Årsrapport sammen skaper vi resultater

Transkript

1 Årsrapport 2009 sammen skaper vi resultater

2 Innhold 3 Generalsekretæren har ordet 4 Rosa sløyfe 5 Styrets beretning 6 Intersport Oslo Grand Prix 8 Krafttak mot kreft 10 Kong Olavs Vs kreftforskningspris 12 Livslyst når det røyner på 14 Kreftforskning 16 Giverbrev 18 Tolv pasient- og likemannsorganisasjoner 20 Aktivitetsregnskap 22 Balanse 24 Kontantstrømoppstilling 25 Noter 32 Revisors beretning 33 Kontrollkomiteens beretning 34 og rett over nyttår 2010 åpnet vi Vardesenteret! 35 Fotografer Forsiden: Lance Armstrong og Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Les mer på side 6. H.M. Kongen er Kreftforeningens beskytter Kongefamilien har vært gode ambassadører for Kreftforeningen helt siden 1948, da kong Haakon VII ble foreningens høye beskytter. Kong Harald har vært Kreftforeningens beskytter siden Han deltar ved Kreftforeningens årlige utdeling av Kong Olav Vs kreftforskningspris i juni. Prisen ble opprettet 29. april 1992 til minne om Kong Olav V og overrekkes til en kreftforsker eller gruppe av kreftforskere som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. 2

3 Nytt håp! Tenk deg at du har kreft og får den tunge beskjeden om at det ikke er mer som kan gjøres for deg. Hvor gjerne skulle du ikke da hatt en siste mulighet til å prøve noe som kanskje kan gjøre deg frisk eller gi deg noen flere levedager. Noen får faktisk den muligheten gjennom å prøve nye behandlingsformer som fortsatt er under utvikling. Men ikke alle som ønsker får et slikt tilbud. Kreftforeningens innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft samlet i år inn penger til utprøvende behandling slik at flere mennesker skal få en ny mulighet i Norge. Mer penger til utprøvende behandling vil både føre til at flere får et tilbud, og at nye kreftmedisiner og behandlingsmetoder tas raskere i bruk. I 2009 var Eldre med kreft Kreftforeningens hovedtema. Vi lever stadig lenger, og risikoen for å utvikle kreft øker jo eldre vi blir. Det betyr stadig flere eldre med kreft i årene som kommer. I dag er kreftbehandlingen som tilbys eldre stort sett utviklet for yngre pasienter. Eldre har også ofte et sammensatt sykdomsbilde. Innsamlede midler fra Krafttak mot kreft 2009 ble derfor øremerket mer forskning på eldre med kreft. Mange eldre som får kreft i dag har fortsatt mange spreke år foran seg. Da må denne aldersgruppen tilbys kreftbehandling tilpasset seg. Kreftreisen var Kreftforeningens innspill til regjeringens samhandlingsreform; reformen som skal gi oss et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Kreftreisen tar for seg hele reisen til kreftpasienter og pårørende; mistanke om sykdom, diagnose og møtet med helsevesenet, behandling, møte med de ikke-medisinske tjenestene og rehabilitering. Samhandlingsreformen er nå behandlet i Stortinget, men det er ennå mye som skal på plass før den er klar til å settes ut i livet. Arbeidet med å påvirke politikere og andre for å få en best mulig reform for kreftrammede vil derfor fortsette. er en møteplass for kreftrammede og pårørende. Her kan man motta informasjon og støtte, ta del i aktiviteter eller bruke det som et sårt tiltrengt pusterom. Vardesenteret er åpent for alle, og uavhengig av hvilket sykehus en eventuell behandling foregår på. Kreftforeningens mål er å opprette flere varder rundt om i landet. Til slutt; tusen takk til alle som støtter kreftsaken i Norge. Uten støtte og frivillig innsats hadde vi ikke kunnet gi alle de millionene vi gir til forskning eller utført det arbeidet vi gjør innenfor kreftomsorg. Takk også til samarbeidspartnere og til egne medarbeidere for den innsatsen dere gjør. Anne Lise Ryel, generalsekretær I 2009 ble Vardesenteret ferdigstilt. Vardesenteret er lokalisert ved Radiumhospitalet og er et resultat av et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen. Vardesenteret 3

4 Rosa Sløyfe I oktober hvert år setter Kreftforeningen og Foreningen for brystkreft opererte (FFB) brystkreft, behandling og forebyggelse på dagsorden. Inntektene fra aksjonen øremerkes Kreftforeningens arbeid med brystkreftforskning. Les mer på Vi stiller opp! Eva Sannum Synnøve Skarbø Marian Aas Hansen Guri Schanke Tone Damli Aaberge Vibeke Klemmetsen Nora Farah Jenny Skavlan Mamma Mia! Rosa festforestilling med æresgjestene Kronprinsesse Mette-Marit og Dronning Sonja, her sammen med Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, og Lise Høie, daglig leder av Foreningen for brystkreftopererte. Anne Lise Ryel og Fabian Stang, ordfører i Oslo.

5 Styrets beretning 2009 Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon som arbeider for kreftsaken. Foreningen støtter kreftforskning, kreftrammede og deres pårørende, tar initiativ til og støtter tiltak som gir forbedringer i kreftomsorgen, driver politisk påvirkningsarbeid og setter helsepolitiske problemer på dagsorden. Kreftforeningen har sitt hovedkontor i Oslo, med syv seksjonskontorer i Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Hamar, Trondheim, Oslo og Tromsø. Kreftforeningen har til sammen medlemmer og faste givere. Kreftforeningens hovedinntektskilder er innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Styret ønsker å rette en takk til alle medarbeidere i Kreftforeningen, alle frivillige som arbeider for kreftsaken og alle Kreftforeningens samarbeids partnere for innsatsen i Strategiske satsinger Kreftreisen Som innspill til arbeidet med St. meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen utarbeidet Kreftforeningen dokumentet «Kreftreisen», hvor det gis konkrete anbefalinger for et helhetlig, koordinert forløp. «Kreftreisen» tar for seg hele den «reisen» en kreftpasient og dens pårørende vil møte; mistanke om sykdom, diagnose og møtet med helsevesenet, behandling, møte med de ikke-medisinske tjenestene og rehabilitering. I tillegg legger «Kreftreisen» stor vekt på forebyggende tiltak; tiltak som skal forhindre kreft. «Kreftreisen» peker også på behovet for nødvendigheten av et utstrakt samarbeid og samhandling mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter for å finne gode og riktige løsninger. Ungdom med kreft Med midler fra «Krafttak mot kreft» 2008 tildelte Kreftforeningen i ,3 millioner kroner i støtte til prosjekter med formål å bidra til at ungdom med kreft skulle kunne realisere sine ønsker og muligheter. Det ble gitt støtte til fem forskningsprosjekter innen temaet ungdom med kreft og langtidsfølger, og til åtte prosjekter/tiltak på sykehus for å bedre tilbudet til unge kreftpasienter. Bakgrunnen for satsingen på ungdom med kreft er at denne gruppen ofte opplever å falle mellom to stoler i dagens helsevesen. Ikke har de glede av det tilbud som gis til barn og heller ikke det tilbudet som er utformet og rettet mot voksne pasienter. I tillegg er ungdomstiden i utgangspunktet en sårbar tid for mange, og dette kan forsterkes ved en så alvorlig sykdom som kreft. Eldre med kreft Det er flest eldre som får kreft. 85 prosent av alle krefttilfellene hos menn rammer aldersgruppen over 55 år, hos kvinner er andelen 76 prosent. Selv om det er flest eldre som får kreft, viser det seg ofte at eldre kreftpasienter utelukkes fra forskningsprotokoller. Det innbærer at vi vet for lite om hvordan eldre med kreft responderer på ulike behandlingsmetoder og hvordan de tåler behandlingen. For å få mer kunnskap om eldre med kreft tildelte Kreftforeningen i ,6 millioner kroner til seks forskningsprosjekter med midler fra «Krafttak mot kreft» Fire av prosjektene ble tildelt innen temaet klinisk forskning på eldre med kreft, og to til forskningsprosjekter innen temaet behandling av eldre kreftpasienter på sykehjem og som mottakere av kommunale tjenester. Palliativ behandling Det ble gitt 15 millioner kroner over en fireårs periode til støtte til opprettelsen av et Europeisk senter for forskning på palliativ behandling ved NTNU og St Olavs hospital. 3 millioner av disse midlene kom også fra «Krafttak mot kreft» Kreftomsorg og pasientforeningene Kreftforeningen skal være tilgjengelig for alle kreftpasienter og deres pårørende som har et behov for våre tjenester. Spesielt er det viktig å nå de gruppene som har vanskeligst for å nå oss. Kreftforeningens omsorgsarbeid retter seg mot den enkelte kreftpasient og deres pårørende, mot grupper av pasienter og ansatte i helsevesenet som arbeider innen kreftomsorg og ansatte i skolen. Målet er å sikre best mulig livskvalitet og levekår for kreftrammede og deres pårørende. 5

6 Intersport oslo grand prix Lance Armstrong, sykkellegende og tidligere kreftpasient, gjestet Oslo to dager i august, der han deltok i det stjernespekkede gaterittet. Besøket fikk stor medieoppmerksomhet og gaterittet trakk over tilskuere. Her er Lance før start, sammen med Anne Lise. Lance Armstrong utfordrer Norges beste sykkelryttere og verdenseliten til fartsfest for kreftsaken onsdag 19. august på Karl Johan. Møt opp kl 1830 og opplev Armstrong, Hushovd, Arvesen og flere Tour de France-ryttere i gateritt i Oslo sentrum. Sykkelheltene stiller opp for kreftsaken bli med du også! Klokken 1700 arrangeres Tour of Norway for kids. Her får barna sykle i Lance-løypa og får en landslagstrøye i premie. Se også etter Kreftforeningens bøssebærere som vil være i området. Blir du medlem av Kreftforeningen får du også et gult Livestrongarmbånd til minne om denne helt spesielle kvelden. Les mer på Vel møtt! The Lance Armstrong Story Vi håper dette unike foredraget vil gi deg inspirasjon og glede. Vi takker for ditt bidrag til kreftsaken. Sammen skaper vi håp Sammen skaper vi håp

7 I desember ble Vardesenteret ved Radiumhospitalet ferdigstilt. Vardesenteret vil inngå som en del av et komplett kreftsenter. I 2008 donerte Kreftforeningen 30 millioner kroner for å etablere senteret. I tillegg har Kreftforeningen fått 10 millioner kroner fra Eckbo s legat for etablering av senterets satsing på kosthold og fysisk aktivitet (2,5 millioner er mottatt i februar 2010). At Oslo Universitetssykehus inngår et samarbeid med en frivillig organisasjon som de har gjort med Kreftforeningen er unikt og vil kunne bety et løft for kreftomsorgen. Vardesenteret som er samlokalisert med det nye sykehotellet, skal både være for dem som er på Radiumhospitalet men også for alle andre som er kreftrammet eller pårørende. Vardesenterets aktiviteter skal fremme livskvalitet, velvære og mestring. Det vil på sikt utvikles interaktive tilbud på senterets nettside slik at alle kreftpasienter kan ta del i både videoforelesninger og aktiviteter, selv om de befinner seg i andre deler av landet. For øvrig er det styrets mål at det også andre steder i landet etableres lignende «varder» for kreftrammede og pårørende som fremmer livskvalitet og mestring. Sentralt i 2009 har vært å utvikle og å gjennomføre mestringstilbud rettet mot pasienter og pårørende, samt for barn og unge. Kreftforeningen utvikler også stadig nye undervisningstilbud til helse- og fagpersonell ved kommuner og høyskoler. Kreftforeningen har i løpet av 2009 gjennomført 905 ulike tilbud som kurs, grupper og temamøter rettet mot pasienter og pårørende i alle aldersgrupper, samt undervisning for helseog fagpersonell. Ca personer har takket ja til tilbudene våre. Oppfølgingssamtaler med råd og veiledning til pasienter og pårørende har vært i en stadig økning. Vi har også hatt stort fokus på informasjonsarbeid rettet mot sykehus og helsepersonell. Styret innvilget midler til utvikling av en Informasjonsbok rettet mot pasienter og pårørende for å bidra til å bedre deres hverdag. Denne er nå distribuert til de største sykehusene i Norge. Kreftforeningens kontorer rundt om i landet har utviklet seg til å bli gode møteplasser både for de som er rammet av kreft og for våre mange samarbeidspartnere som pasientforeninger og frivillige. Her kan pasienter og pårørende treffe andre i samme situasjon, bygge nettverk, samt å få tilbud om personlige samtaler og veiledning fra våre rådgivere. Våre tilbud gis i hovedsak gjennom Kreftforeningens syv kontorer rundt om i landet, gjennom Kreftlinjen, våre nettsider, brosjyrer og annet informasjonsmateriell. Kreftlinjen er et tilbud til den som har behov for å snakke om kreft eller som har spørsmål om kreft og behandling. Kreftlinjen inkluderer også en rettighetstjeneste hvor du kan få svar på spørsmål om økonomiske rettigheter, praktiske hjelpeordninger, pasientrettigheter, forsikringer, rettshjelpsordninger med mer. Kreftlinjen bemannes av fag personer som tilbyr profesjonell rådgivning, veiledning og støtte til pasienter, pårørende og andre. Kreft linjen nås via telefonsamtaler, e-post, sms, og > Arbeidet som distrikts- og senere fylkeslege. Helseleder med administrativt og faglig ansvar for helse tjenesten. Forsknings direktør i SINTEF Unimed og prosjekt direktør i Helsedepartementet. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og nå seniorrådgiver der. > Spesialist i onkologi (læren om svulster) og stråle terapi. Avdelingsleder på Kreftav - del ingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. > Har tidligere vært helsedirektør, hatt sentrale tillitsverv og vært medlem av flere offentlige råd og utvalg. > Arbeider ved Drammen geriatriske kompetansesenter. > Spesialist i onkologi (læren om svulster) og arbeider ved Onkologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus HF/ Helse Bergen. styreleder Paul Hellandsvik, lege Tone Nordøy, overlege dr. med. Anne Alvik, lege og seniorrådgiver Bjørg Th. Landmark, forsknings- og utviklingsleder Baard-Christian Schem, overlege dr. med. trådte ut av styret 31/12-09 på grunn av ny jobb 7

8 krafttak mot kreft Kreftforeningens landsomfattende bøsseaksjon til inntekt for kreftsaken. Aksjonen er i uke 10 og 11 hvert år. I 2009 gikk de innsamlede pengene til eldre med kreft. Les mer på Foto: Agnete Brun Bli med på årets krafttak! Sunnere livsstil, bedre helsetjenester og mer effektive medisiner gjør at at vi lever lenger, men samtidig øker risikoen for å få kreft med alderen. Selv om begge Aamodt ene er yngre, representerer Finn en stor gruppe som har forventninger om en frisk og aktiv alderdom. Det er dette årets Krafttak mot kreft handler om. Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige bøsse aksjon, og i år går pengene til forskning på eldre med kreft. Gi en gave på kontonr Du kan også gi ditt bidrag på Vi trenger din støtte ta godt i mot bøssebærerne våre! Blomma er bredt omtalt. Lise derimot, får ikke mye oppmerksomhet. Kreftforskningen har kommet langt. Hvis Blomma Fjeldstad skulle få sykdommen, finnes det i dag svært mye kunnskap om diagnose, behandling og oppfølging av kreftpasienter på hennes alder. Hvis moren hennes rammes, er situasjonen en annen. Til nå har forskningen nemlig lagt størst vekt på yngre aldersgrupper, og i praksis utelatt mennesker over 65 år. Sunnere livsstil, bedre helsetjenester og mer effektive medisiner bidrar til at vi lever lenger, men samtidig øker risikoen for å få kreft med alderen. Det betyr at det er på høy tid å lære mer om kreft hos eldre. Send KRAFT til 2242 og gi kr 30,-. Du kan også gi ditt bidrag på Foto: Agnete Brun Vi trenger din støtte ta godt i mot bøssebærerne våre! Vi stiller opp! Finn Aamodt med sønnen Kjetil André. Lise Fjeldstad med datteren Blomma.

9 nettpratsystemet edialog24. Kreftlinjen og Kreftforeningens landsdekkende apparat har besvart ca kreftfaglige henvendelser gjennom sine ulike kanaler. Kreftlinjen og landsdekkende apparat har i samarbeid testet ut en forumtjeneste på nettet som nå vil bli i funksjon med åpne og lukkede grupper. Denne tjenesten åpner 1. mars 2010 og er forankret hos Kreftlinjen. Et økende antall henvendelser handler om kreftpasientenes levekår. Mange pasienter får store ekstrautgifter som følge av sykdom og behandling, som ikke dekkes av det offentlige. Hardest rammet blir de som har trang økonomi i utgangspunktet, eller som får reduserte inntekter under sykdomsløpet. Kreftforeningen forvalter flere legater og gaver som har som mål å gi økonomisk støtte til kreftpasienter som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling. Formålet med støtten kan for eksempel være å dekke reiseog oppholdsutgifter for pårørende eller støtte til barnefamilier som kommer hele familien til gode. Ordningen skal være enkel å administrere, og skal tilgodese de som faller utenfor alle offentlige støtteordninger selv om de har stort behov for hjelp. I 2009 ble det fordelt vel 3,7 millioner kroner. 421 personer fikk et økonomisk bidrag. Denne hjelpen kommer i tillegg til offentlige hjelpeordninger. Det legges derfor stor vekt på å gi råd og vei ledning om offentlige velferdsordninger i forbindelse med saksbehandlingen. For å styrke sin evne til å hjelpe flere arbeider Kreftforeningen for å mobilisere frivillige til innsats for pasienter og pårørende, både i sykehus, egne lokaler og andre arenaer. Tolv foreninger som representerer kreft rammede og deres pårørende, har samarbeidsavtale med Kreftforeningen: Foreningen for brystkreftopererte, NORILCO - Norsk Forening for Stomi- og Reservoar opererte, Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, CarciNor, Prostatakreftforeningen, Norsk landsforening for laryngektomerte, Margen - Foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter, Støtte foreningen for Kreftsyke Barn, Lymfekreft foreningen, Foreningen for gynekologiske kreftrammede, Lungekreft foreningen og Hjernesvulstforeningen. Foreningene drives på frivillig basis og er et viktig supplement til Kreftforeningens arbeid. Foreningene yter hjelp og støtte til pasienter og pårørende gjennom sitt likemannsarbeid, kurs og andre medlemsaktiviteter. Grunntanken med likemannsarbeid er at en som har gjennomlevd en kreftsykdom eller vært pårørende, har gjort seg erfaringer som kan gi andre pågangsmot og styrke til å takle sykdommen bedre. Kreftforeningen ønsker å styrke likemannsarbeidet som en viktig omsorgsarena for de som rammes av kreft og deres pårørende. Kreft foreningen samarbeider med foreningene om å styrke kreftperspektivet i brukermedvirkningen i helse- og velferds systemene og i flere politiske saker. Foreningene bidrar til større åpenhet og kunnskap om sykdommen og forståelse for pasienters og pårørendes situasjon gjennom å fortelle sine historier og å drive opplysningsarbeid. > Daglig leder av Barentsinstituttet i Kirkenes. Styre leder i Tromskraft, Narvik Havn, Indre Finnmark utviklingsselskap og en rekke andre industri selskaper og kulturinstitusjoner i Nord-Norge. Tidligere daglig leder av Store Norske på Svalbard. > Stortingsrepresentant (H) i perioden Tidligere statsråd i Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Sosialdepartementet. Medlem av en rekke offentlige råd og utvalg. > Utdannet sykepleier med videreutdannelse i kreftsykepleie, spisskompetanse på barn og ungdom, i tillegg til personaladministrasjon og prosjektledelse. Har vært lønnet av Kreftforeningen siden 1984, men også vært tilknyttet Rikshospitalet, Ullevål sykehus og nå Radiumhospitalet. > Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo og leder av Norges Universitetsråd. Har i tillegg tillitsverv fra andre universitet, næringsliv, bankvirksomhet og media. nestleder Robert Hermansen, sivilingenør/industrileder Wenche Frogn Sellæg, lege ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum, spesialrådgiver Lucy Smith, professor dr. juris. 9

10 Kong Olav Vs kreftforskningspris Kreftforeningens forskningspris er på kroner og deles ut i juni hvert år. Prisvinner i 2009 var professor Lars A. Akslen ved Gades Institutt, Universitetet i Bergen. Prisen ble overrakt av Kong Harald, Kreftforeningens høye beskytter. Les mer på Jeg arbeider med metoder som hindrer nydannelse av blodårer til kreftsvulster slik at kreftcellene ikke kan vokse. Forskningspengene jeg får fra Kreftforeningen gjør det mulig å få gode resultater enda raskere. Foto: Alexander Hagstadius Professor Lars A. Akslen ved Gades Institutt, Universitetet i Bergen har fått Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2009 som deles ut av Kreftforeningen. Han er en av flere hundre kreftforskere som får støtte fra Kreftforeningen til sine prosjekter. I 2009 bevilger vi over 125 millioner kroner slik at de kan fortsette forskningsinnsatsen for å nå vårt store felles mål at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få et best mulig liv. Professor Lars Akslen: Forsker ved Universitetet i Bergen Vi vet at forskning nytter. Takk til alle som støtter Kreftforeningens arbeid. Les mer om forskning på

11 Totalt 167 millioner bevilget til kreftforskning Foreningene er selvstendige organisasjoner og er assosierte medlemmer av Kreftforeningen. De har til sammen ca medlemmer. I 2009 bevilget Kreftforeningen 20 millioner kroner til foreningenes arbeid. Minst ett av tre krefttilfeller kan forebygges Forebyggende arbeid utgjør en vesentlig del av foreningens virksomhet. Arbeidet rettes hovedsakelig mot tobakk, fysisk aktivitet, kosthold og sol/uv-stråling hvor forebyggingspotensialet er størst. Generalsekretær Anne Lise Ryel har i 2009 vært nestleder og i en periode fungerende leder i Nasjonalt råd for tobakksskadeforebygging. Skolen er en betydelig rekrutterings arena for røykere og snusere. Kreftforeningen arbeider for å hindre rekruttering og hjelpe unge røykere og snusere med å slutte, parallelt med at det arbeides for vedtak om snus- og røykfri skoletid. «Best på banen uten å være solbrent» var budskapet vårt til ungdom på Norway Cup Med smørepatruljer og aktiviteter ble ungdom gjort bevisst på virkninger av sol og solarium, som også var tema på Kreftforeningens stand på Forskningsdagene i Tromsø, Trondheim og Oslo. Drøyt 500 barnehager bruker Kreftforeningens Solvennkonsept, som blant annet betyr at de arbeider for å ha gode rutiner for solbeskyttelse. En viktig politisk sak for Kreftforeningen dette året var et forslag om å innføre 18-årsgrense og krav om betjente solarier, som vil bli politisk behandlet i Andre prioriterte saker har vært gratis frukt og grønnsaker og en times fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen hver skoledag. Kreftforeningen har i forbindelse med «Samhandlingsreformen» utarbeidet dokumentet Kreftreisen, hvor forebyggende tema også inngår. Videre har vi lagt vekt på å komme med politiske innspill og uttalelser om behovet for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene, bl.a. ved å styrke skolehelsetjenesten i tillegg til den planlagte satsingen meldingen legger opp til innen sykdomsforebygging og tidlig diagnostisering. Også i 2009 har mange fått hjelp til å slutte å røyke både privat og via arbeidsplassen. Vi utviklet et konsept for røykeslutt på jobben og vil fra 2010 tilby veilederkurs for røykeslutt i grupper for at bedrifter selv kan gjennomføre røykesluttgrupper i fremtiden. Høsten 2009 ønsket svært mange å stumpe røyken sammen med programleder Signe Tynning i TV2s «God morgen Norge» som Kreftforeningen hadde et røykesluttsamarbeid med. Rehabilitering Kreftforeningen arbeider for gode rehabiliteringstilbud i alle helseregioner. En ny rapport fra Fafo, bestilt av Kreftforeningen, «Kreftrammedes levekår» (2009) viser at mange kreftpasienter har behov for videre oppfølging etter avsluttet kreftbehandling, eventuelt samtidig med kreftbehandlingen. Behovet for ulike typer rehabiliteringstilbud varierer med type diagnose. I rapporten oppgir mange at de ikke har fått tilbudet de har hatt behov for, og av de som har fått tilbud, var om lag halvparten fornøyd. Over 60 prosent av de som har hatt behov for fysisk aktivitet og psykologisk rådgivning har ikke fått tilbud om dette. Med finansiering fra Krafttak mot kreft i 2007, samt legatmidler, støtter Kreft for eningen ti rehabiliteringsprosjekter. Prosjektene er fordelt i alle helseregioner. Prosjektene startet opp i 2008/2009 og vil gi økt kunnskap på området kreft rehabilitering. Kreftforeningen mottok Extra-prisen 2009 for prosjektet «Uviklingshemning og kreft». Prisen deles ut av Helse og rehabilitering. Helse og rehabilitering er en stiftelse som i samarbeid med Norsk Tipping fordeler overskuddet fra Extra-spillet til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Kreftforeningen mottok til sammen 9,4 millioner kroner i Forskning I henhold til vår strategi skal om lag halvparten av Kreftforeningens midler som disponeres til formål benyttes til forskning. Forskningsprosenten endte på 50,32 % i I 2009 ble det totalt bevilget 167 millioner kroner til kreftforskning. Kreftforskning gir økt kunnskap om kreft og det å leve med kreft. Økt kunnskap fører til stadig bedre diagnostisering, behandling, pleie og omsorg. Å øke de samlede ressursene til norsk kreftforskning og arbeide målrettet for at det offentlige tar et større ansvar for kreft forskningen, er en prioritert oppgave for Kreftforeningen. Den støtten som befolkningen gir til forskning gjennom Kreftforeningen er av stor betydning for at Norge skal kunne opprettholde et høyt internasjonalt nivå både innen kreft relevant grunnforskning og pasientnær sykdomsrettet kreftforskning. Kreftforeningens støtte er også viktig for at internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling skal komme norske pasienter til gode. All forskning søkes evaluert etter kvalitetskriterier. Hovedtyngden av Kreftforeningens forskningsmidler fordeles til forskerinitierte prosjekter etter konkurranse. Søknadene om forskningsmidler blir vurdert av faggrupper, før forskningsutvalget foretar den endelige innstillingen til styret. 11

12 livslyst når det røyner på Kreftforeningen har utviklet et nytt kurstilbud til kreftpasienter og pårørende. Uavhengig av kreftdiagnose og sykdomsforløp kan deltagerne melde seg på sammen eller hver for seg. Les mer på

13 gjennomført 905 ulike tilbud som kurs, grupper og temamøter rettet mot pasienter og pårørende i alle aldersgrupper, samt undervisning for helse- og fagpersonell. Totalt er 39 høyt kvalifiserte forskere involvert i disse vurderingene. Høsten 2009 bevilget styret 113 millioner kroner til 140 ulike ett- til treårige prosjekter i gruppen «etter konkurranse». I tillegg bevilges det midler til strategiske satsinger. I 2009 ble det bevilget midler til prosjekter relatert til ungdom med kreft og eldre med kreft. Det ble også tildelt midler til etablering av et europeisk forskningssenter innen palliativ kreftforskning ved det medisinske fakultetet ved NTNU og St Olavs hospital. Kreftforeningen gjennomførte også en strategisk satsing innen klinisk fase I studier. Formålet med satsingen var å stimulere til akademisk initierte studier og å støtte norske oppstartsbedrifter slik at norske kreftpasienter skal få raskere tilgang til nye kreftlegemidler. Som et resultat av satsingen ble det bevilget 2 millioner kroner til et prosjekt. I samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte (FFB) ble det tildelt 1,5 millioner kroner til to prosjekter som har som formål å få mer kunnskap om yngre kvinners erfaring og kjennskap til mammografi. Kong Olav Vs kreftforskningspris på kroner er opprettet av Kreftforeningen og er en prestisjefylt årlig utdeling. Prisen ble i juni overrakt av kong Harald til professor Lars A. Akslen, overlege ved Haukeland universitetssykehus, forsker og seksjonsleder ved Gades institutt, Universitetet i Bergen. Forskningen hans har konsentrert seg om to områder. Det ene gjelder nydannelse av blodårer, som er nødvendig for at kreftsvulster skal kunne vokse og spre seg. Det andre området er å finne signalveier for celledelinger. Et eksempel på et klinisk forskningsprosjekt Kreftforeningen har støttet i 2009 er en klinisk studie som gjennom føres av professor Torgeir Bruun Wyller og stipendiat Siri Rostoft Kristjansson ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. De studerer hvordan man kan optimalisere behandlingen av eldre kreftpasienter. Eldre kreftpasienter behandles ofte ut fra antagelser om hvor tøff behandling de tåler, antagelser som gjerne baseres på alder. Selvhjulpenhet i dagliglivet, andre sykdommer, ernæringstilstand, antall medikamenter man bruker, og om det foreligger redusert kognitiv og emosjonell funksjon er faktorer som betyr mye for forventet gjenstående levetid, og sannsynligvis også for toleranse for kreftbehandling. Disse faktorene burde derfor veie tyngre enn kronologisk alder ved valg av kreftbehandling. Wyller og Kristjansson tester i sitt prosjekt om en systematisk undersøkelse av de områdene der de eldre ofte har vanskeligheter sørger for at de eldre kreftpasientene får et bedre behandlingstilbud med færre komplikasjoner og bedre overlevelse og livskvalitet. Et eksempel på et støttet grunnforskningsprosjekt er prosjektet til forsker Jørgen Wesche ved Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet. Med bakgrunn i at det nesten alltid er dattersvulster (ikke modersvulsten) som tar kreftpasienters liv, konsentrerer han seg om å studere selve spredningsprosessen. Wesche utvikler eksperimentelle systemer for å undersøke cellers evne til å migrere (flytte på seg). Dette skal han bruke til å studere hvilke biologiske mekanismer som er involvert i migrasjon, og hvordan disse endres under utviklingen av en kreftcelle. Når en kreftsvulst metastaserer (sprer seg og danner dattersvulster), er det som følge av en utvikling (endring) i genuttrykket i svulstens celler. Friske celler og tidlige kreftceller har under normale forhold ikke evnen til å migrere. Hemming av selve spredningsprosessen kan bli et viktig bidrag i framtidig behandling. Internasjonalt arbeid Kreft er et globalt problem og Kreftforeningen skal bidra til å synliggjøre denne utfordringen. Tobakksbruk er den klart største enkeltårsaken til kreft og tar nå livet av 5,4 millioner mennesker årlig. Dette er mer enn hiv/aids, tuberkulose og malaria til sammen. Innen 2030 vil tallet stige til over 8 millioner årlige dødsfall, hvorav 80 % vil forekomme i lav- og middelinntektsland. Kreftfor eningens internasjonale prosjekter skal derfor rettes mot tobakksforebygging. I 2009 har Kreftforeningen støttet kreftforebyggende prosjekter i Afrika og Russland, blant annet i samarbeid med Care Norge om tobakksforebyggende arbeid i Niger. Dette har resultert i lokale forbud mot røyking på skoler i landet og økt bevissthet blant befolkning om skadene ved tobakksbruk og passiv røyking. Videre har Kreftforeningen støttet tiltak for innføring og håndheving av WHOs tobakkskonvensjon i Afrika, og har blant annet bidratt til at landene Liberia og Gabon har underskrevet konvensjonen det siste året. Kreftforeningen har over flere år vært en aktiv politisk pådriver for at Statens Pensjonsfond Utland skal trekke ut sine investeringer i tobakksindustrien. Stortinget ga sitt endelige samtykke til forslaget i 2009, og norske investeringer på om lag 13,3 milliarder kroner blir nå reinvestert i andre selskaper. Informasjon og samfunnskontakt Kreftforeningen skal kommunisere håp; at så mange som 6 av 10 overlever og at det er mulig å redusere risikoen for å få kreft. Kreftforeningen har også et ansvar for å formidle hvordan man best mulig kan leve med en kreftsykdom. Kreftforeningens informasjonsarbeid foregår gjennom mange kanaler. Vår nettsatsing er under løpende utvikling, og blir 13

14 Fra annonsekampanjen om tildeling av Kreftforeningens forskningsmidler kreftforskning I 2009 bevilget Kreftforeningen 167 millioner kroner til kreftforskning. Norsk kreftforskning har et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå takket være støtten som den norske befolkning gir gjennom Kreftforeningen. Les mer på forskning Jeg arbeider med å finne bedre metoder for behandling av beinmargskreft. Forskningspengene jeg får fra Kreftforeningen gjør det mulig å få gode resultater enda raskere. Foto: nyebilder.no Anders Sundan er en av flere hundre kreftforskere som har fått støtte fra Kreftforeningen til sine forskningsprosjekt. I 2010 gir vi 113 millioner kroner slik at forskerne kan fortsette innsatsen for å nå vårt store felles mål at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få et best mulig liv. Vi vet at forskning nytter. Takk til alle som støtter Kreftforeningens arbeid. Inger Torhild Gram, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Anders Sundan: Forsker ved NTNU Kampen mot kreft koster. Bli medlem i Kreftforeningen. Ring Eller send sms Medlem til 2258 Se også Medlemskap koster 275 kroner

15 Gjennom det politiske påvirkningsarbeidet være en synlig, tydelig og troverdig påvirkningsaktør sentralt, regionalt og lokalt. stadig mer brukt. I 2009 hadde nettstedet i snitt over besøk i måneden. Andre viktige informasjonskanaler er brosjyrer og faktaark til pasienter og pårørende, medlemsinformasjon og utgivelse av bladet Sammen mot kreft. Dette kommer ut med fire numre i året, hvorav ett distribueres til alle landets husstander. Arbeidet med å øke vår tilgjengelighet overfor media er blitt videreført. Foreningen har markert seg sterkt i nyhetsbildet, gjennom redaksjonelle oppslag og kronikker. Sosiale medier er samlebetegnelsen på den nye generasjonen av teknologi og brukermønstre på Internett, som kjennetegnes ved at nettbrukere deler innhold, informasjon, meninger, erfaringer, kunnskap og media mellom hverandre. Kreftforeningen er til stede i flere sosiale medier; blant annet Facebook, Twitter og YouTube. Kreftforeningen hadde ved årsskiftet cirka medlemmer i sine grupper og sider på Facebook. Vi satser sterkt på tilstedeværelse i disse mediene, og ser det som viktig for kommunikasjonen med potensielle nye, men også eksisterende givere, medlemmer og frivillige. Nytt i 2009 er også økt satsing på film- og videoproduksjoner internt. Uavhengige undersøkelser viser at Kreftforeningen har befestet sin posisjon som en troverdig meningsytrer og samfunnsaktør. Synnovates profilundersøkelse av norske organisasjoner 2009, viser at Kreftforeningen har et sterkt omdømme. Kreftforeningen er, sammenlignet med de 39 andre største organisasjonene, rangert som nr 3 mht totalinntrykk. Undersøkelsen slår fast at 70 % av befolkningen har et positivt inntrykk av Kreftforeningens informasjon. Antall omtaler i mediene har økt fra i 2008 til i Den store økningen skyldes blant annet den formidable dekningen av Lance Armstrong arrangementene i Oslo i august 2009, Mamma Mia forestillingene i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen samt god dekning av den årlige forskningstildelingen. Gjennom det politiske påvirkningsarbeidet skal Kreftforeningen være en synlig, tydelig og troverdig påvirkningsaktør sentralt, regionalt og lokalt. Gjennom formell og uformell kontakt med beslutningstagere på ulike nivå søker Kreftforeningen å få mest mulig gjennomslag for organisasjonens meninger og prioriteringer samt støtte til ulike aktiviteter. Det er avholdt møter med politisk og/eller administrativ ledelse i departe menter som berører oss mest, samt flere møter i Helsedirektoratet. Det er totalt blitt avholdt 33 møter med sentrale beslutningstakere. Generalsekretær Anne Lise Ryel er medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse tjenesten. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 deltok Kreftforeningen på høringer i Stortinget. Totalt har Kreftforeningen levert og deltatt på 23 skriftlige og muntlige høringer, i tillegg har vi vært til stede på flere høringsmøter for å kunne gi innspill i en tidlig fase av behandlingen av meldinger og handlingsplaner. I forbindelse med «Samhandlingsreformen» har Kreftforeningen deltatt i flere arbeidsgrupper, i tillegg til å ha deltatt på høringer, møter og kommet med innspill. «Kreftreisen» var et viktig innspill til arbeidet med reformen. Kreftforeningen har i flere år jobbet for å styrke barn og unges rettigheter som pårørende. Derfor var det en viktig seier da Stortinget vedtok nye bestemmelser i helsetjenestelovgivningen i juni. Lovendringene skal sørge for at barn som pårørende skal oppdages og ivaretas på en bedre og mer systematisk måte. Barna og foreldrene skal gis informasjon, veiledning og tas med på råd, og det skal utpekes barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten med særskilt ansvar for å følge opp barn. Lance Armstrong, sykkellegende og tidligere kreftpasient gjestet Oslo to dager i august, der han deltok på det stjernespekkete gaterittet Intersport Oslo Grand Prix. Bak initiativet sto Norges Cykleforbund inklusive Thor Hushovd, sammen med Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster. Besøket fikk stor medie oppmerksomhet og gaterittet trakk over tilskuere. Et medieanalysebyrå beregnet verdien av medieomtalen til anslagsvis 35 millioner kroner. Kreftforeningen har i 2009 gjennomført aksjonene Krafttak mot kreft og Rosa sløyfe med stor suksess. Kreftforeningens årlige aksjon «Krafttak mot kreft» ble gjennomført i mars, kombinert både med bøsseaksjoner og konsertturneen, «Vinterlyd». Det ble samarbeidet med P4 om selve utendørskonsertene og sendinger på P4 radio hver dag i hele aksjonsperioden. Temaet for Krafttak mot kreft 2009 var «Eldre med kreft». I samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte (FFB) arrangerte vi Rosa sløyfe-aksjonen i oktober. Rosa sløyfe er en oppmerksomhetsmåned om brystkreft og en innsamling til brystkreftforskning. Aksjonen er blitt en årlig satsning. For å spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, ble det arrangert folkemøter rundt om i landet i regi av seksjonene lokalt. Hovedinntektskilder Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. 15

16 Gi en gave på kreftforeningen.no/julegave eller benytt kontonummer Du kan også ringe oss på Husk at gaver til Kreftforeningen gir rett til skattefradrag. Nå overlever 6 av 10 som får kreft. En julegave fra deg kan hjelpe oss med å redde enda flere. Da jeg fikk kreft, fikk mange andre vondt i hjertet Vil du snakke om kreft? Kreftlinjen SMS til 1980 merket Kreftlinjen edialog 24 på kreftlinjen@kreftforeningen.no Tullinsgate 2, 0166 Oslo Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: servicetorget@kreftforeningen.no Internett: Kotonr. for gaver: brosjyre_henrik.indd Det dummeste jeg har gjort var å bli syk! For fysioterapeut Einar Johnsen i Tvedestrand har tiden etter kreften vært tøffere enn selve sykdommen. Mer forskning mindre kreft Med blod på tann for nye behandlingsformer Martha Chekenya Enger, forsker ved Universitetet i Bergen giverbrev Giverbrevene belyser kreftsaken på ulike måter ved å ta opp tema knyttet til Kreftforeningens arbeid. Kreftforeningen er meget takknemlig for støtten og givergleden som kommer gjennom giverbrevene fra den norske befolkning. Kan kreftvaksine redde liv? På Radiumhospitalet forsker Gustav Gaudernack og hans team på behandlende vaksine mot kreft. Resultatene gir grunn til optimisme. Les om professor Lars A. Akslen, vinner av Kong Olav Vs kreftforskningspris KF Junibrev 2009 Akslen.indd :45:06 Myter om eldre med kreft KF Va rbrev 21x21cm 4s.indd :00:47

17 To hovedsamarbeidspartnere innenfor næringslivet, Coop Norge AS og Storebrand ASA Vi får kompensasjon for tapte automatinntekter fra Norsk Tipping, og i 2009 var kompensasjonen 69 millioner kroner. Testamentariske gaver og minnegaver var den største inntektskilden i 2009 og utgjorde 119 millioner kroner. Ingen andre frivillige organisasjoner får denne type gaver i en slik størrelsesorden. Det viser at kreftsaken berører mange mennesker. Gjennom giverbrevene inkludert faste givere mottok vi 82,8 millioner kroner fra privatpersoner og bedrifter. Giver brevene sendes ut seks ganger pr år; februarbrev, vårbrev, junibrev, augustbrev, oktoberbrev og julebrev, og belyser kreftsaken på ulike måter ved å ta opp tema knyttet til Kreftforeningens satsingsområder og aksjoner. Givere med fast avtale er et satsingsområde og av stor betydning for å sikre langsiktige inntekter. Antall faste givere gjennom året har vært stabilt på ca Imidlertid øker beløpene som hver enkelt faste giver gir i løpet av året, og totale inntekter fra faste givere økte fra 20,7 millioner kroner i 2008 til 22,6 millioner kroner i Kreftforeningen driver ikke med telefonsalg til private. Vi opplever en stadig økende interesse fra næringslivet, både gjennom aksjoner og prosjekter, men også et generelt ønske om samarbeid med Kreftforeningen. Gjennom samarbeidet med næringslivet har vi fått løftet frem vårt forebyggende helsearbeid. Kreftforeningen har to hovedsamarbeidspartnere innenfor næringslivet, Coop Norge AS og Storebrand ASA. Begge avtalene er strategiske og langsiktig avtaler som gir arenaer og kanaler for både inntektsarbeidet og formålsarbeidet vårt og åpner for mange samarbeidsmuligheter. En trend hos de humanitære organisasjonene er nettsalg av varer som speiler virksomheten. Formålet er både å få inntekter og oppnå omdømmegevinst. Kreftforeningen introduserte senhøstes sin nettbutikk livskraft.no. Inntekts- og kapitalsituasjonen Styret er meget godt fornøyd med at foreningen har benyttet 352,5 millioner kroner til formål. Dette tilsvarer 84,71 prosent av forbrukte midler. Felleskostnader på totalt 31,7 millioner kroner har blitt fordelt på innsamlingskostnader, de enkelte hovedaktiviteter og administrasjonen i forhold til antall årsverk som er tilknyttet aktiviteten. Administrasjonskostnader som omfatter deler av de administrative funksjonene og deler av generalsekretariatet utgjør 1,93 prosent av forbrukte midler. 13,36 prosent av forbrukte midler i 2009 var innsamlingskostnader. Det store overskuddet i 2009 på 84,2 millioner kroner skyldes hovedsakelig den store verdioppgangen i Kreftforeningens verdipapirportefølje. Kreftforeningen driver en omfattende virksomhet og finansierer mange langsiktige prosjekter. Det er derfor nødvendig at Kreftforeningen har tilstrekkelig kapital for å sikre egen virksomhet og for å kunne fullføre de prosjektene som er satt i gang. Oppbyggingen av kapitalbasen de siste årene må sees på bakgrunn av den usikkerheten som har vært rundt bortfallet av inntektene fra spilleautomatene. Det var først i 2007 klart at Kreftforeningen delvis ville bli kompensert for dette inntektstapet gjennom Norsk Tipping. Kreftforeningen plasserer sine midler etter råd fra et eget finansutvalg. Midlene plasseres med strenge krav til sikkerhet, likviditet og risikospredning og disponeres med den forsiktighet som behandling av innsamlede midler tilsier. Det søkes å oppnå en tilfredsstillende langsiktig risikojustert avkastning av de forvaltede midler. Kreftforeningen investerer ikke i papirer utstedt av selskap som driver virksomhet som strider mot foreningens vedtektsbestemte formål eller etiske retningslinjer ga en positiv avkastning på 22,2 % for Kreftforeningens verdipapirportefølje etter et år med stigende aksjemarkeder, mange rentenedsettelser og mer normaliserte kredittmarkeder. Av Kreftforeningens forvaltede midler utgjorde de eksternt forvaltede midlene ved utgangen av millioner kroner og fordelte seg med 379 millioner kroner i aksjer og 371 millioner kroner i renter/obligasjoner. Kapitalen hadde en verdioppgang på 136,8 millioner kroner i 2009 selv etter at det i løpet av året ble tatt ut 54,3 millioner kroner. Det har i årene blitt overført likviditet på til sammen 215 millioner kroner, mens det i ble hentet ut til sammen 163,8 millioner kroner. Akkumulert avkastning har vært 277,5 millioner kroner. Styret er meget godt fornøyd med Kreftforeningens forvaltning av verdipapirporteføljen som muliggjør å bruke flere midler på Kreftforeningens formålsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen økte med 31,3 millioner kroner i Det er nødvendig at Kreftforeningen har tilstrekkelig formålskapital til å kunne håndtere en framtidig inntektssvikt. Styret har vedtatt en handlingsregel for formålskapitalen som sier at måltallet tilsvarer ett års drift eksklusiv bevilgning til forskning og korrigert for sikre inntekter. Det er satt av midler til de igangsatte forskningsprosjektene Kreftforeningen bidrar til, slik at finansieringen av disse er sikret selv om inntektene skulle utebli. 17

18 Kreftforeningen samarbeider med tolv pasient- og likemannsorganisasjoner Lymfekreftforeningen Lymfekreftforeningen Hjernesvulstforeningen Lungekreftforeningen Lungekreftforeningen Prostatakreftforeningen Forening for personer med nevroendokrin kreft CarciNor Norsk landsforening for laryngektomerte Margen Foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter Støtteforeningen for Kreftsyke Barn Ungdomsgruppen i Kreftforeningen Foreningen for brystkreftopererte Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte Foreningen for gynekologisk kreftrammede

19 Kreftforeningen fikk 1,1 millioner kroner i offentlig støtte i Dette omfatter både generell støtte og mer spesifiserte støtteordninger av ulike slag. Dette er svært lite, og vi vil fortsette arbeidet med å øke den offentlige støtten. Det finnes ved utgangen av 2009 ingen gjeld utover leverandørkreditter og offentlige avgifter. Kreftforeningen har foretatt bevilgninger til prosjekter som forfaller til betaling på et senere tidspunkt. Forpliktelsen på 289 millioner kroner er klassifisert som gjeld i balansen. Aktivitetsresultatet endte med et overskudd på 84 millioner kroner i 2009 mot et underskudd på 247 millioner kroner i Overskuddet vil øke formålskapitalen. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Stiftelser Kreftforeningen forvalter og/eller deltar i 32 stiftelser som på en eller annen måte har kreftsaken som formål. Mange av stiftelsene er samlet under to paraplystiftelser. Dette er gjort slik at det ikke er i strid med oppretterens vilje. Formålet med en slik sammenslåing har vært at minst mulig går bort i administrasjon, og en størst mulig andel av midlene kommer angitte formål til gode. Administrasjon Kreftforeningen er medlem av arbeidsgiverforeningen Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Mellomoppgjøret 2009 ble etter sentrale føringer gjennomført på høsten med et generelt tillegg på 3,1 prosent gjeldende fra 1. mai Det var ikke avsatt pott til lokale forhandlinger. Samarbeidet med organisasjonene og tillitsvalgte kjennetegnes av åpenhet og konstruktive dialoger. Sykefraværet i Kreftforeningen har vært på 6 prosent, mot 5 prosent i Korttidsfraværet har holdt seg stabilt sammenlignet med 2008, men det har vært en økning i langtidsfraværet på 1 prosent. Dette er ikke tilfredsstillende, og det jobbes strukturert og langsiktig i hele Kreftforeningen for å redusere fraværet. Som IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) jobber vi systematisk i forhold til oppfølging og tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne. Kreftforeningen deltok i år med en ny medarbeiderundersøkelse - Great Place to Work - der vi fikk en svarprosent på 85 prosent med gode tilbakemeldinger, spesielt innen stolthet og engasjement for kreftsaken samt en sterk fellesskapsopplevelse. Vi skal i tillegg gjennomføre den årlige Ledermedarbeiderundersøkelse i januar 2010 for å kunne sammenligne resultater over tid. Gjennom 2009 var det 169 årsverk i Kreftforeningen. Turnover for 2009 endte på 9 prosent; dette er litt lavere enn forventet. Internt i organisasjonen er kvinneandelen fortsatt langt høyere enn mannsandelen blant de ansatte (80 prosent kvinner mot 20 prosent menn). Det er med andre ord ikke skjedd noen forandring fra tidligere år, men Kreftforeningen har fortsatt som mål i rekrutteringen å jevne ut denne kjønnsforskjellen. Det er også et mål å øke andelen med minoritetsbakgrunn, samt mennesker med redusert funksjonsevne. Det har ikke vært meldt om skader eller ulykker i Kreftforeningen driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Oslo, 22. april 2010 Paul Hellandsvik Tone Nordøy Sigrid Elisabeth Trandum Anne Alvik Robert Hermansen styreleder overlege dr. med. spesialrådgiver, ansattes representant lege, seniorrådgiver nestleder Wenche Frogn Sellæg Lucy Smith Bjørg Th. Landmark Anne Lise Ryel lege professor dr. juris. forsknings- og utviklingsleder generalsekretær 19

20 Aktivitetsregnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Note ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd Note Tippenøkkel Andre tilskudd Note Administrasjonstillegg ved tilskudd Sum tilskudd Innsamlede midler og gaver Giverbrev Aksjoner Testamentariske/minnegaver Samarbeidsavtaler Næringsliv/Firmagaver Andre gaver Sum innsamlede midler og gaver Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter Finansinntekter Note Andre inntekter Sum anskaffelse av midler

21 FORBRUK AV MIDLER Note 5, 6, KOSTNADER VED ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemmer Tilskudd Giverbrev Aksjoner Testamentariske/minnegaver Samarbeidsavtaler Næringsliv/Firmagaver Andre anskaffelsekostnader Sum kostnader ved anskaffelse av midler KOSTNADER TIL FORMÅLET Bevilgninger Forskning Informasjon Kreftomsorg Note Internasjonalt arbeid Forebyggende Sum bevilgninger Aktiviteter Forskning Informasjon Kreftomsorg Samfunnskontakt Internasjonalt arbeid Forebyggende Sum aktiviteter Administrasjonskostnader Note Sum forbrukte midler ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT TILLEGG / REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum disponert