VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET KRØDSHERAD KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 19:00 20:45

Transkript

1 KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 19:00 20:45 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Nestleder Per Kristensen Medlem Asle Bøe Medlem Solveig Sæta Medlem Nils Ole Fladhus Medlem Geir Fladhus Bottolfs Medlem Odd Henning Bentsen Medlem Gustav Kalager Medlem Lars Erik Braaten Medlem Stian Dybendal Medlem Linda Aaskjær Medlem Even Skjetne Bøe Medlem Lars Erik Hoff Medlem Lise Kristensen Varamedlem Ståle Løvli Wenche Bjertnes Varamedlem Line Slevikmoen Viggo Bottolfs Varamedlem Astrid E. Sorteberg Torgeir Solstad Fra administrasjon (evt andre) Rådmann: Anita Larsen Kontorleder: Helge Skjeggerud Fagansvarlig servicekontor: Merete Holen (møtesekretær) Noresund, Olav Skinnes ordfører Postadresse: Besøksadresse: Telefon: NORESUND NORESUND Telefaks:

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/124 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA /15 14/937 FRAMTIDIG RENSELØSNING /15 08/914 REVIDERING AV 19 - REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP 4/15 15/20 NY LEGEVAKTSAVTALE 5/15 15/46 SKATTEOPPKREVERS ÅRSRAPPORT /15 15/88 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

3 KRØDSHERAD KOMMUNE 1/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA Rådmannens innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Protokollen fra godkjennes. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen fra godkjennes. 2/15 FRAMTIDIG RENSELØSNING Rådmannens innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på kommunestyre , basert på alternativet etablering av jordrenseanlegg på Sandbekk. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ordfører Olav Skinnes la fram følgende forslag: Forslag til vedtak i sak 8/14: Som innstillingen men med følgende tillegg: Tverrpolitisk Bygdeliste og Høyre fremmer følgende innspill til Rådmannens innstilling Rådmannen igangsetter et forprosjekt med en felles renseløsning på Krøderen og felles rørledning mellom Krøderen og Noresund. Rådmann belyser alle aspekter både med alt. 1, jordrenseanlegg og alt. 2, nytt konvensjonelt anlegg, begge som beskrevet i rapporten fra Rambøl. Prosjektet må bla. belyse: Trase for rørgate mellom Noresund, Krøderen og renseanlegg, herunder sjø/land. Plassering av et evt. konvensjonelt anlegg og evt. trinnvis utbygging Plassering av slamavskillerne i et evt. jordrenseanlegg Postadresse: Besøksadresse: Telefon: NORESUND NORESUND Telefaks:

4 Påkoblingspriser for hus og hytter i bygda der det vurderes differensierte priser på hus/hytter og i hvilke grad prisen kan være med å subsidiere infrastruktur for tilkoblingene. Påkoblingspunkter for å få med flest abonnenter på begges sider av fjorden. Hvordan finne et grensesnitt mellom Kommunen og abonnentene som gjør at flest mulig velger å kople seg på. Fremføring av vann i samme grøfter. Sigdal Kommune og NVA sin deltagelse i prosjektet herunder ansvar og forpliktelser Risikoanalyse for alternativene (miljø, økonomi, utvidelsesmuligheter ) Innspill til organisering: Det ansettes en prosjektleder. Det nedsettes en administrativ styringsgruppe med følgende medlemmer: Rådmann I Krødsherad Rådmann i Sigdal Daglig leder NVA Det oppnevnes en politisk referansegruppe med følgende medlemmer: Formannskapet i Krødsherad Ordfører i Sigdal Styreleder NVA Som underveis i prosjektet Definerer rammene og fremdriftsplan for forprosjektet Foretar prioriteringer Evaluerer løpende delresultater i prosjektet Rådmann bes komme tilbake med en sak om forprosjekt inklusive finansiering og organisering på kommunestyremøtet , etter samtaler med de to andre partene i prosjektet, NVA og Sigdal kommune. Gustav Kalager (AP) foreslo følgende: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjekt basert på alternativer utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke PE Følgende bes utredet; - Trinnvis utbygging av Noresund - Flerdøgns lukkede fordrøyningstanker - Når skal/må Krøderen renseanlegg rehabiliteres.

5 Det utredes også bygging av nytt konvensjonelt renseanlegg på Noresund, beliggenhet i område Braket/Høgemo og rehabilitering av Krøderen RA med kapasitet til å dekke PE - Trinnvis utbygging - Flerdøgns lukkede fordrøyningstanker - Krøderen RA rehabiliteres når det er teknisk/økonomisk optimalt. Ved avstemming oppnådde Innstillingen med ordførers tillegg 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for Kalagers forslag. Formannskapets flertall (Skinnes, Sæta og Kristensen) innstiller: Rådmannens innstilling med tillegget fra TPBL og H tiltres. Formannskapets mindretall (Kalager og Aaskjær) innstiller: Kalagers forslag tiltres. Behandling: Før saken ble tatt opp til realitetsbehandling drøftet kommunestyret om noen i kommunestyret var inhabile. Kommunestyret fant at alle tilstedeværende var habile til å kunne behandle saken. Odd Henning Bentsen (TPBL) la frem følgende forslag: Rådmannen igangsetter et forprosjekt med en felles renseløsning på Krøderen og felles rørledning mellom Krøderen og Noresund. Rådmann belyser alle aspekter både med alt. 1, jordrenseanlegg og alt. 2, nytt konvensjonelt anlegg, begge som beskrevet i rapporten fra Rambøl. Samtidig igangsetter Rådmannen utarbeidelse av Risikoanalyse for alternativ 3 (utvidelse av Noresund renseanlegg til 9000 PE og Krøderen Renseanlegg 1000 PE). Forprosjektet for alt 1 og 2 må bla. belyse: Trase for rørgate mellom Noresund, Krøderen og renseanlegg, herunder sjø/land. Plassering av et evt. konvensjonelt anlegg og evt. trinnvis utbygging Plassering av slamavskillerne i et evt. jordrenseanlegg Påkoblingspriser for hus og hytter i bygda der det vurderes differensierte priser på hus/hytter og i hvilke grad prisen kan være med å subsidiere infrastruktur for tilkoblingene. Påkoblingspunkter, for å få med flest abonnenter på begges sider av fjorden. Hvordan finne et grensesnitt mellom Kommunen og abonnentene som gjør at flest mulig velger å kople seg på. Fremføring av vann i samme grøfter.

6 Sigdal Kommune og NVA sin deltagelse i prosjektet herunder ansvar og forpliktelser Risikoanalyse for alternativene (miljø, økonomi, utvidelsesmuligheter ) Innspill til organisering: Det ansettes en prosjektleder. Det nedsettes en administrativ styringsgruppe med følgende medlemmer: Rådmann I Krødsherad Rådmann i Sigdal Daglig leder NVA Det oppnevnes en politisk referansegruppe med følgende medlemmer: Formannskapet i Krødsherad Ordfører i Sigdal Styreleder NVA Som underveis i prosjektet Definerer rammene og fremdriftsplan for forprosjektet Foretar prioriteringer Evaluerer løpende delresultater i prosjektet Rådmann bes komme tilbake med en sak om forprosjekt inklusive finansiering og organisering på kommunestyremøtet , etter samtaler med de to andre partene i prosjektet, NVA og Sigdal kommune. Gustav Kalager fremmet på vegne av AP følgende tillegg til formannskapets mindretallsinnstilling; Begge alternativer skal risikovurderes. Det forelå således tre forslag til avstemming, av hvilke Bentsens forslag var det mest ytterliggående og dermed ble stemt over først. Forslaget oppnådde 8 stemmer for og 9 stemmer mot, dermed falt Bentsens forslag. Ved avstemming over de to resterende forslag oppnådde formannskapets flertallsinnstilling 10 stemmer, mens 7stemmer ble avgitt for formannskapets mindretallsinnstilling med tillegg fremmet i kommunestyret. Vedtak: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på kommunestyre , basert på alternativet etablering av jordrenseanlegg på Sandbekk.

7 Rådmannen igangsetter et forprosjekt med en felles renseløsning på Krøderen og felles rørledning mellom Krøderen og Noresund. Rådmann belyser alle aspekter både med alt. 1, jordrenseanlegg og alt. 2, nytt konvensjonelt anlegg, begge som beskrevet i rapporten fra Rambøl. Prosjektet må bla. belyse: Trase for rørgate mellom Noresund, Krøderen og renseanlegg, herunder sjø/land. Plassering av et evt. konvensjonelt anlegg og evt. trinnvis utbygging Plassering av slamavskillerne i et evt. jordrenseanlegg Påkoblingspriser for hus og hytter i bygda der det vurderes differensierte priser på hus/hytter og i hvilke grad prisen kan være med å subsidiere infrastruktur for tilkoblingene. Påkoblingspunkter for å få med flest abonnenter på begges sider av fjorden. Hvordan finne et grensesnitt mellom Kommunen og abonnentene som gjør at flest mulig velger å kople seg på. Fremføring av vann i samme grøfter. Sigdal Kommune og NVA sin deltagelse i prosjektet herunder ansvar og forpliktelser Risikoanalyse for alternativene (miljø, økonomi, utvidelsesmuligheter ) Innspill til organisering: Det ansettes en prosjektleder. Det nedsettes en administrativ styringsgruppe med følgende medlemmer: Rådmann I Krødsherad Rådmann i Sigdal Daglig leder NVA Det oppnevnes en politisk referansegruppe med følgende medlemmer: Formannskapet i Krødsherad Ordfører i Sigdal Styreleder NVA Som underveis i prosjektet Definerer rammene og fremdriftsplan for forprosjektet Foretar prioriteringer Evaluerer løpende delresultater i prosjektet Rådmann bes komme tilbake med en sak om forprosjekt inklusive finansiering og organisering på kommunestyremøtet , etter samtaler med de to andre partene i prosjektet, NVA og Sigdal kommune

8 3/15 REVIDERING AV 19 - REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP Rådmannens innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det fremlagte forslaget til revidering av 19 i tidligere vedtatt reglement for kommunestyret og formannskapet i Krødsherad kommune, vedtas, og reglementet rettes i henhold til dette. Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Gustav Kalager foreslo følgende: 19 endres ikke. Ved avstemming oppnådde Rådmannens innstilling 4 stemmer, mens 1 stemme ble avgitt for Kalagers forslag: Behandling: Ved avstemming oppnådde formannskapets flertallsinnstilling 14 stemmer, mens formannskapets mindretallsinnstilling oppnådde 3 stemmer. Vedtak: Det fremlagte forslaget til revidering av 19 i tidligere vedtatt reglement for kommunestyret og formannskapet i Krødsherad kommune, vedtas, og reglementet rettes i henhold til dette. 4/15 NY LEGEVAKTSAVTALE Rådmannens innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Under forutsetning av likelydende vedtak i alle samarbeidskommuner, godkjenner Krødsherad kommune at Flå kommune etableres som fullverdig deltager i Ringerike interkommunale legevakt. Vedlagt revidert samarbeidsavtale mellom partene godkjennes. Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Formannskapet ( Skinnes, Kristensen, Sæta, Kalager og Dybendahl ) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres.

9 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Under forutsetning av likelydende vedtak i alle samarbeidskommuner, godkjenner Krødsherad kommune at Flå kommune etableres som fullverdig deltager i Ringerike interkommunale legevakt. Vedlagt revidert samarbeidsavtale mellom partene godkjennes. 5/15 SKATTEOPPKREVERS ÅRSRAPPORT 2014 Rådmannens innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Skatteoppkrevers årsrapport for 2014 tas til orientering. Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Formannskapet (Skinnes, Sæta, Kristensen, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Skatteoppkrevers årsrapport for 2014 tas til orientering. 6/15 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Rådmannens innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak:

10 Uttalelse fra Krødsherad kommunestyre: Krødsherad kommune anbefaler ikke statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Kommunen mener de negative konsekvensene langt overstiger de positive. Dagens innkreving er effektiv og svært små endringer i innfordringsprosentene vil medføre at gevinsten ved å spare 526 årsverk vil være borte. I det videre er det gitt en ytterligere begrunnelse for kommunens anbefaling. Svekket service og dårligere innkreving - lokalkunnskap og nærhet til næringsliv, skatteytere forsvinner: Næringslivet og skatteyterne på mindre steder slik som her i Krødsherad, vil miste sin viktigste offentlige informasjonskanal og samarbeidspartner. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Etter at skattekontoret forsvant fra alle små kommuner og man kun har skranker i store byer og et fellesnummer, har mange som trenger hjelp innenfor skattespørsmål begynt å henvende seg til skatteoppkreverne. Hjelpen som de lokale skatteoppkreverne yter i form av informasjon og rettledning er svært viktig for skatteyterne. De får hjelp på et tidlig tidspunkt slik at de ofte unngår feil likning dette sparer skattekontorene for merarbeid. Man kommer tidlig i dialog med skatteyterne og de er tidligere i gang med betaling av en eventuell restanse. I en jordbruks og reiselivskommune som Krødsherad, med en stor gjennomstrømning av utenlandske arbeidstakere, er det særdeles mange henvendelser til skatteoppkreveren. Her avverges mange ligningsmessige feil og riktig kontaktinformasjon opprettes for bruk ved eventuelle problemer i etterkant. Arbeidstakeren har ofte flyttet tilbake til hjemlandet når avregningen foreligger. Rettssikkerheten til skatteyterne vil svekkes ved statliggjøring, da det organisatoriske og ansvarsmessige skille mellom de som fastsetter og de som krever inn forsvinner. Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være et skille her. Dette er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Samarbeid med innkrevingsinstansene i kommunen faller bort økte kostnader/mer arbeidskrevende, lavere innfordringsprosent og mer kostbar innkreving for skyldneren: Kommunens innkreving av egne misligholdte krav er i dag delt i to. En del som betaling for barnehage, SFO, hjemmetjenester mm, disse kreves inn etter reglene i inkassoloven med forskrift. Denne vil ikke bli direkte berørt av om skatteoppkrevingen blir statlig, bortsett fra at små kommuner med nærhet til skyldnerne ofte får skriftlige avtaler om motregning også på disse kravene ved skatteavregninger. Den andre delen av kommunal innkreving gjelder krav som betaling for vann og avløp, feiing, renovasjon og eiendomsskatt. Til disse kravene kan kommunen benytte skatteoppkreverens særnamsmyndighet, og denne muligheten vil i praksis falle bort ved statliggjøring. Bortfallet innebærer at utleggstrekk (tvangstrekk i lønn) vil måtte begjæres via Namsfogden med tilhørende gebyr for kommunen og skyldner, samt at det vil høyst trolig ikke lengre blir anledning til å motregne restansene i til gode skatt hvert år. Disse restansene vil følgelig måtte kreves inn som privatrettslige krav. Endringene vil kunne innebære økte kostnader for kommunene med mer arbeidskrevende innkreving,

11 lengre tid før restansene blir oppgjort og sannsynligvis lavere innfordringsprosent. I tillegg vil endringen innebære mer kostbar innkreving for skyldneren med høy gebyrbelastning og kommunen vil ikke ha anledning til å se innbyggernes totale økonomiske situasjon i sammenheng. Den kommunale skatteinnkrevingen bidrar i dag positivt til kommunenes likviditet ved at man kan ta ut løpende (forskuddsfordelte) skatteinntekter gjennom måneden. Ordinært oppgjør til skattekreditorene skjer først pr avsluttet måned. Med statliggjøring vil dette bortfalle/ bli sterkt redusert. Kommunens økonomistyring vil også bli redusert, da vi ikke vil få så tidlig tilbakemelding vedr prognoser om skatteinngangen. Oppsummering av hovedinnvendingene: Tapte skatteinntekter- Oslo Economics har beregnet at overføringen innebærer et provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner til det norske fellesskapet. En nedgang i innkrevingsprosent på så lite som 0,05-0,15 medfører at reformen er ulønnsom selv etter en betydelig bemanningsreduksjon. Norge er i verdenstoppen i innfordring av skatter og avgifter, og de lokale kemnerne og skatteoppkreverne er mer effektive enn de statlige innkreverne. Mister nærhet/redusert mulighet til bekjempelse av svart økonomi- Kommunene mister et viktig kontaktpunkt til innbyggerne og det lokale næringsliv. Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode resultatene. Dårligere kommunal økonomistyring- Lokal oppkreving bidrar til god økonomistyring og gir kommunene muligheten for tidlig justering ved avvik. Dårligere likviditet- Kommunens mulighet til å ta ut forskudd kan bli redusert eller bortfalle, noe som går ut over likviditeten. Rettssikkerheten til skatteyterne svekkes - Det organisatoriske skille mellom fastsetting og innkreving forsvinner. Færre kompetansearbeidsplasser endringene i skatteetatens kontorstruktur vil føre til kutt i offentlige arbeidsplasser i distriktene. Verdifull innfordringskompetanse blir borte lokalt, Distrikts Norge svekkes. Kommunereformen- Stortingets mål er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Statliggjøring og sentralisering går motsatt vei. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Uttalelse fra Krødsherad kommunestyre:

12 Krødsherad kommune anbefaler ikke statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Kommunen mener de negative konsekvensene langt overstiger de positive. Dagens innkreving er effektiv og svært små endringer i innfordringsprosentene vil medføre at gevinsten ved å spare 526 årsverk vil være borte. I det videre er det gitt en ytterligere begrunnelse for kommunens anbefaling. Svekket service og dårligere innkreving - lokalkunnskap og nærhet til næringsliv, skatteytere forsvinner: Næringslivet og skatteyterne på mindre steder slik som her i Krødsherad, vil miste sin viktigste offentlige informasjonskanal og samarbeidspartner. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Etter at skattekontoret forsvant fra alle små kommuner og man kun har skranker i store byer og et fellesnummer, har mange som trenger hjelp innenfor skattespørsmål begynt å henvende seg til skatteoppkreverne. Hjelpen som de lokale skatteoppkreverne yter i form av informasjon og rettledning er svært viktig for skatteyterne. De får hjelp på et tidlig tidspunkt slik at de ofte unngår feil likning dette sparer skattekontorene for merarbeid. Man kommer tidlig i dialog med skatteyterne og de er tidligere i gang med betaling av en eventuell restanse. I en jordbruks og reiselivskommune som Krødsherad, med en stor gjennomstrømning av utenlandske arbeidstakere, er det særdeles mange henvendelser til skatteoppkreveren. Her avverges mange ligningsmessige feil og riktig kontaktinformasjon opprettes for bruk ved eventuelle problemer i etterkant. Arbeidstakeren har ofte flyttet tilbake til hjemlandet når avregningen foreligger. Rettssikkerheten til skatteyterne vil svekkes ved statliggjøring, da det organisatoriske og ansvarsmessige skille mellom de som fastsetter og de som krever inn forsvinner. Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være et skille her. Dette er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Samarbeid med innkrevingsinstansene i kommunen faller bort økte kostnader/mer arbeidskrevende, lavere innfordringsprosent og mer kostbar innkreving for skyldneren: Kommunens innkreving av egne misligholdte krav er i dag delt i to. En del som betaling for barnehage, SFO, hjemmetjenester mm, disse kreves inn etter reglene i inkassoloven med forskrift. Denne vil ikke bli direkte berørt av om skatteoppkrevingen blir statlig, bortsett fra at små kommuner med nærhet til skyldnerne ofte får skriftlige avtaler om motregning også på disse kravene ved skatteavregninger. Den andre delen av kommunal innkreving gjelder krav som betaling for vann og avløp, feiing, renovasjon og eiendomsskatt. Til disse kravene kan kommunen benytte skatteoppkreverens særnamsmyndighet, og denne muligheten vil i praksis falle bort ved statliggjøring. Bortfallet innebærer at utleggstrekk (tvangstrekk i lønn) vil måtte begjæres via Namsfogden med tilhørende gebyr for kommunen og skyldner, samt at det vil høyst trolig ikke lengre blir anledning til å motregne restansene i til gode skatt hvert år. Disse restansene vil følgelig måtte kreves inn som privatrettslige krav. Endringene vil kunne innebære økte kostnader for kommunene med mer arbeidskrevende innkreving, lengre tid før restansene blir oppgjort og sannsynligvis lavere innfordringsprosent. I tillegg vil endringen innebære mer kostbar innkreving for skyldneren med høy gebyrbelastning

13 og kommunen vil ikke ha anledning til å se innbyggernes totale økonomiske situasjon i sammenheng. Den kommunale skatteinnkrevingen bidrar i dag positivt til kommunenes likviditet ved at man kan ta ut løpende (forskuddsfordelte) skatteinntekter gjennom måneden. Ordinært oppgjør til skattekreditorene skjer først pr avsluttet måned. Med statliggjøring vil dette bortfalle/ bli sterkt redusert. Kommunens økonomistyring vil også bli redusert, da vi ikke vil få så tidlig tilbakemelding vedr prognoser om skatteinngangen. Oppsummering av hovedinnvendingene: Tapte skatteinntekter- Oslo Economics har beregnet at overføringen innebærer et provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner til det norske fellesskapet. En nedgang i innkrevingsprosent på så lite som 0,05-0,15 medfører at reformen er ulønnsom selv etter en betydelig bemanningsreduksjon. Norge er i verdenstoppen i innfordring av skatter og avgifter, og de lokale kemnerne og skatteoppkreverne er mer effektive enn de statlige innkreverne. Mister nærhet/redusert mulighet til bekjempelse av svart økonomi- Kommunene mister et viktig kontaktpunkt til innbyggerne og det lokale næringsliv. Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode resultatene. Dårligere kommunal økonomistyring- Lokal oppkreving bidrar til god økonomistyring og gir kommunene muligheten for tidlig justering ved avvik. Dårligere likviditet- Kommunens mulighet til å ta ut forskudd kan bli redusert eller bortfalle, noe som går ut over likviditeten. Rettssikkerheten til skatteyterne svekkes - Det organisatoriske skille mellom fastsetting og innkreving forsvinner. Færre kompetansearbeidsplasser endringene i skatteetatens kontorstruktur vil føre til kutt i offentlige arbeidsplasser i distriktene. Verdifull innfordringskompetanse blir borte lokalt, Distrikts Norge svekkes. Kommunereformen- Stortingets mål er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Statliggjøring og sentralisering går motsatt vei.