ÅRSBERETNING 2009 FOR FORNEBU SPAREBANK

Transkript

1 Årsrapport

2 Innhold Styrets Årsberetning... 3 Resultatregnskap... 9 Balanse Kontantstrømanalyse Noter Kontrollkomiteens beretning Revisjonsberetning Ansatte og styrende organer

3 Styrets Årsberetning ÅRSBERETNING 2009 FOR FORNEBU SPAREBANK SAMMENDRAG AV ÅRETS VIRKSOMHET Fornebubanken oppnådde i 2009 et resultat etter skatt på MNOK 4,4. Gjennom året har forvaltningskapitalen økt til MNOK 1.565, en vekst på MNOK 144, tilsvarende 10%. I tillegg har banken en formidlet utlånsportefølje i Terra Boligkreditt på MNOK 184 Inkludert Terra-porteføljen var forvaltningskapitalen ved utgangen av 2009 på MNOK Kravene for å sikre fremtidig drift i en lokal bank har økt jevnt, og det er styrets oppfatning at det siste årets utvikling har styrket bankens situasjon og lagt et godt fundament for god og lønnsom drift de kommende år. Organisasjon Fornebubanken har 16 ansatte ved utgangen av I løpet av året har det vært en reduksjon på 4,8 årsverk, hvorav en har gått av med pensjon. Det er gjennom 2009 arbeidet med å etablere en ny styringsform ved å implementere Balansert Målstyring i alle ledd i banken er første hele driftsår i nye lokaler i Widerøeveien 5 på Fornebu. Utvikling Netto utlån var ved utgangen av året MNOK mot MNOK året før. På innskuddsiden har banken hatt en økning på MNOK 133 til MNOK Innskuddsdekningen, det vil si innskuddenes andel av de totale utlånene, er et mål på soliditet. Fornebubanken har en innskuddsdekning på 93%, hvilket reduserer bankens likviditetsrisiko og gjør banken lite eksponert mot uforutsette rentesvingninger i obligasjonsmarkedet. Bankens totale obligasjonsgjeld var på MNOK 200. Dette er en reduksjon på MNOK 50 siden utgangen av Resultat/Balanse Banken har i 2009 et resultat på MNOK 4,4 mot minus MNOK 11,5 året før. Rentenettoen er, som en følge av det lave rentenivået, lavere enn året før. Også rentemarginen har falt sammenlignet med tidligere år. I 2009 har banken hatt god avkastning på verdipapirer. Kostnadene viser en reduksjon. Historisk utvikling (tabell) Resultat (MNOK) Netto renteinntekt Gebyrinntekter Kursgevinster Driftskostnader Driftsres. før tap Tap Ordinært driftsres Skatt Resultat etter skatt Driftskostn./inntekter 83,85% 174,84% 66,13% 48,60% 68,18% 3

4 Styrets Årsberetning Styrets Årsberetning Balanse (MNOK) Forvaltningskapital Utlån Kundeinnskudd Egenkapital Gj.sn.forv.kapital Innskudd/Utlån 93% 78% 71% 92% 100% Kjernekapitaldekning 19,11% 21,39% 21,40% 19,42% 17,22% EK i% av forv. kap. 8,87% 9,47% 10,00% 11,11% 9,6% Styret kjenner ikke til forhold av noen art som er viktige for å bedømme bankens stilling og resultatet av virksomheten som ikke fremgår av denne beretning, resultatregnskap, balanse eller noter. Det har etter styrets vurdering heller ikke inntruffet forhold av vesentlig betydning for banken etter regnskapsårets utgang som påvirker regnskapet for VURDERING AV BANKENS ØKONOMISKE STILLING OG FORRETNINGSMESSIGE UTVIKLING Eksterne forhold, rammevilkår I Norge har 2009 gjennomgående vært et år med god vekst i økonomien både nasjonalt og for husholdningene generelt. Enkelte konkurranseutsatte sektorer har hatt det tungt, men generelt kan det konstateres at Norge har kommet forholdsvis lett gjennom finanskrisen til nå. Internasjonalt har krisen rammet mye sterkere enn i Norge. I både USA og mange Euro-land er resesjonen dyp og noen avslutning er ennå ikke å se. De store asiatiske økonomiene, særlig Kina og India har videreført de senere årenes sterke vekst. Ved inngangen til 2009 var styringsrenten på 3,00%. Norges Bank har i løpet av 2009 senket styringsrenten 4 ganger, for så å holde renten uendret gjennom to rentemøter før renten høsten 2009 ble hevet med til sammen 0,5%. Ved utgangen av året var styringsrenten på 1,75% Det er i hovedsak ventet at veksten i Norge vil fortsette inn i 2010, men samtidig er det verdt å merke seg at det finnes ubalanser i den globale økonomien som lett kan forstyrre det forventede utviklingsbilde. Husholdningenes økonomiske stilling i Norge må sies å være god. Høy reallønnsvekst har sammen med lave renter betydd mye for norske husholdninger. Det siste årets beskjedne prisfall på boliger slår i liten grad inn siden prisveksten de siste årene har vært klart større. Statens og kommunenes økonomiske situasjon er god, aktivitetsnivået er høyt og arbeidsledigheten er i internasjonal målestokk svært lav. I det hele synes Norge å ha et godt utgangspunkt for den videre utviklingen. For bank og finansnæringen i Norge har 2009 generelt sett vært et godt år, hvor mye av tapene fra 2008 er gjenvunnet. Det har vært lite tap i personmarkedet og selv med en høy gjeldsbelastning i husholdningene, gir den høye sysselsettingen og den fortsatt lave realrenten liten grunn til bekymring på dette området. RESULTAT OG BALANSEUTVIKLING Inntekter Rentenettoen målt som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde i ,57%, som er en nedgang på 0,38% poeng fra Rentene på utlånssiden fastsettes ved en bevisst og ajourført prising av risiko ved siden av rene markedsbetraktninger. Dette sammen med det kraftig reduserte rentenivået har ført til en reduksjon i netto rente og kredittprovisjonsinntekter fra MNOK 28,1 til MNOK 23,5 i Bankens øvrige driftsinntekter har hatt en 4

5 Styrets Årsberetning tilfredsstillende endring, og utgjorde i 2009 MNOK 6,5. Herav utgjorde avkastningen på handel med verdipapirer MNOK 4,4 mill i 2009, en kraftig forbedring fra Bankens nettoprovisjonsinntekter var MNOK 1,7. Kostnader Driftskostnadene er i 2009 redusert med MNOK 4,0. Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør kostnadene 1,68% i 2009 mot 2,02% i Målt mot netto driftsinntekter utgjør driftskostnadene i ,9%. Kostnadsreduksjonen er først og fremst knyttet til flytting av bankens administrasjon til nye lokaler på Fornebu, men også andre forhold som pensjonskostnader og kostnader til kommunikasjon og IT var positive bidragsytere. De forhold som har medført de største kostnadsreduksjoner er: Lavere leiekostnader MNOK 1,1 Pensjon MNOK 2,0 Pensjonskostnadene var i 2008 unormalt høye grunnet høy rente og et dårlig år på verdens børser. Pensjonskostnadene er nå på et mer normalt nivå. Kontroll med kostnadene vil alltid være en viktig oppgave for styret. Kostnadsnivået er i stor grad et resultat av kvalitetskrav og totalt produkttilbud. Styret legger gjennom den årlige budsjett og handlingsplanprosessen rammene for bankens kostnadsutvikling og foretar gjennom året en løpende oppfølging. Tap Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer og forskrifter gitt av Kredittilsynet. Styret har i sin vurdering foretatt en grundig gjennomgang av alle misligholdte engasjementer. Det er styrets vurdering at banken gjennom de tapsføringer som er foretatt og de nedskrivninger som er gjort, har dekning for de tap som er kjent eller som er vurdert som potensielle tapsengasjementer på balansedagen. Det ventes ikke store endringer i netto tapskostnader for Resultat Ordinært driftsresultat etter tap var MNOK 5,2 tilsvarende 0,35% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Av dette er MNOK 4,5 bidrag fra bankens verdipapirvirksomhet. Etter skatt var driftsresultatet MNOK 4,4 eller 0,29% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Avkastning på gjennomsnittlig egenkapital utgjorde 3,16%. Fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelse av årsregnskapet. Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital har i løpet av 2009 økt med MNOK 144 tilsvarende 10,1%. Den samlede forvaltningskapitalen utgjør ved årsskiftet MNOK Legges det til lån gitt gjennom TerraBoligKreditt AS, økte forvaltningskapitalen til MNOK Utlån Samlede brutto utlån utgjør ved årsskiftet MNOK Vi gikk inn i året med samlede utlån på MNOK I utlånsbehandlingen søker banken å legge til grunn en balansert avveining mellom risikotagning for banken og krav til sikkerhet og betalingsevne hos kundene. Det er i 2009 ikke gjort endringer i bankens utlånspolicy. Det er etablert et system for risikoklassifisering, og alle utlån risikoklassifiseres. Andel lån uten sikkerhet utgjør 2,36% av brutto utlån. Verdipapirer Bankens beholdning av verdipapirer utgjorde MNOK 291,5 og bestod av obligasjoner, aksjer, andeler i aksje-, obligasjons- og rentefond. MNOK 149 er plassert i ulike likvide rentefond med lav risiko, mens aksjer og aksjefond utgjør MNOK 38 eller 2,44% av forvaltningskapitalen. Aksjene i Norsk Finansmegling og Terra gruppen, til sammen MNOK 16, er bokført som anleggsaksjer, mens resten, MNOK 22 er klassifisert som handelsportefølje. 5

6 Styrets Årsberetning Styrets Årsberetning Etter en noe varierende utvikling gjennom året har handelen med verdipapirer gitt en god gevinst for året som helhet. Banken har i 2009 regnskapsført utbytte, kursgevinst og oppskrivning av aksjer, grunnfondsbevis og aksjefond med MNOK 4,4. Styret har vedtatt retningslinjer for bankens virksomhet på verdipapirområdet. Styret mottar løpende oversikter over denne virksomheten. Innskudd Ordinære innskudd fra bankens kunder utgjør MNOK Innskuddsdekningen, dvs. innskudd fra kunder i prosent av netto utlån til kunder, har som en følge av veksten i bankens innskudd økt fra 78% i 2008 til 93% i Utviklingen de seneste årene har gjort det nødvendig å skaffe seg ekstern finansiering. Banken har for dette formål tatt opp obligasjonslån på til sammen MNOK 200. Porteføljen har en god spredning på gjenstående løpetid. Det er i tillegg etablert romslige rammer og god tilgang på kortsiktige likviditetsinnlån. Egenkapital Medregnet årets overskudd på MNOK 4,4 etter skatt er bankens bokførte egenkapital MNOK 139, tilsvarende 8,87% av samlet forvaltningskapital. Bankens kapitaldekning etter gjeldende forskrift er på 19,11% mens minimumskravet er på 8%. I løpet av 2009 er det gjennomført en prosess for å avvikle Egenkapitalbevisene, tidligere kalt Grunnfondsbevis. Da Fornebubanken ble etablert, tildelte man de som ønsket det av eksisterende kunder som ble med over i den nye banken ett grunnfondsbevis hver, pålydende NOK 25. Hensikten var å knytte kundene nærmere banken. Nå er ikke dette lenger nødvendig, samtidig som kostnadene ved ordningen etter en totalvurdering ikke forsvarer en videreføring. Etter nødvendige vedtak i forstanderskapet, samt godkjenning i både Finanstilsynet og i Brønnøysundregisteret ble kapitalnedsettelsen gjennomført i desember 2009 ved utbetaling av NOK til egenkapitaleiere. Transaksjonen har bare marginal betydning for bankens egenkapitalsituasjon. INTERNKONTROLL OG RISIKOSTYRING RISIKOSTYRING Strategisk risiko Dette er risiko for tap av utlåns- og innskuddsvolum på grunn av feil pris eller service, risiko for tap av konkurransekraft og risiko for tap av rennome på grunn av feil profil i markedet. Banken skal være konkurransedyktig på innskudd og utlån uten nødvendigvis å være markedsledende. Strategien er å være en god totalleverandør til den enkelte kunde og at banken dermed skal være konkurransedyktig. Banken ønsker en kontrollert vekst, slik at volum i et lengre perspektiv ikke vokser raskere enn det kapitaloppbygging gjennom egen inntjening tillater. Styret mener at den strategiske risiko er innenfor et akseptabelt nivå. Operasjonell risiko Dette er risiko for at mennesker, rutiner, systemer, dataløsninger og bygg ikke fungerer som forutsatt og at banken går glipp av inntekter, eller blir påført ekstra kostnader. Det arbeides mye med å bygge opp kompetansen til bankens medarbeidere. Det er stadig nye krav til kompetanse og vi ser at behovet for enda mer spisskompetanse øker. Banken har nå 4 medarbeidere som tilfredsstiller kravene til finansnæringens egen standard, autorisert finansiell rådgiver. Det er i dag flere av de ansatte som gjennomfører disse studiene. Styret er av den oppfatning at den operasjonelle risikoen er innenfor akseptabelt nivå. Kredittrisiko Er risiko for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser på grunn av manglende betalingsevne eller vilje til å gjøre opp for seg, eller at de underliggende sikkerheter ikke er dekkende. Bankens totale engasjementer er etter styrets mening lite risikoutsatt, da porteføljen i vesentlig grad består av boliglån. 98% av utlånene er sikret med pant i fast eiendom i henhold til bankens regler. 6

7 Styrets Årsberetning Banken har 15 enkeltengasjementer over 5 millioner kroner, derav 3 engasjementer over 10 millioner kroner. Sammen med hvert lånetilsagn følger et informasjonsbrev til kunden med en oversikt over de økonomiske konsekvenser en eventuell renteøkning medfører. Det totale misligholdet er også i 2009 lavt. Ingen ting tyder på at denne situasjonen vil endres fremover. Styret anser at den totale kredittrisiko er liten. Renterisiko Er risiko for at renten på bankens innskudd fra kunder og innlån fra kredittinstitusjoner endrer seg raskere enn det er mulig å endre renten på bankens utlån til kunder eller finansinstitusjoner. Banken har ikke rentebinding på innskuddsporteføljen av betydning. Sparebanken har 15 millioner kroner i utlån bundet med fast rente. Dette utgjør 1,2% av de totale utlån. Per årsskiftet er hele beløpet rentesikret. Det vurderes fortløpende hvor mye av denne porteføljen som skal rentesikres. Styret mener renterisikoen er akseptabel. Kursrisiko i verdipapir-porteføljen Dette er risiko for at omsetningsverdien på bankens verdipapirportefølje kan bli redusert i forhold til bokført verdi og at det oppstår bokføringsmessig tap for banken. Beholdning av obligasjoner, aksjer og grunnfondsbevis er MNOK 143 (ex rentefond), derav er aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis på MNOK 38. Av aksjeporteføljen er MNOK 33 i unoterte papirer. MNOK 15 er anleggsaksjer. Handelen med verdipapirer følger styrets vedtatte retningslinjer. Selv om det er knyttet markedsrisiko til bankens beholdning av verdipapirer, anser styret den som akseptabel, sett ut fra en langsiktig vurdering og erfaring med en slik beholdning, og i forhold til alternativ avkastning på kapitalen. Bankens beholdning av obligasjoner og obligasjonsfond er MNOK 253 fordelt på kommune-, bank- og industriobligasjoner. De har en gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 2,2 år. Den gjennomsnittlige avkastningen på obligasjonsporteføljen er på 4,87% og på fondsportefølgen på 3,69%. Renterisikoen ved en renteendring på 1 prosent er for hele obligasjonsbeholdningen beregnet til MNOK 0,5. Valutarisiko Dette er risiko for at bankens beholdning av og forpliktelser i fremmede valutaer skal medføre tap som følge av endring i valutakursene. Banken har ikke valutaposisjoner eller inntekter/ kostnader i valuta, og dermed heller ikke valutarisiko. Likviditetsrisiko Dette er risiko for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte sine forpliktelser ved forfall. Banken har tatt opp to obligasjonslån hver på MNOK100 som forfaller i februar 2010 og i august I tillegg har vi et F-lån på MNOK 58 som forfaller i februar En annen avlastningsmulighet banken har med hensyn til likviditetsrisiko er muligheten til å løfte boliglån over i Terra Boligkreditt AS. Boliglån innen 60% av takst utgjør en vesentlig del av bankens totale utlån. Mange av disse kan flyttes over i Terra Boligkreditt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er MNOK 53. Banken har etablert kommiterte kredittlinjer på til sammen 100 millioner kroner. Dette er kapital vår motpart er forpliktet til å stille til vår rådighet når vi måtte ønske det. Avtalene er uoppsigelige og løper på ettårsbasis. Fornyelse skjer på basis av rating av Fornebubanken. 7

8 Styrets Årsberetning Summen av disse tiltak sikrer banken kontroll over likviditeten også i tider der det kan oppstå vanskeligheter med å få tak i likviditet i markedet for en sparebank av Fornebubankens størrelse. Styret mener at bankens likviditetsrisiko er på et akseptabelt nivå. INTERNKONTROLL Den interne kontrollen innenfor de øvrige områder fungerer etter styrets oppfatning tilfredsstillende. ØVRIGE FORHOLD Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet. Selskapet har ingen kostnader relatert til forskning og utvikling. PERSONAL- OG ARBEIDSMILJØ Banken har ved utgangen av ansatte som til sammen utgjør 16 årsverk. Likestilling er ivaretatt på alle nivå i banken. Styresammensetningen oppfyller kravene til kvinnerepresentasjon som gjelder for ASA-selskaper. Det samme er tilfelle i forstanderskapet. Blant bankens ansatte er det 8 kvinner og 8 menn. Arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet i banken er gode. Sykefraværet i 2009 var på 378 dager eller 8,0%. Trekkes langtidssykefravær ut, var sykefraværet på 4,6%. Arbeidet i banken har ikke påført noen ansatte skader eller sykdom av noe slag. FREMTIDEN I vårt lokale marked forventes god utvikling. Husholdningene har generelt solid økonomi. For alle som beholder arbeidet, og det blir de fleste, vil 2010 tross forventet renteøkning, bli et godt år. Styret legger opp til en balansert vekst i 2010, der videre utvikling av organisasjonen og fokus på kostnadseffektivisering er sentralt. 8

9 Resultatregnskap 9

10 Balanse Balanse 10

11 Kontantstrømanalyse 11

12 Noter Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, årsregnskapsforskriften for bank og god regnskapsskikk. Alle beløp i tabellene er oppgitt i hele tusen dersom det ikke er angitt noe annet. Inntektsføring og periodisering Renteinntekter og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Effektiv rente er den renten som medfører at nåverdien av forventet kontantstrøm, over forventet levetid for en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse, blir lik bokført verdi av den respektive finansielle eiendelen eller forpliktelsen. Ved beregningen av effektiv rente estimerer man kontantstrømeffekten som ligger i avtalen, men uten å ta hensyn til fremtidige kredittap. Beregningen tar således hensyn til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs. Dersom en finansiell eiendel blir nedskrevet for tap blir ny effektiv rente beregnet basert på justert estimert kontantstrøm. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader blir periodisert, og føres som gjeld i balansen. Utbytte fra aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Utlån og tap på utlån Regnskapsmessig behandling av utlån er i henhold til Kredittilsynets utlånsforskrift. I medhold av denne forskriften måler banken utlån ved første gangs registrering til virkelig verdi (pålydende) med fradrag for etableringsgebyrer og med tillegg for eventuelle større utgifter i forbindelse med låneetableringen. Slike transaksjonsutgifter kan f. eks. være dekning av depotgebyr for kunden, alternativt utlegg til takseringshonorarer e.lign. Både etableringsgebyrer og direkte transaksjonsutgifter balanseføres, og amortiseres over lånets forventede løpetid. I den grad gebyrer, provisjoner o.l. som belastes kunden ved låneopptak ikke overstiger de direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet, blir disse inntektene resultatført direkte. Da banken i hovedsak har utlån til personmarkedet, er det en vesentlig del av bankens engasjementer som kommer inn under sistnevnte kategori. Ved etterfølgende målinger vurderes utlån til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetoden. Dersom det foreligger objektive bevis (definerte hendelser i forskriften) for at et lån eller gruppe av lån har verdifall, blir utlånet eller gruppen av utlån nedskrevet. Banken foretar individuelle vurderinger av alle lån større enn kr 2 mill, og foretar også individuelle nedskrivninger av mindre lån dersom lånet er identifisert og det foreligger objektive bevis for at lånet er misligholdt eller tapsutsatt. Lån som ikke er nedskrevet individuelt inngår i beregning av nedskrivning på grupper av utlån. Ved inndeling av lån i grupper benytter banken det samme risikoklassifiseringssystem som nyttes ved styring og oppfølging av utlånsporteføljen. Lån inndeles i risikokategoriene lav, middels og høy, som representerer en inndeling i grupper basert på produkttype og sikkerhet. Individuelt tap beregnes som differansen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Nedskrivning på grupper av utlån fastsettes til en forventningsverdi basert på misligholdssannsynlighet, eksponering og tidligere tapshistorikk pr. risikokategori. Banken anser dette å være det beste anslag på differansen mellom balanseført verdi og neddiskontert verdi av porteføljen. Misligholdte/tapsutsatte: Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 30 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 30 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte. 12 1

13 Noter Konstaterte tap: Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Når et misligholdt engasjement vurderes som umulig å inndrive, konkursbehandling er avsluttet eller insolvens er konstatert, og eventuelle sikkerheter er realisert eller overtatt av banken, bokføres tapet som konstatert. Konstaterte tap på utlån føres til reduksjon av brutto utlån i balansen. Pensjonskostnader og -forpliktelser Det er inngått avtale om kollektiv standard pensjonsforsikring for de ansatte. Forpliktelsene er dekket gjennom Telenor Pensjonskasse. Banken resultatfører estimatavviket løpende, og årets beregnede pensjonskostnad tas med i resultatregnskapet under posten Sosiale kostnader. Fornebubankens pensjonsforpliktelser er balanseført i henhold til NRS (Norsk Regnskaps Standard) for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelsene fra folketrygden. Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet. Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som en langsiktig gjeld i balansen. Netto pensjonsforpliktelser fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i forsikrings- og pensjonspremiefond. Brutto pensjonforpliktelse er nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Finansielle instrumenter Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning som er omløpsmidler, men ikke ansett som en del av en handelsportefølje, er samlet vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi i tråd med god regnskapsskikk. Handelsporteføljen vurderes til virkelig verdi. Finansielle instrumenter vurdert som handelsportefølje oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank. Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning som er klassifisert som anleggsmidler er i regnskapet vurdert til anskaffelseskost. Disse reguleres ikke for fortløpende kursendringer. I den grad verdifall ikke forventes å være forbigående vil disse verdipapirene likevel bli nedskrevet til virkelig verdi. Reversering av tidligere nedskrivninger skjer kun der grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Ved kjøp av verdipapirer vurderer banken hvorvidt investeringen skal klassifiseres som handelsportefølje, omløpsmiddel eller anleggsmiddel. Banken inngår ikke derivatkontrakter med tanke på egenhandel for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer. Derivater inngår dermed kun som en del av den ordinære virksomheten for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rentenivå på poster i balansen. Det vil si sikring av virkelig verdi i balansen. For at renteavtaler skal defineres som sikringsforretninger, kreves det at forventet verdiutvikling på sikringsforretningen må ha en nær sammenheng med den balanseposten som sikres. Renteavtalene som benyttes som sikringsinstrument er regnskapsmessig behandlet i samsvar med den sikrede posten. Inntekter og utgifter fra disse avtalene resultatføres i samsvar med de postene de sikrer. Gjeld Bankens annen gjeld er bokført til nominell verdi og reguleres ikke for rentevurderinger. 13 2

14 Noter Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres er oppført netto i balansen. Note 1: Finansielle markedsforhold Valutarisiko Bankens valutarisiko relaterer seg til beholdningen av utenlandske verdipapirer, jmf. note 4. Likviditetsrisiko LØPETID frem til forventet innfrielse EIENDELER SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Fordringer på sentralbanken 0 0 Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kunder Tapsavsetninger Sertifikater og obligasjoner Obligasjonsfond Aksjer og andre verdipapirer Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet.kostn. og opptj.inntekter SUM Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Lån og innskudd fra Sentralbanken Innskudd fra kunder Gjeld ved utstedelse av verdipapir Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte inntekter Egenkapital SUM Gjeld og egenkapital Renterisiko LØPETID frem til forventet renteregulering EIENDELER SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Fordringer på sentralbanken 0 0 Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kunder Tapsavsetninger Sertifikater og obligasjoner Obligasjonsfond Aksjer og andre verdipapirer Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet.kostn. og opptj.inntekter SUM Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Lån og innskudd fra Sentralbanken Innskudd fra kunder Gjeld ved utstedelse av verdipapir Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte inntekter Egenkapital SUM Gjeld og egenkapital

15 Noter Endringer i rentenivået vil kun medføre marginale endringer i verdien av de finansielle eiendeler. Det er beregnet at et parallellskift i rentekurven på 1 prosentpoeng vil medføre at verdien på de rentebaserte finansielle eiendeler (begrenset til bankens samlede obligasjonsbeholdning) endrer seg med 0,5 mill. kroner. Banken har fastrentelån på til sammen kr 15,3 mill som er sikret gjennom renteswap, jfr. note 6. Kr 11,8 mill har løpetid frem til forfall på under ett år. Note 2: Utlån og garantier Risikoklassifisering av utlån Fornebubanken har hovedsakelig lån til personkunder. Utlånene klassifiseres i 3 grupper: Lav risiko, lån med pant i fast eiendom. Middels risiko, lån med salgspant i bil og sparelån (lån uten sikkerhet til kunder med langvarig oppsparing) samt lån til sameier. Høy risiko, Øvrige lån og kreditter uten sikkerhet. Utlån prises ut fra risiko slik at lån med pant innenfor 60 % av verdigrunnlag har laveste rente, mens lån uten sikkerhet til låntagere uten oppsparing har den høyeste renten Utlån og garantier fordelt etter risikoklassifisering 2009 Andel 2008 Andel Lån med lav risiko ,64 % ,09 % Lån med middels risiko ,82 % ,20 % Lån med høy risiko ,54 % ,70 % SUM ,00 % ,00 % Nedskrivning på grupper av utlån er ikke tilordnet risikogrupper. Verdifall på individuelle utlån kan henføres til gruppen med lav risiko med kr Det er bokført renteinntekt på kr på individuelle nedskrevne lån. Beløpet er med i tapsavsetningen Utlån og garantier fordelt etter sektor og næring Utlån personkunder Utlån bedriftskunder Garantier Ubenyttede kreditter Utlån personkunder fordelt etter geografi 2009 Andel 2008 Andel Oslo og Akershus ,94 % ,68 % Utlån forøvrig ,06 % ,32 % SUM ,00 % ,00 % Mislighold Misligholdte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Nedskrivning for verdifall på individuelle utlån per Netto misligholdte lån

16 Noter Nedskrivning for verdifall på individuelle utlån Nedskrivninger inn i perioden Konstaterte tap i perioden Inngått på tidligere avskrevne lån i perioden Endring i periodens nedskrivninger Avsetning for verdifall på individuelle utlån per Nedskrivning på grupper av utlån Avsetning for verdifall på grupper av utlån per Endring i nedskrivninger i perioden Avsetning for verdifall på grupper av utlån per Tap på utlån Konstaterte tap utover årets verdifall på individuelle utlån årets tap på individuelle utlån inngått på tidligere avskrevne lån endring i regnskapsårets nedskrivning på grupper av utlån endring spesifiserte tapsavsetninger Regnskapsårets tap på utlån Gjennomsnittlig årlig forventet tapsnivå for en konjunktursyklus er ca kr 1 1,5 mill. Note 3: Sertifikater og obligasjoner Andeler i rentebærende fond klassifisert som handelsportefølje Antall andeler eiet Antall andeler eiet OBLIGASJONER utstedt av: Pål. Ansk.- kost Virkelig verdi Bokført verdi Pål. Ansk.- kost Virkelig verdi Bokført verdi Kommune, ikke børsnotert Bank og forsikring, børsnotert Bank og forsikring, ikke børsnotert Industri, børsnotert Industri, ikke børsnotert SUM Risikoklasse Ansk.- kost Virkelig verdi Bokført verdi Ansk.- kost Virkelig verdi Bokført verdi Storebrand Likviditet 20% Storebrand Stat A 0% Pluss Likviditet 20% Holberg Likviditet 20% Pluss Likviditet II 20% Alfred Berg Pengemarked 20% Alfred Berg Likviditet 20% SUM ikke notert Sertifikater og obligasjoner er klassifisert som handelsportefølje. De er bokført til virkelig verdi pr Det er bokført kursgevinst på kr på obligasjoner. Det er bokført en renteavkastning på rentebærende fond på kr Gjennomsnittlig avkastning på obligasjonene i regnskapsperioden er 4,87 %. Gjennomsnittlig effektiv rente er regnet som gjennomsnittet av renteinntekt i prosent av obligasjonsbeholdning pr måned. Porteføljen har en vektet gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 2 år og 2 måneder. Gjennomsnittlig durasjon er på 5 måneder. 16 5

17 Noter Gjennomsnittlig avkastning på rentebærende fond er 3,69% Gjennomsnittlig effektiv rente er regnet som gjennomsnittet av renteinntekt og verdiendring i prosent av obligasjonsbeholdning pr måned DOF Installer ASA 100% ,12 % 1, Exie AS 100% ,14 % Fablos Eiendomsutvikling AS * 100% ,95 % 50, Gamma Medica - IDEAS AS 100% USD 3.255, ,95 % USD 0, Genomar AS 100% ,18 % 1, Norgesinvestor Opportunities AS ** 100% ,61 % 80, Norgesinvestor Value AS 100% ,52 % 0, Norsk Vekst II AS (Secode) 100% ,25 % 900, Scan & Pay AS 100% ,04 % 0, Hjelmeland Sparebank 100% ,09 % 1, SUM aksjer og Egenkapitalbevis ikke notert Note 4: Aksjer og lignende plasseringer Aksjer i norske foretak klassifisert som Risikoklasse Selskapets Antall aksjer Pålydende Ansk.- Virkelig Bokført handelsportefølje aksjekapital eiet Eierandel i kroner kost verdi verdi Norse Energy Corp. ASA 100% ,01% Norwegian Air Shuttle ASA 100% ,01 % Orkla ASA 100% ,00 % 1, Petroleum Geo-Services ASA 100% ,00 % 3, Questerre Energy Corp. 100% CAD ,00 % CAD 0, Renewable Energy Corp. ASA 100% ,00 % 1, Sevan Marine ASA 100% ,00 % Statoil ASA 100% ,00 % 2, Tandberg ASA 100% ,00 % 1, Telenor ASA 100% ,00 % 6, Xact Derivat Bull (AF) 100% ,05 % 100, Sparebanken Midt-Norge 100% ,01 % 25, SUM aksjer og Egenkapitalbevis notert på Oslo Børs Aksjer i norske foretak Risikoklasse Selskapets Antall aksjer Pålydende Ansk.- Virkelig Bokført klassifisert som anleggsmidler aksjekapital eiet Eierandel i kroner kost verdi verdi Terragruppen AS *** 100% ,80 % 1, SUM Risikoklasse Selskapets Antall aksjer Pålydende Ansk.- Virkelig Bokført Aksjer i tilknyttet selskap aksjekapital eiet Eierandel i kroner kost verdi verdi Norsk Finansmegling ASA **** 100% ,46 % 600, SUM * I Fablos Eiendom er banken forpliktet til å tegne aksjer for kr Hittil er det tegnet aksjer for kr ** I Norgesinvestor Opportunities er banken forpliktet til å tegne aksjer for kr Hittil er det tegnet aksjer for kr , hvorav kr ble tegnet i *** Terragruppen AS. Det har ikke vært tilgang og avgang i Aksjene er bokført til anskaffelseskost. Terragruppen AS er ikke notert på Oslo Børs. **** Norsk Finansmegling ASA er et tilknyttet selskap. Stemmeandelen utgjør 23,46 %. Selskapet ble dannet i Selskapet har en bokført foreløpig egenkapital per på kr 9,0 mill, og foreløpig resultatet for 2009 var et underskudd på kr 8,0 mill. Det er ingen avgang, men det er tilgang på kr i Investeringen er bokført etter kostmetoden og nedskrevet til virkelig verdi når virkelig verdi er lavere enn bokført verdi. Årets reversering av tidligere nedskrivning til siste emisjonskurs er på kr

18 Noter Det er bokført kursgevinst på aksjer på kr Antall andeler eiet Antall andeler eiet Det er bokført kursgevinst på aksjefond på kr Antall andeler eiet Antall andeler eiet Andeler i aksjefond klassifisert Risikoklasse Ansk.- Virkelig Bokført Ansk.- Virkelig Bokført som handelsportefølje kost verdi verdi kost verdi verdi Pluss Europa Aksje 100% Pluss Markedsverdi 100% Pluss Utland Aksje 100% SUM ikke notert Utenlandske aksjer klassifisert Risikoklasse Ansk.- Virkelig Bokført Ansk.- Virkelig Bokført som omløpsmidler kost verdi verdi kost verdi verdi Nio Security Inc. (Dynapel Inc.) 100% ,2 5 2 Totalview Technologies INC (Etnus) 100% Visa Inc. A-aksjer 100% Visa Inc. C-aksjer 100% SUM Det er bokført kursgevinst på utenlandske aksjer på kr Note 5: Varige driftsmidler Varige driftsmidler Eiendom Datautstyr SDCU programvare Inventar nye lokaler Firmabil Sum IB Anskaffelseskost Anskaffet i perioden Salg i perioden Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger per Avskrivninger i perioden Balanseført verdi per Lineær avskrivning Ingen avskrivning Over 3 år 2005 tom 2009 Over 3 år Over 7 år Bankens eiendom knytter seg til en firmahytte på Norefjell. SDCU programvare er utviklingskostnader i forbindelse med overgang til ny data-plattform i oktober Utviklingskostnadene aktiveres og avskrives lineært frem til og med Sparekassenes DataCenter Utvikling (SDCU) er bankens leverandør av administrative datatjenester. I desember 2008 flyttet banken til nye lokaler i Bilia-bygget ved siden av Telenor Arena. Investeringer i møbler/inventar, datalinjer og nytt telefonutstyr i den forbindelse aktiveres og avskrives over leieavtalens lengde som er 3 år. Første avskrivning er i

19 Noter Note 6: Finansielle derivater Fornebubanken foretar ikke egenhandel av derivater med tanke på å oppnå fortjeneste på prisforskjeller og prisendringer. Handel i derivater gjøres dermed kun for å redusere renterisiko på balansen. Derivatkontrakter gjøres kun med solide finansforetak som motpart. Kredittrisikoen anses dermed som liten. Renteavtaler utenfor balansen: Sikringsportefølje: Nominelt Nominelt Gj.snitt 2009 Markedsverdi Nominelt Nominelt Gj.snitt 2008 Markedsverdi Renteswaper Pr har banken en renteswap pålydende kr 15 mill med DnB NOR som motpart. Renteswapen er sikringsinstrument i en virkelig verdisikring av fastrentelån med samme nominelle beløp. Banken har pr ingen andre typer derivater. Note 7: Innskudd fra kunder: Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er i hovedsak innskudd på sparekonti, hvor vilkårene er standardisert og i henhold til bankens offisielle prisliste. For posten innskudd fra kunder var gjennomsnittlig effektiv rente i regnskapsperioden 2,67 %. Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som rentekostnad i prosent av gjennomsnittlig bokført saldo på månedlig basis. Note 8: Obligasjonsgjeld: Banken har utstedt obligasjonslån med flytende rente på til sammen kr 200 mill: Det ene lånet pålydende kr 100 mill er inngått med Norsk Tillitsmann den 2. mai 2005 med en ramme på kr 200 mill, og er ikke er tatt opp til noteringen på Oslo Børs. Lånet forfaller den 11.januar 2010, og forrentes med grunnlag i 3M NIBOR med tillegg av 0,17 prosentpoeng. Rentesatsen reguleres første gang den 6. mai 2005 og hver tredje måned deretter. Det andre lånet pålydende kr 100 mill er tatt opp den med 3 års løpetid og notert på Alternative Bond Market (ABM) som driftes og organiseres av Oslo Børs ASA. Dette lånet forrentes med 3M NIBOR med tillegg av 0,15 prosentpoeng. Renten forfaller og reguleres den 27.februar, 27.mai, 27.august og 27.november hvert år. For posten obligasjonsgjeld var gjennomsnittlig effektiv rente i regnskapsperioden på 3,09 %. Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som rentekostnad i prosent av gjennomsnittlig bokført saldo på månedlig basis. I tillegg tok banken opp et F-lån i Norges Bank den med tre års løpetid. Lånet forfaller den , og forrentes med 6M NIBOR med tillegg av 0,20 prosentpoeng. Renten forfaller og reguleres i februar og august hvert år. For dette F-lånet var gjennomsnittlig effektiv rente i regnskapsperioden på 2,94 %. Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som rentekostnad i prosent av gjennomsnittlig bokført saldo på månedlig basis. 19 8

20 Noter Note 9: Annen gjeld og andre påløpte kostnader Annen gjeld: Utstedte, ikke hevede bankremisser 900 Trekk og lignende til det offentlige Annen gjeld 244 SUM annen gjeld Andre påløpte kostnader: Gjeld til leverandører 460 Avsatt arbeidsgiveravgift og feriepenger Periodiserte gebyrer SUM påløpte kostnader Note 10: Skatt Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller som inngår i grunnlaget for utsatt skatt/skattefordel: Endring Implementeringseffekt av utlånsforskrift fra Aksjer, andeler og obligasjoner utenfor fritaksmetoden Pensjoner Driftsmidler Netto midlertidige forskjeller Underskudd og godtgjørelse til fremføring Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel i balansen Utsatt skatt/ skattefordel i regnskapet Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i forskjeller som inngår i grunnlag for utsatt skatt/skattefordel Endring i underskudd og godtgjørelse til fremføring Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) 0 0 Fordeling av skattekostnaden: Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) 0 0 Endring i utsatt skatt/skattefordel i regnskapet Skattekostnad (28 % av grunnlag for årets skattekostnad) Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt i skattekostnaden 0 0 Avstemming av skattekostnaden: 28 % av resultat før skatt Regnskapsført skattekostnad Differanse: Forklaring: Permanente forskjeller: