Regjeringen ved Finansminister Sigbjørn Johnsen. Innspill til statsbudsjettet 2014

Transkript

1 Regjeringen ved Finansminister Sigbjørn Johnsen Vår ref: KAV Oslo 28. februar 2013 Innspill til statsbudsjettet 2014 En fortsatt økonomisk nedgang i Europa vil kunne skape vanskeligheter i Norge. Den europeiske sentralbankens mulighet til å kjøpe kortsiktig statsgjeld forutsatt også nasjonale tiltak ser ut til å ha senket rentene i de mest utsatte eurolandene. Den underliggende gjeldsbelastningen er imidlertid uendret og utsiktene for økonomisk vekst i eurosonen er ytterligere forskjøvet ut i tid, jf. nye prognoser fra bl.a. verdensbanken. Arbeidsledigheten i eurosonen er nå svært høy. Det er viktig å hindre at en gunstig økonomisk situasjon i Norge fører til en særnorsk høy rente med ytterligere styrking av norske kroner. Det vil forverre situasjonen for norske virksomheter som konkurrerer med virksomheter ute. Den økonomiske politikken bør derfor legge til grunn at det er behov for nøktern offentlig pengebruk framover, for bl.a. å sikre fortsatt høy sysselsetting i eksportrettede virksomheter i Norge. Framskrivinger av offentlige finanser trekker i samme retning. Den økonomiske politikken bør i større grad preges av at det gjøres konkrete prioriteringer mellom ulike tiltak. Regjeringen bør ta på alvor de retningslinjene som Stortinget har etablert for Statens pensjonsfond utland. Her ble det uttalt at fondet skulle sikre vekstevnen i norsk økonomi på sikt, ved å sikre investeringer i forskning, utdanning og infrastruktur. Dyktige lærere og god skole = flere flinke elever og mer realfag Det er en bred enighet om at elevenes ferdigheter og kunnskap må styrkes, og at den realfaglige kompetansen i skolen må heves. Tøffere prioriteringer, langsiktighet, større grad av samarbeid mellom skole og arbeidsliv, samt gode incentivordninger er viktig for å oppnå ambisjonene. Regjeringen må ha en helhetlig strategi som omfatter både utdanning, forskning og innovasjon, og betrakte disse som deler av samme kunnskapssystem. Tekna foreslår: Sette av midler til et utviklingsfond, der skoler som har ambisjoner og konkrete planer om å utvikle realfagskompetansen til å være i front får ressurser til dette over en periode på minimum 3 år, med mulighet for å få ytterligere 2 års støtte, for å sikre en langsiktighet og forutsigbarhet i sin satsing. Forslaget er inspirert av SFF-modellen (Senter for fremragede forskning). Dette er et virkemiddel for å gi kvalifiserte institusjoner mulighet til å utvikle sine fagmiljøer og etablere nye samarbeidsforhold med mål om å bli de fremste innen sitt fagområde. Org.nr.: MVA

2 Satse bredere og mer langsiktig på de elevrettede tiltakene som vi vet fungerer. Tekna har gjennom en årrekke vært engasjert i en rekke lokale og nasjonale ordninger som har gitt gode resultater for realfag og rekruttering; herunder ENT3R, Newton-rommene, Vitensentrene, Teach First, Lektor2 og Alfa rollemodellbyrå. Gjennom disse ordningene får skolene og elevene tilgang på kompetanse og ressurser, samtidig som det etableres nettverk med både arbeidslivet og andre deler av utdanningssektoren, som er viktig for den faglige utviklingen av skolen. At det i større grad legges til rette for at realister og teknologer som ønsker å jobbe i skolen, men som ikke har pedagogisk kompetanse, kan tilegne seg den parallelt når de jobber som (fast ansatte) lærere gjennom å etablere en integrert PPU ordning Integrert PPU bør omfatte PPU-studier, samt en form for veiledning. Når det gjelder veiledningsdelen viser vi til den eksisterende ordningen som brukes i forhold til nyutdannede, nytilsatte lærere, og når det gjelder PPU-delen, viser vi til programmet som er utviklet for Teach First kandidatene ved UiO. Tekna mener: At det må stilles sterkere krav til lærerutdanningsinstitusjonene med hensyn på kvalitet. Lærerutdanningene må være mer til stede i skolene gjennom en bedre oppfølging av lærerstudenter i praksis og veiledning av nyutdannede lærere. Alternative praksisarenaer som Vitensentrene, Newton-rom, Newton Camp og Skolecamp og andre relevante virksomheter for de ulike fagene må i større grad tas i bruk i lærerutdanningen. At det må innføres sentralgitte eksamener i lærerutdanningene. I dag er det stor variasjon mellom de ulike lærestedene. Dette gir varierende resultater og kvalitet på de nyutdannede. Tekna ønsker større likhet i vurderingen av lærerstudentene og skjerpede krav til kompetanse. At det må utvikles bedre etterutdanningstilbud for lærere innen realfagene. Regjeringen gir et galt signal når den reduserer bevilgningen til etterutdanning og overfører den til videreutdanning. Det ekskluderer mange lærere fra å få faglig nødvendig påfyll. De fleste lærerne har ikke kapasitet eller mulighet til å ta videreutdanning som er betraktelig mer tidkrevende enn mange etterutdanningstilbud. Det må lønne seg å være en god lærer. Tekna mener lokale kollektive lønnsforhandlinger må brukes som verktøy for å rekruttere tilstrekkelig med kvalifiserte lærere. Lønn forhandles lokalt og tar hensyn til lokale utfordringer. Når lønnsmidlene fordeles må det gjøres en saklig vurdering av kompetanse, dyktighet, arbeidsinnsats og erfaring. Vi mener en slik lønnspolitikk både vil gjøre læreryrket mer attraktivt og samtidig motivere til innsats. Lønn må også være belønning. I kommunesektoren har akademikergruppene, med unntak av lektorene, forhandlet kollektivt og lokalt siden Vi mener det er på høy tid at lokal lønnsdannelse må bli hovedregelen også for lektorene. Lønn må også i større grad kunne brukes som aktivt virkemiddel for å rekruttere realfagslærere fra andre sektorer. Side 2 av 8

3 Høyere utdanning Fremskrivninger av framtidens kompetansebehov viser et stort behov for antall arbeidstakere med høyere teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Det er bekymring for svikt i rekrutteringen og ingen er motstander av realfagssatsing. Vi mener statsbudsjettet må bidra sterkere til å oppnå målsettingene i realfagssatsingen og rekrutteringen til høyere utdanning: Fullfinansiering av studieplasser. Regjeringen bør bevilge ekstra midler over f.eks. fire år for å øke antallet studieplasser i teknisk-naturvitenskapelige studier. Midlene fordeles mellom lærestedene basert på deres andel av den økte etterspørselen fra kvalifiserte søkere som vi ser i samordnet opptak. Innplasseringen av spesielt tekniske og naturvitenskapelige studier må sikre at de blir reelt fullfinansiert og ikke må finansieres med midler lærestedene får for studenter på mindre kostnadsdrivende utdanninger. Tekniske og realfaglige studier er, men noen få unntak, svært utstyrskrevende. Tekna mener det er underlig at Integrerte femårige masterprogram i teknologi er plassert i finansieringskategori D mens 5-årige masterprogram i arkitektur og industridesign er i kategori B. Tekna mener det ikke kan være hensikten med finansieringskategoriene at lærestedene taper på å tilby femårige masterprogrammer i teknologi (sivilingeniørutdanningen) fremfor bachelor pluss master. Regjeringen bør endre denne innplasseringen allerede med statsbudsjettet Mer til forskningsinfrastruktur. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som ble etablert i tilknytning statsbudsjettet for skaper skjevheter. Finansieringskategoriene speiler ikke reelle kostnadsforskjeller mellom studier. Det gjør at mange kostnadskrevende tekniske og naturvitenskapelige fagmiljøer ikke har råd til å vedlikeholde utstyrsparkene sine. De ekstraordinære midlene bevilget i 2012 er ikke tilstrekkelige for å vedlikeholde og erstatte utstyret. Med avviklingen av forskningsfondet, der en andel var øremerket investeringer i vitenskapelig utstyr, er situasjonen igjen forverret. Tekna mener regjeringen må løfte frem igjen den tidligere anbefalingen fra Forskningsrådet om å opprette et statlig fond for forskningsinfrastruktur, der den årlige avkastningen settes av til investeringer i ny og eksisterende forskningsinfrastruktur med tilhørende driftsmidler. Avkastningen ble i 2008 beregnet til å være anslagsvis 800 millioner årlig. Tekna oppfordrer regjeringen til å styrke studiestøtten i årets budsjett, samt å trappe opp utbyggingen av studentboliger og bevilge ekstramidler for å prioritere studiesteder der det er prekær mangel. Forskning Statistikken for FoU i næringslivet viser at FoU-investeringene er det bedriftene først kutter i når innsparinger er nødvendige. Bevisstheten om verdiskapingen FoU gir for næringslivet er økende, og Tekna oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å investere i økte rammer for å støtte FoU i og for næringslivet. Tekna mener vi må satse sterkere på eksisterende ordninger som har dokumentert positiv effekt med statsbudsjettet 2014: Styrking av Skattefunn-ordningen: Taket for FoU-utgifter må heves og timesatsene må dobles. Side 3 av 8

4 Bevilgningene til brukerstyrt forskning og Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) over NHDs budsjett må styrkes Nærings-PhD.-ordningen må utvides, og satsene må økes. For å sikre stabilitet i næringsrettet forskning i nedgangstider må den statlige bevilgningen til de næringsrettede forskningsinstituttene økes. Gaveforsterkningsordningen som ble lagt ned før kjennskapet til den var godt nok utbredt, må vurderes gjeninnført for å gi incentiver til mer næringslivsfinansiering av forskning ved universitetene. Finansieringsordningene må sikre vedlikehold av bygg. Rammebetingelsene for å drive forskning må bedres. Det betyr mer midler tilgjengelig for forskerinitiert forskning, fri prosjektstøtte, og mer midler til vitenskapelig utstyr. Regjeringen må i enda sterkere grad følge opp ambisjonene som ble satt for investeringer i vitenskapelig utstyr. Vi forutsetter at investeringsplanene vil bli videreført også i I tillegg krever vitenskapelig utstyr betydelige ressurser i form av blant annet teknisk personale som kan drifte, opprettholde og videreutvikle utstyrsparken. Det vil også være viktig å sikre en best mulig utnyttelse av statlige investeringer i avansert utstyr også utenfor universitetene, for eksempel ved helseforetakene. Her er det betydelige ressurser som kan utnyttes bedre enn i dag, men det forutsetter at det etableres formelle og finansielle rammer for bruk av utstyr, av forskere i både privat og offentlig sektor. Evalueringen av Forskningsrådet pekte på at vi trenger en bedre koordinering av sektordepartementenes forskningsinnsats. Tekna er enig i dette. Regjeringen bør legge opp til en strategisk samordning av forskningsinnsatsen og en utvikling mot et mer helhetlig virkemiddelapparat for forskning og innovasjon gjennom statsbudsjettet. Samferdsel vil reformene komme? Tekna ønsker at 2014 blir et positivt merkeår for norsk samferdsel. Behovene for fornying og forbedring er enorme, for drift og vedlikehold; så vel som for nye investeringer på tvers av transportsektorene. For å fylle gapet mellom behov og gjennomføring, mener Tekna det er urealistisk å tro at vi kan komme à jour med dagens modeller for planlegging og finansiering. Tekna har ved flere anledninger spilt inn konkrete forslag til endringer ved dagens praksis. Vi har forventninger om at nødvendige omstillinger vil komme med Regjeringens nye NTP som nå er på trappene. Den kommende NTP må følges opp med en kraftig økning i bevilgningene til samferdsel over de årlige statsbudsjettene. For statsbudsjettet 2014 mener Tekna at følgene prioriteringer bør vektlegges: Dagens praksis med årlige budsjettvedtak for investeringsprosjekter er vanskelig å forene med målet om en kostnads- og tidseffektiv prosjektgjennomføring. Konsekvensen av denne praksisen er at store og viktige samferdselsutbygginger deles opp i parseller eller delprosjekter, og tempoet i utbyggingen tilpasses årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette gir lengre Side 4 av 8

5 utbyggingstid, som igjen bidrar til høyere kostnader enn nødvendig, og at nytterealiseringen skyves utover i tid. Resultatet er mindre samferdsel per investerte krone. Tekna mener derfor at fra og med statsbudsjettet 2014 må de store, nasjonale prosjektene sikres fullfinansiering fra start og gjennom hele prosjektet. Fra og med statsbudsjettet 2014 må det innføres en ny ordning eller praksis som freder midlene til store investeringsprosjekter fra å bli spist opp av de stadig økende kostnadene til drift og vedlikehold. Vi står overfor store investeringer i samferdsel de kommende årene. For å sikre gjennomføringen er det behov for en vesentlig styrking av samferdselsbudsjettet. For å sikre en raskere utbygging av en jernbaneinfrastruktur som svarer til befolkningsutvikling og vekst i godstransport, ønsker Tekna en sterkere prioritering av jernbane i kommende NTP, og med de årlige statsbudsjettene. De faglige rådene må ilegges mer vekt. I dag kan det synes som de distriktspolitiske prioriteringene i for stor grad vinner frem foran faglige vurderinger og vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Investeringstakten for Intercitystrekningene må opp, og det må settes en dato for ferdigstillelse. Det er prognoser for befolkningsvekst og mål om å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren som må avgjøre utbyggingstakten; heller enn en årlig dragkamp mellom budsjettposter. Tekna forventer at det settes en forpliktende dato for ferdigstillelse i forbindelse med NTP-fremleggelsen, og at dette følges opp med tilstrekkelige bevilgninger i forbindelse med de årlige statsbudsjettene frem mot vedtatt sluttdato. Rammevilkårene for godstransport samsvarer ikke med vedtatte nasjonale mål om overføring av gods fra vei til bane og sjø. Godsterminalen på Alnabru er Norges nav for godstransport. I den kommende NTP må Alnabru-prosjektet nå gis nødvendig prioritet, og bevilgninger til rask igangsetting må komme allerede med statsbudsjettet Bevilgningene til kollektivtransport må styrkes i takt med økt befolkningstetthet. Kollektivtilbudet må oppleves som et reelt valg fremfor bil. Belønningsordningen må styrkes i henhold til Stortingets klimaforlik. Energi, klima og næringsliv må ses i sammenheng Klimaforskning Som resultat av en langsiktig investering i forskning på klimaendringer og klimatilpasning, leverer norske forskningsmiljøer i dag forskning av høy kvalitet, og med god synlighet både hjemme og internasjonalt. Tekna er opptatt av at forskningsmiljøene knyttet til klimaendringer sikres en langsiktighet gjennom en fortsatt styrking av de store nasjonale satsingene for klimaforskning, herunder Forskningsrådets nye store program for klimaforskning, Cicero og Bjerknessenteret i Bergen. Side 5 av 8

6 Behov for mer kunnskap om fremtidens energiinfrastruktur Tekna foreslår at det med statsbudsjettet 2014 etableres et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) på området fremtidens fleksible energisystem, slik Energi21 anbefaler (OED prop 1s ( ) kap 1830, post 50 - Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)). Et kjerneområde for en slik FME bør være forskning på fleksibilitet og tilretteleggelse for balansekraft i neste generasjons energisystemer, som nå er i ferd med å realiseres i Europa, med kobling mot Norge. Tekna mener at en slik satsing hører naturlig sammen med regjeringens øvrige politikk knyttet til fornybar energi, herunder ordningen med grønne sertifikater og regjeringens ambisjoner om å øke kraftutvekslingen til utlandet med bygging av nye mellomlandsforbindelser. Realiser prosjektene for karbon fangst og lagring (CCS) Norge har over de siste ti årene hatt en klar politisk ambisjon om at Norge skal være en teknologidriver på området karbon fangst, transport og lagring. Våre fremste teknologimiljøer har tatt den politiske bestillingen på alvor, og har bygget opp sin kompetanse på CCS, med utgangpunkt i kjent kunnskap fra petroleumsindustrien. For å videreutvikle og utnytte mulighetene som ligger i den kunnskapsplattformen som er etablert, mener Tekna det nå er på tide å realisere flere større prosjekter innenfor CCS området. Det internasjonale energibyråets siste oppdatering av World Energy Outlook (høst 2012) slår fast at vinduet for 2-gradersmålet er i ferd med å lukkes, og at det bare kan nås dersom 2/3 av dagens kjente fossile ressurser forblir under bakken. Samtidig vet vi at fossile brensler fortsatt vil være nødvendig i lang tid gjennom en omstillingsfase. Et teknologisk gjennombrudd for CCS vil derfor være avgjørende for kunne nå klimamålene. Tekna mener derfor at Norge må vise et større internasjonalt lederskap og bidra til et høyere tempo for utvikling og implementering av CCS. Tekna mener også at en satsing på CCS vil kunne by på forretningsmuligheter for petroleumsindustrien, i dag så vel som når produksjonen fra norsk sokkel etter hvert avtar. Tekna mener at det nå særlig må rettes innsats mot utvikling av Norge (norsk sokkel) som sentrallager for CO 2 fra Europa. For å etablere en større robusthet og sikre en bred portefølje innenfor CCSteknologi hos norske aktører, har Tekna følgende innspill til statsbudsjettet 2014: At testsenteret på Mongstad videreutvikles og sikres maksimal utnyttelse og drift i 2014 At prosjektet fullskala på Mongstad videreføres i henhold til den tidsplan som nå foreligger At forskningsprogrammet CLIMIT, som nå går over i ny fase, sikres en årlig vekst gjennom bevilgningene til Forskningsrådet og Gassnova At det etableres en pilot for fullskala CCS for landbasert industri med direkte bevilgning over statsbudsjettet med størrelsesorden 150 MNOK At det etableres et fullskala lager offshore med industrideltakelse og tredjepartsadgang. Tekna foreslår at det settes av 250 MNOK til en slik etablering med statsbudsjettet 2014 Helse og omsorgspolitikken Den demografiske utviklingen gjør at det å opprettholde gode offentlige helse- og omsorgstjenester vil ta stadig mer av statens inntekter. Tekna mener at mer og ny teknologi er Side 6 av 8

7 viktig for å møte utfordringene i helse- og omsorgssektorene. Velferdsteknologi er en del av dette. Regjeringen må satse målrettet på å utvikle teknologiske hjelpemidler og systemer i sektoren for morgendagens brukere og pasienter. Tekna mener regjeringen i statsbudsjettet kan iverksette en koordinert satsing på å utvikle og implementere teknologiske hjelpemidler til helse og omsorgssektoren. Satsingen må tilrettelegge for tverrfaglige utforskningsprosjekter mellom teknologiske spesialister og helsefaglige spesialister. Det må gis incentiver og føringer som sikrer at dette blir en naturlig del av arbeidsmarkedet Helse og omsorg. Målsettingene må være å sikre best mulig resultater for fremtidens bruker og pasient, som må stå i sentrum for utviklingen. Teknologi må tilpasses den enkeltes sosiale setting og behov. Løsninger for automatisering og større grad av selvbetjening må utvikles, der det er hensiktsmessig. Satsingen må inneholde klare mål om å rydde opp i tekniske og juridiske hindringer slik at relevant helseinformasjon er tilgjengelig for behandlere i hele pasientforløpet. Tekna mener det er nødvendig å vurdere insentivordninger for å motivere til økt samhandling mellom aktører fra næringsliv, offentlig sektor og FoU-virksomheter, samt å bygge ned grunner til lammende risikoaversjon. Anbudsordningene må stimulere til samarbeid og åpen innovasjon. Regjeringen bør vurdere ordninger som belønner initiativ på dette feltet og målrettede FoU-tiltak som støtter dette. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskaplig forening Ivar Horneland Kristensen generalsekretær Terje Sletnes direktør for samfunnspolitikk Side 7 av 8

8 Kopi: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Olje- og energiminister Ola Borten Moe Nærings- og handelsminister Trond Giske Samferdselsminister Marit Arnstad Arbeiderpartiets stortingsgruppe Senterpartiets stortingsgruppe Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Side 8 av 8