Norske Skogindustrier A.S Miljørapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske Skogindustrier A.S Miljørapport"

Transkript

1 Norske Skogindustrier A.S Miljørapport

2 Innhold Rapport om miljøet 3 Norske Skog og miljø 4 Miljøpolicy 5 Massebleking og miljø 6 Produksjons- og utslippsoversikt 8 Investeringer og drift 10 De viktigste tiltak i De enkelte fabrikkers miljøsituasjon 12 Inspeksjoner og revisjoner 13 Planlagte tiltak 14 Forskning og utvikling 15 2

3 Rapport om miljøet Av årets miljørapport fra Norske Skog går det fram at det også i 1994 har vært en ytterligere nedgang i de viktigste konsesjonsbelagte utslipp i forhold til foregående år. Dette er i tråd med vår målsetting om stadige miljøforbedringer år for år. Men miljø omfatter selvsagt langt mer enn utslipp. I årets miljørapport offentliggjør Norske Skog for første gang konsernets nye miljøpolicy. Miljøpolicy'en trekker opp retningslinjene for det arbeid som skal gjøres på miljøområdet for å følge opp målsettingen i Norske Skogs nye strategiplan. I denne heter det at "Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold knyttet til konsernets virksomhet". Den nye miljøpolicy'en går inn på hele livssyklusen til våre produkter; fra bruk av råstoff og energi, via produksjon, produktenes bruk, gjenvinning og destruksjon. En slik helhetstenkning må ligge til grunn når vi arbeider med miljøforhold. Først da kan vi se ting i sammenheng når vi fatter våre beslutninger. I et slikt helhetsperspektiv ser vi også hvor mange miljømessige fortrinn skogindustrien har. Knapt noen annen storindustri kan som vi si at de baserer seg på fornybare råstoffer og framstiller produkter som kan resirkuleres og benyttes til energiproduksjon uten å belaste naturen. Det ansvaret vi som industrikonsern har for miljøet omkring oss, er hovedelementet bak vår nye miljøpolicy. Men også i forhold til markedet er det viktig for Norske Skog å ligge langt framme på miljøomådet. Skog og ressursforvaltning blir stadig mer fokusert i miljødebatten innen vår bransje. Dette gjenspeiler seg også i de markedene der vi selger våre produkter. For Norske Skog er det viktig at skogbruket i Norge drives på en miljømessig riktig måte og at våre kunder kan føle seg sikre på dette. Vi mener utgangspunktet i norsk skogbruk er godt. Men det er alltid muligheter for forbedringer, og det er heller ikke sikkert at vi alltid får markedsmessig uttelling for det miljøarbeidet som gjøres. Med grunnlag i dette har både skogeierorganisasjonene, skogindustrien, myndighetene, miljøvernbevegelsen og fagbevegelsen i Norge engasjert seg i et nytt prosjekt, det såkalte "Bransjeprosjektet". Dette har blant annet satt seg som mål å utarbeide kriterier for et bærekraftig norsk skogbruk. I Norske Skog vil vi arbeide aktivt for at dette prosjektet skal bli en suksess. Jan Reinås Konsernsjef 3

4 Norske Skog og miljø Miljøspørsmål har, og vil fortsatt ha, stor betydning for Norske Skog. Inntil for få år siden var de miljøkrav vi ble stilt overfor, konsentrert om å redusere utslippene til luft og vann. I dag møter vi krav i alle trinn av våre produkters livssyklus. Fra uttak og bruk av naturressurser, via produksjon og bruk av produktene, til produktene gjenvinnes eller destrueres. Kravene kommer fra mange hold; norske og internasjonale myndigheter, miljøorganisasjoner, markedet m.fl. Dette er faktorer som industrien er nødt til å ta hensyn til, blant annet i sin markedsføringsstrategi. Norske Skog har gjort det til en del av sin strategi å ha høy standard på miljøområdet. I de seneste årene har vi gjennomført mange tiltak for å redusere våre prosessutslipp. For å være blant de fremste på dette området vil Norske Skog fortsette dette arbeidet, samtidig som vi retter økt oppmerksomhet mot alle de andre miljøaspektene av virksomheten. I utgangspunktet er forutsetningene for en bærekraftig utvikling meget gode. Skogindustrien er således i den fordelaktige situasjonen at størstedelen av råstoffene er fornybare, og at produktene er resirkulerbare eller kan utnyttes som energikilde. Som norsk skogindustri har Norske Skog dessuten den særfordel at størstedelen av den eksterne energi prosessene krever, også er fornybar. Når utslippene til luft og vann i tillegg er kraftig redusert, gir dette skogindustrien forutsetninger til å bli den første, virkelige bærekraftige storindustri. Ved å ta vare på og videreutvikle disse unike forutsetningene, samtidig som vi arbeider for en god utvikling av konsernet, legger vi grunnlaget for en best mulig framtid. Omfattende krav fra mange hold Fortsatt vil det være slik at norske myndigheter gir konsesjoner og setter krav til produksjons- og utslippsnivåer. Men også nye internasjonale krav på tvers av landegrensene får økt betydning, noe både norske myndigheter og industrien må tilpasse seg. På nordisk plan er og blir det utarbeidet konkrete krav til utslippsnivåer gjennom samarbeidet i Nordisk Råd. Gjennom samme instans drives også arbeidet med miljømerket "Svanen" som er en frivillig ordning, men som kan få betydning for fabrikkenes produktprofil. Innenfor EU utarbeides en rekke direktiver på miljøområdet som også vil bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Internasjonalt pågår også et stort arbeid med å utarbeide internasjonale standarder på en rekke miljøområder. Ofte kan de internasjonale kravene som stilles være strengere enn de norske. Dette skyldes at disse bestemmelsene kan være tilpasset vanskeligere miljøforhold enn de vi finner i Norge. Krav stilles også i stadig økende grad fra markedet. Disse er gjerne utløst av aktivitet fra miljøorganisasjoner og miljøbevisste forbrukere, som etter hvert får betydning i markedet. Det mest kjente eksempel på dette er trolig den kampanjen som ble igangsatt i 1980-årene med mål om å eliminere bruk av klor som blekemiddel i treforedlingsindustrien. Kampanjen hadde sitt høydepunkt mot slutten av 1980 og begynnelsen av 1990 tallet med omfattende aksjoner fra miljøbevegelsen i mange land. Dette førte til at opinionen - og etter hvert forleggere og trykkerier - for alvor begynte å kreve klorfritt papir. I dag bare få år etter har de aller fleste produsenter i Europa lagt om blekesekvensene og produserer en masse som er bleket helt uten eller med bare små mengder klorholdige kjemikalier. Denne utviklingen har gått langt raskere enn det noen for få år siden trodde var mulig. Andre eksempler på markedets påvirkninger er de store kampanjene som har pågått i det nord-vestlige USA. De har i stor grad vært fokusert på å beskytte den fredede fuglearten spettugla (Spotted owl), som hevdes å trenge store arealer for å overleve. Et resultat av kampanjene er at 75% av gjenværende gammel skog på federal grunn i statene California, Oregon og Washington er blitt fredet. Også i andre land har det i økende grad blitt fokus rundt skogsdriften. I Tyskland har for eksempel flere forlag engasjert seg i debatten om hvordan skogbruk bør drives. Fra flere kunder utenfor Norge har Norske Skog fått tilsendt spørsmålsskjemaer om skogbruk og miljø. Også i Norge har det vært gjennomført kampanjer i forbindelse med hogst i visse områder og debatten om barskogvern, og om hvordan skogen skal drives er som følge av dette mer aktuell enn noensinne. Norske Skogs strategi Norske Skog ønsker å ha en klar holdning i miljøsaker og har i sin nye miljøpolicy trukket opp retningslinjene for dette. En del av grunnlaget for konsernets forretningsidé ligger i skogindustriens unike forutsetning for en bærekraftig virksomhet, og dette er også det bærende element som er lagt inn i vår nye miljøpolicy. 4

5 Miljøpolicy HOVEDMÅL Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til konsernets virksomhet. STRATEGI Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidé og omfatter produktenes livssyklus; fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten fare for helse og miljø. Skogbruk - råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene gjennom samarbeid med sine virkesleverandører sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder arbeide aktivt med energiøkonomisering Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonen sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport 5

