MAT - nytt. Nr. 8 September Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen. Kjære alle sammen,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAT - nytt. Nr. 8 September 2013. Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen. Kjære alle sammen,"

Transkript

1 MAT - nytt Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen Nr. 8 September 2013 Instituttleders hjørne Kjære alle sammen, I mai hadde vi et allmøte der fullføring av flyttingen inn i Realfagbygget var et av temaene. Her kommer en liten oppdatering på flytteprosessen. I august hadde vårt interne arealutvalg et møte der hovedtema var å plassere alle faste tilsatte inn i de areal vi vet vi får i 4. etasje. Fast tilsatte har krav på vindu ut av bygget, og det som da blir til disposisjon er kontorene i sør der administrasjonen nå er samt de fleste kontorene som vender ut mot Nygårdsparken. Løsningen blir at administrasjonen fortsatt blir værende i sørenden og at alle faste vitenskapelig får kontor mot parken. De som allerede er der blir værende mens 3 fra ABM-gruppen flytter inn blant de som sitter sør for hovedinngangen ved hovedheisene. Nord for hovedheisen flytter ren matematikk, didaktikerne og 6 ABM-ere inn. Å sette navn på dørene har jeg overlatt til gruppelederne, men det haster foreløpig ikke. Det må også sikres areal til mastergradsstudenter, stipendiater, Post-Doc, emeriti, gjester, printere, kollokvierom, lager, og kanskje en kaffekrok med kaffemaskin. Det er noen få (omlag 7) kontor igjen med vindu ut, vi har en del areal i det indre i sørfløyen som vi får beholde, vi får 16 PhD arbeidsplasser i sør-øst delen, og vi får nytt lunsjrom nær midtgangen mot vest slik at lunsjrommet vi i dag bruker kan omdisponeres. I tillegg får vi en del areal i indre deler i nord, men vi vet ikke enda hvor mye. Dette vil avklares ut over høsten, og når det er klart kan vi planlegge disponeringen i

2 detalj. Hvor tett vi må sette oss sammen vil altså i noen grad avhenge av hvor mye vi blir tildelt i nord-fløyen. Når det gjelder framdrift, så håper jeg enda på flytting til jul. På dialogmøtet med fakultetet i august, ble det imidlertid opplyst om funn av asbest i veggene i de deler av Realfagbygget som pusses opp til kontor for UNI-ansatte som må flytte ut før vi flytter inn. Dette skaper usikkerhet med tanke på framdrift. Jeg har etterlyst flere opplysninger og eventuell ny framdriftsplan, men venter enda på svar. På noen års sikt vil det antagelig kunne bli frigjort mer areal i 4. etasje som vi bør ta sikte på skape aktivitet i. En mulighet vil for eksempel være å flytte administrasjonen inn i areal som er mer sentrale i etasjen nær gangen ved hovedheisene. Håper som sagt enda på flytting før jul, men etter dette asbestfunnet kan det se ut som om før påske synes mer realistisk. Beste hilsen Jarle Har du bidrag til nyhetsbrevet? Jeg trenger innspill for å lage et bra nyhetsbrev! Har du deltatt på en interessant konferanse eller et seminar? Har du nyheter eller tips om ledige stillinger du gjerne vil spre til fagfeller og kollegaer? Kanskje har du eller forskningsgruppen din hatt besøk? MAT-nytt er interessert! Alle bidrag tas imot med stor takk, både tekst og/eller bilder. Send på e-post til på twitter

3 Aktuelt Valgvake: Hvordan mandatfordelingen påvirker optimal partistørrelse Norges nest yngste professor gjennom tidene, som i tillegg bor i en seilbåt, skal gjøre deg til ekspert i valgmandatfordeling. Jan Martin Nordbotten skal sette deg inn i et tema som blir gradvis mer aktuelt utover valgkvelden: hvordan kommer stortinget til å se ut? Norges valgmandatfordeling er svært spesiell. Vi bruker en moderert versjon av Sainte-Laguës metode, sammen med land som Nepal og Sverige. Hvordan fungerer den? Hvordan får man flest mandat med færrest stemmer? Hvordan påvirker en matematisk metode måten Norge blir styrt på fremover? Mandag 09. September 2013: 19:00. Sted: Speilsalen, Det Akademiske Kvarter Horizon Lecture: Epigenetics: myths, mysteries and molecules - Lecture by Leonie Ringrose If you google "epigenetics", at the top of the list are articles that explain "why your genes are not your destiny" and "how you can change your genes". Further down the list are dry definitions such as: "a molecular basis for how heritable information other than DNA sequence can influence gene function". These molecular definitions may seem at first glance to be much less exciting than those that could change our lives and those of our children. In this lecture I will explore defintions of epigenetics from the spectacular to the molecular, and will examine the scientific basis for each. By doing so, I hope to convey some of the excitement I feel as a molecular biologist studying epigenetics, and to give a glimpse of how we can see into living cells and watch those molecules in action. Group leader Leonie Ringrose, Institute of Molecular Biotechnology, Austria. The event starts with a snack and refreshments in advance of the lecture that begins at The lecture is open to all. Welcome! Find the event on Facebook.

