Eldre og psykofarmaka
|
|
- Aron Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF
2 Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk Generelle råd Behandling Depresjon Bipolar lidelse Psykose Delir Angst Demens/nevropsykiatriske symptomer ved demens
3 Eldre yngre Farmakokinetikk Økt mengde fettvev: økt binding av psykofarmaka i vevet dvs. større fordelingsvolum Nedsatt vannmengde i kroppen: vannoppløslige medikamenters fordelingsvolum minskes Forsinket ventrikkeltømning
4 Nedsatt nyrefunksjon Nyrefunksjonen kan være nedsatt til 25% uten endring i kreatinin grunnet nedsatt utskillelse av kreatinin hos eldre. GFR er et bedre mål for nyrefunksjonen enn kreatinin OBS nyrepåvirkning grunnet dehydrering, hjertesvikt, diabetisk nefropati med mer OBS! Litium. Metabolitter.
5 Nedsatt leverfunksjon Redusert enzymaktivitet i tarmvegg og lever (Redusert first-pass-matabolisme) Særlig CYP 450 oksydering svekkes Konjugeringen svekkes i mindre grad For eksempel Oxazepam (Sobril) som bare konjugeres vil ikke vise nevneverdig endret metabolisering i motsetning til andre benzodiazepiner, psykofarmaka / antidepressiva Plasmakonsentrasjon av medikamenter høyere og halveringstiden lengre
6 Endring i proteinbinding kan påvirke mengden av aktivt medikament i CFS
7 Oppsummering Samme dose kan gi høyere plasmakonsentrasjon og høyere konsentrasjon av aktivt medikament hos eldre enn hos yngre Tommelfingerregel: Doser reduseres med 30-50% MEN: Det er store individuelle variasjoner fra pasient til pasient og innenfor medikamentrguppene
8 OBS! Bivirkninger Spesielt antikolinerge medikamenter grunnet betydelig reduksjon av kolinerge nevroner med alderen => hukommelsesvansker, konfusjon, desorientering, evt hallusinasjoner for syn blæreretensjon, forstoppelse, munntørrhet med mer Antidopaminerge bivirkninger grunnet nedsatt antall dopaminerge nevroner i striatum
9 Utfordringer ved behandling av eldre med psykofarmaka Somatiske sykdommer påvirker farmakokinetikk utgjør kontraindikasjoner Interaksjoner Medikamenter Kosttilskudd Compliance kan være nedsatt
10 Generelle råd Vurder om aktuell psykiatrisk problematikk kan være bivirkning til pågående medikamentell behandling Vurder om symptomene kan skyldes delir/somatisk sykdom Unngå polyfarmasi hvis mulig Husk interaksjoner
11 Generelle råd forts. Unngå medikamenter som kan gi hypotensjon Velg om mulig medikamenter med kort halveringstid Unngå medikamenter med sentral anticholinerg effekt Start low and go slow, but go!
12 Depresjon hos personer uten demens Se nye retningslinjer for behandling av depresjon Antidepressiva kun ved moderat til alvorlig depresjon Fysisk og sosial aktivitet, støttesamtaler, kognitiv tilnærming, selvhjelp, KID-kurs med mer Hittil har SSRI vært førstevalg tross liten forskjell SSRI vs placebo
13 Antidepressant use and risk of adverse outcomes in older people: population based cohort study Coupland C. et al, BMJ pas i allmenpraksis Outcome: død, selvskade, hjerteinfarkt, slag/tia, fall, frakturer, hyponatremi, GIblødninger med mer Resultat: SSRI 54,7% TCA 31,6% MAO-hemmer 0,2% Andre (Efexor, Remeron) 13,5% Færrest avbrutt behandling/medikamentbytte ved SSRI
14 Antidepressant use and risk of adverse outcomes in older people: population based cohort study Coupland C. et al, BMJ 2011 Sammenligning med TCA SSRI høyere risiko (hazard ratio) for død av alle årsaker slag/tia fall, brudd epilepsi hyponatremi (Cipramil/Cipralex, Fluoxetin/Fontex) Andre (Efexor, Remeron) høyere risiko for død av alle årsaker selvskade slag/tia brudd
15 Antidepressant use and risk of adverse outcomes in older people: population based cohort study Coupland C. et al, BMJ 2011 Sammenligning individuelle antidepressiva Remeron høyere risiko for selvskade Efexor slag/tia, brudd Citalopram fall, hyponatremi
16 Antidepressant use and risk of adverse outcomes in older people: population based cohort study Coupland C. et al, BMJ 2011 Konklusjon Ikke holdepunkter for at nyere antidepressiva har færre eller mindre farlige bivirkninger enn de gamle Medikamentene har individuell bivirkningsprofil og behandling bør tilpasses den enkelte pasient
17 Valg av preparat Efexor depot SSRI? Cipramil, Zoloft Noritren? Remeron ved tillegg av søvnproblemer Tillegg av Zyprexa ved vrangforestillinger, næringsvegring
18 Depresjon ved demens Cornell-skjema, hjelp ved diagnostisering Obs! Skille depresjon fra apati Nye studier viser liten nytte av antidepressiva ved mild og moderat demens Nytte av fysisk aktivitet, sosial stimulering, støttesamtaler, forståelsesfullt miljø med lavt stressnivå Kommunale tilbud?
19 A Systematic Review and Meta-Analysis of Placebo- Controlled Antidepressant Studies in People with Depression and Dementia. Nelson JC and Devanand DP. J Am Geriatr Soc 59: ,2011 Review av 7 akutt-fase, double-blind, placebocontrollerte RCT Pasienter med depresjon og demens (DSMkriterier) fra poliklinikker, innlagt på sykehus og i sykehjem, ntot=330 (24-131), 6-12 uker Resultat: Alle studiene hadde for få pasienter (underpowered) for å kunne oppdage forskjell Effekt av antidepressiva ser lovende ut, men kunne ikke bekreftes heller ikke avkreftes
20 Sertraline or mirtazapine for depression in dementia (HTA-SADD): a randomised, multicentre, double-blind, placebo-controlled trial. Banerjee S. et al. Lancet Jul 30;378(9789): pas, RCT, naturalistisk studie, alderspsykiatri-setting Gj.sn. MMS 19/30, Cornell 12 Resultat: Pasientene blir bedre, men bedringen er ikke relatert til antidepressiva. Bedring knyttes til oppfølging, problem-løsningsfokus, naturlig forløp av depresjon?
21 Study of the use of antidepressants for depression in dementia: the HTA- SADD trial - a multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled trial of the clinical effectiveness and cost-effectiveness of sertraline and mirtazapine. Banerjee et al. Health Technol Assess Feb;17(7): pasienter med sikker/sannsynlig Alzheimer + depresjon i minst 4 uker, Cornell placebo, 107 sertralin og 108 mirtazapin Resultat: 13 uker: AD har ikke effekt, sammenlignet m/placebo + normal care Uønskede virkninger/bivirkninger (adverse reactions) 39 uker: Placebo: 26%, Sertralin 43%, Mirtazapine 41% Mortalitet lik i alle grupper (5 i hver)
22 Antidepressiva ved depresjon hos personer med demens Bør ikke være førstevalg av tiltak Vurderes ved alvorlige depressive symptomer Preparatvalg som for andre eldre
23 Antidepressiva ved depresjon hos personer med demens Bør ikke være førstevalg av tiltak Vurderes ved alvorlige depressive symptomer Preparatvalg som for andre eldre Nytte av fysisk aktivitet, sosial stimulering, støttesamtaler, forståelsesfullt miljø med lavt stressnivå
24 Bipolar lidelse Som for yngre Kontinuere stemningsstabiliserende medikasjon med mindre somatiske forhold, bivirkninger eller interaksjoner tilsier noe annet Litiumnivå kan forsøksvis legges litt lavere Obs! Større fare for høyt serumnivå hos eldre pga sviktende nyrefunksjon, for lite drikke, bruk av diuretika, ACE-hemmer osv
25 Psykose Ikke så store forskjeller på gruppenivå mellom gamle og nye (atypiske) antidepressiva som man har trodd Ethvert antipsykotikum har sin effekt- og bivirkningsprofil Behandling bør optimalt sett skreddersys etter pasientens symptomer og somatiske helse/risikofaktorer
26 Generelle råd ved psykose og antipsykotika Vurder om symptomene skyldes bivirkninger eller somatikk (delir) Vurder om de psykotiske symptomene er plagsomme. Lidelsestrykk? Hvis indikasjon for antipsykotika: dosér fast, start lavt, trapp opp, prøv å redusere/seponere etter noe tid
27 Aktuelle antipsykotika Zyprexa - Ikke til demente eller ved metabolsk syndrom Dose: 2,5-10 mg/dg Risperdal - Førstevalg ved psykose hos demente Dose 0,5-1,5 mg/dg Seroquel Obs svimmelhet og hypotensjon. Førstevalg ved psykose ved Parkinsons sykdom Dose: mg/dg
28 Aktuelle antipsykotika forts. Haldol Førstevalg ved delir. Alternativt ved aggresjon og psykose hos demente Cisordinol? - Fordel: mange administrasjonsformer
29 Delir Heminevrin hovedfokus: normal døgnrytme/bedre nattesøvn, dempe svær angst. Alternativ: Sobril/Alopam Haldol ved mye hallusinasjoner/vrangforestillinger/aggresjon
30 Delir Heminevrin hovedfokus: normal døgnrytme/bedre nattesøvn, dempe svær angst. Alternativ: Sobril/Alopam Haldol ved mye hallusinasjoner/vrangforestillinger/aggresjon Kortvarig behandling. Finn somatisk årsak og behandle den Sikre mat- og drikke inntak, normal døgnrytme (dagslys!), ro, omsorg, trygghet
31 Angst Unngå medikamentell behandling hvis mulig Unngå langvarig bruk hvis mulig Ved grunnleggende angstlidelse, bruk antidepressiva godkjent for angst Hvis man må gi benzodiazepiner, velg Sobril/Alopam
32 Angst Unngå medikamentell behandling hvis mulig Unngå langvarig bruk hvis mulig Ved grunnleggende angstlidelse, bruk antidepressiva godkjent for angst Hvis man må gi benzodiazepiner, velg Sobril/Alopam Fysisk aktivitet, sosialt samvær, trygging
33 Demens Demens av Alzheimers type og Lewy-body Aricept, Exelon, Reminyl Ebixa Frontallappsdemens Antidepressiva Vaskulær demens Blodtrykksbehandling, blodfortynnende, diabetesbehandling med mer Parkinsondemens Exelon
34 Aricept, Exelon, Reminyl Ca 1/3 har effekt Effekt = forbedring eller ingen forverring Vanligst bedret hukommelse og initiativ Varighet av effekt varierer veldig Effekt ses først etter flere måneders behandling
35 Aricept, Exelon, Reminyl forts. Behandlingen er rent symptomatisk Tidlig behandling kan ikke forhindre sykdomsutvikling Ikke farlig å vente med behandling til hukommelsessvekkelsen er plagsom Fortsette behandling til evt. stort/brått fall i funksjon eller MMS nærmer seg 10-12
36 Ebixa Bedret funksjon i dagliglivet, bedret evne til å være selvhjulpen, bedre initiativ Hos noen bedret språk og motorikk Lite effekt på hukommelse
37 Annen behandling Fysisk aktivitet Intellektuell aktivitet Kommunikasjon preget av oppmuntring, ikke mas/kritikk/krav Miljø, kommunalt tilbud, sykehjem
38 Atferds- og psykiatriske symptomer (nevropsykiatriske symptomer) Depresjon, apati, angst Agitasjon, aggresjon Vrangforestillinger, hallusinasjoner/illusjoner, misidentifikasjon Motorisk uro, vandring, jobbing Forstyrret søvn, matinntak
39 Hovedgrupper tilleggsproblematikk Psykotiske symptomer Affektive symptomer og angst Agitasjon/aggresjon Apati Atferdsproblematikk
40 Viktige momenter Rene atferdsproblemer knyttet til selve den kognitive svikten? Dropp medisiner Er det psykotiske symptomer? Er det mye angst og i så fall hvorfor? Smerter? - MOBID 2
41 Medikamentvalg ved psykiatrisk problematikk hos demente Psykose Risperdal Haldol Seroquel Obs bivirkninger. Kun indisert ved alvorlig problematikk. Kortvarig behandling. SLV sier max 3 mndr. Unngå Akineton
42 forts Agitasjon/aggresjon Psykofarmaka kun ved alvorlig problematikk. Lete etter årsak Risperdal/Haldol Heminevrin/Sobril hvis angst Stemningsstabiliserende? Ebixa ved agitasjon? Smertestillende? NB Kortvarig behandling. Prøveseponér.
43 Generelle råd Prøv ett tiltak om gangen! Få spl til å registrere effekt på skjema Hvis manglende effekt, øk dose framfor å legge til nytt medikament. Bytt hvis preparatet ikke har effekt i adekvat dose over adekvat tid Vurder hele tiden om det er somatisk medvirkende årsak til den psykiske forverringen
44 Generelle råd forts. Informer pårørende om at medikamentell behandling ikke alltid nytter at valg av preparat og dose er vanskelig at man i starten kan risikere sedasjon med mer at det er risiko for alvorlige bivirkninger osv Nøye avveining alvorlighet og nytte vs. bivirkninger og risiko
45 Konklusjon - demens Kortvarig fokusert medikamentell behandling Miljøbehandling, bemanning og kompetanse ofte viktigere enn psykofarmaka
46 Feil bruk? Legge til det ene preparatet etter det andre Behandle lenge etter at symptomet er borte Behandle på uklar indikasjon For høye doser Starte uten god nok utelukkelse av somatisk årsak Press fra spl?
47 Pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg behandling -2 Lov om psykisk helsevern gjelder der pasienten hadde en alvorlig sinnslidelse før demenssykdommen eller der det er tydelig psykotisk tilleggsproblematikk. Pasienten må henvises seksjon for alderspsykiatri og det må opprettes tvungent psykisk helsevern + fattes tvangsbehandlingsvedtak.
48 Differensialdiagnostiske vurderinger Delirium hos eldre Demens Depresjon Akutt psykose Debut Brå Langsom Langsom Brå Forløp Fluktueren. Stabilt Stabilt Stabilt Varighet Timer/uker År Uker/mnd Uker/mnd Døgnrytme Forstyrret/ normal Oftest normal Oftest normal Oftest normal Bevissthet Nedsatt Klar Klar Klar Hukommelse Nedsatt Nedsatt Iblant neds Normal Tenkning Desorganisert Nedsatt Normal Desorganisert Persepsjon Forvrengt Normal Normal Forvrengt
49 Takk for oppmerksomheten
Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerDemens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerAtferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerAPSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green
APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerDelirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet
Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerDen behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019, 8.30-09.15 Eldre, er det en egen art? Njei.. dvs i mange tilfeller gjelder de samme
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerDepresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerDEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015
DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerPsykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerEldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerHelhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd. PMU, Oslo Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital
Helhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd PMU, Oslo 26.10.18 Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Aldersdemens. ICD 10 I Svekket hukommelse, især for nyere data II Svekkelse av andre kognitive
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
DetaljerAntidepressiva virker ikke på alt!
Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerBruk av psykofarmaka hos eldre pasienter med utfordrende atferd- Balansekunst i ulendt medisinsk og juridisk terreng. Overlege Dagfinn Green 02.12.
Bruk av psykofarmaka hos eldre pasienter med utfordrende atferd- Balansekunst i ulendt medisinsk og juridisk terreng Overlege 02.12.15 Kjernespørsmål. Hva er faglig riktig? Hva er juridisk riktig (kan)?
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerSamtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri
Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom
DetaljerKartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?
Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerTILBAKEMELDINGSSKJEMA
TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Norsk psykologforening Organisasjon/avdeling: Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i parentes totalt:
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerDELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose
DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerPerspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon
Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig
DetaljerAtferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon
Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske
DetaljerRetningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i
DetaljerAldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter
Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Innlegg påp konferansen Samhandling for bedre omsorg Tirsdag 10. oktober 2006, Oslo Kongressenter Asgeir Bragason, seksjonsoverlege,
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
Detaljer