Men det er likevel naturlig for meg å mimre litt og gå litt lenger tilbake.
|
|
- Gunn Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Fra 80- tallet og fram til Ot.prp. nr. 54 ( ) Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Spesialråd Helge M. Sønneland Astri sender ballen til meg, kronologisk fra det tidspunkt da ansvaret for opphavsrettslovgivningen blir overført fra Justisdepartementet til Kulturdepartementet i 1991, med Åse Kleveland som statsråd. Men det er likevel naturlig for meg å mimre litt og gå litt lenger tilbake. Fra slutten av 70- tallet utviklet det seg et nært samarbeid mellom Justisdepartementet og dem som arbeidet med medie- og vederlagsspørsmål i Kulturdepartementet eller hvilket navn departementet til enhver tid hadde. Såvel teknologi som norsk mediepolitikk gjennomgikk en rivende utvikling, og med dette fulgte behovet for oppfølging i lovsammenheng. Det var naturlig at Kulturdepartementet deltok aktivt i dette arbeidet, både nasjonalt, nordisk og internasjonalt. På 80- tallet var også norsk kultur- og kunstnerpolitikk i utvikling, og dette fikk konsekvenser for lovens nærområder med tilliggende herligheter nemlig lovgivningen om vederlagsordninger, som til da hadde vært var Lov om avgift på offentlig fremføring av utøvende kunstneres prestasjoner (Fondsloven) og den såkalte 3- prosentloven (Lov om bildende kunstneres hjelpefond). Den første tilveksten var lov om bibliotekvederlag av 1987 en av de få lovene jeg kjenner til som ble til gjennom forhandlinger: Jon Bing var rådgiver og lovskribent for forfatterne, og jeg forhandlet for staten og som en del av avtalen i 1985 ble det enighet både om at det skulle fremmes et lovforslag hvor vederlaget ble lovfestet, og om hvordan det skulle lyde. Denne loven fikk en spesiell betydning noen år senere noe jeg skal komme tilbake til. Den andre saken var lov om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk, hvor en utredning fra Opphavsrettsutvalget i 1987, ført i pennen av Erik Ova, la grunnlaget. Politisk møtte forslaget forståelse, men det tok seks år før loven var på plass. Disse to vederlagsordningene tilfører i år norske rettighetshavere ca. 130 millioner kroner. I første halvdel av 80- tallet var det fortsatt liv i forsøkene på å etablere et nordisk samarbeid om utveksling av de nasjonale fjernsynssendingene via satellitt. Men de konkrete resultater av dette arbeidet var omvendt proporsjonal med kvaliteten på middagene ministrene spanderte supre middager når de trakk seg fra samarbeidet. Man gikk fra å ha et programprosjekt som søkte en så stor satellitt at den ennå ikke var konstruert, til å forhandle om bruk av en svensk- europeisk satellitt Tele- X som søkte et samarbeid for bruk av sine 1
2 tre kanaler. Heller ikke det førte fram. Og motstanden i Sverige fikk kontante uttrykk i protestplakater fra kunstnerorganisasjoner: Skit er skit, om enn från satelit. Men noen resultater ble oppnådd: en sen aften i september 1983, etter et møte i regi av Europarådet, møttes en gruppe nordiske tjenestemenn på Paris eldste restaurant Procope. Der fødtes ideen om å utrede lovforslag om tilgjengeliggjøring av nabolands- tv i kabel. Utkast til mandat ble nedtegnet på en serviett. Nordisk ministerråd godtok forslaget og nedsatte et utvalg. Parallelt etablerte vi i Norge en arbeidsgruppe. Der inngikk de norske medlemmene i den nordiske gruppen. Resultatet ble lovgivning i alle nordiske land om videresending av nabolandsprogram, hvor avtaler med en felles organisasjon utløser avtalelisens. Denne lovgivningsprosessen skjedde i et tempo som var ukjent tidligere og for så vidt også senere. En gang nesten for fort: den svenske representanten Henry Olsson sendte et tekstbidrag til den nordiske utredning til sin sekretær. Teksten gjaldt paraplyorganisasjonen som skulle forhandle om kabelsendinger. Det er en fordel med paraplyorganisasjoner, hadde Henry skrevet men så kom det noen ord sekretæren ikke forsto, så hun satt inn når det regner. De ble stående til siste korrektur I det nordiske utredningsarbeidet om tv- samarbeid via satellitt var det knapt et problem som ikke var behandlet. Dette kom oss til gode i de europeiske og internasjonale prosessene som skjøt fart på 80- tallet. Europarådet hadde klar en tekst til en konvensjon om klarering av rettigheter for satellittsendinger, og vedtok også en konvensjon om grenseoverskridende fjernsynssendinger. I disse forhandlingene deltok de nordiske lands representanter med utmerket grunnlagsmateriale. I begge tilfellene overtok datidens EF temaene, og forlangte å gjennomføre egen lovgivning før Europarådets traktater kunne vedtas. Danmark ivaretok de nordiske interesser i EFs organer, og nå avdøde Johannes Nørup Nielsen var vår mann som skapte søvnløshet i EU- kommisjonen. Vi er ham stor takk skyldig. På slutten av 80- tallet der etableringen av det indre marked og gjennomføring av de fire friheter hadde topp- prioritet tok Kommisjonen initiativ til å skape det som på EU- språk heter a level playing field i det indre marked. Det innebar harmonisering av opphavsretten i medlemslandene og fra 92 også oss. Ut over 90- tallet kommer det direktiver i rask rekkefølge, som alle skulle innlemmes i norsk lovgivning. Dermed opplever vi en ny situasjon, nemlig den at vi i de norske proposisjoner ofte ikke har grunnlag for den tradisjonelle fremstilling av lovmotiver. De bestemmelser vi skal gjennomføre implementering er det foretrukne ord er blitt til i EUs arbeidsgrupper som har forhandlet med Kommisjonen og funnet kompromisser. (EU- parlamentet har på dette tidspunkt ikke den rolle som de har fått nå.) Resultatet er i en del tilfelle ikke alltid konsistent og utvetydig, slik at direktivteksten må oversettes direkte og uten kommentarer og drøftelse 2
3 tolkingen av bestemmelsen overlates til domstolene og EU- domstolen. Åvl. 39i om dekompilering såkalt reverse engineering er et godt eksempel. Låne- og utleiedirektivet, som ble vedtatt i 1992, ga rettighetshaverne enerett til bl.a. utlån og utleie av eksemplarer av verket. Bibliotek- Norge var i opprør løsningen i direktivet ble at eneretten til utlån kunne settes til side dersom man hadde en vederlagsordning i det minste for de opprinnelige skapere av verket. Og det hadde vi jo lovfestet i lov om bibliotekvederlag. Løsningen har overlevd senere angrep fra EU- kommisjonen. Låne- og leiedirektivet harmoniserte rettighetene til skapende og utøvende kunstnere, samt produsenter og kringkastere. Satellitt- og kabeldirektivet som ble vedtatt i 1993 la nytt grunnlag for enkel klarering av rettigheter til satellittsendinger. Det slår fast at senderettighetene klareres i senderlandet, og at forvaltningen av rettighetene til videresending i kabel må skje av én organisasjon. Som nevnt var nordisk innflytelse ikke ubetydelig i denne saken, ved det grunnarbeid som var gjort i Europarådet. Bakgrunnen for satellitt- og kabeldirektivet var, da diskusjonen startet midt på 80- tallet storpolitisk vel så mye som opphavsrettslig. I WIPO satt nemlig en generaldirektør med aner i Ungarn, Arpad Bogsh. Sammen med sin ungarske medarbeider Michael Ficshor og tonoorganisasjonen i Ungarn, Artisjus utgjorde han det som ble betegnet som det ungarske triangel, som hevdet at rettigheter for mottak av satellittsignaler i enkelthusstander måtte klareres i det enkelte land som falt inn under satellittens dekningsområde, det såkalte fotavtrykket. I og med at de fleste europeiske satellitter dekket store deler av daværende Øst- Europa ville den såkalte Bogsh- teorien føre til mulighet for blokkering av sendinger fra Vest- Europa av helt andre grunner enn de opphavsrettslige det var derfor av betydning å få etablert en lovgivning som satte tingene på plass. Det er interessant å merke seg at i dette direktivet blir vår avtalelisensordning eksplisitt akseptert for satellittkringkasting under forutsetning at det også finner sted en jordbunden sending av samme program. Det samme resultat oppnådde vi i Europarådets konvensjon men EF fikk inn en såkalt bestefars- klausul om at slike avtalelisensordninger bare kunne beholdes av land som allerede hadde ordninger før konvensjonen trådte i kraft. I denne forsamling er det vel kjent at disse problemstillingene ikke er gått ut på dato tvert om, bestemmelsene i loven åpner for muligheter til distribusjon av nabolandsfjernsyn som ennå ikke er utnyttet. Som Astri har redegjort for, arbeidet Opphavsrettsutvalget gjennom 80- tallet, og la fram en rekke NOUer, den siste i Utvalget foreslo (NOU 1983:35) bl.a. en videreføring av lov om Fond for utøvende kunstnere, og alle virket i og for seg tilfredse inntil NRK laget en halvtimes radioprogram om Birgitte Grimstad basert på hennes plateutgivelser. Da ble det reaksjoner på at hun ikke hadde krav på noe vederlag og Kultur- og 3
4 vitenskapsdepartementet ba Birger Stuevold Lassen vurdere spørsmålet. I sin enmannsutredning fra 1985 foreslo han at utøvende kunstnere og produsenter skulle ha rett til individuelt vederlag for bruk av deres prestasjoner i kringkasting. Dette ble fulgt opp i en egen lovproposisjon i 1989 om innføring av en særskilt bestemmelse i åndsverkloven (Ot.prp. nr. 36 ( )) som ga utøvere og produsenter rett til individuelt vederlag for slik bruk, og Gramo så dagens lys i Bengt Hermansen forteller om den videre utvikling i Jeg nevner også at fonogramprodusentene klarte å utvirke et benkeforslag et dok.8- forslag i Stortinget, som førte til forbud mot parallellimport av fonogrammer og videogrammer til EØS- området, gjennom en endring i straffebestemmelsen i 54. Noen av forslagene fra opphavsrettsutvalget bl.a. om beskyttelse av datamaskinprogrammer, får sin avklaring i 1988 hhv (slik Astri nevnte), andre blir først behandlet sammen medgjennomføring av låne- og leiedirektivet og satellitt- og kabeldirektivet i Ot. prp. nr. 15, som kommer som julepakke den 16. desember Forslagene var diskutert i nordiske departementsmøter, og man understreket ønsket om å bevare og styrke den nordiske rettsenhet. Høsten 1994 hadde vi fått et direkte innblikk i hvordan arbeidet i EF foregikk og hvilke muligheter som lå i nordisk samråd i EFs arbeidsgruppe for opphavsrett. Det var nemlig slik at søkerlandene Sverige, Finland og Norge alle fikk delta i møtene høsten 1994 men det ble det jo slutt på for vår del samme høst. Det er verd å notere at det nordiske departementssamarbeid har fortsatt til denne dag, slik at vi kan diskutere ikke bare nasjonalt inspirerte endringer av lovene, men også forståelsen av direktivene og initiativene fra Brussel. Tilbake til proposisjon Her foreslås det en rekke redaksjonelle endringer for å gjøre loven lettere tilgjengelig. Bestemmelsene om avtalelisens samles, og departementet følger opphavsrettsutvalgets forslag om godkjenningsordning for de organisasjoner som skal kunne inngå avtaler med lisensvirkning. Proposisjonen bereder også grunnen for tiltredelse av Bernkonvensjonens Paristekst, noe vi også var forpliktet til etter EØS- avtalen. Proposisjonen foreslår at det ikke skal tas inn noen presumsjonsregel om rettighetsovergang i ansettelsesforhold. Den midlertidige lov om fotokopiering blir opphevet, og bestemmelsene tas inn i åndsverklovens kap. 2. Det fører for langt å ta opp alle forslagene som gjennomføres som følge av proposisjonen. 4
5 Men fordi problemstillingen opptok meg spesielt nevner jeg at bestemmelsen om adgang til eksemplarfremstilling i blindeskrift endres til også å omfatte nye teknikker for eksemplarfremstilling for blinde og svaksynte. Jeg hadde gleden av å reise til et bibliotekmøte i Istanbul i 95 med vår nye lovgivning på plass sammen med en ung gutt, Eivind Knudsen og hans mor Grete, som var prosjektleder for et elektronisk blindeskriftprosjekt. Eivind er blind, og en kløpper på data. Han er i dag jurist. I Istanbul demonstrerte han for bibliotekarer fra 40 land med stor entusiasme leselister med brailleskrift basert på datafiler og utbasunerte da han startet demonstrasjonen: Nå skal vi se Blinde og svaksynte som i dag får relativt rask tilgang til læremidler i blindeskrift, eller maskintale står i stor gjeld til Eivind og hans mor. Som følge av låne- og leiedirektivet kommer det inn bestemmelser om enerett til spredning av lydopptak og film, og konsumpsjon av denne retten ved salg innen EØS- området. Salg ble også hovedkriteriet for konsumpsjon av opphavsmannens enerett til spredning av eksemplar. Dermed fikk vi i norsk rett regional konsumpsjon, i stedet for den internasjonale konsumpsjon vi ønsket og til da hadde hatt. Proposisjon nr. 15 var viktig for mange grupper av rettighetshavere og ikke bare for forslagene som ble fremmet, men også for dem som ble bebudet. Ikke minst gjaldt dette fotografene og deres våpendrager Torvald C Løchen proposisjonen lovet nemlig at fotografiloven skulle inkorporeres i åndsverkloven ved neste korsvei, som ble Ot.prp. nr. 54. Og den korsveien var gjennomføringen av nok et EU- direktiv, om vernetid for åndsverk og nærstående rettigheter. Endringene foreslått i Ot. prp. 54 ble gjennomført samtidig med endringene iflg. Ot.prp. 15. Men om den gjenoppstandelsen av beskyttelse for utallige europeiske verk skal Bengt Hermansen som hadde hovedjobben med den saken fortelle. Ordet er ditt, Bengt! 5
Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse;
1 Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Over i den digitale tid utviklingen 1995 2005 Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Avdelingsdirektør Bengt O. Hermansen Jeg skal se på perioden
DetaljerPÅ SKRIVEBORD I BRUSSEL. Orientering om opphavsrett i et EU-perspektiv v/ spesialråd Helge M. Sønneland Sandefjord 22.mars 2012
PÅ SKRIVEBORD I BRUSSEL Orientering om opphavsrett i et EU-perspektiv v/ spesialråd Helge M. Sønneland Sandefjord 22.mars 2012 1 1.Den større sammenhengen Europa 2020 Ett av syv flaggskipsinitiativ : Europeisk
DetaljerInnst. O. nr. 67 ( )
Innst. O. nr. 67 (1999-2000) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner
DetaljerNy åndsverklov status, utfordringer og muligheter
Ny åndsverklov status, utfordringer og muligheter Constance Ursin Det nasjonale museumsmøtet i Molde, 16. september 2016 Det jeg skal snakke om Et kjapt grunnkurs i åndsverkloven Oversikt over forslaget
Detaljerkapittel 3 offentlige dokumenter... 76
7 Innhold forord... 5 kapittel 1 innledning... 13 1.1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket... 13 1.2 Hvorfor opphavsrett?... 16 1.3 Litt historie marked, teknologi og opphavsrettens utvikling...
DetaljerInnledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011
ÅNDSVERKLOVEN 50 ÅR Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Unnfangelse, fødsel og unge år Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Advokat Astri M. Lund Dagens jubilant var resultatet
DetaljerNabolands-tv. En innføring i landskapet. Hel g e M. Sø n n e l a n d. Litt historikk. Senter for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo
Nabolands-tv En innføring i landskapet Hel g e M. Sø n n e l a n d Senter for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo Det er prisverdig at Nordisk ministerråd igjen tar opp spørsmålene som nabolandsfjernsyn
DetaljerNr. 38/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/116/EF. av 12. desember 2006
Nr. 38/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/116/EF 2010/EØS/38/18 av 12. desember 2006 om vernetiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter(*)
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Notat Til Kulturdepartementet Dato: 10.06.2016 Saksnr..: 2016/4286 KRISSKA Utkast - Høringsuttalelse - ny åndsverklov 1. Innleding Universitetet i Oslo viser til Kulturdepartementets
DetaljerOpphavsrett og digitale utfordringer
Opphavsrett og digitale utfordringer Constance Ursin, Kulturdepartementet Revisjon av åndsverkloven Loven er fra 1961 endret flere ganger Men ikke helhetlig revisjon flikking Språk og oppbygning skal vurderes
Detaljerkapittel 3 offentlige dokumenter. åndsverk som ikke har opphavsrettslig vern... 82
Innhold forord... 5 kapittel 1 innledning... 15 1.1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver... 15 1.2 Hvorfor opphavsrett?... 18 1.2.1 Gi rettigheter og insentiver...
DetaljerHøringsnotat om endringer i åndsverkloven
Høringsnotat om endringer i åndsverkloven Stian Fagernæs og Constance Ursin Opphavsrettsforeningen 15. september 2014 18. september 2014 Høringsnotat om endringer i åndsverkloven Høringsnotatets to hoveddeler:
DetaljerLov og rett på Internett for slektsforskere
Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens
DetaljerDel I Innledning... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Innledning........................................... 13 1 Hva er opphavsrett?........................................ 15 2 Historikk. Hensyn bak opphavsrettsbeskyttelsen................
DetaljerForvaltning av opphavsrettigheter i Norge
Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Åndsverkloven beskytter opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven lov om opphavsrett
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Kirke- og Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. juni 2003 Deres ref.: 2003/1372/ ME/ME1 CBU: elt E-post til: asap@kkd.dep.no HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
DetaljerOpphavsmannens beføyelser
Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme
DetaljerProp. 3 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 3 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 94/2013 av 3. mai 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv
DetaljerOPPHAVSRETT HØST 2010
OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES
DetaljerOt. prp. nr. 42 ( )
Ot. prp. nr. 42 (2003 2004) Om lov om endring av EØS-loven m.m. som følge av EØS-utvidelsesavtalen Tilråding fra Utenrikdepartementet av 19. mars. 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik
DetaljerFORSLAG OM ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN: HØRINGSSVAR FRA RIKSTV AS
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Oversendes kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 11. september 2014 Deres ref: 14/3035 SFA:MK FORSLAG OM ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN: HØRINGSSVAR FRA
DetaljerForelesninger H-14 Dag 3: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5
Forelesninger H-14 Dag 3: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Nærstående rettigheter - oversikt Åvl. Kap. 5: Vern for forskjellige typer prestasjoner/arbeid/investeringer
DetaljerOt.prp. nr. 15 ( )
Ot.prp. nr. 15 (1999-2000) Om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. Tilråding fra Kulturdepartementet av 4. november 1999, godkjent
DetaljerOpphavsmannens beføyelser
Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/706 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/77/EU. av 27.
17.8.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/706 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/77/EU 2017/EØS/51/81 av 27. september 2011 om endring av direktiv 2006/116/EF om vernetiden for
DetaljerHØRING EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL MODERNISERING AV OPPHAVSRETTEN
Kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo e-post: postmottak@kud.no Deres ref: 16/6382- Oslo 7. november 2016 HØRING EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL MODERNISERING AV OPPHAVSRETTEN Vi viser til departementets
DetaljerFotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde
Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget
DetaljerLov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge
Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Constance Ursin, Kulturdepartementet Bakgrunn Royal Norwegian Ministry of Culture Åndsverkloven (lov om opphavsrett) skal revideres: helhetlig revisjon
Detaljer0 8. DES. Kuitur. Inns iii til revis'onen av åndsverkloven. Dato: Kulturdepartementet ved Bengt Hermansen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo
Kuitur. Norsk Oversetterforening The Norwegian Assodation of Literary Translators 0 8. DES. 2008 Kulturdepartementet ved Bengt Hermansen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Dato: 5.12.08 Inns iii til revis'onen
DetaljerHøringsuttalelse fra Akademikerne forslag til ny åndsverklov
Kulturdepartementet Deres ref: 16/1857 Vår ref: 207.13/ØBE Dato: 31.08.16 Høringsuttalelse fra Akademikerne forslag til ny åndsverklov Det vises til høringsbrev fra Kulturdepartementet med høringsnotat
DetaljerKonkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK)
V2000-133 09.11.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK) Sammendrag: Konkurransetilsynet har
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerProp. 104 L ( ) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. Norsk forening for opphavsrett, 23. mai 2017 Professor Ole-Andreas Rognstad
Prop. 104 L (2016-17) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. Norsk forening for opphavsrett, 23. mai 2017 Professor Ole-Andreas Rognstad Generelle observasjoner (i) Lovens hovedformål: Modernisering og forenkling
DetaljerVederlagsretten i åvl. 45b
Vederlagsretten i åvl. 45b INGRID ELLINGSEN GRAN E-POST: INGRIDEGRAN@GMAIL.COM YTTERGRENSENE FOR VEDERLAGSRETTEN VED OFFENTLIG FREMFØRING AV LYDOPPTAK- ÅVL. 45B Innledning Tema for møtet: drøfte innholdet
DetaljerDen lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter. Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA. Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved.
Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved. 1 Teknologisk utvikling Copyright 2014 Foyen All Rights
DetaljerFakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett
Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.
DetaljerHøringsnotat om forslag til endringer i forskrift til åndsverkloven (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.)
Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift til åndsverkloven (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) 1. Innledning Kulturdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag
DetaljerNOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.
NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige
DetaljerForelesninger H-14 Dag 5: Oversikt over enerettsbeføyelsene
Forelesninger H-14 Dag 5: Oversikt over enerettsbeføyelsene Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Eksemplarfremstilling Tilgjengeliggjøring for allmennheten Opphavsrett- økonomiske rettigheter Eneretten
DetaljerInnst. 201 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L ( )
Innst. 201 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 54 L (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av endringer
DetaljerHØRINGSNOTAT FORSLAG TIL NY LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK MV. (ÅNDSVERKLOVEN)
HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL NY LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK MV. (ÅNDSVERKLOVEN) Høringsfrist 8. august 2016 1 INNHOLD 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 14 2. Lovforslagets bakgrunn... 18 2.1 Lovgivningen
DetaljerHØRINGSSVAR FORSLAG TIL NY LOV OM STATENS ANSATTE. Det vises til høringsnotat datert 1. april 2016 med forslag til ny lov om statens ansatte.
Høringssvar skal sendes digitalt under «Send inn høringssvar» på www.regjeringen.no/id2479748 Stortingets administrasjon Vår dato: 21. juni 2016 Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: HØRINGSSVAR FORSLAG TIL
DetaljerRettigheter mitt, ditt, deres materiale. Øystein Flagstad, advokat/partner i Grette
Rettigheter mitt, ditt, deres materiale Øystein Flagstad, advokat/partner i Grette Hva er festivalpromo? Film som skal promotere festival Aftermovie Promo for neste års festival Grense mot nyhetsreportasje/konsertanmeldelse/private
DetaljerSammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.
V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet
DetaljerForelesninger H-14 Dag 1: Innledning. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis phd Harald Irgens-Jensen Læringsmål, JUS 5810 Kunnskap: Studenten skal ha: God kunnskap om hva som er gjenstand
DetaljerVederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv
Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv CAND. JUR. CHRISTINA INGRID STROBEL «TO PAY, OR NOT TO PAY FOR THE PROVISION OF MUSIC IN BUSINESS PREMISES?» Informasjon Presentasjonene er basert
DetaljerBibliotekveder. 42 bibliotekforum 5 13. Tekst: Jon Bing, professor dr. juris. Foto: privat.
Bibliotekveder Tekst: Jon Bing, professor dr. juris. Foto: privat. Bakgrunn Ved slutten av Den annen verdenskrig økte privat utlån fra bibliotek, og lesesirkler ble vanlige. Kirke- og undervisningsdepartementet
DetaljerOpphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov
Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov Forum for rettsinformatikk, 8. september 2016 Professor Ole-Andreas Rognstad Temaer 1. Høringsutkastets formål. Forholdet
DetaljerOt.prp. nr. 46 (2004 2005) Om lov om endringer i åndsverkloven m.m.
Ot.prp. nr. 46 (2004 2005) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 3.4.1.5 Utgivelsesbegrepet... 35 3.4.1.6 Ervervsmessighetskriteriet... 36 2 Lovforslagets bakgrunn... 6 3.4.2 Eksemplarfremstilling
DetaljerKulturdepartementet Høringsnotat
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift 21. desember 2001 nr. 1559 om forvaltning av Fond for utøvende kunstnere og om fastsetting av avgift for offentlig framføring av lydopptak
DetaljerINNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN
1 INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN ved Eva Sevaldson Denne artikkelen er en innføring i de mest grunnleggende begrepene i åndsverkloven. Den gir en kortfattet redegjørelse for de viktigste prinsippene og hvordan
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerVEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC
VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene
DetaljerNOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007
NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling
DetaljerHøringsnotat. Om endringer i åndsverkloven
Høringsnotat Om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs direktiv 2011/77/EU om endringer i direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter) 1. Bakgrunn a. Innledning/sammendrag
DetaljerHøring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat
DetaljerAVTALE OM VEDERLAG FOR BRUK AV LYDOPPTAK I NETTKRINGKASTING. Det er i dag inngått følgende vederlagsavtale mellom.?? (Kringkasteren) Gramo
AVTALE OM VEDERLAG FOR BRUK AV LYDOPPTAK I NETTKRINGKASTING Det er i dag inngått følgende vederlagsavtale mellom?? (Kringkasteren) og Gramo vederlag for bruk av lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner
DetaljerImmaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?
Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerVi viser til høringsnotat av 1. juli 2014 angående endringer i åndsverkloven. Nedenfor følger SBS Discoverys merknader til høringsforslaget.
Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 12. september 2014 Høring endringer i åndsverkloven Vi viser til høringsnotat av 1. juli 2014 angående endringer i åndsverkloven. Nedenfor
DetaljerHøringsnotat Forslag om gjeninnføring av fritak for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for næringsdrivende utenfor merverdiavgiftsområdet
Finansdepartementet, 9. juni 2011 Høringsnotat Forslag om gjeninnføring av fritak for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for næringsdrivende utenfor merverdiavgiftsområdet 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerÅndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)
Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a
DetaljerTo Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011
To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til
DetaljerIPTV og beskyttelse av rettigheter
IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket
DetaljerKultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. Oslo, 19. juni 2003 HØRINGSUTTALELSE - ÅNDSVERKLOVEN
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 19. juni 2003 HØRINGSUTTALELSE - ÅNDSVERKLOVEN Norsk Bibliotekforening har mottatt Kultur- og kirkedepartementets høringsnotat til endringer
DetaljerWO034EN Opphavsrett (WPPT), WIPO-traktat om framføringer og fonogrammer, Vedtatt av diplomatkonferansen den 20. desember 1996.
WO034EN Opphavsrett (WPPT), WIPO-traktat om framføringer og fonogrammer, 20.12.1996 WIPO-TRAKTAT OM FRAMFØRINGER OG FONOGRAMMER Vedtatt av diplomatkonferansen den 20. desember 1996 Traktatspartene, Preambel
DetaljerAtt.: Avdelingsdirektør Bengt Hermansen Oslo, 9. oktober 2009
Postadrnse: Postboks 6171. Gronland N.Q134 Osio 166: +47 2205 7200 Rankkonfi: Galleriet Tel8filks: +47 22 05 7250 DrIB: 5001 E5.67707 Tovenbekken 21 E-post: Iono@wno.no Or.g. nr.: /1/4,0 97/ 435 038 0310
DetaljerWIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten
WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten og bestemmelsene i Bernkonvensjonen (1971) som det er vist til i traktaten (WIPO-traktat om opphavsrett)(1996)
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER
DetaljerAv professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad 2
Avtalelisenser 151 Avtalelisenser 1 Av professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad 2 I dette hovedinnlegget vil jeg ta for meg noen rettslige og faktiske problemer knyttet til avtalelisensordningen. Jeg vil
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerNy åndsverklov og piratkopiering
Ny åndsverklov og piratkopiering Jusfrokost 6. juni 2018 Advokatfullmektig Silje Fagerhaug www.svw.no Hovedpunktene i ny åndsverklov Ny formålsbestemmelse Nytt språk og ny oppbygning Teknologinøytral avtalelisens
DetaljerHerreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov
Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven
Detaljer(2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
Innst. O. nr. 103 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov
DetaljerInnledning og hovedsynspunkter
Kulturdepartementet Akersgata 59 0180 Oslo Sendt til: postmottak@kud.dep.no Innspill til ny åndsverklov Innledning og hovedsynspunkter HBO Nordic AB ( HBO Nordic ) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets
DetaljerMediepolitikk og ytringsfrihet. I dag
Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få
DetaljerSensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011
Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som
DetaljerNy nordisk glasskunst. Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan
Ny nordisk glasskunst Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan 500 elever fra skoler i Vågan 1. til 10. klasse Omvisning i utstillingen Transparent realisme
DetaljerInstruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)
Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
DetaljerHøring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1
Arkivsak-dok. 17/00014-1 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylke 07.03.2017 Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1 Forslag
DetaljerProp. 129 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Prop. 129 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i yrkestransportloven og lov om offentlige anskaffelser (forskrift om miljøkrav) Tilråding fra Samferdselsdepartementet
DetaljerEF. Assosiering som mulig tilknytningsform
14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk
Detaljer3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA
Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret
DetaljerOversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover
Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,
DetaljerOt.prp. nr. 59 ( )
Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet
DetaljerDen 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010
Den 5. samhørighetsrapporten Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 1 Konklusjoner fra rapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak
DetaljerBibliotekvederlaget. Oslo Version 1.0. Professor dr juris Jon Bing. Bøgata 7, NO-0655 Oslo. Norway
Professor dr juris Jon Bing Bøgata 7, NO-0655 Oslo Norway T +47-22 67 54 00 F +47-22 85 01 02 M +47-909 67 659 jon.bing@binghodneland.n o Oslo 01.07.2013 Version 1.0 Bibliotekvederlaget 1 Bakgrunn 1 Ved
DetaljerNr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007
Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om
DetaljerENDRING AV FORSKRIFT TIL ÅNDSVERKLOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA UNIVERSITETET I TROMSØ. II. Kommentarer til departementets forslag til nye forskrifter
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo 2'vu7 Deres ref.: vår ref.: 200700218-4/RBJ/ 008 Dato : 14.03.2007 ENDRING AV FORSKRIFT TIL ÅNDSVERKLOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA UNIVERSITETET
DetaljerKultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO ostmottak kkd.de no Oslo, 13. mars 2007
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO ostmottak kkd.de no Oslo, 13. mars 2007 Deres ref.: 2006/06967 ME/ME1 CBU:elt HØRINGSUTTALELSE - ENDRING I FORSKRIFT TIL ÅNDSVERKLOVEN Norsk Bibliotekforening
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
DetaljerDeres ref.: 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Kulturdepartementet Postboks 8030, Dep. 0030 Oslo vår ref: Deres ref.: 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt Brevet sendes også elektronisk til: asap@kkd.dep.no HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
DetaljerVEDLEGG XI OMTALT I ARTIKKEL 4.3 LISTE OVER UNNTAK FRA BESTEVILKÅRSBEHANDLING TILLEGG 1 : COLOMBIA TILLEGG 2 : ISLAND TILLEGG 3 : LIECHTENSTEIN
VEDLEGG XI OMTALT I ARTIKKEL 4.3 LISTE OVER UNNTAK FRA BESTEVILKÅRSBEHANDLING TILLEGG 1 : COLOMBIA TILLEGG 2 : ISLAND TILLEGG 3 : LIECHTENSTEIN TILLEGG 4 : NORGE TILLEGG 5 : SVEITS TILLEGG 1 TIL VEDLEGG
DetaljerHvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?
Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden
DetaljerOt.prp. nr. 36 ( )
Ot.prp. nr. 36 (2000-2001) Om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 12. januar 2001, godkjent i statsråd samme dag.
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt ES
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt 200302879 ES 03.07.2003 TMØ/CSV/TKE/ Utkast til endringer i åndsverkloven m.m. som følge av Europaparlaments-
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland. KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato:
Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato: 28.03.2014 Kongelig resolusjon om endringer i anskaffelsesregelverket som følge av revidert WTO/GPA-avtale
DetaljerSensorveiledning, JUR 5810 (Opphavsrett), Høsten 2012
Sensorveiledning, JUR 5810 (Opphavsrett), Høsten 2012 1 Om oppgaven Høstens eksamen er en praktisk oppgave i to deler som omhandler sentrale spørsmål i faget om eksemplarfremstillingsrett og vern av tekniske
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
Detaljer