4 Understanding basic biology using outbred genetics - Lecture by Ewan Birney There is increasing ability to collect phenotypic data in the context of genotype data. This phenotype data ranges from molecular data sets at the cellular level, such as RNA expression, chromatin accessibility, transcription factor binding, to whole animal phenotypes, such as morphometric measurements, imaging based measurements and disease status. These phenotypes can be collected in a variety of different species most obviously human but also laboratory species (such as flies or fish) where there are available population panels. In my talk I will outline the research in exploring the correlations between these phenotypes and genotypes. Correlative approaches are particularly powerful when genotype data is introduced, as the vast majority of genotypes do not change over the lifetime of individuals; thus any association to genotypes must have the causality in only one direction. I will illustrate this research in a human study of the transcription factor CTCF in lymphoblastoid cell lines. During this study we serendipitously discovered a radical difference in CTCF behaviour during X-inactivation, highlighting the role of this transcription factor in chromatin structure. Finally I will outline the strategic role of EBI and Elixir databases, drawing from this research experience, and the importance of an information infrastructure in the context of life science. Ewan Birney, European Bioinformatics Institute, European Molecular Biology Laboratory (EMBL), Wellcome Trust Genome Campus, Hinxton, Cambridge, CB10 1SA, UK. The event starts with a snack and refreshments in advance of the lecture that begins at (Thursday 19th September at VilVite, auditorium) The lecture is open to all. Welcome! Kommende horisontforelsninger Interested in upcoming Horizon lectures? Send an to Kristin Bakken to receive information by in advance of lectures. Les mer: The Horizons series

5 FORSKNINGSPOLITISK SEMINAR 2013 Tirsdag 5. november 2013 kl på Hotell Bristol, Kristian IV's gate 7, Oslo. Tittel på årets seminar er «Langtidsplan for forskning. Innhold og veivalg.». Regjeringen har varslet at den vil legge frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i Ideen om en langtidsplan er i tråd med innspillene fra flere aktører om behov for større langsiktighet i forskningspolitikken. Gjennom seminaret ønsker vi å bidra til utformingen av planen. Hvordan bør en langtidsplan utformes for at den kan bidra til økt forutsigbarhet og større langsiktighet? Påmelding til seminaret innen tirsdag 29. oktober Påmeldingsskjema finner du her: https://www.forskerforbundet.no/om-oss/forskningspolitisk-seminar/2013/pamelding/. Seminaret er gratis. Program for seminaret finner du her: Spørsmål om påmelding kan rettes til Forskerforbundet på tlf eller på e-post til Hjertelig velkommen! WUN Research Development Fund utlysning av midler til forskningssamarbeid Viser til brev fra Forskningsadministrativ avdeling datert 8. august med vedlagt utlysning av midler gjennom WUN Research Development ordningen (dokument 1). Vitenskapelig ansatte ved UiB som ønsker å lede et nytt WUN forskningssamarbeid, har anledning til å søke om prosjektmidler fra WUN Research Development Fund. Søknad om midler må falle inn under et av fire prioriterte tematiske områder: - Responding to Climate Change - Public Health: non-communicable disease (NCD) - Global Higher Education and Research

6 - Understanding Cultures Potensielle søkere bør lese Guidelines nøye. Merk også at søknadsskjemaet - WUN Research Development Fund Application Form - må benyttes i original form (docx.fil). Søknad med vedlegg sendes samlet med e-post direkte til Bjørn Erik Andersen med kopi til fakultetet. Søknadsfrist er fredag UiB har anledning til å fremsende 3 søknader til WUN. Fremsendelse av UiB sine søknader skjer ved viserektor for internasjonalisering

7 Nyheter Sommerskole for Ph.d.-studenter og unge forskere juni, juni ble det i Bergen arrangert sommerskole i analyse og geometri for Ph.d.-studenter og unge forskere (http://org.uib.no/school2013/ ). Arrangørene bak sommerskolen var analyse-gruppen ledet av Alexander Vasiliev og sommerskolen var støttet finansielt av Forskningsrådet og Matematisk Institutt. Av Reier Møll Schoder, Anastasia Frolova, Irina Markina og Alexander Vasiliev. Den eldre garde hygget seg på sommerskolen Til sammen var det deltagere fra 17 land representert ved UiB denne uken i juni. I følge Ph.d.- studentene Mat-Nytt snakket med var det både veldig lærerikt og sosialt. Dagene startet med forelesninger rundt halv ni og det ble arbeidet med fag ofte helt frem til halv syv tiden på kvelden. Selv med lange dager var det tid til utflukter til Fløyen og andre sosiale sammenkomster på kveldstid. Bergen viste seg til og med fra sin beste side og serverte deltagerne sol hele uken. Sommerskolen (with emphasis in geometry with applications to vision theory and robotics) har vært en tradisjon side 2009 og denne gangen var det Bergen som fikk æren av å arrangere den. Det vitenskapelige programmet bestod av fem små kurs på 4-5 forelesningstimer som ble forelest av inviterte professorer. I tillegg holdt professorer fra Matematisk institutt og andre norske

8 universiteter flere en times foredrag for de unge forskerne. Det ble også arrangert en poster sesjon hvor Ph.d studentene og andre unge forskere kunne dele sine resultater med hverandre. Den yngre garde diskuterte matematikk og etablerte kontakt med hverandre for samarbeid i fremtiden. Alt i alt var deltagerne veldig fornøyde med både det faglige og sosiale utbytte av en uke i Bergen og flere uttalte at de ønsket å holde kontakten med hverandre også etter sommerskolen var avsluttet og at de ville samarbeide forskningsmessig i fremtiden. All of invited lectures are high level scientists and leading specialists in different mathematical areas. For example, Peter Michor (Fakultät für Mathematik, Universität Wien, Vienna, Austria) is a founder of the convinient calculus on locally convex vector spaces, Ludovic Rifford (Université de Nice-Sophia Antipolis, Nice, France) jointly with the Fields medalist Cedric Villani developed optimal transport measure method in sub-riemannian geometry, Tohru Morimoto (Nara Women's University and Doshisha University, Japan) continued ideas of Cartan and defined the Cartan geometry for Riemannian manifolds with non-holonomic constraints. Alexander Olevskii (Tel Aviv University, Tel Aviv, Israel) was invited lecture on the last European Congress of Mathematicians in Krakow explaning the applications of his results in harmonic analysis to signal theory. One-hour presentations of professors from UiB, NTNU and UiS allowed to open new contacts in mathematics and to continue the established ones. It is worth mentioning that several former Ph.D. and Master students of the Institute of Mathematics joined the summer school, which reveals a strong and warm connection between members of Analysis group and young generation of former students graduated from the Institute years ago.

9 Geotermisk energi fortsatt boring etter energi når oljealderen er over august ble det arrangert ein nasjonal konferanse om geotermisk energi. Les om energikjelda som kan utgjere 3,5 prosent av verdas elektrisitetsproduksjon i Av Inga Berre, Jiri Müller (IFE), Volker Oye (NORSAR) Den august arrangerast det konferanse om geotermisk energi i Bergen. I den samband har Inga Berre, førsteamanuensis på Matematisk institutt ved UiB, skrevet kronikk sammen med to fagfellar. Kronikken om geotermisk energi sto i Dag og Tid den 23.august: Geotermisk energi er varme lagra i jordskorpa. Varmen i jordskorpa kommer i hovudsak frå nedbryting av naturlige radioaktive isotopar, men noko av varmen (ca. 20%) stammer også frå den gangen jorda ble danna for meir enn 4,5 milliardar år sidan. Sjølv om jorda er kraftig nedkjølt sida den gong, held jordas kjerne framleis ein temperatur på ca 6000 C, som er like høgt som på overflaten av sola. USA størst på geotermisk kraftproduksjon Nokon stadar, som for eksempel på Island, er jordskorpa særleg varm. I desse områda har menneske brukt varme grunnvasskjelder til bading og oppvarmingsformål i tusenvis av år. I dag gir varme kjelder energi til blant anna kraftproduksjon og fjernvarme. Dei første forsøka med geotermisk kraftproduksjon starta i Larderello i Toscana for meir enn 100 år sidan, og i 1913 starta kommersiell kraftproduksjon same stad. I dag er Italia verdas 5. største geotermiske kraftprodusent etterfølgt av Island, mens USA har den største produksjonen. Land som Kenya og Filippinene har begge 17% av sin totale elektrisitetsproduksjon frå geotermisk energi. Av dei 15 største kraftprodusentane er 10 u- land, og desse landa har og store uutnytta ressursar. Uavhengig av vær og vind 24 timer i døgnet Sidan energien kommer frå undergrunnen, kan geotermisk kraft produserast 24 timer i døgnet, uavhengig av vær og vind. Dette gir ein svært høg nytting av kapasiteten i eit kraftverk basert på geotermisk energi samanlikna med andre fornybare energikjelder som vind og sol, og gjer krafta attraktiv i eit marked som etterspør grunnlast. Samtidig krev geotermisk energi små landareal per produsert krafteining samanlikna med andre energikjelder, og CO2 utsleppa knytt til geotermisk kraftproduksjon er svært låge.

10 Tilgjengelig overalt Felles for landa med størst geotermisk kraftproduksjon er at desse ligg i område med tidligare eller nåverande vulkansk aktivitet, nær der jordskorpeplatene møtes. I andre område er ikkje jordskorpa fullt så varm, men i gjennomsnitt stig temperaturen framleis med om lag C per kilometer djupne nedover i jordskorpa. Sjølv om det kan vere store regionale skilnader, er den geotermiske ressursen tilgjengeleg overalt, og utsikten til å auke den geotermiske kraftproduksjonen er stor. Ved å nytte ny teknologi kan dette skje også i område utan lett tilgjengelege varme grunnvasskjelder. Noen utfordringer Eit konstruert geotermisk system for produksjon av varme frå undergrunnen byggjer på sirkulasjon av vann mellom brønnar som er forbunde gjennom sprekkenettverk på fleire tusen meters djup. For å forbetre straumingstilhøva i undergrunnen nyttes oppsprekkingsteknologi. Vann pumpast da ned i reservoaret under høgt trykk og gjer at eksisterande sprekker i grunnen opnas. På denne måten vert det etablert ei distribuert kontaktflate mellom varm berggrunn og vann, som gjer at varme kan tappast frå eit større område. Demonstrasjonsanlegg for geotermisk kraftproduksjon som gjer bruk av denne teknologien finst blant anna i Tyskland, Frankrike og USA. Nye anlegg vert bygd i Australia, Storbritannia og Sør Korea og det vert planlagd nye anlegg blant anna i Øst Europa og Japan. Utfordringar med teknologien er blant anna knytt til reduksjon av borekostnader, forbetra teknologi for måling og auka kunnskap om prosessar i undergrunnen. Målet er optimalt uttak av varme frå reservoaret med minst mogleg kostnadar, og utan å skape skakingar i grunnen som følgje av oppsprekking og produksjon. Fornybar energikilde Sidan den geotermiske energiressursen i alle praktiske samanhengar vil vere uavgrensa, reknas geotermisk energi som ein fornybar energikjelde. Samtidig vil varmen som tas ut ikkje fortløpande kunne erstattas av varmeproduksjon i grunnen eller av varmestraum frå området omkring reservoaret. Derfor vil eit geotermisk kraftverk ha ei levetid på år, avhengig av intensitet i produksjonen og straumingstilhøva i undergrunnen. Men når produksjonen stansar, vil reservoaret gradvis få attende sin utgangstemperatur. 3,5 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Ifølge Det internasjonale energibyrået kan geotermisk kraftproduksjon 20-dobles innan 2050 til å gi omlag 3,5 % av verdens elektrisitetsproduksjon. Det er forventa at meir enn halvparten av ei slik auke vil komme frå allestadsnærverande ressursar som utvinnast ved konstruerte geotermiske system. For

11 Noreg gir geotermisk kraftproduksjon moglegheiter, først og fremst som teknologileverandør for eit internasjonalt marked. Utvinning av geotermisk energi har sterke synergieffektar mot olje- og gassnæringen og norske industri og forskingsmiljø har i så måte allereie ein sterk kompetanse. Samtidig satsar fleire land som USA, Tyskland og Australia stort på forsking og teknologiutvikling, og dersom Noreg skal utnytte sine naturlege fortrinn kan verdien av å komme på banen nå ikkje undervurderas.

12 Tapte kamp om nytt oljesenter Et nytt forskningssenter for økt oljeutvinning legges til Universitetet i Stavanger. I Bergen er skuffelsen stor AV: marit holm BT.NO - Vi må bare gratulere Universitetet i Stavanger. Vi vet at vi sendte inn en god søknad, så dette må jo bety at de har levert en veldig god søknad. Vi håper at våre miljø vil kunne samarbeide med det nye senteret i Stavanger, sier Helge K. Dahle, dekan på det matematiske naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. 10 millioner i året Det nye senteret skal utvikle kunnskap og teknologi for å øke utvinningsgraden ut over det som ligger i dagens vedtatte planer for drift av feltene. Olje- og energidepartementet støtter senteret med 10 millioner kroner i året over fem år. Senteret skal også medfinansieres av næringslivet. Gjennom Uni Research har Universitetet i Bergen de siste ti årene hatt et såkalt Senter of Excellence som har forsket på nettopp metoder for å få mer ut av oljeressursene. Bevilgningene til dette senteret gikk ut ved årsskiftet. - Hadde det nye senteret blitt lagt til Uni Research ville det selvsagt betydd langt større aktivitet i årene fremover. Vi har bygd opp tunge miljø, som ikke vil forsvinne. Men det er klart at vi er skuffet, sier Dahle. Oljeselskap støttet Stavanger Mens forskningen som har foregått på Uni Research i Bergen har vært tung akademisk, legges det opp til at det nye senteret skal jobbe tettere opp mot industrien og ligge lenger ut i innovasjonskjeden. - Der kan det tenkes at Stavanger stiller sterkere, sier Dahle. - Stavanger skal ha fått støtte fra flere store oljeselskap? - Jeg håper ikke det har vært utslagsgivende. Jeg tar for gitt at det er den vitenskapelige kvaliteten som har vært avgjørende her, sier Dahle.

13 - Veldig synd Ove Lunde, daglig leder i interesseorganisasjonen HOG Energi, sier at han synes det er veldig synd at ikke Bergen får et senter som kan videreføre kompetansen som er bygd opp gjennom ti år. - Nå må vi bare samle trådene og finne ut hvordan vi tar dette videre, sier han. Selv tror han kontakten med operatørene og de som driver i Nordsjøen kan ha veid tungt da lokaliseringen av det nye senteret skulle avgjøres. - Her har nok Stavanger hatt et tyngre miljø å støtte seg til enn det vi her i Bergen har hatt, sier Lunde. Kan gi milliardinntekter Olje- og energiminister Ola Borten Moe påpeker i en pressemelding at en økning i utvinningsgraden på bare en prosent, vil med dagens oljepris gi en ekstra bruttoinntekt på over 300 milliarder. - En investering i utvikling av ny kunnskap og teknologi på dette området sikrer store inntekter til fellesskapet. Universitetet i Stavanger hadde ifølge Forskningsrådet den sterkeste søknaden, og jeg ser frem til å følge etableringen av senteret, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe. I pressemeldingen står det at høy vitenskapelig kvalitet er et hovedkriterium for tildelingen. Samtidig forutsettes at det nye senteret skal bidra med næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging for økt utvinning på norsk sokkel. Det skal også legges til rette for samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk

14 Ultra-abstrakt matematikk gjør maskiner smartere Abstrakte matematiske modeller kan hjelpe bedrifter med å optimere produksjonsmaskinene sine. Blant annet kan energiforbruket reduseres, viser ny doktorgrad Lise Hornung journalist, videnskab.dk Det er vanskelig for de fleste å forstå de matematiske modellene forskerne er i gang med å utvikle. Maskinene som bedrifter bruker i produksjonen er sjelden utformet helt optimalt i forhold til effekt og utbytte. Ofte er utformingen et mer eller mindre tilfeldig resultat av flere tiårs videreutvikling og tilpasning av gamle ideer. Forskningen min illustrerer hvordan matematisk modellering kan bidra til å forbedre eksisterende maskiner i industriproduksjon. Det er et spørsmål om å tenke vitenskap på en ny måte, sier ingeniør Joakim Juhl, som er ansatt ved Institut for Planlægning på Aalborg universitet i Danmark. Reduserte energiforbruk Joakim Juhl har beskrevet hvordan matematikk gjorde maskinene til bedriften Daka mer intelligente. Maskinene ble brukt til å produsere benmel til dyrefôr av restproduktene fra slaktegriser. Modellene gjorde blant annet at energiforbruket ble redusert. Avhandlingen hans, Models in Action realising abstractions, er imidlertid ikke forskning slik vi normalt kjenner det, hvor man samler inn en masse tall og kommer fram til en konklusjon. En annerledes måte å forske på Joakim Juhl har fulgt en gruppe eksperter og beskrevet forsøket på å optimere Dakas maskiner ved hjelp av matematisk modellering. Gruppen, som besto av matematikere, fysikere og ingeniører, skulle først identifisere fysikken og prinsippene som lå til grunn for maskinene for å kunne simulere virkemåten på en datamaskin. Deretter skulle de utvikle konkrete optimeringsløsninger og implementere dem i maskinene. Fra teori til virkelighet Forskerne tok utgangspunkt i noen fysiske lover som tyngdeloven. Produksjonsmaskinene er selvsagt akkurat som resten av verden betinget av disse lovene.

15 Ulempen ved naturlovene er imidlertid at de bare beskriver idealiserte fenomener. Det betyr at de bare passer under bestemte omstendigheter, for eksempel i laboratorieforsøk, hvor alle feilkilder kan kontrolleres nøye. Men virkelighetens produksjonsmaskiner er ikke like perfekte. Kan fintune maskineri Derfor kombinerte ekspertene flere forskjellige fysiske teorier i modellene sine. På den måten kom de så tett som mulig på hvordan maskinene virker i praksis. Én av de store utfordringene i Daka er at både sammensetningen og mengden av griserester endrer seg hele tiden. Gruppen klarte blant annet å utvikle nye reguleringer av styresignalet i tørkemaskinen altså nye måter å reagere på det råmaterialet den får inn. Maskinen ble altså i stand til å styre etter hvor stor mengde griserester den mottok. Jo mer konkret, jo bedre Med de nye reguleringene unngikk gruppen at maskinen overstyrte når det for eksempel kom flere rester fra slakteriene. Forbedringene i reguleringen tok utgangspunkt i den matematiske modellen forskerne hadde laget. Vitenskapen skal ikke alltid hige etter å utvikle mer generelle og universelle teorier, selv om det ofte er det som oppfattes som det «fineste» vitenskapelige målet. Hvis man ønsker at arbeidet virkelig skal kunne brukes til noe i samfunnet, er det viktig at man også tar utgangspunkt i konkrete, virkelige problemer, sier Joakim Juhl. Forskning i et kryssfelt Henrik Kragh Sørensen er førsteamanuensis i vitenskapsstudier på Institut for Fysik og Astronomi på Aarhus universitet. Han var ikke involvert i studien. Sørensen utdyper at det er to ekstremer i den matematiske vitenskapen: Den ene er abstrakt og generaliserende, hvor man prøver å beskrive fenomener og forstå sammenhenger. Den andre er konkret og spesifikk, hvor fokus er på å løse problemer og for eksempel optimere. Ofte vil begge aspekter være involvert i den samme modelleringen.

16 Og det er nettopp dette kryssfeltet Joakim Juhls prosjekt beveger seg i, sier Sørensen. Matematikk bygger broer Han er grunnleggende enig i Joakim Juhls kritikk av det manglende samarbeidet mellom industrien og vitenskapen. Det kan nemlig være både penger og nye ideer å hente. Det er et fint poeng at man kan bruke matematiske modeller som en kobling mellom forskernes og industriens måte å arbeide på. De kan fungere som en slags grensesnitt, sier Sørensen. Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Det skjer Disputas Geir Drage Berentsen Ph.d.-kandidat i statistikk Geir Drage Berentsen vil disputere for å forsvare sin avhandling fredag 4. oktober kl i Auditorium pi. Avhandlingen er titulert: Recognizing and visualizing dependence using Gaussian correlation Alle interesserte er velkommen. Møt opp i god tid, disputasten starter presis. Disputas Tiril Pedersen Gurholt Ph.d.-kandidat i anvendt og beregningsorientert matematikk Tiril Pedersen Gurholt vil disputere for å forsvare sin avhandling fredag 11. oktober kl i Auditorium pi Avhandlingen er titulert: Image processing, filtering and segmentation of data-sets for reservoir simulation Alle interesserte er velkommen. Møt opp i god tid, disputasten starter presis.

17 Nye ansettelser Stipendiat Lars Arne Jordanger Lars Arne Jordanger er tilsett som universitetsstipendiat i statistikk. Tittelen på prosjektet hans er "Nonlinear dependence in time series: order determination, local frequency analysis and Kullback- Leibler discrimination". Hovudrettleiar for prosjektet er professor Dag Tjøstheim. Stipendiat Virginia Lacal Virginia Lacal is employed in the summer of 2013 as a Phd-student in Statistics. Virginia Lacal comes from a Master degree in Pure and Applied Mathematics taken at Tor Vergata, University of Rome. She is associated with the project Nonlinear dependence in time series: predictive distributions, Granger causality and tail dependence. Her main supervisor is Dag Tjøstheim.

18 Stipendiat Victor Kiselev Victor Kiselev ble høsten 2013 ansatt som universitetsstipendiat i Anvendt og beregningsorientert matematikk etter å ha tatt en mastergrad ved UiB. Han tilhører bildebehandlingsgruppen og tittelen på hans masteroppgave var "Fast semi-supervised segmentation of natural color images using variational approach". Hovedveilederen hans er professor Xue-Cheng Tai. Stipendiat Alexey Tochin Alexey Tochin ble høsten 2012 ansatt som stipendiat i Ren matematikk. Tittelen på prosjektet hans er Geometry and Analysis of Complex Shapes and Applications to Mathematical Physics. Veiledningskomiteen består av professor Alexander Vasiliev (hovedveileder) og professor Henrik Kalisch (biveileder).

19 Publikasjoner Trykk her for å se publikasjoner fra Matematisk institutt Ledige stillinger Førsteamanuensis i matematikk/statistikk Søknadsfrist 21. september 2013 Universitetet i Stavanger har ledig fast stilling som førsteamanuensis i matematikk/statistikk ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap. Stillingen er ledig fra Aktuelle fagområder for stillingen er anvendt matematikk eller statistikk. Stillingen krever doktorgrad i matematikk/statistikk, eller tilsvarende. Arbeidsoppgavene vil være forskning, veiledning og undervisning relatert til det aktuelle fagområdet, samt administrative oppgaver. Det forventes at den som ansettes bidrar til utvikling av samarbeid med samfunns-, kultur- og næringsliv. Den som tilsettes må kunne dokumentere utstrakte faglige kvalifikasjoner innenfor vesentlige deler av fagområdet og gjennom egen innsats ha vist vitenskapelig kompetanse innenfor en eller flere deler av fagområdet. Kvalifikasjoner innenfor nyskapning, innovasjon og kommersialisering av forskning vektlegges ved ansettelse i vitenskapelige stillinger ved universitetet. Bruk av nye undervisningsmetoder er et satsingsområde ved universitetet. Den som ansettes må være innstilt på å ta i bruk nye metoder. Den som tilsettes må kunne dokumentere pedagogisk basiskompetanse, evt ta imot tilbud om kurs som gir slik kompetanse i løpet av en periode på to år. Førsteamanuensis skal det første året delta på NyTi, som er universitetets veilednings- og integreringsprogram for nyansatte som skal undervise. Undervisningsspråket vil normalt være norsk. Den som tilsettes må beherske norsk eller et annet skandinavisk språk skriftlig og muntlig, eller tilegne seg denne kompetansen i løpet av en periode på to år. Den som tilsettes må også være forberedt på å gi undervisning på engelsk. Stillingen lønnes etter statens lønnsregulativ.førsteamanuensis: l.pl , kode 1011, ltr , kr bto pr år.i særskilte tilfeller kan høyere avlønning vurderes. Stillingen gir automatisk medlemskap i Statens Pensjonskasse som sikrer gode pensjonsrettigheter. Medlemmer kan søke boliglån til gunstige vilkår.

20 Stillingsbetenkningen (under) gjør nærmere rede for fag- og ansvarsområde, arbeidsoppgaver, kvalifikasjonskrav og andre forhold som vil bli vektlagt ved tilsetting. Nærmere opplysninger om stillingen fås også ved henvendelse til Professor Sigbjørn Hervik, tlf , epost eller til instituttleder Gro Johnsen, tlf , epost Opplysninger om ansettelsesprosessen fås ved henvendelse til Anne Karin Rafos, tlf , epost Universitetet har få kvinner i undervisnings- og forskerstillinger innenfor fagområdet og oppfordrer derfor spesielt kvinner til å søke. Søknad med CV, utvidet søkerskjema, vitnemål, attester, publikasjonsliste, inntil 15 publikasjoner og eventuell annen dokumentasjon som søkeren ønsker det skal tas hensyn til, sendes i tre eksemplarer til: Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet 4036 Stavanger Søknaden merkes med st.id Søknadsfrist er 21. september 2013.

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. EN STILLING SOM FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/UNIVERSITETSLEKTOR I MASKINTEKNIKK/MEKATRONIKK VED UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG Ref. 9/08 Ved Universitetet i Agder er det ledig

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01.

PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01. PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier Roland Jonsson 01. juni, 2015 Det medisinsk-odontologiske fakultet Basalforskning, klinisk forskning,

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON)

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Vi takker for at du har vist interesse for vårt studium og håper du får tre interessante år på bachelorstudiet i samfunnsøkonomi. Vi ønsker deg velkommen til informasjon

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

MAT -nytt. Nr. 10 August 2011. Kjære alle sammen

MAT -nytt. Nr. 10 August 2011. Kjære alle sammen MAT -nytt Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen Nr. 10 August 2011 Instituttleders hjørne Kjære alle sammen Velkommen til nytt semester. Det er godt å se at instituttet fylles med

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Aktivitetskalendar 2015

Aktivitetskalendar 2015 Versjon 1, 24.02,2015. Oppdatert versjon vil du finne på http://helseforsking.hisf.no/ Aktivitetskalendar 2015 Forskingsgruppa Folkehelse, livsstil og overvekt (FLO) Spørsmål? Ta kontakt med forskingsgruppeleiar

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning

Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning UHR-seminar: Internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Professor Kjersti Fløttum, Viserektor for internasjonale relasjoner 1. Innledning

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 4. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00-12.00 (3 t) Oppgavesettet er på 2 side(r) Vedlegg: Ingen

Detaljer

ANBEFALING AV OPPRETTELSE AV NASJONAL FORSKERSKOLE I PETROLEUMSFAG (NFiP)

ANBEFALING AV OPPRETTELSE AV NASJONAL FORSKERSKOLE I PETROLEUMSFAG (NFiP) UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2012/3931 Møte: 21. juni 2012 ANBEFALING AV OPPRETTELSE AV NASJONAL FORSKERSKOLE I PETROLEUMSFAG

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET FAKULTETSSTYRET EKSTRAORDINÆR FAKULTETSSTYRESAK TIL BEHANDLING PÅ SIRKULASJON

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET FAKULTETSSTYRET EKSTRAORDINÆR FAKULTETSSTYRESAK TIL BEHANDLING PÅ SIRKULASJON UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET FAKULTETSSTYRET EKSTRAORDINÆR FAKULTETSSTYRESAK TIL BEHANDLING PÅ SIRKULASJON I VEDTAKSSAK Sak 76/15 Utlysning Senterleder (professor/førsteamanuensis

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Nyhetsbrev for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Dette nyhetsbrevet går til alle studenter ved institutt for informatikk (II); på bachelorprogram i datavitenskap, bachelorprogram

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Samarbeid om PhD-veiledning Personlige erfaringer

Samarbeid om PhD-veiledning Personlige erfaringer 1 Samarbeid om PhD-veiledning Personlige erfaringer Professor Per Gunnar Kjeldsberg Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Seminar

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

NNMPF-NYTT 2005: 2. Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning, 17.juni 2005

NNMPF-NYTT 2005: 2. Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning, 17.juni 2005 NNMPF-NYTT 2005: 2 Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning, 17.juni 2005 Kjære nettverkskolleger. Her kommer invitasjonen til konferansen i København 2006. (English version, see below). Velkommen

Detaljer

Forskning og undervisning i akustikk ved NTNU

Forskning og undervisning i akustikk ved NTNU 1 Forskning og undervisning i akustikk ved NTNU Peter Svensson Gruppen for akustikk/acoustics Research Centre Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, Trondheim 2 Observasjon - I 1999 ble

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger 17 Januar 2005 7000 studenter 1000 ansatte 3 fakultet Teknisk Naturvitenskapelige Fakultetet er pådriver Nyskapende Våge å gjøre ting på en ny måte Nye fagkombinasjoner og forskningssenter

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Permittering diverse info lønn Spørsmål Svar Lønnsslipp ved permittering Sjå eksempel på lønnsslippar - side 3-6 Lønnspliktdagar Sjukmelding Fagforeningskontingent

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2015. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.05.2015 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

ARBEIDSPLAN FOR : 10C

ARBEIDSPLAN FOR : 10C ARBEIDSPLAN FOR : 10C VEKE 46 OG 47 : INFO Oppsette prøvar: o 13. november: N&M o 11. november: Matte o 17. november: Krle Epost-adresser: o Erlend: erlend.spurkeland@lindas.kommune.no o Berit: berit.lilleokdal@lindas.kommune.no

Detaljer

En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis

En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis Konferanse om Forskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) Vitenskapen og samfunnet Fred Kavli: Practically

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Seminar om vitnemålstillegg

Seminar om vitnemålstillegg Seminar om vitnemålstillegg Bakgrunn Forrige søknadsrunde DS - erfaring Bolognagruppen i Norge Etelka Tamminen Dahl UiB Jonny Sundnes UiO Sigrid Ag HiH Gro Dæhlin, HiG Petter Roman Øien, UiB Koordinator:

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

ARBEIDSPLAN KLASSE 8B Veke 20-21

ARBEIDSPLAN KLASSE 8B Veke 20-21 ARBEIDSPLAN KLASSE 8B Veke 20-21 Viktige meldingar: Fredag 13.mai: Norsk tentamen. Måndag 16.mai: Fridag! 2.pinsedag. Tysdag 17.mai: Fridag! Noregs nasjonaldag. Torsdag 19.mai: Framføring i musikk, evt

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Inga Berre, Kirsti Midttømme, Jiri Müller, Volker Oye Norwegian Center for Geothermal Energy Research Møte med Energi- og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Assistenttannlege søkes til drift av praksis i Trondheim/ Heimdal. Må kunne jobbe selvstendig en periode. Senere planlagt samlokalisering med annen klinikk. Kontakt Terje

Detaljer

og open source spillutvikling FreeCol

og open source spillutvikling FreeCol og open source spillutvikling FreeCol Colonization FreeCol bygger på Sid Meier s Colonization (1994), som er et rundebasert strategispill (à la Civilization). Handlingen er lagt til Amerika år 1492-1800

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Uke 11 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Informasjon. Uke 10 UKE 11

Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Uke 11 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. Informasjon. Uke 10 UKE 11 Uke 10 TID MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 0815-0900 Matte Naturfag Matte/eng. Norsk Engelsk 0900-0945 Sam-fag Naturfag Matte/eng. Språk Matte 1000-1045 GAP Språk GAP Naturfag GAP 1045-1130 GAP Språk

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Utdanningsrevolusjon eller hype?

Utdanningsrevolusjon eller hype? Utdanningsrevolusjon eller hype? Fagskolekonferansen på Gjøvik 13. november 2013 Brit Svoen, Senter for livslang læring (SELL), Høgskolen i Lillehammer Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer