KLIMASTATUS Foto: Torgeir Mørk
|
|
- Per-Arne Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KLIMASTATUS 2012 Foto: Torgeir Mørk
2 det 9. varmeste året Globalt sett er 2012 rangert som det 9. varmeste året siden årsmiddeltemperaturen siden Årsmiddeltemåperaturen lå 0.45 C over normalen (14,2 C). For fjoråret kan vi merke oss spesielt at året startet med en svak La Niña-tilstand, noe som ofte fører til en lavere global middeltemperatur. El Niño og La Ninã er to sider av et fenomen som oppstår mellom atmosfære og hav i den tropiske delen av østlige deler av Stillehavet, og som påvirker i stor grad global årsmiddeltemperatur. Likevel lå altså 2012 over normalen. NASA publiserte nylig at fjoråret var det varmest registrerte La Ninã-året siden registreringene begynte i Etter de to våtest årene som er målt globalt sett (2010 og 2011), var årsnedbøren globalt for 2012 på det jevne over land og hav. Likevel må det nevnes at det også i 2012 var store regionale variasjoner. I følge WMO sin pressemelding (#966) for 2012, var det også en ekstrem kuldeperiod som var i østlige deler av Russland i slutten av januar, med temperaturer nede i -45 til -50 C. For deler av Øst-Europa ble temperaturer ned mot -30 C registrert. I tillegg til den rekordlave isutbredelsen i Arktis var havtemperaturen i nordvestlige Nord-Atlanteren utenfor Newfoundland uvanlig høy, faktisk den høyeste siden registreringene begynte i Globalt sett ble altså flere klimatologiske rekorder slått i I juli ble det også observert eksepsjonell issmelting på Grønland. I 2012 var gjennomsnittstemperaturen for USA (utenom Alaska og Hawaii) det høyeste som et blitt målt noensinne i moderne tid. USA opplevde eksepsjonelle hetebølger i perioden mars-mai, og nesten 15,000 målestasjoner rapporterte nye rekord-høye temperaturer for årstiden. I Russland ble den nest varmeste sommeren målt, etter den varmeste i I 65,5 % av USAs landareal, ble det rapportert tørketilstander i 2012, men også i deler av Russland var det tørt. Yunnan og sørvest i Sichuan opplevde en kraftig tørke om vinteren og våren. I 2012 vår det kraftige flommer i Vest-Afrika; Sahel, og spesielt i Niger og Chad. Der var det en svært aktiv monsunsesong. I perioden juli til oktober medførte kraftig nedbør flom i Nigeria. Deler av Kina registrerte den kraftigste nedbøren i perioden april til mai på 32 år. I Pakistan medførte monsunen ødeleggende flommer i september, mens det i sentrale og nordlige deler av Argentina ble registrert rekordhøye nedbørsmengder og flom i august. Totalt 81 tropiske stormer ble registrert i 2012, dette tilsvarer omtrent gjennomsnittet for perioden Orkanaktiviteten i Nord-Atlanteren var større enn normalt med 10 registrerte orkaner. Den verste orkanen var Sandy som slo til mot slutten av oktober. Den medførte store skader i Karibia og langs USAs østkyst. Jordkloden sett mot Arktis. Figuren viser at det i store deler av Nord- Amerika var varmt i 2012 (grønne og røde farger). Det var også veldig varmt i området nord for Norge mellom Svalbard og Russland. Figuren viser globaltemperatur som avvik fra normalen representert ved de tre seriene utarbeidet av HadCRU4, NOAA-NCDC og NASA-GISS. Alle viser en markant temperaturøkning for hele måleperioden. S T A T I S T I K K G L O B A L T Foto: Gunnar Noer
3 Et år på det jevne Årets middeltemperatur for fastlands-norge i 2012 var ca. 0,4 C høyere enn gjennomsnittet for normalperioden Det falt samtidig ca. 6% mer nedbør i Norge i 2012 enn for gjennomsnittet i normalperioden. Hvis vi sammenlikner 2012 med de siste 25 år istedenfor normalperioden, vil vi se at 2012 var et forholdsvis kjølig år. Bare årene 2010 og 1996 har vært kjøligere enn normalen de siste 25 år. Blant årene etter 1987 er det bare 1993, 1994, 1995 og 1998 som hadde lavere middeltemperatur enn 2012 i Norge. Nedbøren har i løpet av det siste århundret økt med betydelig. For landet som helthet er nedbørmengden nå nesten 20 % større enn på begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor ingen overraskelse at 2012 ligger noe over normalen. De største endringene er observert om vinteren og minst om sommeren. Endringene vi ser i lange måleserier for temperatur og nedbør, og gjennomsnittsverdier for landet som helhet, føyer seg inn i bildet av et globalt klima i endring. Gjennomsnittsverdiene for hele året og hele landet skjuler variasjonene i det været som folk opplevde. I løpet av et år opptrer det alltid vær som oppleves uvanlig og truende. Ekstremt vær i egentlig forstand blir det først når hendelsene sjelden eller aldri har vært registrert tidligere. Norge opplevde noen få slike i Det som var mest ekstremt i 2012 var at det var så lite is på polhavet i Arktis både sommeren og høsten. Nyere forskning knytter dette til ekstrem nedbør og tørke i deler av Europa. Den første ekstreme hendelsen kom på Svalbard i januar. I løpet av et døgn pøste det ned 98 mm i Ny-Ålesund og 40 mm det påfølgende døgnet. Til sammenligning er normalnedbør for hele januar i dette området 30 mm. Denne hendelsen førte til store problemer, og utløste blant annet sørpeskred i området. I januar ble også ekstremværet Emil meldt på Sørlandet, som i likhet med den litterære navnebror ikke var så ille allikevel I mars ble det sommerstemning i store deler av Sør-Norge. Flere fikk rekordhøye temperaturer opp mot 20 C og noen passerte også tjuetallet. Snø ble for mange et vagt minne lenge før påske. Sommeren ble av mange oppfattet som relativt dårlig. To områder fikk målt ekstreme nedbørmengder. Målselv ble rammet av flom i juli. Nedre Eiker ble hardt rammet av ekstremværet Frida sine herjinger i august. Figuren viser årsmiddeltemperatur for Norge (svarte prikker), 10 års glidende middeltemperatur (rød strek), og normalen (grønn linje). Det kommer tydelig frem at det er store variasjoner fra år til år, og at temperaturen har økt i Norge er markert med en rød prikk. Figuren viser årsnedbør for Norge (svarte prikker), 10 års glidende middeltemperatur (blå strek), og normalnedbør (grønn linje). Det er store variasjoner fra år til år, og nedbøren har økt markant i Norge er markert med en rød prikk. S T A T I S T I K K N O R G E Foto: Einar Egeland
4 En varm framtid VVåre beregninger av framtidige utvikling av jordas klima er basert på beregninger utført ved hjelp av noen av verdens kraftigste datamaskiner. Beregningene består i å løse mange millioner likninger med like mange ukjente. Likningene er utviklet for å beskrive vel etablerte universelle naturlover, som anvendes på forholdene på jorda bestemt av jordklodens størrelse og form, bevegelsene rundt sola, solstrålingens egenskaper, samt atmosfærens, havets og jordoverflatens egenskaper. Disse likningene kalles klimamodeller, eller jordsystem-modeller. Det er nå over 20 ulike klimamodeller i verden som benyttes til å beregne klimautviklingen. met.no er med på utviklingen av en av disse (NorESM). Særlig viktig er utvekslingen av energi mellom jorda og verdensrommet. I den sammenheng dukker atmosfærens innhold av drivhusgasser opp. Atmosfærens naturlige drivhuseffekt skyldes særlig vanndamp og skyer, og gjør at lufta ved havets nivå er ca. 33 grader høyere enn den ville vært uten denne effekten. Den naturlige drivhuseffekten er omkring 10 ganger sterkere enn de som skyldes menneskeskapte utslipp. Alle beregninger av mulige klimautviklinger er basert på scenarier for samfunnsutvikling som blant annet kan påvirke drivhuseffekten. Scenariene kan være svært ulike, men i grove trekk viser de at ved økt drivhuseffekt varmes kontinenter raskere opp enn hav, mens Arktis både varmes opp raskere enn gjennomsnittet og får økt variasjon. Fordamping fra havene øker og det gjør også nedbøren over de fleste områder som allerede har betydelig nedbør. Over deler av kontinentene beregnes det lengre perioder med lite eller ingen nedbør, samtidig som total nedbør øker. År om annet betyr dette økt fare for tørke og økt fare for episoder med intens nedbør. Store usikkerheter knyttet til beregning av klimaendringer skyldes beregningene av skyer og nedbør, og is på hav, samt hvordan disse endres med økt drivhuseffekt. Moderne globale klimamodeller beskriver geografiske detaljer på jorda for grovt til at resultatene kan benyttes direkte til virkningsstudier som følge av klimaendringer på natur og samfunn. Derfor benyttes såkalt «nedskaleringsmetodikk» for å anslå mer geografisk detaljerte endringer. På bakgrunn av dette igjen kan man utvikle tiltak for å tilpasse oss et klima som er i endring og utvikle strategier for å redusere klimaandringene. Resultater fra den globale klimamodellen NorESM. Arktiske områder er vist i rødt, mens globale resultater er vist i blått. Det fremkommer tydelig at global oppvarming har de største effektene i Arktis. Den regionale effekten av 2 C global oppvarming vises i figuren. Nordområdene vil være den regionen som får størst effekt av en global oppvarming på 2 C. F R E M T I D G L O B A L T Foto: Ingrid Våset
5 Nedbøren vil øke K lima globalt er i endring som følge av økende utslipp av klimagasser. Dette får også konsekvenser for Norge. Nordområdene, som vi er en del av, vil få størst temperaturøkning. Likevel vil klimaet fremdeles preges av store og økende variasjoner fra år til år. Økningen i temperatur vil være størst om vinteren, med store variasjoner fra vinter til vinter. Nedbørmengden i Norge har økt i gjennom hele det forrige århundret, og vil fortsette å øke frem mot slutten av vårt århundre. Hvor stor økningen vil bli, er vanskelig å si med sikkerhet. Beregninger viser at økningen blir størst der det allerede er mye nedbør, og da særlig på Vestlandet høst, vinter og vår. Sommeren, spesielt på Østlandet, er preget av bygesituasjoner. Det er større usikkerhet knyttet til disse. Særlig over sørøstre deler av landet kan tørkesomre bli mer vanlig, samtidig som bygenedbøren kan bli mer intens. Varmere luft kan holde på mer fuktighet, noe som gir økt bygeaktivitet sommerstid. Dette vil føre til en økning i intense nedbørsepisoder, noe som spesielt kan Figuren viser årsmiddeltemperatur for Norge (svarte prikker), 10 års glidende middeltemperatur (rød strek), og normalen (grønn linje). Høy og lav framskrivning er stiplet, mens middels framskrivning er heltrukket. Disse grå strekene viser at vi må forvente en raskere økning i temperaturen det kommende århundret enn i det forrige. skade byområder ved flommer i mindre bekker og vassdrag. Til tross for at temperaturen øker, vil snømengden i fjellet øke frem mot midten av århundret. Dette skyldes nedbør i form av snø til tross for temperaturøkning. Globalt var 2012 det 9. varmeste året siden målingene startet for på 134 år siden. For Norge var temperaturen på ingen måte tilsvarende ekstrem. Det var et vått år. Månedene juli og november lå begge langt over verdiene for normalperioden. Disse forholdene kan knyttes til den eksepsjonelt lave isutbredelsen polhavet som ble registrert i sommerhalvåret Det er stor usikkerhet om vinden blir mer ekstrem i fremtiden. Våre beregninger gir små, om noen, indikasjoner om systematiske endringer i vindstyrke. På samme måte som for bygenedbør er det stor usikkerhet knyttet til dette, fordi sterk vind oppstår i små værsystemer. Polare lavtrykk som dannes over de nordlige havområdene om vinteren er et eksempel på dette. Figuren viser årsnedbør for Norge (svarte prikker), 10 års glidende middeltemperatur (blå strek), og normalnedbør (grønn linje). Høy og lav framskrivning er stiplet, mens middels framskrivning er heltrukket. Framskrivningene som ligger i midten viser en endring omtrent som vi har sett til nå, mens ytterpunktene symboliserer henholdsvis en mye kraftigere økning og en relativt liten økning i nedbøren. FREMTID NORGE Foto: Einar Egeland
6 Rekordlav isutbredelse i Arktis I september 2012 ble det målt ny minimumsrekord for utbredelsen av sjøisen i Arktis. Den nye bunnoteringen var betydelig lavere enn den forrige rekorden fra 2007, og er det laveste vi har observert gjennom mer enn 30 år med satellittovervåking av havisen. Nå er det vinter i Arktis, og havisen øker igjen i omfang. Så langt i 2013 følger isutbredelsen kurvene fra de to rekordårene 2007 og 2012, og ligger tydelig under gjennomsnittet for perioden Havisen i Arktis gjennomgår en naturlig, årlig variasjon i utbredelse. Den fryser til og vokser om vinteren, og når en maksimal utbredelse i mars. Deretter starter smeltesesongen som varer til september. En stadig større andel av ismengden om våren er såkalt førsteårsis, is som er dannet foregående vinter. I motsetning til den tykkere flerårsisen - is som har overlevd en tidligere smeltesesong - er førsteårsisen Daglig utbredelse av isen i Arktis fra 1979 og frem til i dag. Grå linje og grått område viser henholdsvis gjennomsnittet og variasjonen for perioden Rød linje viser 2007 utbredelse, grønn linje tilsvarende for er representert ved svart linje. Figuren viser at det er stor variasjon mellom sommer og vinter i isutbredelsen, og at sommerisen i 2012 dekket et rekordlite areal. tynn. Den er i tillegg mer utsatt for smeltedammer på overflaten, noe som gjør at overflaten blir mørkere, mer varme absorberes, og isen smelter raskere. I mars 2012 var isutbredelsen noe høyere enn den har vært de siste 10 årene. Allikevel ble det satt en ny minimumsrekord i etterkant av den påfølgende smeltesesongen. Fra mai til august 2012 fulgte isutbredelsen kurven fra rekordåret Mot slutten av august bidro en uvanlig langvarig syklon, nord for Beringstredet, til at den tynne, smeltende isen ble brutt opp, og smeltingen akselererte. Resultatet ble at minimumsnivået i september endte omlag 1 million km2 under den forrige rekorden. Satellittmålinger, som har blitt foretatt siden 1979, viser at i løpet av disse 34 årene har ismengden om våren (mars måned) blitt redusert med i gjennomsnitt km2 per år. Septembermålingene viser en gjennomsnittlig reduksjon på nesten km2 is per år. Årlig minimum isutbredelse for Figuren viser at isutbredelse i Arktis har avtatt, og at nedgangen i isutbredelse har pågått i hele måleperioden. KLIMA OG IS Foto: Kåre Holter Solhjell
7 Svalbard under kraftig oppvarming Varmast på over 100 år Arktis skjer det endringar som er så markerte at dei i I periodar har dominert mediebiletet når det gjeld klima. Det er sommarisen i Arktis som har skapt denne interessa. Han har minka både i utstrekning og i volum til eit nytt minimum sist sommar (2012). Som ein kunne vente har dette skjedd i kombinasjon med ei temperaturstigning i Arktis, særleg i dei siste 30 åra. Dette er i samsvar med resultat frå klimamodellar der det blir teke omsyn til aukande konsentrasjon av klimagassar i atmosfæren. I Noregs del av Arktis ligg Svalbard. Her har vi hatt nesten samanhangande målingar heilt sidan Målingane viser at temperaturen no er høgare enn det som nokon gong er registrert, og dei høgste års- og sesongverdiane skriv seg alle frå 2000-talet. Siste vinter (des feb. 2012) var den mildaste som er registrert, og siste året (2012) det nest mildaste. Langtidstrenden mot høgare temperatur kjem lett til syne på figuren under, men samstundes ser vi også at stigninga langt i frå har vore jamn. Det viser at det også er andre faktorar som fører til at lufttemperaturen endrar seg enn klimagassane. Innstrøyming av varmt vatn frå Atlanterhavet er ein viktig faktor saman med variasjonar i trykkmønsteret. Vi legg merke til den sterke temperaturstigninga fyrst på 1900-talet som førde til relativt høge temperaturar frå Permafrosten varmes opp femten år uavbrutt har vi målt temperaturen i I permafrosten på Svalbard. Dette har vi gjort ved hjelp av temperatursensorer i et 100 m dypt borehull i fjellet på Janssonhaugen. Målingene viser at permafrosten er under kraftig oppvarming. På 30 meters dyp viser målingene at temperaturen økte med 0,5 C i perioden Det tar lang tid før oppvarmingen i atmosfæren forplanter seg nedover i bakken. Kurven som viser målinger gjort på 30 meters dyp gjenspeiler de siste års oppvarming på Svalbard. På 15 meters dybde er de årlige temperaturvariasjonene mellom sommer og vinter så vidt synlige og varierer derfor langt mer enn hva den gjør på 30 meter. Resultatet av den svært milde vinteren vises svært tydelig på 15 meter ved at temperaturkurven nesten ikke sank. Den etterfølgende milde sommeren og høsten 2006 forårsaket derfor en kraftig temperaturstigning. Oppvarmingen vi nå er vitne til, er betydelig. Det kan synes ufarlig at temperaturen i bakken stiger, men permafrost som tiner betyr endring av grunnforholdene. Faren for skred kan øke dersom permafrosten tiner i bratte fjellvegger eller fjellskråninger. Store områder i Sibir og Alaska innholder betydelige menger organisk karbon, som kan brytes ned og danne klimagasser når bakketemperaturen stiger og permafrosten tiner. Det foretas også målinger i permafrost på Fastlands-Norge, men ingen steder i Norge øker bakketemperaturen slik den gjør i fjellet på Svalbard. Figuren viser årlig temperatur for Svalbard (svarte prikker), 10 års middeltemperatur (rød strek), og normalen (grønn linje). Det er store variasjoner fra år til år, temperaturen har økt i markant på Svalbard siden var den nest varmeste året som er målt. Året er markert med rødt. Temperatur målt ved 15 og 30 meters dyp på Janssonhaugen, Svalbard. På 15 m er det variasjon gjennom året, mens på 30 meter er årsvariasjonen jevnet ut. Begge målepunktene viser klart at permafrosten på Svalbard varmes opp. S V A L B A R D Foto: Ketil Isaksen
8 Klima i Norge 2100 NASA-GISS NCAR-NCEP HadCRU NorESM-gruppen (met.no/bjerknes) Meteorologisk institutt Mer info: Hans Olav Hygen Ketil Isaksen Mari Anne Killie Rasmus Benestad Torill Engen-Skaugen Trond Iversen Øyvind Nordli Grafikk: Ingrid Våset Henrik Mohns plass 1 Tel: Postboks 43, Blindern E-post: post@met.no 0313 Oslo Internett: met.no / yr.no Foto: Kåre Holter Solhjell
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
Detaljeri Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerVerdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!
VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk
DetaljerTrond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerKlima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerTørkesommeren 2018 og framtida
Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerFremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerKlimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.
Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle
DetaljerArktis en viktig brikke i klimasystemet
Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerBlir dagens ekstremvær morgendagens uvær?
Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerPartikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene
Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerVæret på Vestlandet de neste år
Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerKlima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
Detaljermet.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerKlima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt
Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerOppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerVæret i vekstsesongen 2015
VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald
DetaljerKlimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
DetaljerKlimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger
Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerQuiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er
DetaljerVæret og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.
Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
DetaljerDETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING
DetaljerVåren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!
ÅRET 2017 Årets startet med en januar som er både den mildeste og fuktigste jeg har målt! Vinteren (nov-mars) ble snøfattig, med maks 37 cm. Det er rekord. Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som
DetaljerUtarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :
Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet
DetaljerUtbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
Detaljer