Uønskede rusrelaterte hendelser i utelivet Gjennomgang av saker i Grenland

Transkript

1 Uønskede rusrelaterte hendelser i utelivet Gjennomgang av saker i Grenland

2 2 Analysen er utarbeidet av strategisk analytiker Amund Rolseth, strategisk stab Telemark Politidistrikt, i samarbeid med Kompetansesenter rus region Sør.

3 3 Innhold Sammendrag... 4 Metode... 5 Bakgrunn for vold... 6 Effekt av endrede skjenketider... 9 Aldersgrenser Gjerningsperson og offer Skjenkekontroller Kilder... 20

4 4 Sammendrag Omfanget av volden og andre uønskede rusrelaterte hendelser i helg i de tre sentrumsområdene i Grenland har holdt seg noenlunde stabilt siden 2009, men man kan også se til dels store variasjoner fra ett år til et annet i kommunene. De senere årene har det vært gjennomført to tiltak som kan antas å påvirke antallet uønskede hendelser; redusering av skjenketidene med en halvtime i 2012, og etablering av utesteder med 18-års aldersgrense på fredager i Redusering av skjenketidene virker å hatt en effekt på lørdager ved at volden avtar rundt 02:30 03:00, mens den før endringen avtok først en time senere. Når det gjelder fredager avtar volden rundt klokke 03:00 03:30 både før og etter endringen i skjenketidene. Med andre ord ser man ingen endringer natt til lørdag, mens man ser tydelige endringer natt til søndag. Når det kommer til utviklingen av uønskede hendelser i etterkant av åpning av skjenkesteder med attenårsgrense, virker det som at disse har ført til mer vold. Toårsperioden har mer vold natt til lørdag enn hva man hadde i toårsperioden , og denne endringen ble spesielt merkbar fra høsten 2013 og fremover. I dag er det bare ett utested igjen med attenårsgrense, noe som fører til at det blir ekstra mye press og gjester i Porsgrunn natt til lørdag. En kan spekulere med at kombinasjonen av flere og yngre gjester har bidratt til Porsgrunns negative utvikling på vold i utelivet de siste to årene. Gjennomgangen av volden i 2013 og 2014 viser at det ikke er helt tilfeldig hvem som står bak, og til en viss grad hvem som blir utsatt for volden. Nesten 80 prosent av gjerningspersonene i de gjennomgåtte voldssakene har vært mistenkt, siktet, eller domfelt i minst fem saker i løpet av sitt liv, og over halvparten har vært det i minst ti saker. Blant ofrene er tallene ikke like oppsiktsvekkende, men en veldig stor andel blant disse er nevnt i straffesaksregistrene. Kun 38 prosent har aldri vært mistenkt, siktet, eller domfelt, mens 34 prosent har vært mistenkt, siktet, eller domfelt i minst fem saker. Det har ikke blitt gjennomført en grundig gjennomgang av skjenkekontrollene i Grenland, men flere tidligere nasjonale så vel som lokale undersøkelser viser at det avdekkes svært få brudd på skjenkebestemmelsene. Når en ser på antall sanksjoner foretatt i de tre kommunene i Grenland er det ikke umulig å tro at det er noe å hente på strengere kontrollrutiner også her.

5 5 Metode I utarbeidelse av denne analysen er det blitt hentet ut statistikk fra politiets straffesakssystem (PAL for STRASAK). Uttrekkene danner grunnlaget for alle sammenligninger over tid, men vi har begrenset oss til de siste fem årene i tillegg til statistikk til og med den 30. september De store statistiske uttrekkene tar utgangspunkt i politisonene i sentrum, og inkluderer hendelser som har skjedd i tidsperioden natt til lørdag og natt til søndag. Straffesakstall er imidlertid ikke hundre prosent presise ved at de også inkluderer hendelser som kan ha hendt i nærheten av utelivet (for eksempel i en privat leilighet i samme gate som et utested) uten å være relevant for selve gjennomgangen. For å få best mulig oversikt over utelivsrelaterte voldshendelser i regionen ble det derfor gjennomgått manuelt 148 voldssaker 1 i 2013 og 2014 ved å lese anmeldelser, arbeidsrapporter, og avhør av fornærmede, mistenkte/siktede, og vitner. Av disse 148 sakene var 108 utelivsrelaterte, 8 var uklare 2, mens de resterende 32 ikke kan knyttes opp til utelivet. Av de 108 sakene kom det frem i 82 prosent av sakene at en av partene var ruspåvirket, mens det ikke er opplyst i de resterende 18 prosentene av sakene. Dessverre kommer det ikke frem beruselsesgraden til de involverte, men ut ifra gjennomgangen av sakene er rus i aller høyeste grad en medvirkende faktor til volden. Den manuelle gjennomgangen hjelper oss å si mer om de involverte partene og en eventuell bakgrunn for volden , 229, 231 og Uklare ved at de f.eks. tilhører andre politidistrikt, forklaring ble trukket, eller at fornærmede ikke husker.

6 Bakgrunn for vold Voldskriminalitet/1000 Alkohol totalt Det er mange ulike faktorer som er med på å påvirke antallet voldshendelser i utelivet. Dette er faktorer som blant annet høy beruselsesgrad, drikkekultur, type skjenkested, tetthet av skjenkesteder, uskikkede ordensvakter, høy andel unge menn, trengsel og generell mangel på komfort 3. Den mest fremtredende faktoren er bruk av rusmidler. Norsk og internasjonal forskning finner et klart samsvar mellom grad av beruselse og voldshendelser. Jo oftere en person drikker alkohol, jo større er sjansen for å utøve så vel som å bli utsatt for vold 4. En eldre norsk studie viste at 58-66% av siktede for voldsforbrytelser var påvirket av alkohol. For voldsofre var andelen påvirket av alkohol mellom 59 og 89% I sekstenårsperioden fra 1993 til 2008 ser man fra figuren 6 en økning i det nasjonale alkoholkonsumet på nesten 50 prosent, fra 4,55 til 6,75 liter alkohol pr innbygger, mens det etter 2008 har falt noe. Den anmeldte volden i landet var også stigende fra 1993, men begynte å flate ut i 2001, og har falt litt de to siste årene. Alkoholkonsumets påvirkning på voldshendelser påvirkes også av den gjeldende drikkekulturen. Blant annet finner man at det utøves mer vold per liter alkohol i Nordeuropeiske land med et beruselsesorientert alkoholkonsum, enn i Sør-Europa 7. Hvor man drikker alkohol varierer, og man ser at de yngste i mye større grad drikker på et skjenkested. I 2004 oppga personer i aldersgruppen år at de hadde drukket på et skjenkested dobbelt så ofte som personer i aldersgruppen 31-40, og fire ganger så ofte som aldersgruppen år 8. Samtidig så man at det i perioden hadde vært en økt besøkshyppighet på skjenkested blant de yngste i alderen år, mens de eldste gruppene ikke hadde store variasjoner. Med andre ord er det flere som drikker på skjenkested nå enn 3 Scott & Dedel (2006) 4 Rossow (2010). 5 Som gjengitt i Pernanen (1996) 6 På grunn av manglende data har 1998 blitt utelatt 7 Bye (2011). 8 Horverak & Bye (2007).

7 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember 7 tidligere. Antall steder med skjenkebevilling bør også ses i sammenheng med dette, og fra 1980 til 2012 var det en tredobling av steder med skjenkebevilling i landet 9. Vold og rus i Grenland I Grenland ble det i 2014 registrert 293 voldshendelser 10, hvorav 40% hendte i tidsperioden natt til lørdag og natt til søndag. Ser man ut i fra det relativt avgrensede tidsvinduet ser man at det utgjør en uproporsjonert stor andel av det totale voldsbildet. I tillegg til at volden skjer i et begrenset tidsrom, skjer mye av volden i tillegg i et geografisk begrenset område. For eksempel så man at 27 prosent av all volden i landet er begrenset til 70 hot spots 11. Dette er også gjeldende i Grenland hvor 60% av volden på kveld/natt i helg skjer i de sentrumsområdene hvor drikkestedene ligger. Siden politiets systemer ikke kan skille mellom de voldshendelsene som har skjedd i utelivet, og de som ikke har det må en se på den totalen volden som skjer i de aktuelle sonene hvor skjenkestedene befinner seg. Man får med andre ord ikke det presise tallet på vold i utelivet, men får en god pekepinn på antall hendelser. Som man ser av tabellen varierer antall voldshendelser 12 fra år til år, og man kan ikke si noe sikkert om retningen. Voldshendelsene skjer i bølger i løpet av året, men overraskende er at mai er den måneden med nest færrest anmeldte voldshendelser, med tanke på at dette ofte er en måned med blant annet russetid og andre hendelser med høyt alkoholkonsum Hendelser pr. måned Legemsfornærmelser/-beskadigelser Bamble Porsgrunn Skien Grenland Ordensforstyrrelser og rus i Grenland For å få et bedre perspektiv på hvordan situasjonsbildet i utelivet har vært, bør en også se på de sakene som opprettes av ordensstyrkene som er tilstede ved skjenkestedene. For ordenspatruljene som jobber ute i helgene forsøker de så langt de kan opprettholde ro og orden uten å måtte opprette straffesaker. Spesielt gjelder dette i de sakene hvor to parter later til å være like aktive, og trusselnivået er særlig stort. I denne sammenheng tar politiet kontakt med partene, og om personene i løpet av 9 SIRUS (2015) 10 Dette er saker som er kodet som legemsfornærmelser ( 228), Legemsbeskadigelser ( 229), grove legemsbeskadigelser ( 231, og drap ( 233), men utelukker familievoldssaker. Tall for 2015 er til og med Politidirektoratet (2014). 12 Med samme kriterier som over.

8 8 samtalen roer seg og fremstår på en sånn måte at man tror det ikke blir ytterligere problem får de bare beskjed om å ta turen hjem. Mange fortsetter likevel byturen til tross for politiets formodning, og blir dermed anmeldt etter politilovens 5 om å ikke etterkomme politiets forelegg. Ordensforstyrrelser er neste trinn på stigen, og ordensstyrkene har i utgangspunktet lavere terskel for å anmelde etter denne paragrafen enn legemsfornærmelser. Likevel ser man at det ofte kan være vanskelig å skille mellom anmeldelser av legemsfornærmelser og ordensforstyrrelser, hvor det ene like gjerne kunne vært det andre. Dette påvirkes av flere faktorer, blant annet ved at polititjenestepersonene vurderer situasjonene ulikt, og at situasjonene er så uoversiktlig at det er vanskelig å vite hvem som er fornærmet og hvem som er gjerningsperson. Samtidig blir strikken for bruk av ordensforstyrrelser tøyd på de hektiske dagene. De helgene hvor det er mange oppdrag samtidig som det er mange hendelser ute på byen vil patruljene bli løpende fra hendelse til hendelse, og da vil det som i utgangspunktet er en legemsfornærmelse kunne bli anmeldt som ordensforstyrrelse, samtidig som at personer som kunne blitt anmeldt for ordensforstyrrelser heller får pålegg om å reise hjem. Nå må det påpekes at dette ikke er normalsituasjonen, men at det kan forekomme. Dette er spesielt aktuelt på kvelder hvor man har en sårbar bemanningssituasjon og det attpåtil skjer store hendelser utenfor sentrumsområdene. Ordensforstyrrelser og unnlatt å etterkomme pålegg Bamble Porsgrunn Skien Grenland Et problem med å bruke ordensforstyrrelser og unnlatt å etterkomme pålegg i statistikksammenheng er at den i tillegg til å være et mål på hendelser i utelivet, er den også et mål på politiets aktivitet. Hvis politiet hadde vært fullstendig fraværende fra bybildet ville man heller ikke hatt noen av disse anmeldelsene. Vi ser likevel av tabellen at ordensforstyrrelser holder seg relativt jevnt, men at det var ganske få ordensforstyrrelser i 2014, som står i motsetning til voldsforbrytelsene som hadde en økning i fjor. Samtidig ser vi også at det var flere saker hvor personer har unnlatt å etterkomme politiets pålegg sammenlignet med tidligere år.

9 9 Totalt uønskede rusrelaterte hendelser Det aller meste av den rusrelaterte aggresjonen i utelivet foregår muntlig, og det er derfor nyttig å se på trusler siden disse kan være med på å påvirke folks trygghetsfølelse på samme måte som voldshendelser gjør. Som vi ser av tabellen under er det relativt få anmeldelser på trusler, og en må anta at mye av det som sies i beruset tilstand blir glemt i ettertid, og at de som blir utsatt for truslene ikke finner det verd å anmelde. Vold mot polititjenestemann er heller ikke hendelser man ser så veldig ofte. Hvis vi legger sammen alle de tidligere nevnte kategoriene kommer ser vi at det ligger på rundt 200 anmeldte uønskede rusrelaterte hendelser i året i Grenland, med 2009 som et bunnår. Rapporterte hendelser i politiets operasjonslogg vil belyse situasjonsbildet ytterligere, og disse har holdt seg veldig stabilt siden 2009, og ligger mellom 173 og 189 hendelser. Hvis vi ser på kommunebasis har de uønskede hendelsene hatt noen variasjoner fra år til år i alle de tre kommunene, hvor det største avviket er i Skien fra 2009 til Ut i fra tallene bør en følge med utviklingen i Porsgrunn, hvor det var økning både i 2013 og 2014, og hvor det pr hadde vært over dobbelt så mange hendelser som i Skien. Legemsfornærmelser /-beskadigelser Unnlatt å etterkomme pålegg Ordensforstyrrelser Trusler Vold mot polititjenestemann Grenland Totalt Grenland Effekt av endrede skjenketider Flere studier har vist til en sammenheng mellom skjenketider og vold 13 og en større norsk studie som tok for seg 18 norske byer som hadde endret sine skjenketider fant at en utvidelse i skjenketiden med én time tilsvarte en økning i vold på 16% 14. Det kan være en eller flere ulike årsaker til at lengre åpningstider fører til mer vold. Utvidede skjenketider kan føre til at folk forlenger vorspiel-drikking, og derfor er mer beruset når de ankommer skjenkestedene 15. Dette er nok spesielt gjeldende for den yngre aldersgruppen som ikke ønsker å bruke så mye penger på byen. Dette er nok også knyttet opp mot beruselseskulturen i Norge, hvor målet med alkoholkonsumet ikke nødvendigvis bare er å kose seg, men like mye å bli beruset. En annen faktor for økt vold ved utvidet skjenketid er at kundene blir værende lengre 13 Se for eksempel Hahn et. Al (2010) eller Rossow (2010) for kilder knyttet opp til skjenketider i andre land. 14 Rossow & Norström (2011) 15 Wells, Graham & Purcell (2009) Legemsfornærmelser /-beskadigelser Unnlatt å etterkomme pålegg Ordensforstyrrelser Trusler Vold mot polititjenestemann Skien Totalt Skien

10 22:00-22:30 23:00-23:30 00:00-00:30 01:00-01:30 02:00-02:30 03:00-03:30 04:00-04:30 05:00-05:30 22:30-23:00 23:30-00:00 00:30-01:00 01:30-02:00 02:30-03:00 03:30-04:00 04:30-05:00 05:30-06:00 22:00-22:30 23:00-23:30 00:00-00:30 01:00-01:30 02:00-02:30 03:00-03:30 04:00-04:30 05:00-05:30 22:30-23:00 23:30-00:00 00:30-01:00 01:30-02:00 02:30-03:00 03:30-04:00 04:30-05:00 05:30-06:00 10 på skjenkestedene, og derfor drikker mer, noe som fører til at det generelle beruselsesnivået øker. I en undersøkelse i Bergen, hvor det ble benyttet skuespillere for å finne ut hvor ofte berusede personer får servert alkohol, kunne det se ut til at det ble lettere for berusede kunder å få servert alkohol jo senere på kvelden det var 16. Reduserte skjenketider er et enkelt tiltak uten direkte økonomiske kostnader for det offentlige, og er ment som et forebyggende tiltak for å få færre voldshendelser i utelivet. I utelivsbransjen er det mindre populært på grunn av fall i inntekter, og at bransjen er usikker på om tiltakene har effekt på volden. I Skien og Porsgrunn ble skjenketidene innskrenket med en halvtime i 2012, og som vi så i oversikten over voldssaker var det forholdsvis lave voldstall i 2012 og 2013, men i 2014 var det tilbake på tidligere nivå. En kan med disse tallene vanskelig konkludere med at reduseringen har ført til mindre vold, samtidig som en heller ikke kan utelukke det. Det er generelt snakk om så små tall at endringene kan være naturlige variasjoner både når det gjelder nedgangen i og økningen igjen i Hvis vi ser på utviklingen av når volden har funnet sted, viser figuren alle registrerte voldshendelser i toårsperioden før, og toårsperioden etter endringen i skjenketid. Som vi ser av den øverste figuren, så avtar voldshendelsene veldig omtrent en halvtime etter skjenkestopp både før og etter endringene. Endringen i skjenketid merkes spesielt godt natt til søndag, mens det virker å være flere hendelser natt til lørdag etter endringene. Effekten av de endrede skjenketidene ses veldig godt natt til søndag på den nederste figuren. Antall hendelser frem til klokken 02:30-03:00 er omtrent helt like i de to tidsperiodene, men før skjenketidsendringene fortsatte hendelsene i omtrent en time til. Når det kommer til natt til lørdag ser vi at antall hendelser for ligger jevnt over gjennom hele kvelden, noe som skulle tilsi at økningen i volden natt til lørdag ikke har en sammenheng med reduserte skjenketider Tidspunkt for hendelser Fredag Lørdag Søndag Kumulative hendelser pr. kveld Fredag Lørdag Søndag Avkortning i skjenketidene fra 02:30 til 02:00 i 2012 har ført til en tydelig nedgang i uønskede hendelser natt til søndag. Vold ved spisesteder og i drosjekøene Etter utestedenes stengetid oppstår det også potensielle konflikter i forbindelse med kjøp av nattmat og ved taxikøen. I begge disse tilfellene ser man ansamlinger av 16 Lauritzen & Baklien (2007)

11 11 mange folk som ofte er utålmodige, og da økes sjansen for konflikter. Det har tidligere vært argumentert for at spisestedene skal stenge samtidig som skjenkestedene nettopp for å unngå ansamlinger av folk. Dette kan dog slå begge veier, enten ved at det blir mindre vold, eller at de som normalt ville kjøpt mat etter å ha vært ute nå skaper ekstra press i taxikøen. For Grenlands del utgjør voldshendelser i mat- og taxikø en forholdsvis liten andel av den totale volden, men en bør likevel være obs på disse stedene. Aldersgrenser Som nevnt over er det flere mulige faktorer som kan innvirke på at volden ikke har gått ned i forbindelse med endringen i skjenketider, og endring i aldersgrenser kan påvirke voldstallene. Unge menn er overrepresentert på kriminalstatistikken, og de er også overrepresenterte blant ofre for voldshendelser. I SSBs levekårsundersøkelse fra 2012 var unge menn og kvinner i alderen år mest utsatt for vold eller trusler om vold det siste året. Dette var avtakende med alder, og de aller eldste er de som er minst utsatt 17. Om man tar denne statistikken i betraktning kan lavere aldersgrenser på skjenkesteder føre til flere voldshendelser i utelivet. 18 års skjenkesteder i Grenland For Grenlands del hadde man en endring i aldersgrenser høsten 2013, da noen skjenkesteder i Skien og Porsgrunn fikk mulighet til å ha 18-årsgrense på fredager. I denne sammenheng ser man at prosentandelen av helgevolden som skjer på fredag fikk en økning fra november 2013, og har holdt seg høy siden den tid. Figurene fra forrige side støtter også opp om økning i volden på fredag, og det merkes også blant de operative styrkene som varsler om at det er mer hektisk på fredager enn på lørdager. Nå må det påpekes at det ikke nødvendigvis ikke er de yngste som skaper alle problemene, men at andre faktorer spiller inn. Blant annet betyr 18-årsgrense at det kommer flere personer på byen, noe som skaper mer press og større sjanse for uønskede hendelser. Det kan være at noen av de som tidligere ville dratt ut på lørdag, nå gjør det på fredag i stedet Fredagsandel i prosent SSB (2012): Tabell 04621: Utsatthet og uro for lovbrudd, etter type lovbrudd, kjønn og alder (prosent)

12 12 Mens det i en periode i 2013 var to utesteder i Skien og ett i Porsgrunn som hadde attenårsgrense på fredag, er det i dag kun ett sted igjen i Porsgrunn. Dette kan være uheldig at to av de tre skjenkestedene i Grenland som fikk ha 18-årsgrense nå har sluttet, siden det fører til at det kun er én aktør som har åpent for de under 20. Mens klientellet tidligere ble delt i de to byene, og skapte mindre press, har det nå blitt en ekstra fortetning på det gjenværende skjenkestedet, og vil nok også være med på å forklare hvorfor dette skjenkestedet er blant de som går igjen oftest i voldsanmeldelsene. Utesteder med 18-årsgrense har ført til større ordensmessige utfordringer og flere anmeldelser. Skjenking til mindreårige Selv om man har 18- og 20-årsgrenser er det stor sjanse for at mange mindreårige likevel kommer seg inn på skjenkesteder og får handlet alkohol der. I en spørreundersøkelse blant ungdom i 2007 fant man at 10,1% av åringer hadde forsøkt å kjøpe alkohol på skjenkesteder, og at bare 31% hadde blitt stoppet. Blant personer i alderen år var det 15,2% som hadde forsøkt, og 28% ble nektet servering, mens 29,1% av 17- åringene hadde forsøkt å kjøpe alkohol på skjenkested, og bare 17% ble hindret fra å kjøpe alkohol 18. Undersøkelsen inkluderte ikke 18 og 19-åringer, men en må anta at flere av disse har kommet seg inn på skjenkested, og i større grad lyktes med å få kjøpt alkohol. Lignende resultat fant man i forbindelse med evaluering av ansvarlig alkoholhåndtering i 2004 og 2006 i Trondheim % av de mindreårige slapp inn på skjenkestedene, men i færre ble servert alkohol enn det som ble gjengitt i spørreundersøkelsen som nevnt over (38% og 49% fikk servering i henholdsvis 2004 og 2006). Det må poengteres at resultatene fra undersøkelsene begynner å bli forholdsvis gamle, og at ungdomstrender har endret seg siden da. Dagens ungdom har større fokus på sunnhetsidealer og gode karakterer på skolen, og mer av fritiden tilbringes virtuelt. En kombinasjon av disse faktorene og flere andre har ført til at kriminaliteten blant ungdom har falt mye de senere år 20. Parallelt med dette har man også sett en nedgang i ungdom som drikker alkohol Rossow, Storvoll & Pape (2007) 19 Buvik & Baklien (2006) 20 Politidirektoratet (2014) 21 SIRUS (2015)

13 13 Nedgang i kriminalitet og rusbruk blant ungdom til tross, en antar at det fremdeles er mange ungdommer som kommer seg inn på utested i dag. Dessverre gjenspeiles dette ikke igjen i anmeldelsesstatistikken, hvor det har vært anmeldt mellom tre og ti saker pr år siden 2009 for benyttelse av falsk dokument og bruk av uriktig identifikasjon. Ut i fra dette kan en tro at skjenkestedene både feiler med å stoppe mindreårige fra å komme inn, og av de som blir stoppet med uriktig/falsk identifikasjon ikke blir anmeldt. Etterforskere på ungdomsavsnittet på Grenland føler at det ofte er tilfeldigheter som fører til anmeldelser. Det er ofte at anmeldelsene kommer når politiet er til stede ved/utenfor et skjenkested, og ordensvaktene kommer bort med et ID-kort, og forteller at noen har blitt stoppet i døren tidligere på kvelden. Denne fremgangsmåten skaper ofte problemer i og med at politiet aldri får vite hvem det var som prøvde å bruke identifikasjonen, og derfor ikke kan gjøre stort med saken. Samtidig er det også uklart for politiet om det konfiskeres ID-kort som ikke overleveres de kveldene politiet ikke tilfeldigvis er i nærheten. Det anmeldes i liten grad bruk av falsk/uriktig identifikasjon i Grenland, og rutiner for avdekking og påfølgende anmeldelse bør bedres. Fra politiets side er det en glipp at mange av de sakene som kommer inn og blir registrert som benyttelse av falsk dokument er benyttelse av uriktig informasjon/annen persons identifikasjon. Dette er av stor betydning, hvor førstnevnte er en forbrytelse med strafferamme på 2 år, mens sistnevnte er en forseelse med strafferamme på 5 måneder.

14 14 Gjerningsperson og offer Som vi diskuterte tidligere er yngre personer oftere involvert i vold både som utøver og offer, og dette kan være med på å forklare hvorfor andelen av vold som skjer på fredag har økt. Det er som nevnt ikke nødvendigvis de aller yngste som står bak volden, men at klientellet som er ute på fredager er yngre, også om man ser bort ifra de personene som er under 20 år. I gjennomgangen av alle voldssakene i 2013 og 2014 ser vi av figurene at det er de yngste som peker seg ut både som gjerningsperson og fornærmet. Ikke overraskende er det menn som er de mest aktive, og av 103 gjerningspersoner er kun fire kvinner. Andelen kvinner er større blant fornærmet, hvor de utgjør 17 av 112 fornærmede. Aldersfordeling gjerningsperson <20 år >40 år Gjennomgangen av anmeldelsene viser at det ikke er helt tilfeldig hvem det er som er innblandet i voldshendelsene. Av de 108 gjennomgåtte voldssakene i forbindelse med utelivet i 2013 og 2014 er det mistenkt/siktet/domfelt i 103 av sakene 22, og seks personer som går igjen to ganger - som gir en total på 94 personer med norsk personnummer. 17 Aldersfordeling offer Når man ser på kriminalhistorikken til voldsutøverene, kommer det frem at mange har begått annen kriminalitet. Fire personer har over 100 forhold knyttet til sitt navn, mens en har pr. 23. september 437 forhold nesten tre ganger så mye som nummer to. Nesten halvparten av voldsutøverne (46 personer) har vært involvert i narkotikasaker. Det som er mest interessant for denne gjennomgangen er likevel voldshistorikken, og også her er det flere gjengangere. Blant de 94 personene er det kun 30 som er mistenkt/siktet/domfelt for ett forhold 23, og 32 personer er involvert i mer enn fem saker. Ut i fra alle disse tallene ser vi at det altså er snakk om mange gjengangerkriminelle som står bak volden. <20 år >40 år Et flertall av gjerningspersonene har vært involvert som mistenkt/siktet/domfelt flere ganger tidligere. 5 Det må påpekes at i mange av de gjennomgåtte anmeldelsene virker det som at partene har vært like aktive, og at det er tilfeldigheter som har ført til at den 22 I 3 av forholdene er den mistenkt/siktede/domfelte utenlandsk statsborger uten norsk personnummer 23 Dette ene forholdet er en av voldssakene i utvalget som ble analysert

15 15 ene parten har blitt fornærmet, og den andre parten blir anmeldt. Gjengangerne gjør seg også bemerket blant fornærmede i voldssakene. I de 108 sakene er det registrert 112 fornærmede, hvorav to personer er fornærmet i mer enn én sak. Blant de 109 personene har vi gått gjennom kriminalhistorikken til de 108 med norsk personnummer, og som med voldsutøverene ser man at også de som er fornærmet i voldssaker går igjen i politiets systemer. Så mange som 39 av de fornærmede har tidligere vært mistenkt/siktet/domfelt for et forhold i voldskapittelet i løpet av sitt liv, mens hele 45 av de fornærmede har i løpet av sitt liv vært mistenkt/siktet/domfelt for tre eller flere forhold. Antall forhold mistenkt/siktet/domfelt >100 Gjerningsperson 0 % 7 % 14 % 27 % 24 % 14 % 10 % 4 % Offer 38 % 12 % 18 % 15 % 12 % 4 % 2 % 1 % Forskning har vist at det er større sjanse for voldshendelser på steder hvor det er høy andel unge menn som ikke kjenner hverandre 24, og det kan virke som at i alle fall den siste delen av dette finner sted også i Grenland. Av de gjennomgåtte sakene kom det klart frem i 91 av sakene at det ikke var noen relasjon mellom gjerningsperson og offer mens 3 er uklare. En kan likevel ikke si at volden er helt blind når en vet at de aller fleste av de involverte er gjengangere i politiets straffesaksregister. Ordensvakter Ordensvaktene er også representert i en stor andel av voldsanmeldelsene, og av 108 saker i 2013 og 2014 var ordensvakter involvert i 22. De aller fleste av disse sakene var ordensvaktene registrert som fornærmet i sakene. Andelen er også lik med tall fra Sør-Trøndelag Politidistrikt, som fant at 19% av fornærmede var ordensvakter/vektere 25. I fem av de 22 sakene i Grenland var det ordensvaktene som ble anmeldt for vold. I flere av sakene med anmeldt ordensvakt skjedde dette i «kampens hete» eller i situasjoner hvor fornærmede selv har prøvd å provosere ordensvakter ved for eksempel spytting og lignende. Det er ofte vanskelig å vurdere ut i fra anmeldelsene hvorvidt ordensvaktene har gått for langt i sin maktbruk, eller om fornærmede har feiltolket/overdrevet situasjonen. Samtidig er det også noen klare tilfeller av ordensvakter som bruker ulovlige metoder. Uskikkede ordensvakter ble nevnt 24 Scott & Dedel (2006) 25 Sør-Trøndelag Politidistrikt (2010)

16 16 innledningsvis som en faktor som kan føre til mer vold, og det er derfor absolutt nødvendig at vaktene innehar den riktige kompetansen sånn at de ikke eskalerer en situasjon ved sin adferd. Generelt er ordensvaktene en viktig samarbeidspartner for politiet for å opprettholde ro og orden i utelivet, og dialog mellom partene er både viktig og nødvendig. Samtidig rapporteres det fra de operative ordensstyrkene i politiet at ordensvakter noen ganger har tatt seg friheter, og operert langt utenfor eget skjenkesteds naturlige radius ved at de løper over hundre meter fra egen inngangsdør for å gripe inn i en sak. Dette er uheldig ikke minst for ordensvaktenes egen rettssikkerhet om noe skulle skje. Det skal poengteres at skjenkestedene har forholdsvis god kontroll innenfor egne dører, noe som man ser når kun 22 prosent av alle voldshendelser skjer inne på utestedene. Skjenkekontroller Som beskrevet tidligere er det en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og aggresjon, og med utgangspunkt i dette må man forholde seg til alkoholloven for å få mulighet til å skjenke alkohol. I Norge er det kommunene som regulerer hvem som får bevilgning til å skjenke alkohol, og en skjenkebevilling gis for inntil fire år av gangen 26, og de har derfor også mulighet til å inndra disse bevilgningene ved brudd. Kommunene har selv ansvar for å påse at loven blir fulgt, og det gjøres gjennom bruk av skjenkekontrollører. Skjenkesteder har i henhold til alkoholloven ikke anledning til å skjenke alkohol til kunder som er åpenbart påvirket av rusmidler, ei heller er det lov å skjenke på en slik måte at kunden antas å bli åpenbart påvirket 27. Samtidig sier alkoholloven at åpenbart påvirkede personer ikke skal oppholde seg i skjenkestedenes lokaler. Siden en stor andel nordmenn drikker alkohol på vorspiel før de drar til skjenkestedene i perioden , betyr det at skjenkestedene har en begrenset tidsperiode å tjene penger på, og de har som sådan incentiver til å selge 26 Helsedirektoratet (2012) 27 Ibid. 28 Dette varierer naturligvis fra person til person, men det største flertallet kommer i denne tidsperioden

17 17 mest mulig alkohol på kortest mulig tid. Samtidig er utelivsaktørene klar over at et overstadig beruset klientell skaper dårlig stemning, medfører økt risiko for vold, i tillegg til at de risikerer å miste skjenkebevilgningen som følge av overtredelse. For å vurdere om skjenkestedene bryter vilkårene for bevilgningen går skjenkekontrollører til utestedene som vanlige kunder. Vel inne observerer skjenkekontrollørene situasjonen, og vurderer om skjenkingen skjer i henhold til loven. Kontrollørene gir seg til kjenne når kontrollen er over, og gir rapport om avdekkede overtredelser. Kontrollvirksomheten til kommunene fører til få inndragelser av skjenkebevilgninger, og man så i 2011 at det kun var 110 inndragninger av skjenkebevilling på landsbasis 29. Dette utgjør godt under en prosent av alle gjennomførte kontroller. Flere studier viser at skjenkestedene i høyeste grad bryter alkoholloven, blant annet som vi så tidligere ved å slippe inn, og selge alkohol til mindreårige. Et annet eksempel ser man i Bergen og Trondheim hvor det ble gjennomført forsøk i 2003/2004 og 2006 hvor skuespillere agerte et beruselsesnivå som skulle føre til serveringsnekt. Skuespillerne ble servert alkohol i 63 og 74 prosent av gangene i henholdsvis Bergen og Trondheim i 2003 og 2004, mens i 2006 lyktes skuespillerne med å kjøpe alkohol i 82 og 84 prosent av gangene 30. For Grenlands del har det også vært veldig få inndragelser av skjenkebevilgninger, og den eneste som har blitt inndratt i Skien de senere år skyldes ansatte som drakk alkohol etter stengetid på skjenkestedet de jobbet på. En undersøkelse fra 2009 viste også at salgs- og skjenkekontrollene ikke virker etter hensikten. I følge rapporten avdekkes det ytterst sjeldent brudd på overskjenking eller skjenking til mindreårige, og når brudd først avdekkes får dette som oftest ikke alvorligere konsekvenser enn en advarsel. Skjenkekontrollørene i dag er personer med god kompetanse på feltet opparbeidet seg gjennom flere år i virke. Problemet med dette er at kontrollørene har arbeidet så mange år at de blir gjenkjent når de nærmer seg skjenkestedene. Gjenkjennelsen gjør at ordensvaktene skynder seg med å sende hjem tydelig berusede personer, og fratar kontrollørene muligheten til å gli inn i mengden for å observere mulige regelbrudd. Et samarbeid mellom Som landet for øvrig avdekkes det få brudd på overskjenking og skjenking til mindreårige i Grenland. 29 SIRUS (2012) 30 Lauritzen & Bakken (2007); Buvik & Bakken (2006)

18 18 kommunene hvor for eksempel de som har jobbet i Skien i lengre tid kan observere i Porsgrunn, og omvendt, vil til dels kunne demme opp for litt av denne problematikken. For best mulig skjult observasjon er det også nødvendig at kontrollørene tilhører omtrent det samme alderssegmentet som klientellet for øvrig, noe som ikke er tilfelle i dag. På grunn av dette har politistudenter har blitt brukt som kontrollører i enkelte andre kommuner i landet. En kan også vurdere hvorvidt kontrollene skjer hyppig nok, da man i dag ikke rekker over alle skjenkesteder i løpet av en kveld, med den konsekvens at det kan gå flere måneder mellom kontrollene på enkelte skjenkesteder. Skjenkekontrollører har en erfaring med at spisesteder med skjenkebevilling noen ganger kan gå over til å bli rene skjenkesteder utover kvelden. I henhold til reglene har ikke spisesteder krav om egen ordensvakt, mens de rene skjenkestedene altså har det. Det er ingen antydninger til at dette er planlagt fra skjenkestedenes side, og ofte vil det være mangel på kunnskap om regelverket.

19 19

20 20 Kilder Bye, Elin Kristin (2011): Alkoholkonsum og vold: ulike sammenhenger under ulike betingelser?, Doktorgradsavhandling: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Buvik, Kristin & Bergljot Baklien (2006): «Skal det være noe mer før vi stenger? evaluering av Ansvarlig vertskap i Trondheim», Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Hahn, Robert A., Jennifer L. Kuzara, Randy Elder, Robert Brewer, Sajal Chattopadhyay, Jonathan Fielding, Timothy S. Naimi, Traci Toomey, Jennifer Cook Middleton & Briana Lawrence (2010): Effectiveness of Policies Restricting Hours of Alcohol Sales in Preventing Excessive Alcohol Consumption and Related Harms, American Journal of Preventive Medicine, 39 (6): Helsedirektoratet (2012): Veileder i salgs- og skjenkekontroll, Oslo: Helsedirektoratet Horverak, Øyvind & Elin Kristin Bye (2007): Det norske drikkemønsteret: En studie basert på intervjudata fra , Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Lauritzen, Hege Cesilie & Bergljot Baklien (2007): «Overskjenking i Bergen en oppfølgingsevaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen», Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Pernanen, Kai (1996): Sammenhengen alkohol vold, SIFA-rapport Nr. 3/96 Politidirektoratet (2014): Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge 2014 Rossow, Ingeborg (2010): Økte skjenketider gir mer vold, hentet fra Rossow, Ingeborg (2010): "Rusmiddelbruk og vold", hentet september 2015 fra: Rossow, Ingeborg & Thor Norström (2011): «The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities», Addiction, Vol. 107 (3): Rossow, I, Pape, H & Storvoll, E.E. (2007): «Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?» Tidsskrift for Den norske lægeforeningen, 127: Scott, Michael S. & Kelly Dedel (2006): Assaults in and Around Bars 2 nd Edition, Washington, DC: Office of Community Oriented Policing Services SIRUS (2012): Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2012, Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS (2015): Rusmidler i Norge 2014, Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Sør-Trøndelag Politidistrikt (2010): Vold i Midtbyen 2010 Wells, Samantha, Kathryn Graham & John Purcell (2009): Policy implications of the widespread practice of pre-drinking or pre-gaming before going to public drinking establishments are current prevention strategies backfiring?, Addiction, Vol. 104:4-9

21

22