Kvartalsrapport om realøkonomi, renter, valuta, og aksjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartalsrapport om realøkonomi, renter, valuta, og aksjer"

Transkript

1 Kvartalsrapport om realøkonomi, renter, valuta, og aksjer Kinas avhengighet av internasjonal kreditt har foreløpig fått liten oppmerksomhet i finansmarkedene, men tall fra BIS og Hong Kongs pengepolitiske myndighet peker mot et ekstremt carry trade spill Uten støtte fra internasjonale kredittmarkeder, ville landet trolig hatt problemer med å finansiere et økende betalingsbalanseunderskudd, og RMB kursen ville vært utsatt for et kraftig depresieringspress Og myndighetene ville bli tvunget til å bidra til å finansiere deler av nedbetalingen av banksystemets og skyggebanksystemets eksterne lån Kina kan derfor fort bli fristet til å gjeninnføre formell kapitalkontroll De kvantitative lettelsene fra verdens toneangivende sentralbanker etter finanskrisen i 28 har gitt ultralave renter og lav volatilitet i verdens finansmarkeder Dette har tvunget institusjonelle investorer ut av de konvensjonelle risikomarkedene og over i mer eksotiske, og følgelig mindre regulerte og transparente, markeder og instrumenter med langt høyere volatilitet, noe carry spillet i Kina er et eksempel på Og det er trolig i de lite transparente kredittmarkedene at den neste globale finansielle krisen vil oppstå Vi synes ikke det sykliske bildet i øyeblikket virker sterkere i Sverige enn i Norge Vi anser den tyrkiske økonomiens utsikter på mellomlang sikt primært til å være avhengig av global risikovilje og investeringslyst, hvorav følger at tyrkiske lire (TRY) er et spill på global likviditet Betydelig økt tilbud av, og lavere etterspørsel, etter statsobligasjoner i 214 gjør at vi forventer en generell økning i lange renter i størrelsesorden 7-8 basispunkter de neste månedene Norske, amerikanske (og også britiske) swapmarginer er nå historisk lave over alle løpetider Dette betyr at markedet (som vi) vurderer kredittrisikoen i banksystemene i disse landene som svært lav Spesielt i USA korreler swapmarginen historisk tett med rentenivået i økonomien Vi tror norske og amerikanske swapmarginer kan komme ut i størrelsesorden 15-3 basispunkter i år, og anbefaler en shortposisjon i denne spreaden Sjeføkonom Petter Eilif de Lange, SpareBank 1 SMN Markets, tlf Telefon 73 Copyright 27 SpareBank 1 SMN. All Rights Reserved. Refer to last page.

2 Vurderinger og anbefalinger Styrings-/kortrente Obligasjonsrenter/inflasjon Aksjer Valuta USA EMU UK Uendret signalrente (Fed funds) i om lag 12 måneder. Fed skalerer nå ned sine månedlige verdipapirkjøp, men er fortsatt en betydelig aktør i obligasjonsmarkedene Styringsrenten har nå nådd bunnen. Bankens målsetning er å holde statsrentene lave, og må trolig inn med nye kvantitative lettelser for å avhjelpe kredittskvisen Vi ser ikke for oss en innstramming i pengepolitikken fra BoE i 1. kvartal 214. I øyeblikket er finanspolitikken nøytral, men det kan bli nødvendig med økte stimuli før sommeren Betydelig økt tilbud av, og lavere etterspørsel, etter statsobligasjoner i 214 gjør at vi forventer en generell økning i lange renter i størrelsesorden 7-8 basispunkter de neste månedene Europeiske obligasjonsrenter vil som amerikanske renter trolig øke i 214, som følge av misforhold mellom tilbud og etterspørsel i statsobligasjonsmarkedene Britisk økonomi har hatt et lite syklisk oppsving, ettersom husholdningenes sparerate har sunket, kredittveksten har tatt seg opp og husholdningene i 213 har mottatt ekstraordinære innbetalinger fra banksystemet i størrelsesorden 1 milliarder Vi misliker sterkt den underliggende hjemkjøpsdynamikken som driver aksjemarkedet i USA. Vi tror det er fornuftig å ta gevinst nå Prisingen er litt anstrengt og realøkonomien forverres i mange land. Vi misliker europeiske aksjer, og vil heller ta et relativt veddemål; lang Italia/Spania, short CAC 4 Frankrike FTSE har svingt kraftig de siste 2 årene, men trenden er relativ flat. En mulighet er å gå lang FTSE 1 og short CAC 4 Frankrike Dollaren burde i prinsippet styrke seg når den amerikanske sentralbanken skalerer ned sine verdipapirkjøp, hva enn den reelle årsaken til innstrammingen måtte være Vi tror sentralbanken gjerne ville sett euroen svekke seg mot andre store valutaslag, men foreløpig gjør banken lite for å lette det stramme penge- og kredittbildet i eurosonen Pundet styrket seg mot vår forventning mot dollar i november, og vi tror en syklisk topp da ble nådd. Vi tror på kurser ned mot 1,55 i løpet av 1. halvår 214 Kina Japan Kontrollert inflasjon men ekstrem lønnsinflasjon. Sentralbanken fortsetter å trykke penger for å finansiere budsjettunderskuddet, som man nå forsøker å krympe For å nå inflasjonsmålet trykker BoJ penger for å absorbere hele statens lånebehov, pluss nedsalget av JGBs fra privat sektor. Men pengemengdeveksten er katastrofalt lav Kinas er ekstremt avhengig av internasjonal kreditt, og tall fra BIS og Hong Kongs pengepolitiske myndighet peker mot et ekstremt carry trade spill. Sprekker dette skal rentene kraftig opp Økt inflasjonsfrykt (som vi tror må komme) vil kunne øke faren for flukt fra JGBs til utenlandske verdipapirer, noe som vil gi ytterligere importert inflasjon og renteoppgang, en potensielt farlig spiral N/A Uten støtte fra internasjonale kredittmarkeder til å finansiere et økende basisbalanseunderskudd, vil RMB kursen utsettes for et kraftig depresieringspress Har steget siden vi foreslo undervekt i juni. Vi liker fortsatt strategien til Abe like lite. Begrunnelsen for å ta gevinst har etter vårt skjønn økt. Undervekt I prinsippet burde sentralbankens QE svekke valutakursen ytterligere, men hvis kredittboblen i Kina skulle sprekke kan JPY fort bli oppfattet som trygg havn Norge Vi forventer ingen endring i styringsrenten eller rentebanen fra Norges Bank torsdag 27. mars, fordi inflasjonspresset har avtatt merkbart i vinter i takt med det deflatoriske prisbildet i EMU. Vi tviler på at styringsrenten vil bli hevet før mot slutten av 214 Fremtidsmarkedet anslår nå at 5 års renten vil øke med vel 7 basispunkter fra dagens nivå til ca. 3,35 prosent om 2 år. Vi tror en slik renteøkning kan komme allerede i løpet av et år. I praksis tror vi ikke rentene vil nå et normalnivå innen to år, men vi tror fremtidsmarkedet ligger 1-15 basispunkter for lavt Aksjene på Oslo børs prises nå til ca. 1,5 ganger bokført verdi. Vi er noe mer positiv til norske aksjer enn både amerikanske og europeiske, og foreslår overvekt på Oslo børs relativt til USA og Europa Vi tror norske kroner kan komme til å styrke seg marginalt mot dollar i 2. kvartal, (i takt med at dollaren styrker seg mot euro), og antar at kursen kan nå 5,85 i 2. kvartal i år Generelt På tross av nær resesjon i Europa, litt svakere produksjons- og etterspørselstall i USA, og svekket global likviditet, trapper FED ned sitt verdipapirkjøpsprogram. Vi anser nå kredittboblen i Kina som den alvorligste trussel mot global stabilitet Vi forventer en generell økning i lange renter globalt i størrelsesorden 7-8 basispunkter de neste månedene. I Japan har BoJ foreløpig klart å avverge økt inflasjonsfrykt og renteoppgang i JGB markedet På kort sikt tror vi ekspansiv pengepolitikk og mulig fornyet interesse for obligasjoner i de kommersielle bankene i USA i takt med Feds nedsalg, vil kunne understøtte risikomarkedene de neste 3-6 månedene Vi ser for oss generell eurosvekkelse, CNY svekkelse og dollarstyrkelse. JPY kursen avhenger nå ikke bare av landets økonomiske politikk, men også av utviklingen i Kina

3 Flere vurderinger og anbefalinger Konkret posisjonsanbefaling med forslag til implementering Vi beholder fortsatt våre posisjoner fra tidligere rapporter, som er en short posisjon i europeiske kredittobligasjoner, nærmere bestemt i itraxx Europe indeksen og longposisjonen i USD/JPY. Kursmål er foreløpig som antydet i foregående rapporter. USD/JPY posisjonen er drøyt 3% i pluss, mens itraxx posisjonen er omtrent 23% negativ i skrivende stund. Som vi kommer nærmere inn på senere i rapporten, så går vi ut av vår long posisjon i 1-års amerikansk statsobligasjon på en rente på 2,7%, altså med en marginal gevinst. Short posisjon i 1-års amerikansk statsobligasjon (Treasury Bond) Vi har tatt gevinst i vår long posisjon i amerikansk 1-års statsobligasjon, og som analysen under viser, så tror vi nå på en renteoppgang på7-8 basispunkter de neste månedene. Vi tar derfor en short posisjon i amerikansk 1-års statsobligasjon. Investeringshorisont: måneder Kursmål: rente 3,5% Posisjonen kan blant annet implementeres gjennom en posisjon i en ETF som har en short eksponering i lange, amerikanske statspapirer. Deriblant ProShares Short 7-1 year Treasury og Deutsche Banks X-Trackers US Treasuries Short Daily UCITS ETF. De nevnte produktene kan handles gjennom SpareBank 1 SMN Markets. Amerikansk statsrente og ETF kurs 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1, Generisk 1-års US statsrente Deutsche Bank ETF (h.a) SpareBank 1 SMN Markets tar intet ansvar for kursutvikling i ETF relativt til underliggende indeks, og vår anbefaling gjelder for underliggende indeks Sjeføkonom Petter Eilif de Lange, SpareBank 1 SMN Markets, tlf Analytiker/Financial engineer Marius Støvneng Hovde, SpareBank 1 SMN Markets, Telefon 73 Copyright 27 SpareBank 1 SMN. All Rights Reserved. Refer to last page.

4 Realøkonomien Kina Mange av Kinas offisielle økonomiske nøkkeldata blir stadig mindre konsistent med andre lands motsvarende data. Myndighetene rapporterer for eksempel at industriproduksjonen fortsatt vokser i størrelsesorden 8,5 prosent i året. Når vi forsøker å aggregere opp en vektet industriindeks basert på (mangelfulle) underliggende sub-sektorer, kalkulerer vi en årsvekst på prosent i januar, mens årsveksten gjør et usannsynlig byks til 15 prosent i februar. (I det hele tatt finnes det hopp i denne serien vi ikke liker.) Og spesialister på kinesisk økonomi vi har kontakt med, som sitter langt nærmere det kinesiske markedet enn oss, antar at den virkelige årsveksten i industriproduksjonen ligger rundt 5 prosent. ikke var inntatt i revisjonsrapporten fra desember) tilsvarende 15 prosent av BNP. Den føderale statsgjelden skal imidlertid være relativt lav, tilsvarende 25 prosent av BNP, mens privat sektor derimot utvilsomt er tungt forgjeldet. På den ene side har utlånene fra det konvensjonelle banksystemet i snitt vokst med over 16 prosent årlig siden 21. Her finnes det rimelig pålitelige tall. Vanskeligere er det å anslå den formidable veksten i det ukonvensjonelle skyggebanksystemet de siste 5 årene. I tillegg til den økte kredittilgangen fra disse kildene benytter nå både offentlige og private aktører i stadig større grad emisjonsmarkedet for å hente inn kapital. En offentlig revisjonsrapport som ble publisert i desember 213 viste tydelig at landets mange lokale myndigheter var langt tyngre nedsyltet i gjeld enn antatt. Og endelig må vi peke på at bruken av handelskreditter skal ha økt kraftig de siste årene, noe som angivelig skal hå løftet rapportert inntjening i de bedriftene som har solgt varer på kreditt. Økte renter og lavere aktivitetsnivå øker selvsagt kredittrisikoen (misligholdsrisikoen) i disse instrumentene. Og IMF skal nylig ha funnet ytterligere offentlig gjeld hos lokale myndigheter (som 4

5 Kina - Handelskreditter USD mrd, finansiert av utlendinger Vi vet ikke nøyaktig hvor mye gjeld det finnes i Kina, men det er åpenbart at gjeldsveksten har vært eksplosiv de siste fem årene. Det synes også som om lokale myndigheter har møtt en øvre grense for hvor mye bankgjeld man kan ta opp, og nå forsøker å refinansiere forfall i obligasjonsmarkedet. Dette kan være første skritt på veien mot en full sprekk i den mektige kredittboblen som har drevet etterspørsels- og produksjonsvekst i den kinesiske økonomien de siste 2-3 årene. Når myndighetene erstatter bankgjeld med obligasjoner solgt i finansmarkedet til aktører utenfor banksektoren trekkes det inn likviditet fra det finansielle systemet, som kunne ha vært brukt i realøkonomen. Det er allment kjent at kredittboblen de siste årene har økt kostnadsbasen for kinesiske bedrifter, og siden 26 har årlig lønnsvekst i snitt vært 2 prosent. CNY Milliarder Kina - Budsjettbalanse og lønnsinflasjon Budsjettunderskudd Lønnsvekst Det som er mindre kjent, men like fullt et karakteristisk trekk ved Kinas kredittsyklus, er at den i stor grad har vært finansiert av internasjonale, finansielle investorer på jakt etter carry trades i rentemarkedet På grunn av Kinas generelt utilstrekkelige rapportering av finansielle data, baserer vi oss ofte på data fra Hong Kong og landets øvrige kreditorer, og ikke minst på finansielle data fra Bank for International Settlements BIS, for å danne oss et bilde av Kinas virkelige betalingsbalanseposisjon. Og de siste tilgjengelige data fra BIS viser med all mulig tydelighet at utenlandske banker er tungt eksponert mot kinesiske debitorer. 27 Q4 28 Q3 Kina - Utenlandske lån Fra banker som rapporterer til BIS, mrd USD 29 Q3 21 Q3 211 Q3 212 Q Q3 Trolig har Kina opptatt lån i størrelsesorden $ milliarder hvert kvartal i perioden desember 212 til juni 213 fra banker som rapporterer til BIS Kina - Netto opplåning fra BIS medlemsbanker USD mrd des.11 des.12 mar.13 jun.13 I tillegg kommer kreditt fra internasjonale verdipapirmarkeder. Selv om BIS tallene ofte blir betydelig revidert i ettertid, er det liten tvil om at kinesiske banker og bedrifter tapper internasjonale kredittmarkeder intensivt. Og Kina bruker også i stadig sterkere grad internasjonale verdipapirmarkeder for å finansiere innenlands etterspørsel. Etter den generelle svekkelsen i fremvoksende lands valutaslag inklusive JPY er RMB trolig et av de få carry trades som fortsatt er aktivt. 5

6 Kina -Emisjoner i internasjonale verdipapirmarkeder, Mrd USD, Kilde BIS Det kan virke underlig og lite intuitivt at et land med betydelig driftsbalanseoverskudd skulle ha behov for å låne store beløp i utlandet. Men som figuren nedenfor illustrerer er driftsbalanseoverskuddet halvert siden 29, og selv om det økte i 213 tyder mye på at det nå igjen synker. Og betalingsbalansen sett under et er helt sikkert betydelig svakere enn det utenriksregnskapet rapporterer. Grunnen til denne overrapporteringen er at mange av pengestrømmene Kina klassifiserer som FDI faktisk er kredittstrømmer som registreres korrekt i BIS data, men som feilklassifiseres i Kinas utenriksregnskap. Feilklassifisering, og følgelig underrapportering, kan i perioden meget vel omfatte årlige beløp i størrelsesorden $3-$5 milliarder. Opplåningen foretas trolig gjennom bankfilialer til kinesiske banker i utlandet og av kinesiske selskaper i Hong Kong, London, New York og andre finansielle sentre. Trolig er Kinas sanne FDI balanse nå negativ. Et annet forhold som kan få negativ innvirkning på Kinas betalingsbalanse er privat sektors undereksponering (relativt til sammenliknbare land) mot internasjonale verdipapirmarkeder. Kinas private sektor skal eie utenlandske verdipapirer i størrelsesorden 2 prosent av BNP, mens det tilsvarende forholdstallet for Malaysias private sektor er 8 prosent. Årsaken til denne ubalansen er selvsagt Kinas mangeårige kapitalkontroll. Hvis privat sektor nå gis lettere adgang til å investere ute venter vi en kraftig rebalansering av finansiell formue og oppvekting i utenlandske verdipapirer, en prosess som trolig allerede har begynt. Kombinasjonen av svakere driftsbalanse, privat sektors økte kapitaleksport og negativ FDI balanse, kan nå være i ferd med å produsere underskudd på Kinas basisbalanse. Ikke minst fordi landet grovt overrapporterer direkte investeringer i kinesisk realøkonomi fra utlandet (FDI). Kinas opplåning i banker som rapporterer til BIS er også påfallende høy relativt til andre fremvoksende lands tilsvarende låneopptak, herunder øvrige BRIC land. 6

7 Netto endring i BIS lån til EM land Desember Juni213 Kina Brasil India Tyrkia Vår hypotese om at Kina har, eller er i ferd med å pådra seg, underskudd på basisbalansen kan synes noe underlig ettersom landet fortsatt akkumulerer valutareserver. rapporterte økningen i landets valutareserver på $16 milliarder, noe som antyder at landet klarte å produsere basisbalanseoverskudd i 3. kvartal. Usikkerheten er imidlertid betydelig. Vi vet ennå ikke hvor store emisjonsbeløp kinesiske selskaper (og Lokal Governments Investment Vehicles) hentet inn fra internasjonale verdipapirmarkeder i 3. kvartal i fjor. En annen interessent observasjon en kan gjøre seg er at når Kinas valutareserver vokser kraftig og landet samtidig mottar store mengder carry trade motivert spekulativ kreditt, må landets sentralbank PBoC befinne seg i feil ende av transaksjonen. Sentralbanken mottar altså negativ carry som motpart i dette spillet, noe som i lengden er svært kostbart. (Vi tviler på at PBoC spekulerer i at RMB kursen skal svekke seg, selv om den åpenbart burde depresieres). Bank for International Settlements produserer dessverre ikke en detaljert oversikt over små lands låneeksponering mot individuelle land. Figuren nedenfor viser Hong Kongs utlån til ekstern sektor, og vi regner med at vel halvparten av lånene er gitt til kinesiske motparter. Imidlertid var veksten i landets valutareserver i løpet av 1 halvår i fjor mindre enn kredittveksten vi har identifisert ovenfor, noe som er en sterk indikator på at landet da hadde underskudd på basisbalansen Kina - Opplåning og vekst i valutareserver, 1H 213, Kilde BIS Netto opplåning Vekst i valutaresserver Det betyr at Hong Kongs utestående lån til Kina nå utgjør i størrelsesorden 16 prosent av regionens BNP. (Hong Kong er såkalt Special Administrative Region, SAR, under Kinas jurisdiksjon). Det er liten tvil om at Hong Kongs residerende banksystem (inklusive utenlandske bankkonserns lokale filialer), har blitt operativ base for en stadig økende kreditteksponering mot Kina. I 3. kvartal var imidlertid Kinas opplåning fra BIS landenes banksystemer i størrelsesorden $5-$6 milliarder, et betydelig beløp, men under halvparten av låneraten fra 1. halvår. Og opplåningen var langt mindre enn den 7

8 finansmarkeder og økte realrenter i mange land. Ettersom systemet har inflatert i form av sterkere nominell valutakurs, og fordi utlånstapene foreløpig har vært minimale, har carry trade posisjonene så langt vært enormt lukrative for de ulike typer deltakere i dette spillet, men risikoen er selvsagt tilsvarende høy. Ettersom frykten øker for at Kinas kredittboble skal sprekke, med en dramatisk økning i mislighold som uunngåelig konsekvens, vil carry trades typisk bli forsøkt reversert, og mange av investorene (for ikke å si de fleste) vil bli sittende fast fordi likviditeten blir borte. Dette utfallet (skulle det inntreffe) vil selvsagt være enormt skadelig for kinesisk realøkonomi, som fort kan gå i resesjon når landet ikke lenger klarer å finansiere det resulterende betalingsbalanseunderskuddet. Og scenarioet vil helt klart føre til akutt krise i Hong Kongs finansielle system. En nedsmelting av Hong Kongs banksystem vil gi sjokk i globale finansmarkeder, store tap for banksystemet i UK, som nå er eksponert mot Kina i størrelsesorden 9 prosent av Storbritannias BNP, og enorme kostnader for den kinesiske sentralbanken, som ikke vil ha annet valg enn å oppkapitalisere Hong Kongs finansinstitusjoner på ny. Og sannsynligheten for at kredittboblen sprekker i Kina og at carry trades blir reversert (eller vice versa), vil vi anse som ekstremt høy. Rentenivået i Kina er nå så mye høyere enn i øvrige asiatiske land at dette i seg selv (i følge økonomisk teori) burde føre til forventninger om lavere realvalutakurs på sikt, en typisk trigger for å trekke ut carry trade motivert kapital. Videre nedskalerer den amerikanske sentralbanken (Fed) sine verdipapirkjøp (QE3), samtidig som vestlige myndigheter snakker om å begrense globale kapitalstrømmer. Denne strategien vil trolig resultere i svekket dollarlikviditet i globale 8 Dessuten er internasjonale finansielle kreditorer åpenbart historisk tungt eksponert mot Kina, og ytterst følsomme for økt motpartsrisiko. I dette klimaet kan det fort bli vanskelig for Kina og tiltrekke seg nødvendig kapital (refinansiere forfall) til å forhindre at kredittboblen sprekker og at systemet reverserer. Kinesiske myndigheter er selvsagt helt på det rene med hvor avhengig landet er av internasjonal kreditt. Vi er derfor sikker på at verken sentralbanken eller landets offisielle statistikkministerium kommer til å slippe tall som er egnet til å svekke landets valutakurs. Selv om vi nå ser klare tegn til realøkonomisk oppbremsing i Kina forventer vi offisielle data som viser at økonomien vokser hurtig i inneværende år, kombinert med verbale utspill fra sentralbanken innrettet mot å skape tillit til valutakursen Kina - PMI China federation of Logistics and Purchasing Under svekket global likviditet vil flere kinesiske selskaper få problemer med negativ kontantstrøm, og LGIV ene vil få problemer med å refinansiere forfall. Vi regner derfor med å se flere redningsoperasjoner fra kinesiske myndigheter utover våren og sommeren, noe finansmarkedene vil hilse

9 velkommen på kort sikt, men som vil skape ytterligere press mot betalingsbalansen (og RMB kursen). Oppsummering: Kinas avhengighet av internasjonal kreditt har foreløpig fått liten oppmerksomhet i finansmarkedene, men tall fra BIS og Hong Kongs pengepolitiske myndighet peker mot et ekstremt carry trade spill Kinesiske myndigheter ønsker forståelig nok minst mulig oppmerksomhet omkring fenomenet Men uten støtte fra internasjonale kredittmarkeder, ville landet trolig hatt problemer med å finansiere et økende betalingsbalanseunderskudd, og RMB kursen ville vært utsatt for et kraftig depresieringspress I desember i fjor steg 3 måneders pengemarkedsrenter 9 basispunkter som respons på svekket global likviditet Skulle rentene fortsette å øke forventer vi en markant oppbremsing i realøkonomien ettersom både lokale myndigheter og privat sektor har høy gjeldsgrad I dette scenarioet vil misligholdene i banksystemet øke og utenlandske låntakere vil bli langt mindre villig til å fortsette pengestrømmen som finansierer basisbalanseunderskuddet Dette vil føre til strammere innenlands likviditet, økt rente og økt press på betalingsbalansen og valutakursen Og myndighetene vil bli tvunget til å bidra til å finansiere deler av nedbetalingen av banksystemets og skyggebanksystemets eksterne lån At banksystemene nedbetaler ekstern gjeld vil forsterke presset mot valutakursen Men støttekjøp av CNY gjennom nedsalg av FOREX vil trekke inn likviditet fra realøkonomien og øke renten med negative følger for realøkonomien Kina kan derfor fort bli fristet til å innføre kapitalkontroll En oppbremsing i kinesisk realøkonomi, enten denne erkjent av myndighetene eller ikke, vil medføre katastrofale tap i Hong Kongs banksystem Sverige Svensk realøkonomi hentet seg rimelig kjapt inn igjen etter finanskrisen i 28-29, men siden 211 har vekstratene vært ytterst beskjedne, og per 3. kvartal 213 ligger årsveksten under,3 prosent. De siste tre-fire kvartalene (frem til og inklusive 3. kvartal i fjor) har fremvist den svakeste veksten siden tidlig på 9-tallet, med unntak av finanskrisens svakeste kvartaler. Men i 4. kvartal i fjor økte veksten i verdiskapningen betydelig, og kom inn på 1,7 prosent annualisert. Men før det fant bedriftene grunn til å bygge ned lagrene, noe som selvsagt bidrar til å redusere verdiskapningen. Følgelig var også investeringsaktiviteten i bedriftene beskjeden og avtagende i hele fjor, og vekstratene lå ved årsskiftet trolig rundt null. I 4. kvartal kom lagrene betydelig opp. 9

10 1, 8, 6, 4, 2,, -2, -4, -6, -8, Sverige - BNP Kilde: Riskbanken BNP vekst Anslag BNP vekst Og det er nok vanskelig å finne inspirasjon til å øke CAPEX vesentlig når industriproduksjonen ikke vokser. Riskbanken forventer likevel at veksten i landets verdiskapning skal ta seg ytterligere opp i inneværende år og 1. halvår neste år, for deretter å avta frem mot årsskiftet Riksbankens syn på utsiktene for svensk økonomi er i det hele tatt svært optimistisk, og en andel av selvtilliten baserer seg på vekstprognoser for global realøkonomi som er langt mer positive enn det vi legger til grunn. Ikke minst synes vi Riksbanken betydelig undervurderer risikobildet i Kina og India, og også de strukturelle utfordringene samt det svake penge- og kredittbildet i EMU. Fortsatt er ressursutnyttelsen lav i svenske bedrifter. Spesielt virker tjenesteproduksjonen svak, denne har ikke vokst på et år. 2,5 2 1,5 1,5 -,5-1 -1,5-2 Sverige - Ressursutnyttelse Avvik fra gjennomsnitt, kilde: Riksbanken Ordreboka tikket kraftig opp i desember, men var tilsvarende svakt i januar. Dessverre ble ikke dette den vitamininnsprøytningen som må til for å få liv i investeringsaktiviteten igjen. Og dette er en av grunnene til at arbeidsledigheten er relativt høy i landet. Riksbanken anslår imidlertid at arbeidsledigheten vil synke til 6,5 prosent ved utgangen av

11 8,5 9 7,5 8 6,5 7 5, Sverige - Arbeidsledighet Kilde: Riksbanken Ledighet Prognose desember Overskuddene i svenske bedrifter har sunket i 213 sammenliknet med må representere en utfordring for marginene i bedriftene Sverige - Priser ut fra bedrift Forventning Snitt Utfall Snitt På tross av den relativt svake veksten i svensk økonomi de siste årene har husholdningenes realdisponible inntekt vokst, men konsumveksten ventes å overstige inntektsveksten fra og med neste år. Spareraten er imidlertid så høy at den fint kan synke for å understøtte konsumet ved behov. Foretakene har opplevd økte kostnader, men har funnet det vanskelig å overføre kostnadsøkningen til kundene i form av økte priser. Dette har bidradd til å holde inflasjonen lav, men riksbanken forventer at denne gradvis vil øke mot 3 prosent i 216 for deretter å avta. I det siste har imidlertid prispresset avtatt, og i januar sank KPIF indeksen med,2 prosent. 5, 4, 3, 2, 1,, -1, -2, -3, Sverige - KPI inflasjon Kilde: Riskbanken Outcome Forecast Svenske bedrifter har lenge signalisert at de ønsker å sette opp prisene så snart etterspørselsbildet tillater det, men det faktiske prisbildet er fortsatt deflatorisk og Sverige - Husholdningene Kilde: Riksbanken Realdisponibel inntekt (venstre akse) Konsum venstre akse Sparerate (høyre akse) Estimat Husholdningenes gjeldsrate nærmer seg 18 prosent, og vi synes forbruks og sparemønster i svenske husholdninger likner til forveksling på tilsvarende norsk adferd. Dette er helt klart en meget høy gjeldsrate HH gjeldsrate i prosent av disponibel inntekt, kilde: Riksbanken

12 Formuesposisjonen er relativt god, men den finansielle formuen er ikke mye høyere enn gjelden, og helt sikkert mye smalere fordelt. Vi tipper at gjelden stort sett eies av husholdninger med liten eller ingen finansiell formue Sverige - Husholdningene Formue, kilde: Riskbanken Total wealth Real wealth Financial På tross av den relativt høye arbeidsledigheten økte konsumenttilliten kraftig i fjor og innvarslet isolert sett økt forbruk. Nå svekkes tilliten. Som i Norge har boligprisene økt kraftig på 2 tallet noe som bidrar til at husholdningenes totalformue er høy Sverige - Boligpriser Kilde: Riksbanken Eneboliger Leiligheter Sammensatt indeks Kredittveksten minner oss også mye om situasjonen i Norge: Husholdningene låner friskt, mens bedriftenes gjeldsvekst ligger klart under trend og svekkes måned for måned. Dette er ingen sunn utvikling dersom den vedvarer, men skulle investeringsbehovet i selskapene øke vil nok også kredittveksten ta seg opp. Årsveksten i detaljhandelen (2,5 prosent i januar) er akseptabel og langt sterkere enn her hjemme, men svakere enn i USA. Den private konsumveksten var imidlertid kun,3 prosent i 3. kvartal i fjor, og detaljhandelen innvarsler ikke at forbruksveksten har økt i 4. kvartal. Optimismen øker likevel i hele økonomien, og den såkalte Economic Tendency Survey som kartlegger stemningen både i 12

13 husholdningene og bedriftene ligger nå langt over historisk snitt for denne serien Sverige - Economic Tendency Indicator 2, 1,, -1, -2, Sverige - Utenrikshandel Kilde: Riksbanken Finanspolitikken er svakt ekspansiv i inneværende år, og forventes således å bidra svakt positivt til veksten i etterspørselen. 1 Sverige - Finansielle sektorbalanser % av BNP, kilde: Riksbanken 5-5 Current account Public sector Household sector Business sector Eksport Eksportestimat EP fra Hpartnere Estimat handelspartnere Riskbanken forventer at importetterspørselen fra Sveriges handelspartnere vil ta seg betydelig opp i år i tråd med bankens forventning om et sterkere konjunkturbilde internasjonalt. Denne forutsetningen deler ikke vi helt, vi tror som sagt konjunkturbildet internasjonalt er noe svakere enn det Riksbanken forutsetter. Stimulansen anslås å være i størrelsesorden,6 prosent av BNP. Samtidig ser vi av figuren ovenfor at øvrige sektorer i svensk økonomi opererer finansielle overskudd. Husholdningene har derfor mulighet for å redusere finansiell sparing om nødvendig. Overskuddet på handels- og driftsbalansen sank kraftig under finanskrisen og den påfølgende lavkonjunkturen i Øvrige anslag på forløpet for svensk budsjettbalanse harmonerer for øvrig godt med Riksbankens prognose. 13 Men verken handels- eller driftsbalansene ble negative i denne perioden.

14 Overskuddet på driftsbalansen investeres ute i form av direkte industrielle investeringer (FDI) og finansielle investeringer, og i øyeblikket ser vi ikke noe kraftig press på betalingsbalansen. I likhet med finanspolitikken er pengepolitikken mildt ekspansiv, og vil isolert sett stimulere økonomien også i år. Dette skyldes mer at euroen har styrket seg handelsvektet enn at SEK er blitt svakere. SEK per EUR ligger nå likt med tre års trend for dette valutakrysset, og like under snittet siden de siste 2 år. Men vi synes som kjent at euroen er strukturelt overpriset Sverige - Styringsrente Kilde: Riksbanken Repo rate Forecast Riksbankens renteprognose er for øvrig langt brattere enn Norges Banks rentebane, men rentenivået er lavere i hele prognoseperioden. Og følgelig ser vi at SEK er sterk relativt til US dollar og også i forhold til norske kroner. Vi synes ikke analysen ovenfor har åpenbare implikasjoner for utviklingen i kursen på svenske kroner de neste 6-12 månedene. Men svenske kroner er sterk relativt til de fleste valutaslag. I mars i fjor var den svenske kronen nesten rekordhøyt priset relativt til euro, men har siden svekket seg 8-1 prosent mot EUR. Men svensk realøkonomi er betydelig bedre stilt enn europeisk, både syklisk og strukturelt, men vi synes ikke det sykliske bildet i øyeblikket virker sterkere i Sverige enn i Norge (selv om detaljhandelen vokser litt hurtigere). 14

15 Oppsummering: Riksbankens prognose for global realøkonomi er overraskende positiv, og vi synes helt klart sentralbanken undervurderer den strukturelle risikoen i EMU og ikke minst risikoen knyttet til den eksternt finansierte kredittboblen i Kina Vi mener derfor at Riskbanken har overdrevne forventninger til landets fremtidige eksportvekst Og den innenlands genererte etterspørselen i svensk økonomi er omtrent som vi hadde ventet oss, før vi kikket nærmere på tallene fra svensk kottidsstatistikk Detaljhandelen vokser i størrelsesorden 2,5 prosent i året, litt bedre enn her hjemme, men vi tipper privat konsum totalt kun har vokst rundt,5 prosent i 4. kvartal Og dette til tross for at budsjettunderskuddet stimulerer etterspørselen i størrelsesorden,6 prosent av BNP Industriproduksjonen er fortsatt svak, og ordreboka, som styrket seg kraftig i desember, falt tilsvarende tilbake i januar Utenriksregnskapet er i bra stand, og overskuddet på driftsbalansen investeres ute hovedsakelig i form av direkte industrielle investeringer (FDI) I øyeblikket ser vi ikke noe kraftig press på betalingsbalansen, men vi mener SEK er overpriset mot NOK og tror kursen skal ned i intervallet,85-,9 de neste 3-6 månedene Tyrkia Tyrkia regnes fortsatt som et av verdens nyindustrialiserte land beliggende i Europas utkant. Landet er ledende innenfor produksjon av tekstiler, motorkjøretøy, skip og transportutstyr, bygningsmaterialer og forbrukselektronikk. Tyrkia har vedens 17 største økonomi basert på nominelt brutto nasjonalprodukt. Landet har en fascinerende historie (som vi ikke skal komme inn på her), og Konstantinopel (nå Istanbul) var på 15 og 16 tallet hovedsete i det Ottomanske imperium som den gang kanskje var vedens mektigste rike. I motsetning til for eksempel GIIPS landene kom Tyrkia seg rask på bena igjen etter finanskrisen, og i snitt var verdiskapningen 9,2 prosent i 21 og 8,5 prosent i 211. Den økonomiske veksten avtok kraftig i 211 og 212, men har nå kommet opp på 5 prosent målt som årlig endring. Men produksjonsveksten er langt fra det den var i 21 og 211, og har de siste par årene i snitt ligget rundt 2,5 prosent p.a. Det er åpenbart at Tyrkia er eksponert for den globale konjunktursyklusen, noe også inflasjonsforløpet klart viser. Importprisene er nå lave, og bidrar til å holde KPI inflasjonen noenlunde i sjakk. 15

16 Variasjoner i inflasjonen korrelerer forøvrig tett med variasjoner i landets nominelle valutakurs. Tyrkias import utgjør 25-3 prosent av BNP og landet importerer også store kvanta matvarer. Noe av underskuddet på driftsbalansen er finansiert gjennom direkte investeringer fra utenlandske selskaper, men også korrigert for disse strategiske kapitaloverføringene er underskuddet formidabelt. Vi synes også å se klare tegn til at Tyrkias sykliske forløp på kort og mellomlang sikt drives av valutakursutviklingen (eller de faktorer som driver denne, se nedenfor). Når valutakursen er sterk er inflasjonen vanligvis svak og veksten robust og vice versa. Dessverre ser valutakursen ut til å ha en tendens til strukturell svakhet, et trekk vi også finner igjen i basisbalansen overfor utlandet (driftsbalanse pluss langsiktig finansiell kapitalinnstrømming). Følgelig må hovedtyngden av underskuddet finansieres av spekulativ porteføljekapital. Dette er nå langt på vei en strukturell sårbarhet ved Tyrkias økonomi. Vi hører ofte snakk om Tyrkias langsiktige realøkonomiske potensial, men det alt vesentlige av internasjonal kapital som tilflyter landet er carry trade motiverte plasseringer i TRY denominerte gjeldsinstrumenter. Basisbalansen viste tegn til styrke i begynnelsen av 213, men er nå igjen klart negativ. Dessverre kan hovedårsaken til den svake basisbalansen spores tilbake til notoriske underskudd på driftsbalansen. I fjor utgjorde underskuddet 6 prosent av BNP. 16

17 utlandet i størrelsesorden 5 prosent av BNP. Selvsagt har mesteparten av denne gjelden oppstått i banksystemet, og vi hører at om lag 3 prosent av banksystemets forpliktelser nå eies av utlendinger, noe som gjør bankbalansene følsomme overfor den globale kredittsyklusen. Var dette derimot investeringer motivert av tro på landets realøkonomiske muligheter, ville vi forvente at en større andel av kapitalen ble plassert i FDI og egenkapitalinstrumenter Tyrkia - Realrente 1 år Den Tyrkiske konjunktursyklusen har utvilsomt vært påvirket av kraftige kredittbobler Men ettersom internasjonale investorer ikke ser ut til å bekymre seg for at realrenten i Tyrkia er negativ, lander vi på carry trade forklaringen. I 213 svekket valutakursen seg kraftig, og noe av utfordringen for Tyrkia i så måte er at landet har en relativt høy og økende utenlandsgjeld. Og når tilgangen på internasjonal porteføljekapital i det finansielle systemet er høy, blir kapitalen hurtig resirkulert av banksystemet i realøkonomien og utvikler kraftige kredittbobler. Internasjonal kapitalinngang skaper særlig gunstige vilkår for kredittbobler fordi kapitaltilgangen, og den resulterende voksende pengemengden, holder lånerentene nede, og også fordi inflasjonen holdt i sjakk av stigende valutakurs. Landet har nå også negativ netto internasjonal investeringsposisjon overfor 17

18 den tidligere positive trenden i datasettet ble brutt. Den sykliske karakteren til kredittsystemet er også reflektert i realøkonomien. CAPEX aktiviteten oscillerer mellom ekstreme investeringsbobler og brutal mangel på vedlikehold av kapitalutstyret. Forløpet til det statlige budsjettunderskuddet viser at tyrkiske myndigheter forsøker å drive motkonjunkturpolitikk. Og forbruksundersøkelser tyder på at husholdningene sliter under et tyngre arbeidsmarked. Ledigheten ligger like under 1 prosent. Følgelig øker nå budsjettunderskuddet, om enn forsiktig. Hvis internasjonal porteføljekapital skulle fortsette å rømme landet, frykter vi det kan bli dyrere og finansiere det offentlige forbruket. Forbrukstilliten svekkes også klart og en kan nå se igjen den negative trenden som startet i 211, men som ble midlertidig brutt i første halvår i fjor. Og også i tjenestesektoren mener flertallet av aktiviteten skal synke Tyrkia - Statsobligasjonsrente % yield p.a Detaljhandelen svinger en del fra måned til måned, men var ubehagelig svak i januar og Følelsen av ubehag går igjen i mange sektorer i økonomien.

19 Oppsummering: Faren for at økonomien vil bremse opp i et stagflasjonsliknende scenario i 214 er etter vår vurdering nå overhengende. Landet var i stand til å låne tungt i internasjonale kapitalmarkeder i 213, men likevel svekket valutakursen seg betydelig mot EUR og USD. Nå ser det tyrkiske banksystemet ut til å være presset ut av internasjonale kredittmarkeder, og inflasjonen kommer til å stige under svakere valutakurs. Vi ser heller ikke bort i fra at landet vil oppleve en bankkrise i løpet av 214. På tross av det skyhøye rentenivået sliter Tyrkia nå med å tiltrekke seg internasjonal porteføljekapital. Tyrkia er tungt eksponert for den globale konjunktursyklusen Vi synes også å se klare tegn til at Tyrkias sykliske forløp på kort og mellomlang sikt drives av valutakursutviklingen, eller de faktorer som driver denne Når valutakursen er sterk er inflasjonen vanligvis svak og veksten robust, og vice versa Landet var i stand til å låne tungt i internasjonale kapitalmarkeder i 213, og Tyrkia var et av de prefererte investeringsmål for carry trades i 211 og 212, Men nå ser det tyrkiske banksystemet ut til å være presset ut av internasjonale kredittmarkeder, og kapitalinngangen fra utlandet reduseres Vi anser den tyrkiske økonomiens utsikter på mellomlang sikt primært til å være avhengig av global risikovilje og investeringslyst, hvorav følger at tyrkiske lire (TRY) er et spill på global likviditet Vår vurdering er at TRY skal svekke seg ytterligere mot EUR og USD de neste 3-6 månedene Vi tviler på at realøkonomien tåler høyre rentenivå, og som vi så ovenfor virker ikke investeringsetterspørselen sterk relativt til historien. Vi anser den tyrkiske økonomiens utsikter på mellomlang sikt primært til å være avhengig av global risikovilje og investeringslyst, hvorav følger at tyrkiske lire (TRY) er et spill på global likviditet. Vår vurdering er at TRY skal svekke seg ytterligere mot EUR og USD de neste 3-6 månedene. 19

20 Aktivaklassene Risikomarkedene Helt siden Alan Greenspan var sentralbanksjef i USA har en viktig målsetning for pengepolitikken vært å minimere finansiell (system)risiko. Dette målet tenkte man å oppnå ved å forsøke å spre finansiell risiko gjennom reguleringer over et så stort antall aktører som mulig, og ved å injisere ubegrensede mengder likviditet i det finansielle systemet gjennom ekstremt lave Fed funds renter, dersom risikomarkedene falt mer enn en gitt prosent (i praksis 2 prosent fall i S&P 5). Den siste strategien fikk i 1987 navnet Greenspan put, fordi strategien i praksis stimulerte banksystemet til å ta ekstrem risiko og ble kritisert for å privatisere gevinst og sosialisere tap. Årsaken til at strategien etter en tid feilet var at den først lyktes. Fed klarte gjennom sin implisitte opsjonsforsikring å redusere volatiliteten/risikoen i store deler av finansmarkedene. Men finansielle investorer trenger som kjent risiko for å tjene penger, og det finansielle systemet responderte med å bruke mer gjeld (finansiell giring) i sine investeringsstrategier, for å utnytte det som fortsatt fantes av volatilitet i det som fremsto som en risikofri verden. Denne dynamikken, som kan tolkes som et spill mot sentralbanken, utløste en global finansiell boom i perioden , som ble brutalt avbrutt av den globale finanskrisen i På tross av manglene ved Greenspans pengepolitiske strategi, har Fed og øvrige sentralbanker i etterkant av finanskrisen forsøkt å minimere finansiell system risiko ved å pøse uhørte mengder likviditet inn i det finansielle systemet, og Feds strategi har skiftet navn til Bernanke put. Samtidig har ulike tilsynsmyndigheter forsøkt å eliminere risiko fra nasjonale og regionale banksystemer ved å innføre stadig strengere kapitalkrav og reguleringer. Men mangel på volatilitet og ultralave renter er et alvorlig problem for investorer som har totalavkastningsmål (for eksempel som følge av garantert avkastning til sine kunder), eller lever av å levere avkastning utover indeksavkastning. Disse aktørene er derfor blitt presset ut av de konvensjonelle risikomarkedene og over i mer eksotiske, og følgelig mindre regulerte og transparente, markeder og instrumenter med langt høyere volatilitet. Destinasjonene midlene på jakt etter yield først og fremst har tilstrømmet, er det amerikanske og europeiske markedet for selskapsobligasjoner (kredittmarkedet), og skyggebanksystemene i verdens nyindustrialiserte land. Fra skyggebanksystemene har midlene funnet veien til sluttbrukere som kinesiske LGIVs (se denne rapports første avsnitt), eiendomsspekulanter, og kontantstrømfattige eksportindustriselskaper. Et annet tydelig tegn på omfanget av denne type spekulativ, sentralbanksponset kapital, er den økte internasjonale opplåning i banksystemene til land som Ukraina, Tyrkia og Kina. Og det er trolig i de lite transparente kredittmarkedene at den neste globale finansielle krisen vil oppstå. I takt med svake data fra den kinesiske realøkonomien, nå sist skuffende eksport- og PMI tall for februar, får vi stadig vekk informasjonsdrypp om problemer med mislighold i Kinas $6 milliarder skyggebanksystem bestående av trust selskaper, formuesforvaltere og lignende utlånere, (som trolig nå er verdens største nesten uregulerte finanssystem). Risikomarkedene er nå opptatt av om G3 sentralbankene igjen vil kunne klare å inflatere disse delene av det globale kredittsystemet. På kort sikt tror vi en kombinasjon av litt mer ekspansiv pengepolitikk og ikke minst aggressiv retorikk fra ECB, fortsatte kvantitative lettelser fra BoJ og mulig fornyet interesse for obligasjoner i de kommersielle bankene i USA i takt med Feds nedsalg, vil kunne understøtte risikomarkedene de neste 3-6 månedene. Men vi ville følge nøye med i informasjonsstrømmen fra det uregulerte /ikke transparente globale kredittsystemet, 2

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger

Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Norges Bank kuttet styringsrenten på rentemøtet 17. mars, og indikerte ytterligere 1-2 kutt i den nye rentebanen Oljeprisen

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger

Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Månedsrapport om norske renter, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Norges Bank holdt styringsrenten uendret på rentemøtet 17. desember, men kutter sannsynligvis med 0,25%-poeng i mars eller

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010

Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010 Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010 Ytterligere bedring i det amerikanske boligmarkedet, nå stiger også omsetningen av brukte boliger kraftig Varelagrene snur opp og gir positivt bidrag til BNP

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedtrekkene

Detaljer

Ukraina - Pengemarkedet Credit average weighted interest rate

Ukraina - Pengemarkedet Credit average weighted interest rate Spesialrapport om Ukraina Ukrainas realøkonomi ble sendt i resesjon da en kraftig kredittboble sprakk i etterkant av finanskrisen i, og landet har siden strevd med et deflatorisk penge- og kredittbilde

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente Institusjon Av lavrisiko norske pengemarkedsfond skal SKAGEN Høyrente Institusjon gi den høyeste avkastningen. Avkastningen måles

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2005

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2005 SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2005 Innhold 1. Kort om SKAGEN Fondenes rentesyn 2. Om SKAGEN Avkastning og fondets mandat 3. SKAGEN Avkastnings investeringer Makro- og renteutvikling Hovedpunkter

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Drift, forvaltning og finansiering

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS

Global Eiendom Vekst 2007 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetaling 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 37 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.8 etter at: 1) VIX har steget over 22, 2) OSEBX P/B har falt under

Detaljer

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 41 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter at VIX sliter med å falle under 22, og OSEBX P/B er over

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2015

Makrokommentar. Oktober 2015 Makrokommentar Oktober 2015 Aksjer opp i oktober Oktober har lenge hatt et dårlig rykte i finansmarkedene, og flere av de store aksjekrakkene har funnet sted i nettopp denne måneden. I år, derimot, har

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. Statusrapport for mars 3. april 2009 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. Statusrapport for mars 3. april 2009 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport for mars 3. april 2009 Porteføljeforvalter

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

London Opportunities AS

London Opportunities AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T London Opportunities AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold/ Innehåll Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. Statusrapport for mai 2. juni 2009 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. Statusrapport for mai 2. juni 2009 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport for mai 2. juni 2009 Porteføljeforvalter

Detaljer

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer