ÅRSBERETNING FOR 2009

Transkript

1 2009 ÅRSBERETNING FOR

2 Innholdsfortegnelse Styrets beretning side 2 Resultatregnskap side 18 Balanse side 20 Noter side 22 Beretning fra Kontrollkomiteen side 33 Revisjonsberetning side 34 Årsregnskap 2009, side 1

3 1. Innledning Berg Sparebanks regnskap for 2009 viser et resultat før skatt på NOK 23,2 mill. Dette er NOK 9,4 mill. bedre enn i I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) er resultatet styrket fra 0,71 % i 2008 til 1,11 % i Rentenettoen er økt med NOK 2,2 mill. Den marginale økningen skyldes primært forvaltningsvekst drevet av utlån. I prosent av GFK faller rentenettoen fra 2,10 % i 2008 til 2,07 % i Gradvis økte kostnader på ekstern funding, lavere kundemargin og sterk konkurranse er hovedårsakene. Andre driftsinntekter har økt med NOK 11,3 mill. I prosent av GFK øker andre driftsinntekter fra 0,63 % i 2007 til 1,13 % i Det er positiv utvikling på bankens portefølje av verdipapirer som forklarer inntektsøkningen. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester er redusert med NOK 0,4 mill. ift Driftskostnadene for 2009 målt i nominelle kroner er NOK 2,3 mill høyere enn kostnadene for Målt mot GFK er kostnadene 1,54 %, opp 0,01 %-poeng fra Økte personalkostnader som følge av økt bemanning trekker driftskostnadene opp. Tap på utlån og garantier utgjør summen av individuelle nedskrivninger, nedskrivninger på grupper av lån, konstaterte tap og inngått på tidligere tap. Ved utgangen av 2009 kostnadsføres netto NOK 8,8 mill i tap på utlån og garantier mot NOK 5,5 mill i I prosent av GFK 0,42 % mot 0,28 % i Berg Sparebank har i 2009 en utlånsvekst eksklusive Terra Boligkreditt på 6,81 %, og en innskuddsreduksjon på 2,7 %. Bankens forvaltningskapital har økt med 4,3 % til NOK 2 108,1 mill. 2. Samfunnsøkonomi og rammevilkår Finanskrisen førte verdensøkonomien inn i en av de verste resesjonene siden 30- årene. Mot sommeren 2009 begynte nedgangen å stoppe opp og i andre halvår var det igjen tegn til vekst i flere land. Det kraftige produksjonsfallet fra i fjor gjør derimot at aktiviteten allikevel er på et lavt nivå. Det betyr lavkonjunktur i rekke land fremover. I tillegg bidrar lavere vekst enn trend til at arbeidsledigheten fortsetter å stige. Finansmarkedene har bedret seg betraktelig siden høsten Risikopåslagene på alle typer finansiering har i 2009 gått kraftig ned, noe som har bidratt til reduserte fundingkostnader for bl.a banksektoren. Aksjekursene har steget mye, men i ulik grad, over hele verden. Store likviditetstiltak og kraftige rentekutt har bidratt til dette. Mye av oppgangen i aksjemarkedet må også ses i sammenheng med det store fallet høsten Den langvarige oppgangskonjunkturen før finanskrisen var drevet av lave realrenter og stor tilgang på kreditt. Det førte til høy gjeldsvekst i både husholdninger og næringsliv. Det høye gjeldsnivået har skapt behov for konsolidering, noe som kan dempe veksten i flere år fremover. Lav vekst vil føre til stigende arbeidsledighet, noe som igjen påvirker etterspørselen fra husholdningene. I tillegg gjenstår det en del før det finansielle systemet er normalisert og solid. Bankenes arbeid med å styrke soliditeten vil påvirke tilgangen på kreditt. En mulig risiko fremover er at de offentlige tiltakene blir Årsregnskap 2009, side 2

4 redusert før den økonomiske veksten har tatt seg opp. Hvilke konsekvenser dette får avhenger av om veksten i privat konsum og investeringer kan kompensere for redusert offentlig etterspørsel. Mye tyder på at styringsrenta i mange land kommer til å være lav en god stund framover. Dette kan legge begrensninger på Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. En for høy rentedifferanse kan påvirke kronekursen og dermed ha konsekvenser for eksportindustrien og inflasjonen. Svikt i regulering og tilsyn er en viktig årsak til den største finans- og økonomikrise siden 30-årene. Flere store internasjonale banker hadde for lite kapital i forhold til risikoen de tok. I tillegg hadde de for lite likviditet og stabil finansiering. Dette betyr flere og strengere regulatoriske krav overfor bankene i fremtiden. For norsk økonomi ble konjunkturtoppen nådd mot slutten av 2007, etter fem år med høyere vekst enn trendveksten i fastlandsøkonomien. Dette markerte slutten på den sterkeste vekstperioden på 40 år. Allerede første kvartal 2008 gikk veksten kraftig ned, og finanskrisen høsten 2008 førte til at veksten stoppet fullstendig opp. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak vekst i 2. og 3. kvartal Dette var drevet av økt konsum i husholdninger og offentlig forvaltning. Økningen i konsumet skyldes primært de kraftige rentekuttene som påvirker disponibel inntekt, mens sterk etterspørsel fra offentlig sektor skyldes ekspansiv finanspolitikk som følge av mottiltak mot finanskrisen. I 3. kvartal var det for første gang på over ett år vekst i industriproduksjonen. Eksporten har begynt å øke. Det er imidlertid fortsatt nedgang i investeringene i næringslivet og boliginvesteringene. Tjenesteproduksjonen er redusert, og dette henger sammen med svak etterspørsel fra næringslivet. Dersom veksten blir lavere enn trendveksten fremover, vil norsk økonomi fortsette å være i en lavkonjunktur og arbeidsledigheten vil stige. 2.1 Omfattende myndighetstiltak Bankpakke 1 (bytteordningen og F-lån med lengre løpetid) som ble introdusert før jul 2008, bidro med betydelig likviditet til bankene. I februar 2009 kom Bankpakke 2. Det ble etablert to fond. Statens obligasjonsfond tilbød obligasjonsfinansiering på inntil 50 milliarder kroner. Statens finansfond ble etablert med en ramme på 50 milliarder kroner for å styrke kjernekapitalen og dermed utlånskapasiteten til bankene. 28 banker fått tildelt kjernekapital på til sammen 4,1 milliarder kroner. Berg Sparebank har ikke søkt Statens Finansfond. I begynnelsen av 2009 la Regjeringen også fram en finanspolitisk tiltakspakke på totalt 20 mrd. kroner. Av dette var 16,75 milliarder kroner nye tiltak på statsbudsjettets utgiftsside og 3,25 milliarder kroner var skatteletter for næringslivet. Finanspolitikken er den mest ekspansive på over 30 år. 2.2 Kraftig økning i oljeprisen Oljeprisen har omtrent doblet seg siden årsskiftet, og lå mot slutten av 2009 på rundt 75 dollar fatet. Korrigert for en styrket norsk krone mot USD er økningen i oljeprisen på ca. 62 %. Økningen i oljeprisene skyldes i hovedsak at OPEC har redusert produksjonen. I tillegg har etterspørselen økt noe. 2.3 Sysselsetting Da finanskrisen slo til for fullt høsten 2008 fryktet man en kraftig økning i arbeidsledigheten. Myndighetenes massive finans- og pengepolitiske tiltak har utvilsomt virket positivt på sysselsettingen, og hvor det lave rentenivået er en viktig driver. Arbeidsledigheten ligger nå relativt stabilt på rundt 3 %, men det Årsregnskap 2009, side 3

5 er store geografiske og bransjemessige forskjeller. Ledigheten er særlig utfordrende innenfor bygg og anlegg, privat tjenesteyting og eksportrettet industri. Sammenlignet med våre naboland og handelspartere i Europa som sliter med arbeidsledighet på rundt 10 % har Norge et stort fortrinn med hensyn til vår lave arbeidsledighet på ca. 3 %. 2.4 Renteutviklingen Finanskrisen førte til at Norges Bank kuttet styringsrenta kraftig på tampen av Rentekuttene fortsatte utover våren, og i juni ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 prosent. Rentenivået i første halvår 2009 var historisk lavt. I løpet av syv måneder kuttet Norges Bank renta med 4,5 %-poeng. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. I Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet, og sentralbanken kom med de første signalene om renteøkninger. Vi fikk dermed 2 renteøkninger på 0,25 %-poeng fordelt på oktober og desember. Den siste ble begrunnet med økt aktivitet i norsk økonomi sammen med bedring i verdensøkonomien. I sin rentebane prognostiserer Norges Bank med en styringsrente på rundt 2,5 % mot slutten av Kronekursen I tider med markedsuro er det ikke unaturlig at aktører reduserer sine eksponeringer i mindre likvid valuta. Dette førte til at norske kroner svekket seg markant etter hvert som finanskrisen tiltok i Utover i 2009 begynte derimot krona gradvis å styrke seg, og dette forsterket seg da Norges Bank sommeren 2009 ga de første signalene om at styringsrenta kom til å øke i løpet av høsten. Dermed var en renteøkning i oktober allerede priset inn i valutamarkedet. Den nye rentebanen var noe lavere enn markedsforeventningene, og førte igjen til at krona svekket seg. Den siste tida har krona svekket seg mot dollar, men styrket seg mot euro. 2.6 Børsutviklingen Fra våren 2003 frem til finansuroen startet sommeren 2007 steg aksjeverdiene på Oslo Børs med 400 prosent. Fra mai i 2008 til børsen var på det laveste i slutten av november svekket den seg over 60 prosent. Siden november 2008 har imidlertid børskursene vokst med nærmere 90 prosent. Økningen kommer imidlertid fra et lavt nivå, og vi er nå på linje med aksjekursene i begynnelsen av Bankens egen eksponering i aksjemarkedet er fordelt over mange ulike aktivaklasser for å spre risikoen. Høsten 2008 benyttet vi anledningen til å vekte oss forsiktig inn i aksjemarkedet (OBX-aksjer), og dette har gitt en hyggelig meravkastning i Lokalmarkedet Det kan neppe være noen tvil om at 2009 har vært et tøft og utfordrende år for det lokale næringsliv. For mange bransjer opplevde man særlig starten på året som tøff, og dette kan sannsynligvis forklares med høy rente, massiv negativ fokus på økonomien via alle medier, og stor grad av usikkerhet om fremtiden hos så vel bedriftsledere som privatpersoner. Slike rammebetingelser reduserer etterspørselen etter varer og tjenester, og større investeringer settes på vent. Store plakater og annonser med SALG har derfor preget varehandelen i Det er i løpet av året registrert 33 konkurser, og en økning i antall begjæringer om tvangssalg på hele 400 % i Halden. Mange av disse kan relateres til finanskrisens realøkonomiske virkninger. Hvis vi ser bort fra Halden kommune som sysselsetter ca 1700 ansatte har Norske Skog, Saugbrugs vært Haldens største arbeidsgiver i en menneskealder. I 2009 må derimot den ærverdige hjørnesteinsbedriften se Årsregnskap 2009, side 4

6 seg slått av Nexans som med sine 580 ansatte nå er Haldens største arbeidsgiver. Til sammen sysselsetter de 3 største industribedriftene Nexans, Saugbrugs og Fresenius Kabi totalt ca 1640 ansatte. Det store omslaget i økonomien har ført til en raskt stigende arbeidsledighet. Ved inngangen til 2009 var arbeidsledigheten i Halden på 2,6 %. Ved utgangen av året er ledigheten på 3,5 %. Dette er en relativ økning på 35 %, og det er pr. 31. desember 505 registrerte arbeidsledige i Halden. At mange opplever Halden som et godt sted å bo bekreftes i statistikken for befolkningstilvekst. Den viser en positiv økende trend de siste 7 år, og det er netto tilflyttning til kommunen som utgjør den største andelen av befolkningstilveksten. I 2009 økte innbyggertallet med 331 til totalt haldensere. Dette er positivt for kommune og lokalt næringsliv. Som grenseby har Halden en lang historie med grensehandel på begge sider av grensen. Etter at Sverige devaluerte sin valuta med 16 %-poeng i 1983 har norske kroner stort sett vært mer verd enn svenske kroner. Dette førte nærmest over natten til en voksende handelslekkasje til Sverige. De senere årene har grensehandelen nærmest eksplodert, og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon anslår at grensehandelen i Sverige passerer NOK 10 milliarder for Sterk norsk krone og billigere varer som kjøtt, alkohol og tobakk er hovedårsaken til handelslekkasjen. I tillegg er det mange som reiser til Sverige for i reparere eller ha service på bil. For haldenserne er ikke handelslekkasjen udelt negativ da varehandelen på svensk side av grensen sysselsetter over 500 haldensere. Det er en betydelig arbeidsgiver i lokal målestokk. Etter 12 års restaurering til en kostnad av 45 millioner kroner var endelig Haldenvassdragets Dronning DS Turisten hjemme i vassdraget. Ferden tilbake til vassdraget ble fulgt av tusenvis av mennesker. Dette hadde aldri blitt en realitet uten initiativ og finansiering av Alf Ulven og Tore Aksel Voldberg samt god hjelp av Thor Østensvig. Byens nye og flotte kultursal ble innviet i desember I sitt første driftsår har Brygga kultursal vært arena for mange konserter og arrangementer med en god miks av lokale og nasjonale artister. Siden åpningen har kultursalen hatt til sammen ca besøkende. Dette kan ikke beskrives som annet enn en stor suksess, og et kjærkomment bidrag til byens rike kulturliv. Av store kultur og idrettsarrangement i Halden i 2009 kan nevnes tredje sesong med Allsang på Grensen, og Grenserittet som begge er store arrangementer som setter Halden på kartet. Andre begivenheter som virkelig har satt Halden på kartet i 2009 er at Halden Centre of Expertise (Halden CoE) i juni ble utnevnt til Norwegian Centre of Expertise av kommunalminisiter Magnhild Meltveit Kleppa. Halden Centre of Expertise fikk statusen for sin kompetanse innen energi- og kvotehandel (NCE - Energy and Emissions Trading). Bak initiativet står et konsortium bestående av IT- og teknologiselskaper i Halden-regionen (blant annet NASDAQ OMX, Nexans, Navita Systems, SAAB Microwave Systems, Tieto, morecom), industripartnere fra energibransjen (Statkraft, Fortum Markets, Østfold Energi, Det Norske Veritas, DnBNOR Markets, m. fl.) samt forsknings- og utdanningsmiljøer i Østfold/Follo-regionen (IFE, Høgskolen i Østfold, Østfoldforskning og UMB på Ås). Årsregnskap 2009, side 5

7 4. Virksomhetens art, lokalisering og styring. Berg Sparebank er selvstendig lokalbank med hovedkontor i sentrum av Halden, filial på Brødløs ca. 3 km nord for Halden, og avdelingskontor i Storgaten 10 i Fredrikstad. Bankens Visjon, Kjerneverdier og Forretningside er: Visjon: Berg Sparebank skal være en drivkraft i lokalsamfunnet, og gjennom våre motiverte, kompetente og serviceinnstilte medarbeidere skal vi ha markedets mest tilfredse kunder. Kjerneverdier: Blid, Engasjert, Rask, Grundig Forretningside: Berg Sparebank skal være en solid og selvstendig lokalbank med personlig service for enkeltpersoner og næringsvirksomhet inkludert landbruk. Banken skal dekke kundenes behov for finansielle tjenester, forsikring og økonomisk rådgivning gjennom alle livsfaser. 4.1 Personale, sykefravær og arbeidsmiljø Ved årets slutt hadde Berg Sparebank 26 ansatte, hvorav 6 er deltidsansatte. Dette utgjør 24,02 årsverk, en økning på 1,9 årsverk siden forrige årsskifte. I gjennomsnitt har 24,02 årsverk vært ansatt i ,5 % av bankens ansatte er kvinner. Det er foretatt 1 nyansettelse i 2009, og vedkommende begynner 1. februar Banken arbeider aktivt for at alle ansatte skal være sikret like muligheter til kompetanseutvikling, avansement, meningsfullt arbeid og lik vurdering ved lønnsfastsettelse. Årets sykefravær var på 89 dagsverk. Dette utgjør 1,9 % av total arbeidstid. Av dette utgjør langtidsfravær 40 dagsverk eller 44,9 %. Arbeidsmiljøet er godt, og banken har etablert gode HMS-rutiner. I samarbeid med tillitsvalgte, verneombud, og med bistand fra Halden Bedriftshelsetjeneste er arbeidsmiljøet under fortløpende vurdering. Arbeidsulykker er ikke årsak til sykefravær. Banken forurenser ikke det ytre miljø mer en det som er normalt for denne type virksomhet. 4.2 Eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) Eierstyring og selskapsledelse omfatter de overordnede prinsipper, strategier og mål som banken styres og kontrolleres etter. Dette for å sikre kunder, kredittmarkedet og øvrige interesser som berøres av bankens virksomhet. Bankens virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og gi økt trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og realisert. Prinsippene bygger på åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet. Markedet holdes orientert om utviklingen gjennom årsrapporter, kvartalsrapporter og eventuelle pressemeldinger. Nødvendig informasjon blir også lagt ut på bankens nettside. Berg Sparebank er en selveiende institusjon uten eksterne eiere. Bankens styrings- og kontrollorganer har sine respektive oppgaver og formål. De ulike organers roller og ansvar er definert gjennom lovgivning, forskrifter og vedtekter. Årsregnskap 2009, side 6

8 4.3 Etikk Berg Sparebank er forvalter av sine kunders midler, og skal fremstå som en ærlig, solid og troverdig samarbeidspartner overfor kunder og andre forretningsforbindelser. Som bank er vi i særlig grad avhengig av omverdens tillit. Kunder, offentlige myndigheter og andre finansinstitusjoner må til enhver tid ha tillit til bankens profesjonalitet og integritet. Dette innebærer et krav om integritet i den enkeltes handlemåte, samt en forpliktelse til å opptre etisk forsvarlig. 5. Virksomheten i I likhet med 2008 har 2009 vært et spennende og utfordrende år. Ved inngangen til året var norsk økonomi sterkt preget av finanskrisen. Et ikkefungerende pengemarked førte til unormalt høye pengemarkedsrenter og risikopåslag med påfølgende økte fundingkostnader for bankene. Dette resulterte i relativt sett høyere utlånsrenter for næringsliv og husholdninger. Myndighetenes massive finans- og pengepolitiske tiltak har derimot virket positivt, og utviklingen i renter, boligpriser, sysselsetting og friskmeldingen av kredittmarkedet bekrefter dette. Etter fjorårets fall på Oslo børs med 54,4% har 2009 vært preget av optimisme og innhenting. Oslo børs steg med hele 64,8 % i I tillegg har banken betydelige kursgevinster på obligasjoner som følge av reduserte kredittrisikopåslag i løpet av Etter tre driftsår i Fredrikstad har vi en utlånsportefølje inklusive TBK på ca. NOK 270 mill. og en innskuddsportefølje på ca. NOK 170 mill. Vi har lagt bak oss et år som har vært preget av opplæring, og har nå 3 kompetente og serviceinnstilte medarbeidere som er godt rustet til å utfordre et spennende marked. Banken kan i 2009 vise til god vekst på utlån. Dette til tross for at vi mot slutten av 2008 valgte å iverksette noen innstrammende tiltak på kredittområdet. Vi tar dette som en bekreftelse på at vår langsiktige profil med fokus på god personlig service og oppfølgning kombinert med konkurransedyktige vilkår, er i tråd med kundenes ønsker. På innskudd opplever vi derimot en innskuddsreduksjon. Vi ser dette i sammenheng med finanskrisen, og store bevegelser av innskudd over NOK 2 mill mellom bankene høsten På en kundeundersøkelse gjennomført av Norsk Kundebarometer i 2009 scorer Berg Sparebank 80 % på kundetilfredshet. Dette er en meget sterk tilfredshetsscore, og den bekrefter at vi har meget fornøyde kunder. 5.1 Styrets arbeid Bankens styre består av 6 medlemmer. Banksjef deltar på styremøtene, men er ikke medlem av styret. Kvinneandelen i styret utgjør 1/3. Styret har i 2009 avholdt 10 ordinære styremøter, 1 telefonstyremøte og 1 arbeidsmøte med ledergruppa. Totalt har styret behandlet 108 saker. I tillegg har styret hatt en 2 dagers strategisamling. Styremøtene skjer etter fast årsplan. Styret evaluerer årlig sin sammensetning og arbeidsform, og det foretas løpende oppfølgning av vedtatte planer og budsjetter. I 2009 har styret særlig vektlagt arbeidet med: Revidering av policyer knyttet til nytt kapitaldekningsregelverk Basel II og ICAAP Oppfølgning av vedtak Oppfølgning av økonomi, likviditet og funding Oppfølgning av mislighold og utsatte engasjementer Oppfølgning av store engasjementer Oppfølgning av intern kontroll Årsregnskap 2009, side 7

9 Strategiarbeid Konkretisering av målsettinger 5.2 Organisasjonen Berg Sparebanks viktigste ressurs er medarbeidernes kompetanse og evne til å avdekke og dekke våre kunders behov. Kompetanseutvikling er derfor et høyt prioritert område. For alle medarbeidere med kundekontakt har vi organisert ukentlig intern kompetanseutvikling i tillegg til deltagelse på eksterne kurs. Virksomheten har i 2009 blant annet vært preget av mange renteendringer, opplæring av 3 nye medarbeidere og kontrollbesøk fra Bankenes sikringsfond. I tillegg har vi i høst kjørt opplæring og test på medarbeiderutviklingsverktøyet MUV. Dette vil bli tatt i bruk fra Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ble etablert 1. januar Det er FNH, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet som står bak ordningen. Den bygger på, og er en videreføring av, minstekravene til finansielle rådgiveres kompetanse. Disse minstekravene ble anbefalt av en samlet finansnæring i Banken er i god gang med utdanningen av utvalgte medarbeidere for å møte bransjens krav. Fra 4.kvartal 2009 har vi gjennomført en organisasjonsendring med fokus på styrking av kredittområdet, rendyrking av lederroller og en klarere ansvars- og arbeidsfordeling. 5.3 Terra-Gruppen AS bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Berg Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,85 %. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag NOK 236 mrd, hvorav bankene står for NOK 185,0 mrd. Terra-Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der de hver for seg ville hatt begrensede muligheter til å klare seg like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. 5.4 En viktig medspiller i lokalsamfunnet Gjennom mange år har Berg Sparebank vært en viktig økonomisk bidragsyter til frivillige aktiviteter av kulturell, idrettslig eller sosial art i Halden. Bankens Nærmiljøpris på NOK ,- ble i 2009 tildelt Halden Skiklubb til realisering av utkikkstårn på Høyås. Berg Sparebank har gjennom en 3 årlig sponsoravtale på totalt NOK ,- bidratt til realiseringen av Science Center Østfold (SCØE). SCØE blir det 8. regionale vitensenteret i Norge. Hovedtemaer for formidlingen blir Energi, Miljø og Helse. Som vitensenter og opplevelsessenter er målgruppene bl.a. skolene, familier og reiseliv. Senteret blir også en unik møteplass og arrangementsarena. Østfold er et av fylkene med laveste utdanningsnivå og realiseringen av det nye vitensenteret blir et viktig verktøy for å snu denne utvikling. Tradisjonen tro var vi stolt sponsor og samarbeidspartner for Allsang på Grensen og Mat og Trebåtfestivalen for å nevne noen høydepunkter. Med stort og smått bidro vi med ca. NOK 1,5 mill. til aktiviteter av kulturell, Årsregnskap 2009, side 8

10 idrettslig eller sosial art i Våre bidrag er med på å gjøre Halden til et enda mer attraktivt og trivelig sted å bo. 6. Risikoforhold og intern kontroll Finansiell risiko er i hovedsak knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Styrets oppfatning er at risikostyringen i banken er tilfredsstillende. 6.1 Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift, og utgjør primært 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er hovedsaklig knyttet til utlåns- og garantiportefølje samt verdipapirer. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som bl.a. gir rammer for eksponering i Person- og Bedriftsmarkedet og geografisk markedsområde. Lån, kreditter og garantier til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlede lån, kreditter og garantier. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Bevilgningsfullmakten er revidert i Ved inngangen til 2009 var norsk økonomi sterkt preget av finanskrisen. Et ikke-fungerende pengemarked førte til unormalt høye pengemarkedsrenter og økte risikopåslag til bankenes funding. Året starter med høye utlånsrenter for næringsliv og husholdninger. Etter mange år med høy økonomisk vekst blir veksten negativ, og antall konkurser øker betydelig. I tillegg stiger arbeidsledigheten fra rundt 2,0 % (2,6 %) til 3,0 % (3,5 %). (lokale tall i parantes) For næringslivet reflekterte de høye rentene også det faktum at kredittrisikoen var betydelig økt, og at bankene gradvis priset dette inn i sine utlånsrenter. Et høyt rentenivå kombinert med lavere etterspørsel etter varer og tjenester førte til at bedriftenes lønnsomhet falt. Bedriftene strammet inn ved å kutte kostnader, og investeringer settes på vent. Selv om rentenivået utover i 2009 falt til rekordlavt nivå er det fortsatt slik at bedriftene betaler et høyere risikopåslag enn tidligere. For husholdninger med arbeid er derimot den økonomiske situasjonen bedre enn på mange år. De endrede rammebetingelsene førte til økte tap på utlån, noe som også ble reflektert i bankens budsjett for I tillegg har vi iverksatt flere tiltak for å redusere bankens kredittrisiko. Vår kredittpolicy revideres kontinuerlig sist høsten Den gir rammer for en forsvarlig utlånsvirksomhet hvor det ved kredittvurderingen stilles krav til at låntakers økonomi tåler renteøkning på inntil 5 %-poeng, og finansieringsgraden er inntil 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. Dette er med på å redusere kredittrisikoen. Bankens kredittpolicy setter rammer for utlånsporteføljens sammensetning, og lån, kreditter og garantier til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlet utlånsportefølje. Risikoklassifiseringen viser at risikoen i utlånsporteføljen er tilnærmet uendret pr Risikoklassifisering bidrar også til redusert risiko for tap samt riktigere prising av risiko, og skal foretas på alle engasjementer. Andelen engasjementer i risikoklasse A og B Årsregnskap 2009, side 9

11 (lav risiko) utgjør 90,5 % av total utlånsportefølje. Tilsvarende utgjør andelen engasjementer i risikoklasse D og E (høy risiko) 3,5 %. Andelen ikke klassifisert utgjør 0,2 %. Styret forventer tap på utlån kommende år på 0,35 % av brutto utlån. Dette er noe høyere enn for et normalår, men styret har lagt til grunn et høyere tapsanslag som en realøkonomisk konsekvens av finanskrisen. Utlånsveksten er pr på 6,8 % eksklusive Terra Boligkreditt (TBK). Inkludert lån overført til TBK er veksten på 10,4 %. Utlånsveksten har gjennom året primært skjedd på godt sikrede lån, og hovedsaklig innenfor personkundemarkedet. Med forverrede økonomiske rammebetingelser var det forventet et økende mislighold. Det ble derfor i 2008 iverksatt tiltak, og i løpet av 2009 er det iverksatt ytterligere tiltak for å redusere bankens mislighold. Dette har gitt resultater, og misligholdte engasjementer økt mindre enn forventet. Året startet med NOK 26,6 mill i misligholdte engasjementer over 90 dager. Disse har økt med NOK 6,0 mill til NOK 32,6 mill. Det er gjort endringer i misligholdsrapporteringen fra og med 4. kvartal Fra skal mislighold ansees å foreligge når en termin ikke er betalt innen 30 dager etter forfall. Sum misligholdte engasjementer over 30 dager utgjør NOK 41,3 mill. Styret vurderer bankens kredittrisiko som tilfredsstillende. 6.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har, eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere. Berg Sparebank er solid med en egenkapitalandel på 9,35 %, og en kapitaldekning på 18,32 %. Bankdriften er lønnsom og går med betryggende overskudd. Det anses det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og kundeinnskudd betraktes derfor som langsiktig finansiering. Berg Sparebank har en innskuddsdekning på 79,40 %, og er derfor mindre avhengig enn gjennomsnittsbanken mht å hente likviditet i både det korte og det lange pengemarkedet. Det er vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Den eksterne fundingen er dekket ved langsiktige lån i finansinstitusjoner, obligasjonslån, og F-lån med til sammen NOK 330 mill. Kortsiktig ekstern funding utgjør NOK 130 mill fordelt på 3 lån som forfaller i løpet av Banken har en ubenyttet kontokreditt i DnB NOR på NOK 100 mill samt en trekkfasilitet på ytterligere NOK 50 mill. I tillegg til dette har vi en likviditetsreserve plassert i ulike rentefond og obligasjoner for til sammen ca. NOK 188,8 mill. Av dette er NOK 122,1 mill deponert som sikkerhet for F-lån i Norges Bank. Finanskrisen som for alvor tiltok med Lehman Brothers konkursen høsten 2008 førte til et illikvid kredittmarked og rekordhøye kredittspreader. Dette førte til betydelig dyrere funding for bankene. Myndighetenes massive finans- og pengepolitiske tiltakspakker som ble iverksatt i 2008/2009 har imidlertid fungert, og kredittmarkedet er nå midlertidig friskmeldt. Kredittmarkedet fungerer nå tilfredsstillende, men for en bank som Berg Sparebank er fundingen fortsatt ca. 0,50%-poeng dyrere enn før finanskrisen. Årsregnskap 2009, side 10

12 Finanskrisen har også ført til at vi har valgt å styrke likviditeten ytterligere. Dette koster penger i form av en redusert rentenetto, men vi velger å se på dette som en forsikringspremie. I lys av finanskrisen vurderer styret likviditetsrisikoen som moderat til lav. 6.3 Markedsrisiko Markedsrisiko kan beskrives som risiko relatert til rente, valuta og kursrisiko. -Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Bankens eksponering i enkeltobligasjoner er tidligere redusert til fordel for plassering i rentefond. Dette for å redusere rente og kursrisiko i en periode med økende rentenivå. Resterende enkeltobligasjoner har flytende rente og følger endringer i pengemarkedsrenten. I forbindelse med finanskrisen har vi benyttet anledningen til å kjøpe gode sparebankobligasjoner med god spread og lang kredittløpetid. Som følge av finanskrisen ble det i 2008 på bankens beholdning av obligasjoner og pengemarkedsfond utstedt før krisen bokført betydelige nedskrivninger. Nedskrivninger på obligasjoner og urealisert kurstap på pengemarkedsfond utgjorde NOK 4,1 mill i Som følge av reduserte kredittspreader og generelt god tillit og likviditet i kredittmarkedet kan banken for 2009 bokføre en gevinst på obligasjoner og pengemarkedsfond på NOK 10,3 mill Bankens har beskjeden eksponering i fastrentelån og fastrenteinnskudd. Styret vurderer bankens renterisiko som lav. -Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av, og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp av salg av valuta er primært kun knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta, og vi har ikke garantier i valuta. Det forekommer at banken tar opp mindre valutalån som en del av bankens funding. Disse blir primært valutasikret og utgjør derfor liten risiko. Banken har pt. ikke valutalån. Styret vurderer bankens valutarisiko som lav. -Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis, aksjefond, rentefond og enkeltobligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall, og som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Bankens plasseringer bokføres delvis som anleggsaksjer og delvis som omløpsaksjer avhengig av hvor langsiktig investeringen anses å være. Anleggsaksjer bokføres til det laveste beløpet av kostpris og markedspris. Styret har gjennom egen markedspolicy og instruks vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, samlet eksponering og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Verdipapirporteføljen rapporteres til styret hvert kvartal. Beholdningen av omløpsaksjer utgjør ved årsskiftet 0,81 % av forvaltningskapitalen. Instruksens grense er 1,5 %. Årsregnskap 2009, side 11

13 Bankens markedsrisiko anses som moderat til lav. 6.4 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter sin hensikt, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd. Banken har et sett av arbeidsprosesser og rutiner som sammen med opplæring og trening skal bidra til å kvalitetssikre bankens produkt og tjenesteleveranse til sine kunder. Målet er å minimere operasjonell risiko. Fra har bankens iht. ny forskrift etablert nye anti-hvitvasking systemer, og banken har en egen anti-hvitvaskingsansvarlig. Kombinasjon av rutiner, årvåkenhet og it-systemer som overvåker mistenkelige transaksjoner gjør at vi vurderer bankens aktivitet innenfor lov og forskrifts krav. Svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Erfaringen etter konverteringen fra EDB Fellesdata til SDC bekrefter det. Det er derfor gledelig å konstatere at 2009 har vært driftsmessig mer tilfredsstillende enn tidligere år. Forbedring og optimalisering av it-systemene har fortsatt høy prioritet i Terra Gruppen AS. Organisasjon har i 2009 vært preget av opplæring av 3 nye medarbeidere, kontrollbesøk fra Bankenes sikringsfond, organisasjonsendring samt for rådgiverne start på læringsløpet som skal ende i autorisering som finansielle rådgivere. I tillegg har vi i høst kjørt opplæring og test på medarbeiderutviklingsverktøyet MUV. Verktøyet vil bli tatt i bruk fra Med nyrekruttering følger det behov for opplæring i produkter, systemer og rutiner. Dette er i en periode med på å øke den operasjonelle risiko. Styret vurderer den operasjonelle risiko samlet sett som moderat. 6.5 Internkontroll Bankens internkontroll følger Kredittilsynets forskrift for internkontroll og prinsipper vedtatt av styret. Det er etablert tilfredsstillende rutiner og kontrollhandlinger på alle vesentlige virksomhetsområder. Administrasjonen avgir halvårlig rapport til styret med vurdering av risikoforhold så vel som kvaliteten av den interne kontrollen. Videre foretar ekstern revisor årlig en vurdering av bankens kontrolltiltak med tilhørende rapport til styret. Det er styrets oppfatning at de etablerte rutiner er med på å kvalitetssikre bankens virksomhet på en tilfredsstillende måte. 7. Resultatutvikling Regnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 3-3. Til grunn for vurderingen ligger bankens sunne økonomiske drift og finansielle stilling, samt vår vurdering av fremtidsutsiktene. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter sammen med opplysningene i årsberetningen en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av bankens virksomhet og av dens stilling ved årsskiftet, jfr. regnskapslovens 3-2a. Berg Sparebanks resultat for 2009 er preget av svakt fallende rentenetto, gode verdipapirinntekter og moderate kostnader. Tap på utlån og anleggsmidler er fortsatt preget av finanskrisens realøkonomiske virkninger. Resultatet etter Årsregnskap 2009, side 12

14 skatt ble på NOK 16,5 mill. mot NOK 7,9 mill. i Resultatøkningen skyldes hovedsakelig positiv kursutvikling på bankens portefølje av obligasjoner og verdipapirer. 7.1 Rentenetto Bankens rentenetto målt i nominelle kroner økte med 5,3 %, og ble NOK 43,2 mill. mot NOK 41,1 mill. i Årets rentenetto utgjør 2,07 % av GFK mot 2,10 % i Rentenettoen faller som følge av gradvis økende kostnader på ekstern funding og innskudd, redusert avkastning på egenkapital og sterk konkurranse. 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 Rentenetto i % av GFK 2,37 2,17 2,10 2, Rentenetto i NOK Sum andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter som inkluderer utbytte, netto gebyr og provisjonsinntekter, netto gevinst/tap på verdipapirer, valuta, og andre driftsinntekter, steg med 91,6 % til NOK 23,6 mill. mot NOK 12,3 mill. i Målt i prosent av GFK 1,13 % mot 0,63 % i Etter fjorårets kraftige børsfall og store nedskrivninger på obligasjoner er verdipapirmarkedet i 2009 preget av innhenting og betydelig fall i kredittspreader. Dette bidrar til betydelige verdipapirinntekter. Netto gebyr og provisjonsinntekter har falt med 4,9 % og utgjorde NOK 8,7 mill. mot NOK 9,1 mill. i Kursutviklingen på bankens portefølje av aksjer, aksjefond og pengemarkedsfond resulterte i netto bokført kursgevinst på NOK 9,6 mill. mot kurstap NOK 4,1 mill i Anleggsaksjer bokføres til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. Bankens anleggsaksjer er i 2009 nedskrevet med NOK 2,6 mill. Det er i tillegg bokført et salg med kurstap NOK 0,1 mill. Utbytte av aksjer, andeler og andre verdipapirer utgjorde NOK 0,2 mill. mot NOK 1,9 mill. i Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper utgjør NOK 0,9 mill. mot 0,5 mill. i Årsregnskap 2009, side 13

15 Sum andre driftsinntekter i NOK Sum andre driftsinntekter i % av GFK ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,13 0,97 0,93 0, Kostnader Bankens totale driftskostnader i nominelle kroner økte med 7,7 % til NOK 32,1 mill. mot NOK 29,9 mill. i I prosent av GFK øker kostnadene marginalt fra 1,53 % til 1,54 % i Årets kostnadsøkning er hovedsaklig knyttet til personal gjennom økt bemanning Sum driftskostnader i NOK 2,10 Sum driftskostnader i % av GFK ,00 1,90 1,80 1,84 1, , ,60 1,53 1, , , , Tap og nedskrivninger Tap på utlån er bokført med NOK 8,8 mill. mot NOK 5,5 mill. i Inkludert i tap på utlån er en skjønnsmessig økning av nedskrivninger for grupper av lån på NOK 1,0 mill for Tap på utlån er spesifisert i note Resultat Berg Sparebank s resultat av ordinær drift etter skatt ble på NOK 16,5 mill. I prosent av GFK utgjør dette 0,79 %. Årsresultat etter skatt i NOK Årsresultat etter skatt i % av GFK ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,20 1,14 0,79 0, Årsregnskap 2009, side 14

16 7.6 Disponering av årets resultat Resultat for regnskapsåret NOK ,- Fond for vurderingsforskjeller NOK ,- - Overført til gavefond NOK ,- - Avsatt til gaver 2009 NOK ,- = Overført til bankens fond NOK ,- 7.7 Konsernregnskap Konsernregnskapet er en konsolidering av Berg Sparebank som morbank og datterselskapene Berg Sparebank Eiendomsmegling AS og Storgaten 10 AS. Storgaten 10 AS er heleid, mens Berg Sparebank eier 80 % av aksjene i Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Konsernets andel av datterselskapenes overskudd for 2009 utgjorde til sammen 0,9 mill. kr. Kapitaldekningen i konsernet var ved årsskiftet 18,22 %. Datterselskapene har 3 heltids- og 2 deltidsansatte. 8. Kapitalutvikling 8.1 Forvaltningskapitalen Bankens forvaltningskapital var ved årsskiftet NOK 2 108,1 mill. mot NOK 2 020,7 mill. i 2008, en økning på 4,3 %. Gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2009 økte med 7,1 % til NOK 2 092,3 mill. Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) benyttes når vi beregner forholdstall for å kunne sammenligne resultatet med tidligere års resultater, eller med andre bankers resultater Økning i forvaltningskapital i NOK ,00 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Økning forvaltningskapital i % 20,57 13,90 7,89 4, Innskuddsutvikling Bankens innskudd fra kunder er redusert med NOK 39,4 mill. til NOK 1 429,1 mill. i Reduksjon utgjør -2,7 % og kan blant annet forklares med finanskrisen og kunders omfordeling av innskudd mellom banker. Innskudd fra kunder innholder ved årsskiftet NOK 79,3 mill. i ett større eksternt innskudd. Gjennomsnittlig rente på kundeinnskuddene var 2,74 % mot 5,21 % i Årsregnskap 2009, side 15

17 Innskuddsvekst i NOK Innskuddsvekst i % ,00 22,00 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00-2,00-4,00 21,66 18, , , Utlånsutvikling Bankens utlån til kunder økte med NOK 114,8 mill. til NOK 1 799,9 mill. i 2009, en utlånsvekst på 6,8 %. I tillegg til utlånsøkningen i egne bøker var det ved årsskiftet plassert lån i Terra Boligkreditt til rest NOK 147,3 mill. En økning på NOK 60,7 mill. for Samlet utlånsvekst inkludert TBK utgjør 10,4 %. Gjennomsnittlig utlånsrente var 5,30 % mot 7,89 % i Utlånsvekst i NOK Utlånsvekst i % ,00 16, ,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 11,18 6,12 6, Egenkapital og kapitaldekning Berg Sparebank har pr en bokført egenkapital på NOK 197,2 mill. som utgjør 9,35 % av forvaltningskapitalen. Egenkapitalen utgjorde 8,96 % av forvaltningskapitalen pr I 2004 ble det opptatt et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 30 mill med calldato Fondsobligasjoner inngår i bankens ansvarlige kapital. Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 % av kjernekapitalen. Eventuelt overskytende teller med som tilleggskapital. Pr utgjorde fondsobligasjoner NOK 30,0 mill. av kjernekapitalen på NOK 199,7 mill. Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 18,32 %, opp fra 17,33 % året før. Myndighetenes krav til kapitaldekning er 8,0 %. Årsregnskap 2009, side 16

18 9. Utsiktene for kommende år Vi tror at 2010 kommer til å bli et utfordrende år for norsk næringsliv. De realøkonomiske virkningene fra finanskrisen vil særlig påvirke eksportrettede og konjunkturutsatte næringer, da krisen har et større omfang i utlandet enn i Norge. Lave renter, relativ lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen langt på vei er tilbake i husholdningene. Dette vil nok føre til at konsumet fortsetter å øke fremover. Selv om Norges Bank i sin rentebane har prognostisert en renteøkning på ca 0,75 %-poeng vil renten fortsatt være på et veldig lavt nivå. Det er også slik at rentedifferansen mellom Norge og utlandet ikke kan bli for stor da det vil styrke norske kroner som igjen vil gi eksportrettet næring ytterligere utfordringer. Derfor tror de fleste makroøkonomer på et lavt rentenivå de nærmeste årene. Lav rente, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser bidrar til lavere tap og mislighold i bankene særlig innenfor personmarkedet. Det som kan sies å være finanskrisens arnested er manglende styring og regulering av banker og finansinstitusjoner i utlandet. I kjølvannet av finanskrisen ser vi allerede konturene av nye rammebetingelser og regulatoriske krav overfor banker og finansinstitusjoner. Dette går blant annet på nye og strengere krav til likviditet og likviditetsstyring, mer langsiktig funding, og krav om mer kjernekapital. Dette vil påvirke næringen og vil kunne føre til flere sammenslåinger av banker i årene som kommer. Det er styrets vurdering at eierskapet og samarbeidet i Terra-Gruppen er strategisk meget viktig for bankens selvstendige utvikling. Alliansen bidrar til å styrke vår posisjon som selvstendig lokalbank. Som følge av en stadig sterkere konkurranse forventer vi økt press på rentenettoen i Nye bransjekrav som autorisering av finansielle rådgivere, og etter hvert forsikrings- og kredittrådgivere, vil også stille store krav til organisasjonen samt være en kostnadsutfordring for bransjen. Styret anser at banken er godt rustet til å møte fremtidens utfordringer, og har i sine budsjetter lagt til grunn et normalt driftsresultat for Takk Styret vil takke kunder, forretningsforbindelser, tillitsvalgte og alle ansatte for et godt samarbeid i Halden, 4. februar I styret for BERG SPAREBANK Helge Bjørneby, leder Anne Vik, nestleder Heidi A. Johansen Bjørn Brevig Lars-Jørgen Olsen Simen Mo Jørn Berg, banksjef Årsregnskap 2009, side 17

19 Resultatregnskap for 2009 Morbank Konsern Beløp i kr. Noter Renteinntekter og lignende inntekter 1.1 Renter og lignende inntekter av gjeldsbev som Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 19, Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1 Netto verdiendringer og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 6.2 Netto verdiendringer og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 6.3 Netto verdiendringer og gevinst/tap på valuta Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Årsregnskap 2009, side 18

20 Resultatregnskap for 2009 Morbank Konsern Noter Lønn og generelle administrasjonskostnader 8.1 Lønn m.v Lønn Pensjoner 15, Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v Tap på utlån Tap på garantier m.v Kredittap på sertifikater, obligasjoner m.v Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskrivning/reversering av nedskrivninger og gevinst/tap på verdip. som er anl.midler 12.1 Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedsk./reversering av nedskr. og gevinst/tap på verdip. som er anl.midler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført fond for vurderingsforskjeller Overført til sparebankenes fond Overført til gavefond og/eller gaver Overført til utjevningsfond Overført annen egenkapital Minoritetseiers andel av avsatt utbytte Minoritetseiers andel av overførsel til egenkapital Sum disponeringer Årsregnskap 2009, side 19