Stirling-motoren. En oppgave av Reidar Andreas Brandsrud
|
|
- Sarah Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stirling-motoren. En oppgave av Reidar Andreas Brandsrud Demonstrer Stirling-motoren og forklar virkemåten. Drøft fordeler/ulemper ved bruk i framdriftssystem og legg vekt på miljøgevinster. En oppgave i faget ingeniørfaglig innføring, perioden 15.mai - 19.juni. 1
2 Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side Hva er en stirling motor? Side Hvordan virker en stirling motor? Side Alfa-motoren Side Beta-motoren Side Andre typer stirling motor Side Forvarmeren Side Hvor brukes stirling motor i dag? Side Fordeler med stirling motor Side Ulemper med stirling motor Side Miljøgevinster Side Oppsummering / Sammendrag Side Egen konklusjon Side Kilder Side 20. 2
3 1. Innledning. I dette dokumentet skal jeg forklare og gjøre greie for hvordan en Stirling-motor virker, hvilke fordeler / ulemper det er ved bruken av den, og eventuelt miljøgevinstene med å bruke denne typen motor kontra de andre valgmulighetene vi har. Dokumentet er delt inn i bolker der jeg drøfter de forskjellige punktene hver for seg etter hvordan jeg har sett det hensiktsmessig å dele de opp. 2. Hva er en Stirling-motor? En Stirling-motor er en motor av det slaget vi kaller en 'varmekraftsmaskin.' Veldig enkelt kan vi si at det er en maskin som tar i bruk / manipulerer varme og skaper det om til mekanisk effekt / energi, på lik linje med mange andre motortyper. Motoren ble oppfunnet av en skotsk prest, Robert Stirling i 1816 som i utgangspunktet var interessert i å finne en annen type maskinkraft enn det de hadde på den tiden som var trykkluftmotoren, fordi at denne hadde en lei tendens til å eksplodere eller å gi folk brannskader. Dette ledet isåfall til at Stirling fant opp noe han kalte for 'forvarmeren' som vi i dag kaller for en regenerator, og en motor som denne kunne brukes i. Regeneratoren brukes for å forsterke den termiske effektiviteten til maskiner, og denne motoren som den kunne brukes i er det som vi kaller for Stirling-motoren. I tillegg til dette kaller man alle motorer som drives av den såkalte "stirling-syklusen" for stirlingmotorer. Det finnes flere forskjellige typer sterlingmotorer, og de har litt forskjellige design og deler. Prinsippet er det samme, og jeg skal forklare litt om to av typene, alfa-sterling og beta-sterling. 3. Hvordan virker Sterling-motoren? Som nevnt tidligere er Sterlingmotoren en varmekraftmaskin, og maskinen drives av noe som kalles utvendig forbrenning. Det som menes med utvendig forbrenning er at oppvarmingen av gassen som brukes for å drive motoren skjer fra eksterne kilder, som ikke er en del av den "indre" motoren. For å bruke et eksempel på det motsatte har vi for eksempel ottomotoren(bensinmotor) som drives av en indre-forbrenning der gasseksplosjonen virker direkte på stemplene og skyver på disse, mens vi i 3
4 Sterlingmotoren varmer opp en gass inne i en sylinder med varme fra utsiden av sylinderen. Dette med utvendig forbrenning er felles for både beta og alfa motorene. Jeg kommer først til å gjøre greie for hvordan alfa-motoren fungerer, og tar beta-versjonen etterpå. 4. Alfa-motoren. Det som er særegent for alfa-motoren er at den bruker to stempler istedenfor én der disse stemplene er festet til en veivaksel. Hver av disse to stemplene står i hvert sitt rom der det ene rommet inneholder kald luft som i tillegg også på utsiden har et kjøleelement, og det andre rommet er rommet der gassen blir varmet opp gjennom ekstern oppvarming. Disse to rommene er forbundet med hverandre gjennom et rør, der det inni dette røret er en såkalt "forvarmer." Inne i dette systemet er det også en gass som vi kan kalle en arbeidsgass. Det finnes forskjellige drivgasser som er blitt brukt, men det mest vanlige er luft, men man kan også bruke f.eks helium eller hydrogen.det som er tanken bak valget av arbeidsgass er at gassen må være slik at den utvider og trekker seg sammen under de arbeidstemperaturene som vi kan være i stand til å utsette motoren for. Hvis arbeidsgassene så vidt, eller ikke utvider seg i det hele tatt ved forholdsvis lave temperaturer vil det gjerne kreve mer energi i form av ekstern varme for å varme opp arbeidsgassen enn det gir i utbytte fra motoren selv. Jeg går nå over på hvordan alfa-motoren faktisk virker. De to stemplene som jeg nevnte er forskjøvet i forhold til hverandre, der stempelet til den varme siden(la oss kalle dette stempel A) ligger 90grader foran stempelet til den kalde siden(la oss kalle dette stempel B). Grunnen til dette er at bevegelsen til hele veivakselen skal være slik at når stempel A har maks utslag, altså den varme sylinderen er "full" skal stempel B være på vei mot sitt maksimale utslag. Dynamikken i denne prosessen gjør til at stemplene følger hverandre rundt og står slik i forhold til hverandre at gassen kan flytte seg rundt, og dytte stemplene slik at vi kan overføre utvidelsen / sammentrekningen av gass til mekanisk energi på grunn av trykket gassen skaper / slipper opp. Det som skjer i prosessen er egentlig at arbeidsgassen inne i systemet blir varmet opp i det varme rommet ved hjelp av en ekstern varmekilde, og gassen i hele systemet blir utvidet. Når stempel A nå er så langt ute, samtidig som at stempel B i det kalde rommet er på vei til maks utslag, det er da gassen har maksimalt volum, altså mest plass å boltre seg i. Stempel A går så tilbake mot minimalt utslag og dytter den varme gassen inn mot det kalde rommet, og trykket i systemet synker. Etter dette går veivakselen som forbinder stemplene sin gang og stempel B begynner å gå tilbake samtidig som at stempel A går mot minimalt utslag. Det er nå gassen har sitt minste volum. Etter dette begynner gassen i den varme sylinderen å utvide seg igjen, og vi får prosessen på nytt. Forklaringen virker kanskje litt vanskelig å forstå, men jeg skal forklare ved hjelp av bilder litt mer detaljert hvordan de forskjellige fasene om man kan kalle det for det, fungerer. 4
5 Fase 1. I denne fasen, la oss kalle den for fase 1, har vi den situasjonen at det røde kammeret, det varme kammeret er i ferd med å bli fylt opp med gass som utvider seg. Gassen i hele systemet utvider seg da på en gang, og samtidig som gassen utvider seg og stempel A går mot venstre (mot fullt utslag) er stempel B også på vei oppover. (mot fullt utslag) Det vil da si at gassen får mer plass å utvide seg på, og gassen går mot sitt maksimale volum. Det er gassen som dytter stemplene utover og stemplene driver igjen hjulet, eller veivakselen de er festet til. Vi har da begynt å omdanne varmeenergi om til mekanisk energi. Vi kan her også se at stempel B ligger 90 grader etter stempel A, og følger på en måte etter stempel A igjennom hele prosessen. 5
6 Fase 2. I denne fasen ser vi det jeg forklarte litt tidligere. Stempel B har nå maksimalt utslag, og stempel A er på vei tilbake til minimalt utslag. Det er nå at gassen i systemet har det største volumet, og siden stempel A er på vei tilbake til minimalt utslag dytter den også den varme gassen i systemet mot det kalde rommet, der gassen vil bli kjølt ned og trekker seg sammen igjen. Trykket i systemet synker. 6
7 Fase 3. Stempel A har nå dyttet nesten all gassen inn i det kalde rommet, og stempel B bruker nå momentet fra veivakselen eller "hjulet" til å dytte sammen resten av gassen som er der. Gassvolumet er på vei mot minimum. 7
8 Fase 4. Stempel B er nå helt nede og gassvolumet er nå på sitt minimum. Oppvarmingen av gassen i det varme rommet begynner nå å dytte ut igjen stempel A, og vi er på vei tilbake til fase 1. Det er altså slik alfa-motoren virker. Det som er viktig å huske på er at på tegningene mangler det noen deler som gjør at prosessen egentlig ikke fungerer, men for forklaringens del er de tatt bort. I røret mellom det kalde og det varme rommet sitter det egentlig en regenerator som holder på varmen og flytter den mellom rommene, i tillegg til at det skal være noen varmeutveklsere i de 8
9 forskjellige kammerene for å holde på henholdsvis den varme og den kalde temperaturen, men viktigst av alt for å overføre henholdsvis den kalde / varme temperaturen fra sylindrene over til vesken / gassen. Det vil egentlig si at disse modellene her ikke i virkeligheten ville fungert, fordi man ikke ville klart å skape kraft ut av dem. Det finnes enkelte unntak, og det er spesielt i små modeller, der varmetapet vil være forholdsvis lite fordi at selve materialet modellen er laget av vil kunne klare å overføre noe temperatur som kan være nok til å drive prosessen, men for at man skal kunne bruke det til å drive noe vesentlig må man ha disse delene i tillegg. 5. Beta-motoren. Det neste jeg skal fortelle litt om er beta-versjonen av sterlingmotoren. Prinsippet for motoren er mye det samme, og denne motoren er også drevet av å flytte varm gass fra ett kammer til et annet, men selve oppbyggingen og noen av delene er ulike. I beta-motoren bruker man ikke to forskjellige kammere som blir linket sammen av et rør, men man bruker bare én sylinder med to forskjellige type stempler inni. Det ene stempelet her blir kalt for kraft-stempelet, fordi det er dette som dytter og blir dyttet på av gassen, mens det andre stempelet blir kalt for en fortrenger. Det som i hovedsak skiller disse to stemplene fra hverandre er at kraft-stempelet har en pakning på innsiden av sylinderen slik at denne er helt tett og ikke slipper noe gass ut av sylinderen, mens fortrengeren sitter løst inne i sylinderen og skal faktisk slippe gass igjennom på sidene slik at den varme gassen inne i sylinderen kan trekke forbi og frem til kraftstempelet når den blir oppvarmet. Fortrengeren bruker ikke noe av energien fra gassen som utvider seg, men er der kun for å skille rommene med kald og varm luft og får å "føre" gassen frem og tilbake. Begge disse to stemplene er montert sammen i en veivaksel på lik linje med alfa-motoren, som igjen veldig ofte er koplet på noe som kalles for et "flywheel" som egentlig ser ut som et stort hjul. Det er dette hjulet som skaper momentet, og det er her den mekaniske energien fra stemplene blir overført til. Litt mer i detalj er det som skjer at gassen i bakenden av sylinderen blir varmet opp og tar med seg fortrengeren fremover uten at den bruker noe av energien. Når det er kommet frem fortsetter trykket bak fortrengeren å øke og den varme gassen siver fremover på sidene av fortrengeren og frem i det kalde kammeret der trykket øker og kraftstempelet blir presset fremover. Måten veivakselen er montert på gjør at når kraftstempelet blir dyttet frem og når maksimalt utslag vil fortrengeren være på vei tilbake til bunnen av sylinderen og presser restene av gassen frem til det kalde rommet der det blir kjølt ned. Den nedkjølte gassen blir nå presset sammen av kraftstempelet som er på vei tilbake på grunn av momentet fra "hjulet" som veivakslene henger på, og prosessen kan gjentas. 9
10 På lik linje med alfa-motoren kan det være litt vanskelig å følge hvordan jeg tenker ut i fra teksten, så jeg vil gå frem på samme måte med denne motoren, og vise med bilder hva jeg mener og tenker. Vi kan også dele denne prosessen inn i fire deler. Fase 1. I denne fasen ser vi at kraftstempelet er på vei oppover. Slik som det er nå har kraftstempelet vært nede og presset den kalde luften fra den blå siden av kammeret ned igjennom fortrengeren og ned til den varme siden, hvor gassen blir varmet opp. Mesteparten av arbeidsgassen er nå nede i sylinderen under fortrengeren hvor den blir varmet opp. 10
11 Fase 2. Gassen blir nå varmet opp, siver igjennom fortrengeren fordi den øker i volum og trenger mer plass. Når den kommer igjennom dytter den på kraftstempelet som går oppover, og driver hjulet den sitter på. Gassen har nå størst volum og bruker mest plass. (Når kraftstempelet har maks utslag) 11
12 Fase 3. Fortrengeren beveger seg nå til bunnen av sylinderen og dytter resten av gassen som lå i bunnen opp mot den kalde delen av sylinderen hvor den blir nedkjølt. Gassvolumet er på vei nedover. 12
13 Fase 4. Kraftstempelet er nå på vei tilbake på grunn av hjulmekanismen, og dette komprimerer arbeidsgassen inne i sylinderen. Selve komprimeringen av gassen bruker forholdsvis lite energi, fordi at kjøleribbene på sylinderen kjøler ned den varme gassen slik at trykket synker og gassen trekker seg mer sammen. 6. Andre typer av sterlingmotoren. Det finnes en del andre varianter av sterlingmotoren, der folk har gjort små eller større endringer til drivverket, selve mekanismen, eller måter man oppvarmer den på. Jeg kommer ikke til å gå inn på noen andre av typene i detalj, men jeg legger ved en link hvor man kan finne flere av disse typene om man er interessert. Jeg kommer til å liste opp navnet på noen typer og skrive litt kort om dem, i tillegg til at jeg kommer til å skrive litt mer om én spesiell type: gamma-motoren. 13
14 Gamma-motoren: På mange måter lik en beta-sterling, forskjellen er at man i denne motoren skiller fortrengeren og kraftstempelet i to forskjellige sylindere som igjen er koplet sammen med et rør slik at trykkforskjellen kan bli overført mellom de forskjellige rørene. Drivverket her er igjen at begge stemplene er koplet sammen på et hjul der fortrengeren ligger 90 grader foran kraftstempelet på veivakselen. Sylinderen som inneholder fortrengeren er den delen hvor arbeidsgassen blir oppvarmet, og når gassen blir utvidet flytter denne gassen som nå tar mye mer plass seg gjennom røret og frem til kraftstempelet. Kraftstempelet blir dyttet fremover og mekanismen gjør at fortrengeren blir flyttet mens hjulet disse stemplene er koplet til går rundt. Ettersom at fortrengeren blir flyttet på og flytter på gassen inne i sin egen sylinder blir kjølt ned av kjøleribbene synker trykket, og kraftstempelet som kommer i retur dytter gassen sammen og tilbake gjennom røret opp til fortrengeren. Slik foregår prosessen så lenge det er tilstrekkelig tilgang på ekstern oppvarming. Fordeler: Er mekanisk sett enklere, og brukes ofte når man skal ha flere sylindre koplet sammen i såkalte multi-sterling-motorer. Ulemper: Dette oppsettet har ofte en litt dårlige kompresjonsratio, altså gassen utvider seg mindre og trekker seg mindre sammen. Det vil si at påvirkningen på stemplene blir svakere, og effekten fra motoren blir mindre. Termoakustisk-motor: Teknisk sett ikke en stirling motor fordi den virker ikke ved hjelp av ekstern varme, men ved hjelp av energirike lydbølger. Er på listen fordi at den følger en såkalt sterling syklus, men på en litt annen måte. Inneholder stort sett ikke en fortrenger. Flat stirlingmotor: Ikke-mekanisk motor som består av en generator, og membraner. Stempelfri-stirlingmotor: Motor som ikke inneholder stempler, men består av elektrisititet, pumper, og / eller fjærer. Veldig mange av de alternative modellene er ofte lite utprøvd, men mange av modellene er patentlagt, og under utvikling. Det som er hovedpoenget er at det finnes mange løsninger, og det som avgjør om det er en form for stirlingmotor er hovedsakelig at de bruker den såkalte stirlingsyklusen, som er dette prinsippet med å flytte varm og kald gass rundt. 7. Forvarmeren. Jeg har nevnt denne såkalte forvarmeren ved en del anledninger nå, og vil nå gå litt nærmere inn på hva dette egentlig er for noe. Jeg skrev tidligere at dette er det som gjør sterlingmotoren spesiell, og at det derfor er en meget 14
15 viktig del av motoren, selv om den ikke er vist på disse figurene tidligere. Forvarmeren finner vi mellom det kalde og det varme "rommet" i motoren. Det forvarmeren, eller regeneratoren som det blir kalt i dag gjør er at den holder på den varmen som ellers ville ha forsvunnet ut som spillvarme mellom fasene i motoren der den er på sitt kaldeste og sitt varmeste. Forvarmeren er en del som all arbeidsgassen må gå igjennom når den blir presset / komprimert rundt i sylindrene / systemet, og det er i denne fasen at den lagrer noe av denne varmen. Fordelen med dette er at prosessen må ikke startes opp igjen fra start hver gang, men den har allerede litt varme internt i systemet som den kan ta av istedenfor at det forsvinner som spillvarme. Dette sparer energi, og det øker også effekten til varmeutvekslerne som finnes i systemet. (De som faktisk tilfører systemet varme) Det at motoren inneholder denne forvarmeren eller regeneratoren er grunnlaget for sterlingsyklusen og er det som virkelig bestemmer om motoren er en sterling motor eller ikke. Mange miniatyrversjoner av såkalte stirlingmotorer inneholder ikke en regenerator, men virkemåten er ganske lik. Disse fungerer fordi at siden de er så små er varmetapet minimalt, og effektbehovet / varmebehovet som må tilføres er ganske lite. Allikevel burde ikke dette kalles for en ekte stirlingmotor, men heller en steam-motor. Utfordringer med regeneratoren: det som ofte er en utfordring med forvarmeren / regeneratoren er plassen den tar, og motstanden den lager inne i systemet. Ideelt sett skal regeneratoren gi minimal motstand til systemet slik at så mye energi som mulig kan gå til selve prosessen, og ikke til å komme seg forbi denne delen. En annen ting som er viktig er hvor mye plass regeneratoren tar. Det vi ønsker er at mest mulig av plassen inne i motoren skal kunne brukes til å la gassen utvide seg, og jo mer plass denne delen tar, jo mer "dødplass" får vi i motoren som vi ikke får utnyttet til selve prosessen. Ofte er det vanlig å bruke noe form for metall som holder godt på varme og tar lite plass som regenerator. Ved siden av det er det ønskelig at tettheten i metallet er høyt for å minske plassforbruk, samtidig som at metallet må kunne absorbere varme hurtig. 8. Hvor brukes stirlingmotor i dag? Det beste og mest relevante bruktsområdet for stirlingmotor i dag(for oss) finner vi på den svenske ubåtklassen gotland-klassen der de bruker stirlingmotoren som en generator for å lade opp strøm under vann. Selv sier de at dette gjør at ubåten kan være flere dager, opp til en uke lenger under vann. Fordelen med en slik motor i den sammenhengen er at man kan bruke alt sjøvannet som ligger rundt til kjøling, og at motoren er svært stillegående som igjen er et viktig krav for ubåter. Motoren brukes også til andre ting, blant annet til å drive forskningslabber i USA, der de forsyner hele laboratoriet med energi fra en eller flere sterling motorer. Det finnes også andre ting som blir drevet av denne typen motor, eksempelvis Plataforma Solar de Almería som er en forskningsstasjon der de utforsker bruken av solkraft, da også til bruk for sterlingmotorer. I 1986 gikk NASA også ut og sa at de var interessert i å bruke stirlingmotoren i en modifisert versjon til å drive fartøyer i verdensrommet ved hjelp av solkraft. De mente at dette var en mulighet de kunne anvende for å sende fartøyer ut i det ytre rommet. Hvor vidt denne idéen ble realisert eller forkastet vet jeg ikke. 9. Fordeler, ulemper, og miljøgevinster ved sterlingmotoren. Når vi skal se på fordeler, ulemper, og miljøgevinster ved sterlingmotoren må vi sammenlikne med de andre motortypene som vi har som alternativer. Da avhenger det igjen av hva vi skal bruke 15
16 motoren til. Det er en kjent sak at stirlingmotoren ikke egner seg spesielt godt som bilmotor eller til å drive andre ting som må kunne øke energitilførselen på kort varsel. Prosessen tar rett og slett for lang tid i forhold til f.eks bensinmotoren som blir drevet av en eksplosjon og har nesten umiddelbar virkning. Jeg kommer her til å dele inn i tre nye bolker, der jeg til slutt skriver litt om eventuelle miljøgevinster og ikke minst muligheter vi har for forbedring til sterlingmotoren. 9. Fordeler: Fordelene vi har ved bruk av stirlingmotoren er at konseptet i grunn fungerer på en veldig enkel og ukomplisert måte. Mekanismen er enkel, og hvis man ser på en enkel type / modell kan man faktisk lage en stirling-motor av ting man finner i hjemmet. Noe av det som kanskje er det beste og viktigste med denne typen motor er at den kan drives ved bruk av nesten hvilken som helst varmekilde. Dette gjør at du kan bruke f.eks spillvarme fra fabrikker, atomoppvarming, levende ild, solceller, og andre ting for å sette i gang prosessen og motoren, noe som gjør at motoren vil være billig i drift, og lett å få i gang. Motoren er også svært stillegående, og har en svært liten risiko for å eksplodere fordi at arbeidsgassen har omtrent det samme interne trykket til enhver tid som den hadde i utgangspunktet, og vil derfor ikke eksplodere. Til forskjell fra en bensin / diesel motor er det også slik at en stirlingmotor er svært lett å starte opp og få i gang, selv om den er treg i starten og blir raskere etter at den er blitt varm. Motoren kan startes i kaldt og varmt vær uten spesielt store vansker, i motsetning til bensin og diesel motorer som kan være vanskelige å starte i kaldt vær. Det er sagt at denne typen motor kan konkurrere med forbrenningsmotorene opp til 100kW, som tilsvarer ca 136hk. Man kan på mange måter si at jo mindre motoren er, dess bedre vil stirlingmotoren være i forhold til konkurrentene. Sist, men ikke minst er stirlingmotorer svært fleksible, i form av at de kan brukes til oppvarming om vinteren, og nedkjøling om sommeren. Kort oppsummert Enkel Kan drives med nesten alle varmekilder Stillegående Billig i drift Lett å starte Lav eksplosjonsfare 10. Ulemper: Listen over ulemper er desverre lang, og er en stor grunn til at bruken av motoren ikke er så veldig utbredt i dag. Jeg kommer ikke til å skrive om alle, men tar for meg en håndfull. En stor ulempe med denne typen motor er prisen. Inni motoren jobbes det med høye temperaturer, og spesielt pakningene på stemplene må være i stand til å tåle varmen og slitasjen som blir 16
17 påført i arbeidsprosessen. I tillegg må det være slik at den varmeutveksleren som skal overføre varmen fra den eksterne varmekilden til arbeidsgassen må være i stand til å overføre store mengder med varme, og den må tåle dette over lang tid. Prisen på varmeutveksleren er ofte derfor opp mot 40% av prisen på hele motoren. Størrelsen på disse motorene er ofte også veldig store i forhold til hva forbrenningsmotorene er, som igjen gjør dem u-ideelle for mange. Denne store størrelsen kommer for eksempel av de store temperaturforskjellene som må være i de forskjellige sylindrene i motoren, og siden man ønsker å nedkjøle gassen raskt på den kalde siden må man ha store kjøleribber på den kalde siden av motoren, som bare blir større og større jo høyere temperaturer man jobber med. Valg av gass er også en annen vanskelig affære. Den mest ideelle gassen å bruke som arbeidsgass er en gass som har lav varmekapasitet, slik at temperaturen i gassen endres fort, og ved små temperaturforandringer. Helium ville vært best på grunn av den lave varmekapasiteten, men hydrogen er den kraftigste gassen. Problemet med hydrogen er igjen at den lave molekylære vekten gjør at hydrogenet lekker rett igjennom beholderene, og helium må kjøpes i beholdere, som igjen er svært kostbart. En av de største grunnene til at vi ikke kan bruke denne typen motor i biler og andre kjøretøy er også at motoren bruker forholdsvis lang tid på å få større fart i forhold til en bensin / diesel motor som er drevet ved hjelp av eksplosjoner der man får virkningen med en gang. Et annet problem er jo at i samme slengen må man ha en ekstern varmekilde, og man kan igjen da vurdere hvor vidt det lønner seg med en slik type motor når man må ha en energikilde for å drive en annen. Som driftssystem kommer også igjen størrelsen inn, og dess mer kraft vi ønsker å ha i motoren, jo større blir delene, da spesielt kjølesiden. Som driftsmotor blir den derfor lite ideell hele veien over den nevnte grensen, spesielt på grunn av akselerasjonen, men også på grunn av vekten og størrelsen på selve motoren. Kort oppsummert Pris, størrelse, og vekt Stor innvendig slitasje Ofte lav utnyttelse av arbeidsgass Lang tid på å komme opp i fart Du må ha en varmekilde koplet til 11. Miljøgevinster og muligheter: Jeg skrev litt tidligere at det finnes allerede en del forskjellige typer stirlingmotorer, og det finnes garantert like mange ideér som varianter. To meget interessante varianter er motoren som er drevet av solcelle-energi, og motoren som er drevet på spillvarme. Dette gir muligheten til å utnytte samme typen kilde flere ganger, og til å utnytte energi som vanligvis bare går til spille. På mange måter kan vi håpe på at det er et steg inn i fremtiden, og at dette er en potensiell arvtaker til forbrenningsmotorene som går på fossilt brennstoff. Stirlingmotoren har i motsetning til diesel og bensinmotoren ikke noe miljøskadelig utslipp, og er derfor mye mer miljøvennlig. Dette er en sannhet med modifikasjoner, fordi at selv om motoren selv 17
18 ikke har noe utslipp så vil kanskje varmekilden den bruker ha det, eksempelvis en atomreaktor, eller et bål. Alt i alt vil jeg ihvertfall si at hvis man klarer å skaffe en miljøvennlig varmekilde, eksempelvis solceller, så vil man få et mye større utbytte rent miljømessig enn med en forbrenningsmotor, rett og slett fordi at motoren i seg selv ikke har noe miljøskadelig utslipp. Alt er derfor avhengig av hvilken varmekilde man klarer å anvende. Kort oppsummert Muligheter for variasjon og utvikling Energikilde kan gjenbrukes Ren energi, ikke noe utslipp 12. Oppsummering. Jeg avslutter det hele med en oppsummering av hva som er blitt sagt, og en liten kommentar på slutten om hva jeg selv tenker om stirlingmotoren. Stirlingmotoren er en varmekraftmaskin som er drevet av å flytte en arbeidsgass mellom et kaldt og et varmt rom, der gassen i det varme rommet blir varmet opp slik at den ekspanderer og skyver på et stempel, slik at stempelet igjen driver et hjul ved hjelp av en veivaksel. Etter dette blir gassen kjølt ned i det kalde rommet og sendt tilbake til det varme rommet for å gjenta prosessen. På den måten kan man bruke ekstern oppvarming på et system slik at man ved hjelp av en varmeutveklser kan omdanne varme brukt på et system til mekanisk energi. Så lenge man kan tilføre systemet varme vil prosessen fungere. (Gitt at delene ikke går i stykker) Vi har mange forskjellige typer motorer, der de to viktigste er alfa og betamotorene, som i prinsippet er like, men oppbygningen og mekanismen er litt annerledes. Resultatet blir det samme. En svært viktig del av stirlingmotoren er den såkalte forvarmeren / regeneratoren. Denne delen finner vi i mellom det varme og det kalde rommet uavhengig av variant, og oppgaven dens er å holde på varmen som går igjennom systemet når den varme gassen ekspanderer og gassvolumet er på sitt største. Når så gassvolumet synker fordi at gassen blir kjølt ned å presset sammen skal regeneratoren holde på noe av varmen og hjelpe prosessen i gang igjen slik at den ikke må begynne på nytt. Dette gjør at prosessen går fortere, krever mindre energi, og den hjelper også til med varmeutvekslingen som blir gjort når den eksterne varmen skal overføres til gassen inne i systemet. Krav til regeneratoren er; lite plassforbruk, gode varmelederegenskaper, og tålbarhet. Det finnes mange fordeler og ulemper med en stirlingmotor, der vi kan si at de største fordelene ligger i at motoren er ganske enkel, stillegående, kan drives med nesten alle varmekilder, og at den er billig i drift. Beklageligvis finnes det også mange ulemper med motoren per i dag, og disse er nok 18
19 hovedgrunnen til at bruken av motoren ikke er så utbredt. De viktigste ulempene er: pris, størrelse, vekt, lang tid på å komme opp i fart, valg av arbeidsgass. Når det kommer til miljøgevinster og muligheter er det slik at motoren i seg selv ikke har noe utslipp, og den eneste forurensingen fra motoren er det som varmekilden slipper ut. Her handler det om hvilke kilder man velger å bruke, men her har man også potensielt sett muligheter for å bruke fornybare, evigvarende ressurser som vil gjøre selve driftsprosessen både billig og effektiv. Jeg vil altså påstå at rent miljømessig er det mange fordeler ved bruk av motoren, så lenge man kan klare å finne en varmekilde som ikke forurenser mye, og som er lett anvendelig. 13. Egen konklusjon. Generelt sett synes jeg at stirlingmotoren virker som et meget smart og bra prosjekt. Problemet i dag virker å være den begrensede muligheten til bruk og anvendelse av fornybare energikilder som for eksempel solkraft. Hvis vi klarer å utvikle den, eller en annen idé som kan utnytte evigvarende energikilder så vil stirlingmotoren være høy-ideell fordi at den ikke har noe miljøskadelig utslipp, og den vil alltid fungere så lenge det er tilgang på varme. Det gjør at vi har en motor som kan fungere på de premissene som det blir presset hardt på i dag, altså det å få ned bruken av fossilt brennstoff og senke forurensingen. Det som er positivt og gledelig er at motoren blir fortsatt / allerede brukt av enkelte institusjoner, og det vil antakeligvis si at dette ikke er teknologi som er lagt på is, men snarere tvert imot teknologi som folk er interessert i å se på og utvikle videre. Allikevel så kan man gjerne sette spørsmålstegn ved mulighetene for å bruke denne typen motor som driftssystem. Omdanningen av varmeenergi til mekanisk energi på denne måten går for treigt, og med mindre man finner en gasstype som kan få prosessen til å gå vesentlig raskere og mer "eksplosivt" er jeg redd for at dagens krav til fart og akselerasjon vil være for vanskelige å møte. Allikevel tror jeg at en dag kan vi se stirling motoren anvendt flere steder, gjerne i et annet format enn i dag, spesielt til støttesystemer som dynamoer, generatorer, og driftsmotorer der akselerasjon og hurtig endring i behov for mer mekanisk energi er lavere. 19
20 13. Kilder. En oversikt over de kildene jeg brukt i løpet av prosjektet. Gamma Stirling Engine Animation & How it Works Beta Stirling Engine Animation & How it Works how a stirling engine works Road testing a Stirling engine powered buggy, (filmed in Norwich England, 2001) Stirlingmotor Stirling engine Regenerative heat exchanger Plataforma Solar de Almería Gotland-class submarine 20
Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14
Stirling-Motoren Demonstrer Stirling-motoren og forklar virkemåten. Drøft fordeler/ulemper ved bruk i fremdriftssystem og legg vekt på miljøgevinster. Jon Vegard Dagsland 1 Innledning I denne oppgaven
DetaljerTURBOLADER VIRKEMÅTE OG HISTORIE
TURBOLADER VIRKEMÅTE OG HISTORIE Larsen, Nikolai Ingeniørfaglig innføringskurs 27. juni 2017 Innhold Sammendrag... 2 Historie... 3 Oppbygging... 4 Virkemåte... 5 Turbolag... 5 Wastegate... 6 Dumpventil
DetaljerDiesel Tuning Module Teknikk
HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerIdeell Stirlingsyklus Lukket, total reversibel syklus med en ekstern varmekilde.
MAS7 ermodynamikk Kapittel 9 Gasskraftsykluser Del Stirling-syklus Ericsson-syklus.-lovs-analyse av kraftsykluser Ideell Stirlingsyklus ukket, total reversibel syklus med en ekstern varmekilde. - ekspansjon
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerDisposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10
Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerVann i rør Ford Fulkerson method
Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerVEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING
VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 6
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm
DetaljerDistanse gjennom vedkubben
,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering
DetaljerVed bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C
Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22
DetaljerStyr unna disse varmepumpetabbene
Styr unna disse varmepumpetabbene Publisert 14.11.2017 12:07 Styr unna disse varmepumpetabbene Får du ikke fart på varmepumpa? Her er tipsene som gir deg ekstra varme i heimen. Er varmepumpa montert og
DetaljerTappevannsoppvarming. System
Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerOverhaling av SOLEX 34 PICT-forgassere
Overhaling av SOLEX 34 PICT-forgassere Skrevet av JEP Utgangspunktet er helt ordinært: Skitne og fæle SOLEX 34 PICT som funker, men ikke optimalt. Vanskelige å justere skikkelig, og slark i gass-spjeldet.
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBatteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb
Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg
DetaljerOle Chr Bye A/S. Etablert 1912 Rakkestad i Østfold.
Ole Chr Bye A/S Etablert 1912 Rakkestad i Østfold. Hvem er vi? 100 % eiet av Felleskjøpet Importør av Biovarmeprodukter, Hagemaskiner Korntørker, Vanningsmaskiner, Maskiner for frilands grønnsaksproduksjon,
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerFILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er
DetaljerLøsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019
Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019 Oppgave 1 Løve og sebraen starter en avstand s 0 = 50 m fra hverandre. De tar hverandre igjen når løven har løpt en avstand s l = s f og sebraen
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016
Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel løsningsforslag Termofysikk Oppgave 1 a) Fra brennkammeret overføres varme til fyrkjelen, i henhold til termofysikkens andre lov. Når vannet i kjelen koker, vil den varme dampen
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerKJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi
KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse
DetaljerSAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00
SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2231428 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60H 1/32 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.11.26 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerLaget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB
Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er
DetaljerT L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K
Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerPresentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen
Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerTeknisk informasjon Tennplugger - Oversikt
Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Tennplugger er en av de mest misforståtte komponenter i en motor. Uttallige spørsmål har dukket opp gjennom årtier, og gjort mange mekanikere forvirret. Denne
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerHvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB?
Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB? Rapport fra arbeidsuka Tidsrom: 13.03 17.03 Emil Enevoldsen Emil Enevoldsen 1 av 6 Forord 13 mars til og med 17 mars 2006 hadde
Detaljer[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni". 143551
[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni". 143551 NORGE [NO] [C] (45) PATETTT MEDDELT 4.MAES 1981 (51) Inf Cl. 1 G 21 C 13/02 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Palentsølcnad nr. 761334 (22) Inngiti 2 0. 0
DetaljerSnake Expert Scratch PDF
Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp
DetaljerSystem. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.
Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerNORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl.
(12) SØKNAD (19) NO (21) 20130 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag
DetaljerGruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på:
Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Model båt, Kaffemaskin automatisert, Drone, Robot, Robot støvsuger, Robot luftflukter og Helikopter. Kriteriene
DetaljerNewton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"
Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte
DetaljerInnhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder...
Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... 6 Sekundærvifte... 6 Forbedringer... Feil! Bokmerke er ikke definert.
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerOppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen
1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn
Detaljer3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg
3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm Et klart Valg Den nye vindusfilmgenerasjonen fra 3M En ny ytelsesstandard De fleste vindusfilmer som reduserer solvarme er tonet mørke, inneholder
DetaljerKjøreteknikk motocross
Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og
DetaljerArbeid, Effekt og Virkningsgrad
GRUPPE NR. DATO STUD.ASS. DELTATT: Arbeid, Effekt og Virkningsgrad Mål Gi en forståelse for de sentrale begrepene arbeid, effekt, og virkningsgrad. Motivasjon/Innledning Arbeid og effekt er kjente begreper
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerFigur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.
Fysikk / ermodynamikk åren 00 6. Gassers termodynamikk 6.. Ekspansjon av ideelle gasser vslutningsvis skal vi se på noen viktige prosesser som involverer ideelle gasser. isse prosessene danner i sin tur
DetaljerPasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.
Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerStødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15
Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil
DetaljerHvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?
Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi
DetaljerSteg for steg. Sånn tar du backup av Macen din
Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,
DetaljerNorges Energi Fremtid!
Norges Energi Fremtid! Norgespartiet vil arbeide videre med Hydrogendrift som en prioritert nasjonal satsing. I tillegg til «On Demand» prosjektet går vi her ut med informasjon om hvordan en omfattende
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerEn Dekkhistorie Av Leif Alexandersen
En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.
DetaljerISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK
ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.
DetaljerElkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004
Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag
DetaljerTreningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli
Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli Uke 22 (28. mai 3. juni): : 12x2min pause 1min jogg : 10 stk Ikke for hardt, siste gearet skal spares for konkurranse. Vi skal være komfortabelt sliten
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 332779 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag
DetaljerKJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe
EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En
DetaljerInnholdsfortegnelse. 3. Formål med oppgaven og Om meg Utstyr og fremgangsmåte, ideen Resultater. 10. Oppsummering og konklusjon.
1 Innholdsfortegnelse 3. Formål med oppgaven og Om meg. 4-6. Utstyr og fremgangsmåte, ideen. 7-9. Resultater 10. Oppsummering og konklusjon. 2 Formål med oppgaven. Formålet med oppgaven er å gjøre ett
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerVedovn Norma Idro Pergamena
Vedovn Norma Idro Pergamena Norma Idro er en ny vedovn med innebygget vannkappe som er under utvikling hos fabrikken, I tillegg til å varme opp rommet den står, er den tilkoblet det vannbårne systemet
DetaljerModul nr Energibruk i framtiden - vgs
Modul nr. 1168 Energibruk i framtiden - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1168 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg framtidas utfordringer
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerBursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF
Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer
DetaljerBATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling
BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling A B C Bly batterier var det første som ble brukt, og benyttes fremdeles av noen leverandører. Bly batteriene var lette og administrere,
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerSolceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER
Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerBoligsentral -gulvvarme gjort enkelt!
Boligsentral -gulvvarme gjort enkelt! MP4 MP6 Din totalleverandør av vannbåren varme Hvorfor velge vannbåren varme? Uavhengig av byggeforskrifter har argumentene for å velge vannbåren varme ikke endret
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
Detaljer