BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD Innhold Sammendrag 4 Status boligsosialt arbeid 5 Boligsosial handlingsplan Boligsosialt utviklingsprogram Midlertidig bolig i Sandefjord 6 Minimalisere husleierestanse og hindre utkastelse 6 HKH (Hurtig Kartlegging og Handling) kartlegging av unge bostedsløse i Sandefjord 6 Fra leie til eie 6 Fra leie til leie 6 Housing first 6 Overordnede føringer 7 Husbankens virkemidler 8 Startlån 8 Boligtilskudd til etablering 8 Boligtilskudd til tilpasning/utbedring av bolig 9 Husbankens bostøtte 9 Husbankens tilskudd til utleieboliger 9 Økonomi 9 Husleie 9 Kommunens disponible boligmasse 10 Sirkulasjon i boligmassen 11 Boligforvaltning 12 Arealplanlegging 13 Målgrupper og deres behov 14 Personer med utviklingshemming 14 Utvidelse av eksisterende boligmasse/samdriftsfordeler 16 Karisletta 16 Mokollen 16 Sverstad 16 Personer med rus og/eller psykisk lidelse 16 Flyktninger 17

3 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 2 Familier m/barn/unge 17 Ungdom 18 Senterleiligheter 18 Økonomisk vanskeligstilte 19 Oppsummering boligbehov 20 Kompetanse og samhandling 21 Handlingsplan med tiltak 22 Litteraturliste 23 Vedlegg 24 Husbankens virkemidler 24

4 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNLEDNING SANDEFJORD KOMMMUNE 3 INNLEDNING Hensikten med boligsosial handlingsplan er at kommunen skal ha et godt styringsredskap for å møte gruppenes behov. Å rullere boligsosial handlingsplan er et av tiltakene i Strategisk plan for helse- og sosialetaten , som ble vedtatt av helseog sosialutvalget i juni Strategisk plan for helse- og sosialetaten viser tiltakene som gjennomføres for å nå delmålene i kommuneplanen. Boligsosial handlingsplan tar ikke opp i seg den totale boligpolitikken i Sandefjord, men avgrenser seg til vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte i denne sammenheng er mennesker med utviklingshemming, mennesker som er rusmiddelavhengige, mennesker med psykiske lidelser, flyktninger, økonomisk vanskeligstilte, herunder ungdom. Eldre kan også være vanskeligstilte på boligmarkedet dersom de har en funksjonsvikt. Boligsosialt arbeid handler om både å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og å styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Den boligsosiale handlingsplanen vil gi oversikt over kommunens disponible boligmasse. Den synliggjør behovet for ulike boliger til vanskeligstilte fremover og anbefaler tiltak. Tiltak som krever økte budsjettrammer vurderes i forbindelse med kommende budsjett- og økonomiplaner. Den boligsosiale handlingsplanen er laget med utgangspunkt i behovene i Sandefjord kommune. Når kommunesammenslåingen gjennomføres bør planen samordnes med behovene i Stokke og Andebu. Mål med boligsosial handlingsplan er: * Kommunen har tilstrekkelig antall egnede boliger for vanskeligstilte. * Kommunen forebygger og bekjemper bostedløshet. * Kommunen forvalter boliger som disponeres på en hensiktsmessig måte.

5 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNLEDNING SANDEFJORD KOMMMUNE 4 SAMMENDRAG Dagens status Sandefjord kommune har i dag tildeling til boliger. Dette er boliger til eldre, utviklingshemmede, ungdommer, personer med rus-/psykiatriutfordringer, mindreårige flyktninger m.m. Boligene eies av kommunen, Sandefjord Kommunale Boligstiftelse, Stiftelsen Sandefjord Utleieboliger, borettslag og private. Det er flere ulike typer boliger; leiligheter i sentere, i bofellesskap, samlokaliserte leiligheter og eneboliger. Samlet dekker boligene mesteparten av kommunens behov for boliger. Fremtidig behov Den boligsosiale handlingsplanen viser hvilket behov kommunen har for boliger fremover. En stor del av behovet kan dekkes innenfor eksisterende boligmasse, enten ved å fornye deler av boligmassen eller ved å omprioritere innenfor boligmassen. I tillegg foreslås det en styrkning på bakgrunn av endret demografi. Dette gjelder senterleiligheter og boliger for utviklingshemmede. Forslag til tiltak Boligmassen tilpasses fremtidig behov. Småhus, utleieboliger til enslige flyktninger og til familier med funksjonshemmede barn erverves ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Boliger som ikke er hensiktsmessige selges. Eksisterende boligmasse på Karisletta, Mokollen og Sverstad bygges ut i samarbeid med Usbl. Behov for bemannede boliger til utviklingshemmede vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Det bygges flere senterleiligheter i tråd med f-sak 177/14 Omsorgsleiligheter. Samarbeid med private utleiere videreutvikles. Modeller for boligtiltak for ungdom i risiko prøves ut for å unngå midlertidige boalternativer. Enkle, robuste midlertidige boenheter for de vanskeligst stilte prøves ut. Overordnet boligforvaltning vurderes Relevante boligsosiale virkemidler vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanen

6 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN STATUS BOLIGSOSIALT ARBEID SANDEFJORD KOMMMUNE 5 STATUS BOLIGSOSIALT ARBEID Boligsosial handlingsplan Foregående boligsosiale handlingsplan rettet tiltakene mot de mest vanskeligstilte. Det ble anbefalt å prioritere arbeidet med å få mennesker til å kunne bo i egen bolig, samt å forhindre at mennesker mister bolig. Hovedanbefalingene i den foregående boligsosialhandlingsplanen var: * Iverksette tiltak for å etablere en felles tverrfaglig forståelse for strategien På vei til egen bolig, hvor visjonen er at alle skal kunne bo trygt og godt. * Gjennomføre en kartlegging av kommunens boligmasse i den hensikt å tilpasse eksisterende boligmasse til behov beskrevet i denne handlingsplanen før det eventuelt anskaffes nye boliger. * Ha spesielt fokus på kommunens totale boligforvaltning i arbeidet med den nye Arbeids- og velferdsordningen (NAV). * Vurdere hvordan personellressurser kan utnyttes optimalt sett i lys av at behov for oppfølging/bemanning og tilsyn i bolig vil øke vesentlig. Anbefalingene munnet ut i en rekke forslag til tiltak. De fleste tiltakene er ivaretatt i planperioden. Ut over dette er følgende tiltak gjennomført; etablering av Nordås bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, etablering av Heimdal bolig for personer med dobbeltdiagnose rus og psykiatri, samt nedleggelse av herberget og minimal kjøp av institusjonstjenester for personer med rusproblemer. Boligsosialt utviklingsprogram Fattigdomsbekjempelse har over tid vært en satsning fra sentrale myndigheter. Sandefjord kommune inngikk i 2010 partnerskap med Husbanken knyttet til boligsosialt utviklingsprogram. Hensikten med satsningen fra Husbanken var å bekjempe fattigdom. Sandefjord har deltatt i programmet i 5 år og det ble avsluttet ved utgangen av Visjonen for kommunens deltakelse i boligsosialt utvikligsprogram var Ingen bostedsløse og ingen utkastelser. De 3 hovedmålene i det boligsosiale utviklingsprogrammet var: - Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. - Økt boligsosial kompetanse i kommunen - Økt boligsosial aktivitet i kommunen. Det ble gjennomført en rekke prosjekter i programperioden. Kort oppsummert har delprosjektene handlet om:

7 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN STATUS BOLIGSOSIALT ARBEID SANDEFJORD KOMMMUNE 6 Midlertidig bolig i Sandefjord Prosjektet omhandlet samarbeidsrutiner mellom NAV Sandefjord, avdeling for sosiale tjenester, boligseksjonen og herberget. Herberget ble avviklet Det er NAV, avdeling for sosiale tjenester som har ansvar for midlertidig bolig i Sandefjord kommune. Minimalisere husleierestanse og hindre utkastelse Mange leietakere hadde husleierestanse. Prosjektet etablerte rutiner for trekkavtaler i statlige korttids- og langtidsytelser for å sikre husleiebetaling. Alle som bodde i kommunale boliger ble informert som muligheten for trekkavtale. Leietakere som gjentatte ganger hadde opparbeidet husleierestanse ble ekstra oppfordret til å motta denne bistanden. Ordningen med trekkavtaler er implementert og alle som inngår leiekontrakt med kommunale boliger nå tilbys denne løsningen. De som har hatt husleierestanse oppfordres til å inngå slik avtale. HKH (Hurtig Kartlegging og Handling) kartlegging av unge bostedsløse i Sandefjord Det er til enhver tid unge over 18 år uten bosted i Sandefjord. Kartleggingen viste at ingen instanser har boliganskaffelse til ungdom som sin primære oppgave. Samtidig er mange ungdommer i kontakt med hjelpeapparatet og ungdommene mangler kompetanse på dette området. Kartleggingen munnet ut i en handlingsplan med forslag til tiltak for å avhjelpe behovet. Ett eksempel på forslag til tiltak var å etablere et bemannet botilbud til ungdom med mål om å kartlegge og avklare målgruppens videre boligbehov. Fra leie til eie Hensikten var å vurdere eierpotensialet til kommunale leietakere. Dersom leietakerne hadde økonomi til å eie egen bolig, skulle kommunen bistå gjennom aktiv bruk av Husbankens virkemidler. For noen ble det en opprydning i gjeld for å kunne kjøpe egen bolig. Det ble foreslått å styrke den helhetlige tiltakskjeden slik at leietakere på sikt settes i stand til å kjøpe egen bolig. Ved inngåelse av en kommunal leiekontrakt fremover, skal det lages en boligplan for den enkelte som presiserer at kommunal leie er et midlertidig alternativ og leietakeren skal følges opp til annet bosted. 12 personer gikk fra leie til eie i prosjektperioden.17 personer fikk gjeldsrådgivning for å sikre og beholde boligen. Fra leie til leie Dette prosjektet handlet om å flytte fra leilighet som er i kommunalt eie til leilighet i privat eie. For leietakere som ikke er i posisjon til å kunne kjøpe sin egen bolig, kan det å flytte til privat leid bolig være et godt alternativ. 14 personer flyttet i privat leid bolig og 1 person flyttet i ungdomsbolig utleid av USBL i prosjektperioden. Housing first Det er nå 16 deltakere i prosjekt Housing first, målet er 20 deltakere til enhver tid. Hensikten er at personer med sammensatte behov skal bo godt i boliger som ligger i

8 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OVERORDNEDE FØRINGER SANDEFJORD KOMMMUNE 7 ordinære boområder i byen. Deltakerne følges tett, gjerne fra flere instanser. Det å skaffe boliger som oppfyller egnede boliger er utfordrende, og det har resultert i at noen av deltakerne har vært uten fast bosted i perioder, eller de har blitt boende i leiligheter som ikke svarer til kriteriene. Prosjektet er i drift og det er søkt og innvilget midler via Fylkesmannen i Vestfold til en stilling til arbeidet ut Forøvrig vises det til programrapporten og de enkelte delrapporter for utfyllende informasjon om prosjektene. OVERORDNEDE FØRINGER Regjeringen ønsker å legge til rette for boligsosialt arbeid i kommunene. I mars 2013 la de frem meldingen Byggje - bu - leve for Stortinget. I 2014 kom Strategien, Bolig for velferd ( ). Hensikten er å samle og målrette innsatsen slik at flere får riktig hjelp til riktig tid. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. I henhold til helseog omsorgstjenestelovens skal kommunen medvirke til å skaffe bolig til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Staten skal sikre gode rammebetingelser. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal involveres og høres. God måloppnåelse avhenger av at alle slutter opp om strategien og tar sin del av ansvaret. Det er forventet at den nye strategien skal stimulere til utvikling og innovasjon. Regjeringen har fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet: Mål: Prioriterte innsatsområder: 1: Alle skal ha et godt sted å bo - Hjelp fra midlertidig til varig bolig - Hjelp til å skaffe en egnet bolig 2: Alle med behov for tjenester, skal få - Forhindre utkastelser hjelp til å mestre boforholdet - Gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3: Den offentlige innsatsen skal være - Sikre god styring og målretting av helhetlig og effektiv arbeidet - Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - Planlegge for gode bomiljøer

9 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OVERORDNEDE FØRINGER SANDEFJORD KOMMMUNE 8 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Husbanken formidler lån og tilskudd til kjøp av bolig, noen av disse i samarbeid med kommunen. Boligtilskudd og bostøtte er viktige virkemidler for de som trenger økonomisk bistand. Vedlegg 2 gir en oversikt over Husbankens viktige boligsosiale virkemidler. Startlån Startlån kan være en inngangsmulighet til boligmarkedet for husstander som ikke får vanlig boliglån eller som har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Tabellen under viser søknader mottatt i Sandefjord de siste år. Startlån Antall søknader Antall innvilgede søknader * Antall avslag * Tallene stemmer ikke når de summeres fordi det er ubehandlede søknader ved årsskiftet. Husbanken strammet inn retningslinjene til unge førstegangsetablere i 2014 og har presisert at der det er mulig å spare til egenandel, skal dette prøves først. Dette har medført færre søknader fra denne gruppen og flere avslag. Høye boligpriser gjør at flere i målgruppen får avslag på grunn av for liten inntekt til å betjene boliglån selv med bruk av etableringstilskudd ved siden av startlånet. Sandefjord har i 2014 lånt ut 29 millioner kroner i startlån. Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i egnet bolig. Rammen Sandefjord kommune får til disposisjon til formålet er lavt i forhold til startlånsrammen. Målgruppe for boligtilskudd til etablering er privatpersoner med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt lån på boligen. Tilskuddet benyttes bevisst og til de mest vanskeligstilte slik at de kan etablere seg på boligmarkedet. For 2014 tildelte Sandefjord 4 millioner kroner i boligtilskudd til etablering. 19 husstander mottok tilskudd.

10 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ØKONOMI SANDEFJORD KOMMMUNE 9 Boligtilskudd til tilpasning/utbedring av bolig Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre boligen egnet slik at personen kan fortsette å bo i den selv om vedkommende får nedsatt funksjonsevne. Tilpasningen må være hensiktsmessig og gi muligheten til å mestre eget liv. Behovet for tilskudd blir vurdert ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Tilskuddet utgjør en liten andel av virkemidlene, men er et viktig tilskudd med tanke på at mennesker skal kunne få tilskudd til å bli boende i boligen sin også etter en funksjonsnedsettelse. For 2014 delte Sandefjord ut 1,5 millioner kroner i boligtilskudd til utbedring av bolig. 10 husstander mottok dette tilskuddet. Husbankens bostøtte Bostøtteordningen skal bidra til at personer med lav økonomi kan bli boende i boligen eller får anledning til å takke ja til egnet bolig selv om denne prismessig er for høy. Det er i overkant av 1200 husstander i Sandefjord som mottar Husbankens bostøtte månedlig. Det er NAV Sandefjord som forvalter denne ordningen for Husbanken. Det utbetales ca 2,3 millioner kroner per måned i bostøtte. Det vil si at gjennomsnittlig utbetalingen er i underkant av kr til hver husstand. Husbankens tilskudd til utleieboliger Husbanken kan gi tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger. Tilskuddet kan være inntil 40% av godkjente prosjektkostnader når det gis tilskudd til flyktningeboliger, barnefamilier og andre prioriterte grupper. Jfr Veileder for tilskudd til utleieboliger. ØKONOMI Kommunens rolle som huseier og utleier utfordrer ikke kommunens økonomi. Utgiftene til boligene dekkes i hovedsak av Husbankens tilskuddsordninger og leieinntektene fra beboerne. En enhetlig forvaltning av kommunens boligmasse vil kunne bidra til bedre ressursutnyttelse og dermed god økonomi. Det vil også kunne føre til at boligmassen bedre tilpasses brukernes behov. Den økonomiske utfordringen er først og fremst knyttet til økning av døgnbemannede boliger. Flere døgnbemannede boliger gir økte utgifter til bemanning. Husleie Å justere husleien i kommunale boliger til gjengs husleie har vært drøftet. Gjengs leie betyr gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold som gjelder lignende boliger. Dette

11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SANDEFJORD KOMMMUNE 10 er ikke gjort, men det har blitt foretatt en justering når det gjelder boliger som bytter leietaker. Å øke husleien har ulike konsekvenser. Når husleien i de kommunale boligene er vesentlig rimeligere enn gjengs leie i kommunen, vil det være lite attraktivt for personer med lav inntekt å komme over på det private leiemarkedet. Dersom de kommunale husleiene var høyere ville kanskje noen velge private alternativer fremfor kommunal bolig. En konsekvens av gjengs leie kan også bety at flere vil få behov for økonomisk sosialhjelp som følge av økte boutgifter samt en økning av sosialhjelpsutgiftene for de som allerede får dekket husleie fra NAV. Mange av de kommunale boligene er i dårlig forfatning. Økte husleier kan derfor oppleves som urimelig, samtidig som økte inntekter gir mer igjen til vedlikehold og oppgradering av boligene. KOMMUNENS DISPONIBLE BOLIGMASSE Sandefjord kommune har pr. mars 2015 tildelingsrett til boliger. Dette innbefatter kommunalt eide boliger, boliger i borettslag, stiftelsesboliger pg privat eide boliger. Det er mange ulike boliger, fra ordinære omsorgsleiligheter til boliger for vanskeligstilte. Tabellen nedenfor viser hvem som eier disse boligene. Kommunalt eide 371 Sandefjord Kommunale Boligstiftelse 486 Stiftelsen Sandefjord utleieboliger 84 Borettslag 236 Privat eide utleieboliger* 8 Sum boliger med kommunal tildeling 1185 * Wenche Foss-senteret Tabellen nedenfor viser boligene fordelt etter ulike behov. Leiligheter for eldre, demente og mennesker med kroniske funksjonsnedsettelser 466 Boliger for utviklingshemmede 88 Ungdomsboliger* 84 Boliger for mindreårige flyktninger** 3 Øvrige boliger*** 544 Sum boliger 1185 * 58 av disse tildeles i samarbeid med USBL ** inkl. leil. I tilknytning til en ene boligen. Det bor totalt 8 mindreårige flyktninger i disse boligene. *** Boliger for personer med rusproblemer, psykiatriutfordringer og økonomisk vanskeligstilte

12 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KOMMUNENS DISPONIBLE BOLIGMASSE SANDEFJORD KOMMMUNE 11 Tabellen nedenfor viser en fordeling på type boliger. Leiligheter i senter 418 Leiligheter i bofellesskap 106 Samlokaliserte leiligheter 30 Eneboliger 17 Andre boliger* 614 Sum boliger 1185 * Leiligheter, 4-mannsboliger, 2-mannsboliger, boliger i rekker m.m. Sandefjord kommune disponerer flere utleieboliger enn sammenlignbare kommuner, men har også levekår som tilsier at behovet kan være større enn andre steder. Kommunen har prioritert bygging av senterleiligheter slik at eldre skal kunne bo selvstendig lengst mulig. I økonomiplanen for er det vedtatt at det kan selges og kjøpes boliger for inntil 4 millioner kroner årlig uten ny politisk behandling. Fra har kommunen solgt til sammen 27 boliger, mens det i samme periode er kjøpt 8. Det største antallet ble solgt i 2010 da kommunen solgte boligene i Myrveien 3 og 5. Boliger er solgt fordi de har vært i behov av omfattende oppgradering og det har vært et ønske å kjøpe boliger som var i bedre stand enn de som ble solgt. Det er NAV Sandefjord, avdeling for sosiale tjenester som har ansvar for å skaffe midlertidige boliger for de som står uten tak over hodet. Sandefjord kommune/nav har ingen egne boliger til formålet, men benytter private tilbud for å oppfylle ansvaret. Ca 15 personer har hatt opphold på Holms Motell månedlig i (perioden ). NAV rapporterer om at snittet i måneden i 2013 var 7 personer og i personer. 28 personer har oppholdt seg på midlertidig bosted i mer enn 3 måneder i I tillegg til Holms Motell benyttes også andre midlertidige oppholdssteder i og utenfor kommunen. Flere av de som er innlosjert på Holms er ungdommer. Politiet rapporterer om at dette er et uheldig oppholdssted for ungdom. Sirkulasjon i boligmassen Mens det tidligere ofte ble skrevet tidsubestemte leiekontakter, er hovedregelen nå tidsavgrenset kontrakt for de som får kommunale boliger. Dette gjelder imidlertid ikke de som tilbys bolig i senter eller bolig for funksjonshemmede. Å gi tidsavgrenset kontrakt er et tydelig signal til leietakeren om at de kommunale boligene er ment som hjelp i en periode. Det kreves at leietaker følges opp og får hjelp til å finne alternativer til den kommunale boligen underveis i leieperioden. De siste årene har den gjennomsnittlige botiden i kommunale utleieboliger gått ned. Dette skyldes hovedsakelig en målrettet gjennomgang av alle som bor der og en tettere

13 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KOMMUNENS DISPONIBLE BOLIGMASSE SANDEFJORD KOMMMUNE 12 oppfølging av leietakerne. God sirkulasjon i boligene vil sannsynligvis dempe behovet for å skaffe flere boliger. Samtidig peker den nye nasjonale strategien på at det er ønske om å forlenge tidsbegrensede leieavtaler fra 3 til 5 år for å gjøre boligforholdet mer stabilt for den som leier. Sandefjord kommune må fremover bestrebe seg på å få til sirkulasjon i de kommunale boligene, men samtidig sikre stabilitet for de som trenger det. I prosjekt leie til eie ble det benyttet boligplan for individuelle behov for å strukturere arbeidet med å forberede utflytting i egen bolig. Dette var et samarbeid mellom NAV, kommunen og leietakeren. Dokumentet var ment som inspirasjon og motivasjon til beboere samt en tydeliggjøring av mulighetene slik at beboerne skulle nå mål om egen bolig. Prosjektet var vellykket og videreføres i Boligforvaltning I dag har kommunen tildelingsrett til et stort antall boliger. Boligene er eid av Sandefjord kommunes boligstiftelse og stiftelsen Sandefjord utleieboliger, Usbl eller Sandefjord kommune. Boligene i borettslag har både innskudd og husleie, mens boliger i stiftelser og kommunalt eide kun har husleie. Kommunen har ingen formelle avtaler med private boligeiere om leie av boliger for videre fremleie. Det er imidlertid et godt uformelt samarbeid med flere private utleiere. Det er en avtale med Wenche Foss-senteret Sandefjord, som er privat eide utleieboliger for personer med funksjonsnedsettelser. Kommunen har tildelingsrett til boligene, men er ikke en avtalepart i husleiekontrakten. Det vil si at kommunen ikke er ansvarlig for husleiebetaling i perioder som boligene ikke er utleid. Det er flere etater som er involvert i ulike sider ved kommunens forvaltning av boligene. Vedlikehold av den kommunalt eide boligmassen administreres av teknisk etat. Tildeling, kontraktinngåelse og oppfølging av leietagere foretas av helse- og sosialetaten, mens innfordring av husleie og regnskapsføring foretas av kemner- og økonomiavdelingen (innfordringsavdelingen og regnskapsavdelingen). Samhandlingen med Sandefjord kommunes boligstiftelse er viktig. Kommunen tildeler disse leilighetene, men stiftelsen benytter Usbl som forretningsfører til forvaltning og vedlikehold av boligmassen. I bygge- og eiendomsutvalgets møte 14. november 2013, sak 36/13, Forvaltning av boliger, vedtok utvalget å anbefale at kommunen gis et helhetsansvar for forvaltningen av boliger. Dette innebærer at dersom kommunen leier samtlige av stiftelsens boliger i bulk kan forvaltningen av disse gjøres som en integrert del av kommunens eiendomsforvaltning og håndteres som kommunens boliger for øvrig. Kommunen vil da bli kontraktsmotpart for avtaler med Usbl, og sørge for at disse blir håndtert fremover blant

14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KOMMUNENS DISPONIBLE BOLIGMASSE SANDEFJORD KOMMMUNE 13 annet i henhold til anskaffelsesreglene ved fornyelse. Den folkevalgte del av det kommunale ansvaret i en slik løsning vil kunne legges til bygge- og eiendomsutvalget. En slik løsning vil kunne gi kommunen mulighet for å se hele boligmassen i sammenheng, noe som er viktig for å kunne tilpasse boligtilbudet til behovet. Kommunens ansvar for å skaffe bolig vil utvikles over tid som følge av endringer i befolkningssammensetningen (demografi). Stiftelsens styre vil da utøve sin oppgave gjennom avtale med kommunen. Denne må gi styret sikkerhet for at deres ansvar blir ivaretatt på en god måte, for eksempel at standard på vedlikehold er tilfredsstillende. Det er god dialog mellom kommunens administrasjon og stiftelsen om de overordnede perspektivene for en avtale. Det tas sikte på at det i løpet av våren 2015 kan legges frem et beslutningsgrunnlag til stiftelsens styre og til bystyret. En slik sak bør også vurderes lagt frem for Fellesnemnda for sammenslåing av Andebu, Stokke og Sandefjord kommuner til en kommune fra Arealplanlegging I et langsiktig perspektiv vil det kunne bli behov for nytt areal for oppføring av boliger til de brukergrupper kommunen har ansvar for. Dette vil kunne medføre erverv av tomter og reguleringsprosesser. Det kommunale boligbehovet bør også vurderes som tema i kommuneplanprosesser fremover og hvor det vil være viktig å se samfunnsdelen og arealdelen av planen i sammenheng. For å sikre tilgang til boligtomter i den langsiktige arealplanlegging vil det være nødvendig med tett samarbeid mellom kommunens etater og en robust overordnet eiendoms- og boligforvaltning.

15 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 14 MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV Gjeldende boligsosial handlingsplan pekte på at antall boliger med kommunal tildeling var på et riktig nivå. Det er også oppfatningen når planen nå rulleres. Likevel bør det tas høyde for økt behov på bakgrunn av demografisk utvikling. Dette gjelder spesielt senterleiligheter og bofellesskap for utviklingshemmede. Det er ønskelig med en viss utskrifting av boligmassen, slik at type bolig og beliggenhet bedre svarer opp til målgruppens behov. Kommunen ønsker ikke opphopning av utfordringer i enkelte boområder. Det er derfor viktig å integrere bosettingen av vanskeligstilte i ordinære bomiljøer. Personer med utviklingshemming Sandefjord kommune står overfor en stor tilvekst av personer med utviklingshemming som vil ha behov for boligtjenester i årene som kommer. I 2012 ble det foretatt en kartlegging av fremtidig behov for boliger til denne gruppen. Kartleggingen ble lagt frem for helse- og sosialutvalget 11. juni 2013 i sak 26/13 Botilbud for utviklingshemmede. Rapporten viste et behov for ca. 50 nye plasser i bofellesskap og samlokaliserte boliger de neste 12 år (fra 2012). Rapporten ga en oversikt over døgnbemannede boliger, samlokaliserte boliger og skisserte et behov for ambulerende tjenester. Etter kartleggingen i 2012 er Wenche Foss-senteret Sandefjord etablert med 8 plasser med kommunal tildeling. Det er foretatt en ny vurdering av behovet for boliger i bofellesskap og samlokaliserte boliger, som gir følgende behov fremover: Behov for boliger til utviklingshemmede Bofellesskap Samlokalisert Figuren viser at kommunen vil ha behov for ytterligere 19 leiligheter i bofellesskap og 6 samlokaliserte boliger i løpet av neste økonomiplanperiode ( ).

16 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 15 Behovet fremover er basert på at alle i denne gruppen vil ha behov for bolig fra de fyller 18 år. Oversikten er ikke helt presis, men gir likevel en god indikasjon på behovet. I tillegg til behovet som er vist i grafen, bor det 25 personer med utviklingshemming mellom 18 år og 61 år permanent hjemme hos pårørende. Disse kan få behov for bolig på kort varsel dersom situasjonen i hjemmet endrer seg. Av disse vil trolig 18 ha behov for bofellesskap og 7 for samlokalisert bolig. Erfaring viser at foreldre ofte har sine ungdommer boende ut over 18 år, men ikke permanent. Foreldre forventer at det offentlige overtar på en annen måte enn tidligere. Samtidig har ikke foreldrene hatt noe valg, så lenge tilbud om bolig ikke har vært til stede. Hvert år blir i gjennomsnitt 1 bolig ledig som følge av at beboer dør eller flytter til sykehjem. Samtidig kommer det i gjennomsnitt 1 person med boligbehov flyttende til kommunen. Nytenkning og innovasjon anses som avgjørende i det boligsosiale arbeidet fremover. Dersom kommunen skal klare å møte krevende utfordringer i tillegg til å effektivisere og omdisponere ressurser er det helt nødvendig å tenke nytt. Samtidig som utfordringene er store, kan forholdsvis små tiltak ha ganske stor innvirkning. Et eksempel er at psykisk utviklingshemmede som er gamle og som i tillegg har omfattende somatiske lidelser tildeles plass på sykehjem fremfor at de bor videre i egen bolig med mange tjenester rundt seg. De vil som følge av flyttingen oppta en sykehjemsplass, men ressursmessig er det besparende for kommunen. Samtidig gir det åpning for at en annen person med psykisk utviklingshemming kan flytte inn i boligen. Kommunen har døgnbemannede boliger. Dette representerer store utgifter. Det er et ønske om å gå fra døgnbemannede boliger til boliger med ambulante tjenester for de brukergruppene som kan nyttiggjøre seg dette. De seinere årene er det etablert 2 avdelinger som yter ambulante tjenester. Å bygge bofellesskap for psykisk utviklingshemmede koster om lag 3 mill. kr pr. boenhet. Dette inkluderer fellesarealer, med mindre det er særskilte behov for dette. Husbanken dekker inntil 45 % av investeringen med tilskudd. Resten kan finansieres med husleie. Som beskrevet i avsnittet utleie av boliger, vil dette ikke utfordre kommunens økonomi. Årlige driftsutgifter til denne type bolig vil være store, men avhenger av beboersammensetting. Som eksempel kan boligene Nordås nevnes. Her har kommunen en brutto driftsutgift på om lag 28 mill. kr, hvorav 12 mill. kr dekkes med statstilskudd for ressurskrevende brukere. Disse boligene har totalt 13 beboere.

17 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 16 Utvidelse av eksisterende boligmasse/samdriftsfordeler Det vil være hensiktsmessig å bygge ut enkelte eksisterende bofelleskap for utviklingshemmede for å gi samdriftsfordeler (Sak 26/13 Botilbud for utviklingshemmede, Helseog sosialutvalget 11. juni 2013): Karisletta På Karisletta er det mulig å bygge sammen de to nåværende byggene slik at man får en tilleggsleilighet. Ved å bygge en sentral personalbase i nybygg mellom Karisletta 5 og 7 evt ved omgjøring av arealer i eksisterende Karisletta 7 vil man få samdriftsfordeler som tilsvarer 1 årsverk samtidig som det vil være mulig å gi tjenester til ytterligere en bruker innenfor eksisterende personalramme. Mokollen På Mokollen er det mulig med påbygg av en leilighet på hver ende av eksisterende bolig. Det vil være mulig å gi tjenester til ytterligere 1 bruker innenfor eksisterende personalramme. Sverstad Ved å bygge en vinkel på byggets sørende får man en tilleggsleilighet tilsvarende de eksisterende boligene. Det vil være mulig å gi tjenester til brukeren som flytter inn innenfor eksisterende rammer. Samdriften kan bety at tre personer som er i behov for heldøgnstjenester får bistand innenfor eksisterende ramme, samt frigjøring av 1 (0,8 nattvaktsressurs) årsverk. Dette avhenger av beboernes bistandsbehov. Personer med rus og/eller psykisk lidelse Kommunen etablerte i forrige planperiode Heimdal med 8 leiligheter til personer med samtidig rus og psykisk lidelse (ROP). Denne boligen brant våren Boligen er under gjenoppbygging. Heimdal ble etablert fordi kommunen hadde kartlagt behov for denne type bolig, et behov som ikke har blitt mindre. Heimdal hadde døgnbemanning før den brant. I Hvidtgården har kommunen et bemannet bofellesskap for personer med psykiske lidelser. I Midtåsveien har kommunen en bolig for personer med rus-/psykiatriproblematikk, som får oppfølging fra ambulerende tjeneste. Et nybygg, foreløpig kalt Kamfjordåsen samlokaliserte boliger planlegges ferdig bygget i løpet av Bygget vil romme 15 boenheter til personer med psykisk lidelse. Disse vil få oppfølging fra ambulant psykiatriteam på Avdeling Hvidtgården 4.etg som flytter base til den nye boligen. Kommunen har behov for flere botilbud til denne gruppen. Det er blant annet behov for småhus til personer som kan bo for seg selv med ambulant oppfølging. I forrige plan-

18 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 17 periode ble det bygget 3 slike boliger, og det er behov for ytterligere 7 småhus. Småhus av typen som er satt opp på Raveien koster om lag 1 million kr netto per boenhet (tilskudd fra Husbanken er trukket fra i beløpet). I tillegg til småhus er det behov for enda mindre og enklere boenheter for vanskeligstilte personer som trenger husvære i kortere perioder. Kommunen prøver for tiden ut en slik løsning. Andre kommuner gjør det samme, og resultatet av dette vil kunne si noe om hvilke løsninger som bør anskaffes for fremtiden. Den overordnede målsettingen er at kommunen skal ha boliger tilpasset brukernes behov. Dette betyr noen boliger til de aller mest vanskeligstilte som også er i behov av bemanning, men mange vil kunne bo i egen bolig med ambulerende oppfølging. Den ambulerende oppfølgingen er en måte å organisere tjenesten på som gir hjelp til mange på en ressurseffektiv og god måte, blant annet gjennom «housing first» filosofien. Flyktninger Kommunene har ansvar for å bistå med førstegangsbolig for nyankomne flyktninger. IMDI melder at majoriteten av de som skal bosettes i kommunene er enslige, i hovedsak menn. Det vil også være behov for noen familieboliger. I Sandefjord er det stor etterspørsel etter små rimelige utleieleiligheter. Kommunen har et utstrakt samarbeid med private utleiere om slike boliger til flyktninger. For å få til god intergrering bør kommunen søke å unngå opphopning av enslige personer med flyktningbakgrunn på ett sted. Husbanken har en ordning med tilskudd til utleieboliger der det gis inntil 40 % tilskudd når kommunen bygger eller kjøper boliger til bl.a. flyktninger. Ved hjelp av et slikt tilskudd kan kommunen kjøpe hensiktsmessige leiligheter som kan leies ut til flyktinger. Kommunen bør sikre at behovet for boliger til flyktningfamilier dekkes. IMDI etterspør stadig oftere bosetting av familier med familiemedlemmer som har funksjonsnedsettelser. Å skaffe egnede boliger til denne gruppen på det private markedet er utfordrende, derfor er det viktig å kunne tilby utleie av familiebolig som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Sandefjord har etablert 2 boliger for enslige mindreårige flyktninger med til sammen 8 plasser. Familier m/barn/unge Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Barn i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre og familien eier sjelden boligen. I Norge bor de aller fleste i eide boliger. Noen familier leier bolig, og noen få av dem igjen leier av kommunen. I Sandefjord er det ca barnefamilier. Av disse er det

19 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 18 ca 90 familier som leier bolig av kommunen. Dette utgjør 1,6% av det totale antall familier med barn i Sandefjord. Barneperspektivet må legges til grunn i boligsosialt arbeid. En del familier har store økonomiske utfordringer, men vil på sikt kunne kjøpe sin bolig dersom de bistås med råd/veiledning og støtte knyttet til økonomi. Barnefamilier ble prioritert i prosjektet Fra leie til eie. Familier med barn er en av de prioriterte målgruppene for Husbankens startlånsordning. Handlingsplan for levekår gir oversikt over strategiske satsinger for at dagens unge skal klare seg bedre i sitt voksenliv enn hva tidligere generasjoner har gjort. Vanskeligstilte familier med barn må ivaretas og det er viktig at barna opplever at de bor stabilt til tross for at familien leier bolig. Ungdom Våren 2012 ble det gjennomført en kartlegging knyttet til bostedsløs ungdom i Sandefjord. Ett av forslagene til handling var kartleggingsbolig for ungdom. Et sted de kunne være en tid for å opparbeide bokompetanse og få avklart aktuelt boalternativ fremover. Det ble foreslått å inngå forpliktende samarbeid vedrørende boligfremskaffelse mellom NAV, Sandefjord kommune og private utleiere. De som jobber med ungdom rapporterer om et stadig trangere boligmarked for gruppa og særlig for de som anses som vanskeligstilte. Ungdommene ender med å bo rundt hos venner, bli værende hjemme hos foreldre når det ikke er det beste alternativet, eller de får midlertidig bosted via NAV. Sandefjord kommune har startet et prosjekt for å prøvet ut et botilbud til vanskeligstilte ungdommer. Ungdommene tildeles bolig med noe bemanning på kveld og natt med ansatte fra avdeling Heimdal. Parallellt skal ungdommene være i dagaktivitet via NAV eller andre. Samtidighet i tjenester har vist seg å gi gode resultater andre steder. Hensikten er å lære ungdom hva det vil si å bo for seg selv og kartlegge hva slags hjelp de trenger fremover for å ivareta et boforhold. Kommunen håper at tilbudet skal være en god inngang til bolig, arbeid og/eller skolegang. Senterleiligheter Fremskrivingen av befolkningssammensetningen viser en sterk vekst av eldre fra 80 år og oppover. Dette er blant annet synliggjort i f-sak 62/14 Behov og alternativer for kapasitetsutvidelse for heldøgns omsorgsplasser, som ble behandlet av formannskapet 6. mai Som følge av veksten er det behov for å øke antall senterleiligheter og institusjonsplasser. Behovet kan dekkes ved å bygge senterleiligheter med bemanning som gir mulighet for tett oppfølging eller ved å bygge flere institusjonsplasser. I tillegg er det behov for at kommunen tilrettelegger slik at innbyggerne selv kan planlegge alderdommen ved å flytte til hensiktsmessige boliger mens de fortsatt har de fleste funksjoner i behold.

20 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 19 Kapasitetsøkning på omsorgsplasser er omfattende satsning og inneholder flere elementer som er avhengige av hverandre. Kommunen bør derfor vurdere tiltakene i et helhetlig perspektiv før det konkluderes. Det er satt i gang flere prosesser for å få frem et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig kapasitetsutvidelse for omsorgsplasser, både senterleiligheter og institusjonsplasser. Når det treffes beslutninger om konkrete tiltak, vil dette binde opp ressurser og måten kommunen gir tjenester på i mange år fremover. Det er derfor viktig at beslutningene er fremtidsrettede og bærekraftige. Økonomisk vanskeligstilte Norge er preget av høy bostandard. 8 av 10 eier sin bolig og boligene blir stadig bedre. Bolig er imidlertid ikke et gode som er likt fordelt. Husholdninger med lav inntekt bor oftere trangt og opplever oftere problemer med for eksempel fukt/råte, enn andre. For de fleste vanskeligstilte er økonomi og finansieringsproblemer den største hindringen for å skaffe seg bolig og bli boende. For andre kan det være vanskelig å skaffe seg en bolig som er tilpasset behovene deres, eller de trenger bistand for å kunne ivareta boforholdet. NOU 2011: Rom for alle anslo at det var ca vanskeligstilte på boligmarket i Norge. Innvandrere er overrepresentert og i underkant av 25 % er barnefamilier. Boligsosiale fakta for Sandefjord kommune: Sandefjord Larvik Tønsberg Landet Barn i lavinntektshusholdninger (2012) 5,9 5,7 5,1 5,1 Andel aleneboende i prosent av aldersgruppen (2014) 39,0 38,0 43,4 40,9 Andel aleneboende år i prosent av aldersgruppen (2011) 10,2 8,8 12,6 12,0 Mor/far med barn (yngste barn 0-5 år) (2014) 1,4 1,5 1,5 1,3 Mor/far med barn (yngste barn 6-17 år) (2014) 5,0 4,4 4,4 3,7 Andel arbeidsledige (15-74 år) (2012) 2,3 1,9 2,0 1,6 Andel ungdomsledighet (15-29 år) (2012) 2,5 2,9 2,4 2,0 Andel sosialhjelps-mottakere (2012) 3,2 2,3 3,1 2,8 Andel leide boliger (2011) 20,3 19,2 23,2 22,8 Kostra-tall viser at Sandefjord har en større andel kommunalt disponerte boliger pr. innbygger enn sammenlingbare kommuner. for antall kommunale utleieboliger. Sandefjord har hatt en bevisst satsning på omsorgsboliger knyttet til bo- og servicesentere og dette er noe av årsaken til at Sandefjord ligger høyere enn sammenlignbarne kommuner.

21 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅLGRUPPER OG DERES BEHOV SANDEFJORD KOMMMUNE 20 Oppsummering boligbehov Tabellen nedenfor oppsummerer behovet for nye boliger i perioden Økt boligbehov Bofellesskap for personer med utviklingshemming Samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemming Småhus for personer med rus/psykisk lidelse Utleieboliger til enslige flyktninger Bolig for familie, som er tilrettelagt for funksjonshemmede ( sjekkes) Senterleiligheter* *Behovet er beskrevet i f-sak 177/14. Behovet er 17 leiligheter i 2018, ytterligere 26 i 2020 og ytterligere 19 i 2022.

22 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KOMPETANSE OG SAMHANDLING SANDEFJORD KOMMMUNE 21 KOMPETANSE OG SAMHANDLING Kommunens arbeid med bolig for vanskeligstilte er komplekst og omfatter ulike kompetanseområder. Problematikken de forskjellige målgruppene representerer er svært mangfoldig. Spennet innenfor gruppen mennesker med utviklingshemming representerer er stort, fra multifunksjonshemmede til de med meget farlig atferd. Behovene til enslige mindreårige flyktinger, mennesker med kroniske psykiske lidelser, ROP-lidelser og økonomisk vanskelig stilte vil være svært forskjellig. Tilnærmingsmåten til de ulike gruppene er ulik og krever svært ulik kompetanse. Arbeidet med vanskeligstilte omfatter også forvaltning av boligmassen, husleieinnkreving og vurdering av hvem som kan bo sammen i bofellesskap eller nabolag, til å bistå de som bor med tjenester. Dette viser at å ha en fungerende boligtjeneste er utfordrende og det vil være utfordrende å få til en så sømløs tjeneste som mulig både når det gjelder tjenestetilbud og boligforvaltning.

23 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN MED TILTAK SANDEFJORD KOMMMUNE 22 HANDLINGSPLAN MED TILTAK Mål for boligsosial handlingsplan er: 1. Kommunen har tilstrekkelig antall egnede boliger for vanskeligstilte og nødvendig sirkulasjon i boligmassen. 2. Kommunen forebygger og bekjemper bostedsløshet. 3. Kommunen forvalter alle boliger som disponeres på en hensiktsmessig måte. Tiltak for å nå målene: Boligmassen tilpasses fremtidig behov. Småhus, utleieboliger til enslige flyktninger og til familier med funksjonshemmede barn erverves ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Boliger som ikke er hensiktsmessige selges. Eksisterende boligmasse på Karisletta, Mokollen og Sverstad bygges ut i samarbeid med Usbl. Behov for bemannede boliger til utviklingshemmede vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Det bygges flere senterleiligheter i tråd med f-sak 177/14 Omsorgsleiligheter. Samarbeid med private utleiere videreutvikles. Modeller for boligtiltak for ungdom i risiko prøves ut for å unngå midlertidige boalternativer. Enkle, robuste midlertidige boenheter for de vanskeligst stilte prøves ut. Overordnet boligforvaltning vurderes Relevante boligsosiale virkemidler vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanen

24 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LITTERATURLISTE SANDEFJORD KOMMMUNE 23 LITTERATURLISTE FAFO-rapport: Helt bakerst i køen. ( Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofil for Sandefjord. Handlingsplan levekår. September Sandefjord kommune HKH-rapport, en kartlegging av unge bostedsløse i Sandefjord. Juli Sandefjord kommune. Husbanken: Veileder for tilskudd til utleieboliger (HB 8.B.24) NIBR-rapport 2014:16 Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? NOU 2011:15: Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden Rapport, tilbudet til barn/unge med psykiske vansker. Juni Sandefjord kommune. Rapport, Behov for boliger for mennesker med utviklingshemming i perioden Høst 2012, Sandefjord kommune. Strategi 2014: Bolig for velferd nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

25 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VEDLEGG SANDEFJORD KOMMMUNE 24 VEDLEGG Husbankens virkemidler Finansieringsordning Formål Tiltak Målgruppe Lån Grunnlån Fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger. Finansiere boliger til vanskeligstilte, husstander i etableringsfase og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Oppføring og kjøp av bolig og ombygging av: - Boliger - Barnehager - Studentboliger - Lokaler (eks: grendehus ) Privatpersoner Utbyggere Boligbyggelag og borettslag Kommuner og fylkeskommuner Selskap og stiftelser Startlån Startlån kan være en inngangsmulighet til boligmarkedet forpersoner som ikke får vanlig boliglån eller som har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Kjøp av boliger Utbedring av boliger Tilpasning av boliger Refinansiering Bygging av bolig Toppfinansiering Privatpersoner Tilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig Boligtilskudd til etablering i egen bolig skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, eller sikre at vanskeligstilte kan bli boende i egnet bolig. Kjøp av ny eller brukt bolig Refinansiering Privatpersoner med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Boligtilskudd til tilpasning av bolig Å tilpasse en bolig vil si å gjøre den egnet slik at personer som bor der kan fortsette å bo der selv om den/de har fått nedsatt funksjonsevne. Enkle tiltak for å bedre ankomst til boligen og større ombygginger for å tilrettelegge boligen Gis både til leid og eid bolig Privatpersoner Bostøtte Bidra til at grupper med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en hensiktsmessig bolig. Privatpersoner

26