Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen

Transkript

1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen Med innspill og tilleggsarbeid etter styringsgruppemøte i Ålen 3. april mars 2013 Med oppdaterte kapitler 20. mai 2013

2 Forord Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sykehuset Innlandet HF og St. Olavs Hospital HF, og er fortsettelse av rapporten; Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen fra I rapporten har prosjektgruppen kommet med sin anbefaling for videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen som en robust og bærekraftig tjeneste over tid. Rapporten er inndelt i totalt 7 kapitler. Første del gir en beskrivelse av bakgrunn og mandat for prosjektet. I kapittel to blir det gitt en oversikt over deltagerne i prosjektgruppen og metode for hvordan prosjektarbeidet er blitt organisert og gjennomført. I kapittel tre er det en kort faktabeskrivelse av Fjellregionen og nåværende tilbud innenfor somatikk og psykiatri. I de påfølgende kapitlene fremkommer selve prosjektgruppens anbefaling, og det er gitt et eget kapittel til henholdsvis psykiatri, akutt somatikk og elektiv somatikk. Rapporten avslutter med et oppsummerende kapittel. Tillegg til rapporten etter videre arbeid etter styringsgruppemøtet i Ålen 3. april 2013 Rapportens tillegg er et supplement til hovedrapporten som ble avsluttet mars Tillegget er en videreføring av tidligere arbeidsprosesser, og har også tatt i betraktninger de innspill som kom i styringsgruppemøtet i Ålen 3. april For å tydeliggjøre tilleggene, og gjøre det enklere for leser å se endringene, er det tillagt tre nye kapitler i rapporten. Denne rapporten er en videreføring av arbeidet som ble gjort frem til 3. april, og har tatt inn i seg de innspillene som kom i dette møtet. Det er tillagt tre nye kapitler i rapporten for å gjøre det enkelt for leserne og se hva som er endret. Denne rapporten inneholder følgende tillegg i forhold til den opprinnelige rapporten som ble ferdigstilt i mars 2013: Psykisk helsevern o Tilleggsutredning Akutt o seleksjonskriterier og beskrivelse av en forsterket organisering av akuttjenestene ved Tynset Sjukehus Elektiv virksomhet o beskrivelse av forslag til utvidet tilbud til befolkningen samt veien videre 2

3 Innhold 1. BAKGRUNN OG MANDAT BAKGRUNN MANDAT PROSESS OG DELTAGERE FAKTABESKRIVELSER INNBYGGERE I FJELLREGIONEN SOMATISK TILBUD VED RØROS SYKEHUS OG DIVISJON SI TYNSET PSYKIATRI TILBUDET FJELLREGIONEN PSYKISK HELSEVERN DAGENS AKTIVITET PSYKISK HELSEVERN FJELLREGION ARBEIDSGRUPPEN PSYKISK HELSEVERN SIN INNSTILLING ARBEIDSGRUPPENS BEGRUNNELSE FOR FORESLÅTTE INNSTILLING ANDRE INNSPILL GJENSTÅENDE OPPFØLGINGER TILLEGGSUTREDNING ETTER STYRINGSGRUPPEMØTET SOMATISK AKUTT TILBUD I FJELLREGIONEN PASIENTSTRØMMER ØYEBLIKKELIG BEHANDLING ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING ARBEIDSGRUPPENS BEGRUNNELSE KNYTTET TIL SENTRALE FAGOMRÅDER SAMHANDLING PRIMÆRHELSETJENESTEN OPPSUMMERT OG ANDRE INNSPILL SELEKSJOSNKRITERIER (TILLEGGSUTREDNING ETTER STYRINGSGRUPPEMØTET) Innledning Seleksjonskriterier Akutt ortopedi Seleksjonskriterer akutt krirurgi Seleksjonskriterer akutt medisin SOMATISK ELEKTIV TILBUD FJELLREGIONEN DAGENS AKTIVITET INNENFOR DET ELEKTIVE TILBUDET Pasientstrømmene for Fjellregionen i 2012 med hensyn til elektive døgnopphold, elektiv poliklinikk/dagkirugi og dagopphold Dagens tilbud Tynset ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING ARBEIDSGRUPPENS BEGRUNNELSE GJENSTÅENDE OPPFØLGING OG VIDERE ARBEID ELEKTIVT TILBUD ARBEID ETTER STYRINGSGRUPPEMØTET OPPSUMMERING VEDLEGG

4 Figur 1 Innbyggere Fjellregionen 1/ Figur 2 Spesialisthelsetilbudet for Fjellregionen... 6 Figur 3 Polikliniske aktivitet psykisk helsevern Røros og Holtålen... 8 Figur 4 Avdelingsopphold (heldøgn) ved Orkdal DPS, døgnseksjon Haltdalen... 9 Figur 5 Konsultasjoner DPS Tynset fra kommuner i Sør-Trøndelag... 9 Figur 6 Henvisninger fra Sør- Trøndelag til Tynset Figur 7 Dimensjonering av psykiatritjenesten ved Røros og Holtålen, og DPS Tynset Figur 8 Øyeblikkelig hjelp - døgnopphold Figur 9 Øyeblikkelig hjelp, døgn, per kommune Figur 10 Elektive døgnopphold Figur 11 Elektive døgnopphold per kommune Figur 12 Elektiv poliklinikk/dagkirurgi Figur 13 Elektive dagopphold Figur 14 Aktivitet Røros Sykehus Figur 15 Brukerne av poliklinikkene og operasjon på Røros Sykehus Figur 16 Brukere av dialyse Figur 17 Elektive døgn- og dagopphold Figur 18 Polikliniske konsultasjoner Figur 19: Fordeling av pasienter i Fjellregionene fra eget- og eksternt opptaksområde

5 1. Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sykehuset Innlandet HF og St. Olavs Hospital HF, og er forlengelse av rapporten fra 2.februar 2012 Samorganisering av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen. Formålet med den foreliggende rapporten, og nåværende prosjektarbeid, er å anbefale en bærekraftig og robust modell for samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen til beste for regionens innbyggere. Rapporten fra 2.februar 2012 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen vurderte følgende fire modeller: - Modell 1: Klinikkmodell med lokal koordinerende ledelse - Modell 2: Avtaleregulert samordning - Modell 3: Samordning gjennom styringsmodell - Modell 4: Samordning av spesialisthelsetjenesten i tilknytning til Samhandlingsreformens samarbeidsavtaler/-organer Det ble anbefalt å gå videre med modell fire samhandlingsmodellen. Innholdet i modellen er at det etableres et overordnet samarbeidsutvalg som har en rådgivende og innstillende rolle ovenfor sykehusene og kommunene. Samarbeidsutvalget kan bestå av representanter fra bestå av representanter fra begge helseforetakene, primærhelsetjenesten og lokalt politisk nivå. En sentral oppgave for samarbeidsutvalget vil være å stimulere utvikling av samarbeid i Fjellregionen. Med bakgrunn i forprosjektet er målsetningen med nåværende prosjekt å jobbe videre med å konkretisere innholdet i en slik modell, samt gi et begrunnet forslag til hva et helhetlig godt spesialisthelsetilbud i praksis bør innholde for alle kommunene i Fjellregionen. Fjellregionen er i dette prosjektet definert som kommunene Holtålen og Røros som tilhører helseregionen Helse Midt-Norge, og kommunene Tynset, Os, Tolga, Folldal, Alvdal og Rendalen som tilhører Helse Sør - Øst. 1

6 1.2 Mandat Prosjektet skal legge til grunn modell fire, og komme med en anbefaling om hvordan en samorganisering i Fjellregionen best kan videreutvikles som en robust og bærekraftig tjeneste over tid. Arbeidet skal ivareta behovene for en utviklingsplan for Fjellregionen, jf. Strategisk Fokus 2025 i Sykehuset Innlandet, og styrevedtak i Helse Midt- Norge. I prosjektets mandat legges følgende føringer til grunn - Spesialisthelsetjenestetilbudet i Fjellregionen skal ses som én planleggingsenhet med samordnet og helhetlig tjenester. Det skal legges frem et begrunnet forslag til hvordan dette praktisk kan ivaretas. - Strukturen for det videre arbeidet er at modellen gjøres så handlekraftig at målsetningene i prosjektet størst mulig grad kan oppnås - Det skal stilles krav til resultat av samarbeid innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten - Tilbudet av spesialisthelsetjenester i Fjellregionen bør ikke dubliseres - Tilbudet skal i utgangspunktet baseres på pasientpopulasjon i Fjellregion - Arbeidet skal evalueres innen rimelig tid. I evalueringskriteriene legges det inn krav til fremdrift. - Til grunn for utredningen legges prosjektgruppens innstilling fra prosjektet Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen oversendt Styringsgruppen 25.janaur Det opprettes et rådgivende organ som skal ha en rådgivende og innstillende rolle ovenfor sykehusene og kommunene vedrørende spesialisthelsetjenestetilbudet i Fjellregionen. Det rådgivende organet skal følge opp de innstillingene det har kommet med. Medlemmene i det rådgivende organet er identisk med styringsgruppen for Fjellhelse, samt bruker- og ansatterepresentanter fra spesialisthelsetjenesten. Mandatet har anbefalt at det etableres tre arbeidsgrupper, og fra mandatet fremkommer følgende bestilling til hver av gruppene: Psykisk helsevern: Foreslå omfang og organisering av psykisk helsevern i Fjellregionen Vurdere et felles faglig tilbud med en samordning av DPS-funksjonene i Fjellregionen, der foretaksgrensen opprettholdes Vurdere koordinert tilbud innenfor BUP i Fjellregionen med sikte på utstrakt samarbeid og utnyttelse av spesialistkompetanse. Akuttfunksjoner: Foreslå omfang og tilbud av akuttfunksjoner Beskrive den lokale spesialisthelsetjenestens rolle i den akuttmedisinske kjeden Sikre et faglig godt nok akuttilbud som ut fra tilgjengelig kompetanse og ressurser er tilpasset Fjellregionens populasjon Elektive tilbud: Foreslå omfang av elektive tilbud i sykehus og for avtalespesialister 2

7 2. Prosess og deltagere Prosjekteierne har vært Sykehuset Innlandet HF og St. Olavs Hospital HF. Prosjektet har vært gjennomført i perioden desember 2012 mars Prosjektarbeidet har blitt organisert i tre arbeidsgrupper, henholdsvis akutt, elektiv og psykisk helsevern. Prosjektet har blitt fasilitert og dokumentert av Ernst & Young. Divisjonsdirektør Stein Tronsmoen fra Sykehuset Innlandet og prosjektleder Tor Jo Nilsen fra St. Olavs Hospital har deltatt i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppen for psykisk helsevern har bestått av representanter fra divisjonsledelsen for psykisk helsevern, kommunene, spesialkompetanse fra DPS, BUP og TSB 1, brukere og ansatte. Med følgende deltagerliste: Liv Sjøvold, divisjonsdirektør Psykisk Helsevern St. Olavs Hospital Odd Gunnar Ellingsen, avdelingssjef Orkdal DPS Katie Wikstrøm, rådgiver BUP St. Olavs Hospital Elfrid Aukan, leders psykisk helsevern Røros Kommune Estrid Løkken, brukerrepresentant Røros Odd Auglænd, assisterende divisjonsdirektør for Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet Steiner Trettesbergstuen, avdelingssjef DPS Tynset Rolf Langen, avdelingsoverlege psykiater DPS Tynset Ingeborg Heggem, avdelingsleder psykiatri Tynset kommune Inge Rune Wahlstrøm, brukerrepresentant FFO Nord-Østerdalen Morten Halvorsen, ansattes representant, DPS Tynset Ingunn R. Grutle, Tverrfaglig spesialistbehandling av rusproblemer (TSB) DPS Tynset Arbeidsgruppen for akuttfunksjonene har bestått av representanter for primærleger, brukere, ansatte, samt spesialister innenfor kirurgi, medisin, ortopedi og akutt/anestesi. Deltagerlisten er som følger Hege Liljedahl Steene, kommunelege Røros Grete Gløtheim, ansattrepresentant Røros Sykehus Johan Fredrik Skomsvoll, medisinsk fagsjef St Olavs Hospital Tarjei Egeberg, overlege ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital (Fagansvarlig ortopedi Røros sykehus) Estrid Løkken, brukerrepresentant Røros Åse Ingeborg Borgos, kommunelege Tynset kommune Dag Frode Kjernlie, avdelingsoverlege anestesi SI Gjøvik Øyvind Graadal, divisjonsdirektør SI Elverum-Hamar Ulf Hurtig, avdelingsoverlege kardiolog SI Tynset Dirk Clemens, seksjonsoverlege ortopedi SI Gjøvik Calle Forsberg, avdelingsoverlege ortopedi SI Tynset Karl Morten Skaar Nilsen, brukerrepresentant FFO Nord- Østerdalen Marit Lang Odden, ansattes representant SI 1 DPS, distriktspykiatrisk senter, VOP voksenpsykiatri, BOP barne og ungdomspsykiatri 3

8 I tillegg har Ola Sæther, klinikksjef ved kirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF bistått i det faglige arbeidet som har pågått i den akutte arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen for elektiv tilbud har vært representert av primærleger, avtalespesialister, fagstab ved henholdsvis Sykehuset Innlandet og St. Olav, samt brukere og ansatte. Gunnar Ramstad, allmennlege Røros/Holtålen Johan Fredrik Skomsvoll, medisinsk fagsjef St Olavs Hospital Estrid Løkken, brukerrepresentant Røros Øystein Tønset, ansattrepresentant Røros Sykehus Tom Sundar, kommunelege Rendalen kommune Toril Kolås, fagdirektør SI Jan Pallin, brukerrepresentant FFO Nord- Østerdalen Signe Marit Lium, ansattes representant SI Calle Forsberg, avdelingsoverlege SI Tynset Samlet sett har det vært seks møter i perioden desember 2012 til februar Det har vært henholdsvis to møter for arbeidsgruppene psykiatri og elektiv, og tre møter for den akutte arbeidsgruppen. Møteserien har vært som følger for de ulike arbeidsgruppene: des jan feb Arbeidsgruppe psykiatri Arbeidsgruppe akutt Arbeidsgruppe elektiv Mellom arbeidsmøtene har det vært utvekslet faglig kontakt mellom deltagerne, og ett fagmøte mellom miljøene ved Sykehuset Innlandet HF og St. Olavs Hospital HF. 4

9 3 FAKTABESKRIVELSER 3.1 Innbyggere i Fjellregionen Fjellregionen består av seks kommuner fra Hedemark og to fra Sør- Trøndelag. Dette er kommunene Holtålen og Røros som tilhører helseregionen Helse Midt-Norge, og kommunene Tynset, Os, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen som tilhører helseregionen Helse Sør- Øst. Samarbeidet mellom kommunene er organisert i Fjellregionrådet, plassert på Tynset, og med Hedemark fylkeskommune som arbeidsgiver. Per 1. januar 2013 var det totalt innbyggere i Fjellregionen. Den påfølgende figuren viser fordelingen av innbyggerne på de ulike kommunene i Fjellregionen. I parentes oppgis kommunens prosentvis andel av det totale antall innbyggere i Fjellregionen (prosentsatsen er avrundet). Figur 1 Innbyggere Fjellregionen 1/ (23%) (23%) (9%) (10%) (8%) (8%) (7%) (7%) Totalt Fjellregionen Røros Tynset Os Alvdal Holtålen Rendalen Tolga Folldal Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), hentet februar 2013 Fra figuren ser vi at det er kommune Røros og Tynset som er de to største kommunene i Fjellregionen, og har totalt 46 % av regionens innbyggere. I henhold til mandat har arbeidsgruppene fått i oppdrag å vurdere tilbudet ut fra pasientpopulasjonen i Fjellregionen. 2 Alle beregninger om ressurser til psykisk helsevern for voksne tar utgangspunkt i befolkningen over 18 år. Befolkningstallet for Røros over 18 år er 4469 og for Holtålen

10 3.2 Somatisk tilbud ved Røros sykehus og divisjon SI Tynset Det somatiske tilbudet av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen består av Røros Sykehus og Tynset sjukehus (SI Tynset). Røros sykehus er en avdeling underlagt St. Olavs Hospital i Helse Midt- Norge RHF og SI Tynset er en divisjon tilhørende Sykehuset Innlandet HF i Helse Sør- Øst RHF. Figur 2 Spesialisthelsetilbudet for Fjellregionen Oppholdstype Område Tynset Sykehus Avtalespes. Døgnopphold Elektivt X X ØH indremedisin X ØH ortopedi X Jordmorstyrt fødestue Kilde: Divisjon SI Tynset og St. Olavs Hospital, mottatt og verifisert desember 2012 X Røros Sykehus Avtalespes. Søvnavsnitt X Dagopphold Dagkirurgi X X Dialyse X Cytostatica X Poliklinikk Ortopedi X X Urologi X Generell kirurgi X Plastisk kirurgi X Gynekologi X Gastro X Kardiologi X X Lunge X X Endokrinologi X Nevrologi X Reumatologi X Nefrologi X ØNH X Øye X X Hud m/lysbehandling X X Tannbehandling X X Bildediagnostikk X X Barselpoliklinikk X Medisinsk biokjemi X X Blodbank Ernæringsfysiolog Farmasøyt X Kommunal legevakt X X Intermediær sengepost X X X 6

11 3.3 Psykiatri tilbudet Fjellregionen For innbyggerne i Fjellregionen er det nåværende psykiatritilbudet knyttet til DPS Tynset og DPS Orkdal. DPS Tynset er lokalisert ved sjukehuset på Tynset, og er ett av fem DPSer i Divisjon Pyskisk helsevern Sykehuset Innlandet. Avdelingen består av døgnenhet med 10 plasser, og poliklinikk med integrert TSB-team. Dagenheten er fra 2013 integrert i poliklinikken, og fremstår ikke som egen resultatenhet. Dagenheten har drevet poliklinisk gruppebehandling. Opptaksområdet til DPS Tynset er primært kommune Tynset, Tolga, Os, Alvdal, Folldal, Stor- Elvdal, Engerdal og Rendalen. DPS gir et allmennpsykiatrisk tilbud i opptaksområdet til sjukehuset innenfor frivillig psykisk helsevern. Henvisning mottas fra kommunehelsetjenesten, andre sykehus og privatpraktiserende leger og psykologer. DPS Orkdal er en avdeling under Divisjon Psykisk helsevern i St. Olavs Hospital. Orkdal DPS har 3 enheter, poliklinikk og døgnseksjon i Orkanger og døgnseksjon i Haltdalen. Til sammen er det 20 døgnplasser og 19 polikliniske årsverk inklusiv ambulante tjenester beregnet ut fra befolkningstall over 18 år. Innenfor Fjellregionen betjener enhetene i Haltdalen kommunene Røros og Holtålen, som i løpet av våren 2013 vil etablere ambulant team og styrke polikliniske ressurser, mens døgnplassene i første omgang flyttes til Orkanger. Styret for St. Olavs Hospital har vedtatt en omstillingsprosess av tilbudet ved Orkdal DPS døgnseksjon Haltdalen. Vedtaket omfatter en reduksjon av døgnplasser samtidig som driftsmidler skal brukes til omlegging og styrking av polikliniske og ambulante tjenester. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie for Orkdal DPS avdeling Haltdalen som har utviklet et tilbud innen psykisk helse som innebærer et samarbeid mellom 3 kommuner og spesialisthelsetjenesten. 7

12 4. PSYKISK HELSEVERN For å gi en kort forståelse av dagens tilbud innenfor psykiatri til innbyggerne i Fjellregionen, blir det i avsnitt 4.1 presentert enkle oversikter fra henholdsvis DPS Orkdal, seksjon Holtålen og DPS Tynset. Gruppens innstilling blir presentert i avsnitt 4.2, og har i henhold til mandatet foreslått omfang og organisering av psykisk helsevern i Fjellregionen. Avsnitt 4.3 og 4.4. går dypere inn i bakgrunnen for gruppens innstilling, samt andre relevante innspill. Avslutningsvis vil det i avsnitt 4.5 fremkommer det gjenstående oppfølginger som er innspill til neste steg i arbeidet. 4.1 Dagens aktivitet psykisk helsevern Fjellregion Aktivitet for psykisk helsevern ved Røros og Holtålen i 2012 Figur 3 Polikliniske aktivitet psykisk helsevern Røros og Holtålen Fra 2011 til 2012 har antall totale konsultasjoner ved disse avdelingene økt med 14% (57%) I forhold til 2011 har det i 2012 vært en nedgang i antall polikliniske ved Haltdalen på 19%, mens det har vært 557 (24%) en økning på 36 % døgnpoliklinikk Haltdalen. 449 (19%) I 2011 var det ingen konsultasjoner Totalt poliklinisk aktivitet Psykiatrisk poliklinikk Haltdalen Orkdal DPS Døgnpoliklinikk Haltdalen Psykiatrisk Poliklinikk Røros psykiatriske poliklinikk Røros Kilde: Tall mottatt og verifisert av divisjon psykisk helsevern St. Olavs Hospital i perioden desember 2012 februar 2013 Det har vært en omorganisering av poliklinikk ved Orkdal DPS i løpet av Aktiviteten i 2012 viser at 1098 av konsultasjonene ved poliklinikken Holtålen/Røros ble utført for lokalbefolkningen i Røros og Holtålen. 8

13 Figur 4 Avdelingsopphold (heldøgn) ved Orkdal DPS, døgnseksjon Haltdalen Orkdal DPS Døgnenhet Haltdalen Orkdal DPS brukerstyrt seng Haltdalen Totalt avd. opphold Haltdalen Kilde: Tall mottatt og verifisert divisjon psykisk helsevern St. Olavs Hospital i perioden desember 2012 februar % av avdelingsoppholdene ved døgnseksjon Haltdalen i 2012 er fra pasienter tilhørende Røros og Holtålen kommune. Av de 131 avdelingsoppholdene for pasienter fra Røros og Holtålen er 91 knyttet til brukerstyrt seng. Sett i forhold til 2011 har det vært en reduksjon i totale avdelingsopphold ved Haltdalen på 20 % Aktivitet DPS Tynset 2012 Figur 5 Konsultasjoner DPS Tynset fra kommuner i Sør-Trøndelag Rus % Poliklinikk Døgn 13% % 21% Dag 60 6 Total fra Sør- Trøndelag Røros Kilde: Tall mottatt og verifisert av DPS Tynset perioden desember 2012 februar 2013 Holtålen Andre Kommuner Av de 519 konsultasjonene ved DPS Tynset er 285 behandlet på poliklinikk, 107på dag, 65 på døgn og 62 på rus" (jf. sektordiagram i tabellen over). 3 I figuren er det ikke tatt høyde for at det har skjedd en endring i antall døgnplasser og endring når det gjelder opptaksområdet i perioden 2010 til Dette innebærer at tallmaterialet ikke tar høyde for at antall kommuner er redusert fra 5 til 3, hvorav 2 vil inngå i fremtidig Fjellregionssamarbeid. 9

14 Figur 6 Henvisninger fra Sør- Trøndelag til Tynset Største andelen av henvisningene fra Sør-Trøndelag kom fra Røros 5 4 Det har vært innlagt 7 pasienter fra Sør-Trøndelag på døgn med totalt 142 liggedøgn Total fra Sør- Trøndelag Røros Holtålen Andre Kommuner Kilde: Tall mottatt og verifisert av DPS Tynset i perioden desember 2012 februar Psykiatristjenesten Røros og Holtålen og DPS Tynset Figur 7 Dimensjonering av psykiatritjenesten ved Røros og Holtålen, og DPS Tynset Kilde: Tall mottatt og verifisert av DPS Tynset og divisjon psykisk helsevern St. Olavs Hospital i perioden desember 2012 februar 2013 Psykisk helsevern Røros og Holtålen Psykisk helsevern DPS Tynset Behandler i poliklinikk pr innbygger 0,5 0,85 fagstillinger Behandlere ambulante team per 1000 innbygger 0,2 (0,3 Haltdalen) 0,15 fagstillinger Døgnplasserpr innbygger 0,4 0,65 Antall polikliniske konsultasjoner pr innbygger ,5 Gjennomsnittlig liggedøgn DPS 13,1 22 Antall polikliniske konsultasjoner per pasient 8,8 13 Pleiefaktor i døgn 1,36 1,8 Pleiefaktor er et forholdstall mellom antall pasienter og antall pleiere, og er således et måltall for personell ressurser til direkte brukerkontakt. Ressurser til administrasjon og lignende er ikke inkludert. Vi ser at pleiefaktor i døgn DPS Tynset er bygd opp etter 1.8, mens dimensjoneringen for Røros og Holtålen er noe lavere. Døgnplasser og antall polikliniske konsultasjoner pr innbygger er forholdsvis like på de to stedene. I opptaksområdet for kommunene Røros og Holtålen har det vært et høyt forbruk av døgnplasser, og et forholdsvis lavere forbruk av poliklinisk behandling. Den omleggingen som er gjennomført vil med stor sannsynlighet øke antall polikliniske konsultasjoner per pasient. 13 polikliniske konsultasjoner per pasient, slik som ved DPS Tynset, er mer i samsvar med øvrige DPSer i St. Olavs Hospital, PH. 10

15 4.2 Arbeidsgruppen psykisk helsevern sin innstilling Arbeidsgruppen for psykisk helsevern har følgende anbefaling med hensyn til omfang og organisering av psykisk helsevern i Fjellregionen i fremtiden. Arbeidsgruppen anbefaler at all elektiv virksomhet innenfor psykiatri går til DPS Tynset, som et senter for psykisk helsevern i Fjellregionen. Poliklinisk virksomhet fortsetter på Røros og Tynset, men begge forankres i DPS Tynset, med økt samarbeid på tvers. Arbeidsgruppen anbefaler at BUP og VOP organiseres hver for seg ettersom de er to spesialiteter. Likevel presiserer arbeidsgruppen at VOP og BUP bør forbedre kommunikasjon og dialog seg i mellom, spesielt ettersom pasientbehovet ofte er overlappende med hensyn til spesialitetene. Voksenpsykiatri (VOP) Voksenpsykiatri (VOP) skal organiseres som en felles enhet med DPS Tynset. Dette medfører at psykiatripasienter på DPS nivå i Fjellregionen skal henvises til DPS Tynset både på døgn og poliklinikk. Sett i forhold til dagens situasjon vil dette innebære en endring for pasienter fra kommunene Røros og Holtålen, som med det foreslåtte tilbudet henvises til DPS Tynset og ikke DPS Orkdal. Arbeidsgruppen har fokusert på at det foreslåtte tilbudet vil innbærer økt tilgjengelighet og kortere reisetid for pasienten. I tillegg er det slik at en stor andel av dagens pasienter fra Røros og Holtålen allerede benytter tilbudet ved DPS Tynset, hvilket innebærer at pasientstrømmene ikke blir nevneverdig endret med anbefalingen. Mange pasienter med psykiske plager og rusproblemer har også somatiske helseplager, og det er nærliggende å tro at et samlet voksenpsykiatri på Tynset, med et somatisk sykehus vegg til vegg, vil komme pasienter til gode. Det vil derfor være et relevant grensesnitt til somatiske tjenester, men dette er ikke tema i dette arbeidet. Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) BUP ved Røros og Tynset vil fortsatt være administrativt underlagt hvert sitt foretak slik som i dag. Bakgrunnen er at gruppen ikke betrakter enhetene som moden for en komplett samorganisering på lik linje med VOP. Det anbefales likevel at samarbeidet mellom BUP Røros og Tynset forbedres i større utstrekning. Gruppen er av den oppfatning at et samarbeid mellom enhetene vil bidra til et mer fullverdig BUP tilbud for pasienter i Fjellregionen. Gruppen anbefaler at BUP Røros og BUP Tynset blir enige om hvilket tilbud det skal være på de ulike stedene. Et samarbeid, med en konkret arbeidsfordeling mellom BUP enheten i Fjellregionen, vil sikre at det blir et komplementært tilbud fremfor et overlappende tilbud. Pasientstrømmen Røros/Holtålen og Tynset vil med et komplementært tilbud være avhengig av behov hos pasienten. Pasientstrømmene og lokalisasjon vil variere ut fra hvert enkelt pasienttilfelle ettersom lokalisasjonen vil være avhengig av pasientens behov i det enkelte tilfelle. Arbeidsgruppen foreslår samarbeidsavtaler og felles fagdager for ansatte som eksempler på tiltak for å sikre økt samarbeid mellom BUP-enhetene. I tillegg forventes det at det blir et forpliktende samarbeid (samarbeidsavtaler) mellom BUP og VOP, for å sikre det viktige grensesnittet. Det er også viktig med et 11

16 fokus på samarbeid i forhold til utdanning av spesialister, både psykologspesialister og barne/ungdomspsykiatere. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Gruppen anbefaler at organiseringen av TSB fortsetter som i dag, uten endringer. Legemiddelassisterende pasienter (LAR) henvises fortsatt til Rus enheten i Midt-Norge for pasienter fra Holtålen og Røros. Innleggelser sentralsykehus Øyeblikkelig hjelp og tvungent psykisk helsevern henvises fortsatt til Østmarka for kommunene i opptaksområdet til St.Olav Hospital, og til Sanderud for de som bor i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet. 12

17 4.3 Arbeidsgruppens begrunnelse for foreslåtte innstilling Arbeidsgruppen er av den oppfattelse at foreslått anbefaling vil sikre et bedre psykisk helsevern på spesialisthelsetjenestenivå for pasienter i Fjellregionen. Det foreslåtte tilbudet innebærer kortere reisevei for innbyggerne fra Røros kommune, noe som betyr at flertallet av innbyggerne i Fjellregionen vil kunne få et tilbud som er mer tilgjengelig og nærmere. Gruppen mener også at et bedre samarbeid, og mer helhetlig tilbud, vil kunne øke kvaliteten i behandlingen og tilbudet som sådan. Med større grad av kompetanseoverføring, kunnskapsdeling og felles opplæring, vil ansatte kunne utvikle fagområdet og gi et enda bedre og bredere tilbud til pasientene. En samordning av DPS-ressursene i Fjellregionen kan gi et bedre fremtidig tilbud til pasienten, og et større opptaksområde vil gi et større og sterkere fagmiljø som vil være mer bærekraftig for fremtiden. I tillegg vil en samordning kunne bidra til at det blir lettere å rekruttere og beholde fagfolk. Det er naturlig at Røros og Holtålen inngår i et fjellregionsamarbeid og får tilknytning til Tynset DPS. Gjennomgående er arbeidsgruppen av den oppfatning at det anbefalte tilbudet, med en organisatorisk VOP enhet og økt samarbeid med BUP, vil sikre et bærekraftig psykiatritilbud i Fjellregionen. Et mer helhetlig tilbud, vil i motsetning til et fragmentert tilbud, sikre at pasientene i Fjellregionen også får et lokalt psykiatritilbud også i fremtiden. 4.4 Andre innspill Gruppen anbefaler videre at når det totale psykiatritilbudet i Fjellregionen er på plass, bør det tas initiativ til et samhandlingsmøte med de aktuelle kommunene. Hensikten er å sikre et godt samarbeid og arbeidsfordeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. I tillegg har arbeidsgruppen foreslått at det bør foreligge kun ett felles telefonnummer inn til DPS psykiatritjenester for alle kommunene i Fjellregionen. Alle relevante parter i psykiatri tilbudet bør derfor samarbeide om et felles knutepunkt (for eksempel ett telefonnummer), som vil gjøre det enklere for pasienter å henvende seg ved behov. Spesialisthelsetjenesten i St. Olavs Hospital, PH ivaretar et fullverdig DPS- behandlingstilbud også etter styrevedtak med reduksjon av antall døgnplasser ved døgnseksjon Haltdalen. Dette gjelder både døgnbehandling og poliklinikk- og ambulante funksjoner som økes og forsterkes. Kommunene ønsker en god tilgjengelighet til tjenestene og det er derfor gjennomført en Mulighetsstudie for kommunene Røros, Holtålen og Midtre-Gauldal. Mulighetsstudien anbefaler et prosjekt med interkommunalt psykisk helsearbeid med interkommunal døgnenhet og utvikling av samhandlingsarena sammen med spesialisthelsetjenesten. Interkommunalt psykisk helsearbeid kan vurderes til å omfatte flere kommuner i Fjellreigionen. Dersom flere kommuner deltar, kan det sikre et mer bærekraftig og fremtidsrettet prosjekt med et større pasientgrunnlag. Det må også gjennomføres en samordningsoppgave av tilbudene fra Sykehuset Innlandet og St. Olavs Hospital og vurdere hvilke ressurser som må til for å sikre framtiden og økonomiske avklaringer. Samarbeidet i Fjellregionen må fortsette. 13

18 4.5 Gjenstående oppfølginger Arbeidsgruppens anbefalte organisering av tilbudet ved psykisk helsevern har fortsatt sentrale oppfølgingspunkter som det er viktig å jobbe videre med dersom den foreliggende anbefalingen blir iverksatt. Dette er for eksempel: - Ressursvurderinger (personell, økonomi, pasientreiser/transport og andre driftskostnader) - Pasientadministrative systemer (IKT, Journalsystem) - Formalisere systemansvar - Pasientforløp - Samhandling i opptaksområdet Arbeidsgruppen har hatt to møter, og videre prosess og utvikling av psykiatritilbudet og samhandling blir viktig når vedtak er fattet. For eksempel vil detaljering av overnevnte vil være viktig som neste steg i prosessen av å utvikle tilbudet innenfor psykisk helsevern i Fjellregionen. Arbeidsgruppen har ikke diskutert de overnevnte elementene i stor utstrekning, da dette ikke har vært mandatet eller prioritet ved nåværende fase i arbeidet. Gruppen mener allikevel at dette er oppfølgingspunkter som kan løses. Finansiering/rammeoverføring må drøftes på HF nivå. 14

19 4.6 Tilleggsutredning etter styringsgruppemøtet Diskusjonen rundt psykisk helsevern i styringsgruppemøtet dreide seg om hvordan Fjellregionen så for seg samordningen av områdene innenfor VOP, BUP og rus i en fremtidig modell. Det ble bedt om en detaljering av to områder: 1) Spesielt i forhold til hvordan Fjellregionen jobber med rusområdet St. Olavs hospital skal ta over deler av Rusforetak Midt-Norge fra 1/1-14. Dette er ikke endelig besluttet, men det vil uansett være vesentlig å vurdere hvordan rusområdet kan inkluderes i tjenesten i Fjellregionen. Hovedmodellen som ble anbefalt av arbeidsgruppen synes fortsatt fornuftig, og innebærer at også rusområdet blir organisert inn under DPS Tynset. Sykehuset Innlandet sin organisering har allerede rus som en del av psykisk helsevern og ikke som et eget foretak. Dermed skulle denne overgangen være ganske uproblematisk for innbyggerne i regionen og for helseforetakene. Faggruppen som jobbet med hovedrapporten har også anbefalt en samlet rusenhet i Fjellregionen. For noen spesialiserte områder som LAR, TSB og akutte innleggelser (tvang osv) er det naturlig at eksisterende modeller benyttes, som beskrevet i kapitlene foran (Sør-Trøndelag sin befolkning til Trondheim og Hedmark sin befolkning til DPS Hamar). 2) Organisering av øvrige psykiatriske enheter Utgangspunktet for arbeidsgruppen var å etablere en felles ledelse på Tynset for all psykisk helsevern i Fjellregionen. Gruppen landet imidlertid på at for BUP sin del så ønsket man ikke en felles ledelse i regionen. I det videre arbeidet etter at rapporten var ferdig er det også kommet innspill fra BUP i Divisjon for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Dette handler om hvordan tjenestene til de yngste skal leveres i Fjellregionen. I tillegg er det nok en misforståelse at arbeidsgruppen som har jobbet med dette ville foreslått et alternativ som ikke styrket tilbudet i Fjellregionen. Representantene fra Psykisk helsevern både i Sykehuset Innlandet og på St Olav har hele tiden vært klare på at det er viktig for det psykiatriske tilbudet til befolkningen i Fjellregionen at man samler seg om en sterk og faglig robust enhet, men med opprettholdelse av BUP poliklinikk både på Røros og Tynset. De har også i den første rapporten presisert viktigheten av samarbeid når man nå ikke anbefalte sammenslåing. På de fleste områder skal poliklinikkene i BUP, - også Røros og Tynset, nettopp ha overlappende tilbud. Så kan det være områder hvor det er svært hensiktsmessig å ha komplementære tilbud, - for eksempel der hvor det er snakk om sjeldne og kompliserte tilstander hos barn og unge. Her er det å håpe at samarbeidet mellom de to poliklinikkene nettopp kan bidra til å utvikle tjenesten. I det videre arbeidet vil det være en fordel å fortsette utviklingen av modellen ved DPS Tynset som har en helhetlig ledelsesmodell der både BUP, VOP og rus er underlagt samme enhet. Øvrige enheter i Fjellregionen bør alle organiseres under samme paraply. 15

20 5. SOMATISK AKUTT TILBUD I FJELLREGIONEN Gruppens spesifikke mandat har vært å foreslå omfang og tilbud av akuttfunksjoner, samt beskrive den lokale spesialisthelsetjenestens rolle i den akuttmedisinske kjeden. Første avsnitt, 5.1, starter med en kort oversikt over dagens somatiske aktivitet knyttet til akuttilbudet 4. I avsnittene 5.2 og 5.3 har arbeidsgruppen gitt sin anbefaling som de mener er et godt faglig akuttilbud tilpasset Fjellregionens populasjon og ut fra tilgjenglig kompetanse og ressurser. Kapittelet avslutter med andre innspill og eventuelle oppfølginger som arbeidsgruppen har diskutert. 5.1 Pasientstrømmer øyeblikkelig behandling I akutte medisinske situasjoner blir befolkningen i Fjellregionen i dag i hovedsak henvist til enten Tynset sjukehus eller St. Olavs Hospital. Akuttberedskapen er viktig for befolkningen, samtidig som trygghet og nærhet er viktige stikkord. Røros Sykehus har i utgangspunktet ikke et akutt tilbud, men det forekommer noen enkle inngrep som kan loggføres under 24 timer. Dette kan for eksempel være ortopediske avklaringer (brudd etc) når ortopeder er tilstede på Røros sykehus Pasientstrømmen i Fjellregionen ved øyeblikkelig døgnopphold 5 Påfølgende figurer viser hvilket behandlingssted befolkningen i Fjellregionen benytter seg av, med hensyn til øyeblikkelig døgnopphold. Med begrepet døgnopphold henvises det til et opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset. I fremstillingene er det sett på kommunens bruk av de lokale tilbudene i Fjellregionen (SI Tynset og Røros sykehus), samt de to hovedretningene ut av regionen St. Olavs Hospital i Trondheim og Elverum/Hamar (tilhørende Sykehuset Innlandet). For å få frem de ulike strømmene innad i Fjellregionen fremstilles Røros og Holtålen i egen figur, og de resterende fjellregionkommunene for seg selv. 4 Datamaterialet er sykehusopphold og hentet fra NIMES (Nirvaco Medisinske Systemer) som sykehusene bruker til medisinsk koding og analyser av virksomhetsdata. 5 Alle døgnopphold er registrert som sykehusopphold (ikke avdelingsopphold), som betyr et sammenhengende opphold på sykehus for en innlagt pasient. 16

21 Figur 8 Øyeblikkelig hjelp - døgnopphold ØH døgnopphold fra befolkningen tilhørende Røros/Holtålen ØH døgnopphold fra kommune i Fjellregionene (uten Røros/Holtålen) (40,7%) (68,5%) 477 (49,3%) 189 (8,4%) 18 (0,8%) 93 (9,6%) 4 (0,4%) 500 (22,3%) Totalt SI Tynset St. Olavs Hospital Kilde: Tall mottatt og verifisert av analyseenheten St. Olavs Hospital, divisjon Tynset og divisjon Elverum/Hamar i perioden desember 2012 mars 2013 Røros Hamar/Elverum Sykehus Totalt SI Tynset St. Olavs Hospital Røros Sykehus Hamar/Elverum Pasientstrømmen i regionen viser at kommunene Røros og Holtålen, i stor utstrekning benytter både St. Olavs Hospital og SI Tynset ved øyeblikkelig hjelp. For øvrige kommuner i Fjellregionen, er det ikke uventet at strømmen hovedsaklig er mot SI Tynset, ettersom dette er kommuner i opptaksområdet til SI Tynset Figur 9 Øyeblikkelig hjelp, døgn, per kommune SI Tynset St. Olavs Hospital Røros Elverum/Hamar Alvdal Folldal Holtålen Os Rendalen Røros Tolga Tynset Kilde: Tall mottatt og verifisert av analyseenheten St. Olavs Hospital, divisjon Tynset og divisjon Elverum/Hamar i perioden desember 2012 mars 2013 Figuren viser antall døgnopphold for den enkelte kommunene i Fjellregionen i Fra figuren kan vi tydelig se at de fleste kommunene i regionen benytter SI Tynset ved øyeblikkelig døgnopphold. I vedlegget kan man også se pasientstrømmene for Fjellregionkommunene ved øyeblikkelig poliklinikk/dagkirurgi (vedlegg 1). Hovedtrekkene er at kommune Røros og Holtålen bruker tilbudet ved Røros og St. Olavs Hospital, mens de øvrige kommunene i Fjellregionen benytter SI Tynset ved Øyeblikkelig poliklinikk og dagkirurgi. 17

22 5.2 Arbeidsgruppens innstilling Fagpersoner i de forskjellige fagområdene i spesialisthelsetjenesten har jobbet med utredninger innenfor de ulike pasientforløpene mellom arbeidsgruppemøtene. I tillegg har primærhelsetjenesten gjennom kommunelegene kommet med sine innspill. Det har vært separate møter og avklaringer med fagmiljøene på henholdsvis St. Olavs Hospital og SI Tynset. I tillegg har det blitt avholdt et eget fagmøte for de kirurgiske fagene på videokonferanse 15/2 med deltagere fra St Olavs hospital HF og Sykehuset Innlandet HF. Arbeidsgruppens innstiling til hvordan akuttområdet skal håndteres i fremtiden med bakgrunn i føringene i mandatet er: Gruppen anbefaler at Tynset skal være det lokale akuttsykehuset for befolkningen i Fjellregionen. I all hovedsak vil man følge en funksjonsfordeling som finnes for de pasientene som behandles på Tynset i dag. Gruppen anbefaler også at alle kommunene i Fjellregionen må innlemmes i opptaksområdet for Tynset sjukehus. Samlet sett vil det anbefalte tilbudet gi befolkningen i Røros økt nærhet til akuttfunksjonen, samt bidra til å styrke akuttilbudet i regionen. Det er viktig å presisere at pasienten ikke selv har rett til å velge sykehus i øyeblikkelig hjelp situasjoner, jf. Rundskriv Helse- og omsorgsdepartementet I pkt. 4 Gruppen anbefaler at akuttilbudet for befolkningen i fjellregionen fortsatt ivaretas i sykehus. Alternativ til akuttfunksjon i sykehus er å styrke ambulansetilbudet. Det vil innebær økt antall ambulanser, samt nyetablering av ambulansehelikopter. Gruppen mener at akuttilbud basert på ambulanse og helikopter ikke vil gi befolkningen i Fjellregionen et tilstrekklig godt faglig tilbud. Arbeidsgruppen har ikke sett på alternativt tilbud i detalj. Arbeidsgruppen presiserer at det er en forutsetning at anbefalt akuttilbud tydeliggjøres, og at kompetansen opprettholdes og styrkes for å gjøre det forutsigbart både for fastlegene og befolkningen. 18

23 5.3 Arbeidsgruppens begrunnelse knyttet til sentrale fagområder Arbeidsgruppen har inndelt akuttområdet i de tre områdene ortopedi, kirurgi og indremedisin. Nedenfor følger en oppsummering av fagmiljøenes avklaringer omkring de ulike fagområdene. Fagområde Ortopedi Innenfor det ortopediske fagområdet er det stor enighet om funksjonsfordelingen i Fjellregionen. I hovedsak så ser man for seg en tredeling av behandlingen. 1. Hverdagstraumatologi Arbeidsgruppen anbefaler at pasienter relatert til den vanligste ortopedien, med høyest volum og aktivitet (f.eks. rene brudd og forstuinger) skal henvises til SI Tynset for alle kommunene i Fjellregionen. Det bemerkes at de dagene det er ortopeder til stede på Røros sykehus vil legevakten på Røros sykehus kunne bruke ortopediressursene til å få nødvendige avklaringer og enkel behandling, slik som i dag. 2. Lav- og mellomenergi traumer Behandlingen knyttet til lav- og mellomenergi skader er pasienter som må stabiliseres og kompliserte brudd, har behov til et større sykehus. Arbeidsgruppen anbefaler at disse pasientene også henvises til SI Tynset. Unntakene vil være de helt nordligste og sørligste områdene i Fjellregionen hvor det er helt opplagt at pasientene går direkte til et større sykehus (St.Olavs Hospital og divisjon Elverum/Hamar i Sykehuset Innlandet). 3. Høy-energi skader og multitraumer Denne gruppen innebærer for eksempel store trafikkulykker og voldsomme hendelser, der pasienten nesten bestandig skal sendes/flys direkte til sentralsykehus. Følgelig skal pasienter med høy- energi skader og multitraumer fortsatt sendes til sentral-/regionsykehus, jf dagens praksis.. Fagområde Kirurgi Innenfor det kirurgiske fagområdet er funksjonsfordelingen omforent og her har fagmiljøene diskutert følgende aspekter 1. Akuttkirurgi - funksjoner i Fjellregionen Arbeidsgruppen anbefaler at den akuttkirurgiske funksjonen i Fjellregionen bør samles på ett sted, SI Tynset. Dette gjelder både poliklinikk og innleggelser. 2. Bemanning I utgangspunktet bør legespesialistene (kirurgene) i hovedsak være ansatt ved SI Tynset. I tillegg bør det legges opp til at kirurgkompetansen kan dekkes fra St. Olavs Hospital og Sykehuset Innlandet. Bakgrunnen for dette er følgende: a) Det kan være ønskelig med poliklinisk virksomhet innen fagområder som ikke dekkes av de faste kirurgene (for eksempel karkirurgi). b) Det kan være behov for ekstra beredskap ved uforutsett sykdom hos de fast ansatte kirurgene. c) Det kan være ønskelig med en rotasjon til St. Olavs Hospital og Sykehuset Innlandet for de faste kirurgene (oppdatering/fagligmiljø) på Tynset, hvilket innebærer at kirurger fra St. Olavs Hospital og Sykehuset Innlandet om nødvendig og etter avtale må dekke tjenesten på SI Tynset. 19

24 3. Innhold i tjenesten a) I utgangspunktet skal all akutt kirurgi sendes/henvises til Tynset. b) Enkelte sykdommer/mistanke om enkelte sykdommer skal sendes direkte til St. Olavs Hospital/Sykehuset Innlandet (eventuelt Oslo universitetssykehus). Dette gjelder følgende pasienter: - Alvorlig akutte syke pasienter med sannsynlig alvorlig sykdom i abdomen (for eksempel mistanke om rumpert abdominalt aorta aneurisme og mistanke om vaskulære katastrofer i tarm) - Multitraumatiserte pasienter/pasienter med isolert hodeskade. c) I noen grad vil det være litt forskjellig kompetanse på overlegevakten på Tynset og det vil avgjøre hva som skal behandles og hva som skal videresendes. Samtidig er det et ønske om at det gjøres diagnostikk så langt som mulig og at dette eventuelt kan gjøres i samråd med spesialist på St Olavs Hospital og Sykehuset Innlandet. I denne sammenhengen er det ønskelig å etablere og innrede et såkalt diagnoselaboratorium, som innebærer et undersøkelsesrom med utstyr for videodialog med Sykehuset Innlandet og/eller St. Olavs Hospital. Når det gjelder pasienter med behov for akutt laparatomi, bør disse i hovedsak sendes til St. Olavs Hospital og/eller Sykehuset Innlandet. Fagområde Indremedisin Innenfor de indremedisinske spesialiteter har det vært dialog mellom Tynset og alle de tilhørende fagenhetene på St. Olavs Hospital. Det medisinske fagmiljøet, og arbeidsgruppen som helhet, er enig i at akuttbehandlingen av det medisinske fagområdet kan håndteres på Tynset sjukehus. For øvrig må pasientforløpene og inklusjons- eksklusjonskriter tydeliggjøres skriftlig, men for fagområdet indremedisin er det enighet om slik funksjonsfordelingen mellom lokal- og sentralt sykehus. 20

25 5.4 Samhandling primærhelsetjenesten For fastlegene i Fjellregionen har det vært viktig å sikre at arbeidsgruppens innstilling og anbefalinger knyttet til funksjonsfordeling er forutsigbart, konsekvent og tydeliggjort mellom linjene i primær- og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene mener det helt klart er en fordel med ett felles henvendelsespunkt, ettersom det da vil bli enklere for dem i forhold til hvor de skal henvises sine pasienter. Mange av legene som jobber i Fjellregionen, har hatt turnustjeneste ved Sykehuset Innlandet Tynset eller vært i distriktsturnus i en av kommunene. I tillegg har det vært arrangert emnekurs felles legekontor/si-tynset. Dette har bidratt til at leger i kommunene og på sykehuset ofte har god kjennskap til hverandre. Fastlegene er enige, med arbeidsgruppen for øvrig, at akuttbehandlingen henvises og behandles ved SI Tynset, og at det akutte lokalsykehuset for Fjellregionen er på Tynset. For de er en viktig forutsetning at det forekommer tydelig retningslinjer/behandlingslinjer for hvilke tilstander som kan tas hånd om ved lokalsykehus og hvilke som i utgangspunktet skal sendes til andre sykehus fra fastlege/legevaktlege. Gjennom Fjellregionrådet, som består av alle de aktuelle kommunene i Fjellregionen, er det etablert et prosjekt kalt Fjellhelse. Dette er organisert med en prosjektleder, styringsgruppe og prosjektgruppe. Foruten kommunene er også St. Olavs Hospital og Sykehuset Innlandet representert i styrings- og prosjektgruppa i tillegg til representanter for de ansatte og brukerne. Også Røros Rehabiliteringssenter deltar i noen delprosjekter. Arbeidet gjøres i syv delprosjekter med bred representasjon, og disse er 1. Organisering 2. Intermediær- og øyeblikkelig hjelpstilbud 3. Kompetanse 4. Kommuneoverlege 5. Rehabilitering 6. Kreftomsorg 7. Folkehelse og forebyggende arbeid 21

26 5.5 Oppsummert og andre innspill Oppsummert anbefaler arbeidsgruppen for akuttvirksomheten at Tynset skal være det lokale akuttsykehuset for befolkningen i Fjellregionen, hvor pasientene i hovedsak vil følge funksjonsfordeling som finnes for de pasientene som behandles på Tynset i dag. For ortopedipasienter gjelder dette pasientgruppen knyttet til hverdagstraumatologien, og i hovedsak lav- og mellomenergi traumer hvor det ikke er et opplagt behov at pasienten skal gå direkte til et større sykehus. Akutt kirurgi skal også som utgangspunktet sendes til SI Tynset. Unntaket er akutte pasienter med sannsynlig alvorlig sykdom i abdomen, og multitraumatiserte pasienter med hodeskade. I det videre arbeidet ønsker man å etablere en god ordning vedrørende mobilitet for kirurger. Det må kontinuerlig sikres en forsvarlig og nødvendig grunnkompetanse innen kirurgi som sikrer en god kvalitet på akutt og elektiv kirurgi ved Tynset sjukehus. Innenfor de indremedisinske spesialistene er det enighet om at akuttbehandling av det medisinske fagområdet kan håndteres på Tynset sjukehus. Samlet sett mener arbeidsgruppen at det anbefalte tilbudet vil gi befolkningen i Fjellregionen økt nærhet til akuttfunksjonen, samtidig som et felles tilbud for befolkningen vil bidra til å styrke akuttilbudet i regionen. Ved å skaffe et størst mulig befolkningsgrunnlag for eksisterende lokalsykehus med akuttfunksjoner sikres et faglig godt nok akuttilbud ut fra tilgjengelig kompetanse og ressurser tilpasset Fjellregionens populasjon. Arbeidsgruppens innstilling vil synliggjøre pasientforløpet og i større utstrekning sikre effektiv ressursutnyttelse. Arbeidsgruppen anbefaler at det arbeides videre med å opprette en faglig samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital og SI Tynset med hensyn til hvilke pasienter (diagnoser) som kan, og bør, behandles ved de to stedene. Med formaliserte selekteringskriterier vil det bli enklere for allmennlegene i Fjellregion, med hensyn til hvor de skal videresende sine pasienter. Seleksjonskriteriene bør ivareta faglig kvalitet og geografi. Arbeidsgruppen har trukket frem hovedsakelig tre faktorer som veiledende for seleksjon: 1. Pasientens behov - Hvilket tilbud og kompetanse pasienten har behov for, gitt den aktuelle diagnosen. 2. Geografi - Hva er korteste avstand og beste vei for pasienten 3. Pasientens ønsker og erfaring - Se seleksjon i lys av pasientens ønsker og tidligere erfaring, men egne preferanser skal ikke være førende ved øyeblikkelig hjelp ettersom det ved akutte tilfeller ikke er fritt sykehusvalg. 22

27 5.6 Seleksjosnkriterier (Tilleggsutredning etter styringsgruppemøtet) Dette kapitlet tar i hovedsak for seg videreføringen som ble presisert i styringsgruppemøtet og kulepunkt 3 på side 18 i denne rapporten: Arbeidsgruppen presiserer at det er en forutsetning at anbefalt akuttilbud tydeliggjøres, og at kompetansen opprettholdes og styrkes for å gjøre det forutsigbart både for fastlegene og befolkningen Innledning Det har i den siste tiden vært mye fokus på kompetanse i akuttmottak rundt omkring i Norge. Denne nyheten ble også lansert rett i forkant av styringsgruppemøtet 3. april 2013, og skapte en del diskusjon i styringsgruppemøtet. I forlengelsen av debatten har Tynset tatt tak i utfordringene rundt det å drive et akuttmottak på Tynset, og er i ferd med å styrke organiseringen av sitt akuttmottak. I en periode har dette vært delt mellom kirurgi, ortopedi og indremedisin, men den løsningen som nå legges frem som fremtidig organisering handler om å samle og styrke akuttmottaket som en egen organisasjon. Akuttmottaket på Tynset følger også de kvalitetskrav og retningslinjer som gjøres gjeldende i Sykehuset Innlandet HF, Helse Sør- Øst RHF, nasjonalt og kravet til traumemottak. Et lokalsykehus med akuttfunksjon skal kunne håndtere/vurdere minimum de hyppigste innleggelsesdiagnosene. De politiske føringer i Samhandlingsreformen sier at pasienter skal behandles på lavest effektive omsorgsnivå, og få behandling på lokalsykehus for de tilstander som kan og bør behandles der. Det vanligste er det mest vanlige og det vi trenger er et lokalsykehus som kan ta hånd om de vanlige akutte tilstandene med like god faglig kvalitet som et større sykehus. Det er ikke et nederlagstegn at et lokalsykehus må sende pasienter videre til større sykehus; det er tvert imot et tegn på faglig skjønn til pasientens beste. Det er først og fremst «hverdags-ø-hjelpen» et lokalsykehus med akuttfunksjon skal være til for. Dette innebærer at både indremedisinske og kirurgiske «hverdagssituasjoner» skal kunne vurderes og enten tas hånd om lokalt eller klassifiseres som case for videresending til større sykehus. Per i dag så behandler Tynset hverdagstraumatologien på en god måte. I dag har akuttmottaket ved Tynset flere ulike nivåer ift. mottak: - Vanlig mottak av turnuslege og mottaks spl. (overlege i bakhånd) - Traumemottak (ved kirurgisk høyenergiskade) eget traumeteam med 9 stk. til stede - Medisinsk Ø-hjelpsteam (ved alvorlige medisinske tilstander) med 5 stk. til stede - Hjertestans team, med 5 stk. til stede Her er noen eksempler på hvilke diagnoser som typisk behandles: Hjerte- kar, thorax: Brystsmerter ukjent årsak, Hjerteinfarkt (m/trombolyse behandling til de som går under disse kriterier), Angina, Arytmier, Tungpustethet ukjent årsak, Lungødem, Hjertesvikt, Pneumothorax, Alvorlig hypotensjon, Alvorlig hypertensjon, Hjertestans (m. hypotermi beh. til de som går under kriterier for dette). Luftveier: Pusteproblemer, Fremmedlegemer, Astma, Laryngitt, KOLS, CPAP og BIPAP beh., Respirator beh. opp til 24 tim. Infeksjoner: Sepsis, Allergiske reaksjoner, Anafylaxi, Feberkramper, Meningitt 23