Hvordan målene ble nådd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan målene ble nådd"

Transkript

1

2 Hvordan målene ble nådd Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk TORE W. KIØSTERUD Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Temahefte 1/05

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2005 NOVA Norwegian Social Research ISSN Forsidefoto: Desktop: Trykk: Tore W. Kiøsterud Torhild Sager GCS/Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Temahefte 1/05

4 Forord Undertegnede har fått en enestående anledning; åtte måneder med fri fra andre departementale oppgaver for å skrive om norsk boligpolitikk. I opplegget inngikk arbeidsplass i et samfunnsvitenskaplig forskningsmiljø på NOVA med tilgang både til erfarne forskere og utmerkede praktiske tjenester. Det hele finansiert av Kommunaldepartementet og med støtte fra Husbanken. Prosjektet ga anledning til å trekke på erfaringene til kolleger og fagfeller både på min arbeidsplass i Boligog bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet, samarbeidspartnere ved NOVA, Norges byggforskningsinstitutt og fagfolk i Husbanken. Dette er ikke en historie over boligpolitikken eller min arbeidsplass Kommunaldepartementet, men snarere noen personlig utvalgte «historier». Ikke er jeg historiker, og temaet er alt for stort og krevende, dessuten foreligger det flere bøker som behandler viktige sider ved norsk boligpolitikks historie. Temaheftet er heller ikke en forskningsrapport, selv om det utgis i NOVAs temahefteserie. Snarere har jeg lånt fra forskningen og brukt resultatene uten for store motforestillinger. Prosjektet bygger i stor grad på samtaler både i prosjektperioden og gjennom mange år med kolleger i og utenfor Kommunaldepartementet. En takk til alle de som tok seg tid til å delta på seminar 9. mars 2005, personlige samtaler, lese gjennom utkast til rapport og komme med forslag til endringer. Selv om ikke alle forslag er tatt hensyn til, så er jeg takknemlig for all respons. Det ville falle for langt og noe tilfeldig å nevne alle her i forordet. Dessuten er det mange indirekte bidragsytere, eksempelvis tidligere kolleger og statsråder hvis ytringer jeg har tillatt meg å bruke. Ingen av mine mange kolleger i og utenfor departementet skal belastes med medansvar for dette skriftet: Denne gangen må jeg selv ta ansvaret, og kan ikke som vanlig er for byråkrater, gjemme meg bak politikere, forskere eller andre som står fram under fullt navn. Jeg vil her likevel benytte anledningen til å takke tidligere ekspedisjonssjef Jens L. Seip som i sitt 89 år tok seg tid til flere samtaler om dette skriftet. Han var den første lederen for Kommunaldepartementets Boligavdeling, fra 1967 til 1978, og han har gjennom et langt livs virke i Husbanken og Kommunaldepartementet betydd svært mye for boligpolitikken i Norge. Videre, en takk til de som har vært direkte knyttet til prosjektet: Lars Gulbrandsen, samarbeidspartner siden tidlig 1970-tall, forsker og kontaktperson på NOVA, som har hørt på alle mine ideer og spørsmål og tatt ansvar for Hvordan målene ble nådd 3

5 gjennomføring og sluttproduktet på vegne av NOVA. Birgitte Frogner Sivertsen, statsviter med spesialisering på kvantitative metoder, som har tolket mine skiftende ønsker om tabeller og figurer på en effektiv måte. Rolf Barlindhaug, sosialøkonom og forsker ved Norges byggforskningsinstitutt, som jeg faglig har samarbeidet med i mange år, og som bidro med synspunkter og tabeller. En spesiell takk til Husbanken for økonomisk støtte og for mange åpne dører for nyttige og hyggelige samtaler. Til slutt en takk til mine ledere i Bolig- og bygningsavdelingen, ekspedisjonssjef Inger Lindgren og avdelingsdirektør Einar Aarskog, som ga meg denne muligheten til å skrive om eget arbeidsfelt. Oslo, oktober 2005 Tore W. Kiøsterud 4 NOVA Temahefte 1/05

6 Innhold: Innledning prosjektets bakgrunn, hensikt og opplegg Norsk boligpolitikk: Mål, midler og resultater Dagens boligsituasjon hvordan har norsk boligpolitikk medvirket? Hovedlinjer og erfaringer en oversikt Boligpolitikkens mål og resultater Hvordan utnytte våre erfaringer og undersøkelser? Kort oversikt over utviklingen av boligpolitikken i etterkrigstida Boligen i samfunnsøkonomien økonomisk utvikling og politiske rammebetingelser Økonomiske vekst var hovedgrunnlaget for boligutviklingen Befolkningsutvikling og urbanisering bestemmer antallet boliger Stabilitet og økonomisk politikk betydde mye for boligbyggingen Inntekts- og formuesfordelingen har stor betydning for boligfordelingen Skattepolitikk boligbeskatning Rentepolitikken og statsbankenes rolle Rammen for boligsubsidier statsbudsjettet Boligpolitikk og boligmarked Norsk boligpolitikk offentlig regulering, planlegging og subsidiering av en privat sektor Boligmarkedet et vanskelig marked med behov for politikk og planlegging Med lov skal landet bygges og boliger forvaltes og omsettes Botrygghet og økonomisk risikofordeling Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet boligpolitikkens nervesenter «De stoler på oss» samarbeidet mellom politikere og byråkrater Internasjonalt samarbeid Boligpolitikk og boligforskning Boligpolitikken har brukt boligforskning Fra boligbehovsberegninger til boligmarkedsanalyser Data om boligforholdene og deres utvikling Boligpolitiske virkemiddelanalyser og fri boligforskning Husbankens sentrale betydning for boligbygging og boligetablering Utgangspunktet det hastet Husbanken boligpolitikkens pakkeløsning Husbanken en boligbyggingsbank Husbanken en ressursfordelingsbank Husbanklån en rett for alle, men særlig for ungdommen Husbanken er egentlig ingen bank Hvordan målene ble nådd 5

7 6 Hvor mye bør det koste å bo? I Husbanken 20 prosent av inntekten! Husbankhus kvalitet og god økonomi Husbankhus selvbyggernes og boligsamvirkets løsning og byggenæringens bestselger Husbankhus nøkterne kostnader, låneutmåling, egenkapital og tilskudd Husbanken og boutgiftene Husbanken og bostøtten Statlig boligpolitikk og kommunal gjennomføring Vi bor i lokalsamfunn Arealplanlegging, tomtepolitikk og tomtepriser Kommunenes rolle som sosial boligbygger og boligtilbyder Boligetablering og statens tilbud til kommunene Byutvikling og boforhold Selvbyggerne, boligsamvirket og byggenæringen Byggherren var selvbygger, boligsamvirke og byggenæring Byggenæringen: De som gjør jobben og lever av kostnadene Byggekostnadene grunnmuren for boligprisene Erfaringer fra norsk boligpolitikk noe for framtida? Langsiktighet var og er nødvendig for gode beslutninger i dag Økonomien vil alltid sette rammen og økonomisk politikk er fortsatt viktig, også for boligutviklingen Askeladden og de gode hjelperne: boligsøkeren, byggenæringen og byggforskningen Boligmasse etablering og fordeling, generasjon og pensjon Boligmarkedet, lokalsamfunnet, miljøet og boligplanleggingen Urbanisering koster hvem har betalt, og hvem bør betale? Hva vet vi, hva kan vi si om framtida, og hvordan bruke det Boligmarked og boligpolitikk, forandring og stabilitet Våre erfaringer nyttige for andre? NOVA Temahefte 1/05

8 Innledning prosjektets bakgrunn, hensikt og opplegg Norsk boligpolitikk har vært et sentralt element i etableringen og utbyggingen av etterkrigstidas velferdssamfunn. Sammen med helse, trygd og utdanning har boligpolitikken vært en av velferdsstatens pilarer. Boligsektoren har også framstått som et klart eksempel på etterkrigstidas blandingsøkonomiske system: offentlig rammeansvar og tilrettelegging, lovregulering og planlegging, skattlegging og subsidier, utdanning og forskning, men bygget på privat byggherreinitiativ, gjennomføring, betaling og eie. Dette opplegget for boligpolitikk har vist seg både stabilt og fleksibelt og har alt i alt gitt bra resultater for den norske befolkning. Sett på denne bakgrunn har det for meg vært interessant og utfordrende å arbeide siden 1971 med boligpolitiske problemstillinger i Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet. Noen av oppgavene har vært å skrive bidrag til flere stortingsmeldinger om boligpolitikk og utkast til innlegg og foredrag for en rekke statsråder. En spesielt interessant oppgave har vært å holde kortere innledninger og foredrag om norsk boligpolitikk for utenlandske fagfolk som har vært på besøk. Da har det vist seg hensiktsmessig å trekke opp noen hovedlinjer i boligpolitikken og gi noen utvalgte erfaringer for å illustrere boligutviklingen i Norge. Personer som skal begynne med boligpolitisk-administrativt arbeid, kan ha nytte av en oversikt over boligpolitikkens viktigste elementer og historie: kanskje også noen veteraner kan trenge en liten repetisjonsøvelse, slik opplever jeg det i hvert fall selv. Da kan det være av interesse å dokumentere utvalgte erfaringer som er gjort, og vurdere disse i etterpåklokskapens lys. For nærmere oversikt over boligpolitikken og dens historie vises til fotnote. 1 Med bakgrunn som sosialøkonom har min rolle både som byggforsker og byråkrat vært å arbeide mest med bolig- og byggøkonomiske sider ved bolig I første rekke boken om Husbankens historie, «De tusen hjem» av Elsa Reiersen og Elisabeth Thue, som kom ved Husbankens 50-årsjubileum i Kommunaldepartementets 50 års jubileumsbok som kom i Den offentlige utredningen NOU 2002:2 «Boligmarkedene og boligpolitikken». 4. Boligsamvirkets historie, i tre bind av Erling Annaniassen utgitt : 5. Lars Gulbrandsen: Fra marked til administrasjon? Boligmarked og boligpolitikk i Oslo i det tjuende århundre, INAS Hvordan målene ble nådd 7

9 politikken. Innfallsvinkelen i dette temaheftet er da naturlig nok blitt sosialøkonomisk og statistisk preget. Samtidig har det vært viktig å framstille boligpolitikken i form av utvalgte erfaringer sett innenfra et departement med ansvar for nettopp boligpolitikken. Personer som har arbeidet innenfor et fagområde i lengre tid, bør få anledning til å oppsummere sine erfaringer og gi dem videre i en eller annen form. Det er viktig å trekke fram både positive og negative erfaringer, slik at andre kan ha nytte av erfaringene. Dette temaheftet har flere formål: en erfaringsoppsummering en oversikt over sentrale elementer i norsk boligpolitikk å sette boligpolitikken i sammenheng med andre faktorer og forhold som har hatt betydning for boligutviklingen i Norge vurdere virkningene av boligpolitikken et bidrag i den løpende debatten om norsk boligpolitikk bakgrunn for norske bidrag i den internasjonale boligutvikling ideer og hypoteser for videre forskning og utredning Ut fra disse ambisjoner peker det seg ut flere målgrupper eldre og nyere kolleger i Kommunaldepartementet ansatte i andre boligpolitiske statlige og kommunale etater forskere, utredere og konsulenter politikere og generelt boligpolitisk interesserte personer interesseorganisasjoner. internasjonalt samarbeid boligpolitisk interesserte i andre land Prosjektet kan også sees i sammenheng med debatten rundt de krav som den statlige utredningsinstruksen setter til evaluering og konsekvensanalyser av statlig politikk og tiltak. Det har ofte vist seg vanskelig å få til gode analyser enten det gjelder evalueringer eller konsekvensanalyser av større sektorområder. Hvordan gjennomføre slike analyser uten å havne i politisk synsing eller svært avgrensede betraktninger? Dette prosjektet har også støtt på en del metodeproblemer, for eksempel: hvordan utnytte erfaringer på en systematisk måte? Norsk boligpolitikk bygger i praksis både på erfaringer hos deltakende parter fagpersoner og politikere og på systematisk analyse. Et motiv har vært å søke å få til sammenheng og oversikt over de viktigste aktørene og økonomiske virkemidlene i boligpolitikken. 8 NOVA Temahefte 1/05

10 Sentrale virkemidler i bolig- og byggepolitikken som boliglovgivingen borettslovene, eierseksjonslov, husleielov og plan- og bygningsloven har jeg ikke arbeidet med og derfor ikke våget meg særlig inn på. Det ville dessuten sprenge rammen for dette prosjektet. Også innenfor de økonomiske sider ved boligpolitikken har jeg måttet gjøre et utvalg, fatte meg i korthet og utelate mange aspekter. Håpet er til gjengjeld at leserne ser et større landskap og ikke bare trærne. Vi har i vårt land etter hvert løst de grunnleggende materielle problemer, herunder store og solide tak over hodet, men ute i den større verden er det ofte helt annerledes kan våre erfaringer med norsk boligpolitikk være nyttige bidrag i andre lands boligpolitiske diskusjon og deres «struggle for shelter in an urbanising world»? Opplegget for prosjektet har vært å gå rett på sak: Skrive fra hodet og bruke et utvalg av skriftlige kilder, først og fremst stortingsdokumenter, offentlige utredninger, forskningsrapporter og statistikk. Med en ambisjon om å strukturere materiale og erfaring på en oversiktlig og logisk måte har jeg valgt en form for mål middel-analyse hvor hovedaktørene behandles eksplisitt. Dette er en lang tradisjon i de offentlige utredningene og stortingsmeldingene om boligpolitikk. En noe krevende ambisjon har vært å prøve å si noe fornuftig og konkret om boligpolitikkens betydning for befolkningens boforhold. Det er et spørsmål byråkrater strever med og spør forskere og andre eksperter om. Litt leseveiledning Temaheftet er ikke skrevet med sikte på å leses fra a til å, men mer for å få fram utvalgte erfaringer for videre diskusjon. Disse erfaringene er forsøkt tydeliggjort i underkapitler og avsnitt. I kapittel 1 «Norsk boligpolitikk: Mål, midler og resultater» gis en oversikt over hovedinnfallsvinkel, avgrensinger og metoder, de større linjer, erfaringer og resultater i norsk boligutvikling, samt en «boligpolitisk kalender» med oversikt over de sentrale perioder, personer, dokumenter og hendelser i norsk boligpolitikk etter krigen. Slik sett fungerer kapittel 1 som et sammendrag for hele temaheftet. De øvrige kapitler er ment å ta for seg utvalgte erfaringer knyttet til hovedaktører og sentrale virkemidler i norsk boligutvikling og boligpolitikk. Inndelingen bygger i hovedtrekk på hovedkapitler i eldre og nyere boligmeldinger, men er forenklet og tilpasset undertegnedes utvalg av hovedlinjer og erfaringer. I kapittel 9, «Erfaringer fra norsk boligpolitikk noe for framtida?», har jeg forsøkt å sortere ut noen av de mer generelle erfaringene som jeg tror kan være av nytte for framtida. Hvordan målene ble nådd 9

11 10 NOVA Temahefte 1/05

12 1 Norsk boligpolitikk: Mål, midler og resultater Dette kapittel presenterer rapportens utsiktspunkt og avgrensninger, hovedproblemstillinger, metoder og perioder. I 1.1 defineres utsiktspunkt for prosjektet og begrepet boligpolitikk. Hovedspørsmålet for hele rapporten er: Hva har vært boligpolitikkens bidrag til boligutviklingen i Norge? I 1.2 trekkes opp noen hovedlinjer og erfaringer i boligutvikling og boligpolitikk som danner utgangspunkt for innholdet i de øvrige kapitler og avsnitt. I 1.3 gis en kort oversikt over de mest sentrale mål for boligpolitikken og deres grad av oppfyllelse opp gjennom årene. I 1.4 tas opp noen metodespørsmål knyttet til det å utnytte erfaringer, analyser, statistikk og modeller for å forstå og forklare norsk boligutvikling og boligpolitikkens betydning. I 1.5 gis en kort oversikt over epoker, sentrale boligministere og administratorer, hendinger, dokumenter, virkemidler og boligbygging. 1.1 Dagens boligsituasjon hvordan har norsk boligpolitikk medvirket? Det sies i dag at «Norge er verdens beste land å bo i». En av kildene for uttrykket; FN UNDPs Human Development Index, hvor Norge har ligget på topp flere ganger de senere år, inneholder riktignok ikke noe boligelement. Den er basert på faktorer som nasjonalprodukt pr, innbygger, levetid og utdanningsnivå. Men Norge rangerer høyt internasjonalt når det gjelder boligdekning, boligstørrelse og boligstandard for den samlede befolkning. Også ut fra mer omfattende undersøkelser og analyser framgår at de aller fleste bor meget bra. Denne dagens boligsituasjon er utgangspunktet for dette tilbakeblikk på noen hovedlinjer i og erfaringer rundt boligutvikling og boligpolitikk i Norge. For en nordisk sammenlikning vises til rapport fra Nordisk Ministerråd Nord 2004:7 redigert av Martti Lujanen om «Housing and Housing Policy in the Nordic Countries». Hovedspørsmålet, den røde tråd, har vært: Hvilke faktorer og hvilke politiske grep har vært viktige og spesielt hvilken rolle har boligpolitikken spilt for utviklingen i boligforholdene? Men hva mener vi da med boligpolitikk? Hvordan målene ble nådd 11

13 Og hvordan klare å skille ut virkningene resultatene av boligpolitikken fra andre faktorer som har virket inn? Enkelt sagt, hvilke erfaringer har vi gjort opp gjennom årene? Ser vi tilbake på etterkrigstiden så trer det fram en billedrekke som illustrerer at dagens boligsituasjon er blitt til gjennom stor samfunnsmessig innsats over de siste 60 år. Dagens bosettingsmønster og boligforhold har vokst fram ut fra landets topografi, næringsgrunnlag og befolkningsutvikling. Den økonomiske og politiske utviklingen i etterkrigstiden har i stor grad vært bestemmende for dagens boligsituasjon. Men det er selve boligbyggingen over mange år som har skapt dagens boligsituasjon. Folke- og boligtellingen 2001 viser at over 80 prosent av dagens ca. 2 millioner boliger er bygget etter krigen. Husbanken, og i ikke ubetydelig grad Landbruksbanken, har finansiert ca 1,2 mill boliger, som tilsvarer ca 2/3 av etterkrigstidas boligbygging. Jeg vil derfor i dette temaheftet konsentrere meg om noen hovedlinjer og erfaringer etter krigen, først og fremst fra 1960-tallet og framover, hvor jeg selv har personlige erfaring. Hovedvekten er lagt på samfunnsøkonomiske aspekter og virkemidler da det er min utdanningsbakgrunn og det jeg har arbeidserfaring med. Det er, ved nærmere gjennomlesing av sentrale dokumenter, slående hvor bærekraftig den norske boligpolitikken har vært. Selv om mye er forandret opp gjennom årene har boligpolitikkens grunnmur velferdspolitikken det at alle skal kunne bo bra vært solid og tillatt ombygging og modernisering av politikken. Og til tross for en god del politisk diskusjon, har denne grunnmuren vært bygget på en stor grad av tverrpolitisk enighet. Det gjennomgående målet for boligpolitikken har vært å forbedre hele befolkningens boligforhold, eller som det heter i flere stortingsmeldinger «Alle skal kunne disponere en høvelig bolig i et godt bomiljø innenfor en utgiftsramme som står i et rimelig forhold til inntektene». På dette grunnlag har boligpolitikken vært gjennomført: Boligene, brukerne av boligene, boligfinansieringen og boutgiftene har stått i sentrum for valg og bruk av virkemidler i boligpolitikken. Men virkemidlenes effekter virkninger og deres effektivitet virkninger på målene i forhold til ressursbruken har vært diskutert og underkastet kritisk forskning. Hva mener vi med boligpolitikk? For å kunne diskutere boligpolitikk mer analytisk vil det være behov for definering og avgrensing. I denne rapporten anvendes tre definisjoner; Den brede, den institusjonelle og den økonomiske boligpolitikken. 12 NOVA Temahefte 1/05

14 Politikk er prioritering. Boligforhold blir til gjennom prioritering på alle nivåer i samfunnet enkeltpersoner og husholdninger, i lokalsamfunn og kommuner, og på statlig nivå. Husholdningenes eller personenes bopreferanser, behov og deres ressurser inntekter og formuer i hvilken grad har det bestemt boligutviklingen i Norge og dermed boligsituasjonen for den enkelte? Boligpolitikkens mål og prioriteringer kan forståes som bidrag til å oppfylle husholdningenes behov og preferanser innenfor de privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske rammer som har eksistert til enhver tid. Men husholdningenes og samfunnets behov og preferanser omfatter mer enn bolig og dermed må ressursene fordeles så godt som mulig på alle formål. Husholdningene fordeler sine ressurser inntekter så godt som mulig på sine ulike behov som mat, klær, bolig, reiser, helse osv. Med den sterke inntektsveksten i etterkrigstida har husholdningenes prioriteringsproblemer endret karakter, fra nødvendighetsprioritering til overflodsprioritering. Også for samfunnet, staten og kommunene, har prioriteringssituasjonen forandret seg. Dette innebærer både en allokeringsrolle hvilke tjenester og sektorer skal det offentlige satse på, og en fordelingsrolle; hvilke grupper i samfunnet skal tilgodesees. Med god boligdekning og høy boligstandard er det kanskje andre formål som bør prioriteres av det offentlige. Denne rollen har først og fremst Storting og regjering, men også regionale og lokale myndigheter. Generelt innebærer prioritering at den ideelle fordring ikke kan innfries verken i boligsektoren eller andre sektorer, vi må avveie og fordele våre ressurser inntekter og formuer på en lang rekke offentlige og private formål. Dette er ikke enkelt på noe nivå, snarere ofte vanskelig, ja ubehagelig og for de som lite har lavinntektsgruppen - kan det være strevsomt, selv i det rike velferdssamfunn Norge. Ikke minst fordi de fleste av oss legger stor vekt på likeverdighet i levekår for ikke å si likhet med andre i samme livsfase. Fra en bred, sosialøkonomisk synsvinkel kan følgende formulering være et utgangspunkt for definering av den brede boligpolitikken: Boligpolitikk er offentlig prioritering og fordeling av ressurser til boligformål. Rett etter krigen la en fra statlig hold opp til en mer direkte offentlig styring av landets byggeressurser for gjenoppbygging og økt boligbygging generelt. Det var likevel klart at både eie av boliger, byggherrerollen og selve byggingen i all hovedsak var privat og at det ikke var aktuelt med noen større offentlig boligbygging. Det kan derfor sies at boligpolitikken i etterkrigstiden har vært preget av en rammestyring av en privat bolig- og byggesektor, en regulert markedsutvikling. Med dagens språkbruk; en aktiv tilrettelegging for at husholdningene skulle kunne oppnå en god boligsituasjon. Dette var selvsagt ikke mulig rett etter Hvordan målene ble nådd 13

15 krigen, men det var klart at alle innbyggere skulle skaffes tak over hodet. Dette krevde tiltak og reguleringer som måtte oppleves av mange som inngrep i personlige rettigheter. Men de fleste aksepterte at situasjonen var vanskelig og at en måtte dele de boliger som var tilgjengelige. Men også i en mer desentralisert og markedsstyrt boligsektor har statlige virkemidlers påvirkning på bruken og fordelingen av landets byggeressurser og boligmassen vært en sentral innfallsvinkel til boligpolitikken. Utgangspunktet for boligpolitikkens mål har, uansett styringssystem, vært befolkningens levekår hvor boligforholdene har hatt en sentral plass. Men statens påvirkning i en blandingsøkonomi som den norske, skjer gjennom ulike former for mål, organisering og virkemidler. Det kan være politikk som ikke primært har boligforhold som siktemål og som ikke oppfattes som boligpolitikk, men som likevel påvirker boligutviklingen. Eksempelvis vil nærings- og distriktspolitikken, skattepolitikken, forbrukerpolitikken og sosialpolitikken kunne ha stor betydning for boligforholdene uten at det kalles boligpolitikk. Kommunaldepartementets Bolig- og bygningsavdeling har da også som stående oppgave å se på andre statlige tiltak, lover og ordninger som kan ha virkninger på boligforholdene. Vi vil i denne sammenheng definere den brede boligpolitikken som de samlede virkninger av statlige beslutninger som påvirker boligforholdene. Dette er til en viss grad lagt til grunn i kapittel 2 om boligpolitikkens rammebetingelser. Til daglig og i praktisk sammenheng vil det likevel være et mer avgrenset sett av statlige beslutninger og virkemidler som oppfattes som boligpolitikk. Ofte skilles det også mellom boligpolitikk og byggepolitikk, slik at viktige sider ved boligbyggingen rubriseres som byggepolitikk og ikke boligpolitikk. Men byggespørsmål har alltid hatt en sentral plass i boligmeldingene, så de må med. Ikke minst fordi selve inkarnasjonen av norsk boligpolitikk Husbanken i realiteten har vært en investerings- og særlig nybyggingsbank. Vi kan oppsummere med at boligpolitikk er offentlige myndigheters mål, organisering og tiltak som har til uttalt hensikt å påvirke befolkningens boligforhold. Dette kan betegnes den institusjonelle boligpolitikk. Dette vil vanligvis oppfattes som de mål, organisering og virkemidler som omtales i statlige boligpolitiske dokumenter. Det er denne avgrensingen som i hovedsak er lagt til grunn i denne rapporten. I den sammenheng kan det sies at det er befolkningens boligforhold som definerer målvariablene for boligpolitikken. I praksis vil det offentlige velge kritiske aspekter ved boligforholdene som krever offentlig innsats som operative konkrete mål, eksempelvis boligbyggingens omfang, sammensetning og standard, ungdommens muligheter for boligetablering, lavinntektsgruppers boligmuligheter, 14 NOVA Temahefte 1/05

16 og særlig vanskeligstilte i forhold til boligmarkedet som bostedsløse og rusavhengige, miljø- og ressursbruk osv. Boligpolitikken kan enkelt sagt, sies å ha vært klart målstyrt gjennom hovedvekten på boligbyggingen fram til 1980, og mer markeds- og avviksstyrt fra 1980-tallet og fram til i dag. Det å organisere oppgavefordelingen i samfunnet mellom ulike sektorer og institusjoner bedrifter og organisasjoner er en av de grunnleggende politiske oppgaver som velgerne, men først og fremst politikerne staten har ansvaret for. Forenklet går debatten ofte rundt «stat eller marked» eller «plan eller marked». Ofte kan en slik diskusjon få mer karakter av diskusjon om symboler enn realiteter, men det handler også om hvem som skal bestemme hva og på hvilken måte spillereglene for hvilke interesser og verdier som skal tilgodeses med ressurser penger. Det spørres fra mange hold; «Har vi egentlig noe som kan kalles boligpolitikk i dag? Alt er overlatt til markedet». Men hva og hvem er markedet? Markedet er et system for kjøp, salg og bygging av boliger. I boligmarkedet er det stort sett deg og meg og en megler, og i byggemarkedet er det selvbyggerne, boligsamvirket og eiendoms og byggenæringen. Med den suksessive avvikling av direkte pris- og omsetningsregulering innenfor boligsektoren, og mindre direkte statlig subsidiering, vil mange oppfatte det slik at staten har trukket seg ut. Men markedsdeltakerne trenger spilleregler. Det er gjennom de senere ti femten år utført et betydelig utviklingsarbeid for å etablere et hensiktsmessig boligjuridisk lovverk som kan tjene forbrukerne og byggnæringen på en bra måte samtidig som Husbanken fortsatt har en konstruktiv rolle i boligbygging og boligetablering: Kommunaldepartementet forvalter et betydelig lovverk som regulerer og standardiserer hvordan vi eier og disponerer boliger sammen: Husleielov, Lov om borettslag og boligbyggelag, Lov om eierseksjoner. Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. Kommunaldepartementet budsjetterer en rekke lån og tilskuddsordninger som Husbanken forvalter: Oppføringslån, utbedringslån, etablerings-startlån, tilskudd, bostøtte. Justisdepartementet forvalter lover for hvordan vi kjøper og selger boliger av hverandre Avhendingslova og lov om oppføring og kjøp av nye boliger Bustadoppføringslova. Videre loven om leie av grunn Lov om tomtefeste. I gråsonen til boligpolitikken har vi Plan- og bygningsloven som utvilsomt har hatt og har stor betydning for utformingen av boligbyggingen og derfor må sees i et boligpolitisk perspektiv. Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet, mens bygningsdelen forvaltes av Kommunaldepartementet. Hvordan målene ble nådd 15

17 Finansdepartementet har stor betydning for bolig- og byggesektoren gjennom den generelle økonomiske politikken, men spesielt boligbeskatningen har hatt og har fortsatt stor betydning for utviklingen av boligforholdene. Den tydeligste og mest betydningsfulle faktor for boligutviklingen; renten på boliglån styres nå i et samspill mellom finansmarkedet og Norges Bank Renten i Husbanken bestemmes også i stor grad av samspillet mellom finansmarkedet og Norges bank, men er knyttet rentenivået på statens innlån tillagt et halvt prosentpoeng. Disse rentereglene er vedtatt av Stortinget og forvaltes av Husbanken. En viktig offentlig innsats som ikke alltid blir betegnet boligpolitikk, men som har stor betydning er opplæring, informasjon, forskning og utvikling knyttet til boligbygging og boligforvaltning. Dette har vært en strategisk langsiktig innsats som har hatt stor betydning for den konkrete utforming av og kostnad ved å bygge og administrere boliger. I denne beretningen har jeg med bakgrunn i egen utdanning, arbeidsfelt og erfaringer, valgt å legge hovedvekten på det vi vil betegne den økonomiske del av eller synsvinkel på boligpolitikken. Denne omfatter statlige virkemidler som påvirker økonomiske prioriteringer, ressursbruk og boligbygging, finansiering og boutgifter Først og fremst gjelder dette Husbankens ordninger for lån, tilskudd og bostøtte, litt om boligbeskatning og litt om selvkost og prisreguleringer. Lovgiving som Plan og bygningsloven og ulike boliglover har hatt og har stor betydning for ressursbruk i bolig- og byggesektoren og bør derfor sees fra en økonomisk synsvinkel. Ordninger og lover er behandlet i forhold til brukerne av disse ordningene for å se hvordan de har virket. Denne rapporten er derfor ordnet i kapitler om kommunenes rolle, byggherrene og byggenæringen og litt om boligog byggforskningen. 1.2 Hovedlinjer og erfaringer en oversikt I dette avsnittet er formulert noen hovedlinjer og erfaringer som både angir temaene i de følgende kapitler og de viktigste konklusjoner om boligutviklingen, hovedaktørenes roller og bruk av boligpolitiske virkemidler. Boligforhold = Boligmasse = Boligbygging = Boligpolitikk Dette kan kalles «hovedlikningen» i norsk boligutvikling og boligpolitikk. Den har vært den grunnleggende sammenheng i norsk boligpolitikk og vært reflektert i en rekke utredninger og stortingsmeldinger i hele etterkrigstida. Den sier at boligforholdene på ethvert tidspunkt bestemmes av boligmassen, dens størrelse og sammensetning, som igjen er bestemt av boligbyggingen boliginvesteringene 16 NOVA Temahefte 1/05

18 opp gjennom lang tid. Boligpolitikkens viktigste rolle har vært å påvirke boligbyggingens omfang, sammensetning og standard. Den akkumulerte boligbyggingen (boliginvesteringene) over hele etterkrigstiden er det som har skapt dagens boligsituasjon Se nærmere avsnitt 1.3, 1.5 samt kapittel 9. Boligbyggingen ble prioritert som det sentrale, operative mål både av sentrale og lokale myndigheter, av byggenæringen og av husholdningene selv. Virkemidlene ble innrettet mot å styre og stimulere boligbyggingen. Dette ga resultater som opp gjennom årene ble tydelige i statistikk og undersøkelser. De boligpolitiske målene ble nådd, men langsiktighet var nødvendig. Norsk boligpolitikk har hatt høye mål for boligdekning, boligstørrelse, boligstandard, bomiljø, botrygghet og boutgifter. Med den vanskelige boligsituasjonen rett etter krigen var det klart at det måtte ta tid. I ettertid kan en spørre om det tok lengre tid enn nødvendig. Spesielt hvordan virket boligpolitikken på framdrift og utnytting av ressurser; Reformer i finansiering og lovregulering ble ofte gjennomført seint og under tvil, men det begrenset bare i mindre grad boligbyggingen som det viktigste langsiktige mål for boligpolitikken. Økonomisk utvikling og politikk avgjørende Bakgrunnen for boligutviklingen i Norge har vært den økonomiske utvikling i etterkrigstida med satsing på «økonomisk vekst, full sysselsetting og en rettferdig inntektsfordeling». Dette ga inntektsgrunnlaget for befolkningens sterkt økende boligetterspørsel, antallet nye boliger og økt standard pr. bolig. Bosettingsmønsteret, personbilen, typehusprodusentene og husholdningenes preferanser og inntekter bestemte boligformene. Plan- og bygningsloven, Husbanken, skatteregler og boligsubsidier satte rammene for boligbyggingens omfang og boligenes størrelse og standard. Vi er så få her i landet så vi har nok plass. Næringsutviklingen og en tilsvarende spredt bosetting i større og små byer og tettesteder langs en lang kyst har vært bestemmende for boligbyggingens karakter, typer og sammensetning. Sett på denne bakgrunn er det ikke så merkelig at vi er et folk av selveiere i husbankfinansierte eneboliger med store stuer og underetasjebolig, på store og skrå tomter med utsikt. Selv rekkehuset har vært sett på som et kompromiss. Urbaniseringens krav har vi nesten motstrebende tilpasset oss personbilen har hjulpet oss til å bo spredt. Det er først i de senere år at bygårder på østkanten og blokker, helst med heis, har oppnådd en viss status. Boligen er et langvarig gode som ikke kan flyttes og som krever stor plass. I tillegg må husholdningens boligforbruk anskaffes i form av én utvalgt bolig. Boligforbruket kan ikke som mye annet forbruk anskaffes stykkevis og delt. Hvordan målene ble nådd 17

19 Disse samlede egenskaper ved boligen gjør at boligmarkedene blir små og at det ikke lett å få til en god boligsituasjon - vi må alle tilpasse oss som best vi kan. Vi flytter hvis omstendighetene krever det, men boligene flytter ikke med, de måtte utnyttes der de står. Hvordan sikre at folks boligtilpasning og investeringer i boligbygging får et stabilt og langsiktig preg. Dette har vært mulig gjennom stabilitet og langsiktig endring i nærings- og bosettingsmønster. Nærings-, kommunal- og distriktspolitikk har vært viktige i denne sammenheng. Dette er drøftet nærmere i kapittel 3. Bolig-, bygge-, tomte- og finansmarkedene krevde stabilitet, regulering og planlegging. Markeder bestemmes ved de produkter eller tjenester som omsettes. For enkle, avgrensede og ikke langvarige produkter er markedene enkle og oversiktlige og klarer seg selv. Når det kommer til komplekse og sammensatte egenskaper som en bolig representerer, blir det hele mer uoversiktlig og krevende både for den enkelte markedsdeltaker og for myndighetene. Foruten de mer fysiske egenskaper ved selve boligen som type, størrelse og standard, kommer beliggenhet som bestemmer utsikt, støy, nedfall, naboer, avstand til slekt og venner, utdanning og jobber og tilbudet av og avstanden til offentlige og private tjenester. Ved anskaffelse av bolig må en ta alt dette i en pakke, boligmarkedet består på en måte av en rekke monopolsituasjoner. Markedet makter ikke disse oppgavene alene. Regulering og planlegging blir nødvendig. Mellomkrigstida og den britiske sosialøkonomen John Maynard Keynes, godt fulgt opp av de norske professorene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, lærte oss at investeringene var den mest upålitelige og svingende komponenten i en markedsøkonomi. Særlig investeringer i bygg og anlegg kunne svinge voldsomt med konjunkturene og strukturendringene i samfunnet da de har lang levetid, ikke kan flyttes på og tar stor plass. Det ble sentralt i etterkrigstidas økonomiske politikk å mobilisere, kanalisere og stabilisere investeringene både ut fra behov og sysselsetting. Investeringer i boliger og tilhørende infrastruktur i lokalsamfunnene ble en prioritert og viktig investeringskomponent. Et system med lav og stabil rente, statsbanker og regulering av privat kreditt ble etablert. Sagt med andre ord; makroøkonomisk stabilitet og statsbankene ble viktige forutsetninger for god boligutvikling og boligpolitikk. Se kapittel 2.3. Reguleringene og dereguleringene av bolig- og kredittmarkedene på tallet ble preget av usikkerhet og manglende langsiktig planlegging i gjennomføringen. Derfor ble de ofte utsatt og halvhjertet gjennomført. I verste fall skjedde det ikke noe før tiden var overmoden og det oppsto kriseaktige tilstander. Det å planlegge og styre forandring av langsiktig politikk har vist seg generelt vanskelig. Et viktig punkt er at de realøkonomiske forhold må ligge til rette for de 18 NOVA Temahefte 1/05

20 aktuelle og nødvendige forandringer. Heldigvis var det rundt 1980 oppnådd en rimelig grad av balanse på boligmarkedet gjennom høy satsing på boligbygging helt siden krigen. Hadde det fortsatt vært stor mangel på boliger, kunne det fått svært uheldige konsekvenser for den sosiale fordeling av boligmassen. Boligfinansieringen fra statsbanker til privatbanker Etter krigen var problemet at verken bankene eller realkredittinstitusjonene hadde kapasitet til å finansiere gjenreisingen og utbyggingen av landet. Statsbankene måtte gjøre mye av jobben. De finansierte ¾ av nybyggingen og Husbanken var en periode landets største bank. Etter hvert har realkredittinstitusjonene nærmest forsvunnet og statsbankene har fått redusert sin rolle. Husbanken er redusert fra anslagsvis 25 prosent til under 10 prosent av markedet for boligpantelån. DnBNOR har tatt over både som landets største bank og landets største boligbank med 38, 5 prosent av samlede utestående boliglån. Vi har sammenlignet med mange andre land, fått en svært bankdominert boligfinansiering. Det reflekterer at pantelån knyttet til bolig stadig mer fungerer som sikkerhet for en rekke låneformål og ikke bare for boliginvesteringer. Husbankens rolle Husbanken har vært det fremste boligpolitiske redskap til å nå målene for boligpolitikken og bremse de uheldige virkningene av lavrentepolitikk og rentefradrag. Den har bidratt til en rasjonell og kvalitetsorientert boligbygging med boutgifter som vanlige husholdninger kunne makte. Lavrente og boligsubsidier gjennom Husbanken har hatt som rolle å være byggesubsidier, subsidiene kunne i hovedsak bare oppnås gjennom byggeprosjekter. Men det ble satt klare grenser for størrelse, standard og kostnader slik at ressursallokeringen innenfor boligbyggingen ble mer fornuftig og bedre sosialt fordelt enn svingningene i realrente skulle tilsi. Selvbyggere og boligsamvirke ble prioritert. Se nærmere kapitlene 5 og 6. Fra leieboere via selvbyggere til beboereide boliger Boligpolitikken har bygget på at beboerne skulle eie sine boliger enten individuelt eller i former for felles eie. Etter krigen var rundt halvparten av husholdningene leieboere. Dette er redusert til rundt en fjerdedel i dag. Både lovgiving, finansiering, tomtetilbud og beskatning ble utformet med sikte på å stimulere selvbygging og boligsamvirke. Prisstigningen på boliger ble søkt regulert gjennom prisregulering og beskatning, Avvikling av prisregulering og lav beskatning har bidratt til at verdistigningen på boliger i stor grad tilfaller Hvordan målene ble nådd 19

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Husbankkonferansen Bolig for velferd Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Gjennomføring av boligpolitikken

Gjennomføring av boligpolitikken Startlån Gjennomføring av boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Bedre og mer effektive

Detaljer

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden En presentasjon fra NOVA Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden Hans Christian Sandlie «Bokvalitet i det tredje hjemmet», Norske arkitekters landsforbund, Arkitektenes hus, Oslo, 31. oktober 2017

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Samling prosjektledere Fokuskommuner. 2 september 2013 V/ Husbanken

Samling prosjektledere Fokuskommuner. 2 september 2013 V/ Husbanken Samling prosjektledere Fokuskommuner 2 september 2013 V/ Husbanken Boligpolitikk - Siden sist Ny boligmelding fremlagt Helhetsperspektiv Boligmarked Kvaliteter i boligmassen Boligpolitikk som en del av

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Boligfinansiering for prioriterte målgrupper Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt Agenda Samfunnsoppdrag mål og prioriteringer Startlån og tilskudd Eksempler på god bruk

Detaljer

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Husbanken 2 Noen nøkkelopplysinger 330 ansatte Disponerer årlig 18 mrd. kroner i utlånsmidler Finansierer årlig anslagsvis 6 000 nybygde og 3 000 utbedrede boliger

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Statsråden. Boligmeldingen. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg. 6. februar 2004

Statsråden. Boligmeldingen. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg. 6. februar 2004 Boligmeldingen Kommunal- og regionalminister Erna Solberg 6. februar 2004 Visjon og målsettinger Visjon: Alle skal kunne bo godt og trygt Visjonen skal nås gjennom følgende mål og strategier:! Tilrettelegge

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør. 3. februar 2016

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør. 3. februar 2016 Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør 3. februar 2016 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten

Detaljer

Helhetlig boligpolitikk Også i distriktene. Bård Øistensen administrerende direktør

Helhetlig boligpolitikk Også i distriktene. Bård Øistensen administrerende direktør Helhetlig boligpolitikk Også i distriktene Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken ikke til å kjenne igjen? Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bolig og barnefattigdom

Bolig og barnefattigdom Bolig og barnefattigdom Hva kan Husbanken bidra med? Fagsamling, Trondheim 19. juni 2018 v/ Torhild Skjetne Barnefattigdom er tredoblet i Norge siden 2001 For å bekjempe barnefattigdom er det nødvendig

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst En presentasjon fra NOVA Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Husbankenkonferanse, Hotell Scandic Ørnen, Bergen, 5. april 2017 Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Strategidirektør Bjørn J. Pedersen. Norsk Kommunalteknisk Forening 6. februar 2017

Nytt fra Husbanken. Strategidirektør Bjørn J. Pedersen. Norsk Kommunalteknisk Forening 6. februar 2017 Nytt fra Husbanken Strategidirektør Bjørn J. Pedersen Norsk Kommunalteknisk Forening 6. februar 2017 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og helse et grunnleggende

Detaljer

Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar

Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Nybygging og boligpolitikk behov for nye løsninger? Boligprisene er høye i storby- og pressområder

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet

Detaljer

Husbanken ikke til å kjenne. igjen?

Husbanken ikke til å kjenne. igjen? Husbanken ikke til å kjenne Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Økt satsing på kommuner med boligsosiale utfordringer

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav

Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Helene Onshuus Universitetet i Oslo 27.03.17 Plan for i dag Hva slags gode er bolig? Hvorfor regulere boligmarkedet? Boligkriser Ulikhet: BSU og egenkapitalkrav

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Bolig for økt velferd

Bolig for økt velferd Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Helhetlig virkemiddelbruk

Helhetlig virkemiddelbruk Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Boligetablering og boligfremskaffelse. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

Boligetablering og boligfremskaffelse. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Boligetablering og boligfremskaffelse Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt 2 Rammer - etablering og utleieboliger Lån - 17 mrd. Grunnlån og Startlån Tilskudd - 1,33 mrd

Detaljer

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

Norske Boligbyggelags historie og utvikling. Tore Johannesen, avd. direktør i NBBL 6. november 2016

Norske Boligbyggelags historie og utvikling. Tore Johannesen, avd. direktør i NBBL 6. november 2016 Norske Boligbyggelags historie og utvikling Tore Johannesen, avd. direktør i NBBL 6. november 2016 Organisasjonskart for NBBL Pr. 20.06.2016 Thor Eek Adm. direktør Inger L. Bjørnø Adm. sekretær Saksbeh.

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Oktober 2019. Dette notatet tar for seg et sammendrag av kommunens analyser og vurderinger om følgende temaer, i forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen

Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi Marit Iversen «God planlegging er avgjørende for å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge

Detaljer

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009 Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009 Stedsutvikling og uu - framtidig samkjøring i stedsutviklingsprosjekter Universell utforming som del av stedsutviklingsarbeidet i Forum for stedsutvikling

Detaljer

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken Regjeringens boligpolitikk Inger Vold Zapffe Husbanken Regjeringen utvider lånerammen Ø Fra 20 til 25 mrd kroner Ø Økt ramme skal hovedsakelig gå til boligbygging Ø Stor søknadsinngang i Husbanken Ø Søknad

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging.

Helhetlig boligplanlegging. Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen 16.02.16 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig

Detaljer

Byggje bu leve Meld. St. 17 ( )

Byggje bu leve Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve Meld. St. 17 (2012-2013) Mariann Jodis Blomli fagdirektør Frokostseminar Husbanken 21. mars 2013 2 Mål Alle skal bo godt og trygt Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid og

Detaljer