Er forandring mulig? Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001.

Transkript

1 Er forandring mulig? grublerier omkring kreasjon, re-kreasjon og gjenbruk i arkitekturen. Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, student: Christian Celius Bjørvik hovedveileder: Finn Hakonsen

2 Diplom ved fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, 2001 side 2

3 Christians diplomgrublerier 7. september Forord Dette avsluttende studiet ble startet med en samtale med Gunnar Parelius. Mitt utgangspunkt var at jeg ønsket å forstå det jeg arbeidet med. I den forbindelse hadde jeg funnet det naturlig å avgrense oppgaven til et enkelt objekt. Tegne en stol, lyktestolpe, en enkel ting der jeg forestilte meg at det gikk an å få kontroll over alle elementer. Etter denne samtalen forstod jeg at det vesentlige i mitt utgangspunkt var å begripe hva jeg gjør, samt erkjennelsen av at dette dypest sett bidrar til sinnets munterhet. Parelius anbefalte meg Finn Hakonsen som veileder, og noe av det første Hakonsen og jeg gjorde, var begynne å tømme ryggsekken min for gammelt tankegods. Det tok en stund før den var helt tom, for jeg hadde fylt på med en del tunge nesten ferdige problemstillinger. På den måten startet denne ferden. side 01

4 Diplom ved fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, 2001 Metode og pedagogisk opplegg Dette er en illustrasjon som beskriver nogenlunde hvordan jeg har arbeidet. Det er et øverste nivå der refleksjoner over det å ta diplom hører hjemme, på hvilken måte oppgaven skal gjennomføres, hvilke holdninger jeg har til ting i verden. Det var på dette nivået jeg først begynte å drøfte oppgaven med min veileder, og andre som var personlig interessert i meg og min oppgave. Nivået i midten inkluderer saksforhold som er knyttet til denne diplomoppgaven. Det er her avgrensning av oppgaven, tema, konsepter og hovedgrep diskuteres. I dette nivået kunne jeg trekke inn eksterne rådgivere, i tillegg til veiledere og venner. Resultatene av disse diskusjonene presenteres for det nederste nivået, der konklusjonene blir gitt en konkret form og representativt illustrert. Dette nivået er det som er rettet mot en gitt eller potensiell oppdragsgiver. side 02

5 Christians diplomgrublerier 7. september Kommunikasjon er viktig. Spesielt om man har begitt seg ut på en diplomoppgave. Jeg forstod tidlig at det ville bli viktig med et slags apparat for å kunne bearbeide de tilbakemeldingene jeg ville få i løpet av studiet. Ettersom jeg hadde bestemt meg for å ha det gøy, ville det jo også være viktig å involvere andre i hva jeg holdt på med. Selve prosjekteringen i oppgaven ville være min egen sak, men refleksjonene omkring hva jeg skulle prosjektere, og refleksjonene omkring hvordan jeg skulle prosjektere ville jeg gjerne drøfte med andre. Derfor utarbeidet jeg en kommunikasjonsmodell i 3 nivåer. Det høyeste nivået var der hvor det å ta diplom, og hvordan man gjør det ble behandlet. Det neste nivået omfattet selve temaet for oppgaven, og konsepter som lå til grunn for det laveste nivået. Det laveste nivået var der hvor selve prosjekteringen av bygget ble utført. På denne måten ønsket jeg å unngå å bli forvirret av veiledere som prater fritt i vei om alle muligheter denne problemstillingen gir, eller tegner opp mulige alternativer basert på mine tegninger. Slike innspill kunne jeg nå raskt plassere i mellomnivået, eller på høyeste nivå, som et utgangspunkt for min videre bearbeiding av studiet. Med dette apparatet kunne jeg gå aktivt ut og diskutere min diplomoppgave i forskjellige fora. I starten var det naturlig nok mest prat om hvordan jeg kunne organisere prosjekteringen av studiet, et samtaletema som nok ligger ovenfor og utenfor det høyeste nivået jeg opererer med i mitt kommunikasjons-apparat. Da jeg utviklet teoriene for transformasjon og objektenes kvalitet fikk jeg tilbakemeldinger som etter hvert viste seg å bli opphav til diplomoppgavens tema og de bygningene jeg ville teste ut mine påstander på. Jeg forventer at akademisk interesserte forholder seg til de tre nivåene som helhet, fra den samme sidelinje som jeg selv skal presentere oppgaven i fra. side 03

6 Diplom ved fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, 2001 Oppgavens tema og avgrensning + det med liten skrift Jeg har registrert følgende: Mange kjøper, utvikler og leier ut/selger fast eiendom. Det har vært fremmet seriøse forslag om å lage opera inne i en gammel stasjonsbygning, sentralt i Oslo. Det rives høyhus på Majorstuen, for siden å bygge opp noe ganske likt. Gamle skipsverft blir utesteder og kjøpesenter. Siloer for korn blir studenthybler (svært poetisk, i grunn...). Ut i fra disse observasjonene konkluderer jeg slik; bygninger utsettes for forandring etter at de er bygget. Ikke bare forandring grunnet slitasje, men også grunnet i at bruken av dem endres. Enten fordi brukerne endres, eller fordi det blir fler av de samme brukerne. I noen situasjoner kan det være slik at brukerne gjerne ville flyttet til et nytt bygg, men ønsker å være på geografisk samme sted. I slike situasjoner er rivning av eksisterende bygg en naturlig løsning, fremfor å bruke ressurser på å utbedre det bygget de har. I et miljø-/ressursperspektiv synes dette å være en dårlig løsning. I tillegg finnes det mange slitte bygninger fra etter krigen som står og er ganske elendige. Potensialet for utvikling synes derfor å være stort. Jeg vil undersøke hva som skjer når man gjenbruker, og ikke river en bygning. side 04

7 Christians diplomgrublerier 7. september Til oppgavens tema; forandring/transformasjon, presenteres nå oppgavens geografiske avgrensning; Sentralbyggene på Gløshaugen, høyblokk 1 og 2. Ytterligere avgrensninger: hvorvidt dette er økonomisk smart er ikke tatt kvalifisert stilling til grunnforholdene er ansett som uproblematiske (hvilket jeg har tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde) fundamentering av nybygg anses som teknisk spesialfelt en stakkars arkitektstudent ikke kan forventes ha tatt inngående stilling til det er ikke beregnet vindlaster eller blitt gjort kvalifiserte analyser av i nøyaktig hvilken grad inngrepet vil påvirke de rådende fenomenale kastevinder. i oppgaven ønsker jeg drøfte et potensiale i et par eldre bygninger, i tekst og illustrasjoner. Det er et innlegg i en debatt, snarere enn et ferdig formulert prosjekt. Tegningen over er fra et hefte om sentralbygget da det var nytt. Den viser første byggetrinn. I dag er det vanskelig å få tatt et tilsvarende bilde, da bygningsmassen har vokst betydelig. På 60-tallet var det ikke fullt så kaotisk på Gløshaugen, og hr. Professor Karl Grevstad (arkitekten) hadde planene klare for videre utbygging helt frem til hovedbygget, som ble ansett som snart rivningsklart. side 05

8 Diplom ved fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, 2001 Uvitenskapelig analyse av forsøksobjektet en deltakende observasjon i og omkring sentralbyggene på Gløshaugen. Registrerte kvaliteter; Generell misnøye med å ha kontor i sentralbygningene. De jeg har snakket med (av de akademisk ansatte) har i det store og hele uttrykt en generell negativ holdning til det å oppholde seg i sentralbygningene. Fellestrekk for sutringen har vært: Små kontor Dårlig kapasitet på heis Av spesielle utsagn: én ville gjerne ha sprengt vekk den andre høyblokka, for å få utsikt til byen en annen kjente en som likte godt å stå i heiskø, for han ble da kjent med nye mennesker én likte seg godt, men vedkommende holdt til i et lite institutt, som i helhet holdt til i en av sidefløyene i høyblokkene to med kontor mot syd poengterte varierende klimatiske forhold, fra svært varmt om vinteren til enda varmere om sommeren, ved sol (dog ikke et problem som inntreffer særdeles ofte) En anekdote til generell misnøye er en liten aksjon en rekke studenter gjorde på slutten av det hemningsløse 60-tallet. De var generelt misfornøyd med tilstanden i, over, rundt og i mellom sentralbygningene og ønsket vel helst at det hele ble revet til fordel for en (antar jeg) mer flat planstruktur. For å understreke bygningenes ubrukelighet, sier historien, plasserte de ut bøtter som skulle samle opp vann som lakk fra takene inne i lavblokkene. Det gikk visst så langt at de fikk målgruppen til å tro på det, selv om det i ettertid ble klart at bøttene ble fylt med rent vann fra springen. side 06

9 Christians diplomgrublerier 7. september Uoversiktlighet Fra den samme gruppen jeg har hatt samtaler med har jeg registrert noen punkter som går på uoversiktligheten i området rundt og inne i sentralbygningene. Registrerte oppfatninger om årsaker til rotet: akkumulerte midlertidige løsninger bygningenes generelle arkitektoniske uttrykk mangel på overordnet styring generell mangel på holdninger til de bygde omgivelser En anekdote i denne sammenheng er at en spøkefugl i sin tid hang opp et skilt på heisdørene i sentralbygg 1 med teksten: I ustand, bruk den andre heisen. Hvilket visstnok medførte at opptil flere, trolig noe fortumlet, ruslet nærmere 40 meter bort i gangen, før det gikk opp for dem at dette vel og merke ville føre dem til den riktige etasjen, men i feil bygg... Studenter I tillegg har de fleste nevnt eller bekreftet at det generelt er stor mangel på møte- og grupperom for studentene. side 07