Hvordan målene ble nådd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan målene ble nådd"

Transkript

1

2 Hvordan målene ble nådd Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk TORE W. KIØSTERUD Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Temahefte 1/05

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2005 NOVA Norwegian Social Research ISSN Forsidefoto: Desktop: Trykk: Tore W. Kiøsterud Torhild Sager GCS/Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Temahefte 1/05

4 Forord Undertegnede har fått en enestående anledning; åtte måneder med fri fra andre departementale oppgaver for å skrive om norsk boligpolitikk. I opplegget inngikk arbeidsplass i et samfunnsvitenskaplig forskningsmiljø på NOVA med tilgang både til erfarne forskere og utmerkede praktiske tjenester. Det hele finansiert av Kommunaldepartementet og med støtte fra Husbanken. Prosjektet ga anledning til å trekke på erfaringene til kolleger og fagfeller både på min arbeidsplass i Boligog bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet, samarbeidspartnere ved NOVA, Norges byggforskningsinstitutt og fagfolk i Husbanken. Dette er ikke en historie over boligpolitikken eller min arbeidsplass Kommunaldepartementet, men snarere noen personlig utvalgte «historier». Ikke er jeg historiker, og temaet er alt for stort og krevende, dessuten foreligger det flere bøker som behandler viktige sider ved norsk boligpolitikks historie. Temaheftet er heller ikke en forskningsrapport, selv om det utgis i NOVAs temahefteserie. Snarere har jeg lånt fra forskningen og brukt resultatene uten for store motforestillinger. Prosjektet bygger i stor grad på samtaler både i prosjektperioden og gjennom mange år med kolleger i og utenfor Kommunaldepartementet. En takk til alle de som tok seg tid til å delta på seminar 9. mars 2005, personlige samtaler, lese gjennom utkast til rapport og komme med forslag til endringer. Selv om ikke alle forslag er tatt hensyn til, så er jeg takknemlig for all respons. Det ville falle for langt og noe tilfeldig å nevne alle her i forordet. Dessuten er det mange indirekte bidragsytere, eksempelvis tidligere kolleger og statsråder hvis ytringer jeg har tillatt meg å bruke. Ingen av mine mange kolleger i og utenfor departementet skal belastes med medansvar for dette skriftet: Denne gangen må jeg selv ta ansvaret, og kan ikke som vanlig er for byråkrater, gjemme meg bak politikere, forskere eller andre som står fram under fullt navn. Jeg vil her likevel benytte anledningen til å takke tidligere ekspedisjonssjef Jens L. Seip som i sitt 89 år tok seg tid til flere samtaler om dette skriftet. Han var den første lederen for Kommunaldepartementets Boligavdeling, fra 1967 til 1978, og han har gjennom et langt livs virke i Husbanken og Kommunaldepartementet betydd svært mye for boligpolitikken i Norge. Videre, en takk til de som har vært direkte knyttet til prosjektet: Lars Gulbrandsen, samarbeidspartner siden tidlig 1970-tall, forsker og kontaktperson på NOVA, som har hørt på alle mine ideer og spørsmål og tatt ansvar for Hvordan målene ble nådd 3

5 gjennomføring og sluttproduktet på vegne av NOVA. Birgitte Frogner Sivertsen, statsviter med spesialisering på kvantitative metoder, som har tolket mine skiftende ønsker om tabeller og figurer på en effektiv måte. Rolf Barlindhaug, sosialøkonom og forsker ved Norges byggforskningsinstitutt, som jeg faglig har samarbeidet med i mange år, og som bidro med synspunkter og tabeller. En spesiell takk til Husbanken for økonomisk støtte og for mange åpne dører for nyttige og hyggelige samtaler. Til slutt en takk til mine ledere i Bolig- og bygningsavdelingen, ekspedisjonssjef Inger Lindgren og avdelingsdirektør Einar Aarskog, som ga meg denne muligheten til å skrive om eget arbeidsfelt. Oslo, oktober 2005 Tore W. Kiøsterud 4 NOVA Temahefte 1/05

6 Innhold: Innledning prosjektets bakgrunn, hensikt og opplegg Norsk boligpolitikk: Mål, midler og resultater Dagens boligsituasjon hvordan har norsk boligpolitikk medvirket? Hovedlinjer og erfaringer en oversikt Boligpolitikkens mål og resultater Hvordan utnytte våre erfaringer og undersøkelser? Kort oversikt over utviklingen av boligpolitikken i etterkrigstida Boligen i samfunnsøkonomien økonomisk utvikling og politiske rammebetingelser Økonomiske vekst var hovedgrunnlaget for boligutviklingen Befolkningsutvikling og urbanisering bestemmer antallet boliger Stabilitet og økonomisk politikk betydde mye for boligbyggingen Inntekts- og formuesfordelingen har stor betydning for boligfordelingen Skattepolitikk boligbeskatning Rentepolitikken og statsbankenes rolle Rammen for boligsubsidier statsbudsjettet Boligpolitikk og boligmarked Norsk boligpolitikk offentlig regulering, planlegging og subsidiering av en privat sektor Boligmarkedet et vanskelig marked med behov for politikk og planlegging Med lov skal landet bygges og boliger forvaltes og omsettes Botrygghet og økonomisk risikofordeling Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet boligpolitikkens nervesenter «De stoler på oss» samarbeidet mellom politikere og byråkrater Internasjonalt samarbeid Boligpolitikk og boligforskning Boligpolitikken har brukt boligforskning Fra boligbehovsberegninger til boligmarkedsanalyser Data om boligforholdene og deres utvikling Boligpolitiske virkemiddelanalyser og fri boligforskning Husbankens sentrale betydning for boligbygging og boligetablering Utgangspunktet det hastet Husbanken boligpolitikkens pakkeløsning Husbanken en boligbyggingsbank Husbanken en ressursfordelingsbank Husbanklån en rett for alle, men særlig for ungdommen Husbanken er egentlig ingen bank Hvordan målene ble nådd 5

7 6 Hvor mye bør det koste å bo? I Husbanken 20 prosent av inntekten! Husbankhus kvalitet og god økonomi Husbankhus selvbyggernes og boligsamvirkets løsning og byggenæringens bestselger Husbankhus nøkterne kostnader, låneutmåling, egenkapital og tilskudd Husbanken og boutgiftene Husbanken og bostøtten Statlig boligpolitikk og kommunal gjennomføring Vi bor i lokalsamfunn Arealplanlegging, tomtepolitikk og tomtepriser Kommunenes rolle som sosial boligbygger og boligtilbyder Boligetablering og statens tilbud til kommunene Byutvikling og boforhold Selvbyggerne, boligsamvirket og byggenæringen Byggherren var selvbygger, boligsamvirke og byggenæring Byggenæringen: De som gjør jobben og lever av kostnadene Byggekostnadene grunnmuren for boligprisene Erfaringer fra norsk boligpolitikk noe for framtida? Langsiktighet var og er nødvendig for gode beslutninger i dag Økonomien vil alltid sette rammen og økonomisk politikk er fortsatt viktig, også for boligutviklingen Askeladden og de gode hjelperne: boligsøkeren, byggenæringen og byggforskningen Boligmasse etablering og fordeling, generasjon og pensjon Boligmarkedet, lokalsamfunnet, miljøet og boligplanleggingen Urbanisering koster hvem har betalt, og hvem bør betale? Hva vet vi, hva kan vi si om framtida, og hvordan bruke det Boligmarked og boligpolitikk, forandring og stabilitet Våre erfaringer nyttige for andre? NOVA Temahefte 1/05

8 Innledning prosjektets bakgrunn, hensikt og opplegg Norsk boligpolitikk har vært et sentralt element i etableringen og utbyggingen av etterkrigstidas velferdssamfunn. Sammen med helse, trygd og utdanning har boligpolitikken vært en av velferdsstatens pilarer. Boligsektoren har også framstått som et klart eksempel på etterkrigstidas blandingsøkonomiske system: offentlig rammeansvar og tilrettelegging, lovregulering og planlegging, skattlegging og subsidier, utdanning og forskning, men bygget på privat byggherreinitiativ, gjennomføring, betaling og eie. Dette opplegget for boligpolitikk har vist seg både stabilt og fleksibelt og har alt i alt gitt bra resultater for den norske befolkning. Sett på denne bakgrunn har det for meg vært interessant og utfordrende å arbeide siden 1971 med boligpolitiske problemstillinger i Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet. Noen av oppgavene har vært å skrive bidrag til flere stortingsmeldinger om boligpolitikk og utkast til innlegg og foredrag for en rekke statsråder. En spesielt interessant oppgave har vært å holde kortere innledninger og foredrag om norsk boligpolitikk for utenlandske fagfolk som har vært på besøk. Da har det vist seg hensiktsmessig å trekke opp noen hovedlinjer i boligpolitikken og gi noen utvalgte erfaringer for å illustrere boligutviklingen i Norge. Personer som skal begynne med boligpolitisk-administrativt arbeid, kan ha nytte av en oversikt over boligpolitikkens viktigste elementer og historie: kanskje også noen veteraner kan trenge en liten repetisjonsøvelse, slik opplever jeg det i hvert fall selv. Da kan det være av interesse å dokumentere utvalgte erfaringer som er gjort, og vurdere disse i etterpåklokskapens lys. For nærmere oversikt over boligpolitikken og dens historie vises til fotnote. 1 Med bakgrunn som sosialøkonom har min rolle både som byggforsker og byråkrat vært å arbeide mest med bolig- og byggøkonomiske sider ved bolig I første rekke boken om Husbankens historie, «De tusen hjem» av Elsa Reiersen og Elisabeth Thue, som kom ved Husbankens 50-årsjubileum i Kommunaldepartementets 50 års jubileumsbok som kom i Den offentlige utredningen NOU 2002:2 «Boligmarkedene og boligpolitikken». 4. Boligsamvirkets historie, i tre bind av Erling Annaniassen utgitt : 5. Lars Gulbrandsen: Fra marked til administrasjon? Boligmarked og boligpolitikk i Oslo i det tjuende århundre, INAS Hvordan målene ble nådd 7

9 politikken. Innfallsvinkelen i dette temaheftet er da naturlig nok blitt sosialøkonomisk og statistisk preget. Samtidig har det vært viktig å framstille boligpolitikken i form av utvalgte erfaringer sett innenfra et departement med ansvar for nettopp boligpolitikken. Personer som har arbeidet innenfor et fagområde i lengre tid, bør få anledning til å oppsummere sine erfaringer og gi dem videre i en eller annen form. Det er viktig å trekke fram både positive og negative erfaringer, slik at andre kan ha nytte av erfaringene. Dette temaheftet har flere formål: en erfaringsoppsummering en oversikt over sentrale elementer i norsk boligpolitikk å sette boligpolitikken i sammenheng med andre faktorer og forhold som har hatt betydning for boligutviklingen i Norge vurdere virkningene av boligpolitikken et bidrag i den løpende debatten om norsk boligpolitikk bakgrunn for norske bidrag i den internasjonale boligutvikling ideer og hypoteser for videre forskning og utredning Ut fra disse ambisjoner peker det seg ut flere målgrupper eldre og nyere kolleger i Kommunaldepartementet ansatte i andre boligpolitiske statlige og kommunale etater forskere, utredere og konsulenter politikere og generelt boligpolitisk interesserte personer interesseorganisasjoner. internasjonalt samarbeid boligpolitisk interesserte i andre land Prosjektet kan også sees i sammenheng med debatten rundt de krav som den statlige utredningsinstruksen setter til evaluering og konsekvensanalyser av statlig politikk og tiltak. Det har ofte vist seg vanskelig å få til gode analyser enten det gjelder evalueringer eller konsekvensanalyser av større sektorområder. Hvordan gjennomføre slike analyser uten å havne i politisk synsing eller svært avgrensede betraktninger? Dette prosjektet har også støtt på en del metodeproblemer, for eksempel: hvordan utnytte erfaringer på en systematisk måte? Norsk boligpolitikk bygger i praksis både på erfaringer hos deltakende parter fagpersoner og politikere og på systematisk analyse. Et motiv har vært å søke å få til sammenheng og oversikt over de viktigste aktørene og økonomiske virkemidlene i boligpolitikken. 8 NOVA Temahefte 1/05

10 Sentrale virkemidler i bolig- og byggepolitikken som boliglovgivingen borettslovene, eierseksjonslov, husleielov og plan- og bygningsloven har jeg ikke arbeidet med og derfor ikke våget meg særlig inn på. Det ville dessuten sprenge rammen for dette prosjektet. Også innenfor de økonomiske sider ved boligpolitikken har jeg måttet gjøre et utvalg, fatte meg i korthet og utelate mange aspekter. Håpet er til gjengjeld at leserne ser et større landskap og ikke bare trærne. Vi har i vårt land etter hvert løst de grunnleggende materielle problemer, herunder store og solide tak over hodet, men ute i den større verden er det ofte helt annerledes kan våre erfaringer med norsk boligpolitikk være nyttige bidrag i andre lands boligpolitiske diskusjon og deres «struggle for shelter in an urbanising world»? Opplegget for prosjektet har vært å gå rett på sak: Skrive fra hodet og bruke et utvalg av skriftlige kilder, først og fremst stortingsdokumenter, offentlige utredninger, forskningsrapporter og statistikk. Med en ambisjon om å strukturere materiale og erfaring på en oversiktlig og logisk måte har jeg valgt en form for mål middel-analyse hvor hovedaktørene behandles eksplisitt. Dette er en lang tradisjon i de offentlige utredningene og stortingsmeldingene om boligpolitikk. En noe krevende ambisjon har vært å prøve å si noe fornuftig og konkret om boligpolitikkens betydning for befolkningens boforhold. Det er et spørsmål byråkrater strever med og spør forskere og andre eksperter om. Litt leseveiledning Temaheftet er ikke skrevet med sikte på å leses fra a til å, men mer for å få fram utvalgte erfaringer for videre diskusjon. Disse erfaringene er forsøkt tydeliggjort i underkapitler og avsnitt. I kapittel 1 «Norsk boligpolitikk: Mål, midler og resultater» gis en oversikt over hovedinnfallsvinkel, avgrensinger og metoder, de større linjer, erfaringer og resultater i norsk boligutvikling, samt en «boligpolitisk kalender» med oversikt over de sentrale perioder, personer, dokumenter og hendelser i norsk boligpolitikk etter krigen. Slik sett fungerer kapittel 1 som et sammendrag for hele temaheftet. De øvrige kapitler er ment å ta for seg utvalgte erfaringer knyttet til hovedaktører og sentrale virkemidler i norsk boligutvikling og boligpolitikk. Inndelingen bygger i hovedtrekk på hovedkapitler i eldre og nyere boligmeldinger, men er forenklet og tilpasset undertegnedes utvalg av hovedlinjer og erfaringer. I kapittel 9, «Erfaringer fra norsk boligpolitikk noe for framtida?», har jeg forsøkt å sortere ut noen av de mer generelle erfaringene som jeg tror kan være av nytte for framtida. Hvordan målene ble nådd 9

11 10 NOVA Temahefte 1/05

12 1 Norsk boligpolitikk: Mål, midler og resultater Dette kapittel presenterer rapportens utsiktspunkt og avgrensninger, hovedproblemstillinger, metoder og perioder. I 1.1 defineres utsiktspunkt for prosjektet og begrepet boligpolitikk. Hovedspørsmålet for hele rapporten er: Hva har vært boligpolitikkens bidrag til boligutviklingen i Norge? I 1.2 trekkes opp noen hovedlinjer og erfaringer i boligutvikling og boligpolitikk som danner utgangspunkt for innholdet i de øvrige kapitler og avsnitt. I 1.3 gis en kort oversikt over de mest sentrale mål for boligpolitikken og deres grad av oppfyllelse opp gjennom årene. I 1.4 tas opp noen metodespørsmål knyttet til det å utnytte erfaringer, analyser, statistikk og modeller for å forstå og forklare norsk boligutvikling og boligpolitikkens betydning. I 1.5 gis en kort oversikt over epoker, sentrale boligministere og administratorer, hendinger, dokumenter, virkemidler og boligbygging. 1.1 Dagens boligsituasjon hvordan har norsk boligpolitikk medvirket? Det sies i dag at «Norge er verdens beste land å bo i». En av kildene for uttrykket; FN UNDPs Human Development Index, hvor Norge har ligget på topp flere ganger de senere år, inneholder riktignok ikke noe boligelement. Den er basert på faktorer som nasjonalprodukt pr, innbygger, levetid og utdanningsnivå. Men Norge rangerer høyt internasjonalt når det gjelder boligdekning, boligstørrelse og boligstandard for den samlede befolkning. Også ut fra mer omfattende undersøkelser og analyser framgår at de aller fleste bor meget bra. Denne dagens boligsituasjon er utgangspunktet for dette tilbakeblikk på noen hovedlinjer i og erfaringer rundt boligutvikling og boligpolitikk i Norge. For en nordisk sammenlikning vises til rapport fra Nordisk Ministerråd Nord 2004:7 redigert av Martti Lujanen om «Housing and Housing Policy in the Nordic Countries». Hovedspørsmålet, den røde tråd, har vært: Hvilke faktorer og hvilke politiske grep har vært viktige og spesielt hvilken rolle har boligpolitikken spilt for utviklingen i boligforholdene? Men hva mener vi da med boligpolitikk? Hvordan målene ble nådd 11

13 Og hvordan klare å skille ut virkningene resultatene av boligpolitikken fra andre faktorer som har virket inn? Enkelt sagt, hvilke erfaringer har vi gjort opp gjennom årene? Ser vi tilbake på etterkrigstiden så trer det fram en billedrekke som illustrerer at dagens boligsituasjon er blitt til gjennom stor samfunnsmessig innsats over de siste 60 år. Dagens bosettingsmønster og boligforhold har vokst fram ut fra landets topografi, næringsgrunnlag og befolkningsutvikling. Den økonomiske og politiske utviklingen i etterkrigstiden har i stor grad vært bestemmende for dagens boligsituasjon. Men det er selve boligbyggingen over mange år som har skapt dagens boligsituasjon. Folke- og boligtellingen 2001 viser at over 80 prosent av dagens ca. 2 millioner boliger er bygget etter krigen. Husbanken, og i ikke ubetydelig grad Landbruksbanken, har finansiert ca 1,2 mill boliger, som tilsvarer ca 2/3 av etterkrigstidas boligbygging. Jeg vil derfor i dette temaheftet konsentrere meg om noen hovedlinjer og erfaringer etter krigen, først og fremst fra 1960-tallet og framover, hvor jeg selv har personlige erfaring. Hovedvekten er lagt på samfunnsøkonomiske aspekter og virkemidler da det er min utdanningsbakgrunn og det jeg har arbeidserfaring med. Det er, ved nærmere gjennomlesing av sentrale dokumenter, slående hvor bærekraftig den norske boligpolitikken har vært. Selv om mye er forandret opp gjennom årene har boligpolitikkens grunnmur velferdspolitikken det at alle skal kunne bo bra vært solid og tillatt ombygging og modernisering av politikken. Og til tross for en god del politisk diskusjon, har denne grunnmuren vært bygget på en stor grad av tverrpolitisk enighet. Det gjennomgående målet for boligpolitikken har vært å forbedre hele befolkningens boligforhold, eller som det heter i flere stortingsmeldinger «Alle skal kunne disponere en høvelig bolig i et godt bomiljø innenfor en utgiftsramme som står i et rimelig forhold til inntektene». På dette grunnlag har boligpolitikken vært gjennomført: Boligene, brukerne av boligene, boligfinansieringen og boutgiftene har stått i sentrum for valg og bruk av virkemidler i boligpolitikken. Men virkemidlenes effekter virkninger og deres effektivitet virkninger på målene i forhold til ressursbruken har vært diskutert og underkastet kritisk forskning. Hva mener vi med boligpolitikk? For å kunne diskutere boligpolitikk mer analytisk vil det være behov for definering og avgrensing. I denne rapporten anvendes tre definisjoner; Den brede, den institusjonelle og den økonomiske boligpolitikken. 12 NOVA Temahefte 1/05

14 Politikk er prioritering. Boligforhold blir til gjennom prioritering på alle nivåer i samfunnet enkeltpersoner og husholdninger, i lokalsamfunn og kommuner, og på statlig nivå. Husholdningenes eller personenes bopreferanser, behov og deres ressurser inntekter og formuer i hvilken grad har det bestemt boligutviklingen i Norge og dermed boligsituasjonen for den enkelte? Boligpolitikkens mål og prioriteringer kan forståes som bidrag til å oppfylle husholdningenes behov og preferanser innenfor de privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske rammer som har eksistert til enhver tid. Men husholdningenes og samfunnets behov og preferanser omfatter mer enn bolig og dermed må ressursene fordeles så godt som mulig på alle formål. Husholdningene fordeler sine ressurser inntekter så godt som mulig på sine ulike behov som mat, klær, bolig, reiser, helse osv. Med den sterke inntektsveksten i etterkrigstida har husholdningenes prioriteringsproblemer endret karakter, fra nødvendighetsprioritering til overflodsprioritering. Også for samfunnet, staten og kommunene, har prioriteringssituasjonen forandret seg. Dette innebærer både en allokeringsrolle hvilke tjenester og sektorer skal det offentlige satse på, og en fordelingsrolle; hvilke grupper i samfunnet skal tilgodesees. Med god boligdekning og høy boligstandard er det kanskje andre formål som bør prioriteres av det offentlige. Denne rollen har først og fremst Storting og regjering, men også regionale og lokale myndigheter. Generelt innebærer prioritering at den ideelle fordring ikke kan innfries verken i boligsektoren eller andre sektorer, vi må avveie og fordele våre ressurser inntekter og formuer på en lang rekke offentlige og private formål. Dette er ikke enkelt på noe nivå, snarere ofte vanskelig, ja ubehagelig og for de som lite har lavinntektsgruppen - kan det være strevsomt, selv i det rike velferdssamfunn Norge. Ikke minst fordi de fleste av oss legger stor vekt på likeverdighet i levekår for ikke å si likhet med andre i samme livsfase. Fra en bred, sosialøkonomisk synsvinkel kan følgende formulering være et utgangspunkt for definering av den brede boligpolitikken: Boligpolitikk er offentlig prioritering og fordeling av ressurser til boligformål. Rett etter krigen la en fra statlig hold opp til en mer direkte offentlig styring av landets byggeressurser for gjenoppbygging og økt boligbygging generelt. Det var likevel klart at både eie av boliger, byggherrerollen og selve byggingen i all hovedsak var privat og at det ikke var aktuelt med noen større offentlig boligbygging. Det kan derfor sies at boligpolitikken i etterkrigstiden har vært preget av en rammestyring av en privat bolig- og byggesektor, en regulert markedsutvikling. Med dagens språkbruk; en aktiv tilrettelegging for at husholdningene skulle kunne oppnå en god boligsituasjon. Dette var selvsagt ikke mulig rett etter Hvordan målene ble nådd 13

15 krigen, men det var klart at alle innbyggere skulle skaffes tak over hodet. Dette krevde tiltak og reguleringer som måtte oppleves av mange som inngrep i personlige rettigheter. Men de fleste aksepterte at situasjonen var vanskelig og at en måtte dele de boliger som var tilgjengelige. Men også i en mer desentralisert og markedsstyrt boligsektor har statlige virkemidlers påvirkning på bruken og fordelingen av landets byggeressurser og boligmassen vært en sentral innfallsvinkel til boligpolitikken. Utgangspunktet for boligpolitikkens mål har, uansett styringssystem, vært befolkningens levekår hvor boligforholdene har hatt en sentral plass. Men statens påvirkning i en blandingsøkonomi som den norske, skjer gjennom ulike former for mål, organisering og virkemidler. Det kan være politikk som ikke primært har boligforhold som siktemål og som ikke oppfattes som boligpolitikk, men som likevel påvirker boligutviklingen. Eksempelvis vil nærings- og distriktspolitikken, skattepolitikken, forbrukerpolitikken og sosialpolitikken kunne ha stor betydning for boligforholdene uten at det kalles boligpolitikk. Kommunaldepartementets Bolig- og bygningsavdeling har da også som stående oppgave å se på andre statlige tiltak, lover og ordninger som kan ha virkninger på boligforholdene. Vi vil i denne sammenheng definere den brede boligpolitikken som de samlede virkninger av statlige beslutninger som påvirker boligforholdene. Dette er til en viss grad lagt til grunn i kapittel 2 om boligpolitikkens rammebetingelser. Til daglig og i praktisk sammenheng vil det likevel være et mer avgrenset sett av statlige beslutninger og virkemidler som oppfattes som boligpolitikk. Ofte skilles det også mellom boligpolitikk og byggepolitikk, slik at viktige sider ved boligbyggingen rubriseres som byggepolitikk og ikke boligpolitikk. Men byggespørsmål har alltid hatt en sentral plass i boligmeldingene, så de må med. Ikke minst fordi selve inkarnasjonen av norsk boligpolitikk Husbanken i realiteten har vært en investerings- og særlig nybyggingsbank. Vi kan oppsummere med at boligpolitikk er offentlige myndigheters mål, organisering og tiltak som har til uttalt hensikt å påvirke befolkningens boligforhold. Dette kan betegnes den institusjonelle boligpolitikk. Dette vil vanligvis oppfattes som de mål, organisering og virkemidler som omtales i statlige boligpolitiske dokumenter. Det er denne avgrensingen som i hovedsak er lagt til grunn i denne rapporten. I den sammenheng kan det sies at det er befolkningens boligforhold som definerer målvariablene for boligpolitikken. I praksis vil det offentlige velge kritiske aspekter ved boligforholdene som krever offentlig innsats som operative konkrete mål, eksempelvis boligbyggingens omfang, sammensetning og standard, ungdommens muligheter for boligetablering, lavinntektsgruppers boligmuligheter, 14 NOVA Temahefte 1/05

16 og særlig vanskeligstilte i forhold til boligmarkedet som bostedsløse og rusavhengige, miljø- og ressursbruk osv. Boligpolitikken kan enkelt sagt, sies å ha vært klart målstyrt gjennom hovedvekten på boligbyggingen fram til 1980, og mer markeds- og avviksstyrt fra 1980-tallet og fram til i dag. Det å organisere oppgavefordelingen i samfunnet mellom ulike sektorer og institusjoner bedrifter og organisasjoner er en av de grunnleggende politiske oppgaver som velgerne, men først og fremst politikerne staten har ansvaret for. Forenklet går debatten ofte rundt «stat eller marked» eller «plan eller marked». Ofte kan en slik diskusjon få mer karakter av diskusjon om symboler enn realiteter, men det handler også om hvem som skal bestemme hva og på hvilken måte spillereglene for hvilke interesser og verdier som skal tilgodeses med ressurser penger. Det spørres fra mange hold; «Har vi egentlig noe som kan kalles boligpolitikk i dag? Alt er overlatt til markedet». Men hva og hvem er markedet? Markedet er et system for kjøp, salg og bygging av boliger. I boligmarkedet er det stort sett deg og meg og en megler, og i byggemarkedet er det selvbyggerne, boligsamvirket og eiendoms og byggenæringen. Med den suksessive avvikling av direkte pris- og omsetningsregulering innenfor boligsektoren, og mindre direkte statlig subsidiering, vil mange oppfatte det slik at staten har trukket seg ut. Men markedsdeltakerne trenger spilleregler. Det er gjennom de senere ti femten år utført et betydelig utviklingsarbeid for å etablere et hensiktsmessig boligjuridisk lovverk som kan tjene forbrukerne og byggnæringen på en bra måte samtidig som Husbanken fortsatt har en konstruktiv rolle i boligbygging og boligetablering: Kommunaldepartementet forvalter et betydelig lovverk som regulerer og standardiserer hvordan vi eier og disponerer boliger sammen: Husleielov, Lov om borettslag og boligbyggelag, Lov om eierseksjoner. Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. Kommunaldepartementet budsjetterer en rekke lån og tilskuddsordninger som Husbanken forvalter: Oppføringslån, utbedringslån, etablerings-startlån, tilskudd, bostøtte. Justisdepartementet forvalter lover for hvordan vi kjøper og selger boliger av hverandre Avhendingslova og lov om oppføring og kjøp av nye boliger Bustadoppføringslova. Videre loven om leie av grunn Lov om tomtefeste. I gråsonen til boligpolitikken har vi Plan- og bygningsloven som utvilsomt har hatt og har stor betydning for utformingen av boligbyggingen og derfor må sees i et boligpolitisk perspektiv. Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet, mens bygningsdelen forvaltes av Kommunaldepartementet. Hvordan målene ble nådd 15

17 Finansdepartementet har stor betydning for bolig- og byggesektoren gjennom den generelle økonomiske politikken, men spesielt boligbeskatningen har hatt og har fortsatt stor betydning for utviklingen av boligforholdene. Den tydeligste og mest betydningsfulle faktor for boligutviklingen; renten på boliglån styres nå i et samspill mellom finansmarkedet og Norges Bank Renten i Husbanken bestemmes også i stor grad av samspillet mellom finansmarkedet og Norges bank, men er knyttet rentenivået på statens innlån tillagt et halvt prosentpoeng. Disse rentereglene er vedtatt av Stortinget og forvaltes av Husbanken. En viktig offentlig innsats som ikke alltid blir betegnet boligpolitikk, men som har stor betydning er opplæring, informasjon, forskning og utvikling knyttet til boligbygging og boligforvaltning. Dette har vært en strategisk langsiktig innsats som har hatt stor betydning for den konkrete utforming av og kostnad ved å bygge og administrere boliger. I denne beretningen har jeg med bakgrunn i egen utdanning, arbeidsfelt og erfaringer, valgt å legge hovedvekten på det vi vil betegne den økonomiske del av eller synsvinkel på boligpolitikken. Denne omfatter statlige virkemidler som påvirker økonomiske prioriteringer, ressursbruk og boligbygging, finansiering og boutgifter Først og fremst gjelder dette Husbankens ordninger for lån, tilskudd og bostøtte, litt om boligbeskatning og litt om selvkost og prisreguleringer. Lovgiving som Plan og bygningsloven og ulike boliglover har hatt og har stor betydning for ressursbruk i bolig- og byggesektoren og bør derfor sees fra en økonomisk synsvinkel. Ordninger og lover er behandlet i forhold til brukerne av disse ordningene for å se hvordan de har virket. Denne rapporten er derfor ordnet i kapitler om kommunenes rolle, byggherrene og byggenæringen og litt om boligog byggforskningen. 1.2 Hovedlinjer og erfaringer en oversikt I dette avsnittet er formulert noen hovedlinjer og erfaringer som både angir temaene i de følgende kapitler og de viktigste konklusjoner om boligutviklingen, hovedaktørenes roller og bruk av boligpolitiske virkemidler. Boligforhold = Boligmasse = Boligbygging = Boligpolitikk Dette kan kalles «hovedlikningen» i norsk boligutvikling og boligpolitikk. Den har vært den grunnleggende sammenheng i norsk boligpolitikk og vært reflektert i en rekke utredninger og stortingsmeldinger i hele etterkrigstida. Den sier at boligforholdene på ethvert tidspunkt bestemmes av boligmassen, dens størrelse og sammensetning, som igjen er bestemt av boligbyggingen boliginvesteringene 16 NOVA Temahefte 1/05

18 opp gjennom lang tid. Boligpolitikkens viktigste rolle har vært å påvirke boligbyggingens omfang, sammensetning og standard. Den akkumulerte boligbyggingen (boliginvesteringene) over hele etterkrigstiden er det som har skapt dagens boligsituasjon Se nærmere avsnitt 1.3, 1.5 samt kapittel 9. Boligbyggingen ble prioritert som det sentrale, operative mål både av sentrale og lokale myndigheter, av byggenæringen og av husholdningene selv. Virkemidlene ble innrettet mot å styre og stimulere boligbyggingen. Dette ga resultater som opp gjennom årene ble tydelige i statistikk og undersøkelser. De boligpolitiske målene ble nådd, men langsiktighet var nødvendig. Norsk boligpolitikk har hatt høye mål for boligdekning, boligstørrelse, boligstandard, bomiljø, botrygghet og boutgifter. Med den vanskelige boligsituasjonen rett etter krigen var det klart at det måtte ta tid. I ettertid kan en spørre om det tok lengre tid enn nødvendig. Spesielt hvordan virket boligpolitikken på framdrift og utnytting av ressurser; Reformer i finansiering og lovregulering ble ofte gjennomført seint og under tvil, men det begrenset bare i mindre grad boligbyggingen som det viktigste langsiktige mål for boligpolitikken. Økonomisk utvikling og politikk avgjørende Bakgrunnen for boligutviklingen i Norge har vært den økonomiske utvikling i etterkrigstida med satsing på «økonomisk vekst, full sysselsetting og en rettferdig inntektsfordeling». Dette ga inntektsgrunnlaget for befolkningens sterkt økende boligetterspørsel, antallet nye boliger og økt standard pr. bolig. Bosettingsmønsteret, personbilen, typehusprodusentene og husholdningenes preferanser og inntekter bestemte boligformene. Plan- og bygningsloven, Husbanken, skatteregler og boligsubsidier satte rammene for boligbyggingens omfang og boligenes størrelse og standard. Vi er så få her i landet så vi har nok plass. Næringsutviklingen og en tilsvarende spredt bosetting i større og små byer og tettesteder langs en lang kyst har vært bestemmende for boligbyggingens karakter, typer og sammensetning. Sett på denne bakgrunn er det ikke så merkelig at vi er et folk av selveiere i husbankfinansierte eneboliger med store stuer og underetasjebolig, på store og skrå tomter med utsikt. Selv rekkehuset har vært sett på som et kompromiss. Urbaniseringens krav har vi nesten motstrebende tilpasset oss personbilen har hjulpet oss til å bo spredt. Det er først i de senere år at bygårder på østkanten og blokker, helst med heis, har oppnådd en viss status. Boligen er et langvarig gode som ikke kan flyttes og som krever stor plass. I tillegg må husholdningens boligforbruk anskaffes i form av én utvalgt bolig. Boligforbruket kan ikke som mye annet forbruk anskaffes stykkevis og delt. Hvordan målene ble nådd 17

19 Disse samlede egenskaper ved boligen gjør at boligmarkedene blir små og at det ikke lett å få til en god boligsituasjon - vi må alle tilpasse oss som best vi kan. Vi flytter hvis omstendighetene krever det, men boligene flytter ikke med, de måtte utnyttes der de står. Hvordan sikre at folks boligtilpasning og investeringer i boligbygging får et stabilt og langsiktig preg. Dette har vært mulig gjennom stabilitet og langsiktig endring i nærings- og bosettingsmønster. Nærings-, kommunal- og distriktspolitikk har vært viktige i denne sammenheng. Dette er drøftet nærmere i kapittel 3. Bolig-, bygge-, tomte- og finansmarkedene krevde stabilitet, regulering og planlegging. Markeder bestemmes ved de produkter eller tjenester som omsettes. For enkle, avgrensede og ikke langvarige produkter er markedene enkle og oversiktlige og klarer seg selv. Når det kommer til komplekse og sammensatte egenskaper som en bolig representerer, blir det hele mer uoversiktlig og krevende både for den enkelte markedsdeltaker og for myndighetene. Foruten de mer fysiske egenskaper ved selve boligen som type, størrelse og standard, kommer beliggenhet som bestemmer utsikt, støy, nedfall, naboer, avstand til slekt og venner, utdanning og jobber og tilbudet av og avstanden til offentlige og private tjenester. Ved anskaffelse av bolig må en ta alt dette i en pakke, boligmarkedet består på en måte av en rekke monopolsituasjoner. Markedet makter ikke disse oppgavene alene. Regulering og planlegging blir nødvendig. Mellomkrigstida og den britiske sosialøkonomen John Maynard Keynes, godt fulgt opp av de norske professorene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, lærte oss at investeringene var den mest upålitelige og svingende komponenten i en markedsøkonomi. Særlig investeringer i bygg og anlegg kunne svinge voldsomt med konjunkturene og strukturendringene i samfunnet da de har lang levetid, ikke kan flyttes på og tar stor plass. Det ble sentralt i etterkrigstidas økonomiske politikk å mobilisere, kanalisere og stabilisere investeringene både ut fra behov og sysselsetting. Investeringer i boliger og tilhørende infrastruktur i lokalsamfunnene ble en prioritert og viktig investeringskomponent. Et system med lav og stabil rente, statsbanker og regulering av privat kreditt ble etablert. Sagt med andre ord; makroøkonomisk stabilitet og statsbankene ble viktige forutsetninger for god boligutvikling og boligpolitikk. Se kapittel 2.3. Reguleringene og dereguleringene av bolig- og kredittmarkedene på tallet ble preget av usikkerhet og manglende langsiktig planlegging i gjennomføringen. Derfor ble de ofte utsatt og halvhjertet gjennomført. I verste fall skjedde det ikke noe før tiden var overmoden og det oppsto kriseaktige tilstander. Det å planlegge og styre forandring av langsiktig politikk har vist seg generelt vanskelig. Et viktig punkt er at de realøkonomiske forhold må ligge til rette for de 18 NOVA Temahefte 1/05

20 aktuelle og nødvendige forandringer. Heldigvis var det rundt 1980 oppnådd en rimelig grad av balanse på boligmarkedet gjennom høy satsing på boligbygging helt siden krigen. Hadde det fortsatt vært stor mangel på boliger, kunne det fått svært uheldige konsekvenser for den sosiale fordeling av boligmassen. Boligfinansieringen fra statsbanker til privatbanker Etter krigen var problemet at verken bankene eller realkredittinstitusjonene hadde kapasitet til å finansiere gjenreisingen og utbyggingen av landet. Statsbankene måtte gjøre mye av jobben. De finansierte ¾ av nybyggingen og Husbanken var en periode landets største bank. Etter hvert har realkredittinstitusjonene nærmest forsvunnet og statsbankene har fått redusert sin rolle. Husbanken er redusert fra anslagsvis 25 prosent til under 10 prosent av markedet for boligpantelån. DnBNOR har tatt over både som landets største bank og landets største boligbank med 38, 5 prosent av samlede utestående boliglån. Vi har sammenlignet med mange andre land, fått en svært bankdominert boligfinansiering. Det reflekterer at pantelån knyttet til bolig stadig mer fungerer som sikkerhet for en rekke låneformål og ikke bare for boliginvesteringer. Husbankens rolle Husbanken har vært det fremste boligpolitiske redskap til å nå målene for boligpolitikken og bremse de uheldige virkningene av lavrentepolitikk og rentefradrag. Den har bidratt til en rasjonell og kvalitetsorientert boligbygging med boutgifter som vanlige husholdninger kunne makte. Lavrente og boligsubsidier gjennom Husbanken har hatt som rolle å være byggesubsidier, subsidiene kunne i hovedsak bare oppnås gjennom byggeprosjekter. Men det ble satt klare grenser for størrelse, standard og kostnader slik at ressursallokeringen innenfor boligbyggingen ble mer fornuftig og bedre sosialt fordelt enn svingningene i realrente skulle tilsi. Selvbyggere og boligsamvirke ble prioritert. Se nærmere kapitlene 5 og 6. Fra leieboere via selvbyggere til beboereide boliger Boligpolitikken har bygget på at beboerne skulle eie sine boliger enten individuelt eller i former for felles eie. Etter krigen var rundt halvparten av husholdningene leieboere. Dette er redusert til rundt en fjerdedel i dag. Både lovgiving, finansiering, tomtetilbud og beskatning ble utformet med sikte på å stimulere selvbygging og boligsamvirke. Prisstigningen på boliger ble søkt regulert gjennom prisregulering og beskatning, Avvikling av prisregulering og lav beskatning har bidratt til at verdistigningen på boliger i stor grad tilfaller Hvordan målene ble nådd 19

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

De fleste bor romslig i eide boliger

De fleste bor romslig i eide boliger De fleste bor romslig i eide boliger De fleste av oss bor i dag i en bolig vi selv eier. Vi bor romslig, oftest i enebolig eller i småhus. Slik har det ikke alltid vært. Vi kan se tilbake på en historie

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

HOVEDOPPGAVER FOR NBBL 2007-2009

HOVEDOPPGAVER FOR NBBL 2007-2009 HOVEDOPPGAVER FOR NBBL 2007-2009 Vedlegg NBBLs formål går fram av vedtektenes 1: Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som har til formål å samle

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

Den kommunale boligpolitikken

Den kommunale boligpolitikken Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune Prosjektrapport for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer