Regjeringen ved Finansminister Sigbjørn Johnsen. Innspill til statsbudsjettet 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regjeringen ved Finansminister Sigbjørn Johnsen. Innspill til statsbudsjettet 2014"

Transkript

1 Regjeringen ved Finansminister Sigbjørn Johnsen Vår ref: KAV Oslo 28. februar 2013 Innspill til statsbudsjettet 2014 En fortsatt økonomisk nedgang i Europa vil kunne skape vanskeligheter i Norge. Den europeiske sentralbankens mulighet til å kjøpe kortsiktig statsgjeld forutsatt også nasjonale tiltak ser ut til å ha senket rentene i de mest utsatte eurolandene. Den underliggende gjeldsbelastningen er imidlertid uendret og utsiktene for økonomisk vekst i eurosonen er ytterligere forskjøvet ut i tid, jf. nye prognoser fra bl.a. verdensbanken. Arbeidsledigheten i eurosonen er nå svært høy. Det er viktig å hindre at en gunstig økonomisk situasjon i Norge fører til en særnorsk høy rente med ytterligere styrking av norske kroner. Det vil forverre situasjonen for norske virksomheter som konkurrerer med virksomheter ute. Den økonomiske politikken bør derfor legge til grunn at det er behov for nøktern offentlig pengebruk framover, for bl.a. å sikre fortsatt høy sysselsetting i eksportrettede virksomheter i Norge. Framskrivinger av offentlige finanser trekker i samme retning. Den økonomiske politikken bør i større grad preges av at det gjøres konkrete prioriteringer mellom ulike tiltak. Regjeringen bør ta på alvor de retningslinjene som Stortinget har etablert for Statens pensjonsfond utland. Her ble det uttalt at fondet skulle sikre vekstevnen i norsk økonomi på sikt, ved å sikre investeringer i forskning, utdanning og infrastruktur. Dyktige lærere og god skole = flere flinke elever og mer realfag Det er en bred enighet om at elevenes ferdigheter og kunnskap må styrkes, og at den realfaglige kompetansen i skolen må heves. Tøffere prioriteringer, langsiktighet, større grad av samarbeid mellom skole og arbeidsliv, samt gode incentivordninger er viktig for å oppnå ambisjonene. Regjeringen må ha en helhetlig strategi som omfatter både utdanning, forskning og innovasjon, og betrakte disse som deler av samme kunnskapssystem. Tekna foreslår: Sette av midler til et utviklingsfond, der skoler som har ambisjoner og konkrete planer om å utvikle realfagskompetansen til å være i front får ressurser til dette over en periode på minimum 3 år, med mulighet for å få ytterligere 2 års støtte, for å sikre en langsiktighet og forutsigbarhet i sin satsing. Forslaget er inspirert av SFF-modellen (Senter for fremragede forskning). Dette er et virkemiddel for å gi kvalifiserte institusjoner mulighet til å utvikle sine fagmiljøer og etablere nye samarbeidsforhold med mål om å bli de fremste innen sitt fagområde. Org.nr.: MVA

2 Satse bredere og mer langsiktig på de elevrettede tiltakene som vi vet fungerer. Tekna har gjennom en årrekke vært engasjert i en rekke lokale og nasjonale ordninger som har gitt gode resultater for realfag og rekruttering; herunder ENT3R, Newton-rommene, Vitensentrene, Teach First, Lektor2 og Alfa rollemodellbyrå. Gjennom disse ordningene får skolene og elevene tilgang på kompetanse og ressurser, samtidig som det etableres nettverk med både arbeidslivet og andre deler av utdanningssektoren, som er viktig for den faglige utviklingen av skolen. At det i større grad legges til rette for at realister og teknologer som ønsker å jobbe i skolen, men som ikke har pedagogisk kompetanse, kan tilegne seg den parallelt når de jobber som (fast ansatte) lærere gjennom å etablere en integrert PPU ordning Integrert PPU bør omfatte PPU-studier, samt en form for veiledning. Når det gjelder veiledningsdelen viser vi til den eksisterende ordningen som brukes i forhold til nyutdannede, nytilsatte lærere, og når det gjelder PPU-delen, viser vi til programmet som er utviklet for Teach First kandidatene ved UiO. Tekna mener: At det må stilles sterkere krav til lærerutdanningsinstitusjonene med hensyn på kvalitet. Lærerutdanningene må være mer til stede i skolene gjennom en bedre oppfølging av lærerstudenter i praksis og veiledning av nyutdannede lærere. Alternative praksisarenaer som Vitensentrene, Newton-rom, Newton Camp og Skolecamp og andre relevante virksomheter for de ulike fagene må i større grad tas i bruk i lærerutdanningen. At det må innføres sentralgitte eksamener i lærerutdanningene. I dag er det stor variasjon mellom de ulike lærestedene. Dette gir varierende resultater og kvalitet på de nyutdannede. Tekna ønsker større likhet i vurderingen av lærerstudentene og skjerpede krav til kompetanse. At det må utvikles bedre etterutdanningstilbud for lærere innen realfagene. Regjeringen gir et galt signal når den reduserer bevilgningen til etterutdanning og overfører den til videreutdanning. Det ekskluderer mange lærere fra å få faglig nødvendig påfyll. De fleste lærerne har ikke kapasitet eller mulighet til å ta videreutdanning som er betraktelig mer tidkrevende enn mange etterutdanningstilbud. Det må lønne seg å være en god lærer. Tekna mener lokale kollektive lønnsforhandlinger må brukes som verktøy for å rekruttere tilstrekkelig med kvalifiserte lærere. Lønn forhandles lokalt og tar hensyn til lokale utfordringer. Når lønnsmidlene fordeles må det gjøres en saklig vurdering av kompetanse, dyktighet, arbeidsinnsats og erfaring. Vi mener en slik lønnspolitikk både vil gjøre læreryrket mer attraktivt og samtidig motivere til innsats. Lønn må også være belønning. I kommunesektoren har akademikergruppene, med unntak av lektorene, forhandlet kollektivt og lokalt siden Vi mener det er på høy tid at lokal lønnsdannelse må bli hovedregelen også for lektorene. Lønn må også i større grad kunne brukes som aktivt virkemiddel for å rekruttere realfagslærere fra andre sektorer. Side 2 av 8

3 Høyere utdanning Fremskrivninger av framtidens kompetansebehov viser et stort behov for antall arbeidstakere med høyere teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Det er bekymring for svikt i rekrutteringen og ingen er motstander av realfagssatsing. Vi mener statsbudsjettet må bidra sterkere til å oppnå målsettingene i realfagssatsingen og rekrutteringen til høyere utdanning: Fullfinansiering av studieplasser. Regjeringen bør bevilge ekstra midler over f.eks. fire år for å øke antallet studieplasser i teknisk-naturvitenskapelige studier. Midlene fordeles mellom lærestedene basert på deres andel av den økte etterspørselen fra kvalifiserte søkere som vi ser i samordnet opptak. Innplasseringen av spesielt tekniske og naturvitenskapelige studier må sikre at de blir reelt fullfinansiert og ikke må finansieres med midler lærestedene får for studenter på mindre kostnadsdrivende utdanninger. Tekniske og realfaglige studier er, men noen få unntak, svært utstyrskrevende. Tekna mener det er underlig at Integrerte femårige masterprogram i teknologi er plassert i finansieringskategori D mens 5-årige masterprogram i arkitektur og industridesign er i kategori B. Tekna mener det ikke kan være hensikten med finansieringskategoriene at lærestedene taper på å tilby femårige masterprogrammer i teknologi (sivilingeniørutdanningen) fremfor bachelor pluss master. Regjeringen bør endre denne innplasseringen allerede med statsbudsjettet Mer til forskningsinfrastruktur. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som ble etablert i tilknytning statsbudsjettet for skaper skjevheter. Finansieringskategoriene speiler ikke reelle kostnadsforskjeller mellom studier. Det gjør at mange kostnadskrevende tekniske og naturvitenskapelige fagmiljøer ikke har råd til å vedlikeholde utstyrsparkene sine. De ekstraordinære midlene bevilget i 2012 er ikke tilstrekkelige for å vedlikeholde og erstatte utstyret. Med avviklingen av forskningsfondet, der en andel var øremerket investeringer i vitenskapelig utstyr, er situasjonen igjen forverret. Tekna mener regjeringen må løfte frem igjen den tidligere anbefalingen fra Forskningsrådet om å opprette et statlig fond for forskningsinfrastruktur, der den årlige avkastningen settes av til investeringer i ny og eksisterende forskningsinfrastruktur med tilhørende driftsmidler. Avkastningen ble i 2008 beregnet til å være anslagsvis 800 millioner årlig. Tekna oppfordrer regjeringen til å styrke studiestøtten i årets budsjett, samt å trappe opp utbyggingen av studentboliger og bevilge ekstramidler for å prioritere studiesteder der det er prekær mangel. Forskning Statistikken for FoU i næringslivet viser at FoU-investeringene er det bedriftene først kutter i når innsparinger er nødvendige. Bevisstheten om verdiskapingen FoU gir for næringslivet er økende, og Tekna oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å investere i økte rammer for å støtte FoU i og for næringslivet. Tekna mener vi må satse sterkere på eksisterende ordninger som har dokumentert positiv effekt med statsbudsjettet 2014: Styrking av Skattefunn-ordningen: Taket for FoU-utgifter må heves og timesatsene må dobles. Side 3 av 8

4 Bevilgningene til brukerstyrt forskning og Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) over NHDs budsjett må styrkes Nærings-PhD.-ordningen må utvides, og satsene må økes. For å sikre stabilitet i næringsrettet forskning i nedgangstider må den statlige bevilgningen til de næringsrettede forskningsinstituttene økes. Gaveforsterkningsordningen som ble lagt ned før kjennskapet til den var godt nok utbredt, må vurderes gjeninnført for å gi incentiver til mer næringslivsfinansiering av forskning ved universitetene. Finansieringsordningene må sikre vedlikehold av bygg. Rammebetingelsene for å drive forskning må bedres. Det betyr mer midler tilgjengelig for forskerinitiert forskning, fri prosjektstøtte, og mer midler til vitenskapelig utstyr. Regjeringen må i enda sterkere grad følge opp ambisjonene som ble satt for investeringer i vitenskapelig utstyr. Vi forutsetter at investeringsplanene vil bli videreført også i I tillegg krever vitenskapelig utstyr betydelige ressurser i form av blant annet teknisk personale som kan drifte, opprettholde og videreutvikle utstyrsparken. Det vil også være viktig å sikre en best mulig utnyttelse av statlige investeringer i avansert utstyr også utenfor universitetene, for eksempel ved helseforetakene. Her er det betydelige ressurser som kan utnyttes bedre enn i dag, men det forutsetter at det etableres formelle og finansielle rammer for bruk av utstyr, av forskere i både privat og offentlig sektor. Evalueringen av Forskningsrådet pekte på at vi trenger en bedre koordinering av sektordepartementenes forskningsinnsats. Tekna er enig i dette. Regjeringen bør legge opp til en strategisk samordning av forskningsinnsatsen og en utvikling mot et mer helhetlig virkemiddelapparat for forskning og innovasjon gjennom statsbudsjettet. Samferdsel vil reformene komme? Tekna ønsker at 2014 blir et positivt merkeår for norsk samferdsel. Behovene for fornying og forbedring er enorme, for drift og vedlikehold; så vel som for nye investeringer på tvers av transportsektorene. For å fylle gapet mellom behov og gjennomføring, mener Tekna det er urealistisk å tro at vi kan komme à jour med dagens modeller for planlegging og finansiering. Tekna har ved flere anledninger spilt inn konkrete forslag til endringer ved dagens praksis. Vi har forventninger om at nødvendige omstillinger vil komme med Regjeringens nye NTP som nå er på trappene. Den kommende NTP må følges opp med en kraftig økning i bevilgningene til samferdsel over de årlige statsbudsjettene. For statsbudsjettet 2014 mener Tekna at følgene prioriteringer bør vektlegges: Dagens praksis med årlige budsjettvedtak for investeringsprosjekter er vanskelig å forene med målet om en kostnads- og tidseffektiv prosjektgjennomføring. Konsekvensen av denne praksisen er at store og viktige samferdselsutbygginger deles opp i parseller eller delprosjekter, og tempoet i utbyggingen tilpasses årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette gir lengre Side 4 av 8

5 utbyggingstid, som igjen bidrar til høyere kostnader enn nødvendig, og at nytterealiseringen skyves utover i tid. Resultatet er mindre samferdsel per investerte krone. Tekna mener derfor at fra og med statsbudsjettet 2014 må de store, nasjonale prosjektene sikres fullfinansiering fra start og gjennom hele prosjektet. Fra og med statsbudsjettet 2014 må det innføres en ny ordning eller praksis som freder midlene til store investeringsprosjekter fra å bli spist opp av de stadig økende kostnadene til drift og vedlikehold. Vi står overfor store investeringer i samferdsel de kommende årene. For å sikre gjennomføringen er det behov for en vesentlig styrking av samferdselsbudsjettet. For å sikre en raskere utbygging av en jernbaneinfrastruktur som svarer til befolkningsutvikling og vekst i godstransport, ønsker Tekna en sterkere prioritering av jernbane i kommende NTP, og med de årlige statsbudsjettene. De faglige rådene må ilegges mer vekt. I dag kan det synes som de distriktspolitiske prioriteringene i for stor grad vinner frem foran faglige vurderinger og vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Investeringstakten for Intercitystrekningene må opp, og det må settes en dato for ferdigstillelse. Det er prognoser for befolkningsvekst og mål om å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren som må avgjøre utbyggingstakten; heller enn en årlig dragkamp mellom budsjettposter. Tekna forventer at det settes en forpliktende dato for ferdigstillelse i forbindelse med NTP-fremleggelsen, og at dette følges opp med tilstrekkelige bevilgninger i forbindelse med de årlige statsbudsjettene frem mot vedtatt sluttdato. Rammevilkårene for godstransport samsvarer ikke med vedtatte nasjonale mål om overføring av gods fra vei til bane og sjø. Godsterminalen på Alnabru er Norges nav for godstransport. I den kommende NTP må Alnabru-prosjektet nå gis nødvendig prioritet, og bevilgninger til rask igangsetting må komme allerede med statsbudsjettet Bevilgningene til kollektivtransport må styrkes i takt med økt befolkningstetthet. Kollektivtilbudet må oppleves som et reelt valg fremfor bil. Belønningsordningen må styrkes i henhold til Stortingets klimaforlik. Energi, klima og næringsliv må ses i sammenheng Klimaforskning Som resultat av en langsiktig investering i forskning på klimaendringer og klimatilpasning, leverer norske forskningsmiljøer i dag forskning av høy kvalitet, og med god synlighet både hjemme og internasjonalt. Tekna er opptatt av at forskningsmiljøene knyttet til klimaendringer sikres en langsiktighet gjennom en fortsatt styrking av de store nasjonale satsingene for klimaforskning, herunder Forskningsrådets nye store program for klimaforskning, Cicero og Bjerknessenteret i Bergen. Side 5 av 8

6 Behov for mer kunnskap om fremtidens energiinfrastruktur Tekna foreslår at det med statsbudsjettet 2014 etableres et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) på området fremtidens fleksible energisystem, slik Energi21 anbefaler (OED prop 1s ( ) kap 1830, post 50 - Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)). Et kjerneområde for en slik FME bør være forskning på fleksibilitet og tilretteleggelse for balansekraft i neste generasjons energisystemer, som nå er i ferd med å realiseres i Europa, med kobling mot Norge. Tekna mener at en slik satsing hører naturlig sammen med regjeringens øvrige politikk knyttet til fornybar energi, herunder ordningen med grønne sertifikater og regjeringens ambisjoner om å øke kraftutvekslingen til utlandet med bygging av nye mellomlandsforbindelser. Realiser prosjektene for karbon fangst og lagring (CCS) Norge har over de siste ti årene hatt en klar politisk ambisjon om at Norge skal være en teknologidriver på området karbon fangst, transport og lagring. Våre fremste teknologimiljøer har tatt den politiske bestillingen på alvor, og har bygget opp sin kompetanse på CCS, med utgangpunkt i kjent kunnskap fra petroleumsindustrien. For å videreutvikle og utnytte mulighetene som ligger i den kunnskapsplattformen som er etablert, mener Tekna det nå er på tide å realisere flere større prosjekter innenfor CCS området. Det internasjonale energibyråets siste oppdatering av World Energy Outlook (høst 2012) slår fast at vinduet for 2-gradersmålet er i ferd med å lukkes, og at det bare kan nås dersom 2/3 av dagens kjente fossile ressurser forblir under bakken. Samtidig vet vi at fossile brensler fortsatt vil være nødvendig i lang tid gjennom en omstillingsfase. Et teknologisk gjennombrudd for CCS vil derfor være avgjørende for kunne nå klimamålene. Tekna mener derfor at Norge må vise et større internasjonalt lederskap og bidra til et høyere tempo for utvikling og implementering av CCS. Tekna mener også at en satsing på CCS vil kunne by på forretningsmuligheter for petroleumsindustrien, i dag så vel som når produksjonen fra norsk sokkel etter hvert avtar. Tekna mener at det nå særlig må rettes innsats mot utvikling av Norge (norsk sokkel) som sentrallager for CO 2 fra Europa. For å etablere en større robusthet og sikre en bred portefølje innenfor CCSteknologi hos norske aktører, har Tekna følgende innspill til statsbudsjettet 2014: At testsenteret på Mongstad videreutvikles og sikres maksimal utnyttelse og drift i 2014 At prosjektet fullskala på Mongstad videreføres i henhold til den tidsplan som nå foreligger At forskningsprogrammet CLIMIT, som nå går over i ny fase, sikres en årlig vekst gjennom bevilgningene til Forskningsrådet og Gassnova At det etableres en pilot for fullskala CCS for landbasert industri med direkte bevilgning over statsbudsjettet med størrelsesorden 150 MNOK At det etableres et fullskala lager offshore med industrideltakelse og tredjepartsadgang. Tekna foreslår at det settes av 250 MNOK til en slik etablering med statsbudsjettet 2014 Helse og omsorgspolitikken Den demografiske utviklingen gjør at det å opprettholde gode offentlige helse- og omsorgstjenester vil ta stadig mer av statens inntekter. Tekna mener at mer og ny teknologi er Side 6 av 8

7 viktig for å møte utfordringene i helse- og omsorgssektorene. Velferdsteknologi er en del av dette. Regjeringen må satse målrettet på å utvikle teknologiske hjelpemidler og systemer i sektoren for morgendagens brukere og pasienter. Tekna mener regjeringen i statsbudsjettet kan iverksette en koordinert satsing på å utvikle og implementere teknologiske hjelpemidler til helse og omsorgssektoren. Satsingen må tilrettelegge for tverrfaglige utforskningsprosjekter mellom teknologiske spesialister og helsefaglige spesialister. Det må gis incentiver og føringer som sikrer at dette blir en naturlig del av arbeidsmarkedet Helse og omsorg. Målsettingene må være å sikre best mulig resultater for fremtidens bruker og pasient, som må stå i sentrum for utviklingen. Teknologi må tilpasses den enkeltes sosiale setting og behov. Løsninger for automatisering og større grad av selvbetjening må utvikles, der det er hensiktsmessig. Satsingen må inneholde klare mål om å rydde opp i tekniske og juridiske hindringer slik at relevant helseinformasjon er tilgjengelig for behandlere i hele pasientforløpet. Tekna mener det er nødvendig å vurdere insentivordninger for å motivere til økt samhandling mellom aktører fra næringsliv, offentlig sektor og FoU-virksomheter, samt å bygge ned grunner til lammende risikoaversjon. Anbudsordningene må stimulere til samarbeid og åpen innovasjon. Regjeringen bør vurdere ordninger som belønner initiativ på dette feltet og målrettede FoU-tiltak som støtter dette. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskaplig forening Ivar Horneland Kristensen generalsekretær Terje Sletnes direktør for samfunnspolitikk Side 7 av 8

8 Kopi: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Olje- og energiminister Ola Borten Moe Nærings- og handelsminister Trond Giske Samferdselsminister Marit Arnstad Arbeiderpartiets stortingsgruppe Senterpartiets stortingsgruppe Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Side 8 av 8

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Innspill til partienes programarbeid

Innspill til partienes programarbeid Til Partiet Rødt Miljøpartiet De Grønne Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Kristelig Folkeparti Høyre Fremskrittspartiet Venstre Vår ref: ihk/es 13. april 2012 Innspill til partienes

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets møte 24. april 2008 Teknas strategi for rekruttering til teknafagene 2008-2009 Etter behandling i Hovedstyrets

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Politikk for MNT-utdanning og -forskning

Politikk for MNT-utdanning og -forskning Engelsk mal: Startside Politikk for MNT-utdanning og -forskning Statssekretær Bjørn Haugstad Fellesmøte for Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR),

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Energilederkonferansen Mona Askmann Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Hvorfor skal næringslivet drive med forskning? Hvorfor skal energibransjen drive

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer