Over 5000 tilsette i havfiskeflåten. Ber forskerne vurdere torskeanbefalingen. «Alle» vil bli havfiskebåter. Rekeflåten i fare Side 6 og 7

Transkript

1 22. ÅRGANG NR. 4 SEPTEMBER 2007 «Alle» vil bli havfiskebåter Side 5 Rekeflåten i fare Side 6 og 7 Over 5000 tilsette i havfiskeflåten Fryst må likestilles med ferskt Side 9 Havfiskeflåten står for over halvparten av arbeidsplassane i den norske fiskeflåten. Ei undersøking Fiskebåtredernes Forbund har gjort viser at over 5000 personar er sysselsette i havfiskeflåten.av desse er 72% under 45 år, og dei fleste er å finne i alderesgruppa år. Møre og Romsdal er det dominerande havfiskefylket. Bildet er frå flåteparaden i 2006 i Ålesund i det største havfiskefylket i landet, målt i talet på tilsette. Side 2 og 3 Ber forskerne vurdere torskeanbefalingen på nytt Side 4

2 Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: elisabeth.rundtom@adsl.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk Kampen om arbeidskraften Fiskerinæringen er vant til bølgedaler. Det eneste sikre er det usikre. Slik er utøverne vant til å leve, både de som strever ute på havet og de som prøver å legge forholdene best mulig til rette på land. Som de fleste andre næringer står også fiskeflåten overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering. Kysten går så det suser for tiden. Om det ikke hadde vært for en betydelig arbeidsinnvandring ville mange hjul ståtte stille. Hvor viktig havfiskeflåten er for kysten og nasjonen får vi nok en gang dokumentert når «Fiskebåtrederen» i dag kan fortelle at anslagsvis 5100 personer er sysselsatt i havfiskeflåten. Dette er over halvparten av arbeidsplassene i den norske fiskeflåten. Gledelig og kanskje også litt overraskende, er det også å registrere at det slett ikke har skjedd noen forgubbing i havfiskeflåten. Tallene er innhentet fra en spørreundersøkelse som Fiskebåt selv utførte i Den viser at mer enn 70% er under 45 år, og at de aller fleste er å finne i aldersgruppen år. Gledelig ja, men slett ingen grunn til å hvile på laurbærene. Siden undersøkelsen ble gjort har konkurransen om arbeidskraften ikke minst i de maritime næringer blitt ytterligere skjerpet. Behovet for å markedsføre arbeidsmulighetene i fiskeflåten er følgelig blitt enda viktigere. Mye av dette arbeidet må gjøres av lokalforeninger og rederiene selv. Styret i Fiskebåt mener at det er så viktig å markedsføre fiskerinæringen som arbeidsplass at de nå har bedt administrasjonen om å prioritere spesielt dette arbeidet. Det skal blant annet gjøres ved å fremskaffe tidsmessig materiell til bruk på yrkesmesser og andre rekrutteringsarrangement. Nettsiden til Fiskebåt skal få sin egen seksjon for utdanning og rekruttering. Noen rederi har vært flinke til å bruke ressurser på rekruttering og markedsføring i sine nærmiljø. Flere blir bedt om å tenke i samme retning. Det aller viktigste er selvsagt at næringen får rom og mulighet til å utvikle seg slik at de som velger yrket holder tritt med andre maritime næringer både inntekts- og arbeidstidsmessig. Et positivt fokus på næringen, mulighetene og utfordringene er, alles ansvar ikke bare noen få. Som styreleder Inge Halstensen uttrykte i forrige utgave: Vi trenger ikke en fiskerinæring som er sær og unormal i forhold til våre konkurrenter. Stabile rammebetingelser er selve hovedforutsetningen for å skape trygge og framtidsrettede arbeidsplasser i fiskeflåten. Dette er myndighetenes ansvar framfor noe. Og da nytter det lenger å betrakte fiskerinæringen som et stebarn som trenger mer tilsyn og styring enn andre verdiskapende næringer. Vi klarer godt å stå på egne ben. Bare vi gitt nødvendig albuerom til å utvikle oss, robust og framtidsrettet! Over 5 i havfis Reiarlaga i havfiskeflåten sysselsette i 2005 rundt 5100 menneske. Dette går fram av ei spørjegransking som Fiskebåtredernes Forbund har gjort blant medlemmene. Granskinga stadfestar at havfiskeflåten no står for over halvparten av arbeidsplassane i den norske fiskeflåten. Ikkje forgubbing Resultata frå granskinga viser også at det langt frå er snakk om forgubbing i den norske havfiskeflåten.tvert om er det eit svært ungdommeleg preg over mannskapa. Rundt 72 prosent av dei tilsette i havfiskeflåten er 45 år eller yngre og flest er det i aldersgruppa år. I torsketrål er det over 2000 tilsette, av desse er vel 800 på fabrikkskip. Den neststørste gruppa når det gjeld sysselsetting er ringtnot, med knapt 1400 tilsette. I linegruppa er det i underkant av 900 tilsette, medan reketrålflåten i 2005 sysselsette 210 personar. Alder % % % % % > % Sum % > 65 Sum Tilsette reketrål Tilsette ringnot 36 7% % % % 81 15% 5 1% % Side 2 NR. 4 SEPTEMBER 2007

3 000 tilsette keflåten Tilsette Tilsette Tilsette fabrikkskip torsketrål line % % % % % % % % % % % % 73 9% % 33 4% 4 0% 4 0% 0 0% % % % Tilsette Tilsette Forringnot/kolmule totalt deling 81 10% % % % % % % % 74 9% 443 9% 2 0% 15 0% % % Møre og Romsdal har flest om bord Granskinga viser at Møre og Romsdal har ein dominerande plass i havfiskeflåten. Nesten 40 prosent av dei tilsette i havfiskeflåten kjem frå dette fylket, og Møre og Romsdal har med det nesten tre gonger så mange tilsette som det nest største, Hordaland. Dei tre nordnorske fylka hadde i 2005 rundt 25 prosent av dei tilsette i havfiskeflåten. Spørjegranskinga viser også at utlendingane om bord i havfiskeflåten utgjer under 4 prosent av mannskapa. Tal på % Fylke tilsette tilsette 1. Møre og Romsdal ,5 2. Hordaland ,4 3. Nordland ,1 4. Sogn og Fjordane 447 9,6 5. Troms 443 9,5 6. Finnmark 119 2,6 7. Sør-Trøndelag 99 2,1 8. Nord-Trøndelag 61 1,3 9. Rogaland 60 1,3 10. Vestfold 41 0,9 Andre fylker 174 3,7 Utlendinger 179 3,9 SUM ,9 Reiarlaga i havfiskeflåten har totalt 376 tilsette på land, viser oversynet. På grunn av låg svarprosent er industritrål ikkje med i alle statistikkane. NR. 4 SEPTEMBER 2007 Side 3

4 Reduserer vannprosenten Under årets makrell- og sildefiske vil Fiskeridirektoratet sine inspektører benytte nye prosenter for fratrekk av vann ved veiing av ferdigpakkede kartonger. I forbindelse med kontroll av hva den enkelte bedrift faktisk kjøper og selger av fisk, er det viktig for Fiskeridirektoratet å vite hvilken vannmengde som tilføres den enkelte kartong for å finne kartongens nettovekt. Fram til i dag har vi lagt til grunn en andel på 4 prosent vann som følger pelagisk fisk ved pakking i kartong, forteller Geir Blom og Monica Fonnes i Fiskeridirektoratet. Monica Fonnes ved Kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet har vært koordinator for måleprogrammet, mens Geir Blom har gjort analyse av datagrunnlaget. For å undersøke om det fortsatt er korrekt å benytte 4 prosent vanninnhold i ferdige pakkede kartonger med pelagisk fisk, har Fiskeridirektoratet i årene 2005 og 2006 gjennomført undersøkelser for å finne ut hvor mye vann som reelt følger med ved pakking av rund fisk og filet i kartongene. Måleprogrammet har vært omfattende med 49 inspektører fra fem ulike regioner i Fiskeridirektoratet. Inspektørene har tatt følgende prøver av kartonger med både rund fisk og filet: I analysen av vanninnhold ved pakking av rund makrell, var det inkludert 293 enkeltprøver (10 og 20 kg kartonger). Ut fra data som presenteres foreslås det å legge til grunn at 1% vann følger med ved pakking av rund makrell i 10 eller 20 kg kartonger. I analysen av vanninnhold ved pakking av rund NVG-sild, var det inkludert 524 enkeltprøver (7 og 20 kg kartonger) fra 32 bedrifter. Ut fra data som presenteres foreslås det å legge til grunn at 2% vann følger med ved pakking av rund NVG-sild. I analysen av vanninnhold ved pakking av filet av NVG-sild og nordsjøsild, var det inkludert 139 enkeltprøver (20 kg kartonger) fra 14 bedrifter. Ut fra data som presenteres foreslås det å legge til grunn at 2% vann følger med ved pakking av filet av NVG-sild og nordjøsild. Tror ny bestandsgjennomgang vil gi økte torskekvoter neste år ICES bør ta en ny gjenomgang av kvoteanbefalingen for nordøst-arktisk torsk for 2008 nå i høst, mener Fiskebåtredernes Forbund. Grunnlaget for bestandsberegningene er mye bedre nå enn det var i vår da ICES kom med sine kvoteråd, mener Fiskebåt. Grunnen er at norske og russiske havforskere, gjennom det pågående forskningstoktet, har fått god dekning av bestandssituasjonen i hele Barentshavet, og dermed kan eliminere mye av usikkerheten som lå til grunn for beregningene som ble gjort av nordøst-arktisk torsk i vår. Fiskebåt mener generelt at det er uheldig at bestandsevalueringen av nordøst-arktisk torsk skjer på aprilmøtet i den arktiske arbeidsgruppen i ICES. Dette er spesielt uheldig når det er knyttet betydelig usikkerhet til sentrale data som inngår i bestandsberegningene, slik som tilfellet er i år. Forbundet mener at det er sterke argumenter for at ICES bør flytte bestandsberegningen av nordøstarktisk torsk til høsten, slik som var praksis tidligere. Dette vil gjøre det mulig å inkludere langt sikrere data i bestandsberegningene, og dermed redusere usikkerheten. Redusert usikkerhet vil over tid gi bedre og høyere kvoteråd. Når det konkret gjelder bestandsberegningen for nordøst-arktisk torsk for 2008 vil Fiskebåtredernes Forbund oppfordre Fiskeri- og kystdepartementet til å anmode ICES om å foreta en ny gjennomgang av kvoteanbefalingen på høstmøtet. Fiskebåt mener at det er mye som tyder på at ICES har underestimert bestanden av nordøst-arktisk torsk i den siste arbeidsgrupperapporten. En av årsakene til dette kan være at forskerne ikke fikk tilgang til russisk som vinteren 2007, og måtte bruke gjennomsnittlige estimater fra de foregående årene for dette området. En annen årsak kan være at ICES ikke inkluderte observasjoner utenfor standardområdet i sine toktestimat. Dette gjelder blant annet nordlige områder i Svalbardsonen hvor fiskerne har observert gode forekomster av nordøst-arktisk torsk. Erfarne fiskere stiller seg derfor undrende til kvoteanbefalingen for nordøst-arktisk torsk i Selv om ICES kun foreslår en mindre reduksjon i totalkvoten i forhold til årets kvote, stemmer denne utviklingen ikke med de observasjoner som fiskerne selv har gjort. Fiskerne mener at torsken er i god forfatning, at rekrutteringen er god, og at utbredelsen er større enn det som har vært normalt. Spesielt er det rapportert om gode observasjoner av torsk nord og øst i Barentshavet. Fiskebåtredernes Forbund deler fiskernes bekymring over enda en nedgang i kvoten av nordøst-arktisk torsk. Det er foruroligende at det ikke er mulig å høste mer av bestanden i en situasjon der forholdene i Barentshavet er nær optimale for torskebestanden, både når det gjelder temperaturer og tilgangen på byttedyr. Fiskebåt deler ICES sin bekymring over det urapporterte fisket av nordøst-arktisk torsk i Barentshavet. Det er likevel gledelig at det er registrert en nedgang i overfisket fra 2005 til 2006, og foreløpige rapporter tyder på ytterligere en kraftig nedgang i overfisket i Forbundet vil gi ros til norske myndigheter for arbeidet mot overfisket de siste årene, men mener at anslagene for overfisket av nordøst-arktisk torsk som ligger inne i bestandsvurderingene kan være for høye. Fiskebåtredernes Forbund mener dessuten at ICES med fordel også kan se på bestanden av nordøst-arktisk hyse på nytt på høstmøtet. ACFM fant på vårmøtet ikke å kunne gi et normalt kvoteråd for Foto: Remi Teistklub Side 4 NR. 4 SEPTEMBER 2007

5 «Kystfisk» (t.h) er en av mange kystbåter som har brukt sommeren til forlenging, og nå er i sving på feltet i betydelig større utgave. «Alle» blir havfiskefartøy Forslaget om å øke lastevolumet i kystfiskeflåten fra 150 til 300 kubikkmeter, og samtidig oppheve lengdegrensen for større kystfartøy, vil føre til en formidabel kapasitetsvekst både i pelagisk fiske og i torskefiskeriene frykter styret i Fiskebåt. Fiskebåt er i prinsippet for at myndighetene tillater en friere fartøyutforming, så sant dette ikke fører til økt press på ressursene, og stadige krav om omfordelinger mellom fartøygruppene. Derfor vil Fiskebåt-styret avvente landsmøtet i Norges Fiskarlag sin behandling av ressursfordelingsspørsmålet i november før de eventuelt vil signalisere en tilslutning til et mer liberalt regelverk for fartøystørrelse og lastevolum i den større kystflåten. Dersom de større kystfartøyene gis anledning til en friere fartøyutforming nå, vil det høyst sannsynlig utløse tilsvarende krav fra andre grupperinger i kystflåten. En kan da stille spørsmål om dette harmonerer med målsettingen om å opprettholde en størst mulig variasjon i den norske fiskeflåten. Da en arbeidsgruppe i Norges Fiskarlag i 2006 gikk inn for å øke lastevolumgrensen i kystflåten fra 150 til 500 kubikkmeter, sa Fiskebåt nei. De mente en slik dramatisk økning i lastevolumet kombinert med at lengdegrensene ble opphevet, ville føre til at mye av gevinsten ved tidligere kapasitetsnedbygging kunne gå tapt, og at dette ville medføre krav fra den større kystflåten om å tildelt ytterligere andeler av havfiskeflåtens kvoter. Fiskebåt viser til flere hendelser siden, nå sist i «Ressursfordelingsutvalget», som bekrefter at denne bekymringen er berettiget. Imidlertid har Fiskeri- og Kystdepartementet både i dette notatet, og ved en rekke andre anledninger, sterkt understreket betydningen av en stabil ressursfordeling mellom de ulike flåtegruppene. Likevel ønsker Fiskebåt å avvente til etter landsstyret i Norges Fiskarlag har behandlet ressursfordelingen i november, før havfiskeflåtens organisasjon kommer med sin endelige uttalelse. Sild og makrell dårlig butikk Bedriftene som produserer sild og makrell tapte mer enn 100 millioner kroner i fjor, og har samlet sett ikke tjent penger det siste tiåret, viser foreløpige analyser fra Fiskeriforskning. De nærmere femti bedriftene som produserer sild og makrell omsatte i fjor for 4,6 mrd kroner, noe som utgjør en tredel av den totale omsetningen på villfanget fisk. Men i fjor ble eksportinntektene redusert med 25 prosent på grunn av lavere eksportpris og mindre produksjon ifølge Fiskeriforskning. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 4 SEPTEMBER 2007 Side 5

6 Hva skjer med rekef Lønnsomheten i reketrålflåten har siden 2000 vært negativ, og selv ikke økte priser i 2006/2007 har stoppet avskallingen fra denne flåten. Dette har gått spesielt hardt ut over reketrålere uten andre driftsalternativer. Vedvarende lave rekepriser, samt høy oljepris og strenge yngelinnblandingskriterier er hovedårsakene til problemene for reketrålflåten. Rekebestanden er imidlertid i god forfatning og havforskerne anslår at en ville ha kunne satt en totalkvote på tonn i 2007 i Barentshavet og ved Svalbard, dersom dette hadde vært aktuelt. Likevel vil under halvparten av foreslått TAC bli fisket i år. Kapasiteten i rekefisket økte betydelig like før og etter årtusenskiftet som en følge av flere nybygg og overgang til dobbel og trippeltrål. Usikre strukturordninger i torsketrål førte dessuten i en periode til økt deltakelse fra kombinerte torske-/reketrålere. I sum har alle disse faktorene medført lav lønnsomhet for flåten. I 1997 var det 115 fartøy med reketrålkonsesjon og av disse hadde 16 fartøy kun reketrålkonsesjon. I 2007 er det 89 rekekonsesjoner, men bare 3 har kun rekekonsesjon og driver rekefiske hele året. Av de 89 konsesjonene er det dessuten mange som er knyttet til utskiftingstillatelser og ikke til fysisk fartøy. På få år er kapasiteten i rekeflåten kraftig redusert og fangstkvantumet har sunket stort sett hvert år siden Tabellen under viser utviklingen i antall konsesjoner, antall «rene» reketrålere, den tekniske kapasiteten og antall deltakende fartøy i Norges Råfisklags distrikt i årene 1997 og 2000 til Årstall Antall Ant. «rene» Teknisk Fartøy konsesjoner reketrålere kapasitet med fangst , , , , Det alt vesentlige av volum og verdi kommer fra rekefrysetrålerne. I 2006 deltok 20 fartøy og så langt i 2007 har kun 15 fartøy deltatt. Det er lite trolig at det blir flere i år som starter opp på rekefiske. Utviklingen blant fabrikkene er tilsvarende negativ og Kårvikhamn (Stella Polaris) og Senjahopen (Nergård) er de eneste fabrikkene som er igjen. Tabellen under viser omsatt kvantum reker fra nordområdene, inkludert Flemish Cap, Øst-Grønland og Russlands Økonomiske Sone. Fisket sør for 62 grader nord i Nordsjøen og Skagerrak er ikke tatt med, men utenlandske leveringer i Norge fra førstnevnte områder er med i tallene.tallet for 2007 er Fiskebåts eget anslag. Reduksjonen fra 2000 til i år utgjør nesten 70% av kvantum og en må langt tilbake i tid for å finne et lavere nivå. Også internasjonalt er kvantum landet kaldtvannsreker noe redusert de siste årene etter at fisket på Flemish Cap og i Barentshavet/Svalbard ble redusert. *** Tabellen under viser den globale tilførselen av kaldtvannsreker fra 1982 til og med Årstall Kvantum Årstall Kvantum (* anslag) Side 6 NR. 4 SEPTEMBER 2007

7 låten? Av Tor Are Vaskinn Avdelingsleder Fiskebåtredernes Forbund, Tromsø - Struktur og kultur hindrer koordinert markedsarbeid - Jeg tror at et hovedproblem for norsk rekenæring er og har vært kombinasjonen av manglende samarbeidskultur og en fragmentert struktur med små aktører, sier avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund. Hver for seg er det dyktige drivere, både på båtsiden og på industrisiden. Men i markedet har verden forandret seg enormt, med en konsentrasjon og profesjonalisering på kundesiden, og med forbrukere som handler i kjøpesentre, og som etterspør moderne og kundetilpassede produkter. På produsentsiden har vi ikke lykkes med å tilpasse oss denne utviklingen i Norge, sier avdelingsleder Webjørn Barstad. Han har det siste halvannet året vært leder for NACSA (North Atlantic Coldwater Shrimp Association) som har stått i fronten av en storstilt markedskampanje for skallreker i Kina, sammen med alle de store nordatlantiske rekeprodusentene i Canada og Grønland/Danmark. - Norske aktører er ubetydelige i dette markedet, men her burde være interessante muligheter for de som er langsiktige og villige til å satse, sier Barstad. Og det er nettopp der vi kommer til problemet. Norsk rekeindustri har kjørt seg fast i et avhengighetsforhold til to hovedmarkeder, England og Sverige. Dit «pumpes» det inn tradisjonelle industrirekeprodukter i en beinhard priskonkurranse med Grønland og Canada. Så satses det litt i det russiske markedet, så langt uten det store gjennombruddet. - Den norske rekeflåten består av noen få gjenværende aktører som fisker reke hele året, og noen få båter som kombinerer fisk og reker. Rederiene er hver for seg for små til å arbeide skikkelig i markedet, og omsetter den delen av fangsten som ikke går til industrirekeproduksjon gjennom tradere i Norge og utlandet. Samarbeidskulturen mellom rederiene, og mellom rederiene og industrien, er dårlig utviklet, hevder Barstad. - Det kinesiske markedet er ikke nødvendigvis noe sesam sesam for oss, til det er prisene foreløpig for lave selv om vi arbeider med dette. Men Kina prosjektet tjener som en god illustrasjon på hva markedsarbeid består av, og disse erfaringene kan være overførbare til andre marked. Det er et langsiktig og kostbart arbeid, tar egentlig aldri slutt, men endrer karakter etter hvert som utviklingen går sin gang. Slike utfordringer krever samarbeidsløsninger og vilje til å satse, slik vi har fått til gjennom NACSA. Den norske strukturen og kulturen er dessverre dårlig tilpasset en slik virkelighet, og der mener jeg hovedproblemet ligger for norsk rekenæring i dag, avslutter Barstad. Oljepris Figuren under viser en indeks basert på importpris for bensin, diesel og lette fyringsoljer. Denne vil i stor grad avspeile endringer i pris også på marin gassolje. I 2007 kom NOx-avgiften i tillegg og økte driftsutgiftene med øre per kg drivstoff så lenge fartøyet er innenfor avgiftsområdet. Yngelvern Sorteringsristen ble påbudt i reketrål fra 1993 for å hindre bifangst av andre arter. Risten sorterer ut større fisk og skal slippe rekene gjennom. Siden yngel har omtrent samme størrelse som rekene, har en så langt ikke lyktes med å hindre at uønsket bifangst av yngel havner i trålsekken. Yngelinnblandingskriteriene måles i antall yngel per 10 kg rekefangst. Følgende kriterier gjelder i dag: Art Antall yngel per 10. kg reker Torsk 8 stk. Hyse 20 stk. Blåkveite 3 stk. Uer+snabeluer 3 stk. Som en følge av disse kriteriene er en rekke rekefelt stengt store deler av året. Det siste året har yngel av snabeluer skapt store problemer for flåten. Dette problemet er det liten grunn til å tro vil avta med det første. På nordøstsiden av Svalbard er det rekefelt som har vært stengt i flere år på grunn av for stor innblanding av blåkveiteyngel. De «vanlige» problemene med torsk og hyseyngel kommer selvsagt i tillegg. Reketrålflåten er blitt kraftig strukturert de siste 4-5 årene selv uten strukturordninger. Dårlig lønnsomhet som en følge av markedsproblemer og stigende utgifter er uten tvil hovedårsaken til dette. I tillegg har stålprisen økt slik at annenhåndsverdien på trålerne er betydelig styrket. Alternativet til å drive fartøyet uten overskudd kan være å selge til god pris. Fartøy som har gått ut av rekefisket er solgt til gode priser til oljeservicenæringen og til rederier i torskefiskeriene. Dagens «strukturerte» rekeflåte burde imidlertid ha gode muligheter for å lykkes. Mindre konkurranse på feltet og økte priser på industrireker er positivt for flåten. Faren er at flåten blir så liten at kvantumet som kommer på land ikke blir tilstrekkelig til å holde liv i de 2 gjenværende rekefabrikkene. For myndighetene må det være en prioritert oppgave å sikre at rekenæringen overlever.tilstedeværelse i Svalbardsonen, utnyttelse av fornybare ressurser i norske havområder, samt hensynet til arbeidsplasser i distriktene burde være gode argumenter for å legge forholdene bedre til rette for rekenæringen. Myndighetene kan på kort sikt bidra med å endre NOx - regelverket og regelverket for ueryngelinnblanding. Slike endringer kan styrke økonomien til de gjenværende rederiene. NR. 4 SEPTEMBER 2007 Side 7

8 Side 8 NR. 4 SEPTEMBER 2007

9 Fryst råstoff må likestilles med ferskt Fiskebåt har anmodet Finnmark,Troms og Nordland fylkeskommuner om å åpne for at høstens distriktskvoter kan leveres fryst, ikke bare ferskt som myndighetene i utgangspunktet har satt som krav. Rett nok har Fiskeri- og kystdepartementet i år åpnet for at fangstene leveres fryst, selv om hovedregelen fremdeles er at fangster som leveres innenfor distriktskvoteordningen skal leveres fersk. Fiskebåtredernes Forbund oppfordrer de tre fylkeskommunene om, på generelt grunnlag, å åpne opp for at distriktskvoten kan leveres fryst. Fiskebåt viser til at Fiskeriforskning i evalueringsrapporten for fjorårets ordning kom frem til at fryst råstoff gav minst like stor aktivitet langs kysten som leveranser av ferskt råstoff. Spesielt gjaldt dette i en situasjon med bearbeidingsplikt, og der råstoffet ble priset lavere enn markedsprisen. At frossent råstoff generelt har vært bedre betalt enn ferskt råstoff er hovedårsaken til at bedriftene i utgangspunktet har foretrukket ferskt råstoff. Fiskebåtredernes Forbund mener også at et krav om at distriktskvoten utelukkende skal leveres fersk øker konfliktnivået rundt ordningen, og dette kan ingen være tjent med, og aller minst fylkeskommunene som i år er gitt et større ansvar for administreringen av ordningen. Et vedtak om at distriktskvoten skal leveres fersk vil også ramme de fartøyene i de aktuelle fylkene som er utrustet for å fryse fangsten. Distriktskvoten skal fordeles med henholdsvis tonn til Nordland, 726 tonn til Troms og tonn til Finnmark. Fylkeskommunene definerer selv hvilke områder og/eller bedrifter i sitt fylke som skal tildeles råstoff, men blir av departementet oppfordret til å prioritere sterkere mellom hvilke områder og/eller bedrifter som skal tilgodesees gjennom distriktskvoteordningen enn det som var tilfellet i Hovedregelen er at fangst gjennom distriktskvoteordningen skal leveres fersk, men at fylkeskommunene likevel har anledning til å beslutte at fangst også kan leveres fryst. Slik beslutning kan gjøres gjeldende innenfor det aktuelle fylke, for et avgrenset område eller til den enkelte bedrift. Fiskebåtredernes Forbund vil vise til at en adgang til å levere distriktskvoten som frossent råstoff vil øke mobiliteten til fiskefartøyene som deltar i ordningen. Dette vil kunne redusere uttaket av kysttorsk. En adgang til å levere distriktskvoten som frossent råstoff vil dessuten gjøre det lettere å porsjonere ut distriktskvoten til de tilgodesette bedriftene på en langt bedre og mer smidig måte enn leveranser av ferskt råstoff. Ved leveranser av fryst råstoff vil det også være lettere å tilby bedriftene de størrelsessammensetninger som er ønsket for den produksjonen bedriften driver. Tøffere konkurranse fra Asia Oppdrettsfisk fra Asia kan gi tøffere konkurranse for norsk fisk i det europeiske markedet, hevder Fiskeriforskning. Det er særlig oppdrettsfisken pangasius som øker kraftig i Europa. Vietnam er den største produsenten av denne hvitfiskarten. Med sitt lyse fiskekjøtt og lave pris er den i første rekke en mulig konkurrent for norske frossenprodukter av hvitfisk, slik som torsk, sei, hyse, uer og blåkveite. Norske produkter har foreløpig ikke merket konkurranse fra pangasius, noe som trolig skyldes at den økte importen fra Vietnam har falt sammen med økt etterspørsel etter sjømat i EU, viser rapporten, som er utarbeidet av Fiskeriforskning på oppdrag for Fiskeri- og Kystdepartementet. NR. 4 SEPTEMBER 2007 Side 9

10 Side 10 NR. 4 SEPTEMBER 2007

11 - Ber om lempeligere krav Etter en strukturpause, som varte i nesten 20 måneder, ber Fiskebåtredernes Forbund departementet om at det blir vist vise romslighet i kravene som settes for å få båter godkjent som strukturobjekt. For å unngå å påføre næringen unødvendig høye kostnader i forbindelse med gjennomføring av strukturprosjekter, foreslår Fiskebåt at den perioden strukturpausen varte ikke skal medregnes når aktivitetskravet i instruksen håndheves. Flere rederier var ikke kommet «i mål» med gjennomføringen av planlagte strukturprosjekter da Fiskeri- og kystdepartementet den 20. oktober 2005 midlertidig opphevet adgangen til å benytte strukturkvoteordningen. Etter at det den 8. juni 2007 ble adgang til å benytte den endrede strukturkvoteordningen, blir noen av disse utsatte strukturprosjektene nå gjennomført. I «strukturpausen» har tiltenkte fartøy for kondemnering lagt i opplag i påvente av en reetablering av et strukturtilbud. Nå har Fiskeridirektoratet avslått søknad om å oppheve vilkåret om at strukturobjektet skal ha fartssertifikat, i tråd med instruksen av 9. juni Bakgrunnen for avslaget var at fartøyet ikke fylte vilkårene mht. deltakelse i fisket (fiske i løpet av de 2 siste år). Konkret vil Fiskebåtredernes Forbund foreslå en løsning tilsvarende den som i mange år gjaldt i forbindelse med aktivitetskravet for reketråltillatelser. Det vil si at man ved behandling av struktursøknader hvor man samtidig vurderer om vilkåret for deltakelse i fisket i instruks av 9. juni 2006 er oppfylt, ser bort fra tidsperioden fra 20. oktober 2005 til 8. juni Tar opp omregningsfaktorer nok en gang Få saker har vært gjenstand for mer korrespondanse mellom Fiskebåtredernes Forbund og myndighetene enn omregningsfaktorer. Men resultatene av arbeidet har latt vente på seg. Nå har Fiskebåt sendt en ny henvendelse til Fiskeri- og kystdepartementet med anmodning om å prioritere arbeidet for å få til en likebehandling mellom fartøygruppene, felles omregningsfaktor for uer i NEAFC-farvann, samt å få til en avtale med EU om like omregningsfaktorer for sei i Nordsjøen. Fiskebåtredernes Forbund har over flere år anmodet norske myndigheter om å arbeide for å etablere felles omregningsfaktorer for sei i Nordsjøen. Bakgrunnen for dette har vært at norske fartøyer har måttet benytte vesentlig dårligere omregningsfaktorer for filetprodukter av sei enn det våre avtalepartnere i EU har benyttet. Tyske fartøyer bruker for eksempel en omregningsfaktor for filet uten skinn og uten bein på 2,73, mens den tilsvarende norske faktoren er 3,0 eller 3,80 dersom også buken er fjernet. For produkter uten skinn, bein og buk må derfor norske fartøyer bruke en omregningsfaktor som er nesten 40% høyere enn det tyske fartøyer benytter. Dette er totalt uakseptabelt. Fiskebåt ber Fiskeri- og kystdepartement ta initiativ til å få nedsatt en arbeidsgruppe mellom Norge og EU for å finne fram til omforente omregningsfaktorer for ulike fiskeprodukter. Forbundet mener at arbeidsgruppen i første omgang må prioritere faktorene for sei, og at målsettingen må være å komme frem til felles omregningsfaktorer for sei i Nordsjøen med virkning fra 1. januar I Regjeringens ferskfiskstrategi som ble publisert den 18. august kommenterer Fiskeri- og kystdepartementet bruken av omregningsfaktorer ved levendelagring av fisk. Mer konkret sier departementet at «det er etablert et system som gir riktig kvoteavregning ved levendelagring og stengsetting». Fiskebåt forutsetter at samme prinsipp legges til grunn for måling av omregningsfaktorene for filet og anmoder Fiskeri- og kystdepartementet om å ta tak i dette forholdet. I brevet til Fiskeri- og kystdepartementet viser Fiskebåt også til tidligere korrespondanse om omregningsfaktorer for japankuttet uer ved fiske i internasjonalt farvann forvaltet av NEAFC. Det var svært frustrerende for norske fiskefartøyer å måtte avbryte et godt fiske etter uer i Irmingerhavet i vår, samtidig som utenlandske fiskefartøyer fortsatte fisket. Hadde de norske fartøyene fått bruke de samme omregningsfaktorene som for eksempel færøyske skippere hevdet å bruke i Irmingerhavet, kunne turene langt på vei ha blitt reddet. I stedet fikk norske fartøyer dårlig lønnsomhet i årets uerfiske. NR. 4 SEPTEMBER 2007 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Side 12 NR. 4 SEPTEMBER 2007