NB; ca. kl 12:00 blir det besøk for Bygg- og miljøutvalget på Odderøya renseanlegg, Kristiansand. Saker til behandling

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Bygg- og miljøutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 1 Arkivsak: 13/00035 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. NB; ca. kl 12:00 blir det besøk for Bygg- og miljøutvalget på Odderøya renseanlegg, Kristiansand. SAKSKART Side Saker til behandling 81/13 13/ Adressetildeling - Kilefjorden Hyttefelt 3 82/13 13/ /13 13/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Gnr/bnr 79/112 - Hægeland renseanlegg - bygging av sandsilo. Tiltakshaver: Vennesla kommune Gnr/bnr 71/15 - dispensasjon til oppføring av anneks ca m2. Tiltakshaver: Ellen Haugland Gnr/bnr 12/2 og 3 - Verås - klagesak vedrørende opprettelse av næringseiendom med boenhet. Gnr/bnr 93/1 - Midtgarden på Kile - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Brøyteskade på gjerde ved Lomtjønn Borettslag. Klage på avslag vedr. krav om erstatning

2 87/13 12/ Plassering av miljøstasjon ved Torsbyvegen 25 Delegerte saker 178/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ Gnr/bnr 47/40 - Dynestøl - søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av ny enebolig Gnr/bnr 79/146 - Hægeland - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppføring av garasje Gnr/bnr 57/56 - Einerlia 2 -søknad om tillatelse til tiltak uten avsvarsrett for oppføring av ny garasje/gammel rives Gnr/bnr 23/619 - Fjellvegen 20 - ett-trinns søknadsbehandling for opparbeidelse av parkeringsplass/mur. Gnr/bnr 13/1 - Honnemyr - søknad om igangsettingstillatelse for grunn- og terrengarbeider inkl. VA-ledninger på leirduebane Bjortjønn. Gnr/bnr 2/ Venneslaveien søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Bygging av frittliggende hagestue. Gnr/bnr 54/1 - Reiersdal - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg uthus Gnr/bnr 56/78 - Solknipen 34 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett Gnr/bnr 38/6 - Ytre Hægeland - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - uisolert stall Gnr/bnr 61/21 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett -Grillbu Gnr/bnr 6/754 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg. Gnr/bnr 19/76 - Kringsjåvegen 14 - søknad om rammetillatelse for enebolig m/ekstra boenhet Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 81/13 Adressetildeling - Kilefjorden Hyttefelt Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: I samarbeid med Evje og Hornnes kommune foreslås det at veien fra krysset mot Fv 403 i nord til den møter Rv 9 Setesdalsvegen i sør tildeles adressenavnet Eldsnesvegen. Videre foreslås det å tildele selve hyttefeltet adressenavnet Eldsnesheia Rådmannens forslag til vedtak: 1 Veien fra krysset mot Fv 403 i nord til den møter Rv 9 Setesdalsvegen i sør tildeles adressenavnet Eldsnesvegen 2 Kilefjorden hyttefelt tildeles adressenavnet Eldsnesheia Vedlegg: Vedlegg 1 - Oversiktskart 3

4 Bakgrunn for saken: 1. januar 2010 trådte lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft. Dette innebærer blant annet at kommunen skal fastsette offisiell adresse i et felles adressesystem basert på veiadresser. Jf. 21 i matrikkellova skal «dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg». Med hjemmel i matrikkelforskriftens 51 første ledd skal kommunen «tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen». Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. I Vennesla kommune er Bygg- og miljøutvalget adressemyndighet og gjør dermed vedtak ved bestemmelse av adressenavn. Vedtaket er å anse som et enkeltvedtak med klageadgang. Tildeling av adressenummer utføres administrativt og kan kun unntaksvis påklages. Merknader: Evje og Hornnes kommune tok i april 2013 initiativ til en felles adressering av Kilefjorden hyttefelt og adkomstveien til hyttefeltet. Vennesla kommune kom med navneforslagene Eldsnesvegen og Eldsnesheia, forslag som navneutvalget i Evje og Hornnes kommune sa seg enig i. Eldsnesheia er det lokale, kartfesta navnet på den heia som nå er regulert til hyttefelt (vedlegg 1). Navneforslaget ble sendt på høring til berørte parter med frist for tilbakemelding Det kom ingen merknader i saken. Rådmannen tilrår forslaget om tildeling av adressenavnet Eldsnesvegen på adkomstveien til Kilefjorden hyttefelt og adressenavnet Eldsnesheia på selve hyttefeltet. 4

5 82/13 Gnr/bnr 79/112 - Hægeland renseanlegg - bygging av sandsilo. Tiltakshaver: Vennesla kommune Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 79/112 Saksbehandler Anne Lene S. Nilsen 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Dispensasjonssøknaden gjelder oppføring av en sandsilo på Hægeland. Sandsiloen ønskes oppført slik at en kan dra nytte av renseanleggets spillvarme til oppvarming av strøsand. Området er avsatt til LNF og tiltaket ligger 52 meter fra Eljansåna. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2, gis det dispensasjon fra LNFformål og kommuneplanens bestemmelser for oppføring av en Sandsilo på gnr/bnr 79/112, Hægeland. Søknad etter PBL 20-1 må innsendes til Enhet for plan- og utbygging. Vedlegg: Høringsuttalelse sendt til Fylkesmannen i Vest- Agder, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder, datert Samtykke fra grunneier Situasjonskart målestokk: 1:500 Situasjonskart målestokk 1:1000 Situasjonskart målestokk 1:5000 Plan/snitt og fasade tegninger målestokk 1:100 5