6 Massebleking og miljø Interessen for miljøspørsmål innenfor treforedlingsindustrien har i de seneste årene i stor grad vært knyttet til de kjemiske massefabrikkers blekerier og deres utslipp. I det følgende vil vi nærmere belyse ulike miljøaspekter ved bleking av kjemisk masse; hvorfor man bleker, hvilke forbindelser som dannes i avløpsvannet og som kan ha negative effekter på miljøet, samt hvilke tiltak som kan gjøres for å begrense miljøpåvirkningen. Til slutt beskrives status for Norske Skogs sulfatfabrikk, Tofte Industrier på Hurum, og hvilke planer som foreligger der for ytterligere reduksjon av blekeriutslippene. Hvorfor bleking? Hensikten med blekingen av papirmasse er å få fram et produkt bestående av sterke hvite cellulosefiber fra veden. Hvit masse er nødvendig i papirprodukter der det stilles høye krav til overflateegenskaper, trykkbarhet m.m. I papir til andre formål, som for eksempel innenfor næringsmiddelemballasje, er krav til renhet og lukt viktige av hygieniske årsaker. Dette er egenskaper som oppnås gjennom blekingen. Selve cellulosen og andre kullhydrater som finnes i veden er i utgangspunktet helt hvite, og det er ligninet (forbindelsen som binder cellulosefibrene sammen) som gjør at ubleket masse har en mørk farge. I en massefabrikk løses omtrent 95% av ligninet ut i kokeprosessen og separeres ut med den såkalte svartluten. Denne går deretter til inndamping, og konsentratet forbrennes for energiframstilling og gjenvinning av kokekjemikalier. For å fjerne restligninet fra massen krever dette ytterligere behandling i etterfølgende prosesstrinn. Oksygenbehandling av massen etter kokeriet kan halvere restlignininnholdet. Det ligninet som løses ut i dette produksjonstrinnet ledes sammen med svartluten til fabrikkens gjenvinningssystem. For å fjerne de siste rester av lignin er det nødvendig med bleking. De kjemikalier som fram til i dag har vært mest vanlige å benytte er basert på klor; klorgass, klordioksid og tidligere også hypokloritt. Disse kjemikaliene forvandler effektivt ligninet til vannløslige forbindelser som kan vaskes ut av massen. Tilbake fåes da et rent hvitt produkt av høy kvalitet. Hvilke forbindelser dannes i blekeprosessen? I blekeprosessen omdannes 90-95% av det klor som tilsettes gjennom blekekjemikaliene til uorganiske klorider, hovedsakelig i form av vanlig "koksalt". Disse forbindelsene er helt ufarlige sett ut i fra et miljøsynspunkt. Dessverre dannes også en mindre andel av organiske klorforbindelser som følge av kjemiske reaksjoner, blant annet med massens restlignin, og det er disse som er opphav til de siste årenes debatt om blekerienes miljøproblemer. Forbindelsene som dannes har en sammensatt karakter, fra enkle substanser til kompliserte strukturer som vanligvis er sterkt brunfargede. "AOX" benyttes ofte som et samlebegrep for alle klororganiske forbindelser, og gir uttrykk for mengde klor som er bundet til organiske molekyler. En mindre del av AOX består av forbindelser som på den ene siden kan være potensielt giftige mot dyrelivet i vannet, men som på den annen side raskt brytes ned i naturen til ufarlige sluttprodukter. Generelt kan sies at jo mer klor det finnes bundet til en forbindelse desto giftigere er den. Hoveddelen av AOX består imidlertid av stabile forbindelser med svært store molekyler. De er så store at de ikke trenger inn i organismenes celler og er derfor i utgangspunktet ikke direkte giftige. Disse vil imidlertid etter hvert bli brutt ned i naturen og danne mellomprodukter som kan ha en skadelig effekt. Dette er bakgrunnen for at en har satt begrensninger på AOX utslippene, og lagt om blekingen slik at slike høyt klorerte forbindelser ikke lenger dannes. Bleking i miljødebatten Til tross for at klorbleking av masse har vært benyttet som industriell prosess i mer enn 80 år, er det først i det siste tiår at det har blitt reist spørsmål i tilknytning til dette. Bakgrunnen er den voksende kunnskapen om de klorerte miljøgiftenes betydning i naturen. Eksempler på dette er PCB i seler i Østersjøen og dioksiner som ble kjent under Vietnamkrigen og ved Sevesokatastrofen i Italia på 1970-tallet. Da man i slutten av 1980-tallet påviste små mengder av dioksiner i krabber utenfor en svensk massefabrikk, kom debatten i gang for fullt vedrørende bruk av klor ved massebleking. Lenge før dette hadde den nordiske treforedlingsindustrien satset store summer på miljørettet forskning innenfor området bleking, og den beste kunnskapen på området fantes her i Norden. Dette forspranget har man kunnet opprettholde i mer enn 20 år og eksisterer fortsatt. Når dioksin-spørsmålet kom opp var industrien derfor i stand til raskt å finne løsning på problemet. I løpet av svært kort tid ble det funnet at om 6

7 klorsatsingen i begynnelsen av blekingen ble redusert, opphørte dannelsen av dioksiner nesten fullstendig. Som en følge av dette benyttes ikke lenger klorgass som blekekjemikalie for kjemisk masse i nordiske massefabrikker. Fra miljøvernmyndighetene ble det i slutten av 1980-tallet innført restriksjoner på hvor mye AOX som kunne slippes ut fra fabrikkene. Disse kravene har fram til i dag suksessivt blitt skjerpet etter hvert som teknologien og prosessene har blitt utviklet. Fra et nivå som på midten av 1980-tallet lå på 6-7 kg AOX pr. tonn produsert masse, ligger i dag de beste fabrikker på et nivå under 0,2 kg AOX pr. tonn produsert masse, altså en reduksjon på mer enn 97%. Det er ingen hemmelighet at den største drivkraften for utviklingen av bleketeknikken mot stadig mindre klorsatsing var markedets krav mot produsentene av papirprodukter, spesielt i de tyskspråklige land på kontinentet. Begrepet "klorfritt" ble introdusert i , og i begynnelsen mente man da papir som var blitt framstilt av masse bleket uten klorgass, men med fortsatt bruk av klordioksid. Gradvis skjedde imidlertid en begrepsomvandling, slik at denne massen i dag kalles ECF- masse (Elemental Chlorine Free), mens masse bleket helt uten bruk av klorholdige kjemikalier kalles TCF- masse (Totally Chlorine Free). Det er således i dag større fokus på hvordan massen blekes enn på hva som slippes ut fra blekeriene. Hvordan begrense blekerienes miljøeffekter? Det første nærliggende tiltak er å redusere mengden av lignin i massen før blekeriet. Kokeprosessen har derfor i de seneste årene blitt modifisert og forbedret, noe som har medført en reduksjon av lignin i massen etter kokeprosessen på 30-40%. Den tidligere nevnte teknikken med oksygenbehandling (delignifisering) av massen etter kokingen ble utviklet på 1970-tallet. Denne teknikken gir i dag en ytterligere 40-50% reduksjon i restlignininnholdet. Ved å kombinere disse to metodene oppnås en reduksjon i forbruket av blekekjemikalier i den påfølgende blekeprosessen med mer enn 60%. Neste trinn er å gå inn for ECF-teknikk, det vil si bleking uten å benytte klorgass, men med bruk av klordioksid. Dette gir en betydelig reduksjon i AOX-dannelsen, men gir noe økning i produksjonskostnadene. Et nærliggende spørsmål å reise er om ikke avløpsvannet fra blekeriet kan ledes sammen med svartlut og avløp fra oksygentrinnet til fabrikkens gjenvinningssytem for energi og kjemikalier, for derigjennom å lukke blekeriavløpet. Dessverre møter en da fort vanskeligheter på grunn av at avløpet er surt og meget korrosivt. Dessuten inneholder det klorider som ikke uten videre kan aksepteres i energi- og kjemikaliegjenvinningssystemet. Utviklingen på dette området går imidlertid svært raskt. En annen teknikk kan være å bleke helt uten bruk av klorholdige blekekjemikalier, TCF-bleking. Det så langt viktigste blekemiddel er da hydrogenperoksid, H2O2. Ulempen er at denne teknikken er kostnadskrevende, og det er en vanskeligere prosess å få til. Den gir heller ikke en kvalitet som er på høyde med det som oppnås med konvensjonell ECF-teknikk. Utviklingen går imidlertid raskt framover også her og nye kjemikalier dukker opp, som for eksempel ozon. Det finnes imidlertid ennå ikke noen fullt utviklet teknikk som gir et like godt resultat som ECF-teknikken. Dessuten er alle de nye blekekjemikaliene mye dyrere. Framtidige krav Store utfordringer venter altså produsentene av bleket masse framover under resten av 1990-tallet. Dette for å imøtekomme de stadig tøffere krav som stilles, først og fremst fra markedet, men også fra myndighetene. Det siste, og innen bransjen mest omtalte tilskuddet på dette området, kommer fra USAs miljømyndigheter, EPA. Disse har sendt ut et forslag til nye krav som skal gjelde for treforedlingsindustrien i USA, de såkalte "Cluster Rules". For blekeriene innebærer dette i prinsippet krav tilsvarende de utslippsnivåer som vi i dag finner ved de beste skandinaviske fabrikkene. Går dette forslaget igjennom vil det få store konsekvenser for konkurranseforholdet i verden. Den amerikanske masseindustrien, som omfatter ca. 40% av verdens samlede massekapasitet, vil da bli tvunget til å investere mange tusentalls millioner dollar. Dette vil trolig medføre at mange fabrikker må legges ned. Tofte Industriers utvikling Norske Skogs sulfatmassefabrikk, Tofte Industrier, er et skoleeksempel på hvordan man med moderne teknikk og blekemetoder kan oppnå drastiske reduksjoner i utslippene. I midten av 1980-tallet hadde fabrikken konvensjonell bleking hvor man blekte med store kjemikaliemengder i to separate blekerier. En drastisk forbedring ble oppnådd som resultat av fabrikkens omstrukturering i prosjekt "Tofte 350", der et nytt blekeri og oksygentrinn ble installert. Totalt ble det investert i overkant av 400 millioner kroner. Dette resulterte i at utslippene av organisk stoff (KOF) ble betydelig redusert, og at dannelsen av AOX ble redusert fra 5 til mindre enn 1,5 kg AOX pr. tonn masse. Neste trinn i utviklingen var å stoppe bruken av klorgass, det vil si gå over til ren ECF-bleking. Dette ble gjennomført i løpet av 1992, og AOX mengden ble da ytterligere redusert til et nivå mindre enn 0,3 kg AOX pr. tonn masse. De siste investeringene er gjennomført i kokeriet. Dette er bygget om til såkalt "isotermisk koking", hvilket gjør det mulig å koke massen ned til et lavere lignininnhold uten forringelse av massekvaliteten. I tillegg har vasken av massen før oksygentrinnet blitt forbedret, noe som har gitt økt effektivitet i oksygentrinnet. Totalt har det blitt investert ca. 70 millioner kroner i disse tiltakene, og utslippene fra Tofte Industrier tilsvarer i dag ca. 26 kg KOF pr. tonn masse og 0,16 kg AOX pr. tonn masse. Dette gjør at Tofte Industrier i dag er blant verdens ledende når det gjelder teknologi og lav miljøbelastning. Utviklingen går imidlertid videre, og det pågår nå planlegging av neste trinn i utviklingen, nemlig et blekeri helt uten utslipp til vann. Denne teknikken har etter hvert fått betegnelsen TEF (Totally Effluent Free). Målet er å komme fram til og ta i bruk en teknikk der alt avløpsvann fra blekeriet tilbakeføres, og der alt utløst materiale separeres fra og forbrennes. Den nåværende ECF-blekingen med klordioksid må derfor endres, og man må trolig legge om til TCFbleking for å kunne gjenvinne blekeriavløpet uten å støte på problemer. Ett av kravene er dessuten at dagens høye kvalitet på massen skal opprettholdes. Et utviklingsprosjekt er derfor satt i gang innenfor Norske Skog Teknikk med mål å komme fram til en egnet blekeprosess. Vellykkede forsøk har allerede blitt gjennomført med framstilling av TCF-masse. Når Tofte Industrier har gjennomført dette prosjektet, med resultat i form av et avløpsfritt blekeri, er man i en overskuelig framtid rustet til å produsere et konkurransedyktig produkt i verdensklasse. I dette ligger da også at tilvirkningen skjer nesten helt uten belastning av det ytre miljøet. 7

8 Produksjons- og utslippsoversikt Med få unntak hadde alle Norske Skogs produksjonsenheter en økning i produksjonen i 1994 i forhold til året før. Totalt økte produksjonen av kjemisk masse og CTMP med 16%, papir med 9%, skurlast med 3%, parkett med 8%, plater med 8% og laminatproduksjonen med 43%. De største økningene kom ved Tofte Industrier, Saugbrugsforeningen og Fibo-Trespo. Ved de to førstnevnte kom produksjonsøkningen hovedsakelig som følge av investeringer som ble gjennomført tidligere år, men som først i 1994 har gitt full uttelling. Ved Fibo-Trespo skyldes produksjonsøkningen oppstart av en ny produksjonslinje som kom i gang høsten Til tross for produksjonsøkningene ble de fleste konsesjonsbelagte utslippene til vann, også i 1994, redusert i forhold til året før. De spesifikke utslippene, målt pr. tonn produkt, gikk ned for alle utslippskomponenter. Målt som absolutte utslipp gikk utslippene av oppløst organisk stoff ned med 11% og utslippene av klororganisk stoff ned med 30%. Utslippene av suspendert stoff hadde en mindre økning på 5%, mens utslippene av fosfor fra de bedrifter der disse er konsesjonsbelagt, hadde en tilsvarende liten reduksjon. Tabellene viser produksjons- og utslippstall fordelt på produksjonsområder og på hver enkelt fabrikk. Figuren nederst på siden viser utviklingen i utslipp av de tre viktigste utslippskomponenter til vann i femårsperioden Som det framgår av figuren er utslippene av KOF og SS omtrent halvert i forhold til nivået i 1990, mens utslippene av AOX er redusert med mer enn 95% i samme periode. Område Fiber Utslipp til luft Utslipp til vann Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) SO 2 (tonn/år) Fabrikk Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) Tofte Industrier < Folla CTMP Område Papir Utslipp til luft Utslipp til vann Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) SO 2 (tonn/år) Fabrikk Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) Nordenfjelske Treforedling <5 < Follum Fabrikker < Saugbrugsforeningen Sande Paper Mill ,6 67,4 - Hurum Papirfabrikk Område Bygg Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) SO 2 (tonn/år) Fabrikk Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav Van Severen (Skurlast m 3 ) Numedal Bruk " < Soknabruket " Våler Skurlag " Østerdalsbruket " Langmoen Tre " ,5 1,5 44,0 Langmoen Parkett (m 2 ) Kvam (Sponplater m 3 ) ,3 6,3 35,0 Braskereidfoss " <100 < ,0 2,8 12,0 Langmoen Trefiber (Plater tonn) < Fibo Trespo (Laminat m 2 ) <50 < ,0 4,63 87,6 % 100 1) Periodevise dispensasjoner fra SFT gjennom året KOF SS AOX KOF(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav ,1 25,0 70,0 2,1 1,9 4, ,23 0,16 2,4 21,8 20,7 26,0 0,2 0,3 0,4 10,0 8, KOF(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Miljøeffekter Konsesjonsbelagte utslipp til vann Organisk stoff (KOF) Ved nedbryting av organisk stoff i vannmassene forbrukes oksygen. KOF-parameteren (Kjemisk Oksygen Forbruk) er et direkte mål for hvor mye oksygen som går med til å bryte ned det organiske materialet til CO 2 og vann. Suspendert stoff (SS) omfatter partikulært organisk og uorganisk materiale. I store konsentrasjoner og under ugunstige forhold kan suspendert organisk stoff forårsake oksygensvikt i sedimenter og bunnvann. SS(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav SS(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Fosfor(kg/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Fosfor(kg/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav ,5 60,4 71,0 4,2 4,1 5,5 38,0 44,1-28,9 29,7 30,0 1,5 1,8 3,0 5,4 5,6 12,0 8,0 7,7 25,0 1,0 0,8 3,2 14,0 12,0 18,0 36,5 27,0 20/25 1) 1,9 2,6 1,9/2,4 1) 36,0 57,0-1,2 1,2-0,5 0,5 0,5 0,4 0,5 - Kommentar Gjennomsnitt av tre målinger Mindre utslipp av oppløst og suspendert organisk stoff Fyrhus Prosess - etter støvfilter Støv - gjennomsnitt av 4 stikkprøver KOF: 3,0 t/d;sft-krav 3,3 t/d,ss:0,15t/d;sft-krav 0,22t/d Formaldehyd: 1,0 kg/t ; Fenol: 1,9 kg/t ; Etanol: 26,5 kg/t. Klororganisk stoff (AOX) gir et mål for hvor mye klor som er bundet til organiske molekyler. Nye bleketeknikker har redusert utslippene betydelig de siste årene, og medført sterk reduksjon i dannelsen av høyklorerte forbindelser. Fosfor (Tot-P). Utslipp av fosfor har til nå bare vært konsesjonsbelagt for fabrikker med utslipp til belastede innsjøer. Fosfor kan ved høye konsentrasjoner føre til algeoppblomstring (eutrofiering). Konsesjonsbelagte utslipp til luft AOX(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Svoveldioksid (SO 2 ) har forsurende effekt. Innenfor treforedling er prosessutslipp av SO 2 i hovedsak knyttet til produksjon av kjemisk masse. Støv Problemer med støvutslipp har i første rekke vært knyttet til sponplatefabrikkene. Støvproblemet reduseres eller elimineres for eksempel ved bruk av sykloner eller filtre. 8 9

9

10 Investeringer og drift Konsernet Norske Skog har i 1994 investert ca. 75 millioner kroner i miljøforbedrende tiltak. Investeringene fordeler seg med henholdsvis 53 millioner kroner innenfor Område Fiber, 17 millioner innenfor Område Papir og 5 millioner kroner innenfor Område Bygg. De største investeringer er gjennomført ved Tofte Industrier, med installasjon av ny vaskepresse og ombygging av kokeren, samt ved Folla CTMP og Follum Fabrikker i forbindelse med planlegging og byggestart for de biologiske renseanleggene. Den største investeringen innenfor Område Bygg er installasjon av et nytt avsugfilter i parkettproduksjonen ved Langmoen. De miljørelaterte driftskostnadene økte med over 30% i forhold til Den største økningen kom ved Sande Paper Mill som følge av det nye biologiske renseanlegget, som ble satt i drift i slutten av Driftskostnadene er i første rekke knyttet til kjemikalier, energi, vedlikehold og lønn. For Sande Paper Mill og Saugbrugsforeningen har dessuten kostnader i forbindelse med deponering av slam gitt et betydelig bidrag på driftskostnadssiden i Tabellene 1 og 2 viser Norske Skogs miljøinvesteringer i perioden samt driftskostnader for 1994 fordelt på kostnadskategorier og produksjonsområder. Figuren nederst på siden viser akkumulerte investeringer i femårsperioden De enkelte fabrikker Tabell 3 viser miljøinvesteringene og de totale driftskostnader for 1993 og 1994 fordelt på de enkelte bedrifter innen konsernet. Akkumulerte miljøinvesteringer Millioner kroner Tabell 1. Miljøinvesteringer Produksjons- Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer område 1990 (1000kr) 1991 (1000kr) 1992 (1000kr) 1993 (1000kr) 1994 (1000kr) Fiber Papir Bygg Totalt Norske Skog Tabell 2. Miljørelaterte driftskostnader Produksjons- Kjemikalier Lønn Vedlikehold Annet Totalt område (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Fiber Papir Bygg Totalt Norske Skog Tabell 3. De enkelte fabrikkers miljøinvesteringer og miljørelaterte driftskostnader Produksjonsenhet Investeringer Investeringer Driftskostnader Driftskostnader 1993 (1000kr) 1994 (1000kr) 1993 (1000kr) 1994 (1000kr) Område Fiber Tofte Industrier Folla CTMP Område Papir Nordenfjelske Treforedling Follum Fabrikker Saugbrugsforeningen Sande Paper Mill Hurum Papirfabrikk Område Bygg Van Severen Numedal Bruk Soknabruket Våler Skurlag Langmoen Østerdalsbruket Kvam, sponplatefabrikk Braskereidfoss, sponplatefabrikk Fibo Trespo

11 De viktigste tiltak i 1994 Det ble i 1994 gjennomført miljøinvesteringer ved 11 av de 16 produksjonsstedene. Med miljøinvesteringer menes investeringer som i det vesentligste er foretatt for å redusere utslippene til vann og luft, for å redusere støy eller i forbindelse med disponering av slam og annet avfall. I det følgende er det redegjort for de viktigste miljøtiltakene i Område Fiber Innenfor Område Fiber ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt ca. 53 millioner kroner. Tofte Industrier Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 49 millioner kroner. Det meste er investeringer i en ny vaskepresse for å bedre vasken av massen før blekeriet. Dette har positiv effekt både på utslipp av oppløst organisk- (KOF) og klororganisk stoff (AOX), gjennom at en større del av det organiske materiale som løses ut i kokeprosessen kan vaskes ut og tilbakeføres til gjenvinningssystemet. Fabrikken har også foretatt en mindre ombygging av kokeren som sammen med den nye vaskepressen er viktige tiltak i forbindelse med de framtidige planer om å eliminere utslippene til vann. Folla CTMP Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 4 millioner kroner, hvorav ca. 3 millioner er investeringer i forbindelse med planlegging og byggestart for det nye biologiske renseanlegget. Det er foretatt pilotforsøk med biologisk rensing for å framskaffe kunnskap om biologisk rensing på denne type avløpsvann, og det er gjennomført vannbesparende tiltak i renseriet, som i seg selv gir reduserte utslipp, men som også har hatt betydning for dimensjoneringen av det nye renseanlegget. Område Papir Innenfor Område Papir ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt ca. 17 millioner kroner. Nordenfjelske Treforedling Fabrikken foretok ingen miljøinvesteringer i Det er imidlertid gjennomført pilotforsøk med biologisk rensing i forbindelse med planlegging av et nytt biologisk renseanlegg som skal stå klart innen Disse utgiftene er ført opp som driftskostnader i Follum Fabrikker Det ble gjennomført miljøinvesteringer for ca. 9 millioner kroner i forbindelse med planlegging og byggestart av det nye biologiske renseanlegget. Anlegget vil redusere utslippene av organisk stoff og er nødvendig i forbindelse med ombygging av en av papirmaskinene ved fabrikken. Det biologiske renseanlegget vil stå klart i løpet av høsten Saugbrugsforeningen Det ble gjennomført miljøinvesteringer for i underkant av 3 millioner kroner. Det ble foretatt mindre investeringer som følge av direkte pålegg fra myndighetene, og arbeid som ble startet i 1993 med å koble all sanitærkloakk til kommunalt avløpsystem, ble fullført. Sande Paper Mill Det ble gjennomført miljøinvesteringer for ca. 2 millioner kroner. Avløpssystemet ble bygget om, slik at alt avløpsvann nå går igjennom det biologiske renseanlegget. I tilknytning til dette ble det montert et syklonanlegg for sandavskilling og et sikkerhetsfilter og en buffertank for å oppnå en mer stabil drift på anlegget. Investeringene var nødvendige for å overholde utslippskravene. Hurum Papirfabrikk Det ble gjennomført miljøinvesteringer for i underkant av 3 millioner kroner. Dette omfattet forbedringer i tilknytning til fabrikkens avløps- og rensesystem, samt oppgradering av tomtearealet gjennom riving av gamle bygninger. Område Bygg Innenfor Område Bygg ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt ca 5 millioner kroner. De største investeringene var nytt avsugfilter ved parkettproduksjonen ved Langmoen i Brumunddal, utbedring av tomteareal for tømmerlagring ved Østerdalsbruket for å kontrollere avrenning, og installasjon av nytt støvavsug og posefilter ved Fibo-Trespo. 11

12 De enkelte fabrikkers miljøsituasjon Område Fiber Tofte Industrier Utslippene har de siste årene blitt betydelig redusert. I kjørte Tofte Industrier i gang et nytt blekeri som har medført kraftige reduksjoner av utslippene til vann. Tofte Industrier er i dag blant de beste i verden når det gjelder utslipp fra denne type fabrikker, og utslippene til vann har i dag liten betydning for miljøsituasjonen i Oslofjorden. Til tross for dette arbeides det videre med nye tiltak som vil gi ytterligere reduksjoner. Også utslippene til luft er kraftig redusert de siste årene. Folla CTMP Undersøkelser som er foretatt i resipienten utenfor fabrikken i viser at fjorden er lite påvirket av utslippene fra Folla CTMP, men med enkelttrekk som antyder forurensningsbelastning. Når det nye renseanlegget kjøres i gang mot slutten av 1995, forventes det at denne forurensningsbelastningen vil bli eliminert. Fabrikken hadde i mars 1994 et akutt støtutslipp av 132 m 3 lut (50% NaOH) til resipient. Myndighetene ble umiddelbart varslet, og det ble foretatt en bunnundersøkelse rundt utslippsstedet. Resultatene fra befaring i fjæra og registreringer av hardbunnsamfunnet, samt prøver fra bløtbunnsfaunaen nær utslippsstedet, viste ingen påvisbare effekter av uhellsutslippet. SFT har ferdigbehandlet saken, og fabrikken har tatt forholdsregler for å hindre gjentakelse. Fabrikken arbeider med å redusere utslipp av støv til luft og ligger i dag så vidt innenfor kravene fra SFT. Område Papir Nordenfjelske Treforedling Årlige undersøkelser har vist at utslippene fra fabrikken i svært liten grad har negative effekter på miljøsituasjonen i området. En større resipientundersøkelse som ble gjennomført i 1992 og 1993 bekreftet dette. Fabrikken har likevel besluttet å bygge ut renseanleggene med et biologisk rensetrinn, og har i 1994 fått frist til for å gjennomføre dette. Fabrikken hadde i 1994 fire tilfeller av akutt utslipp, tre av smøre-olje og ett av lut (50% NaOH). Alle utslippene er rapportert til SFT. Når det gjelder utslipp til luft, ligger fabrikken langt under de krav som er stilt. Follum Fabrikker Installasjonen av anlegg for kjemisk felling på avløpsvannet fra fabrikken i 1991, har bidratt til markerte bedringer i Begna og i Tyrifjorden. Tilskuddet som elva fikk på strekningen forbi Follum Fabrikker er redusert med ca. 80% for fosfor og 95% for partikulært organisk materiale. Renseanlegget har bidratt til at Tyrifjordens fosforbelastning er redusert med 10%, noe som allerede etter to år ser ut til å ha gitt reduserte algemengder. Med hensyn til algemengde og fosforkonsentrasjon i Tyrifjorden tilfredsstilles målsettingen til Tyrifjordutvalget og Vannbruksplanutvalget. Vannet ligger nå innenfor beste vannkvalitetsklasse i SFTs klassifiseringssystem. Elvene er imidlertid fortsatt noe preget av belastning med lett nedbrytbart organisk materiale. Dette forventes å bli eliminert når Follum Fabrikker kjører i gang sitt nye biologiske renseanlegg i slutten av Follum Fabrikker hadde i oktober 1994 et akutt utslipp av 13 m 3 lut (50% NaOH). Utslippet ble varslet til SFT, og det ble foretatt undersøkelser i elva utenfor utslippsstedet. Det ble ikke påvist negative effekter av utslippet. Saken er under behandling i SFT. For utslipp til luft tilfredsstiller Follum Fabrikker SFTs krav med god margin. Saugbrugsforeningen Utslippet ledes via et firetrinns renseanlegg ut i elva Tista, som munner ut i Iddefjorden. Fjorden har gjennom mange år vært sterkt påvirket av forskjellig virksomhet rundt fjorden. Etter at tiltak er gjennomført, både ved Saugbrugsforeningen og innenfor annen virksomhet fra midten av 1970-tallet, er tilstanden i fjorden stadig blitt forbedret. En aksellerert forbedring er registrert etter at sulfittcellulosefabrikken ble nedlagt i I forbindelse med igangkjøringen av en ny papirmaskin, PM6 i 1992, ble også det nye firetrinns renseanlegget satt i drift. Dette har medført en ytterligere forbedring av forholdene i fjorden. I en undersøkelse som ble utført i 1992, ble det blant annet registrert en økning i siktedypet på hele 25% i forhold til før cellulosefabrikken ble nedlagt. Samtidig hadde vannet også mistet den karakteristiske brunfargen som følger med cellulose-produksjon. Det forventes nå en ytterligere forbedring av tilstanden i Iddefjorden etter hvert som sedimentene tildekkes av naturlig materiale som transporteres med elvene ut i fjorden. Dagens utslipp fra Saugbrugsforeningen er nå nede på et så lavt nivå at de ikke vil medføre noen ytterligere miljøbelastning på Iddefjorden. I 1994 har det pågått forberedelser til en rettsak som «Fremtiden i våre hender» hadde tatt mot fabrikken. Saken gjaldt effekter av overutslipp av suspendert materiale som fabrikken hadde sluppet ut i 1980-årene. Rapporter som ble utarbeidet i tilknytning til rettsaken konkluderte med at det i dag ikke kan påvises skader av utslippene. Det ble derfor i desember inngått forlik i saken. Sande Paper Mill Det nye biologiske renseanlegget ved fabrikken ble satt i drift høsten I 1994 er det således påvist en tendens til bedring i resipienten (Sandebukta) når det gjelder oksygenforhold. Sandebukta har vært sterkt preget av fabrikkens utslipp gjennom mange år med tilslamming av bunn og redusert oksygeninnhold. Det forventes en gradvis bedring i resipienten framover etter hvert som driften av renseanlegget blir optimalisert og resipienten får tid til å rehabilitere seg. For utslipp til luft forventer fabrikken innskjerpede krav, og det planlegges tiltak for å redusere utslippene. Hurum Papirfabrikk Utslippet ledes ut i Breiangen i ytre Oslofjord. Utslippene består av suspendert organisk, samt noe oppløst organisk materiale. Utslippene er meget små, og har neppe målbar miljøpåvirkning. Område Bygg Langmoen Trefiber Dette er den eneste fabrikken innen produksjonsområdet med konsesjonsbelagte utslipp til vann. Avløpet ledes ut i Furnesfjorden, som er en fjordarm i Mjøsa. Undersøkelser viser vesentlig forbedring de senere år, både med hensyn på organisk innhold i sedimentene og oksygenmetning i vannmassene. Fabrikken ble lagt ned i desember

13 Inspeksjoner og revisjoner Statens forurensningstilsyn (SFT) setter grenser for utslipp og overvåker nøye situasjonen og utviklingen ved de norske fabrikkene. Overvåkingen skjer dels gjennom fabrikkenes egen rapportering til SFT, og dels gjennom kontroll ute på fabrikkene. Størrelse og utslippspotensiale er avgjørende for hvor ofte SFT kontrollerer fabrikkene. Normalt blir Norske Skogs fire største fabrikker - Tofte Industrier, Saugbrugsforeningen, Follum Fabrikker og Nordenfjelske Treforedling - kontrollert hvert år, mens de øvrige blir kontrollert hvert andre til tredje år. Kontrollene kan inndeles i to hovedkategorier, uanmeldt inspeksjon og systemrevisjon. Uanmeldt inspeksjon er normalt en endags inspeksjon der en representant fra SFT besøker fabrikken uten å ha meldt fra på forhånd. Hele eller deler av virksomheten gjennomgås ved intervjuer, inspeksjon av anlegg og renseutstyr og gjennomgang av analyser og måleresultater. Ved systemrevisjon varsles fabrikkene i god tid på forhånd. Slike kontroller varer gjerne i ca. en uke og kan omfatte både gjennomgang av internkontrollsystemet (IK), intervjuer av ansatte på ulike nivåer i organisasjonen, inspeksjon av anlegg og renseutstyr, gjennomgang av rutiner og prosedyrer, måling av utslipp etc., for å verifisere internkontrollsystemets hensiktsmessighet og etterlevelse. På slike systemrevisjoner stiller SFT normalt med 2-3 representanter. Slike systemrevisjoner kan også foretas sammen med andre som for eksempel eltilsynet (ET), arbeidstilsynet (AT), og direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). Etter en kontroll av SFT mottar bedriften en rapport fra SFT der eventuelle avvik fra utslippstillatelser, forurensningsloven, produktkontrolloven eller forskrifter er kommentert. Avvikene skal rettes opp omgående, og i praksis får fabrikken en frist for å melde fra om at forholdene er rettet opp. Ti av Norske Skogs fabrikker ble kontrollert av SFT i 1994, hvorav tre mer enn en gang. Fire bestod i systemrevisjon, mens ti bestod av uanmeldt inspeksjon. Det ble ved de fleste kontroller påvist avvik, men ingen av alvorlig art. Alle forhold er brakt i orden eller er under utbedring. Produksjonsenhet Uanmeldt System- Anmerkninger inspeksjon revisjon Område Fiber Tofte Industrier ) ) 1) Utrykningsinspeksjon i forbindelse med uhell. 2) Foretatt av SFT, ET og AT Totalt 5 avvik. Alle rettet opp. Folla CTMP Område Papir Nordenfjelske Treforedling avvik. Mangelfull sikring av lekkasje fra lagringsplass, mangler ved utslippskontroll og feil på prosedyre for ekstern varsling. Alle rettet opp. Follum Fabrikker ) - 1) 1 avvik. Ulovlig forbrenning av paller ) Forbud innført og rutiner lagt om. 2) Utrykningsinspeksjon i forbindelse med uhell. Saugbrugsforeningen avvik. Mindre overskridelse av utslipp til luft i februar. Kvikksølvholdig avfall ikke deklarert. Forholdet ordnet. Sande Paper Mill ) ) 1) 2 avvik vedr. IK-systemet og behandling av spesialavfall ) 2) Ingen avvik 3) 1 avvik. Mangelfull dokumentasjon på utslipp fra forbrenningsanlegg. Under utbedring. Hurum Papirfabrikk Område Bygg avvik. Mangler ved IK-systemet, feil analysemetode for KOF, ikke tilfredsstillende handtering av spesialavfall og ikke deklarert merkepliktig produkt. Forholdene ordnet. Van Severen Kontroll av barkdeponi av Fylkesmannen. Anm. om at deponiet ikke var avsluttet i hht. plan. Under utbedring. Numedal Bruk - - Soknabruket - - Våler Skurlag - - Langmoen avvik. Mangel ved IK-system. Feil analysemetode for KOF, mangelfull sikring av lekkasje fra lagringsplass. Forholdene ordnet. Østerdalsbruket - - Kvam, sponplatefabrikk Utført av arbeidstilsynet. Rapport ikke mottatt. Braskereidfoss, sponplatefabrikk Ingen avvik. Fibo-Trespo

14 Planlagte tiltak Område Fiber Tofte Industrier I henhold til Norske Skogs mål om i prinsippet avløpsfrie fabrikker, vil Toftes arbeid framover konsentreres om lukking av vannsystemene i blekeriet. Fabrikken utfører i samarbeid med Norske Skog Teknikk forsøk med flere ulike klorfrie blekekjemikalier, for å finne den beste løsningen for totalt klorfri masse (TCF-masse). Når denne løsningen er på plass vil neste skritt være å behandle blekeriavløpet enten separat eller i eksisetrende kjemikaliegjenvinningssystem og derigjennom eliminere utslippene til vann. Tofte vil også arbeide videre med å redusere luktutslippene, hvor installasjon av ny flissilo i 1.halvår 1995 vil være et av tiltakene. Videre planlegges også flere mindre tiltak for å redusere støy fra fabrikken. Folla CTMP Folla er pålagt nye utslippskrav av SFT fra For å møte disse startet Folla opp planleggingen av et nytt biologisk renseanlegg mot slutten av Anlegget er et tradisjonelt aktiv slamanlegg, levert av det svenske selskapet PURAC AB. Renseanlegget skal stå ferdig i løpet av 1995, slik at de nye vilkårene kan overholdes i henhold til SFTs tidsfrister. Område Papir Nordenfjelske Treforedling Fabrikken fikk i 1994 innvilget sin søknad til SFT om utsettelse av nye utslippskrav til De nye kravene vil innebære utvidelse av renseanleggene med biologisk rensing. Arbeidet med å planlegge et slikt anlegg vil påbegynnes i Fabrikken vil i tiden fram til da arbeide med å minimalisere avfallsproduksjonen og å anlegge nytt avfallsdeponi for produksjonsavfall. Follum Fabrikker Styret i Norske Skog vedtok sommeren 1994 å gå inn for en ombygging av en av papirmaskinene (PM7) på Follum. Denne skal bygges om til å produsere en forbedret papirkvalitet. Dette innebærer økt bruk av hydrogenperoksid til bleking av tremasse, og økt bruk av fyllstoffer. Dette medfører økte utslipp av organisk materiale, og det ble derfor samtidig besluttet å investere i et biologisk renseanlegg. Kontrakt om bygging ble inngått med Kværner Engineering i september 1994 og byggingen startet opp umiddelbart. Anlegget vil stå klart høsten Fabrikken vil også fortsette med å utvikle sitt databaserte system for utslippsovervåkning. Videre vil fabrikken i 1995 starte opp kildesortering av avfall. Saugbrugsforeningen Saugbrugsforeningen har i dag et av de mest moderne renseanlegg som finnes innen treforedlingsindustrien. Anlegget fungerer meget godt, og utslippene fra Saugbrugsforeningen påfører ikke lenger Iddefjorden noen påviselig miljøbelastning. Renseanleggene produserer imidlertid store slammengder som fram til kan deponeres på godkjent fyllplass. Etter dette har fabrikken ikke lov til å deponere slikt avfall, og det er derfor besluttet å installere en ny multibrenselkjel. Denne er allerede under bestilling og vil bli levert av det finske selskapet Tampella. Anlegget er forventet å stå klart i løpet av sommeren 1996 og vil ha kapasitet til å forbrenne alt produksjonsavfall fra fabrikken. Investeringskostnadene er anslått til ca. 180 millioner kroner. Saugbrugsforeningen vil også arbeide videre med overvåking og undersøkelser i Iddefjorden samt med ytterligere reduksjoner av støy fra fabrikken. Sande Paper Mill I dag behandles alt avløpsvann i det biologiske renseanlegget på fabrikken. Det vil framover bli arbeidet med å få til en jevnere tilførsel av avløpsvann til renseanlegget, og det vil bli installert et kjøleanlegg for å få en bedre kontroll av temperaturen i den varmeste årstiden. Det vil også bli arbeidet med å forbedre støysituasjonen rundt fabrikken. Hurum Papirfabrikk Tiltakene vil her i første rekke være knyttet til energiøkonomisering. Område Bygg I forbindelse med produksjonsutvidelse ved Fibo-Trespo i Lyngdal, vil det i løpet av 1995 bli installert en ny fyrkjel for å forbrenne produksjonsavfall og for å destruere avgass inneholdende løsemidler fra produksjonsprosessen. Også ved to trelastbruk, Langmoen Tre og Soknabruket, vil det bli installert nye fastbrenselanlegg for forbrenning av eget produksjonsavfall. 14

15 Forskning og utvikling En stor del av Norske Skogs arbeid innenfor forskning og utvikling drives gjennom Norske Skog Teknikk. Denne enheten består av fire avdelinger, hvorav en på miljøområdet. Prosjektene som gjennomføres i Norske Skog Teknikk utføres i nært samarbeid med fabrikkene. I 1994 har det i miljøavdelingen vært gjennomført pilotkjøringer med biologisk rensing ved tre av fabrikkene, samt prosjekter innenfor slamdisponering og optimalisering av kjemikalietilsats i biologiske renseprosesser. Det er også utarbeidet et nytt stort prosjekt med mål å utvikle et konsept for å lukke vannsystemet i en integrert avis-/magasinpapirfabrikk. Pilotforsøk med biologisk rensing I 1994 er det gjennomført pilotforsøk med aerob biologisk rensing (med lufttilsetning) ved Nordenfjelske Treforedling og ved Folla CTMP. Resultatene og erfaringene har og vil bli brukt i forbindelse med valg av renseløsninger ved de to fabrikkene. Det er også gjennomført forsøk med anaerob biologisk rensing (uten lufttilsetning) ved Follum Fabrikker. Disse forsøkene har blitt gjennomført med en spesiell biofilmprosess (KMT - Kaldnes Miljøteknologi), og har gitt verdifull kunnskap om både anaerob biologisk rensing generelt og om anaerobisk biofilmprosess spesielt. Slambehandling og slamavvanning Et større prosjekt innenfor bruk av slam og aske til jordforbedring ble startet opp i 1992 og vil pågå ut I 1994 er det gjennomført vekstforsøk i felt som en fortsettelse av forsøk som ble satt i gang året før. Resultatene viser at bioslam og aske har potensiale for å kunne utnyttes i jordbrukssammenheng. I 1994 ble det også startet opp et samarbeidsprosjekt mellom flere norske treforedlingsbedrifter. Målet for prosjektet er å finne fram til kjemisk/biologiske og fysikalske sammenhenger mellom forhold i produksjonsprosesser og renseanlegg som påvirker sedimenterings- og avvanningsegenskapene til biologisk slam. Dette vil hjelpe fabrikkene til å oppnå en mer stabil drift av renseanleggene, og til å bedre slamkvaliteten. Prosjektet vil gå over to år og avsluttes sommeren Optimalisering av kjemikalietilsats Ved Sande Paper Mill ble det i 1994 startet opp et prosjekt med mål å optimalisere tilsatsen av næringssalter til det biologiske renseanlegget. Prosjektet bygger på bruk av et nytt norskutviklet on-line instrument for måling av organisk stoff i avløpsvann. Mengde inngående organisk stoff er bestemmende for tilsatsen av næringssalter, men fram til i dag har stabile måleinstrumenter ikke vært tilgjengelig for å måle dette i denne type avløpsvann. Når stabil drift av instrumentet oppnås, vil målingene bli brukt til automatisk regulering av kjemikalietilsatsen. Dette muliggjør en mer stabil drift av det biologiske renseanlegget, bedret slamkvalitet samt reduserte utslipp av nitrogen og fosfor. Dette vil igjen gi reduserte kostnader som følge av lavere kjemikalieforbruk og lettere håndterbart slam. Prosjektet vil avsluttes i løpet av 1. halvår Avløpsfri papirproduksjon Miljøavdelingen i Norske Skog Teknikk har sammen med Kværner Engineering Miljø initiert et stort prosjekt, der målet er å utvikle et konsept for avløpsfri papirproduksjon. Prosjektets aktiviteter er planlagt i tre faser over en fireårsperiode, med start i januar Kostnadsrammen for hele prosjektet er 24 millioner kroner hvorav 8 millioner i fase 1. SFT har foreløpig bevilget 3,7 mill. kr i støtte til prosjektets første fase, og de har gitt klare signaler om at de også vil støtte de neste fasene. Prosjektets aktiviteter er svært sammensatte, og flere FoU-miljøer, vil bli trukket inn i prosjektet. Mål for prosjektet Hovedmålet for prosjektet er å utvikle et konsept for å lukke vannsystemet i en integrert avis-/magasinpapirfabrikk. Dette skal i høyest mulig grad tilfredsstille tekniske, økonomiske og miljømessige målsettninger som: - uniform og høy papirkvalitet - effektiv drift av papirmaskinen - optimalt kjemikalieforbruk - minimalt råvaretap - minimal slamproduksjon - optimal energiutnyttelse - kostnadseffektivitet - minimale luftutslipp Prosjektets fremdrift Av prosjektets tre faser, vil fase 1 gå over 1,5 år, den andre de neste 1,5 år og den siste fasen 1 år. Prosjektets utvikling vil følge av den første fasen. Første fase består av tre delprosjekter. Det ene omhandler utvikling og forsøk med teknologi for destruksjon av organisk stoff i våt tilstand. I prosjektet vil det bli lagt vekt på å videreutvikle denne teknikken, kallt våtoksidasjon, som metode for å destruere slam og annet oppkonsentrert organisk materiale fra f.eks. renseanlegg. Det vil også bli utført forsøk med gjenvinning av kjemikalier og næringssalter fra slammet etter våtoksidasjonen. Våtoksidasjonsforsøkene vil bygge på resultater som Norske Skog Teknikk har oppnådd gjennom forsøk på dette området de siste 3-4 årene. De to andre delprosjektene omfatter karakterisering av vannstrømmene og en grundigere økonomisk lønnsomhetsanlyse av selve prosjektet og av våtoksidasjon som behandlingsmetode. De to neste fasene av prosjektet vil omfatte utvikling av en simuleringsmodell for vannstrømmene, filtreringsforsøk med membranfiltere og sandfiltere, simulering av ulike kombinasjoner av renseteknikker for lukking, samt bygging av og forsøkskjøring med pilotanlegg der ulike renseteknikker er kombinert. Hvorfor lukke? Renseanleggene, som i dag er installert og vil installeres ved våre fabrikker, gir store mengder slam, der avhending er et problem som må løses. I dette prosjektet skal slamavhendingsmetoden våtoksidasjon videreutvikles og testes. Renseanlegg som er i drift og planlagt installert i Norske Skog vil kreve tilsats av kjemikalier for rundt 40 millioner kroner årlig. I dag gjenvinnes ikke disse, men forsøk utført i miljøavdelingen viser at våtoksidasjon muliggjør gjenvinning av kjemikalier og næringssalter. Miljøkrav settes ofte uavhengig av resipientens tåleevne og fordrer at beste tilgjengelige teknologi benyttes. For å overleve i markedet er det derfor nødvendig å ligge i front av den teknologiske utviklingen. I Canada finnes allerede to fabrikker uten utslipp til vann, og det arbeides med tilsvarende prosjekter i flere store treforedlingskonsern i Europa og Amerika. Prosjektet er dermed en naturlig følge av et sterkere kundefokus. 15

16 Norske Skogindustrier A.S Hovedkontor 7620 Skogn Telefon: Telefax: Lysakerkontoret Vollsveien Lysaker Telefon: Telefax: Utarbeidelse: Norske Skog Teknikk, miljø. Arr.: T RB Trykk: Lade Offset.

Norske Skogindustrier ASA Miljørapport

Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1993 Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Innhold Miljø og strategi 4 Miljøpolicy 5 Veien mot et bærekraftig skogbruk 6 Forbruk av råstoff 8 Energi 9 Produksjons-

Detaljer

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften?

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften? Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften? Ytre Oslofjordkonferansen 22.oktober 2012 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir enn noen gang tidligere. Produksjon av papir bygger i all vesentlig grad på bærekraftig og biologisk nedbrytbart råstoff

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Dette er Norske Skog i ord og tall.

Dette er Norske Skog i ord og tall. Dette er Norske Skog i ord og tall. Norske Skog er et ledende norsk industriselskap med fokus på kjerneområdene trykkpapir for aviser og magasiner, bleket sulfatmasse og trebaserte byggevarer. Konsernet

Detaljer

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef Borregaard Sarpsborg Hovedkontor FoU Produksjon: Trekjemi - bioraffineri Finkjemikalier Energi

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune 2665 Lesja Deres referanse Vår referanse Vår dato 19.12.2007 2007/2690 461.0 MD Utslippstillatelse for Lesja tettbebyggelse Med hjemmel i 18 i lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Rapportens oppbygging

Rapportens oppbygging Rapportens oppbygging Norske Skogs miljørapport er bygget opp på følgende måte: Først beskriver vi selskapet og oppsummerer de viktigste begivenheter på miljøområdet i 1998 og beskriver hvilke hovedutfordringer

Detaljer

Oversikt over utførte miljøprosjekter Vedlegg 8. År (Bev. år) Hvor Prosjekt Kostnad (mill NOK)

Oversikt over utførte miljøprosjekter Vedlegg 8. År (Bev. år) Hvor Prosjekt Kostnad (mill NOK) 2003 Cell Sikringsbasseng for klorattank 0,65 Installasjon av et oppsamlingsbasseng som fanger opp eventuelle utslipp fra klorattanken i blekeriets klordioksidfabrikk Oppsamling for KOF-rike dreneringer,

Detaljer

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross for ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes det mer papir enn noen gang. Papirproduksjon er hovedsakelig basert

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Påslippsavtaler hva bør vektlegges?

Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslipp til offentlig avløpsnett i Gjøvik kommune Marit Skjel Avdelingsleder Forvaltning og miljø, VAR-seksjonen VA-dagene for Innlandet 09.11.11 Agenda Historikk Regelverk

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Synnøve Finden ASA, avd. Alvdal Endelig rapport. Bedriftens adresse: Inspeksjonsdato: Forrige kontroll: Til stede fra bedriften: Synnøve Finden

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

INSPEKSJON VED Os renseanlegg

INSPEKSJON VED Os renseanlegg FYLKESMANNEN I HORDALAND, MILJØVERNAVDELINGEN INSPEKSJON VED Os renseanlegg RAPPORT NR. 2001/8 Bedriftens adresse: Os kommune Arkivkode: 01/14547-461.21 Utslippstillatelse av: 11.04.1996 Forrige kontroll:

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS

Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS 08-09.10.2013 Virksomhet: Ecopro AS Tidsrom for kontrollen: 08-09.10.2013 Virksomhetens adresse: Ravlovegen 324, 7650 Verdal Virksomhetens kontaktperson: Tore Fløan, daglig

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deltagere fra virksomheten Dennis Andre Wahl (kvalitetskoordinator)

Detaljer

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 1 2 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET Dette er Norske Skog Målsetningen er å videreutvikle Norske Skog som et internasjonalt skogindustrikonsern

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Rapport nr.: 2006.088.I.SFT Virksomhet: SMA Magnesium AS Bedriftsnummer: 984680023 Virksomhetens adresse: Herøya Industripark 3908 Porsgrunn SFTs arkivkode: 408/04-031 EMAS-registrert: Nei Anleggsnummer:

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

Stenqvist AS, avd. Flexo Finstadhagen Industriområde P.b. 18, 1930 Aurskog Nei

Stenqvist AS, avd. Flexo Finstadhagen Industriområde P.b. 18, 1930 Aurskog Nei 1 Rapport nr.: 06.146 Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: Stenqvist AS, avd. Flexo Finstadhagen Industriområde P.b. 18, 1930 Aurskog Nei Nei Bedriftsnummer: 972 056

Detaljer

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll:

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll: 1 Rapport nr.: 2007.101.I. SFT Virksomhet: Røros Tweed AS Bedriftsnummer: 923 250 182 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: Tollef Bredalsvei 8 7374 Røros Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer:

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten 25092014

Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten 25092014 Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften Kjersti Garseg Gyllensten 25092014 Verdens mest avanserte bioraffineri Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: 1 Utrykningsrapport nr.: Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: 13/05, endelig Hydro Aluminium, Årdal Metallverk Hydro Aluminium AS Drammensveien 264 N-0240 Oslo Nei

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 3. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Ingen

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 3. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Ingen 1 Rapport nr.: 06.012 Virksomhet: Dynal Biotech AS Bedriftsnummer: 941 218 555 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Svellev. 29, Lillestrøm P.b. 114 Smestad, 0309 Oslo Nei SFTs arkivkode: Anleggsnummer:

Detaljer

Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Risikoklasse: 1 Tidsrom for kontrollen:

Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Risikoklasse: 1 Tidsrom for kontrollen: 1 Rapport nr.: Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-14001-sertifisert: 2008.025.I.SFT Norske Skogindustrier ASA, Saugbrugs Postboks 53 1756 Halden - Ja Organisasjonsnummer: 973070673

Detaljer

Kontrollrapport. Tilstede under kontrollen Fra virksomheten: Torstein Vistven, Bjarne Tyldum

Kontrollrapport. Tilstede under kontrollen Fra virksomheten: Torstein Vistven, Bjarne Tyldum Saksbehandler: Anne Sundet Tangen, tlf: 74168065 Kontrollrapport Dato for kontrollen: 11.04.2011 Informasjon om kontrollert virksomhet Navn: Nortura SA avd. Steinkjer Adresse: Serviceboks 2508, 7725 Steinkjer

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3 Hias IKS Avløp Hias IKS er et interkommunalt selskap som er anleggs eier og tjenesteleverandør for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange på områdene vann og avløp. I denne delen av brosjyren følger

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune ved Bymiljøetaten til deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall,

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn , NorBetong AS, avd. Sandefjord

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn , NorBetong AS, avd. Sandefjord NorBetong AS, avd. Sandefjord Gneissveien 9 3221 Sandefjord Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/835 03.10.2016 33 37 11 95 Arkivnr: 472 Rapport etter

Detaljer

konsernnivå Utslippstillatelse datert: , endret Antall sider i rapporten: 5

konsernnivå Utslippstillatelse datert: , endret Antall sider i rapporten: 5 1 Rapport nr.: 06.039 Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Hydro Aluminium Sunndal Postboks 51 6601 Sunndalsøra Nei Bedriftsnummer: 917537534 SFTs arkivkode: 06/908 Anleggsnummer: A31015

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF) Nr.11/ 32 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 7.3.1996 NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 14. november 1994 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*)

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no Wergeland Halsvik AS Dato

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2013/7626 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Bjørg Thon Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS c/o Union Eiendomsutvikling AS Postboks 2295 Strømsø 3003 DRAMMEN Innvalgstelefon:

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 6. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 6. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: 1 Rapport nr.: 06.101 Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: YARA Porsgrunn KS-fabrikken Postboks 2500 3908 Porsgrunn Ja Bedriftsnummer: 974100169 SFTs arkivkode: 408/89-061

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS

Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Inderøy Slakteri AS Meieribakken 4, 7670 Inderøy Deltakere fra virksomheten Håvard Gausen (daglig leder) Anton Næss

Detaljer

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til

Detaljer

Side 1 av 9 Utarbeidet av: /hbo KSM-håndbok nivå I Overordnet Kvalitet- KONTROLL, MÅLING, ANALYSE OG FORBEDRING

Side 1 av 9 Utarbeidet av: /hbo KSM-håndbok nivå I Overordnet Kvalitet- KONTROLL, MÅLING, ANALYSE OG FORBEDRING Side 1 av 9 6.1 KONTROLL Kontroll med overvåkings- og måleutstyr Overvåkings- og måleutstyr finnes i forbindelse med FoU-avdeling -hovedlaboratoriet, fabrikklaboratoriene og i selve produksjonsprosessen.

Detaljer

Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer. Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak

Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer. Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak Miljøforum 2015 Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak Våre verdier Fleksible og dynamiske Vi setter vår stolthet

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn ved Findus Norge AS, avd. Tønsberg

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn ved Findus Norge AS, avd. Tønsberg Findus Norge AS, avd. Tønsberg Baard Berge Nøtterøyveien 1 3127 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2014/322 07.03.2014 33 37 11 95 Arkivnr: 461.3

Detaljer

Inspeksjonsrapport. Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen

Inspeksjonsrapport. Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Saksbehandler Henning Gøhtesen, innvalgstelefon 69247516 Vår dato Vår referanse 05.05.11 2007/7440 Arkiv nr. 461.3 Deres referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

Herøy kommune. Inspeksjon ved Marine Harvest Norway AS Kontrollrapport I.FMMR

Herøy kommune. Inspeksjon ved Marine Harvest Norway AS Kontrollrapport I.FMMR Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 20.06.2016 2007/6665/RESC/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Senioringeniør Reidun Sofie Schei, 71 25 85 11 Vår ref. Marine Harvest

Detaljer

Rapport etter tilsyn hos Vital Rørvik AS i Vikna kommune

Rapport etter tilsyn hos Vital Rørvik AS i Vikna kommune Rapport etter tilsyn hos Vital Rørvik AS i Vikna kommune Virksomhet Virksomhetens adresse Organisasjonsnummer (BEDR) Vital Rørvik AS Stakkskardsveien 66 7900 Vikna 996 876 470 Tidsrom for kontrollen 08.04.2014

Detaljer

SÆRUTSKRIFT M Ø T E B O K. for HOVEDUTVALGET FOR TEKNISK SEKTOR. Videre behandling:

SÆRUTSKRIFT M Ø T E B O K. for HOVEDUTVALGET FOR TEKNISK SEKTOR. Videre behandling: SÆRUTSKRIFT av møtebok for HOVEDUTVALGET FOR TEKNISK SEKTOR fra møte den 960813. Av 11 medlemmer var 11 tilstede inklusive møtende varamedlemmer, ULLENSAKER KOMMUNE M Ø T E B O K for HOVEDUTVALGET FOR

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Sinkaberg Hansen AS

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Sinkaberg Hansen AS Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Sinkaberg Hansen AS Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Sinkaberg Hansen AS Marøya, 7900 Rørvik Deltagere fra virksomheten Eskil Laukvik (fabrikksjef) Marit

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Haraldrud energigjenvinningsanlegg

Haraldrud energigjenvinningsanlegg Haraldrud energigjenvinningsanlegg I miljøets tjeneste i 50 år 7.9.2017 Per Kristiansen Dir. EGE Brobekk 1961 T-banen i forgrunnen Bakgrunn 1960 - årene Deponiene i Groruddalen Stubberud, Romsås og

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Hans Chr. Berggren, daglig leder Jeanette Møller, kval. & utv.leder Per Berggren, tekn. leder

Hans Chr. Berggren, daglig leder Jeanette Møller, kval. & utv.leder Per Berggren, tekn. leder FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Berggren AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Stømnerv. 1 2226 Kongsvinger Inspeksjonsdato: 15.12.2010 Forrige kontroll: 01.09.2005 Til stede

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ulefos Jernværk AS

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ulefos Jernværk AS INSPEKSJONSRAPPORT ULEFOS JERNVÆRK AS Oslo, 4. februar 2015 Jernværksvegen 12 3830 Ulefoss Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Heidi Nyheim 2013/10365 Saksbehandler: Lise K. S. Jensen Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Eramet Norway AS, Sauda 4201 Sauda

Eramet Norway AS, Sauda 4201 Sauda 1 Rapport nr.: 05.004 Virksomhet: Virksomhetens adresse: Eramet Norway AS, Sauda 4201 Sauda Bedriftsnummer: 974077930 SFTs arkivkode: 408/2002-010 EMAS-registrert: Nei Anleggsnummer: A31005 ISO-14001-sertifisert:

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold 1 INSPEKSJONSRAPPORT BEDRIFT: Gjerberg Gård i Rakkestad- Lars Riiser Evju Rapportnr. 019 /2006 Status : Endelig Bedriftens adresse: Gjerberg FMVAs saksnummer: 06/1241 1890 Rakkestad

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune Vår dato: 21.03.2011 Vår referanse: 2011/1572 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Marianne Seland Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266821 Rapport etter

Detaljer

I.SFT (utkast)

I.SFT (utkast) 1 Rapport nr.: 2006.049.I.SFT (utkast) Virksomhet: Kemira Chemicals AS Bedriftsnummer: 941559190 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Øraveien 14 1630 Gamle Fredrikstad Nei SFTs arkivkode: Anleggsnummer:

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 90 Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 90 Forrige kontroll: 1 Rapport nr.: 04.097 Bedrift: Stene Renovasjon AS Bedriftsnummer: 9841 17 582 Bedriftens adresse: Emas registrert : Larsamyrå 6 4373 Sandnes Nei SFTs arkivkode: Anleggsnummer: 2003/1239 A62902 ISO- 14001

Detaljer

Oversendelse av inspeksjonsrapport-tilsynsetatenes fellesaksjon 2014-Nøgne Ø

Oversendelse av inspeksjonsrapport-tilsynsetatenes fellesaksjon 2014-Nøgne Ø Miljøvernavdelingen Nøgne Ø Det kompromissløse Bryggeri Lunde Gamle Rygene Kraftstasjon 4885 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1620 / FMAAVSK 18.09.2014 Oversendelse

Detaljer

Rapport fra tilsyn ved Åsen Settefisk, Levanger kommune

Rapport fra tilsyn ved Åsen Settefisk, Levanger kommune Saksbehandler: May Brit Myrholt Gorseth Deres ref.: Vår dato: 22.11.2012 Tlf. direkte: 74 16 80 57 E-post: mbg@fmnt.no Vår ref.: 2012/4686 Arkivnr: 431 Åsen Settefisk AS 7630 ÅSEN Rapport fra tilsyn ved

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Peterson Linerboard AS Ranheim 7492 Trondheim

Peterson Linerboard AS Ranheim 7492 Trondheim 1 Rapport nr.: 06.072 Virksomhet: Virksomhetens adresse: Peterson Linerboard AS Ranheim 7492 Trondheim Bedriftsnummer: 974099381 SFTs arkivkode: 408/1988-049 EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: x Anleggsnummer:

Detaljer

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten.

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten. Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler, Thore Egeland Inspeksjonsrapport Informasjon om virksomheten Navn: Lindland Maskin AS Adresse: Akersmyr, 4580 Lyngdal Besøksadresse: Akersmyr Kommune/kommunenr.:

Detaljer

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Helse- og miljøfarlige kjemikalier Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Innhold Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko? s. 4 Substitusjon trinn for

Detaljer

Anders Høiby. Avløpsrensing

Anders Høiby. Avløpsrensing Anders Høiby Avløpsrensing Nordic Water Products AB Kontor i Asker med salg og projektledelse Ingår i svenske Nordic Water Products AB, med totalt ca 100 ansatte Eies per 1 oktober 2008 av en gruppe ansatte

Detaljer

Virksomhet: Borealis AS Bedriftsnummer: Virksomhetens adresse: 3966 Stathelle SFTs arkivkode: 408/2001

Virksomhet: Borealis AS Bedriftsnummer: Virksomhetens adresse: 3966 Stathelle SFTs arkivkode: 408/2001 Rapport nr.: 2006.254.I.SFT Virksomhet: Borealis AS Bedriftsnummer: 872383352 Virksomhetens adresse: 3966 Stathelle SFTs arkivkode: 408/2001 Kvotepliktig ID-kode: NO-120-24-0 Tidsrom for kontrollen: 23.11.2006

Detaljer

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY as Drammen 05.10.2015 ------------------------- Daglig leder Side : 2 av 7 INNHOLD ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY AS... 3 Miljøpolicy... 3 Miljøaspekter...

Detaljer

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune TEKNISK By- og samfunnsenheten Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune Alena Bohackova Miljørådgiver By- og samfunnsenheten Mye bra ble gjort.. TEKNISK Avdeling 2 Mye bra gjort, men Til tross for utslippsreduksjoner

Detaljer

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei 1 Rapport nr.: 05.165 Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien 155 3036 Drammen Nei Nei Bedriftsnummer: 979618840 SFTs arkivkode:

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

DAF09. Dissolved Air Flotation

DAF09. Dissolved Air Flotation DAF09 Dissolved Air Flotation (Borregaard.com 2009) Cellulose Lignin Vanillin/finkjemi Etanol Bygningsmaterialer Betongtilsetning Næringsmidler Bilpleiemidler Kosmetikk Dyrefor Parfyme Maling/lakk Næringsmidler

Detaljer

Anmerkningen gjaldt: Internkontrolldokumentasjonen ved virksomheten kan med fordel gjennomgås/revideres oftere.

Anmerkningen gjaldt: Internkontrolldokumentasjonen ved virksomheten kan med fordel gjennomgås/revideres oftere. Vår dato: 17.11.2011 Vår referanse: 2011/7815 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Tom Lillemoen Saksbehandler: Håkon Dalen Protan AS Postboks 420 Brakerøya 3002 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826 Rapport etter

Detaljer

Medhold i klage og endring av vilkår i utslippstillatelse ved Forsan i Steigen kommune Cermaq Norway AS

Medhold i klage og endring av vilkår i utslippstillatelse ved Forsan i Steigen kommune Cermaq Norway AS .. Cermaq Norway AS post.norway@cermaq.com Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75531673 Vår ref.: 2015/43 Deres ref.: 16/64409 Vår dato: 4.11.2016 Deres dato: 19.06.2016

Detaljer

Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008

Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008 Statens forurensningstilsyn Tilsynsavdelingen Statens Hus, 3708 Skien Besøksadresse: Gjerpensgt 14 Telefon: 35 586120 Telefaks 22 676706 Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn den ved NOT Sinterco AS

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn den ved NOT Sinterco AS NOT Sinterco Pulverlakk AS Postboks 1054 Østre Halsen 3253 LARVIK Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2013/774 31.05.2013 33 37 11 95 Arkivnr: 461.3 Rapport

Detaljer

Fylkesmannen avdekket 1 avvik og 1 anmerkning under inspeksjonen hos Nortura SA avd Forus.

Fylkesmannen avdekket 1 avvik og 1 anmerkning under inspeksjonen hos Nortura SA avd Forus. Vår ref.: 2015/9783 Inspeksjon ved Nortura Forus Dato for inspeksjonen: 21.10.2015 Rapportnummer: 2015.019.I.FMRO Saksnr.: 2015/9783 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Olav Tandberg Vibeke

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn med oljefyringsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn med oljefyringsanlegg Vår dato: 02.12.2008 Vår referanse: 2008/8237 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS Bergerveien 12 1396 BILLINGSTAD Innvalgstelefon: 32 26 68 26 Rapport etter forurensningstilsyn

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold 1 Rapportnr. 003 /2009 Status : foreløpig/endelig INSPEKSJONSRAPPORT BEDRIFT: Moelven Are AS Bedriftens adresse: Løvestad Ind.område 1820 Spydeberg FMVAs saksnummer: Organisasjonsnr.

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Henriette Givskud Arkivnr.: 461.2 Telefon: 51 56 89 24 Saksnr.: 2008/3660 IVAR IKS Avløpsanlegg Nærbø - Kontrollrapport Rapportnr: Type kontroll:

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer