Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk)."

Transkript

1 Pol1002, vår 2014 Sensorveiledning 1. Generelt Oppgavesettet består av to deler, som hver teller 50 prosent for samlet karakter. Studentene på dette emnet har i de fleste tilfeller begrenset studieerfaring. Dette må det tas hensyn til. På de mest krevende delene av eksamen bør det gis plusspoeng for gode poenger framfor trekk ved knappe svar (se nedenfor). Det må legges særlig vekt på argumentasjon og struktur i oppgavene, og samtidig tas hensyn til at det er knapp tid til å løse oppgaven slik at det ikke er noen spesielle formkrav utover de nevnte. Det er ikke nødvendig å stå på begge delene vurdert isolert for å få ståkarakter samlet. Kvalitetskrav i en bestått del vil nødvendigvis øke, dersom det skulle bli strykkarakter i den andre. 2. Del 1 (50 prosent) Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk). Hvilke deler består politikkfeltet av? Hvilke hensyn har det særlig blitt lagt vekt på i utformingen av denne typen politikk i Norge? Drøft innvirkningen av makroøkonomisk politikk på inntektsfordeling, og diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Har oljeinntektene hatt noen innvirkning på innretningen av politikken i Norge? Begrunn svarene. Illustrer gjerne med eksempler. Pensumdekning: Økonomi og politikk, Del 2 Innledningen, s , og kapitlene 4 Finanspolitikk, 5 Pengepolitikk og 6 Inntektspolitikk, på s Temaene har også vært behandlet i tre forelesninger. Oppgaven i del 1 er nokså omfattende og arbeidskrevende, og samtidig nokså vid. Dette betyr at den kan løses på flere ulike måter. Det må legges vekt på helheten i besvarelsene og innrømmes noe «feilmargin» ift. forståelse av spesialiserte faguttrykk. Hensikten er å måle forståelse av hva myndighetene kan bruke makroøkonomisk politikk til, vurdert samlet, og av hvordan vi har innrettet oss på dette feltet i Norge i lys av blant annet verdinormer og naturgitte hensyn (bl. a. oljerikdom). Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk). Inngangen til oppgaven er gjort enkel, med utgangspunkt i et sentralt begrep som forventes å være kjent og forstått. Det er derfor greit om dette spørsmålet besvares nokså kort. Hovedpoenget er interesse for samlet aktivitetsnivå/produksjon (og som et speilbilde av dette, arbeidsledighet), særlig i tider med krise og svak samlet etterspørsel. Virkemidler kan innrettes med sikte på stabilisering. Hvilke deler består politikkfeltet av? Feltet makroøkonomisk politikk består av finanspolitikk, pengepolitikk og inntektspolitikk. (I mange land spiller inntektspolitikken en nokså liten rolle. Også hos oss har den vært viktigere tidligere.) Det vil være greit, men er ikke krav om, at det angis kort hva som er hovedpoenget med de ulike delene. Nedenfor angis momenter som anses sentrale - men som på langt nær kan forventes å finnes i alle gode besvarelser. Det skal gå an å få god karakter (A eller B) selv om få av de nevnte momentene er med, dersom det ellers er gjennomført en god diskusjon. Hvilke hensyn har det særlig blitt lagt vekt på i utformingen av denne typen politikk i Norge?

2 Her etterspørres implisitt sammenlikning med andre land (som ikke behøver å gjøres eksplisitt). Dette forventes å være mer krevende. I finanspolitikken spiller bruk av oljepenger over statsbudsjettet jf. handlingsregelen en viktig rolle for innretningen. Finanspolitikken er på bakgrunn av dette «generøs»; oljerikdom overføres i stor grad som tjenester til innbyggerne. (NB! Betydningen av oljeinntekter spørres det om senere i oppgaven og det må ventes at mange vil samle denne diskusjonen på et sted i sin besvarelse). Et annet hensyn er motvilje mot arbeidsledighet, som synes sterkere i Norge enn i en del andre land. Mer tilgjengelige midler og betydelige ambisjoner kan medvirke til en ekspansiv finanspolitikk, med større pengebruk over offentlige budsjetter enn sammenliknet med en tenkt norm for et gjennomsnittsland. Også pengepolitikken kan påvirkes av sterk motvilje mot arbeidsledighet, i form av tendenser til lav rente ekspansiv pengepolitikk men målet for pengepolitikken, inflasjonsmålet, begrenser mulig omfang av dette). De beste kandidatene vil kanskje ha med at innretningen innebærer en kombinasjon av en relativt ekspansiv, eller slakk, finanspolitikk (dvs. relativt omfattende offentlig pengebruk) og en relativt kontraktiv, eller stram, pengepolitikk (dvs. relativt sett høy rente). Motvilje mot arbeidsledighet har også innvirket gjennom inntektspolitikken, og trolig medvirket til økt og mer stabil sysselsetting gjennom avtaler mellom lønnsmoderasjon myndigheter og arbeidslivsorganisasjoner. Deloppgaven kan løses på flere vis. Drøft innvirkningen av makroøkonomisk politikk på inntektsfordeling, og diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Dette forventes å være vanskelig. Her er det derfor viktig å være oppmerksom på at de fleste studentene i emnet har studert i kort tid. Det blir derfor særlig viktig her å premiere gode poenger, samtidig som det ikke må trekkes for mye for knapphet eller annen ufullstendighet. Vedrørende innvirkning på inntektsfordeling: Her er fokus på ulikhet i inntekt (fortrinnsvis for personer/grupper - som over tid også kan slå ut i ulik formue). Finanspolitikk: Omfattende offentlige tjenester direkte til innbyggerne vil trolig virke utjevnende, i det vanlige folk har størst muligheter for å gjøre seg nytte av disse tjenestene (eksempel: barnehage, skole, eldreomsorg). Rike personer kan være mer kresne i forhold til tjenestekvalitet og dermed etterspørre mindre eller tjenestene kan være behovsprøvd eller kvantumsregulert, slik at vanlige folk etterspør mer i forhold til samlet forbruk. Det er begrenset hvor mye offentlige tjenester en person eller familie kan konsumere. Et stort offentlig tilbud er derfor utjevnende. (Skattesystemet og pensjonssystemet virker også utjevnende men det er det ikke nødvendig å ha med.) Pengepolitikk: En relativt høy rente (pga. ekspansiv finanspolitikk) vil virke gunstig for de som eier kapital, og slik medvirke til større forskjeller. En relativt høy rente kan også gi en sterk kronekurs, som forbedrer konsumentenes kjøpekraft siden mye importeres og svekker sysselsetting, særlig i industrien: Noen rammes og andre vinner. På den annen side er renten lav i forhold til i tidligere tider. Dette favoriserer grupper som har store lån for eksempel til bolig og rentenivået kan derfor virke utjevnende i forhold til tidligere. Inntektspolitikk: Samordnede lønnsoppgjør begrenser inntektsveksten for noen grupper, men bidrar til samlet økt sysselsetting, og virker slik sett trolig utjevnende via arbeidsmarkedet... diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Med «politikkfeltet» menes makroøkonomisk politikk samlet. Siden spørsmålet kommer rett etter et spørsmål om inntektsfordeling er det en fare for at noen kun vektlegger inntektsfordeling. I så fall må de ikke trekkes vesentlig. Annet: Regulering av samlet etterspørsel og sysselsetting gjennom rentenivå og (avvik fra) handlingsregelen, samt stabilisering av inflasjon gjennom renten. Det er

3 nokså begrenset hvilke mål som kan oppnås gjennom makroøkonomisk politikk, og for ambisiøs politikk ift. opprettholdelse av sysselsetting kan iblant medføre problemer med høy/økt inflasjon. Samtidig er det viktig å belyse rommet for politikk som tross alt finnes på dette feltet. Politikken kan ha en rekke indirekte virkninger, som oftest ikke står i fokus ved utformingen av den. Noen vil strukturere sin løsning annerledes enn oppgavetekstens rekkefølge. Det er naturligvis greit. Det må regnes med og tolereres ulik detaljeringsgrad i svarene på de ulike spørsmålene, og som nevnt ovenfor er det mulig å lage en god besvarelse på mange måter. Sensor må være åpen for det. Del 2 Sensorveiledning Oppgave 1: Statskorporatisme: Pensum: Østerud (kap. 7). Statskorporatismen betegner den autoritære varianten som knyttes til fascismen i Italia og Tyskland i mellomkrigstiden, der målet var et styringssystem ovenfra og ned, og de korporative institusjonenes viktigste oppgave var å disiplinere medlemsmassene, særlig innen fagbevegelsen og arbeidslivets organisasjoner. Poenget i denne formen for korporatisme er at staten skal være en stram korporasjon, der det sentrale er enhet, disiplin og samarbeid. Politiske konjunktursykluser: Pensum: Østerud (kap. 9). Ulike teorier som kort og godt sier at når det nærmer seg valg vil en regjering gjøre det den kan for å føre en politikk som er populær blant velgerne dvs. bruke offentlige midler for å bli gjenvalgt, og så redusere pengebruken etter at den er valgt. Derfor vil en valgperiode starte med innstrammingstiltak og ende i økonomisk løssluppenhet. Dette bygger på en antagelse om at både velgere og politikere reagerer kortsiktig, og at det som kanskje er økonomisk mest gunstig på lang sikt ofres til fordel for stemmefiske og potensiell regjeringsmakt. Generiske strategier: Pensum: Jacobsen & Thorsvik (kap. 2). Generiske strategier er knyttet til hvordan en organisasjon posisjonerer seg i forhold til sine konkurrenter. De 3 klassiske eksemplene er: kostnadsledelse (å produsere og distribuere produkter og/eller tjenester til en lavest mulig pris, i alle fall lavere enn sine konkurrenter), differensiering (lage noe som fremstår som unikt i hele bransjen) og fokusering (konsentrere hele sin virksomhet om en liten del av markedet, ofte kalt et segment). Sentralforvaltningen: Pensum: Christensen m.fl. (kap. 3). Sentralforvaltningen omfatter departementene og forvaltningsorganer utenfor departementene som har hele landet som virkefelt; dvs. direktorater, tilsyn eller forvaltningsbedrifter. De har følgende til felles: de er underlagt en statsråds direkte instruksjonsmyndighet, de inngår i statsbudsjettet og er en del av statens lønns- og personalsystem, og virksomheten omfattes av forvaltningslover og offentlighetsloven. Tekniske omgivelser: Pensum: Jacobsen & Thorsvik (kap. 6). Tekniske omgivelser viser til alle forhold som direkte påvirker hvordan organisasjonen løser oppgavene for å realisere sine mål (f.eks. leverandører, konkurrenter, kunder). Tekniske omgivelser kan grupperes i tre kategorier: forhold som har direkte betydning for organisasjonens ressurstilgang, forhold som

4 har direkte betydning for organisasjonens produksjon og forhold som har direkte betydning for organisasjonens resultater. Europakommisjonen/EU-kommisjonen: Pensum: Christensen m.fl. (kap. 10). Kommisjonen er det nærmeste vi kommer et regjeringsapparat i EU, med sine hovedfunksjoner knyttet til det vi forbinder med den utøvende makt: forberede og legge fram saker, spesielt lov- (direktiv-) og budsjettforslag, for de lovgivende organene, og iverksette eller overvåke iverksettingen av vedtakene fra disse organer. Oppgave 2 a): Redegjør for de viktigste forskjellene mellom formannskapsmodellen og den parlamentariske modellen. Drøft fordeler og ulemper med de to organiseringsformene. Pensum her er Hagen og Sørensen (kap. 6-8), dessuten Christensen m.fl. (kap. 8-9). Kandidatene må redegjøre for det grunnleggende kjennetegnet ved formannskapsmodellen, som er at valgene til formannskapet, og til andre styrer og utvalg, skjer ved forholdstallsvalg, dvs. ved at partiene representeres i formannskapet ut i fra antallet plasser i kommunestyret. Videre bør de også si noe om intensjonen bak modellen: makt- og ansvarsdeling mellom de politiske partiene, og å skape gode muligheter for å nå fram til politisk enighet, dvs. konsensusbaserte beslutninger. De bør også kort redegjøre for de sentrale organene i formannskapsmodellen: kommunestyret, formannskapet, ordføreren og administrasjonssjefen/rådmannen. De grunnleggende kjennetegnene ved den parlamentariske modellen er for det første at valget av kommuneråd skjer ved flertallsvalg, dvs. at det eller de politiske partiene som utgjør flertallet i kommunestyret danner kommuneråd, og for det andre at kommunerådet må ha kommunestyrets tillit for å bli sittende. I drøftingen er det naturlig at man tar utgangspunkt i det som var argumentene bak innføringen av parlamentariske modeller: bedre overordnet styring, klarere politiske skillelinjer og å styrke politikernes innflytelse over en sterkt voksende administrasjon. Her kan man gjerne også trekke inn erfaringene med parlamentarismen som er diskutert i pensum. Oppgave 2b): Redegjør for tesen om politikkens allmengjøring og den nypluralistiske parlamentarismen. Diskuter hvordan denne tesen kan forstås som en motsetning til tesen om den segmenterte stat. Pensum her er boka til Rommetvedt. Tesen om politikkens allmengjøring og den nypluralistiske parlamentarismen er basert på en antagelse om at allmengjøring av politiske interesser og alliansebygging er noen av de viktigste nøklene til å forstå maktforhold og politiske prosesser. Dette bygger på at vi har hatt en samfunnsutvikling som har vært kjennetegnet av to forhold, som det bør være et minimum at kandidatene kan redegjøre for: økende grad av pluralisme, dvs. at interessemangfoldet har blitt større (nedbygging av utvalgssystemet, økt innvandring og religiøst mangfold, spredning av både privat og offentlig makt, osv.), og forbedring av kommunikasjonene, noe som har gitt større åpenhet, kontakt og behov for samordning. Videre bør kandidatene kunne klargjøre hva som ligger i de to sentrale begrepene allmengjøring og alliansebygging. Med allmengjøring mener vi veldig enkelt at det har vært en bevegelse i politikken fra en vektlegging av snevre sektorinteresser til fokus på allmenne hensyn. Behovet for alliansebygging har å gjøre med hvilke typer saker det skal forhandles og besluttes om: det har tradisjonelt vært innenfor det økonomiske området at vi finner de fleste korporative arrangementene, der kontroversene dreier seg om fordeling av penger, mens spørsmål om absolutte verdier (moralske, etiske og religiøse spørsmål osv.) gjør

5 det vanskeligere å komme fram til kompromisser der partene møtes et eller annet sted på halvveien noe som gjør at det blir stadig viktigere å bygge allianser for å komme fram til pakkeløsninger der hver av partene får gjennomslag for sine forskjelligartede hjertesaker. Andre utviklingstrekk som har bidratt til å svekke de korporative mekanismene, og som gjerne kan nevnes, er at vi har fått et mer mangfoldig, aktivt og uforutsigbart Storting, noe som bl.a. henger sammen med økt partifragmentering, oppløsningen av to-blokksystemet, osv., samt de ulike organisasjonsendringer i Stortinget og forvaltningen for å bryte opp sektortenkningen, og som kan ses som en respons på det økte behovet for samordning som pluralisering og kommunikasjonsteknologien har medført. Begrepsdelen (oppgave 1) og drøftingsdelen (oppgave 2) teller 50% hver.

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Sensorveiledning, pol1002 Innføring i statsvitenskap: Off. politikk og administrasjon, vår 2016

Sensorveiledning, pol1002 Innføring i statsvitenskap: Off. politikk og administrasjon, vår 2016 Sensorveiledning, pol1002 Innføring i statsvitenskap: Off. politikk og administrasjon, vår 2016 Del I (50 pst) Temaet for oppgaven er pengepolitikk, som utgjør en del av stabiliseringspolitikken. Hensikten

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 21. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Tromsøparlamentarismen

Tromsøparlamentarismen Tromsøparlamentarismen www.uit.no 2 SAMMENDRAG Innledning Ting tar tid! Den parlamentariske styringsmodellen i Oslo har vært revidert en rekke ganger siden den ble innført i 1986. Også i Bergen er det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter.

GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. Sensorveiledning POL 1002, vår 2006 EKSAMEN GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. KARAKTER PÅ EKSAMEN

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Du skal besvare åtte av de tretten spørsmålene som er gitt nedenfor. a) Gi en kort beskrivelse av utsiktene for den norske pengepolitikken fremover.

Du skal besvare åtte av de tretten spørsmålene som er gitt nedenfor. a) Gi en kort beskrivelse av utsiktene for den norske pengepolitikken fremover. Skriftlig eksamen: BST 16121 Anvendt Makroøkonomi Eksamensdato: 11.12.2013 kl. 09.00-14.00 Totalt antall sider: 6 Tillatte hjelpemidler: BI-definert eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus Innføringsark:

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS Introduksjon til sosiologi. Torsdag 22. oktober timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS Introduksjon til sosiologi. Torsdag 22. oktober timer Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL SKOLEEKSAMEN I SOS1001 - Introduksjon til sosiologi Torsdag 22. oktober 2015 6 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter,

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11.

Organisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Organisering av offentlig sektor Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. Statens

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Statlige tilsyn på flyttefot Bakgrunn og effekter

Statlige tilsyn på flyttefot Bakgrunn og effekter Statlige tilsyn på flyttefot Bakgrunn og effekter Jarle Trondal Universitetet i Agder Universitet i Oslo Universitetet i København Problemstillinger Tema: Forvaltningspolitikk: Forvaltningspolitikk omfatter

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Staten Offentlige myndighets- og tjenesteytende organer (stat, kommune og fylkeskommune). 1. Utøver myndighet innenfor et bestemt

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

SENSORVEILEDNING POL1002, VÅR

SENSORVEILEDNING POL1002, VÅR SENSORVEILEDNING POL1002, VÅR 2009 27.05.2009 I del 1 skal 2 av 3 oppgaver besvares. De to som velges skal telle for 25% hver av samlet karakter. I del 2 skal en av to oppgaver besvares og telle for 50%

Detaljer

1. Hvem er denne mannen, og hvilken stilling har han?

1. Hvem er denne mannen, og hvilken stilling har han? 1. Hvem er denne mannen, og hvilken stilling har han? 2. Hvordan ville du forklart begrepet pengepolitikk til en som ikke tar faget samfunnsøkonomi? 3. Hva menes med at Norges Bank jobber ut i fra et inflasjonsmål?

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. januar 2017 Hva er samfunnsøkonomi? Beskrive Forklare Prognoser

Detaljer

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

og hva kan myndighetene håpe på å oppnå gjennom slik politikk?

og hva kan myndighetene håpe på å oppnå gjennom slik politikk? Sensorveiledning pol1002, eksamensdato 03.06.2015 Del 1 Temaet er dekket i forelesning(er) og pensum - se Økonomi og politikk, kapittel 6, særlig underkapittel 6.2 Inntektspolitikk, ss. 223 236. Selv om

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. august 2016 Figur 1.1 Kraftig økonomisk vekst Finanskrisen førte

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty

Detaljer

Transmisjonsmekanismen for pengepolitikken

Transmisjonsmekanismen for pengepolitikken Transmisjonsmekanismen for pengepolitikken Den direkte valutakurskanalen til inflasjonen Etterspørselskanalen til inflasjon - Realrentekanalen - Valutakurskanalen Forventningskanalen til inflasjon Hva

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 INNHOLD Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1 Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 Oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Teori oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Løsning oppgave 1a Eksempeleksamen 14 Oppgave 1b Eksempeleksamen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Saksfremlegg Arkivsak: 10/4860-2 Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Sørum kommune gir følgende uttalelse til forslag til endringer i kommuneloven:

Detaljer

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1).

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1). Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum I denne oppgaven vil du få bruk for følgende relasjoner. (1) Y= Y( PGT,,, d0 ) E 1 Y (2) P= ( 1 + µ ) P F(1, z), A AL Her er P prisnivå, P E er forventet

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Parlamentarisme i Fredrikstad kommune

Parlamentarisme i Fredrikstad kommune Parlamentarisme i Fredrikstad kommune Innledning/mandat Bystyret fattet i møte xx.xx.2011 følgende vedtak: 1. Det opprettes et utvalg som skal utrede spørsmålet om å innføre parlamentarisme i Fredrikstad

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2310 Makroøkonomisk analyse Exam: ECON2310 Macroeconomic analysis Eksamensdag: mandag 30. november 2009 Sensur kunngjøres: 18. desember ca kl. 16

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer