Mulighetenes KONTOPLAN 2013

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND KONTOPLAN 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ENDRINGSLOGG... 5 ENDRINGER FRA 2012 TIL Kontoplanen... 6 Kontering... 6 Opprulleringsgrupper Ansvarskontoplanen FUNKSJONSKONTOplanen Nærmere om kontoklassene Kontoklasse 0 Investeringsregnskap: Kontoklasse 1 Driftsregnskap: Kontoklasse 2 Balanseregnskap: Fordeling av lønnsutgifter INVESTERINGSREGNSKAP Større utstyr Finanstjenester Driftsregnskap Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Tjenester utenfor ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde Interfylkeskommunale samarbeid ( 27/28a - samarbeid) Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Skolelokaler og internatbygninger Fellesutgifter og støttefunksjoner knyttet til videregående opplæring Pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevsoppgjør Undervisning til alle elever fordelt på utdanningsprogrammene Fagskole Landslinjer Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring Fagopplæring i arbeidslivet Voksenopplæring etter opplæringsloven Andre formål Tannhelsetjeneste - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbehandling Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Finansieringsbistand overfor næringslivet

3 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Lokal og regional utvikling Friluftsliv, VANNREGIONMYNDIGHET OG FORVALTNING AV VILT OG INNLANDSFISK Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak Bilruter Fylkesveiferjer Transport (ordninger) for funksjonshemmede Sporveier og forstadsbaner Bibliotek Kulturminnevern Muséer Kunstformidling Kunstproduksjon Idrett Andre kulturaktiviteter Skatt på inntekt og formue Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) Interne finansieringstransaksjoner Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk Balansen Artskontoplanen Hovedregel og unntak i artsinndelingen Inndeling i artsserier LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Oversikt over aktuelle TT-koder i bruk i Oppland fylkeskommune Fast lønn, faste tillegg, tilleggspensjon mv Overtid, vikartimer, godtgjøringer mv Mobiltelefoner Pensjonstrekk, skatt, forsikring mv Skyss, kost mv KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGÅR I KOMMUNAL EGENPRODUKSJON KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER OG FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Arter som brukes i budsjett STIKKORDLISTE - ART

4 BALANSESPESIFIKASJON Oversikt over balansearter PROSJEKT REGNSKAPSENHET RESERVE MERVERDIAVGIFT/MOMSKOMPENSASJON Momskompensasjon Foreldelse av krav BRUK AV MERVERDIAVGIFTSKODER Kun fakturaer med MERVERDIAVGIFT gir rett til KOMPENSASJON Hovedregel Unntak MOMSKOMPENSASJONSKODER Kjøp for videresalg GENERELLE MERVERDIAVGIFTSKODER OPPRULLERINGSGRUPPER ANSVAR FUNKSJON ART PROSJEKT OVERSIKT OVER SUMMALER (pr mars 2013)

5 ENDRINGSLOGG ENDRINGER FRA 2012 TIL 2013 Kontoplan Oppland fylkeskommune ANSVAR 2013: NYE: KID Oppland Kultur - Overføringsord./disp.fond Fylkeskommunale lærlinger UTGÅR: INNKJØP, CONTROLLER OG JUS Hadeland avd. Brandbu - større vedlikehold ENDRET NAVN: Regional omstilling/nyskaping/bibliotek Overfør Kulturarv - Overføringsord./disp.fond Hadeland - større vedlikehold (Roa tom 2012) FUNKSJON 2013: NYE: Ny politikkutforming UTGÅR: PIU-faglig satsning Innlandsuniversitetet Regionale midler - kulturminnevern ART 2013: NYE: 0750 Renhold, faste stillinger 0751 Renhold, overtid 0752 Renhold, avtalefestede tillegg 1806 Fjernvarme 1807 Naturgass 7001 Øremerkede tilskudd fra staten 7301 Øremerkede tilskudd fra fylkeskommuner 7501 Øremerkede tilskudd fra kommuner 5

6 1.0 KONTOPLANEN KONTERING Grunnlaget for de analyser som kan foretas i regnskapet er konteringen dvs. den økonomiske klassifiseringen av hendelser. I en budsjettstyrt organisasjon som fylkeskommunen må det finnes et system som sikrer oversikt over hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og ansvar for at den ikke overskrides. Det kan være behov for både en politisk og en administrativ ansvarsfordeling. Hvilke tjenester eller oppgaver det brukes ressurser på vil være viktig å kunne identifisere, for å kunne styre virksomheten på en fornuftig måte. Hvilke typer ressurser som brukes (utgiftsarter) vil også være en viktig dimensjon å kartlegge i regnskapet. Forskrift om rapportering til staten om kommuner og fylkeskommuners ressursbruk og tjenesteproduksjon (KOSTRA) gir bestemmelser om oppbygging av kontoplanen. Regnskapsdataene vi rapporterer til KOSTRA er: FUNKSJON OG ART Den obligatoriske grupperingen i forskriftene er en oppstilling som primært har til hensikt å dekke sentrale myndigheters behov for å kunne vurdere ressursbruken i kommunesektoren samlet. Vår interne kontoplan er tilpasset KOSTRA, men er noe mer detaljert både når det gjelder arter og funksjoner. I tillegg har vi ansvarsdimensjonen som viktig for vår interne ressursdisponering og oppfølging. Kontoplanen består av 6 segmenter ANSVAR: Hvem som har ansvaret for en utgift eller en inntekt. Obligatorisk FUNKSJON: Hva som produseres. Obligatorisk. Angir om det er drift, investering eller balanse. ART: Hva slags inntekter og utgifter det gjelder. Naturlig konto. Obligatorisk. PROSJEKT: Valgfritt REGNSKAPSENHET: OFK= 01 RESERVE: Valgfritt KONTOSTRENGEN vil se slik ut: NAVN: ANSVAR FUNKSJON ART PROSJEKT REGNSKAPS- RESERVE ENHET ANTALL SIFFER: OPPRULLERINGSGRUPPER For å gjøre det enklest mulig å ta ut de mest brukte rapporter er det laget såkalte opprulleringsgrupper for de enkelte dimensjonene i kontostrengen. Opprulleringsgruppene angir hvor detaljert tallene skal fremkomme på rapportene. Fordelen med dette er at det da ligger ferdige summer i databasen til rapportuttak er ønskelig. Opprulleringsgrupper som er mye brukt er Skole/fagenhet, F-rammer, og Hovedart, som er det nivået budsjettet vedtas på. Skole/fagenhet er ansvarsstedet, dvs. for eksempel en videregående skole eller en fagenhet. F-rammer er funksjonsområder vedtatt av fylkestinget. Hovedart er hovedgrupper av arter. 6

7 HVEM SOM HAR ANSVARET FOR EN UTGIFT ELLER INNTEKT ANSVAR Obligatorisk 7

8 1.1 ANSVARSKONTOPLANEN Ansvar er det første segmentet i kontostrengen REGIONALENHETEN Fjellregionsamarbeidet Randsfjordferga Ansvar beskriver hvem som er ansvarlig for bruken av ressursene Ansvarssegmentet er obligatorisk INVESTERINGER I/E-fellesprosjekter Fergeanlegg - investeringer Opplandstrafikk - investeringer Fylkesveger - investeringer Nord-Gudbrandsdal - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Vinstra - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Lillehammer - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Mesna - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Vargstad - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Gausdal - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Gjøvik - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Fagskolen Innlandet - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Lena - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Valle - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Raufoss - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Dokka - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Hadeland - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Valdres - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Ringebu f.h.skole - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Toten f.h.skole - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Karrieresenteret OPUS Region Gjøvik - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Tannhelse - nybygg Sentraladministrasjonen - Investeringer Fagenhet Økonomi - Investeringer Fagenhet Fylkesarkivet - Investeringer IKT - Investeringer Eiendom - Investeringer Skansen 7, Otta - nybygg, nyanlegg og vedlikehold Finansiering av investeringer FINANSIERING Regional omstilling/nyskaping/bibliotek Overfør Opplæring og komp.utv. - Overføringsord./dispf Kollektivtransport - Overføringsord./disposisjonsf Fylkesveger - Overføringsord./disposisjonsfond Kultur - Overføringsord./disp.fond Kulturarv - Overføringsord./disp.fond Tannhelse - Overføringsord./disposisjonsfond Politisk styring - Overføringsord./disposisjonsfond Adm og fellesutg - Overføringsord./disp.fond Pensjon, premieavvik, br pr.fond - Overføringsord./disposisjonsfond OPPLANDSTRAFIKK Kollektivtransport i distriktene KID Oppland Skoleskyss videregående skole FYLKESVEGER KULTURARV KULTURENHETEN Musikk Scenekunst Litteratur Visuell kunst Film Kulturarv Formidling og opplevelse Allmenn kultur Kultur og næring FYLKESBIBLIOTEKET Bokbuss Bredbånd Det sømløse bibliotek - Oppland FAGENHET VDG OPPLÆRING Fylkeskommunale lærlinger Pedagogisk team Prøvenemnder Internasjonalt servicekontor for lærlinger PP-rådgivertjeneste Fagopplæring Inntaksteam Karriere Oppland Midler til fordeling NORD-GUDBRANDSDAL VGS NGVGS avd. HJERLEID Avd. for allmenne, økonomiske og adm.fag TIP Kjøretøy Byggfag Internat Kantine Tilrettelagt opplæring NGVGS avd. LOM Avd. for allmenne, økonomiske og adm.fag

9 Byggfagseksjonen NGVGS avd. OTTA Avd. for allmenne, økonomiske og adm.fag Avd. for realfag Service- og samferdsel VG1 Design- og håndverk Frisør Idrettsfag Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag TP/PIN Transport- og logistikk Kjøretøy Naturbruk Systemansvarlig IT Kontor Skolebibliotek Vaktmester Renholdsleder Kantine Rådgivning Tilrettelagt opplæring/spesialundervisning VINSTRA VGS Avd. MD og MK Avd. AØ/bibliotek Fysikk Kjemi Biologi Kroppsøving Filologiske fag Norsk Avd. HS Formgjeving Avd. BY Avd. TIP Reinhald Vaktmester Avd. kontor/elektro/ikt IKT AV Avd. rådgjeving/spes.ped/ot LILLEHAMMER VGS Oppdragsundervisning Avdelingsleder språk og kultur Avdelingsleder samfunnsfag Avdelingsleder norsk Avdelingsleder realfag Avdelingsleder økonomifag MESNA VGS Vaktmester Ledende renholder Systemansvarlig skole Eksamensansvarlig Bibliotek Service og samferdsel fag Studiespesialiserende fag (SSP) Helse- og sosialfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Kantinedrift Tilrettelagt undervisning (SU) Kringsjåtunet VARGSTAD VGS Byggavdeling IT-ansvarlig Bilavdeling Mekanisk avdeling Elektroavdeling El. GK El. Inst El-nikk Design og Håndverk Studiespesialisering Elevråd GAUSDAL VGS It-avdelingen Internasjonalisering Vaktmester/Vedlikehold Renhold Bibliotek YOU-Rådgiver Helserådgiver Tilrettelagt opplæring Kontor Studiespesialisering Kantine Media- og kommunikasjonsfag Idrettsfag Naturbruk Elevråd 9

10 GJØVIK VGS Studieleder Fengsel IT-avdelingen Spes.ped. leder Lillekollen Oppfølgingstjenesten Avd.leder realfag, samf.fag Avd.leder samfunnsfag og økonomi Avd.leder HS Avd. leder MK, KØ, SS Avd. leder BA, DH Avd. leder MDD, STFO Avd. leder NORSK, FR.SPRÅK, IB Avdelingsleder IB FAGSKOLEN INNLANDET Vaktmester EDB Byggavdelingen Elektroavdelingen Maskinavdelingen Helsefag LENA VGS Vaktmester Renholdsleder Systemansvarlig Filologiske fag - mellomleder Samlingsstyrer - språklab Samlingsstyrer - AV Realfag - mellomleder Samlingsstyrer - kjemi Samlingsstyrer - fysikk Samlingsstyrer - biologi Idrett-mellomleder Design/Håndverk-Helse/sosialfag - mellomleder Samlingsstyrer - helse og sosialfag Samlingsstyrer - trearbeidsfag Tekniske avdeling - mellomleder Kjøretøy/AR - samlingsstyrer Samlingsstyrer mekaniske fag VALLE VGS Undervisning Presteseter gard Husdyr Storfe Planteproduksjon Bygg Grovfor Skogbruk Valle gard Husdyr Storfe Hest Gris Sau Høner Bier Planteproduksjon Bygg Kveite Havre Grovfor Hagebruk Skogbruk Internatdrift RAUFOSS VGS Renhold Vaktmester Helse/Sosial TIP Elektro IKT Elev PC Bibliotek Gratis Læremidler RM Vg1 og Vg Realfag Norsk/Samfunnsfag Språkfag FAF/KRØ TAF DOKKA VGS Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Studiespesialisering Realfag Språkfag Samfunnsfag og økonomi Kroppsøving IKT-servicefag Spesialundervisning SU AV-utstyr Generell EDB Avd. Hov Avd. Riisby 10

11 HADELAND VGS Refunderes Felles div. kostnader Tilretteleggingsleder Drift vaktmester Renhold Kantine Elektrofag (Pedagogisk leder Elektro, TIP) Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk (Pedagogisk leder DH, Byggog anl. tekn) Restaurant og matfag (Pedagogisk leder RM og HS) Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon (Pedagogisk leder SA, MK) Service og samferdsel Idrettsfag (Pedagogisk leder MDD, Idrettsfag) Musikk, dans og drama Fellesfag/studiespesialisering (Pedagogisk leder Realfag) IKT Entreprenørskap Internasjonalisering VALDRES VGS Felles Formgivingsfag Idrettsfag Design og håndverk Studiespesialisering Bibliotek Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Service og samferdsel Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon IKT OT Rådgivertjenesten Tilrettelagt opplæring Vaktmester Renhold Kontor Kantine Ung i Valdres (fra august 2004) Fengselsundervisning RINGEBU FOLKEHØGSKOLE KARRIERESENTERET OPUS NORD-GUDBRANDSDAL KARRIERESENTERET OPUS MIDT-GUDBRANDSDAL KARRIERESENTERET OPUS LILLEHAMMER KARRIERESENTERET OPUS REGION GJØVIK KARRIERESENTERET OPUS HADELAND KARRIERESENTERET OPUS VALDRES TANNHELSETJENESTEN Sum tannklinikker Tannklinikken Lesja Tannklinikken Dovre Tannklinikken Skjåk Tannklinikken Lom Tannklinikken Otta Tannklinikken Vågå Kjeveortop. klinikk Otta Tannklinikken Heidal Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Tannklinikken Sør-Fron Tannklinikken Ringebu Tannklinikken Øyer Tannklinikken Gausdal Tannklinikken Lillehammer Kjeveortopedisk klinikk Lillehammer komp.senter Tannklinikken Gjøvik skole Tannklinikken Snertingdal Tannklinikken Biri Tannklinikken Raufoss Tannklinikken Reinsvoll Tannklinikken Lena Tannklinikken Lunner Tannklinikken Jevnaker Tannklinikken Hadeland Tannklinikken Brandbu Tannklinikken Hov Tannklinikken Odnes Tannklinikken Dokka Tannklinikken Torpa Tannklinikken Sør-Aurdal Tannklinikken Etnedal Tannklinikken Nord-Aurdal Kjeveortop. klinikk Fagernes Tannklinikken Vestre Slidre Tannklinikken Øystre Slidre Tannklinikken Vang TOTEN FOLKEHØGSKOLE 11

12 POLITISK VIRKSOMHET Eldrerådet Fylkesrådet for funksjonshemmede Flerkulturelt råd Politiske organer Sentraladministrasjonen (avskrivninger) KONTROLLUTVALGETS SEKRETARIAT RÅDMANNSLEDELSEN INFOTEAM STATLIGE MIDLER STATLIGE MIDLER - Nord-Gudbrandsdal STATLIGE MIDLER - Midt-Gudbrandsdal STATLIGE MIDLER - Lillehammerregionen STATLIGE MIDLER - Gjøvik/Toten STATLIGE MIDLER - Hadeland STATLIGE MIDLER - Valdres OFK's EGNE REGIONALE MIDLER Egne midler - Nord-Gudbrandsdal Egne midler - Midt-Gudbrandsdal Egne midler - Lillehammerregionen Egne midler - Gjøvik/Toten Egne midler - Hadeland Egne midler - Valdres Lena - større vedlikehold Valle - større vedlikehold Raufoss - større vedlikehold Dokka - større vedlikehold Hadeland - større vedlikehold (Roa tom 2012) Hadeland avd. Gran - større vedlikehold Valdres - større vedlikehold Ringebu f.h.skole - større vedlikehold Toten f.h.skole - større vedlikehold Lillehammer busstasjon - større vedlikehold Skansen 7, Otta - større vedlikehold Storhove Gardsbruk - større vedlikehold Storhove Skog - større vedlikehold Måno Skog - større vedlikehold Hjelpemiddelsentralen - større vedlikehold Gjøvik vgs - Parkeringsavtale Sykehuset Innlandet Lurhaugen Otta Kulturhus Engeland borettslag SERVICESENTERET FELLESARKIVET SENTRALE POSTER ØKONOMI FYLKESARKIVET IKA Opplandene IKT PERSONAL OG LØNN EIENDOM Eiendom-fellesprosjekter NGVGS avd. Hjerleid - større vedlikehold NGVGS avd. Otta - større vedlikehold Vinstra - større vedlikehold Lillehammer - større vedlikehold Mesna - større vedlikehold Vargstad - større vedlikehold Gausdal - større vedlikehold Tranberg - større vedlikehold Gjøvik - større vedlikehold Fagskolen Innlandet - større vedlikehold 12

13 HVA SOM PRODUSERES FUNKSJON Angir om det er: - drift - investering eller - balanse Obligatorisk 13

14 1.2 FUNKSJONSKONTOPLANEN Funksjoner viser hvilke oppgaver fylkeskommunen ivaretar for å dekke bestemte behov i fylkets befolkning eller i forbindelse med fylkets utvikling. Funksjoner skal fokusere på hvilken ytelse som er gitt overfor en befolkningsgruppe eller i forbindelse med utviklingen av fylket. Funksjonskontoplanen bygger på Fylkes-KOSTRA, der første siffer angir om det er investeringer, drift eller balanse (inndeling i kontoklasser): Investeringer Drift Balanse 0 i første siffer 1 i første siffer 2 i første siffer.. Funksjonsdimensjonen har 5 siffer. Eksempel: 1 Driftsregnskap Funksjon: Skolelokaler og internatbygninger F120 F-funksjon: Funksjonsområde, som er sum av funksjonene Balanse Kasse NÆRMERE OM KONTOKLASSENE Kontoklasse 0 Investeringsregnskap: I kontoklasse 0 føres investeringsregnskapet (investeringer, større utstyr, kjøp/salg av aksjer, finansiering). Ved regnskapsføring i investeringsregnskapet skal det normalt brukes prosjektnummer i prosjektsegmentet. Når det gjelder investeringer skal første posisjon i prosjektsegmentet være V eller X. Større utstyrsanskaffelser/påkostninger; utstyr, transportmidler, maskiner, fast eiendom med verdi over ,- og med varighet over 3 år, og som skal dekkes over driftsbudsjettet, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Slikt utstyr skal inngå i ansvarsstedets driftsramme, og må derfor inngå i F-funksjonen. For å skille disse investeringsfunksjonene fra ordinære investeringer, er det opprettet en egen serie i funksjonssegmentet til større utstyr. For slikt utstyr skal de to første siffer alltid være 00. Det enkelte ansvarssted må gjøre en selvstendig vurdering av levetiden for slike anskaffelser. For eksempel vil det i mange virksomheter være naturlig å vurdere PC er som løpende utgifter. Eksempel: Utstyr over kr ,- til Studiespesialisering skal regnskapsføres på funksjon Dersom utstyrsanskaffelsen er en del av et prosjekt, kan angjeldende prosjektnummer i prosjektsegmentet brukes. Prosjektnummer med V eller X i første siffer skal ikke brukes i kombinasjon med 00 i de to første siffer i funksjon. Når investeringsfunksjon brukes (0 i første siffer) skal alltid ansvar 0800XX. XX står for skolens/fagenhetens to første siffer. Normalt er det fagenhet Eiendom som bruker investeringsfunksjonenen, men dersom en skole skal bruke funksjon 05110, skal den bruke ansvar (Nord-Gudbrandsdal videregående skole) Kontoklasse 1 Driftsregnskap: I kontoklasse 1 føres driftsregnskapet. Det vil si alle utgifter og inntekter som har med løpende drift å gjøre; produksjon av varer og tjenester. Kontoklasse 2 Balanseregnskap: I kontoklasse 2 føres hele balanseregnskapet. 14

15 Balansespesifiseringer framgår av artssegmentet. Videre om funksjonsinndelingen: Kontoplan Oppland fylkeskommune Det offisielle sentrale budsjettet skal vedtas på sum-nivå (en gruppe detaljerte funksjoner). Dette framkommer som 3 siffer i funksjonsdimensjonen med en «F» foran, f.eks. F120 Videregående opplæring og F130 Kollektivtransport. Budsjettet skal registreres på 5 siffer, mens det er sum-nivået Fxxx som gir en bindende ramme. Det enkelte ansvarssted kan se alle funksjoner under en F under ett, f. eks. den enkelte videregående skole kan se alle funksjonene under F120 under ett. Funksjonskontoplanen er obligatorisk, dvs. dersom en funksjon er opprettet, skal denne brukes for den aktuelle utgiften/inntekten. Prinsipp om fordeling av utgifter på flere funksjoner Rapporteringsforskriften 4 og 5 stiller krav om at utgifter, avskrivninger og inntekter som vedrører flere funksjoner skal fordeles på de berørte funksjoner. Siden det gjerne er tale om større beløp som berører flere funksjoner er en reell fordeling viktig for å sikre et godt grunnlag for å sammenligne og vurdere faktisk ressursbruk innenfor de ulike funksjonene. Prinsipp for plassering av inventar- og utstyrsanskaffelser Det skal skilles mellom forvaltning og drift av lokaler og tjenesteytingen. Utgifter til investeringer og utstyr skal føres på forskjellige funksjoner. Det betyr at ved nybygg av skole skal investeringsutgiftene føres på funksjon 510, mens alt utstyr som ikke kan henføres til en spesiell studieretning skal føres på funksjon 515. FORDELING AV LØNNSUTGIFTER I merknadene til rapporteringsforskriften er det angitt prinsipper for fordeling av lønnsutgifter: 1. En stillingsandel (funksjonsandel) kan unnlates å fordeles dersom den utgjør mindre enn 20%. 2. Stillingsandeler med en varighet på mindre enn 3 måneder kan unnlates å fordeles. Kravene i punkt 1 og 2 er å oppfatte som minimumskrav, og utover dette er det frivillig med fordeling. Kommuner og fylkeskommuner kan derfor henføre også stillingsandeler mindre enn 20%, når en slik stillingsandel er identifiserbar. Alle kommuner og fylkeskommuner skal imidlertid henføre stillingsandeler større eller lik 20%. Stillingsandeler på 3 måneder eller mer skal fordeles. For undervisningsstillinger I OFK fordeles stillingsandeler mellom de ulike funksjoner til og med 2 timers fag (8 10%). Stillingsandeler under dette fordeles kun dersom det har en særskilt begrunnelse eller nytte i styringseller rapporteringssammenheng. For eksempel kan det være behov for fordeling av Pedagogisk ledelse (kontaktlærerressurs) eller Særskilt tilrettelagt undervisning, med stillingsandeler på 4-5%. Ved fordeling må det brukes skjønn, og hovedregelen er at små stillingsandeler belastes den funksjon hvor den største stillingsandelen er belastet. Selv om små stillingsandeler fordeles, må summen gi et riktig bilde av skolens aktivitet pr funksjon. 15

16 KOSTRA Fokus på eiendomsforvaltningen i KOSTRA. Hensikten er å få fram bedre nøkkeltall om fylkeskommunens eiendomsforvaltning. Det skal rapporteres på areal og tilstand på bygningsmassen. På denne måten skal en få fram nøkkeltall som viser ressursbruken innenfor eiendomsforvaltningen i forhold til areal og tilstand på bygningsmassen. Nye og endra funksjoner skal få fram dette, samtidig som innholdet i en del arter justeres. Det er følgende hovedaktiviteter som skal rapporteres: Forvaltning av eiendom (administrasjon, forsikringer, skatter og avgifter) Drift av eiendom (løpende drift, renhold, energi, vann, avløp og renovasjon) Vedlikehold av eiendom (utgifter til planlagt vedlikehold og utskiftninger) Denne inndelingen er basert på inndelingen av aktiviteter/kostnader i Norsk Standard 3454 om livssykluskostnader i bygg: 10 Kapital kostnader 20 Forvaltnings- 1 Kostnader 30 Driftskostnader 40 Vedlikeholdskostnader 50 Utviklingskostnader 60 Potensiale 2 Prosjektkost Skatter og avgifter Løpende drift Planlagt Løpende Ombygging vedlikehold ombygging Tomeverdi /festeverdi Forsikringer 3 Renhold, energi Utskiftninger Offentlige krav/pålegg Påbygg/ tilbygg Restkost Administrasjon 4 Vann, avløp, avfall, feiing Oppgradering Vakt og sikring Utendørs Utendørs Utendørs Utendørs Diverse Diverse Diverse Diverse / /15110 Investering Alle bygg, også skoler /0102 lønn vaktmester og renhold Driftsmateriell til drift av bygg. 1850, forsikringer 1880 Vakttjeneste 180 Energi VAR Eiendomsskatt 2420 Vaktmesteravtaler, Snøbrøyting 2310 Vedlikehold Bygg 1 Alle forvaltningskostnader for hele fylkeskommunen skal samles her. Dette gjelder også skolebygg og andre bygg i tjenesteytingen. Eiendomsskatt, gebyrer u/mva skal føres mot art 1961 og funksjon (ansvar ). Faktura splittes og sendes Håkon Kleiven, fagenhet Eiendom. 2 Under potensiale hører også utgifter til taksering av eiendommer. 3 Dette betyr at alle forsikringer av bygg og anlegg skal føres på Dette gjelder også skolebygg. 4 Under administrasjon hører administrasjon av forvaltning på skolene, dvs administrasjon av vaktmestertjenester, renhold og andre drifts- og vedlikeholdskostnader. Dette arbeidet utføres av mellomleder ved skolene, som føres på funksjon Disse utgiftene beregnes av skolene i samarbeid med innkjøps- og eiendomsavdelingen og fordeles i periode 13 fra til Ved beregning av kostnader på funksjon skal det også beregnes kostnader til Videre skal det fordeles noe administrasjonskostnader fra til Driftsmateriell til drift av bygg eksempelvis festeanordninger, verktøy, tekniske installasjoner, dvs filter, lyskilder, remmer, pakninger osv, Materialer til veldikehold av maskiner, utstyr og inventar. 16

17 0 INVESTERINGSREGNSKAP Investeringsfunksjoner KOSTRAfunksjon Investeringer - politisk styring Investeringer - sentraladministrasjon Investeringer - Administrasjonslokaler Investeringer - felles IT Kjøp og salg av eiendommer Investeringer - skolelokaler og internatbygninger Investeringer - fellesutgifter og støttefunksjoner vgo Investeringer - pedagogisk virksomhet Investeringer - studiespesialisering Investeringer - bygg- og anleggsteknikk Investeringer - elektrofag Investeringer - design og håndverksfag Investeringer - restaurant- og matfag Investeringer - helse- og sosialfag Investeringer - idrettsfag Investeringer - teknikk og industriell produksjon Investeringer - musikk, dans og drama Investeringer - medier og kommunikasjon Investeringer - naturbruk Investeringer - service og samferdsel Investeringer - andre undervisningsformål Investeringer - tannhelse Investeringer - næringsutvikling Investeringer - forretningsdrift Investeringer - lokal og regional utvikling Investeringer - fylkesveier Investeringer - trafikksikkerhet Investeringer - bilruter Teater Innlandet Større utstyr Større utstyrsanskaffelser/påkostninger; utstyr, transportmidler, maskiner, fast eiendom med verdi over ,- og med varighet over 3 år, og som skal dekkes over driftsbudsjettet, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Slikt utstyr skal inngå i ansvarsstedets driftsramme, og må derfor inngå i F-rammen. For å skille disse investeringsfunksjonene fra ordinære investeringer, er det som tidligere opprettet en egen serie i funksjonssegmentet til slik type utstyr. For slikt utstyr skal de to første siffer alltid være 00. Det enkelte ansvarssted må gjøre en selvstendig vurdering av levetiden for slike anskaffelser. For eksempel vil det i mange virksomheter være naturlig å vurdere PC er som løpende utgifter. Eksempel: Utstyr over kr ,- til Studiespesialisering føres på funksjon Dersom utstyrsanskaffelsen er en del av et prosjekt, kan angjeldende prosjektnummer i prosjektsegmentet brukes. Prosjektnummer med V eller X i første siffer skal ikke brukes i kombinasjon med 00 i de to første siffer i tjeneste. 17

18 Rapporteringsforskriften 4 og 5 stiller krav om at utgifter, avskrivninger og inntekter som vedrører flere funksjoner skal fordeles på de berørte funksjoner (også lønn og avskrivninger). Det er viktig at større utstyr føres på riktig kostrafunksjon slik at alle avskrivningsår også blir ført riktig. Se tabell nedenfor som viser funksjon for større utstyr og kostrafunksjon: KOSTRAfunksjon Større utstyr. Politiske organer Større utstyr. Sentraladministrasjonen/FR Større utstyr. Opplæringsadm. sentralt Større utstyr. Interne servicefunksjoner Større utstyr. Skolelokaler og internatbygninger Større utstyr. Fellesutgifter og støttefunksjoner Større utstyr. Pedagogisk virksomhet Større utstyr. Studiespesialisering Større utstyr. Bygg- og anleggsteknikk Større utstyr. Elektrofag Større utstyr. Design- og håndverk Større utstyr. Restaurant- og matfag Større utstyr. Helse- og sosialfag Større utstyr. Idrettsfag Større utstyr. Teknikk og industriell produksjon Større utstyr. Musikk, dans og drama Større utstyr. Medier og kommunikasjon Større utstyr. Naturbruk Større utstyr. Service og samferdsel Større utstyr. Fagskoler Større utstyr. Landslinjer Større utstyr. Spesialundervisning Større utstyr. Voksenopplæring Større utstyr. Andre undervisningsformål Større utstyr. Fellesfunksjoner Tannhelsetjenester Større utstyr. Pasientbehandling - Tannhelsetjenester Større utstyr. Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Større utstyr. Fylkeskommunal næringsvirksomhet Større utstyr. Bilruter Større utstyr. Bibliotek Større utstyr. Kulturminnevern Større utstyr. Overføring fra drift Finanstjenester Renter, utbytte, lån 870 Låneopptak, ekstraordinære avdrag, mottatte avdrag og utlån; skal føres her. Utlån og avdrag til næringsfond føres på tjeneste Interne finansieringstransaksjoner 880 Fondsavsetninger og -bruk skal føres her. Overføring fra driftsregnskapet skal føres her. Dekning av tidligere års underskudd/bruk av tidligere års overskudd skal føres her Årets regnskapsmessige resultat

19 1 DRIFTSREGNSKAP Den tekst som står rett under Kostrafunksjonen, er tatt direkte fra Kommunaldepartementets kontoplanveileder for For å skille ytterligere, er det opprettet flere underfunksjoner. Kostraveiledningen bør være til hjelp dersom det er tvil om hvilken funksjon (innenfor hvilken kostrafunksjon) som skal benyttes. 400 POLITISK STYRING Godtgjørelse til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer m.m. arrangert av folkevalgte organer (utvalg/nemnder/komitéer), partistøtte, utgifter til valgavvikling. Ungdomsting. Demokratiprosjekter Interreg. Godtgjørelser til folkevalgte oppnevnt/valgt av fylkestinget, eksempelvis fylkesråd inkludert politisk sekretær skal føres under funksjon Fylkesting/Fylkesutvalg Støtte til politiske partier Utgiftsart Inntektsart Komiteer Valg Ungdommens fylkesting (tidligere funksjon 14800) 410 KONTROLL OG REVISJON Utgifter og inntekter knyttet til fylkeskommunens kontrollutvalg etter kommuneloven 77 og revisjon etter kommuneloven 78. Herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Funksjonen omfatter ikke administrative internkontrollsystemer som er underlagt administrasjonssjefen Kontrollutvalg/Kontrollutvalgets sekretariat Både ansvar og Revisjon Brukes mot ansvar ADMINISTRASJON Innledning Beskrivelse av administrasjonsfunksjonen er inndelt slik: (1) Administrativ ledelse (2) Fordeling av andel lederstilling (3) Stab/støttefunksjoner (4) Fellesfunksjoner (5) Fellesutgifter Som supplement til beskrivelsen av funksjonens innhold, er det vist noen illustrasjoner og eksempler. Begrepet tjenestefunksjon benyttes for andre funksjoner enn 420. Med fylkesrådmann menes administrasjonssjef, og fylkesrådet. (1) Administrativ ledelse Til funksjon 420 skal det henføres lederressurser som etter KOSTRA er definert å være administrative ledere, og som leder andre administrative ledere. Administrative ledere er definert til å være ledere som har både økonomiske og administrative fullmakter. For å bli definert som administrativ leder, må disse fullmaktene minst omfatte: 19

20 Økonomiske fullmakter Delegert budsjettmyndighet i samsvar med et vedtatt reglement eller etter videredelegert myndighet. Disponeringsfullmakt, jf forskrift om budsjett m.v. 9, innenfor delegert budsjettmyndighet. (FOR nr 1423: Forskrift om årsbudsjett). Administrative fullmakter Personalansvar med instruksjonsmyndighet, herunder medarbeideroppfølging/ medarbeidersamtaler. Innstillings- eller beslutningsmyndighet i: o Ansettelsessaker o Oppsigelses- eller avskjedigelsessaker o Permisjonssaker En lederfunksjon vil normalt ha flere funksjoner enn innholdet i denne definisjonen. Eksempelvis er faglig ansvar ikke et krav for å bli definert som administrativ leder. I den hierarkiske kjeden av ledere skal leder på laveste nivå som tilfredsstiller kravene til å bli definert som administrativ leder, henføres til respektiv tjenestefunksjon, mens dennes overordnede administrative ledere skal henføres til funksjon 420. Gjennom dette oppfylles kravet om at administrative ledere som leder andre administrative ledere, blir henført til funksjon 420. Prinsippet om definisjon av administrative ledere gjelder tilsvarende for organisering av fylkeskommunale tjenester i foretak, interfylkeskommunalt samarbeid eller interfylkeskommunale selskaper. Dersom en administrativ leder, har videredelegert deler av fullmaktene til underordnede ledere, vil ikke disse underordnede lederne betraktes som administrative ledere i KOSTRA. Slike ledere kan være avdelingsledere, teamledere, gruppeledere og lignende. Disse skal henføres til tjenestefunksjon. (2) Fordeling av andel lederstilling Dersom en administrativ leder på funksjon 420 yter tjenester for ett eller flere virksomhetsområder og dette utgjør 20 % av stillingen eller mer, skal denne andelen fordeles til virksomhetsnivået. Det vises til prinsippene for fordeling av stillinger i KOSTRA-veilederen. En stilling er i denne sammenheng definert som et årsverk. (3) Stab-/støttefunksjoner Stabs-/støttefunksjoner knyttet til planlegging, oppfølging og styring av hele fylkeskommunen eller av et administrativt ledernivå knyttet til funksjon 420, er i utgangspunktet en del av funksjon 420. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjonsarbeid, fylkeskommuneadvokat/-jurist, samt arbeid knyttet til organisasjonen eller organisasjonsutvikling. Prinsippet om fordeling av oppgaver som utgjør minst 20 % av én stilling gjelder også for disse stab/støttefunksjonene. På den måten vil stabs-/støttefunksjonens oppgaver for det laveste administrative ledernivå eller direkte for tjenesten bli henført til tjenestefunksjonen. Overordnet planarbeid, hvor planen dekker mer enn et enkelt tjenesteområde, føres på funksjon 420. Unntatt fra dette er arbeid med arbeid med lokal og regional utvikling som skal føres på funksjon