på ca fm³ (herav ca fm³ sagflis og fm³ kutterspon). Det er 12 større sagbruk med over m3 tømmer i årlig skurkvantum. Ellers finnes 5 mindre sagbruk og aktive gards og bygdesager. Laftenæringen står sterkt i fylket med 60 bedrifter og 140 ansatte. Lafteaktivitene er særlig stor i Østerdalen og særlig i Nord- Østerdal. Det finnes omkring 100 mellomstore og små bedrifter som produserer møbler, innredninger, trapper, listverk, bruksartikler og lignende. Spesielle produkter som treski og trekanoer produseres også i Hedmark. En rekke bedrifter produserer ved. Hedmark har 3 anlegg som produserer brensel i form av pellets og briketter. I sum gir dette et relativt rikt mangfold. Disse tallene gir ikke et fullstendig bilde av skognæringens betydning som verdi- og jobbskaper. For eksempel faller all produksjon av møbler og innredninger i tre utenfor fordi dette ikke lar seg statistisk separere fra annen møbelproduksjon. Videre faller en rekke andre trebaserte virksomheter utenfor statistikken fordi de er registrert under andre næringer (bygg og anlegg, jordbruk mv). Dette gjelder for eksempel mange småsagbruk, laftebedrifter, mindre snekkerverksteder og lignende. Slike virksomheter har stor betydning i mange lokalsamfunn. Skog- og trenæringens bidrag til lokalsamfunnene kan ikke bare måles ut ifra verdiskaping og arbeidsplasser i egen næring. I tillegg skaper skog- og trenæringen økonomiske ringvirkninger gjennom at aktivitet, sysselsetting og verdiskaping genereres hos underleverandører. 8

9 Arbeidskraft og kompetanse. Den økonomiske utviklingen i skognæringen har ført til høy mekaniseringsgrad i avvirkningen og tilsvarende automatisering og rasjonalisering i videreforedlingen. En langvarig og nødvendig periode med strukturrasjonalisering, nedbemanning, kostnadskutt og fusjonering har ført til kompetanseflukt og rekrutteringsproblemer. Næringens interne situasjon kombinert med et arbeidsmarked som i lang tid har vært stramt, gjør hele skog - sag - trevaresektoren utsatt med hensyn til å rekruttere kompetent arbeidskraft for framtida med mindre bevisste og langsiktige tiltak iverksettes. Kompetansen på de som arbeider i skognæringen i dag har økt betydelig og det eksisterer et brukbart tilbud om opplæring, men utdanningskapasiteten er satt under press på grunn av sviktende rekruttering til bransjen. I tillegg til de tradisjonelle skogmiljøene er det flere kompetansemiljøer i Hedmark som arbeider med forskning og utviklingsoppgaver tilknyttet skognæringen. Både Høgskolen i Hedmark og Østlandsforskning har forskningsoppdrag bl.a. for skogbruket. Det er også etablert flere private konsulentmiljøer som selger tjenester både til den trebearbeidende industrien og til skogbruk Transport. Transportkostnadene utgjør om lag 20 % av driftskostnadene i skognæringen og er avgjørende for næringens konkurranseevne. Skogbruket er spesielt konkurranseutsatt i forhold til Sverige. En analyse som Transportbrukernes Fellesorganisasjon gjennomførte av transportkostnadene i Norge, Sverige og Finland, viste at Norge har 22 % høyere kostnader pr. m3 enn Sverige. Hovedårsaken til denne forskjellen er strengere kjøretøybestemmelser og lavere hastigheter på sekundærvegnettet. Fylkesvegene er svært viktige for skogbruket, en flaskehalsundersøkelse viser at 70 % av all tømmertransport med bil i Hedmark er innom en eller flere fylkesveger og 1/3 av virket har en transportkostnad som er påvirket av redusert akseltrykk. Hedmark har lange transportavstander og uforholdsmessig høyt kostnadsnivå på tømmertransporten. Dette slår uheldig ut i forhold til konkurransen fra importvirke fra bl.a. Østersjøområdet. Dette skjer samtidig som ressurspotensialet spesielt i midtre og nordre deler av fylket er økende. Østlandsforskning har sett på Rørosbanens betydning for skogbruket i Hedmark, og rapporten viser at en nedlegging av Rørosbanen vil slå svært uheldig ut for skogbruket i Hedmark. Rapporten viser at konsekvensen kan bli at skogbruket vil rammes ved at det som allerede er blant Europas høyeste transportkostnader for tømmer vil øke med ytterligere 50 %. Dette vil føre til mindre avvirkning og generelt lavere aktivitet i næringa. Det er avgjørende for utviklingen av skogbruket som ei distriktsnæring at en ikke over tid har vesentlig dårligere rammebetingelser for tømmertransport enn de en konkurrerer med. Potensial for nyskaping Bransjens grunnleggende utfordring er å øke en alt for lav inntjening for å sikre forsvarlig kapitalavkastning og tilstrekkelige midler til utvikling av eksisterende og ny forretningsvirksomhet. De senere års rasjonaliseringer har ikke gitt klima for nyskapinger. Skog- og tresektoren har nådd et punkt i utviklingen hvor det er begrenset hvor mye mer lønnsomhet som kan skapes gjennom kostnadskutt. Ny lønnsomhet må i hovedsak komme gjennom nyskapinger som gir økte inntekter. Situasjonen innebærer imidlertid potensial for økt verdiskaping gjennom målrettet og samhandlende utvikling mellom bedriftene i de skogbaserte foredlingskjedene i regionen. Nyskapingspotensialet for næringen synes generelt å ligge i at: 9

10 Tre er et rent og naturlig råstoff som i Norden, Norge og Hedmark er dyrket fram i forsvarlig forvaltede og bærekraftig drevne skoger. Tre er et bygge- og konstruksjonsmateriale som kan foredles fram til ferdige løsninger med meget lavt energibruk i forhold til konkurrerende materialer. Tre er et CO2-nøytralt byggemateriale som ved bygging bidrar til å binde CO2 Tre kan anvendes og resirkuleres uten at det oppstår biprodukter med giftvirkning eller som krever deponi. På grunn av treets miljørene status møter treprodukter økende good-will blant arkitekter, designere og konstruktører. 10

11 Vedlegg 2 Andre relevante strategier for denne handlingsplanen 1. Regionalt utviklingsprogram for Hedmark I Regionalt utviklingsprogram for perioden som ble vedtatt i Hedmark Fylkesting 16. desember 2003 framheves det at Hedmark utgjør et nasjonalt tyngdepunkt innen skogbruk og tremekanisk industri. I samme kapittel (4.1.4 Landbruksbasert næringsutvikling) peker en på disse utfordringene for treindustrien: Sterkere fokus på markedets behov for produkter Styrke innsatsen innen produktutvikling, nyskaping, design og markedsarbeid Øke fokus på kompetanseheving Øke fokus på rekruttering av riktig kompetanse Øke mobiliteten av arbeidskraft (lav turnover) for å gi kompetanseutveksling i bransjen Øke bruken av ekstern kompetanse innen design, arkitektur, trender og markedsføring Heve de internasjonale ambisjonene Det regionale utviklingsprogrammet setter følgende formål og visjon for treindustrien: Nyskapinger i treindustrien og økt bruk av tre skal gi økte inntekter, bidra til å sikre sysselsettingen og øke bruken av miljøvennlige og fornybare ressurser Målsettingen for denne delen av Regional Utviklingsplan er å: - Styrke konkurransekraften i industrien - Øke verdiskapingen Dette skal gjøres gjennom følgende strategier: - Styrke innsatsen på skogbasert næringsutvikling ved at dagens offentlige virkemiddelapparat samordnes - Synliggjøre trevirkets muligheter til å bidra positivt til å nå viktige mål i klima- og energipolitikken - Fremme bruken av tre i offentlige bygg i Hedmark og som signalbygg - Design i produktutviklingen - Målrettet arbeid innen kompetanseutvikling, talentutvikling og rekruttering bl.a gjennom etablering av nettverk - Etablere innovative miljøer i tilknytning til industribedriftene Regional Utviklingsplan peker på at det er aktuelt å videreføre eksisterende og utvikle nye partnerskap for å utvikle næringen videre der partnere er aktører innen primærnæring, industri, kompetansemiljøer og offentlig sektor. Det vises ellers til andre underprogram under programområdet Næringsutvikling og programområdene Kompetanseutvikling og Samferdselsutvikling. Regional Utviklingsplan peker ellers på perspektivene som ligger i Interreg-programmene, samarbeid med Region Värmland og Innlandsperspektivet. 2. Strategiplan for skog og tre i Hedmark FMLA Hedmark har med medvirkning fra bransjen fått utarbeidet en strategiplan for skog- og trenæringen i Hedmark. Strategiplanen er vedlagt. Enhetsrådet i Hedmark gjorde 1. mars følgende vedtak: Enhetsrådet stiller seg bak Strategiplan for skogbruk i Hedmark og vil bidra til gjennomføring av denne i sine organisasjoner. Spesielt legges det vekt på: Enhetsrådet vil arbeide for at ved planlegging av alle offentlig bygg, skal tre som hovedmateriale (bærende konstruksjoner og kledning) være et av alternativene som utredes. 11

12 Enhetsrådet vil med bakgrunn i transportens betydning for skogbruket anbefale at Hedmark søker om å få status som prøvefylke for nye kjøretøybestemmelser. Enhetsrådet vil også at det settes i gang et arbeid for å utarbeide en samlet plan for prioritering og utbedring av fylkesvegnettet. Det er viktig at plandokumentet følges slik at en sikrer gjennomføringen av foreslåtte tiltak. Som et ledd i dette vil enhetsrådet stille seg bak en mønstringskonferanse der en med utgangspunkt i Strategiplan for skog, setter fokus på skog og treindustrien i Hedmark. Enhetsrådet går inn for å sikre videreføring av prosjektet Grønn varme fra Hedmarksskogen. Enhetsrådet ser videreutvikling av TreTorget som et innovasjonssenter og en fellesgodeprodusent for skog- trebransjen i Glåmdalsregionen og Hedmark som viktig for gjennomføringen av deler av strategiplanen. Enhetsrådet vil vurdere samarbeidsmodeller som sikrer styring og samordning av offentlige virkemiddelbruk innen skog- og treområdet. Enhetsrådet vil gjennom sine organisasjoner bidra at skog- og tresektoren finner sin plass i et framtidsrettet utdanningstilbud. Enhetsrådet ser (endelig ordlyd foreligger ikke). Dette krever en aktiv og koordinerende rolle fra enhetsfylket. Administrasjonen arbeider videre med gjennomføring i tråd med signalene. 3. Interreg IIIA Hedmark fylkeskommune deltar i programmet INTERREG IIIA Indre Skandinavia, i et tett samarbeid med länsstyrelsene i Dalarna og Värmland, og fylkeskommunene i Akershus og Østfold. INTERREG blir finansiert i et partnerskap mellom Den europeiske union, Den norske stat og regionale offentlige aktører. Samarbeidet i Indre Skandinavia har en økonomisk ramme på vel 300 millioner kroner for sjuårsperioden En venter at det vil drives utviklingsprosjekter i perioden, alle i tette samarbeid mellom norske og svenske partnere. Programmets mål og strategier har fokus på: Redusere økonomiske, juridiske og kulturelle grensehinder Fremme utvikling av entreprenørskap og små- og mellomstore bedrifter Fremme samarbeid innen utdanning, forskning, kultur, miljø, kommunikasjon og helse Bygge nettverk mellom vårt samfunns og næringsliv i Indre Skandinavia Innsatsområder er: Næringslivs- og kompetanseutvikling Livsmiljø og lokal samfunnsutvikling Underpunkter i forhold til innsatsområdene er: Kunnskaps- og kompetanseutvikling Bedriftsutvikling og entreprenørskap Infrastruktur og kommunikasjon Miljø og helse Kultur, regional identitet og attraksjonskraft Fra høsten 2003 overtok TreTorget AS etter Silvinova AS som norsk prosjekteier av INTERREG IIIA prosjektet Ved tregrensen. Prosjektet har sin bakgrunn i forberedense arbeid som har foregått i Interreg IIA-perioden rent konkret ved at beslutningsgruppa for Interreg IIA har bedt om å få opp en bransjesatsning for skog- og tresektoren: En slik satsning er utarbeidet og beskrevet av bransjerepresentative organer i Indre Skandinavia med den hovedforutsetning at bedriftenes lønnsomhet skal økes gjennom kompetanseoppbygging på utvalgte områder, aktiv rekruttering og kamp for økte markedsandeler gjennom målrettede tiltak. Bransjen er omfattende i Indre Skandinavia og bidrar med relativt høy verdiskaping og mange arbeidsplasser, men trenger sterkt til nyskaping og nytenking etter mange år med nødvendig rasjonalisering, strukturering og kostnadsjakt. 4. Noen nasjonale strategier Treprogrammet 12

13 Treprogrammet er en av hovedpilarene i virkemiddelbruken i skogpolitikken. Programperioden er Formålet er økt verdiskapingen i skogbruk og i foredlingsvirksomhet samt å øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk. Landbruksdepartementet har tildelt 36,5 millioner kroner til denne satsingen i Innovasjon Norge i Når ubrukte midler fra tidligere år blir regnet med, er det 42,5 millioner kroner tilgjengelig i Disse midlene skal i følge programmets mål og strategier for 2004 og 2005 fordeles på fire satsingsområder: En nasjonal bransjesatsing på utdanning, informasjon og synliggjøring. Gjennom profilering og kommunikasjon skal de tekniske, estetiske og miljømessige sidene av tre og treprodukter synliggjøres. Dette har vært det største satsingsområdet for Treprogrammet så langt. Effektivisering av verdikjeden, herunder en positiv bransjestrukturering Samarbeid og effektivisering skal bidra til kontinuerlig forbedring knyttet til varestrømmer og prosesser i hele verdikjeden, både mellom aktører og internt hos de enkelte aktørene. Det er satt av midler til prosjekter som kan utvikle/nyttegjøre digitale hjelpemidler i verdikjeden og til utvikling og etablering av samarbeidstiltak/ partnerskap mellom kunde og leverandør. Produktutvikling og innovasjon For å nå Treprogrammets overordnede målsetting må også satsingen på produktutvikling gi resultater. For å oppnå dette må satsingen fokusere på de områder og miljøer som har størst forutsetning for å oppnå dette. Treprogrammet må derfor øke innsatsen mot bransje- og bedriftsrettet produktutvikling hvor det er mulig å få til et samspill med nasjonal bransjesatsing og effektivisering av verdikjeden. Treprogrammets samhandling med næringsliv og andre virkemidler For videreføring av igangsatte prosesser og utvikling av skog og tresektoren på lengre sikt vil Treprogrammet prioritere: - Samhandling med andre offentlige virkemidler og fokus på næringens egen medvirkning - Bistand til næringen i kommersialisering og realisering av tiltak som fremmer etterspørsel og økonomi - Utvikling av nettverk og forpliktende økonomisk samarbeid - Bistand med å legge til rette for fremtidig finansiering av aktivitetene på utdanning, informasjon og synliggjøring. I tråd med Landbruksdepartementets ønske om sterkere integrering av de to satsingsområdene tre og bioenergi skal lederoppgavene i disse to programmene kombineres. Samtidig kommer revidert strategi for Treprogrammet. Arena programmet Arena-programmet skal arbeide for at det blir lettere å sette i gang innovasjonsprosesser innenfor en næringsklynge. Det henvender seg til bedrifter som er motiverte og har muligheter til å utvikle seg videre. De må ønske å delta i et utviklingsfellesskap sammen med andre bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører i regionen. Arena henvender seg også til FoU og andre kunnskapsmiljøer som ønsker å engasjere seg i regionens næringsliv. Programmet er en felles satsing mellom Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har det operative ansvaret for gjennomføringen av programmet. Fellesprosjektet skal i prosjektperioden teste ut hvordan man kan bidra til økt næringsrettet innovasjon og verdiskaping basert på regionale forutsetninger. De regionale pilotprosjektene skal stimulere utviklingen av regionale arenaer, møteplasser og arbeidsmåter som fremmer samarbeid, innovasjon og verdiskaping. Et hovedmål med satsingen er å generere flere nye forsknings- og utviklingsprosjekter. Disse prosjektene kan realiseres i bedriftenes egen regi eller søke finansiering gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. På sikt er målet at de deltakende bedriftene skal vise til større vekst og bedre konkurransedyktighet internasjonalt. Bedriftenes egeninteresse og aktive engasjement skal prege satsingen. På bakgrunn av en analyse av status og utfordringer for skog- og trenæringen i Glåmdalen, er det fra 2003 iverksatt et Arena hovedprosjekt i Hedmark: Trepiloten i Glåmdal. Dette 13

14 prosjektet skal iverksette klyngefremmende tiltak og bidra til økt kontakt mellom næringen og forsknings- og utviklingsmiljø i trebransjen. VS 2010 Verdiskaping 2010 er et samarbeid mellom Forskningsrådet, LO, NHO og SND. Et kjernepunkt i programmet er betydningen av de ansattes brede medvirkning for læring, utvikling og nyskaping i virksomhetene. Programmet støtter utviklingsprosjekter som gjennomføres i samarbeid mellom arbeidsforskere og private foretak. Utviklings- og forskningsaktivitetene i programmet foregår i et begrenset antall regionale hovedprosjekter. Ett av hovedprosjektene Verdiskaping i Innlandet (Hedmark og Oppland) har som hovedmål økt verdiskaping i næringslivet i Innlandet gjennom partnerbasert forsknings- og utviklingsaktiviteter i regionens arbeids- og næringsliv. VS2010 Innlandet er etablert gjennom et nært samarbeid mellom de tre forskningsmiljøene Norsk institutt for by- og regionforskning, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark. Arbeidet er forankret i en styringsgruppe med representanter fra arbeids- og næringslivet, virkemiddelapparat og myndigheter i Innlandet, nemlig NHO, LO, Innovasjon Norge og fylkeskommunene. VS2010 Innlandet har som sin tilnærming å gå inn i og støtte opp under pågående utviklingsaktiviteter i bedrifter og bedriftsnettverk med forskningskompetanse. Det er for tiden etablert syv delprosjekter under VS2010 Innlandet. Fem prosjekter er rettet mot bedriftsnettverk som er regionalt forankret og ett av disse er innrettet mot treklyngen i skogog trenæringa i Glåmdals-regionen og det bedriftsinitierte nettverks- og utviklingsarbeidet i regi av Tretorget AS i Grue. Åtte prosjekter og ett frø for nyskaping På regjeringens nasjonale innovasjonskonferanse i februar lanserte Ansgar Gabrielsen åtte prosjekter for å styrke innovasjon i hele Norge. Hensikten med de åtte prosjektene er å identifisere hindringer for innovasjon og tiltak som kan stimulere innovasjon på hvert av disse områdene. Det femte av de åtte prosjektene er: Innlands-Norges muligheter og utfordringer. Innlands-Norge har sterke tradisjoner innenfor biologiske næringer som landbruk og skogbruk. Internasjonale handelsavtaler setter nå innlandets tradisjonelle næringsveier under sterkt press. Samtidig har regionen mange muligheter som det er grunn til å se nærmere på. 14

15 Vedlegg 3 En oppsummering av strategiplan for skog- og trefylket Hedmark Kilde: Rapport nr: 06/03 Økt bruk av trevirke i Hedmark, Del 1: Håndverksmessig og industriell bruk, Fylkesmannen i Hedmark 15