Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk).

Transkript

1 Pol1002, vår 2014 Sensorveiledning 1. Generelt Oppgavesettet består av to deler, som hver teller 50 prosent for samlet karakter. Studentene på dette emnet har i de fleste tilfeller begrenset studieerfaring. Dette må det tas hensyn til. På de mest krevende delene av eksamen bør det gis plusspoeng for gode poenger framfor trekk ved knappe svar (se nedenfor). Det må legges særlig vekt på argumentasjon og struktur i oppgavene, og samtidig tas hensyn til at det er knapp tid til å løse oppgaven slik at det ikke er noen spesielle formkrav utover de nevnte. Det er ikke nødvendig å stå på begge delene vurdert isolert for å få ståkarakter samlet. Kvalitetskrav i en bestått del vil nødvendigvis øke, dersom det skulle bli strykkarakter i den andre. 2. Del 1 (50 prosent) Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk). Hvilke deler består politikkfeltet av? Hvilke hensyn har det særlig blitt lagt vekt på i utformingen av denne typen politikk i Norge? Drøft innvirkningen av makroøkonomisk politikk på inntektsfordeling, og diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Har oljeinntektene hatt noen innvirkning på innretningen av politikken i Norge? Begrunn svarene. Illustrer gjerne med eksempler. Pensumdekning: Økonomi og politikk, Del 2 Innledningen, s , og kapitlene 4 Finanspolitikk, 5 Pengepolitikk og 6 Inntektspolitikk, på s Temaene har også vært behandlet i tre forelesninger. Oppgaven i del 1 er nokså omfattende og arbeidskrevende, og samtidig nokså vid. Dette betyr at den kan løses på flere ulike måter. Det må legges vekt på helheten i besvarelsene og innrømmes noe «feilmargin» ift. forståelse av spesialiserte faguttrykk. Hensikten er å måle forståelse av hva myndighetene kan bruke makroøkonomisk politikk til, vurdert samlet, og av hvordan vi har innrettet oss på dette feltet i Norge i lys av blant annet verdinormer og naturgitte hensyn (bl. a. oljerikdom). Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk). Inngangen til oppgaven er gjort enkel, med utgangspunkt i et sentralt begrep som forventes å være kjent og forstått. Det er derfor greit om dette spørsmålet besvares nokså kort. Hovedpoenget er interesse for samlet aktivitetsnivå/produksjon (og som et speilbilde av dette, arbeidsledighet), særlig i tider med krise og svak samlet etterspørsel. Virkemidler kan innrettes med sikte på stabilisering. Hvilke deler består politikkfeltet av? Feltet makroøkonomisk politikk består av finanspolitikk, pengepolitikk og inntektspolitikk. (I mange land spiller inntektspolitikken en nokså liten rolle. Også hos oss har den vært viktigere tidligere.) Det vil være greit, men er ikke krav om, at det angis kort hva som er hovedpoenget med de ulike delene. Nedenfor angis momenter som anses sentrale - men som på langt nær kan forventes å finnes i alle gode besvarelser. Det skal gå an å få god karakter (A eller B) selv om få av de nevnte momentene er med, dersom det ellers er gjennomført en god diskusjon. Hvilke hensyn har det særlig blitt lagt vekt på i utformingen av denne typen politikk i Norge?

2 Her etterspørres implisitt sammenlikning med andre land (som ikke behøver å gjøres eksplisitt). Dette forventes å være mer krevende. I finanspolitikken spiller bruk av oljepenger over statsbudsjettet jf. handlingsregelen en viktig rolle for innretningen. Finanspolitikken er på bakgrunn av dette «generøs»; oljerikdom overføres i stor grad som tjenester til innbyggerne. (NB! Betydningen av oljeinntekter spørres det om senere i oppgaven og det må ventes at mange vil samle denne diskusjonen på et sted i sin besvarelse). Et annet hensyn er motvilje mot arbeidsledighet, som synes sterkere i Norge enn i en del andre land. Mer tilgjengelige midler og betydelige ambisjoner kan medvirke til en ekspansiv finanspolitikk, med større pengebruk over offentlige budsjetter enn sammenliknet med en tenkt norm for et gjennomsnittsland. Også pengepolitikken kan påvirkes av sterk motvilje mot arbeidsledighet, i form av tendenser til lav rente ekspansiv pengepolitikk men målet for pengepolitikken, inflasjonsmålet, begrenser mulig omfang av dette). De beste kandidatene vil kanskje ha med at innretningen innebærer en kombinasjon av en relativt ekspansiv, eller slakk, finanspolitikk (dvs. relativt omfattende offentlig pengebruk) og en relativt kontraktiv, eller stram, pengepolitikk (dvs. relativt sett høy rente). Motvilje mot arbeidsledighet har også innvirket gjennom inntektspolitikken, og trolig medvirket til økt og mer stabil sysselsetting gjennom avtaler mellom lønnsmoderasjon myndigheter og arbeidslivsorganisasjoner. Deloppgaven kan løses på flere vis. Drøft innvirkningen av makroøkonomisk politikk på inntektsfordeling, og diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Dette forventes å være vanskelig. Her er det derfor viktig å være oppmerksom på at de fleste studentene i emnet har studert i kort tid. Det blir derfor særlig viktig her å premiere gode poenger, samtidig som det ikke må trekkes for mye for knapphet eller annen ufullstendighet. Vedrørende innvirkning på inntektsfordeling: Her er fokus på ulikhet i inntekt (fortrinnsvis for personer/grupper - som over tid også kan slå ut i ulik formue). Finanspolitikk: Omfattende offentlige tjenester direkte til innbyggerne vil trolig virke utjevnende, i det vanlige folk har størst muligheter for å gjøre seg nytte av disse tjenestene (eksempel: barnehage, skole, eldreomsorg). Rike personer kan være mer kresne i forhold til tjenestekvalitet og dermed etterspørre mindre eller tjenestene kan være behovsprøvd eller kvantumsregulert, slik at vanlige folk etterspør mer i forhold til samlet forbruk. Det er begrenset hvor mye offentlige tjenester en person eller familie kan konsumere. Et stort offentlig tilbud er derfor utjevnende. (Skattesystemet og pensjonssystemet virker også utjevnende men det er det ikke nødvendig å ha med.) Pengepolitikk: En relativt høy rente (pga. ekspansiv finanspolitikk) vil virke gunstig for de som eier kapital, og slik medvirke til større forskjeller. En relativt høy rente kan også gi en sterk kronekurs, som forbedrer konsumentenes kjøpekraft siden mye importeres og svekker sysselsetting, særlig i industrien: Noen rammes og andre vinner. På den annen side er renten lav i forhold til i tidligere tider. Dette favoriserer grupper som har store lån for eksempel til bolig og rentenivået kan derfor virke utjevnende i forhold til tidligere. Inntektspolitikk: Samordnede lønnsoppgjør begrenser inntektsveksten for noen grupper, men bidrar til samlet økt sysselsetting, og virker slik sett trolig utjevnende via arbeidsmarkedet... diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Med «politikkfeltet» menes makroøkonomisk politikk samlet. Siden spørsmålet kommer rett etter et spørsmål om inntektsfordeling er det en fare for at noen kun vektlegger inntektsfordeling. I så fall må de ikke trekkes vesentlig. Annet: Regulering av samlet etterspørsel og sysselsetting gjennom rentenivå og (avvik fra) handlingsregelen, samt stabilisering av inflasjon gjennom renten. Det er

3 nokså begrenset hvilke mål som kan oppnås gjennom makroøkonomisk politikk, og for ambisiøs politikk ift. opprettholdelse av sysselsetting kan iblant medføre problemer med høy/økt inflasjon. Samtidig er det viktig å belyse rommet for politikk som tross alt finnes på dette feltet. Politikken kan ha en rekke indirekte virkninger, som oftest ikke står i fokus ved utformingen av den. Noen vil strukturere sin løsning annerledes enn oppgavetekstens rekkefølge. Det er naturligvis greit. Det må regnes med og tolereres ulik detaljeringsgrad i svarene på de ulike spørsmålene, og som nevnt ovenfor er det mulig å lage en god besvarelse på mange måter. Sensor må være åpen for det. Del 2 Sensorveiledning Oppgave 1: Statskorporatisme: Pensum: Østerud (kap. 7). Statskorporatismen betegner den autoritære varianten som knyttes til fascismen i Italia og Tyskland i mellomkrigstiden, der målet var et styringssystem ovenfra og ned, og de korporative institusjonenes viktigste oppgave var å disiplinere medlemsmassene, særlig innen fagbevegelsen og arbeidslivets organisasjoner. Poenget i denne formen for korporatisme er at staten skal være en stram korporasjon, der det sentrale er enhet, disiplin og samarbeid. Politiske konjunktursykluser: Pensum: Østerud (kap. 9). Ulike teorier som kort og godt sier at når det nærmer seg valg vil en regjering gjøre det den kan for å føre en politikk som er populær blant velgerne dvs. bruke offentlige midler for å bli gjenvalgt, og så redusere pengebruken etter at den er valgt. Derfor vil en valgperiode starte med innstrammingstiltak og ende i økonomisk løssluppenhet. Dette bygger på en antagelse om at både velgere og politikere reagerer kortsiktig, og at det som kanskje er økonomisk mest gunstig på lang sikt ofres til fordel for stemmefiske og potensiell regjeringsmakt. Generiske strategier: Pensum: Jacobsen & Thorsvik (kap. 2). Generiske strategier er knyttet til hvordan en organisasjon posisjonerer seg i forhold til sine konkurrenter. De 3 klassiske eksemplene er: kostnadsledelse (å produsere og distribuere produkter og/eller tjenester til en lavest mulig pris, i alle fall lavere enn sine konkurrenter), differensiering (lage noe som fremstår som unikt i hele bransjen) og fokusering (konsentrere hele sin virksomhet om en liten del av markedet, ofte kalt et segment). Sentralforvaltningen: Pensum: Christensen m.fl. (kap. 3). Sentralforvaltningen omfatter departementene og forvaltningsorganer utenfor departementene som har hele landet som virkefelt; dvs. direktorater, tilsyn eller forvaltningsbedrifter. De har følgende til felles: de er underlagt en statsråds direkte instruksjonsmyndighet, de inngår i statsbudsjettet og er en del av statens lønns- og personalsystem, og virksomheten omfattes av forvaltningslover og offentlighetsloven. Tekniske omgivelser: Pensum: Jacobsen & Thorsvik (kap. 6). Tekniske omgivelser viser til alle forhold som direkte påvirker hvordan organisasjonen løser oppgavene for å realisere sine mål (f.eks. leverandører, konkurrenter, kunder). Tekniske omgivelser kan grupperes i tre kategorier: forhold som har direkte betydning for organisasjonens ressurstilgang, forhold som

4 har direkte betydning for organisasjonens produksjon og forhold som har direkte betydning for organisasjonens resultater. Europakommisjonen/EU-kommisjonen: Pensum: Christensen m.fl. (kap. 10). Kommisjonen er det nærmeste vi kommer et regjeringsapparat i EU, med sine hovedfunksjoner knyttet til det vi forbinder med den utøvende makt: forberede og legge fram saker, spesielt lov- (direktiv-) og budsjettforslag, for de lovgivende organene, og iverksette eller overvåke iverksettingen av vedtakene fra disse organer. Oppgave 2 a): Redegjør for de viktigste forskjellene mellom formannskapsmodellen og den parlamentariske modellen. Drøft fordeler og ulemper med de to organiseringsformene. Pensum her er Hagen og Sørensen (kap. 6-8), dessuten Christensen m.fl. (kap. 8-9). Kandidatene må redegjøre for det grunnleggende kjennetegnet ved formannskapsmodellen, som er at valgene til formannskapet, og til andre styrer og utvalg, skjer ved forholdstallsvalg, dvs. ved at partiene representeres i formannskapet ut i fra antallet plasser i kommunestyret. Videre bør de også si noe om intensjonen bak modellen: makt- og ansvarsdeling mellom de politiske partiene, og å skape gode muligheter for å nå fram til politisk enighet, dvs. konsensusbaserte beslutninger. De bør også kort redegjøre for de sentrale organene i formannskapsmodellen: kommunestyret, formannskapet, ordføreren og administrasjonssjefen/rådmannen. De grunnleggende kjennetegnene ved den parlamentariske modellen er for det første at valget av kommuneråd skjer ved flertallsvalg, dvs. at det eller de politiske partiene som utgjør flertallet i kommunestyret danner kommuneråd, og for det andre at kommunerådet må ha kommunestyrets tillit for å bli sittende. I drøftingen er det naturlig at man tar utgangspunkt i det som var argumentene bak innføringen av parlamentariske modeller: bedre overordnet styring, klarere politiske skillelinjer og å styrke politikernes innflytelse over en sterkt voksende administrasjon. Her kan man gjerne også trekke inn erfaringene med parlamentarismen som er diskutert i pensum. Oppgave 2b): Redegjør for tesen om politikkens allmengjøring og den nypluralistiske parlamentarismen. Diskuter hvordan denne tesen kan forstås som en motsetning til tesen om den segmenterte stat. Pensum her er boka til Rommetvedt. Tesen om politikkens allmengjøring og den nypluralistiske parlamentarismen er basert på en antagelse om at allmengjøring av politiske interesser og alliansebygging er noen av de viktigste nøklene til å forstå maktforhold og politiske prosesser. Dette bygger på at vi har hatt en samfunnsutvikling som har vært kjennetegnet av to forhold, som det bør være et minimum at kandidatene kan redegjøre for: økende grad av pluralisme, dvs. at interessemangfoldet har blitt større (nedbygging av utvalgssystemet, økt innvandring og religiøst mangfold, spredning av både privat og offentlig makt, osv.), og forbedring av kommunikasjonene, noe som har gitt større åpenhet, kontakt og behov for samordning. Videre bør kandidatene kunne klargjøre hva som ligger i de to sentrale begrepene allmengjøring og alliansebygging. Med allmengjøring mener vi veldig enkelt at det har vært en bevegelse i politikken fra en vektlegging av snevre sektorinteresser til fokus på allmenne hensyn. Behovet for alliansebygging har å gjøre med hvilke typer saker det skal forhandles og besluttes om: det har tradisjonelt vært innenfor det økonomiske området at vi finner de fleste korporative arrangementene, der kontroversene dreier seg om fordeling av penger, mens spørsmål om absolutte verdier (moralske, etiske og religiøse spørsmål osv.) gjør

5 det vanskeligere å komme fram til kompromisser der partene møtes et eller annet sted på halvveien noe som gjør at det blir stadig viktigere å bygge allianser for å komme fram til pakkeløsninger der hver av partene får gjennomslag for sine forskjelligartede hjertesaker. Andre utviklingstrekk som har bidratt til å svekke de korporative mekanismene, og som gjerne kan nevnes, er at vi har fått et mer mangfoldig, aktivt og uforutsigbart Storting, noe som bl.a. henger sammen med økt partifragmentering, oppløsningen av to-blokksystemet, osv., samt de ulike organisasjonsendringer i Stortinget og forvaltningen for å bryte opp sektortenkningen, og som kan ses som en respons på det økte behovet for samordning som pluralisering og kommunikasjonsteknologien har medført. Begrepsdelen (oppgave 1) og drøftingsdelen (oppgave 2) teller 50% hver.