6 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune v/teknisk forvaltning har søkt om dispensasjon til oppføring av en sandsilo beregnet til strøsand i Hægeland. Sandsiloen ønskes oppført med et bebygd areal på 120 m2. Sandsiloen ønskes oppført der det tidligere var et sandtak. Området består i dag av grus og stein med et par bjørketrær. Eiendommen eies av Leif Hægeland. Kommunen inngikk leieavtale med grunneier i Leieavtalen er uoppsigelig fra grunneiers side. Det er eget målebrev for eiendommen. Arealet er på 1,3 daa. Samtykke fra grunneier foreligger. Bygget ønskes oppført slik at lastebiler kan tømme strøsand rett inn bygget. Bygget vil på det høyeste få en høyde på 7,5 m. Bebygdareal (BYA) er på 120 m2. Planstatus Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. Garasjen ønskes oppført 52 meter fra vann og vassdrag. Søkers begrunnelse for dispensasjon Området var tidligere et sandtak, hvor sanden er tatt ut. Området består av grus og stein med et par bjørketrær. Grunnen til at bygget ønskes oppført her, er at en kan bruke spillvann fra Hægeland renseanleggs varmepumpeanlegg, til å varme opp strøsand. Her er det en stor miljøgevinst. Det brukes i dag kald sand oppe på Hægeland, eller strøbilene må kjøre helt ned til Øvrebø for å hente oppvarmet sand. Sandsiloen er et samfunnsnyttig tiltak. Bygget har høyde slik at lastebiler kan tømme strøsand rett i bygget. Estetisk er det ikke alltid lett å finne steder der slike bygg passer inn, men her blir det liggende usjenert til. Dette området er lite brukt til friluftsliv. Lovgrunnlag Søknaden krever dispensasjonsbehandling etter Plan- og bygningsloven 19-1 og Søknaden skal også vurderes etter naturmangfoldloven 7 og fra planbestemmelser med retningslinjer fra kommuneplanens formål LNF og byggegrense langs vann og vassdrag 2.5.2, samt Riksantikvarens database for kulturminner. Merknader: Dispensasjonssøknaden med tegninger og samtykke vurderes som grunngitt etter PBL

7 For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8/12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte tiltak berører naturmangfoldloven. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrerte prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrerte prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer i omsøkte område. Jf. PBL 19-1, skal regionale eller statlige myndigheter hvis saksområdet blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken er sendt på høring til Fylkesmannen i Vest- Agder og Vest-Agder Fylkeskommune. Uttalelse fra Fylkesmannen: Fylkesmannen skriver i brev datert at området tidligere har vært benyttet til sandtak og det registrert hekking av sandsvaler i sandtaket. Videre skriver de ut i fra flyfoto ser det ikke ut til at sandsiloen vil komme i direkte konflikt med sandveggene hvor sandsvalene bygger reir. Kommunen må gjøre en konkret vurdering av plassering av sandsilo opp mot svalelokalitetene, jf. Naturmangfoldloven 8 til 12. Fylkesmannen har ellers ingen merknader til saken. Vest- Agder Fylkeskommune har ikke merknader til søknaden. Dispensasjonsvurdering De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon i denne type sak er et unntak for planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. I følge PBL 19-2 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to kriteriene er kumulative, dvs. at begge kriteriene må være oppfylt for at lovens vilkår for dispensasjon skal være oppfylt. Hensyn 1 Bak formålet det søkes dispensasjon i fra er landbruk, natur og friluft. I LNF-områder ønsker kommunen å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsnære gode løsninger uten uheldige omdisponeringer eller fragmentering av landbruk og skogsområder. Hensynet til landbruket ivaretas i denne sammenheng først og fremst gjennom kommuneplanens arealformål. Herav følger det at i LNF- områder kun er tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Andre tiltak tillates ikke. Det er også gitt egne bestemmelser og retningslinjer til LNF- områder. 7

8 Tiltaket ønskes oppført på en fradelt tomt, der Hægeland avløpsrenseanlegg ligger oppført. Rådmannen er av den mening at eiendommen pr. i dag ikke er i tilknytning til landbruk/stedbunden næring siden en fradeling har funnet sted til oppføring av et renseanlegg. Bak bestemmelsene til naturhensynet i kommuneplanens planformål ligger et ønske om å ivareta naturen, bla. for å sikre tilgjengelighet og mulighet for allmenheten til rekreasjon og naturopplevelser. Området ligger langs Rv 9 og befinner seg i nærheten av et sandtak. Det er lokalisert sandsvaler i området. I tidligere fattet vedtak (SAK:13/00758), er det satt vilkår som skal ivareta sandsvalelokaliteten. Omsøkte sandsilo berører ikke lokaliteten. Rådmannen er av den mening at området er lite brukt i forbindelse med rekreasjon og naturopplevelser grunnet dets beliggenhet og renseanlegget på eiendommen. Hensyn 2 Tiltaket ligger i et vassdragsbelte, et område som Stortinget har gitt særlig beskyttelse. I vassdragsbelter skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, landskap, friluftsliv og andre allmenne interesser. Det er nasjonalt at ei sone langs vann og vassdrag skal bevares som natur- og friluftsområder tilgjengelig for alle, jf. St.mel.nr 26 ( ). Det fremgår videre at byggeforbudet i PBL 1-8, skal veie tungt. Det skal derfor mye til før dispensasjon kan gis til bygging i sona langs vann og vassdrag. Tiltaket ønskes oppført 52 meter fra Eljansåna. Området er lite brukt til friluftsliv. Hægeland avløpsrenseanlegg har utslipp av tillatte verdier i bekken og kan skape noe lukt. Dette gjør stedet mindre attraktivt. Fordeler/ulemper ved å gi dispensasjon Fordeler: Omsøkte tiltak ønskes plassert på en allerede fradelt tomt i et LNF- område. Parsellen er bebygd med et renseanlegg. Området er lite brukt til friluftsområde, grunnet dens beliggenhet. Eiendommen er et gammelt sandtak og består i dag av grus og stein. Sandsvalenes hekkeplass blir ikke berørt av tiltaket. Tiltaket er et samfunnsnyttig tiltak. Sanden varmes av spillvarme fra renseanlegget og gir en miljøgevinst. Sandsiloen blir liggende usjenert, samtidig veinært. Samtykke fra utleier foreligger. Ulemper: Estetisk er ikke sandsiloen fin med sin høyde og form. Konklusjon Rådmannen viser til at statlige ramme og mål skal tillegges særlig vekt og kommunen bør ikke dispensere fra planer og lovens bestemmelser om planer og forbudet i PBL 1-8

9 8, når en direkte berørt statelig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I denne saken har fylkesmannen uttalt at kommunen må gjøre en konkret vurdering av plassering av sandsilo opp mot sandsvalelokalitetene. Forutsatt at hensynet til sandsvalene blir ivaretatt har Fylkesmannen ingen merknad til plassering av sandsilo i dette området. Rådmannen mener at dette er ivaretatt med tiltakets plassering og tidligere fattet vedtak. Rådmannen er av den mening at omsøkte sandsilo har et miljø og en samfunnsmessig verdi ved å gjøre bruk av spillvarme fra Hægeland renseanlegg. Strøsand vil bli oppvarmet og det må ikke kjøres med tunge kjøretøy ned til Øvrebø for å hente varm sand, slik forhold er i dag. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at fordelene er klart større enn ulempene og i henhold etter PBL 1-1, lovens formål. På den bakgrunn tilrår rådmannen at det gis dispensasjon til oppføring av sandsilo. 9

10 83/13 Gnr/bnr 71/15 - dispensasjon til oppføring av anneks ca m2. Tiltakshaver: Ellen Haugland Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anne Lene S. Nilsen 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Dispensasjonssøknaden gjelder oppføring av et anneks 32 meter fra Langevann på Hægeland. Bebygd areal er mellom m 2. Området er avsatt til LNF-formål. Tiltakshaver og søker er Ellen Haugland. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Etter Plan- og bygningsloven 19-2, gis dispensasjon på vilkår til oppføring av anneks 32 meter fra Langevann. 2. Vilkår: Annekset kan ikke fradeles til en selvstendig enhet. Annekset plasseres i henhold til innsendt situasjonskart. Størrelsen må ikke overstige 15 m 2. Annekset må overflatebehandles med en mørk farge. Vegetasjon ned mot vann må ivaretas. Vedlegg: Søknad med tegninger Dispensasjonssøknad Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder Kart målestokk 1:5000 Kart målestokk 1:

11 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune mottok søknad om dispensasjon til oppføring av anneks på maks 15 m 2, ved Langevann i Hægeland. Tiltakshaver ønsker annekset plassert ca. 32 meter fra vannet. Eiendommen består i dag av en fritidsbolig med et bebygd areal på 62 m2. Planstatus Eiendommen størrelse er på ca. 2 daa. Tiltaket ligger i et område avsatt til LNF. Eiendommen er registrert i matrikkelen som fritidsbolig. Søkers begrunnelse for dispensasjon Familien øker og ønsker mer plass. Annekset søkes plassert 12 meter lenger vekk fra Langevann enn hytta og mellom hytta og utedoen. Hytta ligger 20 meter fra vannet. Tomta går ikke lengre bort fra vannet. Nabo har ingen merknader. Lovgrunnlag Søknaden krever en dispensasjonsbehandling etter Plan- og bygningsloven 19-1 og Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 7 og fra Planbestemmelser med retningslinjer fra kommuneplanens LNF-formål 2.4, samt Riksantikvarens database for kulturminner. Merknader: Søknaden vurderes som grunngitt og nabovarslet i samsvar med PBL Det foreligger ikke merknader fra nabo. Etter samtale mellom tiltakshaver og administrasjonen kom det frem at omsøkte plassering er det som vil gi minst terrenginngrep og i forhold til avstandskrav mot vann. Et tilbygg på fritidsbolig vil i følge tiltakshaver ikke kunne løses på en estetisk god måte. Søknaden er vurdert etter naturmangfoldloven 7, hvor det fremgår at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Jf. Naturbase, biologisk mangfold, er det ingen registreringer i omsøkt området. Tiltaket berører ingen kjente naturtyper eller arter. Søknaden innebærer ingen kjent risiko for skade på naturmangfoldet. Prinsippene i naturmangfoldloven vurderes med dette som ivaretatt. Søknaden skal vurderes etter riksantikvarens database for kulturminner. Jf. Riksantikvarens database, er det ingen registreringer på omsøkte område på eiendommen. 11

12 Uttalelse fra Fylkesmannen Fylkesmannen uttaler i brev datert , at kommunen må vurdere om det er lokale natur- eller friluftsinteresser som blir berør av tiltaket. For å begrense inngrepene på eiendommen bør det vurderes om behovet for mer plass kan løses som et tilbygg på eksisterende fritidsbolig. Fylkesmannens miljøavdeling har ellers ingen spesielle kommentarer til saken. Vest- Agder fylkeskommune har ikke kommet med merknader til saken. Dispensasjonsvurdering Dispensasjonsvurderingen omfatter to forhold. LNF-formålet og avstand til vann og vassdrag i kommuneplan for Vennesla. Etter Plan- og bygningsloven 19-2 skal en først vurdere om hensynet bak formålet eller hensynet i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Blir hensynet vesentlig tilsidesatt kan det ikke gis dispensasjon. I motsatt fall skal en gå videre og vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensynet bak formålet ( 2.4.1) Tiltaket ønskes oppført i et område som er avsatt til LNF. I LNF områder ønsker kommunen å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsmessige gode løsninger uten uheldige omdisponeringer eller fragmentering av landbruket og skogsområder. Eiendommen er tidligere fradelt til fritidseiendom og består av lavbonitet skog. Bak bestemmelsene for naturhensynet i kommuneplanens planformål ligger et ønske om å ivareta naturen, bl.a. for å sikre tilgjengelighet og mulighet for allmenheten til rekreasjon og naturopplevelser. I følge Artsdatabankens artskart er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter. Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen kjente registreringer i område. I planbeskrivelsene til kommuneplanen er det i LNF områdene er det store arealer som er viktige for kommunens befolkning som rekreasjonsområder og det gir mulighet til friluftsliv, jakt og fiske og naturmangfoldet sikres for fremtidige generasjoner. Det går ingen kjente turstier over eiendommen. Rådmannen er av den mening siden eiendommen allerede er fradelt og bebygd, at LNF-formålet ikke blir vesentlig tilsidesatt i denne saken. Tiltaket ligger i et vassdragsbelte, et område som Stortinget har gitt særlig beskyttelse. I vassdragsbelter skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, landskap, friluftsliv og andre allmenne interesser. Det er nasjonalt at ei sone langs vann og vassdrag skal bevares som natur- og friluftsområder tilgjengelig for alle, jf. St. mel. Nr. 26 ( ). Det fremgår videre at byggeforbudet i PBL 1-8, skal veie tungt. Det skal derfor mye til før 12

13 dispensasjon kan gis til bygging i strandsona langs vann og vassdrag. Tiltaket ønskes oppført 32 meter fra vannet. Eksisterende fritidsbolig er ca. 20 meter fra vannet. Oppføring av et anneks tilhørende fritidsboligen vurderes av Rådmannen til å gi små samfunnsmessige konsekvenser for området. Størrelse på tiltaket er lite (ca. 15 m2) og plassering er lengre fra Langevann enn eksisterende fritidsbolig. Punkter som taler for godkjenning: Eiendommen er allerede fradelt til fritidsformål. Annekset ønskes plassert lengre bort fra vannet enn eksisterende fritidsbolig. Ved tenkt plassering av anneks som omsøkt vil terrenginngrepet bli minimalt. Godkjennelse fra grunneier mot nabogrense foreligger. Konklusjon Etter en samlet vurdering mener Rådmannen fordelene ved dispensasjon er klart større enn ulempene. Omsøkte anneks plasseres lengre bort fra Langevann enn eksisterende fritidsbolig. Ønsket plassering gir lite terrenginngrep. Eiendommen er fradelt til fritidsformål. På den bakgrunn tilrår Rådmannen at det gis dispensasjon til oppføring av et anneks på vilkår. 13

14 84/13 Gnr/bnr 12/2 og 3 - Verås - klagesak vedrørende opprettelse av næringseiendom med boenhet. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 12/2-3 Saksbehandler Trude Engesland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Vennesla kommune sa nei til å gi delingssamtykke på Verås etter søknad om fradeling av 3 dekar til boligtomt/næring. Søker har påklaget vedtaket. Det er gjort endringer i Jordloven, gjeldene fra 1. juli Saken er vurdert jf. disse. Omdisponering er derfor vurdert og det er foreslått eget vedtak om dette. Rådmannen kan ikke se at det er fremkommet nye momenter i saken som tilsier omgjøring av det opprinnelige vedtaket. Dersom utvalget opprettholder vedtaket, sendes saken over til Fylkesmannen i Vest- Agder som fatter endelig vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune tillater ikke omdisponering av jordbruksareal som 1 omsøkt på gnr. 12, bnr. 2 og 3 på Verås 2 Vennesla kommune gir ikke delingssamtykke som omsøkt på gnr. 12, bnr. 2 og 3 på Verås 3 Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12 Vedlegg: Vedlegg1 Saksframlegg fra november 2012 Vedlegg 2 Klage fra søker av Vedlegg 3 Brev fra kommunen av Vedlegg 4 e-post fra søker av

15 Bakgrunn for saken: I møte fattet Bygg- og miljøutvalget følgende vedtak: Vennesla kommune gir ikke delingssamtykke som omsøkt på gnr. 12, bnr. 2 og 3 på Verås Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 12 Melding om vedtak ble sendt søker med følgende tilleggsopplysninger: «I møtet fremkom det politiske signaler om at utvalget ser positivt på fradeling av boligtomt ved annen plassering enn den som er omsøkt. For å styrke næringsgrunnlaget på landbrukseiendommen er politikerne i utgangspunktet negative til fradeling av tomt til næringsformål. De uttrykte at det er ønskelig at eventuell næringsvirksomhet knyttes til landbrukseiendommen. Utvalget bad administrasjonen videreformidle dette til søker.» Søker klagde på vedtaket i brev av (se vedlegg). I klagen ytres det ønske om at klagebehandlingen utsettes til etter snøsmelting og ny befaring. I brev av bad Vennesla kommune om en nærmere grunngivelse av klagen. Søker sender e-post til kommunen der det legges vekt på at barmark er nødvendig for å belyse saken før klagebehandling. Kommunen ved fagansvarlig jordbruk og søker var på befaring på omsøkte parsell 22. mai. Jordloven er nylig endret. 1.juli 2013 trådte endringene i jordloven i kraft. Jf. overgangsbestemmelsene til denne skal alle saker/klagesaker som behandles etter 1. juli behandles etter ny lov. Merknader: Rundskriv M-1/2013 omtaler omdisponering og deling etter jordloven. I kapittelet som beskriver formålet med rundskrivet står det blant anna: «De nye reglene gir økt lokalt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden D Etter jordlovens 12, annet ledd må det foreligge samtykke til omdisponering etter jordlovens 9 dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Dette er et krav som er kommet inn etter endring av jordloven. Da saken var oppe til behandling i november 2012, ble ikke omdisponering etter 9 vurdert da mye talte for å avslå søknaden. Siden dette nå er et krav velger kommunen å ta stilling til omdisponeringsspørsmålet i klagesaken, selv om dette ikke var en del av det opprinnelige vedtaket. Formålet med forbudet om omdisponering ( 9) er å verne arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. 15

16 Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern. «Særlege høve» må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger «særlege høve». Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene. Det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgangnet omdsiponeringen vil gi. Rådmannen ser ikke at det foreligger «særlige høve» som åpner for å omdisponere den delen av omsøkt tomt som ligger på dyrka/dyrkbar jord. Arealet er fordelt på ca. 2 dekar fulldyrka jord og 1,3 dekar skog av høy bonitet jf. gårdskart på internett. På befaring viste søker at deler av dette er fjell i dagen. Den reelle fordelinga av markslag er noe mer nyansert enn det som fremgår av gårdskartet, men deler av området er klart innenfor definisjonen av dyrka og dyrkbar jord jf. Jordloven. Det er et fint og godt bevart kulturlandskap i området. I kommuneplanens arealdel ligger det omsøkte området innenfor LNF. Det omsøkte tiltaket er i strid med planformålet i kommuneplanens arealdel. Dersom det ikke blir gitt tillatelse til omdisponering følger det nå av loven at det ikke kan gis delingssamtykke. Siden spørsmålet om omdisponering ikke ble vurdert ved førstegangsbehandling og det nå er behandling av klage på avgjørelsen av delingsspørsmålet som behandles, mener kommunen det er riktig å foreta en realitetsbehandling av delingsspørsmålet selv om det ikke gis tillatelse til omdisponering. Et annet moment er at omdisponeringsvedtaket ikke omfatter hele det omsøkte arealet. Rundskriv M-1/2013, kap. 8, vurderinger av en søknad om deling, sier at ved avgjørelsen av om samtykke til deling skal gis, skal det etter tredje ledd første punktum legges vekt på om deling legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Denne vurderingen er sentral og er utgangspunktet for vurderingen av søknaden. Hensynet til kulturlandskapet er en del av denne vurderingen. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Etter 12, tredje ledd, annet punktum inngår vurderinger av hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Andre hensyn som faller inn under jordlovens formålsparagraf kan vektlegges. Det presiseres i rundskrivet at andre samfunnshensyn, for eksempel hensynet til å skaffe tomter til næringsvirksomhet som ikke er landbruk, faller utenfor tredje ledd. Slike bruksendringer må skje gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven hvis jordloven 12 tredje ledd er til hinder for delingen. Fjerde ledd åpner for at en likevel kan gi samtykke til deling, selv om en vurdering av hensynene i tredje ledd taler for avslag av søknaden, dersom deling vil ivareta bosettinga i området. Fradelingen kan gjelde både større og mindre tomter. Hensynet til bosettingen kan ikke trekkes inn i alle sammenhenger. Kommunen bør definere i hvilke områder bosettingshensynet gjør seg gjeldende og hvorfor det er aktuelt. Dette kan for eksempel gjøres i plansammenheng. 16

17 I denne saken er det ikke søkt om fradeling av areal til tilleggsjord. Bosettingshensynet vurderes ikke å kunne trekkes inn på Verås. Området som søkes fradelt ønskes brukt til kombinert formål bolig/næring. Jf. presisering i rundskrivet kan ikke jordloven brukes til å skaffe tomter til næringsvirksomhet utenfor landbruket. Fradeling av et areal som i framtida blir liggende som ei «øy» inne i en landbrukseiendom vurderes å være en drifts- og miljømessig ulempe for landbruket i området. For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfolsloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene skal fremgå av beslutningene. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Kommunen kjenner ikke til at det er foretatt MiS-registrering på denne eiendommen. På befaring ble det ikke oppdaget MiS-elementer på omsøkt område. Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes som ivaretatt. Det er ingen registreringer i Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner, i nærheten av omsøkte tomt. Endringene i jordloven har gitt kommunen et større handlingsrom. Rådmannen kan ikke se at det er fremkommet nye momenter i saken som tilsier at det er riktig å omgjøre vedtaket jf. vurdering etter ny jordlov. Vedtak av opprettholdes. Saken sendes over til Fylkesmannen i Vest-Agder for endelig avgjørelse. 17

18 85/13 Gnr/bnr 93/1 - Midtgarden på Kile - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Vennesla kommune. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 93/1 Saksbehandler Rune Iveland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Kristoffer Knudsen, Vesterøya 139, 4625 Flekkerøy søker om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 93 bnr. 1 Midtgarden på Kile. Eiendommen ligger sør på Kile, nær Rv. 9. Eiendommen er bebygd med et gammelt bolighus og en gammel driftsbygning. Grunnarealet er fordelt på tre teiger med totalt 797 daa. Kjøpesum er kr ,- Etter en samlet vurdering mener rådmannen en konsesjon som omsøkt ivaretar de samfunnsinteressene loven tar sikte på å tjene. Bosettingshensynet ivaretas ved å gi konsesjon med personlig boplikt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven 9 gis Kristoffer Knudsen, Vesterøya 139, 4625 Flekkerøy, konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 93 bnr. 1 Midtgarden, til en kjøpesum av kr ,- 2. I medhold av konsesjonsloven 11 stilles det vilkår om personlig boplikt. Det innebærer at erverver må bosette seg på eiendommen innen ett år og selv bebo den i minst 5 år i sammenheng, jf. konsesjonsloven 5 siste avsnitt, samt 6. Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon, 4 sider. 2. Prospekt av gnr. 93 bnr. 1, Midtgarden, 12 sider. 3. Arealoversikt fra Gårdskart, Skog og landskap, 3 sider. 18

19 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune mottok den en oversendelse fra Meglerhuset Sædberg AS med konsesjonssøknad for erverv av fast eiendom gnr. 93 bnr. 1, Midtgarden på Kile. Søker er Kristoffer Knudsen, Vesterøya 139, 4625 Flekkerøy. Overdrager er Jan Erik Kile, Gangdalslia 51, 4618 Kristiansand og Svein Ove Kile, Gullv. 1, 4629 Kristiansand. Midtgarden ligger sentralt på Kile, vest for Rv. 9 og ca meter sør for den gamle stasjonsbygningen. I følge søknaden består landbrukseiendommen av et grunnareal på totalt 797 daa. Den er bebygd med et bolighus på 72 m² (byggeår ca. 1800) og en driftsbygning på 105 m² (byggeår ca. 1910). Det er opplyst at begge bygningene er i dårlig teknisk tilstand. Det er bl.a. ikke innlagt vann eller avløp. Eiendommen brukes i dag som fritidsbolig. Erververs planer er å renovere eiendommen og benytte den i forbindelse med jakt og fiske. Erverver ønsker ikke å bosette seg på eiendommen. Dyrka jord ønskes lånt/leid bort. Kjøpesum er kr ,- Merknader: En søknad om konsesjon skal vurderes etter LOV nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte konsesjon (tillatelse til å erverve konsesjonspliktig eiendom) medfører normalt ingen endring i arealbruken og berører dermed ikke naturmangfold. Etter rådmannens vurdering er det derfor ikke nødvendig å foreta vurdering etter miljøprinsippene i I følge «arealstatistikk» fra Gårdskart, Skog og landskap, består omsøkte eiendom av følgende markslag: Fulldyrka jord 6,4 daa. Innmarksbeite 1,3 daa. Produktiv skog 446,3 daa. Annet markslag 338,6 daa. Bebygd/samf./vann/annet 4,3 daa. Sum grunneiendom 797,0 daa. I følge kommunens skogoversikt (AT-Plan 2010/2011) er det produktive skogarealet på 465 daa. Total stående kubikkmasse er beregnet til ca m³, tilveksten ca. 93 m³ og hogstkvantumprognosen ca. 58 m³ (brutto pr. år). Eiendommens utforming er langstrakt innover mot vest og relativt smal, noe som bidrar til ugunstige driftsforhold. Det foreligger ikke skog og miljøplan (MIS) for eiendommen. Eiendommen er heller ikke i drift som egen driftsenhet, dvs. det søkes ikke om eget produksjonstilskudd i jordbruket. 19

20 Av konsesjonsloven 1 fremgår det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Punkt 1. I følge søknaden ønsker erverver ikke å flytte til landbrukseiendommen, men erverver er i følge megleren oppmerksom på at det kan stilles vilkår om boplikt. Etter rådmannens vurdering ivaretas framtidige generasjoners behov gjennom erververs planer om å renovere eiendommen. I tillegg er det opplyst at jorda skal lånes/leies ut. Dermed ligger det til rette for å oppfylle driveplikten, slik at eiendommen holdes i hevd. Punkt 2. Av jordloven 8 følger det at jordbruksarealer skal drives. Med kun 6,4 daa. fulldyrka jord mener rådmannen at jordloven 8 sikrer at landbruksnæringen tilgodeses på en driftsmessig grei måte. Punkt 3. I kommuneplanens arealdel er et område på ca. 5 daa. av omsøkte eiendom avsatt med planformål «boligbebyggelse - fremtidig». Det er stilt krav om detaljreguleringsplan for området. Behovet for utbyggingsgrunn for øvrig anses som lite aktuelt i denne sammenheng. Punkt 4. Etter rådmannens vurdering medfører omsøkte erverv/konsesjon små eller ingen endringer av arealbruken. Hensynet til miljøet og allmenne naturverninteresser vurderes derfor som tilgodesett. Eiendommen strekker seg innover i et område hvor friluftsinteressene gjør seg gjeldende i noe grad. Et erverv med uendret bruk av arealene vil ivareta hensynet på en god måte. Punkt 5. Med bosetting menes bosetting både på omsøkte eiendom og i området for øvrig. I konsesjonssaker legger kommunen til grunn et ønske om å opprettholde fast bosetting på landbrukseiendommer. Kommunen ønsker på den måten å sikre bosettingen også i distriktene. I tillegg mener rådmannen at en eier som selv bor på eiendommen, oftest vil ha større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv, enn den som ikke bor der. Med bakgrunn i bosettingshensynet mener rådmannen at konsesjon bør gis med vilkår om personlig boplikt (jf. konsesjonsloven 6). Hensynet til bosettingen blir med det tilgodesett på en samfunnsmessig god måte. Ingen har krav på å få konsesjon. Konsesjonslovens formålsbestemmelse er, i tillegg til konsesjonslovens 9, sentral i vurderingen av konsesjonsspørsmålet for landbrukseiendommer. Hvorvidt konsesjon skal gis i det enkelte tilfelle beror således på 20

21 en skjønnsmessig vurdering ut fra konsesjonslovens formål og konsesjonsloven 9 (gjelder spesielt for landbrukseiendommer). Det fremgår av 9 at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, til fordel for søker skal legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 1. Ved erverv av landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål er det viktig at prisnivået holdes på et nivå som er med å sikre kjøpers drifts- og inntektsmuligheter. Dette gjelder spesielt ved salg av landbrukseiendommer som har et visst ressursgrunnlag. Jordloven 8 og søknaden tilsier et erverv med landbruksformål. Av bestemmelsene som gjelder prisvurdering ved konsesjonsbehandling følger det at «bebygde» eiendommer må oppfylle arealkravet til odlingsjord før prisvurdering skal foretas. Dersom arealkravet er oppfylt og eiendommen er bebygd med et «brukbart» bolighus, skal det foretas prisvurdering kun når kjøpesummen er over 2,5 mill. En eiendom blir regnet som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eiendommen er over 25 daa. eller det produktive skogarealet på eiendommen er over 500 daa. Ubebygde eiendommer som skal nyttes til landbruksformål skal prisvurderes ved konsesjonsbehandling. I følge arealstatistikk fra Gårdskart, Skog og landskap, er arealkravet til odlingsjord ikke oppfylt. Dermed skal det heller ikke foretas prisvurdering. Ressursgrunnlaget på eiendommen er beskjedent. I tillegg til landbrukseiendommen «får» kjøper et bolighus (om enn av dårlig teknisk standard) med sentral beliggenhet på Kile. Rådmannen mener den avtalte kjøpesummen på kr ,- tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. Et erverv der formålet er fritidsbolig, ivaretar ikke hensynet til bosettinga. Gårdsbebyggelsen ligger nær Rv. 9, med relativt gode bussforbindelser både mot Evje og mot Kristiansand. Avstand til butikk, skole og barnehage på Hægeland er ca. 3-5 km. Kommunen ønsker bosetting på landbrukseiendommene. Beliggenheten styrker rådmannens vurdering av spørsmålet om boplikt. Et vilkår som vil bidra til å styrke og ivareta hensynet til bosettinga i området. I saker hvor arealkravet til odlingsjord er oppfylt, følger det krav om boplikt ved konsesjonsfritt erverv innen nær familie, så lenge eiendommen er bebygd med et hus som er eller har vært brukt som helårsbolig (selv ved dårlig teknisk standard). Boplikten er i slike saker personlig med en varighet på 5 år, jf. konsesjonsloven 5. 21

22 Til tross for gammel bebyggelse uten innlagt vann og avløp, og med et stort behov for renovering før våningshuset oppfyller dagens krav til bolighus, mener rådmannen det bør stilles vilkår om personlig boplikt. Rådmannen viser for øvrig til ovennevnte punkt Etter en samlet vurdering mener rådmannen omsøkte erverv innebærer en driftsmessig god løsning. 4. Søknaden inneholder sparsomt med opplysninger om søker. Mulighetene for å innhente hjelp, få råd og veiledning i forbindelse med gårdsdrift er derimot gode, og rådmannen mener søker kan anses som godt skikket til å drive eiendommen. 5. Omsøkte konsesjon ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning på en god måte. Et erverv har liten betydning for kulturlandskapet. Eventuelle tiltak, renovering, m.m. vil måtte skje etter søknad og tillatelse, slik at det kan stilles nødvendige vilkår for å ivareta hensynet til kulturlandskapet. Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen en konsesjon som omsøkt ivaretar de samfunnsinteressene loven tar sikte på å tjene. Rådmannen tilrår at det gis konsesjon med vilkår om personlig boplikt. 22

23 86/13 Brøyteskade på gjerde ved Lomtjønn Borettslag. Klage på avslag vedr. krav om erstatning Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kristin Nilsen 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Lomtjønn Borettslag kontaktet kommunen våren 2012 vedr. brøyteskade på gjerde. Skadene er i følge borettslaget påført under brøyting vintrene Kommunens oppsynsmann har befart gjerdet, og det er gitt tilbakemelding om at kommunen ikke er ansvarlig for skadene. Den omtalte vegen er privat og brøytes ikke av kommunen. Borettslaget har avtale med et privat firma som utfører snørydding her. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Klage på avslag vedr. erstatning av ødelagt gjerde ved Lomtjønn Borettslag avslås. Avslaget begrunnes med at kommunen ikke brøyter den omtalte vegen, og at skaden er av en slik art at den ikke kan ha vært påført med kommunes brøyteutstyr. Vedlegg: Vedlegg 1 Div. mail vedr. brøyteskade på gjerde i Lomtjønn Borettslag Vedlegg 2 Div mail vedr. brøyteskade på gjerde i Lomtjønn Borettslag Vedlegg 3 Svar på henvendelse vedr. brøyteskade på gjerde i Lomtjønn Borettslag Vedlegg 4 Anke på vedtak ang. brøyteskade på gjerde i Lomtjønn Borettslag Vedlegg 5 Bilde fra Vegteknisk institutt Vedlegg 6 Bilde fra klager/lomtjønn Borettslag 23

24 Bakgrunn for saken: Lomtjønn Borettslag kontaktet kommunen våren 2012 vedr. brøyteskade på gjerde. Skadene er i følge borettslaget påført under brøyting vintrene Kommunen brøyter ikke den omtalte vegen, men snur i krysset før. Borettslaget har avtale med et privat firma som utfører snørydding her. Kommunens brøytemaskiner kan ha kjørt opp vegen for å snu, men dette er ikke normal praksis. Kommunens oppsynsmann har befart skadene, og de er av en slik art at de ikke kan ha blitt påført med kommunens brøyteutstyr. Bilde av gjerde (fra vegteknisk institutt datert ) viser at skaden allerede er oppstått på dette tidspunkt. Bilde viser at gjerde heller innover mot vegen. Hadde kommunens brøyteutstyr påført skaden ville gjerde vært bøyd utover fra vegen. Kommunen brøyter med plog eller skjær. Skaden må være påført med brøyteskuffe eller lignende siden den er høyt oppe på gjerdet, og det tyder på at den er oppstått i forbindelse med snørydding. Det er usikkert på hvilket tidspunkt skaden er oppstått. Bilde viser at den må ha oppstått før høsten 2011, og krav i saken kommer således seint. Krav om erstatning må fremsettes fortest mulig, og innen 3 år etter at skaden oppstod. Dersom krav ikke kommer innen 3 år kan det være foreldet. Merknader: Ettersom kommunen ikke brøyter den omtalte vegen, og at skaden er av en slik art at den ikke kan ha vært påført med kommunens brøyteutstyr avslås klagen og krav om erstatning. Den omtalte vegen er privat og snørydding utføres av et privat firma. 24

25 87/13 Plassering av miljøstasjon ved Torsbyvegen Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Daniel Angelstad 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Miljøstasjonen i sentrum står delvis på parkeringsareal og delvis på grønt areal. Den foreslås nå plassert på grønt areal i sin helhet for å frigjøre parkeringsareal. Det foreslås også flytting til nytt område for å sikre trafikkavvikling. For enklere vedlikehold av området og flytting av containere bør området opparbeides med fast dekke. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Miljøstasjon ved parkeringsplass ved Torsbyvegen flyttes til nytt område ved parkeringsplassen og tillates plassert i grøntareal. Nødvendig areal opparbeides med fast dekke. 2 Arealet tilbakeføres til grønt areal ved en senere avvikling/flytting av miljøstasjonen. Vedlegg: Vedlegg 1 Skisse plassering Miljøstasjon 25

26 Bakgrunn for saken: På/ved parkeringsplass mellom Torsbyvegen og Fylkesveg 405 ved rundkjøring mot Bruvegen, står det i dag en miljøstasjon for plast, glass/metall og klær. Containerne står i dag delvis på parkeringsplass og opptar parkeringsareal. Areal mellom parkeringsplass og Fylkesveg, og mot innkjøring mot Torsbyvegen er regulert som Grønt område. Merknader: Dagens plassering av miljøstasjonen er delvis på parkeringsareal og delvis i grønt areal. For å utnytte parkeringsarealet bedre foreslås det at alle containerne tillates plassert ut i grønt arealet. Dersom det er fullt på parkeringsplassen må man, med dagens plassering, i mange tilfeller rygge ut igjen da det kan være vanskelig å snu. Dette kan skape farlige situasjoner. For å skape et sikrere trafikkbilde foreslås containerne flyttet til nytt område som vist på skisse. Noen av containerne står på hjul og for å flytte disse bør området kunne ha fast dekke. Dette kan også bidra til enklere opprydding av området. Ved en senere flytting eller avvikling av miljøstasjonen tilbakeføres grøntarealet til sin opprinnelige stand. Siden arealet ligger inntil fylkesveg har Statens Vegvesen fått uttale seg vedrørende planene. Eneste merknad er vedrørende frisiktsone for rundkjøring, noe som ivaretas på grunn av høydeforskjell og plassering. 26

27 Delegerte saker 178/13 Gnr/bnr 47/40 - Dynestøl - søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av ny enebolig Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 47/40 Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 Tiltakshaver: Roger Frustøl Adresse: Dynestøl, 4715 ØVREBØ Søker: Blinkhus Songdalen AS Adresse: Songdalsveien 211, 4645 NODELAND Tiltakstype: Enebolig Tiltaksart: Ny bolig - boligformål over 70 m2 VEDTAK TILLATELSE 20-1 Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tilta. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tiltaket gjelder oppføring av ren enebolig i 1 etg. Bruksareal bra = 200 m2 hvorav 32 m2 er garasje i huset. Det foreligger ikke merknader til søknaden. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak så snart det foreligger godkjent utslippstillatelse. 179/13 Gnr/bnr 79/146 - Hægeland - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppføring av garasje Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 79/146 Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 27

28 Tiltakshaver: Einar Roland Adresse: 4720 HÆGELAND Søker: Einar Roland Adresse: 4720 HÆGELAND Tiltakstype: Garasje, uthus, anneks til bolig Tiltaksart: Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m2 Vedtak tillatelse Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen. Søknaden gjelder oppsetting av garasje i 1 etg., bruksareal bra = 55 m2. Fra vegg til kommunal vegkant skal det være minst 2.0 m Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden 180/13 Gnr/bnr 57/56 - Einerlia 2 -søknad om tillatelse til tiltak uten avsvarsrett for oppføring av ny garasje/gammel rives Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 57/56 Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 Tiltakshaver: Ken Arne Skaugerud Adresse: Einerlia 2, 4715 ØVREBØ Søker: Ken Arne Skaugerud Adresse: Einerlia 2, 4715 ØVREBØ Tiltakstype: Garasje, uthus, anneks til bolig Tiltaksart: Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m2 Vedtak tillatelse Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden gitt de vurderinger som er anført i notat fra Teknisk etat etterkommes/godtas. Søknaden gjelder riving av gammel garasje og oppføring av ny som er på 43m2 bruksareal i 1 etg. Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden fra naboer. 28

29 181/13 Gnr/bnr 23/619 - Fjellvegen 20 - ett-trinns søknadsbehandling for opparbeidelse av parkeringsplass/mur Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 23/619 Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 Søknaden gjelder opparbeidelse av deler av tomten for å få flere parkeringsplasser for ansatte, og i denne sammenheng en mur med høyde 0.7 m høy. Vedtak om tillatelse har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter denne tid faller tillatelsen bort, dersom den ikke er søkt fornyet innen utløp av 3-årsfristen. Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt og godkjennes før de gjennomføres. Gjeldende plangrunnlag: Reguleringsplan m/bestemmelser for Moseidmoen. Beliggenhet og høydeplassering: Dersom det ved kontroll av plassering i utførelsesfasen, er avvik i forhold til innsendt situasjonsplan/gitt tillatelse, må det innsendes ny revidert situasjonsplan og evt. Søknad om endring av tillatelse. Dersom eventuelle avvik betinger endring av tillatelse, skal arbeidene stanses til det foreligger endringstillatelse. 182/13 Gnr/bnr 13/1 - Honnemyr - søknad om igangsettingstillatelse for grunnog terrengarbeider inkl. VA-ledninger på leirduebane Bjortjønn. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 Tiltakshaver: Vennesla Jeger- og Adresse: Postboks 104, 4701 VENNESLA Sportfiskerforening v/t. Mathisen Søker: Bygglos Adresse: Postboks 734, 4666 KRISTIANSAND S Tiltakstype: Annen idrettsbygning Tiltaksart: Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m2 29

30 VEDTAK DELIGANGSETTINGSTILLATELSE 20-1 Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden Tiltaket omfatter igangsetting av prosjektet, nå kun grunn og terrengarbeid inkl. utvendige VA ledninger, samt deres plassering, jfr. gjennomføringsplan versjon 2 av Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak. Gebyr m.h.p del IG vil bli ettersendt fra økonomiseksjonen. 183/13 Gnr/bnr 2/ Venneslaveien søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Bygging av frittliggende hagestue. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 1/ Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /13 Tiltakshaver: Leif Rune Holsen Adresse: Venneslavegen 111, 4700 VENNESLA Søker: Leif Rune Holsen Adresse: Venneslavegen 111, 4700 VENNESLA Tiltakstype: Garasje, uthus, anneks til bolig Tiltaksart: Vedtak tillatelse Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m2 Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven I medhold av plan- og bygningsloven 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen. Søknaden gjelder bygging av frittstående hagestue, bra = 35 m2. Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden Faktura vedr. byggesaksgebyret vil bli ettersendt fra økonomiseksjonen. 30