1. Ansattvalgte medlemmer til styret

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 16. og 17. mars 2011 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Ansattvalgte medlemmer til styret Det er ny valgperiode De ansatte i foretaksgruppen velger fem medlemmer, samt varamedlemmer, til styret for Helse Sør-Øst RHF. Styret oppnevnte valgstyret for gjennomføringen av valget i sak Valgprosessen er nå gjennomført. Valgresultatet er slik: Styremedlemmer: Kirsten Brubakk, Sykehuset Østfold HF Svein Øverland, Sørlandet sykehus HF Irene Kronkvist, Vestre Viken HF. (ny, tidligere vara) Terje Bjørn Keyn, Sykehuset Telemark HF Lissie Irene Ruud Thorkildsen, Vestre Viken HF (Alle fem har for tiden permisjon for å utøve funksjon som konserntillitsvalgte). Varamedlemmer: Anna Elisabeth Uran, Oslo universitetssykehus HF Heidi Helene Stykket, Sørlandet sykehus HF Mette Vilhelmshaugen, Sunnaas sykehus HF Julius Okkenhaug, Akershus universitetssykehus HF Lasse Bent Sølvberg, Sykehuset Innlandet HF Anne-Bi Hoffsten, Sykehuset Innlandet HF Else Lise Skjæret, Oslo universitetssykehus HF Valgstyret har hatt tre møter. Valget er gjennomført i samsvar med gjeldende valgforskrift hjemlet i Helseforetaksloven. De fem hovedorganisasjonene krevde i felleskap at valget ble gjennomført som et forholdstallsvalg. Det innkom et felles listeforslag fra fire av hovedorganisasjonene (Unio, LO, Akademikerne og YS). Denne lista tilfredsstilte valgforskriftens bestemmelser for listeforslag og bestemmelser for fastsetting av valgresultatet. Enhver ansatt har klageadgang på gjennomføringen av valget, klagefristen er Endringen i styrets sammensetning med vararepresentanter vil bli meldt Brønnøysundregisteret. 1

2 2. Bruk av innleide vikarer i helseforetakene med utvidet oppfølging som inkluderer egen ansatte. Helse Sør-Øst gjennomførte i 2009, sammen med de andre regionale helseforetakene, en nasjonal anskaffelse for innleie av helsepersonellvikarer. Formålet var å sikre nødvendig tilgang på vikarer med god kvalitet på tjenestene frå byråene. Helseforetakene har rammeavtale med 15 ulike vikarbyrå. På bakgrunn av de siste ukers oppmerksomhet om innleie av arbeidskraft har det vært iverksatt et betydelig arbeid med å undersøke forholdene omkring arbeidstid m.v. for innleide og egne ansatte. Der det avdekkes avvik eller forbedringspunkter, følges dette opp. Arbeidet er rettet mot både vikarbyråene og helseforetakenes interne virksomhet. I forhold til innleide vikarer er det to problemstillinger som undersøkes: mulige brudd på arbeidstidsbestemmelser og leverandørers manglende eller mangelfulle avlønning for innleide vikarers eventuelle overtid. Det fremgår klart av rammeavtalenes kontraktpunkter at leverandøren er ansvarlig for at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser overholdes. Det følger samtidig av arbeidsmiljøloven at innleier uansett vil ha et ansvar for innrettelsen av arbeidet mv, og dette må anses også å omfatte forholdet til arbeidstidsreglene. Det følger videre av rammeavtalene at leverandøren er ansvarlig for at tjenestene leveres iht. norske lover og forskrifter, herunder forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Leverandørene har også avgitt en særlig erklæring om etterlevelse av bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Etterlevelsen av disse reglene må anses som et selvstendig ansvar for leverandøren. Det er også presisert i rammeavtalene at arbeidsgiveransvaret i sin helhet ligger hos leverandøren. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) er avtaleforvalter og koordinerer dette arbeidet sammen med de regionale helseforetakene. Det er foreløpig ikke etablert et tilstrekkelig faktisk grunnlag til å konkludere endelig mht hvorvidt det foreligger avtalebrudd, og hvilke konsekvenser dette eventuelt skal få. I tillegg til de undersøkelser som nå gjøres av HINAS opp mot leverandørene, har Helse Sør-Øst RHF bedt underliggende helseforetak om å avklare hvordan arbeidstidsreglene blir etterlevet med hensyn til egne ansatte. Det er lagt til grunn at helseforetakene følger opp fastsatte behandlingsregler med behandling i virksomhetenes arbeidsmiljøutvalg og påfølgende ledelsesbeslutninger og orienteringer til eget styre. Overordnet informasjon Helseforetakene i Helse Sør-Øst leier inn helsepersonell ut i fra de etablerte nasjonale rammeavtaler for spesialisthelsetjenesten. Det er 15 bemanningsbyrå som inngår i disse rammeavtalene. Virksomheten i Helse Sør-Øst utøves av medarbeider, som utgjør vel årsverk. Behovet for vikarer ved sykdom og ferie løses så langt mulig ved ansettelse av vikarer. Som et nødvendig supplement i løpet av året og ikke minst under sommerferieavviklingen for egne ansatte er virksomheten også avhengig av innleie av vikarer fra bemanningsbyråene. 2

3 Helseforetakene i Helse Sør-Øst kjøpte inn vikartjenester for 340 millioner i Dette representerer 1 % av et samlet lønnsbudsjett på 34 milliarder. De innleide vikarene utfører anslagsvis noe i overkant av vakter i løpet av året. Dette utgjør 0,6 % av de ca 15 millioner vakter/dagsverk som utføres totalt i løpet av året. De innleide vikarene, stort sett på kortere oppdrag, utgjør ca 350 årsverk på årsbasis. Det vil si 0,6 % i forhold til de årsverkene som utføres av våre egne ansatte. Oversikt på historikk innleide vikarer og overtid Helseforetakene i Helse Sør-Øst kan i begrenset grad fremskaffe rapporter som gir noen samlet oversikt med hensyn til i hvor stor grad de enkelte innleide vikarenes arbeidstid og overtid har vært innenfor Arbeidsmiljølovens regler gjennom året. Den enkelte vikar er inne for en helg eller noen uker om gangen. Hvilke vikarer som kommer, varierer fra oppdrag til oppdrag. Dette er en konsekvens av dagens regelverk for offentlige innkjøp. Det er imidlertid fremskaffet tilstrekkelige informasjon til å mene at det foreligger situasjoner i 2010 der enkelte innleide vikarer har arbeidet for mye på enkelte døgn eller gjennom året. Dette er forhold som vil inngå i det pågående arbeid de fire regionale helseforetakene og HINAS har iverksatt overfor vikarbyråene vi har kontrakter med. Administrerende direktør konstaterer at de rammeavtalene helseregionene har med vikarbyråene, er tilstrekkelig gode som kontrakter for å sikre helseforetakenes interesser og hensynet til lov og avtaleverk. Spørsmålet som nå undersøkes, er om vikarbyråene fyller sine kontraktsforpliktelser på områdene arbeidstid og avlønning. Det inngår i kontaktene at de regionale helseforetakene også har rett til å foreta revisjoner av vikarbyråenes virksomhet. En slik revisjon ble foretatt i fjor, men da var ikke revisjonen rettet mot detaljer mht arbeidstid og overtidsbetaling. Disse spørsmålene forfølges nå konkret overfor alle leverandørene som har rammeavtaler. Tiltak Tiltakene vil nødvendigvis være rettet mot to fronter: 1. Helseforetakene må ha orden i eget hus Arbeidet med å forbedre oversikt, kontroll og iverksetting av tiltak er startet. Av konkrete tiltak kan nevnes: Innfasingen av det felles regionale elektroniske arbeidsplansystemet skal fullføres, og utnyttelsen av funksjonaliteten i systemet skal ytterligere intensiveres. Systemet må bli benyttet av alle ansattgrupper og avdelinger som benytter arbeidsplaner. (Alle helseforetak har systemet i bruk, men ikke alle er helt i mål ennå for alle avdelinger/alle personellgrupper.) Det blir avgjørende at også innleide vikarer legges inn med personlige navn/id i systemene slik at det er full oversikt over de innleides arbeidstid på linje med egne ansatte. (Noen helseforetak har gjort dette en tid og kan følgelig også holde en helt annen kontroll på arbeidstiden for alle.) Det legges opp til å fremskaffe bedre ledelsesinformasjon og intensivert ledelseskontroll på arbeidstid og alternative bemanningsløsninger i forhold til lov og avtaleverk. Helseforetakene må vurdere en sterkere sentralisering av bestillingsfunksjonene for innleie av alle typer helsepersonell, fortrinnsvis i kombinasjon med en bemanningssentral som kan disponere egne ansatte. Flere av helseforetakene har i større eller mindre grad gjort dette, med gode erfaringer. 3

4 Det skal legges opp til mer intensivert rapportering og oversikt slik at ledelsen og arbeidsmiljøutvalget ved de enkelte helseforetak får økte muligheter til å vurdere nødvendige tiltak når det oppstår avvik. 2. Rammeavtalene og vikarbyråene må følges opp Problemet vil ikke bli løst før alle aktuelle vikarbyrå fullt ut etterlever sine forpliktelser. Den kontraktsposisjonen helseforetakene har via rammeavtalene, må benyttes til å frembringe nødvendige endringer i vikarbyråenes opptreden i markedet der dette er nødvendig. Siden etableringen av de gjeldende rammeavtalene for kjøp av vikartjenester i 2009, har det vært en kontinuerlig oppfølging med leverandørene, både mht å etterleve kontraktene og å forbedre enkelte elementer i kontraktene. Det har vært behov for kvalitetssikring av andre sider av kontraktsforholdene enn de som nå i det siste har vært i medias fokus. Siste tids medieoppslag medførte at det allerede 18. februar ble startet et intensivert arbeid med å ettergå vikarbyråenes virksomhet mht arbeidstid og lønn. Dette har blitt fulgt opp med at det parallelt er iverksatt internt arbeid i helseforetakene mht å ha orden i eget hus. Revisjon av avtaleleverandørene I henhold til de etablerte rammeavtalene med leverandørene av vikartjenester har de fire regionale helseforetakene rett til å gjennomføre revisjon internt hos de enkelte leverandører. En slik revisjon ble gjennomført høsten 2010 overfor 6 utvalgte leverandører. Det vises i denne sammenhengen til kortfattet informasjon om dette under driftsorienteringer fra administrerende direktør, punkt 3, i styremøtet Det lages nå en felles orienteringssak til styrene for de regionale helseforetakene om denne revisjonen og oppfølgingen. Denne forventes framlagt i styrets møte 14. april Samarbeidsordningen med fagforeningene på regionalt nivå. Samarbeidsordningen mellom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og Helse Sør-Øst RHF utledes av partenes Hovedavtaler. Ved fusjonen av tidligere Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble det overført de samarbeidsordningene som var etablert i de tidligere regioner. Ordningen med frikjøpte konserntillitsvalgte har vært et sentralt virkemiddel for utøvelsen av samarbeidet. Avtalenes innretning mht samarbeidets innhold var i praksis likeverdige. Imidlertid var det forskjeller omkring frikjøpsordningen for de aktuelle konserntillitsvalgte. Dette har ikke vært tilfredsstillende. Administrerende direktør er derfor tilfreds med at partene i januar 2011 kom frem til enighet om nye avtaler som er gjennomgående for alle de fem hovedorganisasjonene og aktuelle konserntillitsvalgte. Avtalen tydeliggjør formålet og samarbeidets innhold, samt praktiske forhold av betydning for de som til enhver tid er oppnevnt som konserntillitsvalgte. Det er nedfelt at de fem hovedorganisasjonene skal være representert med en hovedkonserntillitsvalgt hver. Fra fusjonen i og fortsatt - er det imidlertid 12 konserntillitsvalgte som utgjør 10,5 årsverk. Hvor mange konserntillitsvalgte det skal være f.o.m. 2012, skal partene avtale høsten 2011, etter at det er gjennomført en evaluering medio

5 4. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av Helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Spørsmål nr. 882 fra stortingsrepresentant Kari Kjønås Kjos om lokalsykehusfunksjoner for innbyggerne i Nes Er det foretatt en ny vurdering av hvilket sykehus som skal inneha lokalsykehusfunksjoner for innbyggerne i Nes slik det er lovet? Som representanten viser til, ble det i svar fra daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen 4. september 2009, vist til at Helse Sør-Øst RHF behandlet spørsmålet om sykehustilknytning for innbyggerne i Nes kommune høsten Det ble i den forbindelse lagt til grunn at Nes kommune fortsatt skulle få lokalsyke-hustjenester ved Sykehuset Innlandet, Kongsvinger, og spesialiserte tjenester ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Av styrevedtaket fremgår det at det skal gjøres en fornyet vurdering av Nes kommunes lokalsykehustilhørighet etter at overføringen av bydel Alna i Oslo og Follo-kommunene fra Oslo universitetssykehus HF (OUS) til Ahus er gjennomført, og nødvendige kapasitetsanalyser er foretatt (styresak 108/2008). Som representanten er kjent med, ble lokalsykehusansvaret for befolkningen i bydel Alna i Oslo og i Follo-kommunene overført til Ahus fra nyttår. I forbindelse med overføringen, som omfatter et pasientgrunnlag på mennesker, ble det lagt vekt på at overføringen skulle skje på en forutsigbar, trygg og forsvarlig måte. Ifølge Helse Sør-Øst RHF har fokus frem til nå vært rettet mot den vedtatte overføringen. En vurdering av Nes kommunes fremtidige lokalsykehustilhørighet og eventuelle overføring til Ahus er derfor foreløpig ikke påbegynt. Dette kan gjøres etter at nye kapasitetsanalyser for Ahus er gjennomført. Ifølge Helse Sør-Øst RHF vil det være aktuelt å se nærmere på Nes kommunes lokalsykehustilhørighet i forbindelse med rullering av strategisk utviklingsplan for helseregionen i Spørsmål nr. 933 fra stortingsrepresentant Anders Anundsen om sykehuset i Vestfold og sjette byggetrinn På hvilken måte har statsråden vært involvert i beslutningen foretatt av styret i Helse Sør-Øst om overprøving og endring av departementets instruksjon om varig kompensasjon for ekstrakostnadene Sykehuset i Vestfold ble pålagt gjennom bygging av 6. byggetrinn og hva mener statsråden om at Helse Sør-Øst på denne måten gjør om en beslutning som i utgangspunktet er tatt av departementet og hva vil statsråden gjøre for å rette opp denne beslutningen? Jeg vil innledningsvis påpeke at departementet ikke har instruert tidligere Helse Sør RHF om å gi Sykehuset i Vestfold en varig kompensasjon for ekstrakostnadene som sykehuset fikk gjennom bygging av 6. byggetrinn. Det departementet har uttalt i denne saken er sitat fra brev 6. februar 2003 til Helse Sør RHF; Departementet vil i sitt videre arbeid med opplegg/forslag om økonomiske rammebetingelser og overgangshåndtering, ta hensyn til dette forholdet slik at 6. byggetrinn kan gjennomføres uten at dette på vesentlig måte skal gi negative utslag for de helsetjenester som Helse Sør RHF skal yte regionens befolkning. Videre har departementet i sitt brev til de regionale helseforetakene av 22. juni 2005, Bestillerdokument 2005, Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av RNB, uttalt; Som det framgår av Innst. S. nr. 240 ( ) er stortingsflertallet opptatt av 6. byggetrinn for Sykehuset i Vestfold Tønsberg ferdigstilles og at dette gis prioritet innenfor Helse Sør RHF sin utvidede ramme. Helse- og omsorgsdepartementet ber Helse Sør RHF sikre en slik realisering. Disse kravene er fulgt opp på to måter. Helse Sør og senere Helse Sør-Øst RHF har siden 2006 gitt Sykehuset i Vestfold en særlig kompensasjon for å dekke avskrivnings- og rentekostnader i forbindelse med 6. byggetrinn. Helse- og omsorgsdepartementet på sin side har fra og med 2008 gitt de regionale helseforetakene en varig økning i basisbevilgningen på 1,67 milliarder kroner, slik at helseforetakene innenfor sine rammer har tilstrekkelig inntekter til å dekke kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikehold av bygninger og utstyr. Dette innebar en styrking av disse inntektene med om lag 50 pst. i forhold til nivået i Helse Sør-Øst RHF innfører nå en ny inntektsmodell med innfasing i løpet av tre år fra Den nye inntektsmodellen innebærer isolert sett at Sykehuset i Vestfold får økte inntekter. Samtidig tas det særskilte tilskuddet til Sykehuset i Vestfold ut av rammen. 5

6 Med bakgrunn i de betydelige endringer i rammebetingelsene som har skjedd etter 2003, framstår Helse Sør-Øst RHF sitt opplegg som rimelig og innenfor det som er gitt av tidligere føringer fra mitt departement. Spørsmål nr. 932 fra stortingsrepresentant Anders Anundsen om sykehuset i Vestfold, 7. byggetrinn Vil statsråden bidra til å sikre at pasienters og ansattes liv ikke lenger skal settes i fare ved Sykehuset i Vestfold gjennom bruk av A- og B-blokkene over tid og sikre finansiering av syvende byggetrinn eller vil statsråden fortsatt ta ansvar for de alvorlige konsekvensene en brann i disse midlertidige byggene vil ha for pasienter og ansatte? Begrunnelse: Syvende byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold ser ikke ut til å få sin løsning før tidligst i 2020, kanskje langt senere dersom det ikke foretas grep som sikrer utbyggingen. De to midlertidige byggene som kalles A- og B-blokkene var opprinnelig bygget for en levetid på 5 år. Materialvalget bærer klart preg av det. Som gulv er det bl.a. benyttet gipsplanker som vil ha en bæreevne ved fukt på ca. 80 kg. I praksis betyr det at brannvesen ikke kan gå inn i bygningen ved brann dersom vann er brukt som slukningsmiddel. Dette setter livet til pasienter og ansatte i alvorlig og umiddelbar fare dersom det skulle bli brann i bygningen. Redningsarbeidet vil i praksis være umulig og pasienter med begrenset mulighet for å bevege seg på egen hånd vil ikke ha mulighet til å bli reddet. Ved en eventuell vannlekkasje vil skadene på bygningen bli svært store og i praksis kunne sette hele etasjer ut av spill. I denne svært vanskelige situasjonen for Sykehuset i Vestfold, som etter min oppfatning driver i A- og B-blokkene med livet til pasienter og ansatte som innsats, prioriterer Helse Sør-Øst med helseministerens aksept en politikk som utsetter gjennomføringen av dette livsviktige arbeidet på ubestemt tid. Dersom en brann skulle oppstå med de katastrofale konsekvenser det vil ha i et slikt bygg, så vil det i ettertid være enkelt å plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos statsråden. Imidlertid vil det være til liten hjelp for de som har mistet livet og deres pårørende. Statsråden er klar over den prekære situasjonen men har så langt valgt å skyve ansvaret fra seg og over til et helseforetak som åpenbart ikke har interesse av å gjøre de viktigste tingene først. I en slik situasjon er statsrådsansvaret særlig fremtredende. Helse Sør-Øst RHF er gitt et helhetlig ansvar for å planlegge, gjøre nødvendige vurderinger og prioritere sykehusprosjekter i sin helseregion innenfor regionens samlede ressursramme. Helse Sør-Øst RHF opplyser at en vurdering av et 7. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, som en erstatning for A- og B-blokkene, inngår i et arbeid med utviklingsplan og investeringsplan for Telemark og Vestfold som skal være fullført medio Når det gjelder tilstanden ved A og B-blokkene ved Sykehuset i Vestfold HF, opplyser Helse Sør-Øst RHF at Sykehuset i Vestfold HF er i ferd med å oppgradere disse fløyene i tråd med anbefalingene i rapporten Flerfaglig vurdering av fløy A og B fra Multiconsult, i forhold til bruk fram til Jeg legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF sørger for at driften ved Sykehuset i Vestfold HF finner sted i en bygningsmasse som er i forsvarlig stand, også i perioden fram til utviklingsplanen er ferdigstilt. Spørsmål 860 fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli om røntgeninstitutter på Lillestrøm og i Porsgrunn I Stortinget den 13. januar sa helse- og omsorgsministeren at hun ville følge opp arbeidet med å videreføre røntgen institutter på Lillestrøm og i Porsgrunn. Aktøren som driver disse instituttene har ikke hørt noe om dette, heller ikke etter flere henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet. På hvilken måte skal statsråden følge dette opp? I forbindelse med interpellasjonsdebatten den 13. januar d.å. sa jeg følgende: Departementet har engasjert seg for å sørge for at innbyggerne, uavhengig av tilbyder, sikres nærhet til radiologiske tilbud med tilstrekkelig kapasitet. Ifølge Helse Sør-Øst vil Unilabs Norge AS vurdere å videreføre institutter på Lillestrøm og i Porsgrunn. Dette er forhold som jeg fortsatt vil følge opp. Det jeg fra mitt ståsted var og er opptatt av, er at befolkningen får en tilstrekkelig nærhet til aktuelle helsetjenester. Dette har blitt fulgt opp både i forbindelse med denne konkrete anskaffelsen i et eget brev til Helse Sør-Øst RHF sendt 17. desember i fjor, og generelt i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene i januar i år. I det nevnte brevet ba jeg om en redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF om deres planer for å sikre geografisk likeverdige tilbud til befolkningen i regionen. I svaret fra Helse Sør-Øst RHF datert 23. desember, ble jeg blant annet informert om det forhold jeg refererte til i ovennevnte sitat. Helse Sør-Øst RHF har i forbindelse med tildelingen av avtaler om radiologiske tjenester ikke tildelt noen leverandører i verken Porsgrunn eller Lillestrøm. De har heller ikke vært i noen form for dialog med Unilabs Norge AS i forhold til å 6

7 etablere tilbud på disse stedene. De har imidlertid fått muntlige signaler om at dette var en mulighet som Unilabs Norge AS så på som aktuell for å redusere reiseveien og pågangen ved det enkelte institutt. I en pressemelding fra Unilabs Norge AS i februar i år, uttrykker de også at de ser positivt på å gå i forhandlinger med Curato Røntgen AS om overtakelse av instituttene i Lillestrøm og Porsgrunn dersom det blir aktuelt med nedleggelse. Helse Sør-Øst RHFs tildeling av avtaler om radiologiske tjenester medførte som kjent at Curato Røntgen AS ikke fikk fornyet sin kontrakt. De har på bakgrunn av dette begjært midlertidig forføyning mot Helse Sør-Øst RHF. Hedmarken Tingrett ga Curato Røntgen AS medhold i denne begjæringen, slik at Helse Sør-Øst RHF ikke signerer kontraktene som ble tildelt. Helse Sør-Øst RHF har anket denne kjennelsen. Avslutningsvis vil jeg vise til min generelle oppfølging på anskaffelsesområdet i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene i januar i år. Her har jeg satt krav om at de regionale helseforetakene skal gjennomføre eksterne evalueringer av sine anskaffelser av helsetjenester, herunder nettopp se på konsekvenser for pasienttilbudet mht. geografisk tilgjengelighet. Jeg legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF uavhengig av utfallet av tildeling av avtaler om radiologiske tjenester, sørger for at befolkningen har en tilfredsstillende geografisk tilgjengelighet med tilstrekkelig kapasitet til disse tjenestene. 7