Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for areal, miljø og teknikk. Dato: Utvalg for areal, miljø og teknikks medlemmer og varamedlemmer

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Utvalg for areal, miljø og teknikks medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for areal, miljø og teknikk Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ketil Nilsen utvalgets leder

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 13/15 Innhold REFERATER RS 50/15 MØTEPROTOKOLL AREAL, MILJØ OG TEKNIKK RS 51/15 MØTEPROTOKOLL AREAL, MILJØ OG TEKNIKK RS 52/15 192/113 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG RS 53/15 192/114 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG RS 54/15 192/136 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG RS 55/15 188/250 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR BRANNSKILLENDE KONSTRUKSJON, SAMT PÅBYGG OG TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG RS 56/15 188/229 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR ENEBOLIG RS 57/15 192/3/16 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG RS 58/15 191/1/41 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG RS 59/15 172/161 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR ANNEKS RS 60/15 191/4/37 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG RS 61/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - 5 I NASJONAL FORSKRIFT - OLAV KIRKVOLD RS 62/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5C - PER INGEBRIGT GRÆSLI RS 63/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL 5A - ANDERS MARIUS OG KARI AUNE, OLA A. AUNE RS 64/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5A - JOMAR OG BERIT ØSTBYHAUG RS 65/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2013/ /63 X 2014/907 X 2014/906 X 2014/760 X 2014/339 X 2014/ /348 X 2014/1169 X 2010/309 X 2014/ / / / / /816

3 5E - STEINAR VALSØ RS 66/15 177/139 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 67/15 174/173 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 68/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTETOMT MED FORMÅL SKYTEBANE FRA 165/36 RS 69/15 191/1/41 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - ANSVARSRETT FOR KONTROLL AV UTFØRELSE RS 70/15 TILLATELSE TIL TRANSPORT MED SNØSCOOTER (KOPI AV BREV TIL KNUT OLAV JOHANSEN) RS 71/15 SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK OG SYLAN LANSKAPSVERNEOMRÅDE - TILLATELSE TIL TRANSPORT MED SNØSCOOTER - (KOPI AV BREV TIL TRONDHJEMS TURISTFORENING) RS 72/15 HØRING - ENDRING AV 3 I LOKAL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY OG LUFTFARTØY, SELBU RS 73/15 UTTALELSE TIL DETALJPLAN FOR MILJØ OG LANDSKAP FOR REHABILITERING AV DAM VED SØLISJØEN OG DAM VED STUGGUSJØEN 2014/ / /1069 X 2014/ / / / /1111 RS 74/15 MYRRESTAURERING 2013/630 RS 75/15 HØRINGSBREV FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN RS 76/15 REVIDERING AV AREALPLAN - FORMÅL FORTETTING AV REGULERTE HYTTEFELT I AUNEMARKA RS 77/15 SVAR PÅ SPØRSMÅL OM REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALPLAN I FORHOLD TIL FORTETTING AV REGULERTE HYTTEFELT I AUNEMARKA 2014/ / /41

4 SAKER TIL BEHANDLING PS 14/15 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - PERSONTRANSPORT MED ATV TIL HYTTE I ØVLINGLIA PS 15/15 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 FOR OPPSYN OG MERKING AV ISFISKELØYPER - TYDAL GRUNNEIERLAG PS 16/15 FRADELING AV TOMT TIL BOLIG PÅ GNR 177 BNR 1 PS 17/15 PS 18/15 PS 19/15 190/5 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OMLEGGING AV VEI TIL VÆKTARHAUGAN 172/63 SØKNAD OM BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL ENEBOLIG GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2014/ / / / /798

5 PS13/15Referater

6 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for areal, miljø og teknikk Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-21:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ketil Nilsen Leder V/SP Anne-Lise Galtung Risan Medlem V/SP John Helge Kåsen Medlem V/SP Henning Braaten Nestleder A/SV Heidi Synnøve Lien Medlem TL John Inge Sørensen Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Tora Hilmo Kari Bjørgård Aune A/SV Kari Haarstad PS 66/14 TL Svein Unsgård PS 67/14 V/SP Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Per Ingebrigt Græsli Sektorleder teknikk og miljø Berit B. Østbyhaug Landbrukssjef Hilde Kirkvold Miljøvernrådgiver Per Ingebrigt Græsli Sektorleder teknikk og miljø/møtesekretær for utvalget

7 Saksliste UTVALGS- SAKSNR PS 61/14 RS 403/14 RS 404/14 RS 405/14 RS 406/14 RS 407/14 RS 408/14 RS 409/14 RS 410/14 RS 411/14 PS 62/14 PS 63/14 PS 64/14 PS 65/14 INNHOLD REFERATER MØTEPROTOKOLL ARAEAL, MILJØ OG TEKNIKK OBDUKSJONSRAPPORT AV SELVDØD ELG 188/1 ANMODNING OM JURIDISK VURDERING - DELING AV EIENDOMMEN ØSTRE STUGGUVOLDEN 189/9 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA UTLEIEENHET TIL FRITIDSBOLIG 189/7 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELS FOR TILBYGG TIL BYGG FOR FISKESLØYING 188/2/37 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 192/1 - MELDING OM DELEGERT VEDATK - TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTETOMT 192/1/44 172/149 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE TIL OPPFØRING AV UTHUS/BOD 164/7 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILBYGG TIL LANDBRUKSGARASJE - HILMO NEDRE SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 172 BNR 2 I TYDAL - UTSETTELSE AV BOPLIKT FRADELING AV SETEREIENDOM PÅ GNR 172 BNR 2 184/26 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV UTHUS OG GAPAHUK PÅ FRITIDSEIENDOM I BYGGEFORBUDSSONEN LANGS VASSDRAG DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV TILLEGGSTOMT TIL UNNTATT OFFENTLIGHET Arkivsaksnr 2013/ / /26 X 2014/ /701 X 2014/ /996 X 2014/ / / / / /706

8 PS 66/14 PS 67/14 PS 68/14 177/44 190/5 - REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGGELSE I ROTVOLLIA - F33-1. GANGS BEHANDLING 191/5 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØYAN II TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE I DJUPHOLMA - 6 I NASJONAL FORSKRIFT - KNUT OLAV JOHANSEN 2013/ / /771 PS 69/14 BEVERTILDELING 2014/ /606 PS 70/14 STATUSRAPPORT PR OMRÅDE 5 - TEKNIKK OG MILJØ 2014/849 PS 61/14 Referater Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Ingen merknader PS 62/14 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 172 bnr 2 i Tydal - utsettelse av boplikt Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 11 gir ikke Tydal kommune utsettelse av boplikten ved erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 i Tydal. 2. I medhold av konsesjonslovens 9 og 11 gir Tydal kommune Ann-Elin Audal konsesjon på erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 med vilkår om å bosette seg på eiendommen innen ett år etter overdragelsen, og bo der sammenhengende i minst fem år

9 PS 63/14 Fradeling av setereiendom på gnr 172 bnr 2 Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 avslår Tydal kommune søknaden fra Bodil og Odd Ivar Wærness om fradeling av setervollen Kjølvollen fra eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 i Tydal. 2. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av Kjølvollen. PS 64/14 184/26 Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus og gapahuk på fritidseiendom i byggeforbudssonen langs vassdrag Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 godkjennes dispensasjon for oppføring av uthus på eiendommen gnr. 184, bnr. 26 i samsvar med søknad. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-2 godkjennes søknad om tillatelse til oppføring av uthus på samme eiendom i samsvar med søknad. Bygget tillates plassert inntil 2 meter fra nabogrensen mot sør. Med hjemmel i reguleringsplanens bestemmelser b) gis det avslag på søknad om oppføring av gapahuk på eiendommen gnr. 184, bnr. 26. Uthuset må oppføres i samsvar med Regler for hyttebygging i Tydal kommune. PS 65/14 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tilleggstomt til 177/44 Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune gir tillatelse fradeling av areal fra 177/13 som tilleggstomt til 177/44 på i Østby som omsøkt. 2. Kommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må tiltakshaver stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen og Sametinget. 3. Tillatelsen er gitt med hjemmel i jordlovas 9 og 12 og plan- og bygningslovas kapittel 19 og 20-1 m

10 PS 66/14 190/5 - Reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Rotvollia - F33-1. gangs behandling Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Heidi Lien erklært inhabil. Kari Haarstad tiltrer saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune fremmer saken og legger den ut til høring og offentlig ettersyn etter planog bygningslovens 5-2 og Før planen sendes på høring endres ordlyden i reguleringsplanbestemmelsene slik at de er i samsvar med bestemmelser for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. 3. Rådmannen skal før sluttbehandling sørge for at planens innhold og framstilling blir digitalisert og kvalitetssikret, samt at det blir foretatt eventuelle mindre suppleringer og justeringer. 4. Det tas sikte på å oppheve gjeldende reguleringsplaner for Rotvoldlia vedtatt og Mjøsjødal vedtatt , inkludert alle senere planendringer ved godkjenning av reguleringsplan for Rotvollia PS 67/14 191/5 - Mindre endring av reguleringsplan for Øyan II Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk John Helge Kåsen erklæres inhabil. Svein Unsgård tiltrer saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til: «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da». 3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen.

11 PS 68/14 Transport med ATV til hytte i Djupholma - 6 i nasjonal forskrift - Knut Olav Johansen Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune avslår Johansens søknad om transport av utstyr, bagasje og materialer og møbler i forbindelse med rypejakt med henvisning til at - Det finnes annen mulighet for transport av utstyr og materialer. - Om det blir gitt tillatelse til denne type transport vil det skape presedens for søknader om motorferdsel i forbindelse med rypejakt i andre områder i kommunen. PS 69/14 Bevertildeling 2014/2015 Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Etter 13 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever tildeler Tydal kommune følgende kvoter for bever 2014/2015: Vald Antall km Antall dyr Gressli bevervald 8 km 2 Aune bevervald 13 km 2 Ås bevervald 6 km 2 Jaktområde øst 48 km 7 SUM 75 km 13 Valdansvarlig skal som for hjortevilt rapportere fellingsresultatet til kommunen innen 10 dager etter jakttidas utløp der også antall aktive kolonier i valdet blir anslått. PS 70/14 Statusrapport pr Område 5 - Teknikk og Miljø Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Statusrapport pr for ansvarsområde 5 Teknikk og Miljø godkjennes som framlagt.

12 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for areal, miljø og teknikk Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Anne-Lise Galtung Risan Medlem V/SP John Helge Kåsen Medlem V/SP Henning Braaten Nestleder A/SV Heidi Synnøve Lien Medlem TL John Inge Sørensen Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Ketil Nilsen Leder V/SP Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Tora Hilmo Svein Unsgård Erik K. Kirkvold Kari B. Aune Ketil Nilsen Henning Braaten i PS 3/15 A/SV V/SP A/SV Fra administrasjonen møtte: Navn Per Ingebrikt Græsli Hilde Kirkvold Stilling Sektorleder TM Miljøvernrådgiver

13 Merknader Nestleder Henning Braaten ledet møtet i leder Ketil Nilsens fravær Ingen merknader til innkalling Saksliste godkjent Administrasjonens forslag om å forenkle utsending av referat tas opp i neste møte. Neste AMT møte flyttes til , møterom Storkleppen. Per Ingebrikt Græsli Sektorleder teknikk og miljø / møtesekretær for utalget.

14 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/15 RS 1/15 RS 2/15 RS 3/15 Innhold REFERATER PROTOKOLL FRA MØTE I VERNEOMRÅDESTYRE FOR SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN MØTEPROTOKOLL NASJONALPARKSTYRE FOR SKARVAN OG ROLTDALEN OG SYLAN NY ORDNING FOR REFUSJON AV KOMMUNENS UTGIFTER TIL JEGERPRØVEN RS 4/15 192/148 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 5/15 192/149 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 6/15 192/150 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 7/15 188/254 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 8/15 188/10 OG 31 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 9/15 174/45/17 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 10/15 192/104 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 11/15 172/202 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 12/15 190/52/0/1-30 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 13/15 192/151 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 14/15 190/52 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 15/15 188/255 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 16/15 188/2/38 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MATRIKKELFØRING RS 17/15 189/46-47 MELDING OM DELEGERT VEDTAK MATRIKKELFØRING Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2013/ / / / / / / / / / / / / / / / /758

15 RS 18/15 175/45, 176/30, 176/37 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR BRUKSENDRING OG OMBYGGING AV FORRETNINGSBYGG RS 19/15 172/63 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG RS 20/15 169/2/7 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG RS 21/15 177/125 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG OG UTHUS - GJERDET, NØSTERLIA TOMT 45 RS 22/15 172/2/14 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG RS 23/15 188/63 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG RS 24/15 192/79 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG RS 25/15 182/41 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL FRITIFDSBOLIG RS 26/15 177/138 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG RS 27/15 177/138 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL ENDRING AV TIDLIGERE GITT BYGGETILLATELSE RS 28/15 188/219 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR GJERDE RS 29/15 172/84 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG RS 30/15 188/97 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR TRE TILBYGG TIL ENEBOLIG RS 31/15 183/23 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR UTHUS RS 32/15 172/160 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR ANNEKS RS 33/15 191/5/16 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR REDSKAPSBOD, BADSTU OG UTEDO 2014/259 X 2011/1060 X 2014/406 X 2013/129 X 2009/667 X 2012/486 X 2011/639 X 2013/1012 X 2014/67 X 2014/67 X 2014/662 X 2014/1043 X 2014/880 X 2014/966 X 2014/726 X 2014/589

16 RS 34/15 189/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR TILBYGG TIL GARASJE OG VERANDA TIL BOLIGHUS RS 35/15 177/10 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - BYGGETILLATELSE FOR UTVIDELSE AV VERANDA RS 36/15 175/48 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG OG RIVING AV DELER AV EKSISTERENDE BYGG RS 37/15 192/3/9 DELEGERT VEDTAK - MELDING OM UTSLIPPSTILLATELSE AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA HYTTE RS 38/15 172/84 DELEGERT VEDTAK - SVAR PÅ SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG BJØRKHAUG RS 39/15 169/1/4 MELDING OM DELEGERT VEDTAK, UTSLIPPSTILLATELSE AVLØPSVANN FRA FRITIDSBOLIG RS 40/15 177/132 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - ANSVARSRETT FOR KONTROLL AV SANITÆRANLEGG RS 41/15 SVAR PÅ SPØRSMÅL OM TILLEGGSOPPLYSNINGER TIL SØKNAD OM MOTORFERDSEL RS 42/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5E - SVERRE HANSEN RS 43/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL FRADELING AV TOMT 10 I REGULERINGSPLAN FOR TJØNNVOLLIA - EINAR AAS RS 44/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5C - KRISTEN IVERSEN RS 45/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5E RS 46/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5B - PETTER SVELMO RS 47/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 5C - REINERT AAS X 2014/878 X 2014/738 X 2014/ / / / / / /1960 X 2014/ / /1961 X 2008/1890 X 2014/1007

17 RS 48/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - 5B I NASJONAL FORSKRIFT - PER JØRGEN TRØA RS 49/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - 5C I NASJONAL FORSKRIFT - TORGER HETLAND 2009/ /911 SAKER TIL BEHANDLING PS 2/15 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - UTTRANSPORT AV KLOPPER MED SNØSCOOTER - TRONDHJEMS TURISTFORENING PS 3/15 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - PERSONTRANSPORT MED SNØSCOOTER TIL HYTTE I KRANKLIA PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 188/50 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I BYGGEFORBUDSSONEN LANGS VASSDRAG DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILLEGGSTOMT TIL 172/63 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAG FRA TYDAL KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE FRA TYDAL KOMMUNE PÅ FORSLAG OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTEYTING, UNDERVISNING I HUSVOLLIA - 2. GANGS BEHANDLING 170/2 - REGULERINGSPLAN FOR BERGEVOLLEN HYTTEFELT F27B - 2. GANGS BEHANDLING SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN JENSGÅRDEN GNR 177 BNR 1 I TYDAL VURDERING AV GYLDIGHET AV VEDTAK OM DELING AV EIENDOMMEN ØSTRE STUGGUVOLLEN - UTVALGSSAK GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2014/ / / / /2 2014/ / / / /26

18 PS 1/15 Referater Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Referater godkjent Enighet i utvalget om at møteprotokoll fra AMT kan tas inn under referatsaker i møteinnkalling AMT PS 2/15 Motorferdsel i utmark 6 - Uttransport av klopper med snøscooter - Trondhjems Turistforening Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Forslag fra Henning Braaten: Nytt pkt. E under vilkår: Ferdsel etter denne tillatelse kan ikke finne sted uten at grunneiertillatelse er innhentet. Rådmannens innstilling med tillegg nytt punkt E i vilkår ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune gir tillatelse til motorferdsel i utmark etter 6 i nasjonal forskrift for transport av klopper. 2. Søker skal ikke kjøre selv, men bruke tilgjengelige leiekjørere 3. Tillatelsen gjelder ferdsel med snøscooter 4. Antall turer: 6 med 2 snøscootere 5. Varighet: Område: Som vist i vedlagte kart mellom Storerikvollen, Nedalshytta og Storsola. Vilkår: A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring, forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Det er ikke tillatt å kjøre etter sluttdato 5. mai. C. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. D. Kommunen anser at det som tilstrekkelig at kjørebok utlevert av fylkesmannen brukes som dokumentasjon på kjøringen. E. Ferdsel etter denne tillatelse kan ikke finne sted uten at grunneiertillatelse er innhentet.

19 PS 3/15 Motorferdsel i utmark 6 - Persontransport med snøscooter til hytte i Kranklia Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Henning Braaten ba om vurdering av sin habilitet i saken, innkalt varamann Erik K. Kirkvold tiltro som leder og utredet habiliteten. Utvalget erklærte enstemmig Henning Braaten som inhabil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Søknad om motorferdsel etter 6 i nasjonal forskrift avslås. Transportbehovet kan dekkes ved bruk av leiekjører. PS 4/15 188/50 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av tilbygg til fritidsbolig i byggeforbudssonen langs vassdrag Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det avslag på søknad om dispensasjon for oppføring av omsøkte tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr. 188, bnr. 50. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-2 gis det avslag på søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg til fritidsbolig på samme eiendom. PS 5/15 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilleggstomt til 172/63 Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune gir tillatelse fradeling av ca 500 m 2 fra 172/5 som tilleggstomt til 172/63 ved Valset som omsøkt. 2. Kommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må tiltakshaver stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen og Sametinget. 3. Tillatelsen er gitt med hjemmel i jordlovas 9 og 12 og plan- og bygningslovas kapittel 19 og 20-1 m

20 PS 6/15 Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Tydal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Organiseringen av arbeidet i vannregion Nea og for hele vannområdet kunne ha fungert bedre. Tydal kommunes mener det er en mangel at innleverte tiltaksanalyse ikke reflekteres i vannforvaltningsplanen. Tydal kommune er kritisk til at sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ikke er definert i vannforvaltningsplanen. PS 7/15 Høringsuttalelse fra Tydal kommune på forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune støtter ikke høringsforslaget om opphevelse av konsesjonsloven. Uheldige konsekvenser for bosetting og verdiskaping i distriktene er overhengende. Vi ser at konsesjonsloven er et godt styringsverktøy, og fungerer bra for oppnå de målsettinger den skal fremme.

21 PS 8/15 Reguleringsplan for boliger og tjenesteyting, undervisning i Husvollia - 2. gangs behandling Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Detaljregulering for boliger og tjenesteyting, undervisning i Husvollia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Deler av reguleringsplanene Kløfta-Ololsmyra-Sølliåsen vedtatt og Husvollia-Bergårdsmyra-Berggården vedtatt som blir berørt av ny regulering, inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. PS 9/15 170/2 - Reguleringsplan for Bergevollen hyttefelt F27b - 2. gangs behandling Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Reguleringsplan for Bergevollen hyttefelt med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas med endret ordlyden i reguleringsplanbestemmelsene slik at de er i samsvar med bestemmelser for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Skitraseen gjennom området legges inn i det endelige reguleringsplankartet. 2. Reguleringsplan for Berget/Brendås , vedtatt inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. PS 10/15 Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen Jensgården gnr 177 bnr 1 i Tydal Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

22 Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk I medhold av konsesjonslovens 9 gir Tydal kommune Stian Østby konsesjon på erverv av eiendommen Jensgården gnr 177 bnr 1 i Tydal med vilkår om bo- og driveplikt. 2. Eiendommen må brukes som helårsbolig. Stian Østby må bosette seg på bruket innen Tydal kommune gjør oppmerksom på det forvalteransvar som pålegges eiere av landbrukseiendommer jf. jordlova og skogbruksloven. PS 11/15 Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk John Inge Sørensen ber om vurdering av sin habilitet i saken. Utvalget erklærer han for enstemmig inhabil. Varamann ikke innkalt så saken behandles med 6 medlemmer. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune anser vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak som ugyldig etter forvaltningslovas 35 første ledd pkt c. 2. Delingssaken tas derfor opp til ny behandling etter klagefristens utløp. PS 12/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Ingen kommentarer til møteprotokollen. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk Møteprotokoll ble enstemmig vedtatt.

23 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Elvran Sag og Høvleri 7519 ELVARLI Att. Tor Helge Elverum Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2012/348-4 Grete Sandvik Græsli /3/16 Melding om delegert vedtak - ferdigattest for fritidsbolig Viser til søknad om ferdigattest for fritidsbolig mottatt Saken er behandlet med vedtaksnr. 7/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Tiltakshaver Birgit Svingen Kleven og Sigurd Bjørgo Byggested Flaten, tomt 26 Eiendom Fritidseiendom Gnr./bnr./fnr. 192/3/16 Arbeidets art Nybygg Bruksareal 145 m Bygningstype Fritidsbolig Bebygd areal 155 m 2 Kommunen gir herved ferdigattest for ovennevnte tiltak, jf. plan- og bygningsloven Ferdigattesten gis etter søknad når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse, jf. byggesaksforskriften 8-1. Ferdigattesten er ikke en bekreftelse på byggets kvalitet, men en bekreftelse på bygningsmyndighetenes avslutning av saken. Bygningen eller deler av den må ikke tas i bruk til annet formål enn det som er fastsatt i de tillatelser som er gitt. Bruksendring krever særskilt godkjenning. Klageadgang Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningsloven En eventuell klage må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at dette brev er mottatt (se vedlagte orientering om klageadgang). Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr. (00 47) NO MVA

24 , saksnr. 2012/348-4 Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Grete Sandvik Græsli avdelingsingeniør Vedlegg: Orientering om klagerett Kopi til: Birgit Svingen Kleven Kvasshaugen SKATVAL Græsli & Gullbrekken v/ingjald Græsli 7590 TYDAL O.Trondseth Rør og Møbel AS v/stein Trondseth 7580 SELBU Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 2 av 2

25

26 TYDAL KOMMUNE Olav Kirkvold Berggarden TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2009/ /2015 Saksbehandler Per Ingebrikt Græsli Dato Tlf Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark og vassdrag - 5 i nasjonal forskrift Tillatelsen gjelder ferdsel med: Snøskuter Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Nasjonal forskrift 5 c Antall turer: 10 Varighet: 2015 Sted/område/trasé/etc.: Fra Håen over Væråsen til leid setervoll på Ytre Svartåvollen Formål: Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte. Ren persontransport er ikke tillatt. Ved transport av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Tillatelsen omfatter også eiers/leiers nærmeste familie; ektefelle/samboer og barn. Begrunnelse for tillatelsen: Område hytta ligger i, ligger lenger unna brøyta veg enn 2,5 km og slik plassert at behovet for transport ikke på en god måte kan dekkes ved bruk av leiekjører. Vilkår: A. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Egen tillatelse må innhentes av vernemyndigheten for ferdsel i verneområdene C. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai. D. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter søknad datert Saken er behandlet med vedtaksnr. 12/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 postmottak@tydal.kommune.no (00 47) N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

27 Saksnr. 2009/ Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, reindriftskart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har få hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget siden 5. mai er satt som siste dato for tillatelsen og fordi den går etter etablert vinterveg og etter eksisterende veg gjennom området. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Side 2 av 3

28 Saksnr. 2009/ TYDAL KOMMUNE KJØREBOK FOR SESONGEN 2014/2015 Dato: Navn: (Signeres av dispensasjonsinnehaveren(e) når kjøreboken mottas. Alle som har dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark i Tydal kommune skal føre kjørebok. Kjøreboka skal vise dato når turene er utførte. En tur er fra utgangspunktet (f.eks. parkeringsplassen) til målet (f.eks. hytta) og tilbake til utgangspunktet, dvs. tur/retur. Innehaver av dispensasjonen, eller fører av motorkjøretøy, skal undertegne FØR TUREN STARTER. NB! KJØREBOKA OG TILLATELSEN SKAL MEDBRINGES PÅ HVER TUR Manglende underskrift er å regne som misbruk av dispensasjonen, og kan føre til inndragning. Tur/retur nr. Dato Underskrift Kjørerute - Anmerkning Kjørerute skal føres opp av alle Kjørebeviset gjelder for en sesong, og skal sendes til Tydal kommune, 7590 Tydal etter endt sesong, eller så snart det tillatte antall turer er kjørt. Ny dispensasjon vil ikke bli gitt før kjøreboken er returnert. Side 3 av 3

29 TYDAL KOMMUNE Per Ingebrikt Græsli Øvervegen TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2009/ /2015 Saksbehandler Hilde R. Kirkvold Dato Tlf Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark 5c Tillatelsen gjelder ferdsel med: Snøskuter Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Nasjonal forskrift 5 c Antall turer: 10 Varighet: 2015 Sted/område/trasé/etc.: Fra bopel i Gressli etter gammel ferdselslei (Høgskogsvegen) via Olandersbua til egen hytte ved Setråtjønna. Ved tunge lass; etter ubrøytet vei fra Sandmælen, Væla, til egen hytte ved Setråtjønna Formål: Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte. Ren persontransport er ikke tillatt. Ved transport av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Tillatelsen omfatter også eiers/leiers nærmeste familie; ektefelle/samboer og barn. Begrunnelse for tillatelsen: Område hytta ligger i, ligger lenger unna brøyta veg enn 2,5 km og slik plassert at behovet for transport ikke på en god måte kan dekkes ved bruk av leiekjører. Vilkår: A. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Egen tillatelse må innhentes av vernemyndigheten for ferdsel i verneområdene C. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai. D. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter søknad datert Saken er behandlet med vedtaksnr. 14/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

30 Saksnr. 2009/ Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, reindriftskart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har få hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget siden 5. mai er satt som siste dato for tillatelsen og fordi den går etter etablert vinterveg og etter eksisterende veg gjennom området. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Lars-Erik Moxness rådmann Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Side 2 av 3

31 Saksnr. 2009/ TYDAL KOMMUNE KJØREBOK FOR SESONGEN 2014/2015 Dato: Navn: (Signeres av dispensasjonsinnehaveren(e) når kjøreboken mottas. Alle som har dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark i Tydal kommune skal føre kjørebok. Kjøreboka skal vise dato når turene er utførte. En tur er fra utgangspunktet (f.eks. parkeringsplassen) til målet (f.eks. hytta) og tilbake til utgangspunktet, dvs. tur/retur. Innehaver av dispensasjonen, eller fører av motorkjøretøy, skal undertegne FØR TUREN STARTER. NB! KJØREBOKA OG TILLATELSEN SKAL MEDBRINGES PÅ HVER TUR Manglende underskrift er å regne som misbruk av dispensasjonen, og kan føre til inndragning. Tur/retur nr. Dato Underskrift Kjørerute - Anmerkning Kjørerute skal føres opp av alle Kjørebeviset gjelder for en sesong, og skal sendes til Tydal kommune, 7590 Tydal etter endt sesong, eller så snart det tillatte antall turer er kjørt. Ny dispensasjon vil ikke bli gitt før kjøreboken er returnert. Side 3 av 3

32 TYDAL KOMMUNE Anders Marius og Kari Aune, Ola A. Aune Ruskåsvegen TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2009/ /2015 Saksbehandler Hilde R. Kirkvold Dato Tlf Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel 5a Tillatelsen gjelder ferdsel med: Snøskuter Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Nasjonal forskrift 5 a Antall turer: Etter behov Varighet: Sted/område/trasé/etc.: Aunemarka Formål: Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, tilsyn med privat hytte, transport av funksjonshemmede samt transport av ved. Ren persontransport er ikke tillatt med mindre det gjelder personer som har parkeringsbevis for forflytningshemmede eller tillatelse etter 6. Ved transport av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Tillatelsen gjelder også transport av bagasje og utstyr til egen setervoll/hytte. Begrunnelse for tillatelsen: For at området skal kunne dekkes av leiekjørere er det viktig med et gitt antall løyver slik at tilbudet blir så godt som mulig. Tillatelsen er gitt som et ledd i dette. Leiekjører plikter derfor å stille seg til disposisjon for transportoppdrag i det område tillatelsen gjelder. Vilkår: A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Egen tillatelse må innhentes av vernemyndigheten for ferdsel i verneområdene C. Vi anbefaler at mest mulig kjøring skjer før 5. mai. D. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter søknad datert Saken er behandlet med vedtaksnr. 15/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

33 Saksnr. 2009/347-6 Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, reindriftskart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har noen hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget fordi den går etter etablert vinterveg eller etter eksisterende veg gjennom området. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Side 2 av 2

34 TYDAL KOMMUNE Jomar og Berit Østbyhaug Østbyvegen TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2008/ /2015 Saksbehandler Hilde R. Kirkvold Dato Tlf Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark 5a Tillatelsen gjelder ferdsel med: Snøskuter Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Nasjonal forskrift 5 a Antall turer: Etter behov Varighet: Sted/område/trasé/etc.: Østby Esand Kranklia Formål: Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, tilsyn med privat hytte, transport av funksjonshemmede samt transport av ved. Ren persontransport er ikke tillatt med mindre det gjelder personer som har parkeringsbevis for forflytningshemmede eller tillatelse etter 6. Ved transport av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Tillatelsen gjelder også transport av bagasje og utstyr til egen setervoll/hytte. Begrunnelse for tillatelsen: For at området skal kunne dekkes av leiekjørere er det viktig med et gitt antall løyver slik at tilbudet blir så godt som mulig. Tillatelsen er gitt som et ledd i dette. Leiekjører plikter derfor å stille seg til disposisjon for transportoppdrag i det område tillatelsen gjelder. Vilkår: A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Egen tillatelse må innhentes av vernemyndigheten for ferdsel i verneområdene C. Vi anbefaler at mest mulig kjøring skjer før 5. mai. D. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter søknad datert Saken er behandlet med vedtaksnr. 13/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

35 Saksnr. 2008/ Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, reindriftskart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har noen hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget fordi den går etter etablert vinterveg eller etter eksisterende veg gjennom området. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Side 2 av 2

36 TYDAL KOMMUNE Steinar Valsø Svehøgda HOMMELVIK Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: 2013/ /2015 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Dato: Tlf Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark 5e Tillatelsen gjelder ferdsel med: Snøskuter Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Nasjonal forskrift 5 e Antall turer: Etter behov Varighet: 2015 Sted/område/trasé/etc.: Formål: Fra hogstplass på Tydal kommunes eiendom ved Nyvollen etter Reitanvegen til egen hytte ved Øvlingen. Transport av ved mellom hogststed og hytte. Begrunnelse for tillatelsen: Søker er ikke selv grunneier i området og er dermed søknadspliktig. Det vil være lite hensiktsmessig å benytte leiekjører til formålet. Vilkår: A. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai. C. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement etter søknad datert Saken er behandlet med vedtaksnr. 16/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

37 Saksnr. 2013/816-6 Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, reindriftskart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har noen hytter og er noe påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området til vedkjøring og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget siden 5. mai er satt som siste dato for tillatelsen. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klageadgang: Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Side 2 av 2

38 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Asbjørn Birger Opphaug Østbyvegen TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2014/ /2015 Saksbehandler Egil Steinar Slind Dato Tlf /139 Melding om delegert vedtak - Matrikkelføring Saken er behandlet med vedtaksnr. 17/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Vedtak: Vedtaket gjelder matrikkelføring av oppmålingsforretning. Forretningen gjelder fradeling av tilleggstomt til gnr.177/44, jf. vedlagte matrikkelbrev. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Egil Steinar Slind avdelingsingeniør Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: 177/139 Tinglyst melding 177/139 Matrikkelbrev Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

39 k Meldingti 'nglysing Dei er opprette!en ny Grunneuendom Løpenummerfor forretning Det er fan med bruksmfelleopprettny grunneiendomved fradeling Vedlegg Nei Rekvirent av tinglysing Organisasjonsnr Navn Mrusse B TYDAL KOMMUNE AS 7590 TYDAL Rekvirenuer) av forretning Oppreflei etter ML 9 b c eller h Nei F nr Navn Bnlisuihcl Mena Ulii riieimiehhuinn IE! OPPHAUG ASBJØRNBIRGER ØSTBYVEGEN TYDAL Avgivereiendom(mer) Knr Gnr Bnr Fm Ny matrikkelenhet Knr Gnr Blir Meldingnl tinglysinger h1emle1i Malnkkelloven5 24.3/.-.lu.>".._.. älãzp/flf-áffv/ íatrikkelført Side1av 1

40 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: TYDAL Utskriftsdato/klokkeslett: kl. 12:29 Produsert av: Egil Steinar Slind Attestert av: Tydal kommune Orientering om matrikkelbrev Matrikkelbrevet er hjemlet i «Lov om eigedomsregistrering» (matrikkellova) av 17. juni Etter definisjonen i matrikkellovens 3 d) er matrikkelbrevet en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato. Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelbrevet Matrikkelen ble etablert ved konvertering av data fra tidligere registre. Det kan variere hvor gode disse dataene er med hensyn på fullstendighet og nøyaktighet. I enkelte tilfeller kan grensepunkt og grenselinjer mangle helt eller delvis eller være feil registrert. Det kan også være feil og mangler ved registrert bygnings- og adresseinformasjon. Fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet er generelt bedre innenfor enn utenfor tettbygd strøk. Vær oppmerksom på at for mange matrikkelenheter og bygg hefter usikkerhet ved arealet som oppgis. For utfyllende informasjon: Side 1 av 5

41 Matrikkelenhet Matrikkelenhetstype: Grunneiendom Bruksnavn: Tilleggstomt Etableringsdato: Skyld: 0 Er tinglyst: Ja Har festegrunner: Nei Er seksjonert: Nei Arealrapport Tekst Areal (m2) Kommentar Beregna areal for 177 / ,9 Eierforhold Tinglyste eierforhold Rolle Status Føds.d./org.nr Navn Bruksenhet Adresse Andel Hjemmelshaver OPPHAUG ASBJØRN BIRGER ØSTBYVEGEN TYDAL 1 / 1 Forretninger Forretningstype Oppmålingsforretning Årsak til feilretting Tinglysingsstatus Tinglysingsstatusdato Forretningsdato Matrikkelføringsdato Signatur Tinglyst sle Rolle Matrikkelenhet Arealendring Avgiver 177/13-633,9 Mottaker 177/ , Matrikkelbrev for / 139 Side 2 av 5

42 Oversiktskart for 177 / 139 Målestokk 1:1 000 EUREF89 UTM Sone 32 N Matrikkelbrev for / 139 Side 3 av 5

43 Teig 1 (Hovedteig) 177 / 139 Målestokk 1:500 EUREF89 UTM Sone 32 N Matrikkelbrev for / 139 Side 4 av 5

44 Areal og koordinater Areal: 633,9 Arealmerknad: Representasjonspunkt: Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32 Nord: Øst: Grensepunkt / Grenselinje Ytre avgrensing Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,07 Jord Offentlig godkjent grensemerke 31,35 Ikke hjelpelinje , ,89 Jord Offentlig godkjent grensemerke 32,14 Ikke hjelpelinje , ,05 Jord Offentlig godkjent grensemerke 40,72 Ikke hjelpelinje , ,47 Jord Offentlig godkjent grensemerke 32,72 Ikke hjelpelinje Grensepunkt / Grenselinje Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,53 Jord Stein med kors og vitner 25,56 Ikke hjelpelinje , ,79 Jord Stein med kors og vitner 19,45 Ikke hjelpelinje , ,43 Jord Stein med kors og vitner 26,52 Ikke hjelpelinje , ,39 Jord Stein med kors og vitner 20,69 Ikke hjelpelinje Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 96 GPS kinematisk (Real time kinematic) 10 Indre avgrensing 1 96 GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS kinematisk (Real time kinematic) 10 Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 55 Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Matrikkelbrev for / 139 Side 5 av 5

45 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Einar Aas Stugudalsvegen TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2014/ /2015 Saksbehandler Egil Steinar Slind Dato Tlf /173 Melding om delegert vedtak - Matrikkelføring Saken er behandlet med vedtaksnr. 6/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk. Vedtak: Vedtaket gjelder matrikkelføring av oppmålingsforretning. Forretningen gjelder fradeling av ny grunneiendom i fra gnr 174/2, jf. vedlagte matrikkelbrev. Merknad til rekvirent: Vedlagt til rekvirent av saken oversendes tinglyst melding og matrikkelbrev for gnr.174 bnr.173, i Tydal kommune. Det ene eksemplaret av Matrikkelbrev og tinglyst Melding til tinglysing, videresendes av dem til ny eier. Du kan nå overdra matrikkelenheten til aktuell kjøper ved å utstede og sende skjøte på den nye eiendommen til Kartverket Tinglysing, 3507 HØNEFOSS Egenerklæring om konsesjonsfrihet, underskrevet av kjøper og attestert av kommunen, må vedlegges skjøte. Det kan tinglyses erklæringer om rettigheter på eiendommens grunnbokblad. Det bør sørges for at eventuelle pengeheftelser, heftelser i grunn og urådigheter som har fulgt med over fra hovedbruket blir slettet. Kartverket, Tinglysingen kan kontaktes for veiledning vedrørende dette. Eventuelt kan du ta kontakt med eiendomsmegler. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

46 Saksnr. 2014/ Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Egil Steinar Slind avdelingsingeniør Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: 174/173 Tinglyst melding 174/173 Matrikkelbrev Kopi av brevet til: Per Steinar Valstad Salbergveien STJØRDAL Side 2 av 2

47 Melding til tinglysing Det er opprettet en ny: Grunneiendom Det er ført med brukstilfelle: Opprett ny grunneiendom ved fradeling Rekvirent av tinglysing Organisasjonsnr Navn Adresse TYDAL KOMMUNE ÅS, 7590 TYDAL Rekvirent(er) av forretning Fødselsdato/Orgnr Navn Bruksenhet Adresse Ulik hjemmelshaver: NEI AAS EINAR Avgivereiendom(mer) Knr Gnr Bnr Fnr Ny matrikkelenhet Knr Gnr Bnr Melding til tinglysing er hjemlet i Matrikkelloven 24 STUGUDALSVEGEN 20, 7590 TYDAL Løpenummer for forretning: Vedlegg: Nei Opprettet etter ML 9 b, c eller h: Nei Side 1 av 1

48 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: TYDAL Utskriftsdato/klokkeslett: kl. 09:54 Produsert av: Egil Steinar Slind Attestert av: Tydal kommune Orientering om matrikkelbrev Matrikkelbrevet er hjemlet i «Lov om eigedomsregistrering» (matrikkellova) av 17. juni Etter definisjonen i matrikkellovens 3 d) er matrikkelbrevet en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato. Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelbrevet Matrikkelen ble etablert ved konvertering av data fra tidligere registre. Det kan variere hvor gode disse dataene er med hensyn på fullstendighet og nøyaktighet. I enkelte tilfeller kan grensepunkt og grenselinjer mangle helt eller delvis eller være feil registrert. Det kan også være feil og mangler ved registrert bygnings- og adresseinformasjon. Fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet er generelt bedre innenfor enn utenfor tettbygd strøk. Vær oppmerksom på at for mange matrikkelenheter og bygg hefter usikkerhet ved arealet som oppgis. For utfyllende informasjon: Side 1 av 5

49 Matrikkelenhet Matrikkelenhetstype: Grunneiendom Bruksnavn: Tomt nr 10 Etableringsdato: Skyld: 0 Er tinglyst: Ja Har festegrunner: Nei Er seksjonert: Nei Arealrapport Tekst Areal (m2) Kommentar Beregna areal for 174 / ,8 Eierforhold Tinglyste eierforhold Rolle Status Føds.d./org.nr Navn Bruksenhet Adresse Andel Hjemmelshaver AAS EINAR STUGUDALSVEGEN TYDAL 1 / 1 Forretninger Forretningstype Oppmålingsforretning Årsak til feilretting Tinglysingsstatus Tinglysingsstatusdato Forretningsdato Matrikkelføringsdato Signatur Tinglyst sle Rolle Matrikkelenhet Arealendring Avgiver 174/2-999,8 Mottaker 174/ , Matrikkelbrev for / 173 Side 2 av 5

50 Oversiktskart for 1 74 / 1 73 Målestokk 1:1 000 EUREF89 UTM Sone 32 N Matrikkelbrev for / 173 Side 3 av 5

51 Teig 1 (Hovedteig) 1 74 / 1 73 Målestokk 1:500 EUREF89 UTM Sone 32 N Matrikkelbrev for / 173 Side 4 av 5

52 Areal og koordinater Areal: 999,8 Arealmerknad: Representasjonspunkt: Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32 Nord: Øst: Grensepunkt / Grenselinje Ytre avgrensing Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,89 Jord Offentlig godkjent grensemerke 36,80 Ikke hjelpelinje , ,13 Jord Offentlig godkjent grensemerke 20,86 Ikke hjelpelinje , ,84 Jord Offentlig godkjent grensemerke 20,20 Ikke hjelpelinje , ,47 Jord Offentlig godkjent grensemerke 17,91 Ikke hjelpelinje , ,25 Jord Offentlig godkjent grensemerke 27,74 Ikke hjelpelinje Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 96 GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS kinematisk (Real time kinematic) Matrikkelbrev for / 173 Side 5 av 5

53 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Advokatfirmaet Harris DA Postboks 4115 Sandviken 5835 BERGEN Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2014/ /2015 Saksbehandler Hilde R. Kirkvold Dato Tlf Melding om delegert vedtak - tillatelse til fradeling av festetomt med formål skytebane fra 165/36 Saken er behandlet med vedtaksnr. 20/15 etter myndighet delegert fra utvalg for areal, miljø og teknikk Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovas 20-1 m, gis det samtykke til fradeling av tomt til skytebane med d inntil 1200 m 2 i samsvar med festetomt. Bakgrunn Opplysningsvesenets fond v/advokatfirmaet Harris søker om tillatelse til fradeling av tomt for skyttebane fra sin eiendom 165/36 Vælaskogen på Aune. Arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt til idrettsanlegg. Bakgrunnen for behovet for fradeling er at arealet (1200 m 2 ) pr dato er bygslet og at søker ønsker å selge arealet til Skytterlaget. Søknaden er datert og mottatt her Vurdering etter plan- og bygningslova Området hvor de omsøkte fradelingene ligger er godkjent til idrettsanlegg. Det er samsvar mellom formål i kommuneplanens arealdel og søknaden. Vi vurderer det slik at delingstillatelse kan gis. Vurdering etter jordlova Siden arealet er avsatt til annet enn landbruk skal søknaden ikke behandles etter jordlova. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

54 Saksnr. 2014/ Naturmangfoldlova Området er avsatt til idrettsformål gjennom flere kommuneplanprosesser. Det er ikke registrert forekomster av prioriterte naturtyper i disse områdene som vil bli negativt påvirket av tiltaket. Tiltaket har liten risiko for å skade natur. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Kopi til: Gisle Kjøsnes Storaunvegen TYDAL Orientering om oppmåling Tomta er med dette klar for oppmåling og vi vil derfor orientere om tidsfrister og framdrift i oppmålingssaker. Etter matrikkelforskriftens 18, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Denne bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse i vintertiden, jf. forskriften 18, 3.ledd. For Tydal kommune løper ikke tidsfristen i perioden 1. november og 1. mai, jf. lokal forskrift om oppmålingsfrister, fastsatt av Tydal kommunestyre den 17.desember Dette vil bety at rekvisisjoner av saker som krever oppmåling, som har kommet inn i løpet av perioden 1/11-1/5, har kommunen i utgangspunktet frist til 1. september med å sluttføre. Det vises også til matrikkelforskriftens 19 ang. start- og slutt-tidspunkt og delperioder som ikke inngår i fristberegningen. Sakene vil ellers bli tatt etter tur, og varsel/innkalling til partene blir gitt/sendt i god tid før oppmåling. Etter den nye loven er det ikke lenger er mulig å gjennomføre midlertidig forretning. Lurer du på noe i forbindelse med oppmålingssaken, ta kontakt med Egil Steinar Slind på tlf eller Side 2 av 2

55 N»'4.SJON»3.LP;"«F?KSTYRET FUR 5lIAFVr'«N OG ROLTDALEH Of: SYL; KnutOlavJohansen i ` å l MagnusBerrføttsv6b l U 5 UKT.ZUH f 7046Trondheim SAKSBEHANDLER; MARITSOPHIEBERGERARKIVKODEI 2014/ DATO: SYLANLANnskAPsvERNolRADe - TILLATELSE TILTRANSPORT IEDsnøscooter! - Knut'Ouw JOHANSEN Del vises til deres søknad av videresendt til Nasjonalparkforvaleterenfra Tydal kommune.søknadengjelderbrukav snøscooterpá strekningenstorvalleni Sverigetil kraftlinjaogviderelangsdenneframtilhyttaveddjupholmaitydaikommunei Sylan landskapsvernområde. Det søkes om turer for nyttekjønng(transportav varer og utstyr). Det søkesomfleràrigdispensasjon. Vurderinger i saken, jf. naturrnangfoldlovens B-12 Fra og med den er fon/altningsmyndighetenfor Sylan landskapsvemomráde delegert til nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalen og Sylan. Forvaltningen av motorferdselsakeri landskapsvernomradeter nå under evaluering. Inntil videre gis det tillatelserfor ett àr av gangen. I brev av åpner Miljøverndepartementet for at kurante ferdselsaker kan delegeres til nasjonalparkforvalterenog slik delegasjon ble gitt i sak 2/2013 i nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalenog Sylan. Motorferdsel er i utgangspunktetforbudt i Iandskapsvernomràdet,men det kan etter forskriftenfor landskapsvernområdetgis tillatelse til visse former for nyttekjøring.og forvaltningsplanensom er under behandling gir utfyllende retningslinjerfordette. B Kunnskapsgrunnlaget Motorferdselkangiforstyrrelsepa dyrelivet,samtmedføreskadepa vegetasjonen. Motorferdsel og den støy dette medfører kan også være forstyrrendepà friluftslivet.eiere av hytterogsetreharimidlertidet Iegitimtranspoflbehov, sommàløsespá mest hensiktsmessig mate i nasjonalparken. Gjennom verneprosessen og torvaltningsplanarbeidet har en kommet til at den mest skånsomme maten á utføre transportpà nonnalt er med snøscooter pá snødekt mark. 9. Føre-var prinsippet Da kunnskapsgrunnlagetanses som godt nok til á kunne behandle søknaden, kommer ikke føre-var prinsippettil anvendelse Økosystemtilnænning ogsamletbelastning Foràreduseredensamledebelastningav motorferdselen i landskapsvernomrâdet transport generelt styrttil bruk av snøscooter i et definert begrenset omfang langs taste traseer til nyttetransport.mens barrnarkstransport,herunder transporti hekke/yngletid. normalt ikke tillates. Dette mener vi begrenser økosystempávirkningentil et akseptabelt nivå.

56 Begrensningen i antall turer (maks 5 turer pr. boenhet) gjør at den samlete belastningav motorferdselogså vurderes som akseptabel. 11. Kostnadene ved miljølorrfngelseskal bæres av tiltakshaver Ikkerelevantá vurderei dennesaken. 12. Miljøforsvarfigeleknikkerogdriflsmetoder I Sylanlandskapsvernområde detmyemyrogkjøresvakmark.områdethardessuten verdifulleforekomster av bàde fugler og dyr, som særlig er sårbare i hekke/yngletida Omràdet brukes også til reindrift.hoveddelen av reinen drives til Femundsmarka pà vinteren, slik at transport pà vinterstider i liten konfliktmed reindrifta. Bruk av snøscooterom vinteren pá snødektlfrossenmark anses pà denne bakgrunnà være en relativt skånsom transpoitmàte i Iandskapsvernomràdet. Vedtak Pà bakgrunnav vurderingeneover gir Nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalenog Sylan Knut Olav.Johansentillatelse til bruk av snøscooterfra der kraftlinjakrysseriiksgrensen og langs denne fram til hytta i Djupholma i Sylan landskapsvernområdei Tydal kommune, pà dissevilkar; 1. Tillatelsen gjelder for inntil5 turer i vintersesongene2014/15 for transportav materialer, utstyr, proviantm.m. 2. Det forutsettesat traseen beskrevet i søknaden benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyretinnen den 1.juni 2015, 4. Siste kjøredag om váren er 2. mai 5. Tillatelsen er personligog kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til nalurmiljø, reindriftog fnluftsliv. Denne tillatelsener gitt i medhold av forsknftom vem av Sylan landskapsvemomràde, 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndighetenkan gi tillatelsetil bruk av beltekjøretøy pà vinterføreeller luftfartøyfor transportav varer og utstyrtil hytter, buer og setre. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transportenfor fremvisningtil oppsyneller politinar dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved a kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur Det ma fremgà av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. For ordens skyld vil nasjonalparkstyretgjøre oppmerksom pà at denne tillatelsenbare gjelder i forhold til forskriftom vern av Sylan landskapsvernomradeog ikke i forholdtil motorferdselslovenog forskriftgitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse må ogsa innhentes der dette er påkrevd, Tillatelse pà svensk side mà innhentes fra svenske myndigheter. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningslovenpàklages til Klima- og Miljødepartementet. En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødepartementet, men sendes Nasjonalparkstyretfor Skanran og Roltdalen og Sylan vlnasjonalparkforvalteren,fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Med hilsen MaritSophieBerger Nasjonalparkforvalter Dette brevet er eleldroniskgodkjent og har derfor ingen signatur.

57 VedleggzKiørebok EQÆ Tydalkommune Statens naluroppsyn Miljødnrekloratel SelbuogTydallensmannskontor Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 5672 Sluppen Postboks5672 Sluppen Her 7590Tydal 7485Trondheim 7485 Trondheim 7580 Selbu

58 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVANOG ROLTDALENOG SYLAN Trondhjems Turistforening Sandgata 30 Sankkjølen naturvesevval _ _ Sylan E 7012 TRONDHEIM SAKSBEHANDLER Mmir SOME BERGER ARKIVKODE 2014/ Dno: Skarvan og Roltdalen NP og Sylan LVO -tillatelse til transport med snøscooter- Trondhjems Turisforening Det vises til søknad fra Trondhjems Turistforening (TT) av om bruk av snøscooteri Skarvanog Roltdalennasjonalparkog Sylanlandskapsvernområde i Selbu, Tydalog Meråkerkommuner.Det visesogsåtiltilleggsopplysninger gittav TT i telefon Det søkes om flerårig dispensasjon. Søknaden gjelder følgende formål og strekninger: 1. Fjerning av gamle klopper og merkematerialer langs gammel rute fra Nedalshytta rnot Storerikvollen, og utkjøring av materialer mot Storsola. 6 turer. 2. Løypetilsynlangsvinterstaketløypei hele rutenetteti Sylanog strekningene Ramsjøhytta - Schulzhytta - Bjørneggen og Schultzhytta - Hersjøen, for vedlikehold og evt. oppkjøring ved darlige forhold. 6 turer pr ar. 3 Transportav varerog personaletilstorerikvollenog Schulzhytta13 turerpr hyttepr ar 4. Transporti forbindelsemedvedhogstved Schulzhytta.8 turerpr ar Det søkes om 5-ang dispensasjon, med bakgrunn i at dette er et arvisst behov Vurderinger i saken,jf. naturmangfoldlovens 8-12 Fra og medden er lorvallningsmyndigheten for Skarvanog Roltdalen nasjonalparkdelegerttilnasjonalparkstyret for Skarvanog Roltdalenog Sylan. I brev av apner Miljøverndepartementet for at kurante ferdselsaker kan delegeres tilnasjonalparkforvalteren og slikdelegasjonblegitti sak i nasjonalparkstyret for Skarven og Roltdalen og Sylan. Motorferdseleri utgangspunktet forbudtinasjonalparkenog landskapsvernomradet, men det kan etter forskriftene for verneområdene, gis tillatelse til visse former for nyttekjøring, og forvaltningsplanenegir utfyllenderetningslinjer fordette. Det er en intensjonom å begrense motorisert ferdsel i verneområdene til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Det er nå åpnet for å gi 3-årige tillatelser, der behovet er dokumentert årvisst. Det vil bli stilt krav om kartmed lovligkjøretraseinntegnet. Pkt 1 i søknadener et engangstilfellederdet er naturligå gi en ettårigdispensasjon. Pkt 2. 3 og 4 i søknaden vurderes som årvisse behov, der det kan gis 3-àrig dispensasjon. Pusxaasse: Besøksadresse: Telefon:13 19BUUO E-Bst;lvnsmlslgflmkesmgngn n; Fynsrmnnui isun-tr-mung Yyual Marius Dneknanummar: 406I7am Web: Pnmcks 41mSluppal AsITydal ovum: : 7463Tmndhenn

59 I sak 2013/1040 ble det gitt følgende tillatelser i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark: «Pa bakgrunn av vurderingene over gir Fylkesmannen Trondhjems Turistforening tillatelse til bruk av snøscooter: Skarvan og Roltdalennasjonalparki Selbu kommune, pá disse vilkår: 1. Tillatelsengjelder for vintersesongene2013, 2013/2014 og 2014/2015 for: a lnnlil 13 turer pr. vintersesong til transport av materialer, utstyr, proviant m.m., samt transport av personale pà Schultzhytta. b. lnntil 8turer pr. vintersesongfor transport i forbindelsemed vedhogst til Schultzhytta.Det forutsettes at retningslinjer for vedhogsl i forvaltningsplanen følges. c. Inntil 8 turer for vedlikeholdav vintermerkaturistforeningsrulerdenne vinteren, herunder oppkjøring av rutene med snøscooter ved ekstreme snøfall som gjør rutene uframkommelige. d. Inntil 6 turer for vedlikeholdav vintermerkaluristlorenlngsruler vintrene 2013/14 og 2014/15, herunder oppkjøring av rutene med snøscooter ved ekstreme snøfall som gjør rutene uframkommelige. 2. Det forutsettes at traseene beskrevet i søknaden (jf. kart vedlagt søknaden) benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt lur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til Fylkesmanneninnen den 1.juni Siste kjøredag om varen er 2. mai. 5. Kjøringen ma skje med hensyn til nalurmiljø og friluftsliv» Dette betyr at det foreligger tilstrekkelige tillatelser for drift av Schullzhytta for vintersesongen 2014/ Kunnskapsgrunnlaget Motorferdselkan gi forstyrrelse pa dyrelivet. samt medføre skade pa vegetasjonen. Motorferdselog den støy dette medfører kan ogsa være forstyrrendepa lriluftslivet. Eiere av hytter og setre har imidlertid et legitimt transportbehov. som ma løses pa mest hensiktsmessig mate i nasjonalparken. Gjennom verneprosessen og forvaltningsplanarbeidet har en kommet til at den mest skansomme malen a utføre transport pa normalt er med snøscooter pa snødekt mark. 9. Føre-var prinsippet Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til a kunne behandle søknaden. kommer ikke føre~var prinsippet til anvendelse. 10. Økosystemtilnærmingog samlet belastning For a redusere den samlede belastning av motorferdselen i nasjonalparken er transport generelt styrt til bruk av snøscooter i et definert begrensetomfang langs faste traseer til nyttetransport.mens bannarkstransport.herunder transport i hekkelyngletid. nonnalt ikke tillates Dette mener vi begrenser økosystempávimningen til et akseptabelt nivá. Begrensningeni antall turer (maks 5 turer pr. boenhet)gjør at den samlete belastning av motorferdselogså vurderes som akseptabel.transportomlangetmed snøscooter samlet sett i nasjonalparken er relativt høyt. men har vaert nokså stabilt siden nasjonalparken ble opprettet. 11.Kostnadene ved miljøforringelseskal bæres av tiltakshaver Ikke relevant á vurdere I denne saken. 12.Miljølorsvarlige teknikker og driftsmetoder I Skarvan og Roltdalen nasjonalparkog Sylan lanskapsvernomràdeer det mye myr og kjøresvak mark. Området har dessuten verdifulle forekomsterav bàde fugler og dyr. som rune-m lun-run ruunnluom HQ mu-nu-up- luau; nullen nun-um-r.4ol11no1 win: anus I710 ulna orunmnuuo MIA 'florida

60 særlig er sårbare i hekke/yngletida. Området brukes ogsá til reindrift. Hoveddelenav reinen drives til Femundsmarka pà vinteren, slik at transport på vinterstid eri liten konflikt med reindrifta Bruk av snøscooter om vinteren pà snødekt/frossenmark anses på denne bakgrunn á være en relativt skånsom transportmåte i nasjonalparken. Vedtak Skarvan og Roltdalen nasjonalpark Nasjonalparkstyretfor Skarvan og Roltdalenog Sylan gir TrondhjemsTuristforening tillatelse til bruk av snøscooter i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde i Selbu, Tydal og Meråker kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelse gjeldene for vintersesongene 2014/15, 15/16 og 16/17: a. Inntil 13 turer pr. vlntersesong pr. hytte til transport av materialer, utstyr, proviant m.m., samt transport av personale på Sohultzhyttaog Storerikvollen b. Inntil 8 turer pr vlntersesong for transport i forbindelse med vedhogst til Schultzhytta. Det forutsettes at retningslinjer for vedhogst i forvaltningsplanen følges. c. Inntil 6 turer pr vlntersesong for vedlikehold av vintermerka turistforeningsruter, herunder oppkjøring av rutene med snøscooter ved ekstreme snøfall som gjør rutene uframkommelige. d. Inntil 6 turer i forbindelse med fjerning av gamle klopper og merkemalerialer langs nedlagt rute fra Nedalshytta mot Storerikvollen, og utkjøring av materialer mot Storsola vintersesongen 2014/15. 2 Det forutsettes at traseene beskreveti søknaden (jf. vedlagt kart) benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til Fylkesmannen innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. Denne tillatelsen erstatter tidligere tillatelse gitt i sak 2013/1040. Tillatelsens punkt t a og 1.b er gitti medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det blant annet heter at forvaltningsmyndighetenkan gi tillatelse til transport i tilknytning til drift av turistforeningshytter.tillatelsens pkt 1.c er gitt i medhold av samme forskrifts 3 punkt 6.3.g,hvor det heter at forvaltningsmyndighetenkan gi tillatelse til bruk av snøscooter pá snødekt mark til vedlikeholdav vintermerka turistforeningsruter. Tillatelsen i pkt ta, c og d er i tillegg gitt i medhold av forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 pkt 5.3 f, hvor det heter at forvaltningsmyndighetenkan gi tillatelse til transport som er nødvendig for drift av furistanlegg. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transportenfor fremvisningtil oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjørebokenat dette er en slik kjøredag, For ordens skyld vil nasjonalparkstyretgjøre oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til forskriftene om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalparkog Sylan landskapsvernområde, og ikke i forhold til motorferdselsloven og forskrift gitt i medhold av denne. Grunneierstillatelse må også innhentes der dette er påkrevd. Besoksadresse: Telefon: nu Efpesi' im;m b@mkesmznnen nu Fytkesmanneri ism-trenaelag Tydal Raunus Direkteriummsr ms17um Web. Postboks mo Sluppen Åsiryaai org.nran Trondheim

61 Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Klima- og Miljødepartementet. En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødeparternenlet,men sendes Nasjonalparkstyretfor Skarvan og Rolldalen og Sylan v/nasjonalparkforvalteren, Fylkesmannen l Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre ukerfra mottakelsen av dette brevet Med hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Dette dokumenteter elektroniskgodkjent og har derfor ingen signatur. vedlegg Kopi: Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Selbu Fjellstyre Rådhusveien SELBU Meråkerkommune 7530 MERÅKER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim Selbu kommune Glelbakken SELBU Selbu og Tydal lensmannskontor 7580 SELBU Tydal kommune 7590 TYDAL Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Posradresse: Besøksadresse: Telelon: D00 Eoosr lm jm b@lylkesmannen.nn Fylkesmanneni Sør-Trøndelag Tydal Rådhus Direkbenummer: Web: Postboks4710Sluppen Ås i Tydzll Olgmr: Trondheim

62 Normal side uten navn file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82612_fix.html Side 1 av Fra: Garberg Rune[Rune.Garberg@selbu.kommune.no] Dato: :35:02 Til: 'Fylkesmannen i Sør-Trøndelag'; 'Klæbu kommune'; Tyd.Postmottak Tydal kommune; 'Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag og Hedmark' Tittel: Høring - Endring av 3 i lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu Selbu kommune Vår ref: 2008/ Dato: Høring - Endring av 3 i lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune Med bakgrunn i fylkesmannens funn av avvik i kommunens lokale forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, samt vedtak i Det faste utvalg for plansaker den (se vedlegg), sendes følgende endring i forskriftens 3 på høring: Andre ledd i 3 forskriften (uthevet under) endres fra å omfatte alle innsjøer og vassdrag til å omfatte 8 navngitte vann. Muligheten for å bruke elektrisk motor begrenses dermed til de vann som er nevnt i 3, 1. og 2. ledd. 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a)selbusjøen b)store Slindvatn c)sørungen d)store Dragstsjø. På alle innsjøer og vassdrag tillates bruk av elektrisk påhengsmotor (etter 5 b i motorferdselloven) fordi de gir lav fart og støyer lite. 3 skal lyde: 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a)selbusjøen b)store Slindvatn c)sørungen d)store Dragstsjø. I tillegg tillates ferdsel med elektrisk påhengsmotor på følgende vann i Selbu kommune: a) Rensjøen b) Litjslindvatnet c) Østerungen d) Stor-kalvsjøen e) Usmesjøen (på den del som ligger innenfor Selbu kommune) f) Hersjøen g) Børsjøen h) Litjdrakstsjøen Frist for uttalelse til endringen settes til 1. mars 2015 Med vennlig hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Gjelbakken 15, 7580 SELBU Tlf: Faks: Telefon saksbeh.:

63 Selbu kommune Arkivkode: K01 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker 77/ Endring av 3 i Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Vedlegg: Tidligere behandling vedrørende opphevelse av bruk av elektrisk båtmotor Eksisterende forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune Rådmannens innstilling Med bakgrunn i fylkesmannens funn av avvik i kommunens lokale forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy sendes følgende endring i forskriftens 3 på høring: Andre ledd i 3 forskriften (uthevet under) endres fra å omfatte alle innsjøer og vassdrag til å omfatte 8 navngitte vann. Muligheten for å bruke elektrisk motor begrenses dermed til de vann som er nevnt i 3, 1. og 2. ledd. 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a)selbusjøen b)store Slindvatn c)sørungen d)store Dragstsjø. På alle innsjøer og vassdrag tillates bruk av elektrisk påhengsmotor (etter 5 b i motorferdselloven) fordi de gir lav fart og støyer lite. 3 skal lyde: 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a)selbusjøen b)store Slindvatn c)sørungen d)store Dragstsjø. I tillegg tillates ferdsel med elektrisk påhengsmotor på følgende vann i Selbu kommune: a) Rensjøen b) Litjslindvatnet c) Østerungen d) Stor-kalvsjøen e) Usmesjøen (på den del som ligger innenfor Selbu kommune) f) Hersjøen g) Børsjøen h) Litjdrakstsjøen

64 Behandling i Det faste utvalg for plansaker Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Vedtak i Det faste utvalg for plansaker Med bakgrunn i fylkesmannens funn av avvik i kommunens lokale forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy sendes følgende endring i forskriftens 3 på høring: Andre ledd i 3 forskriften (uthevet under) endres fra å omfatte alle innsjøer og vassdrag til å omfatte 8 navngitte vann. Muligheten for å bruke elektrisk motor begrenses dermed til de vann som er nevnt i 3, 1. og 2. ledd. 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a)selbusjøen b)store Slindvatn c)sørungen d)store Dragstsjø. På alle innsjøer og vassdrag tillates bruk av elektrisk påhengsmotor (etter 5 b i motorferdselloven) fordi de gir lav fart og støyer lite. 3 skal lyde: 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a)selbusjøen b)store Slindvatn c)sørungen d)store Dragstsjø. I tillegg tillates ferdsel med elektrisk påhengsmotor på følgende vann i Selbu kommune: a) Rensjøen b) Litjslindvatnet c) Østerungen d) Stor-kalvsjøen e) Usmesjøen (på den del som ligger innenfor Selbu kommune) f) Hersjøen g) Børsjøen h) Litjdrakstsjøen Saksopplysninger Forslaget til endring er en oppretting av registrert avvik etter fylkesmannens revisjon av Selbu kommunes arbeid med delegert myndighet etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i Følgende avvik framkom under undersøkelsen: Selbu kommune tillater i lokal forskrift 3 andre ledd motorferdsel med elektrisk påhengsmotor på alle innsjøer og vassdrag. En forskriftsendring der hjemmelen til bruk av elektrisk påhengsmotor på alle vann og innsjøer ble fjernet ble lagt ut på høring i perioden Eneste innspill til endringen kom fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som støttet endringen.

65 Forskriftsendringen ble fremmet for Kommunstyret i Selbu den som sendte saken tilbake til Planutvalget, som igjen sendte saken tilbake til administrasjonen med ønske om å forsøke å endre forslaget til forskrift slik at den åpner for bruk av båt drevet med mindre, saktestillegående el-motor i innsjøer mindre enn 2km 2. Vurdering Det følger av motorferdselloven 5 første ledd bokstav b at kommunestyret kan gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Slik Fylkesmannen tolker lokal forskrift 3 andre ledd åpner den for ferdsel på alle innsjøer og vassdrag ved bruk av elektrisk påhengsmotor, og at det således gis en generell tillatelse. Fylkesmannen skriver at denne generelle tillatelsen i lokal forskrift 3 andre ledd følgelig er i strid med den begrensede muligheten for ferdsel som reguleres i motorferdselloven 5 første ledd bokstav b. Selbu kommune ønsker å tillate bruk av elektrisk påhengsmotor der det foreligger et behov i form av fiskeinteresser eller potensiale for næringsinntekter ved utleie, salg av hyttetomter etc. Vannene det forslås åpnet for bruk av elektrisk påhengsmotor på har tradisjoner båtbruk og fiske. Elektriske påhengsmotorer verken støyer eller forurenser ved bruk. De vannene der det nå foreslås tillatt bruk av elektrisk påhengsmotor ligger alle under skoggrensa. Selbu kommune ønsker å åpne for bruk av elektrisk påhengsmotor på følgende vann i Selbu a) Rensjøen b) Litjslindvatnet c) Østerungen d) Stor-kalvsjøen e) Usmesjøen (på den del som ligger innenfor Selbu kommune) f) Hersjøen g) Børsjøen h) Litjdrakstsjøen Den kommunale forskriften om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy vil med denne endringen bli i samsvar med retningslinjer knyttet til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

66 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2014/ /2015 Hilde R. Kirkvold Tlf Uttalelse til detaljplan for miljø og landskap for rehabilitering av dam ved Sølisjøen og dam ved Stuggusjøen Tydal kommune har hatt detaljplan for miljø og landskap for rehabilitering av dam ved Sølisjøen og dam ved Stuggusjøen til gjennomsyn. Vi ser at det er et par interesser i områdene som ikke er omtalt i planen. Ved Sølisjøen er det etablert en sanketrø for småfe og storfe like ved dammen der et av riggområdene er skravert. Det er mulig denne er i bruk ved nedsanking om høsten. Ås beitelag bør derfor kontaktes i forhold til dette. Patrusli Gård som driver med islandshest bruker å ri sine hester fra Patrusli over Stuggusjødammen til andre siden av Stuggusjøen der de har tilgang på beite for en del av hestene sine. De har også noen rideturer som går over dammen. Tydal kommune anbefaler at det blir tatt kontakt med Patrusli før rehabiliteringen. Tydal kommune har ellers ingen merknader til detaljplanen. Med hilsen Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Kopi til: Patrusli Gaard v/atle Oddbjørn Aas Stugudalsvegen TYDAL Ås Beitelag v/ingebrigt Kirkvold Kirkvollsvegen TYDAL Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

67 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/83194_fix.html Side 1 av Fra: Arneberg, Ellen[fmstear@fylkesmannen.no] Dato: :28:09 Til: Gunn Elin Frilund (gunn.elin.frilund@miljodir.no) Kopi: Andersen, Jan-Erik; Lorvik, Marit; Ulsund, Carina; Georg Bangjord (georg.bangjord@miljodir.no); Kirkvold Hilde Ragnfrid; Tanem, Iver; Anders.Lyngstad@ntnu.no Tittel: Myrrestaurering Vi viser til epost med informasjon om egne midler til restaurering av myr i Norge. For Sør-Trøndelag er Bjørnmyra naturreservat i Trondheim kommune pekt på som en mulig kandidat for restaurering. Fylkesmannen støtter en restaurering av Bjørnmyra. Så snart det blir forhold i marka, bør myra gjennomgås for inngrep og restaureringsmetoder foreslås. Vi tror ikke det er en veldig stor jobb. Vi ønsker også å trekke frem noen andre områder som kan være aktuelle for vurdering. Dette gjelder: Verneområde: Stormyra naturreservat i Tydal kommune der en kraftig grøft i sørenden av området, delvis inne i verneområdet, drenere vann ut av myra og således reduserer verneverdier. Det vil ikke være en stor og dyr jobb å restaurere dette myrreservatet, men gevinsten i forhold til kriterie 1 og 2 kan være høy. Høy verneverdi, selv om det ikke er en høgmyr. Tre myrer som per i dag ikke er vernet etter naturmangfoldloven: Hammarmyra i Ørland kommune. Myra ligger nord for Rusasetvatnet som er under restaurering. Hammarmyra vil etter de foreliggende planene for restaureringen av Rusasetvatnet få en mer naturlig vannshusholdning enn det som har vært tilfelle siden nedtappingen av Rusasetvatnet, men det vil være behov for ytterligere tiltak for å få restaurert denne myra. Myra er ikke registrert i senere tid av Vitenskapsmuseet. Høstadmyra på Byneset i Trondheim kommune er også en viktig høgmyr i regionen. Her er det en del inngrep, men det skal være fullt mulig å restaurere denne. Fuglmyra i Klæbu Dette er i dag sannsynligvis den viktigste og mest intakte av de kjente høgmyrene i Trondheimsområdet. De aller fleste er dyrka opp eller grøfta. Her er det planer om utbygging av travbane. Per i dag er det ikke egentlig behov for restaurering men siden intakte myrer er viktige i klimasammenheng bør verneverdi og klimagevinst tillegges stor vekt i videre planlegging i området. Områder i som ikke er i verneplanen for myr men som har grøftede myrer: Høydalmoan naturreservat Hildremsvatnet naturreservat Myrene i disse to barskogsreservatene er ikke vurdert i myrvernsammenheng, men her er det potensiale for å få klimagevinst og biologiske mangfoldgevinst for en forholdsvis rimelig penge i verneområder. Prioritet Område Kommune Vurdering Kostnad* 1 Bjørnmyra naturreservat Trondheim Vurdering av inngrep vår kommune 2015 og retting av inngrep 1 Stormyra naturreservat Tydal kommune Kraftig grøft i sørenden av området bør fylles igjen. Planlegging og retting 2 Hammarmyra - Rusasetvatnet Ørland kommune Myra skal i henhold til planene få bedre tilstand etter at vannet er etablert ved at vannmetning økes. Det er et tiltak i gang der 35000

68 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/83194_fix.html Side 2 av Høstadmyra - Byneset Trondheim kommune 3 Høydalmoan naturreservat 3 Hildremsvatnet naturreservat *Da vi ikke har erfaring med denne type restaureringsarbeid er det satt inn overslag. Det vil for alle områdene være snakk om kostnader til planlegging, å til åfå en maskin inn i området og samt arbeid i noen timer. Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart. resultatet sannsynligvis blir en forbedring av forholdene i en delvis tørrlagt myr. Litt ekstra midler for å forsikre seg om at dette blir gjort med faglig veiledning samt merkostnader med tetting av grøfter. Stor og velutviklet høgmyr med intakte verdier tross en del grøfting opp gjennom tidene. Planlegging og tetting av grøfter Åfjord kommune Grøftet og tilplantet Bjugn kommune Grøftet og tilplantet Vennlig hilsen Ellen Arneberg seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: ellen.arneberg@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

69 Til: Høringsinstanse r (sevedlagtliste) Deresref Vår ref Dato 14/ Høring faggrupperapport Forenkling av utmarksforvaltningen En faggruppenedsattav Kommunal- og moderninseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid medklima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt sin rapportmedforslagtil tiltak for å forenkleutmarksforvaltningen. Gruppensmandat ble utarbeideti samarbeidmellomde tre departementene. Mandatetframgårav kap1 i rapporten Forenklingav utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendernådennerapportenpåhøring.i høringsperiodenkanuttalelserlevereselektroniskpå departementetshjemmesider: --faggrupperapport -forenkling-avutmarksforvaltningen/id /. Rapportenligger vedlagt, og kanogsålastesnedhentespåkmds nettsider: sforvaltning_2korr.pdf. Faggruppensrapport Faggruppenble bedtom å ta utgangspunkti regjeringserklæringenfra Sundvollen, punkt8 «Levendelokaldemokrati».Forslagenefra faggruppenskulle leggetil grunnat brukerneskal oppleveenvesentligforenklingi forvaltningog saksbehandling, og at kommuneneskal tildelesstørreansvarog myndighetinnenutmarksforvaltningen.forslageneer samleti rapportenskapittel6. Departementeneharikke tatt stilling til forslagene, eller gjort enprioriteringav hvilke tiltak envil ta fatt på.det vil bli gjort etterat høringener gjennomført.vi ønskerat høringsinstansenegir synspunkter pådeforeslåttetiltakenei rapporten. Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitiskavdeling Saksbehandler Postboks8112Dep Akersg JulieNåvik Hval NO-0032Oslo Orgno postmottak@kmd.dep.no

70 Vi berspesieltom synspunkterpå: Vil de foreslåttetiltakenebidratil forenklingi utmarksforvaltningen? Er detandretiltak somer viktige å få belystog gjennomført? Vi berhøringsinstansenegi synspunkterpåpositiveog negativekonsekvensersomdeulike forslagenevil hafor deresansvarsområder. Leggmerketil avgrensningenesomer gjort for arbeideti faggruppen.detteer omtalti faggruppensrapportkap1.4. Åpent høringsmøte Departementetvil invitere til et åpenthøringsmøtei forbindelsemeddennesaken.formålet medhøringsmøteter å åpnefor dialogog innspill til det viderearbeidetmedforenklingi utmarksforvaltningen.høringinstansenevil mottaeninvitasjonperepost.mer informasjonvil for øvrig leggesut pådepartementetshjemmesider. Ny løsningfor høringsuttalelser For å avgi høringsuttalelser,gåtil høringenpå --faggrupperapport -forenkling-avutmarksforvaltningen/id / og bruk dendigitaleløsningenfor å leverehøringsuttalelse. Her kanhøringsintanserregistrereseg,lagreog mellomlagreenuttalelseog lasteopp vedlegg. Hvis høringsuttalelseneer lengre enn det somer mulig å leggeinn i tekstfeltet, bør høringinstansenleggeinn et sammendrag.den lengre versjonen av høringsuttalelsen kan lastesopp somvedlegg. En liste overhøringsinstanser ligger vedlagt.dennehøringener ogsååpenfor andresomikke stårpålisten.merk at uttalelserer offentligeetteroffentlighetsloven,og blir publisert sammenmedøvrigehøringsuttalelser. Frist for å levereinnspill er fredag27. februar Eventuellespørsmålkanrettestil Regionalpolitiskavdelingi Kommunalog moderniseringsdepartementet vedjulienåvik Hval (julie-navik.hval@kmd.dep.no ) eller JudithKortgård(judith.kortgard@kmd.dep.no ). Med hilsen Lise Hauge(e.f.) avdelingsdirektør JulieNåvik Hval rådgiver Vedlegg: - Liste overhøringsinstanser - Rapport:Forenklingav utmarksforvaltningen Dettedokumenteter elektroniskgodkjentog sendesutensignatur. Side 2

71 Høringsinstanser : Kommuner Fylkeskommunene Fylkesmenn/Sysselmannen påsvalbard Departementene Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti Venstre Høyre Fremskrittspartiet Rødt Senterpartiet SosialistiskVenstreparti Miljøpartiet De Grønne Sametinget/Samediggi DenNorskeTuristforening Dennorskeøkoturismeforening Finnmarkseiendommen FriluftsrådenesLandsforbund KS Naturog ungdom Naturvernforbundet NHO Reiseliv NorgesBonde- og Småbrukarlag NorgesBondelag NorgesHytteforbund NorgesIdrettsforbund NorgesJeger- og Fiskerforbund Norsk Landbrukssamvirke NorgesMiljøvernforbund NorgesSkogeierforbund NorskLandbruksrådgiving NorskFilmkommisjon NorgesFjellstyresamband NorskFriluftsliv NorskHyttelag NorskSauog Geit NorskeReindriftsamersLandsforbund Norskog Rådetfor nasjonalparkkommuner Samarbeidsrådet for biologiskmangfold StatensNaturoppsyn Statskog UtmarkskommunenesSammenslutning Vestnorskfilmkommisjon Villreinrådeti Norge Virke World Wide Fundfor NatureNorge Miljødirektoratet Riksantikvaren NorskAlmenningsforbund Nasjonalpark-/og verneområdestyrer Villreinnemnder Villreinutvalg StatensVegvesen InnovasjonNorge Hanen Side 3

72 Rapportfrafaggruppe Forenkling av utmarksforvaltningen Desember2014

73

74 SAMMENDRAG Rapporten er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. - Det er en rekke særorganer i utmarksforvaltningen i tillegg til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. - Den rettslige reguleringen av utmarka er fragmentert. - Det er uklar fordeling av ansvar og myndighet mellom sektorer og beslutningsnivåer. - Det er uklare og ofte lite forenlige mål på nasjonalt nivå. Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene: - Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og internasjonale forpliktelser. - Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. - Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan. - Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll. Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås følgende: - Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. - Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og villreinforvaltning i områder der det er villrein. - Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. - Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn. En del tiltak har en mer overordnet karakter: - Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig. - Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser. - Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger. - Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka. I tillegg har gruppen foreslått igangsetting av kompetanseutviklingstiltak for kommunene og avklaring av eiendomsforhold i utskiftede bo. Faggruppen mener at tiltakene samlet vil gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning.

75

76 Side 1 av 38 FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN RAPPORT FRA FAGGRUPPE OPPNEVNT AV KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET Innhold Kapittel 1 Mandat og faggruppens arbeid Mandat Faggruppens sammensetning Faggruppens forståelse av oppdraget Avgrensing av faggruppens arbeid Faggruppens arbeid... 6 Kapittel 2 Definisjoner og aktører Hva menes med utmark? Hva menes med forenkling? Hvem er brukere og interessenter i utmarka? Hvem er myndighetene? Lovverk i utmarka Kapittel 3 Forvaltningssystemer i utmarka Arealplanlegging Forvaltning av store verneområder Villreinforvaltning Reindriftsforvaltning Forvaltning av statsallmenninger Landbruksforvaltning Utvikling av naturbasert næringsliv Fiske Viltforvaltning Forvaltning av friluftsliv Naturoppsyn Finnmarkseiendommen Kapittel 4 Innspill fra aktørene: Hva er utfordringene? Innspill fra kommuner Innspill fra fylkeskommunene... 21

77 Side 2 av Innspill fra fylkesmennene Innspill fra aktører innen landbruket Innspill fra næringslivsaktører Innspill fra miljø- og friluftsorganisasjoner Innspill fra samiske interesser Kapittel 5 Prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak Kapittel 6 Forslag til tiltak Større ansvar og myndighet til kommunene Førstelinjeansvar for kommunene Kapasitet og kompetanse i kommunene Utmarksstyrer IKT-løsninger for utmarksforvaltning Rapportering og dokumentasjon Naturoppsyn Statsallmenninger Kunnskap om naturressurser Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark Tiltak en oppsummering... 35

78 Side 3 av 38 Kapittel 1 Mandat og faggruppens arbeid 1.1 Mandat Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) oppnevnte 7. juli 2014 en faggruppe med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. I følge mandatet skal faggruppen ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvolden punkt 8 «Levende lokaldemokrati». Gruppen skal legge til grunn at: Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Arbeidet skal avgrenses mot arbeidet med kommunereformen og arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåer. Faggruppen skal utarbeide en kortfattet rapport. Utredningen skal inneholde: En definisjon av utmarksbegrepet. Det legges til grunn at det fokuseres på innlandsområder, slik at det gjøres en avgrensning blant annet mot strandsoneproblematikk, akvakultur med mer. Utredningens beskrivelser og forslag skal skille mellom areal innenfor verneområder, areal i verneområdenes randsoner og øvrige arealer. Faggruppen bes vurdere om utredningens beskrivelser og anbefalinger skal skille mellom statseiendom, allmenninger og privat grunn. En oversikt over nå-situasjonen: lovverk, forvaltning og aktører. En beskrivelse av reelle problemer/utfordringer som dagens organisering av utmarksforvaltningen skaper for viktige interessegrupper. Forslag til tiltak som kan bidra til å forenkle dagens forvaltningspraksis med sikte på forenkling i utmarksforvaltningen uten lovendring. Det skal beskrives hvordan og hvor raskt tiltakene skal gjennomføres. Konsekvenser av tiltakene for ulike brukergrupper og interesser skal beskrives, herunder også eventuelle negative konsekvenser for naturmangfoldet. Med forvaltningspraksis menes både forvaltningens organisering, saksbehandling og skjønnsutøvelse. Kort omtale av tiltak, forvaltningspraksis og ansvarsforhold som kan endres på lengre sikt, og som vil kreve lovendring. Det skal gis en kort begrunnelse for forslaget. Utredningen skal overleveres KMD innen 3. desember De berørte departementene skal som underlag for faggruppens arbeid framskaffe relevant materiale om blant annet aktører, forvaltning, lovverk, tidligere og pågående utredninger, erfaringer og tidligere foreslåtte forenklinger/endringer. Faggruppen står fritt mht hvordan den vil bruke materialet. Gruppen kan innhente opplysninger og supplerende kunnskap fra forskningsmiljøer, forvaltning, brukere og andre relevante parter. Gruppen skal tilstrebe god dialog med alle relevante parter og arbeide uavhengig av departementene.

79 Side 4 av Faggruppens sammensetning Faggruppens medlemmer har vært: Eva Irene Falleth, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), gruppens leder Jørgen Hoffmann, pensjonist. Tidligere fast ansatt, nå engasjert på deltid i Statskog SF Nikolai K. Winge, førsteamanuensis i rettsvitenskap, NMBU Gruppens leder har hatt hovedansvaret for framdrift i faggruppens arbeid og ivaretatt kontakten med KMD som oppdragsgiver. Faggruppen har hatt til rådighet et sekretariat som har bestått av følgende personer som har vært engasjert av KMD: Arne G. Arnesen Øystein Imset Jon Kveine Kontaktpersoner fra de involverte departementene har utgjort en ressursgruppe for faggruppen og sekretariatet. 1.3 Faggruppens forståelse av oppdraget Etter faggruppens vurdering fremstår utmarksforvaltningen som fragmentert og sektorisert med mange offentlige forvaltningsorganer. Utmarka er beskrevet som «regimenes slagmark» 1 der sektorinteresser i stor grad bestemmer forvaltningen av området. Dette forvaltningssystemet har gradvis vokst frem. Det er blitt vedtatt nye lover og opprettet nye organer som har fått oppgaver og myndighet tilpasset spesifikke utfordringer og politiske prioriteringer. Dette har skjedd uten at de nye oppgavene er blitt tilstrekkelig vurdert og samordnet med eksisterende forvaltning. Den offentlige forvaltningen i et sammenhengende utmarksområde kan bestå av flere kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i tillegg til villreinnemnd, verneområdestyre og rovviltnemnd. Dertil er det tre organer med ansvar for naturoppsyn på statsgrunn. I statsallmenningene er det fjellstyrer og allmenningstyrer. Faggruppen mener at dagens utmarksforvaltning ikke er hensiktsmessig organisert. Faggruppen har som oppdrag å foreslå tiltak med sikte på at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. Brukere og andre interessenter skal møte et mest mulig enkelt, oversiktlig og effektivt forvaltningssystem. De skal oppleve at deres interesser blir forstått og vektlagt. Faggruppen har mottatt en rekke utsagn om at brukere opplever forvaltningen som kompleks, uoversiktlig og til dels utilgjengelig. De synes det er vanskelig å vite hvilket offentlig organ som har ansvar for hva, og forskjellige organer kan treffe motstridende vedtak i samme sak. Dette kan føre til en tidkrevende og lite forutsigbar søknadsbehandling for brukerne, men også svekket tillit til offentlig forvaltning. For borgerne kan den komplekse forvaltningen 1

80 Side 5 av 38 representere et demokratisk underskudd i og med at det kan oppfattes som vanskelig å stille et myndighetsorgan til ansvar for dets vedtak. Faggruppens mandat går også ut på å foreslå tiltak som innebærer at kommunene skal få større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Gruppens arbeid bygger på prinsippene som er fastsatt for den planlagte kommunereformen. Sundvolden-erklæringen sier at: «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger må begrenses.» Kommunene har allerede i dag en rekke oppgaver etter for eksempel plan- og bygningsloven, motorferdselloven, viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. De kan i tillegg forvalte små verneområder. De deltar i forvaltningen av nasjonalparkene gjennom sin representasjon i verneområdestyrene. Kommunene er representert i villreinnemndene, og de oppnevner fjellstyrene i statsallmenningene. Faggruppen har to perspektiver på dette punkt: Gruppen vil vurdere om det er andre utmarksoppgaver som ikke ligger til kommunene i dag som kan overføres til kommunene. Øke kommunenes handlingsrom i utmarksforvaltningen gjennom styrket kompetanse, en mer samordnet statlig politikk og mindre statlig detaljregulering. 1.4 Avgrensing av faggruppens arbeid I forståelse med KMD som oppdragsgiver er noen oppgaver av geografisk og tematisk karakter holdt utenfor gruppens arbeid. Årsakene er enten at oppgavene er knyttet til helt bestemte geografiske områder, eller at det pågår prosesser som kan komme til å endre oppgavene eller forvaltningen av dem. Dette gjelder følgende oppgaver: Strandsonen definert som 100-metersbeltet langs kysten. Finnmark. Gruppen vil likevel gi en kort omtale av Finnmarkseiendommen og erfaringer fra denne styringsmodellen. Oslomarka. Med hjemmel i lov om Oslomarka er det etablert et eget styringsregime som er av forholdsvis ny dato. Rovviltforvaltningen. Denne bygger på rovdyrforlikene i Stortinget i 2004 og 2011 Den nåværende forvaltningsmodellen skal evalueres i Det vil bli aktuelt å vurdere eventuelle større endringer i modellen på bakgrunn av denne evalueringen. Faggruppen har derfor ikke gått inn i temaet. Motorferdsel i utmark. Dette er et forvaltningsområde med mange bruker- og interessekonflikter. Det foreligger forslag til endring i motorferdselloven som vil gi flere oppgaver og økt ansvar til kommunene. Faggruppen tar derfor ikke opp dette spørsmålet i sin rapport. Faggruppen vil peke på andre temaer som ikke tas opp i rapporten, men som kan være vanskelige tema i utmarksforvaltningen. Energiutbygging, spesielt småkraftverk og vindkraftparker samt mineralutvinning, er aktualisert som følge av fokus på fornybar energi og økte metallpriser i verdensmarkedet. Det gjelder egne sektorlover for disse sektorene. Forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i utmarka reiser særskilte spørsmål.

81 Side 6 av 38 Faggruppen har imidlertid ikke hatt anledning til å ta opp disse temaene innenfor fastsatt tidsfrist for gruppens arbeid. Dette innebærer at faggruppen har konsentrert seg om følgende områder: Forvaltning av verneområder Arealforvaltning utenfor verneområdene Naturoppsyn Samisk reindrift Fiske- og viltforvaltning (utenom rovdyrforvaltning) Villrein Friluftsliv Næringsutvikling Statsallmenninger 1.5 Faggruppens arbeid Faggruppen har hatt fem arbeidsmøter. Gruppen har lagt to av disse møtene til henholdsvis Hedmark/Oppland og Nordland. Gruppen har her hatt dialogmøter med regionale representanter for brukere, næringsliv og verneinteresser, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt fylkesmannen. Gruppen har ønsket å få disse aktørene direkte i tale og få deres vurderinger og konkrete forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Gruppen har i tillegg hatt dialogmøte med landsdekkende interessegrupper og organisasjoner for å få innspill og forslag til bruk i gruppens arbeid. Gruppen har dessuten hatt separate møter blant annet med følgende organisasjoner og institusjoner: Fylkesmannskollegiet Fylkeskommuner Landbruks- og skogeierorganisasjoner Sametinget Finnmarkseiendommen Fjellstyresambandet Vedlegg 1 inneholder en samlet oversikt over de organisasjoner og myndigheter som faggruppen har vært i dialog med. Kapittel 2 Definisjoner og aktører 2.1 Hva menes med utmark? Om lag 95 prosent av landets areal kan betegnes som «utmark». Med dette menes udyrket og ubebygd areal som ikke er definert som innmark. Utmark omfatter dermed det meste av landets myr, skog- og fjellområder, samt innsjøer og vassdrag. Det brukes flere begreper for denne typen areal, f.eks. kultur- og naturlandskap, villmark og inngrepsfrie områder. Det kan også legges en landskapsforståelse til grunn for definisjon av utmarka der kultur, bruk og rettigheter skaper identitet og tilhørighet. Felles for begrepene er at de er knyttet til ulike fagtradisjoner og at de i ulik grad har formell og faglig status.

82 Side 7 av 38 Formelt har utmarksområder ulik arealstatus. Det meste av utmarksområdene er i kommuneplanene angitt som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR). Dette er en arealkategori der kommunene ikke ønsker eller ikke står overfor konkrete tiltak som vil båndlegge areal til annen arealbruk. Utmarka omfatter også hoveddelen av de 17 prosentene av landets areal som er vernet gjennom naturmangfoldloven. Områder som grenser opp til verneområder, omtales ofte som randsoner eller buffersoner. Dette er områder hvor tiltak vil kunne påvirke verneinteressene, og hvor det skal foretas en bred avveining av bruks- og vernehensyn. Gjennom kommunenes arealplaner kan det fastsettes arealbruksrestriksjoner i randsoner. Faggruppen vil bruke et mest mulig entydig utmarksbegrep. Friluftslovens 1a angir hva som er å anse som innmark og utmark. I første ledd nevnes hva som regnes som innmark, mens det av annet ledd framgår at arealer utenom dette er å anse som utmark. Loven trekker således en tydelig grense mellom inn- og utmark. Denne definisjonen er godt etablert, og det foreligger i økende grad en rettsavklaring av begrepet. Gruppen har derfor valgt å legge friluftslovens definisjon av utmark til grunn for sitt arbeid med rapporten. Hva som forstås med innmar k og utmark Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark. Lov om friluftslivet 1a 2.2 Hva menes med forenkling? Faggruppen har mottatt mange uttalelser fra brukere som møter en fragmentert utmarksforvaltning. Det kan være vanskelig for brukerne å forstå hvordan forvaltningssystemet er bygget opp og fungerer samt hvem som skal gjøre vedtak i en sak som fremmes. Et tiltak kan kreve tillatelse fra flere organer etter ulikt lovverk. For brukerne vil dette kunne oppleves som problematisk, og det kan bidra til å svekke deres tillit til offentlig forvaltning og det folkevalgte demokratiet. Faggruppen mener at det må gjennomføres flere typer forenklingstiltak for å bedre forholdene for brukerne i utmark. Tiltakene skal føre til at brukerne opplever at forvaltningsapparatet blir mer tilgjengelig forvaltningsprosessenblir enklere å forstå det blir lettere å få fremmet søknad bedre mulighet til å delta i beslutningsprosesser søknadsbehandling tar kortere tid

83 Side 8 av 38 Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres hvis en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Forenklingstiltak bør også bidra til et mer forutsigbart, oversiktlig og enhetlig forvaltning i utmark. Det vil gi mulighet for at saksbehandlingen kan bli mer effektiv og dermed tids- og kostnadsbesparende for brukerne. Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes Faggruppen mener at slike forenklingstiltak vil føre til at utmarksforvaltningen blir mer effektiv både sett fra et brukerståsted og fra forvaltningen. Faggruppen legger vekt på at det må være et tillitsforhold mellom brukerne og offentlig forvaltning ved at forvaltningen er åpen og inkluderende. Faggruppen er klar over at forenklingstiltak noen ganger kan virke imot sin hensikt. Et redusert krav til utredninger og høringsprosesser vil isolert sett kunne oppfattes som et forenklingstiltak med mål om raskere beslutningsprosesser. Men det vil kunne føre til lavere kvalitet i utredningene og at færre aktører får anledning til å delta i prosessene. Dette vil da kunne øke sannsynligheten for at beslutninger ikke tar tilstrekkelig hensyn til dem som blir negativt berørt, og at beslutningene blir møtt med klage eller innsigelse. Det som i utgangspunktet var ment som et tiltak for økt effektivitet, kan dermed føre til flere konflikter, lengre saksbehandlingstid, høyere kostnader og mindre forutsigbarhet. Det kan noen ganger være vanskelig å finne en god balanse mellom demokrati, kvalitet og effektivitet. Det er viktig at forenklingstiltak ikke gjennomføres slik at de reduserer brukernes muligheter til å få informasjon, delta i behandlingsprosesser og påvirke saksutfallet. Ofte kan det å investere mer tid i oppstarten av en forvaltningssak gi en betydelig effektiviseringsgevinst senere i saksgangen. 2.3 Hvem er brukere og intere ssenter i utmarka? Det er mange aktører og interesser i utmarksområdene. Utmarksområdene er eksistensgrunnlaget for reindrift-, skog- og landbruksnæringen samt naturbaserte næringer som for eksempel reiseliv. Utmarka er også viktig for rekreasjon i form av jakt, fiske, friluftsliv og andre naturopplevelser. I tillegg er det ofte betydelig press for gjennomføring av ulike utbyggingstiltak i utmarksområder. Dette gjelder både store tiltak som vindkraftanlegg, kraftlinjer, samferdselstiltak, større hyttefelt og anlegg for mineralutvinning, samt mindre tiltak som enkeltstående hus og fritidsboliger. Utmarksområdene er også viktig for biologisk mangfold. Faggruppen har følgende kategorisering av brukere: Grunneiere og andre rettighetshavere Grunneiere og rettighetshavere er viktige aktører i utmarka. Grunneiere i utmark er imidlertid ikke en ensartet gruppe. Det kan være alt fra en enkeltborger, sameiere, foretak og selskaper til større grunneierlagslik som bygdeallmenninger. Itillegg eier statenog kommunene store deler av utmarksområdene. I Finnmark er Finnmarkseiendommen eier av det meste av fylkets

84 Side 9 av 38 areal. ¾ av Norges areal er landbrukseiendommer og Norges største eiendom er AS Meraker Brug som dekar eller tre ganger Oslos areal. 2 I noen tilfeller er eierstatusen uregistrert, uklar eller omtvistet. 3 Statskog SF er grunneier til 20 % av fastlands Norge. Store deler av utmarka består av ulike former for allmenninger der grunneierrollen og bruksrettigheter har stor betydning. I statsallmenninger i Midt- og Sør-Norge er staten v/statskog SF grunneier. Fjelloven og statsallmenningsloven regulerer grunneier- og bruksrettighetene til eiendommene. Samisk reindrift Den samiske befolkningen har rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har drevet slik virksomhet. Reindriftutøvere driver sin virksomhet på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. I tillegg er reindriften arealkrevende. Dette skaper særskilte utfordringer med å sikre en helhetlig forvaltning av reindriftsareal. I NOU 2007: 13 (Samerettsutvalget II) er det fremmet en rekke forslag når det gjelder den samiske befolkningens rett til land og vann fra og med Troms fylke og sørover. Det videre arbeidet med denne utredningen er uavklart. Interesseorganisasjoner Faggruppen ser på interesseorganisasjoner som representanter både for ulike brukerinteresser og de mer allmenne interessene. Disse organisasjonene har forskjellig geografisk utbredelse, og de er i ulik grad organisert på lokalt og regionalt nivå. Grunneier- og landbruksorganisasjonene er vesentlig bedre organisert lokalt gjennom egne lag, sammenlignet med miljø- og friluftsorganisasjonene. Ett unntak fra dette er jeger- og fiskerforeningene, som har mange lokale lag. Velforeninger og idrettslag er også brukere av utmarka, men de har i mindre grad deltatt i forvaltningen. Næringsaktører Med næringsaktører menes her virksomhet, selskaper eller foretak som driver aktiviteter eller planlegger tiltak i utmarksområder, og som har økonomisk fortjeneste som primærformål. Dette kan være alt fra en enkeltperson som driver landbruksvirksomhet eller guidet turvirksomhet, til store næringsaktører som driver reiselivsanlegg, hyttefelt, vindkraftanlegg, utvinne mineraler etc. Næringsaktører utgjør slik sett en heterogen gruppe av brukere med ulik grad av lokal tilknytning. Allmennheten Allmennheten omfatter alle som ferdes i og bruker naturområdene, og de er derfor en betydelig aktør i utmarka. Personer som ferdes i utmark, vil være interessert i å få enkel tilgang til informasjon om pågående planprosesser og planlagte utbyggingstiltak. De ønsker også å finne ut av hvilket forvaltningsorgan man kan ta kontakt med. Allemannsretten reguleres av friluftsloven. Offentlige organer og foretak Offentlige organer og foretak er også brukere av utmarka. Eksempler på dette er statlige foretak innen energisektoren som forvalter og har oppsyn med store vannkraftanlegg og 2 Gundersen, Geir Inge (2014): Landbruket eier tre fjerdedeler av Norge. PLAN 2014 (3/4). 3 For nærmere oversikt kan det vises det til; «Arealstatistikk: Eiendommer og utmark», Skog og landskap, SSB, rapport 14/2012.

85 Side 10 av 38 kraftlinjer. Faggruppen definerer offentlig sektor som bruker når den er eier av eller rettighetshaver i et område. 2.4 Hvem er myndighetene? Nasjonale myndigheter: På nasjonalt nivå er det spesielt Landbruks- og matdepartementet (LMD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har nasjonalt ansvar for viktige oppgaver i utmarka. LMD forvalter landbrukslovgivningen, statsallmenningslovenog fjelloven, med unntak av den sistnevnte lovens kapitler om jakt og fiske. Departementets myndighet som grunneier i utmark er delegert til Statskog SF. Landbruksdirektoratetble opprettet 1. juli 2014 gjennom en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning(slf) og Statens reindriftsforvaltning(srf). KLD forvalter mye av miljølovgivningen, blant annet områdevern, herunder barskogvern, viltforvaltning, vannforvaltning, innlandsfiskeforvaltning, motorferdsel og naturoppsyn, kulturminneområdet samt fjellovens kapitler om jakt og fiske. Miljødirektoratet hører under KLD. Statens naturoppsyn (SNO) hører under direktoratet og har mer enn 60 lokalkontorer. KMD er ansvarlig myndighet for kommunesektoren, plan- og bygningsloven som blant annet hjemler arealplanlegging, samt regional- og distriktspolitikken. Regionale myndigheter og organer: På regionalt nivå er fylkeskommunen, fylkesmannen, villreinnemndene og verneområdestyrene de mest sentrale offentlige organene innenfor utmarksforvaltningen. Villreinnemndene og verneområdestyrene er omtalt i avsnitt 3.2 og 3.3. Fylkeskommunen har ansvar for følgende utmarksrelaterte oppgaver som behandles i denne rapporten: Forvaltning av innlandsfisk, bortsett fra sårbare og truede arter og anadrome laksefisk Viltforvaltning: Jaktbare arter, unntatt villrein Regionale planer og handlingsprogram, herunder for villreinstammen Friluftsliv Ved forvaltningsreformen iverksatt fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen overført flere utmarksoppgaver fra fylkesmannen. Dette var først og fremst vilt- og fiskeoppgaver som ble sett i sammenheng med andre fylkeskommunale oppgaver som næringsutvikling, kulturminneforvaltning og regional planlegging. 4 Fylkesmannen har ansvar for en rekke oppgaver innen landbruk og miljøvern som har betydning i utmarka, herunder følgende oppgaver som behandles i denne rapporten: Kontroll- og klageinstans for en rekke lover innen utmarksforvaltning. Forvaltning av visse bestander av innlandsfisk. Områdevern etter naturmangfoldloven. Områdeforvaltning av villrein. 4 Ot.prp. nr. 10 ( )

86 Side 11 av 38 Kommunene: Kommunen er viktigste lokalmyndighet og har ansvar for en rekke utmarksrelaterte oppgaver innen miljø, landbruk og arealplanlegging. De viktigste oppgavene som behandles i denne rapporten, er: Planlegging og byggesak Tilrettelegging for friluftsliv Lokal næringsutvikling Oppnevning av lokale fjellstyrer og forslag til representanter i regionale villreinnemnder og verneområdestyrer Deltakelse i utformingen av regionale planer, forvaltningsplaner og forskrifter Forvaltning av anadrome laksefisk og innlandsfisk 2.5 Lovverk i utmarka Utmarksforvaltningen er underlagt et komplekst reguleringsregime. 5 I takt med nye miljøutfordringer og samfunnsoppgaver, flere internasjonale forpliktelser og politiske satsningsområder er det blitt vedtatt nye lover og opprettet særskilte forvaltningsorganer. Etter hvert har vi fått så mange lover og organer innenfor utmarksforvaltningen at systemet i seg selv skaper unødvendig byråkrati og treghet i beslutningsprosessene. Dette ble første gang påpekt av Ressursutvalget i NOU 1972: 1. I utredningen heter det blant annet at: «En svakhet ved lovverket tør væreat de forskjellige lover ikke er tilstrekkelig koordinert og at de ikke alltid har hensiktsmessig sammenheng med det eksisterende forvaltningsapparat. Med den stigende tendens til å vedta nye lover, uten samtidig å vurdere de forvaltningsmessige konsekvenser, er lovverket etter hvert blitt så vidt komplisert at det i seg selv er blitt en hindring for en rasjonell planlegging og ressursutnytting.» Siden den gang har kompleksiteten økt ytterligere, og spørsmålet om harmonisering av lover og forvaltningsregimer har vært et stadig tilbakevendende tema. Det har imidlertid aldri vært gjennomført en samlet gjennomgang av lover og forskrifter innenfor utmarksforvaltningen. Den rettslige reguleringen av utmarka kan karakteriseres som fragmentert og sektorbasert, med en kompleks myndighetsfordeling på tvers av sektorer og mellom beslutningsnivåer. Sektorisering og ansvarsfordeling er i utgangspunktet ikke et problem så lenge myndighetene kan ivareta sine forvaltningsinteresser side om side. I utmarksforvaltningen vil imidlertid beslutninger truffet av ett organ, ofte berøre eller gripe inn i andre myndigheters ansvarsområder. Et eksempel er behandling av et utbyggingstiltak som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven. Dersom tiltaket hører inn under sektorlovgivningen, vil det også være nødvendig med særskilt konsesjonsbehandling av det ansvarlige sektororgan. Dette gjelder blant annet energitiltak og mineralutvinningsanlegg. I tillegg kan tiltakets art og plassering nødvendiggjøre tillatelse fra jordloven, kulturminneloven og forurensningsloven. Dersom tiltaket lokaliseres innenfor et verneområde, vil dispensasjon etter naturmangfoldloven også 5 Winge, N (2013): Kampenom arealene:rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning. Universitetsforlaget.

87 Side 12 av 38 være påkrevet. Flere av disse lovene håndheves av forskjellige organer på ulikt nivå. Lovene er mer eller mindre avgrenset til bestemte forvaltningsoppgaver, og beslutningsorganene vil derfor kunne ha ulikt syn på spørsmålet om, og eventuelt hvordan, tiltaket skal gjennomføres. På denne måten kan det oppstå en rekke koordineringsproblemer og konflikter. Dette gjelder både horisontalt på tvers av forvaltningssektorer og vertikalt mellom statlige, regionale og lokale beslutningsnivåer. Et annet særtrekk ved utmarksforvaltningen er at interesser og hensyn ikke alltid kan avveies ut fra en felles målestokk. En konsekvens av dette er at lovgivningen åpner for brede, skjønnsmessige vurderinger. Dette gir grunnlag for en bred avveining av kryssende interesser. Faren er imidlertid at enkelte sektororganer kan legge så stor vekt på å fremme sine interesser at det skjer på bekostning av andre viktige hensyn som skal ivaretas etter annen lovgivning. Planlegging etter plan- og bygningsloven er ment som en felles arena for avveining av ulike interesser knyttet til arealbruk. Det er flere forhold som begrenser planleggingens rolle som styringsmiddel i utmarksforvaltningen. Mens enkelte sektorlover er fullt ut integrert i plansystemet, slik som veiloven, gjelder andre forvaltningssystemer parallelt med, eller ved siden av, plansystemet, f.eks. energisektoren. I tillegg vil forslag om nye tiltak kunne endre forutsetningene i vedtatte planer. Gjennom dispensasjoner eller omregulering kan kommunene godkjenne tiltak i strid med arealformålet i eksisterende planer. Planer kan dermed bli oppfattet og praktisert som et utgangspunkt for, snarere enn et resultat av, forhandlinger. Figur 1: I tillegg til plan- og bygningsloven har en rekke lover betydning for utmarksforvaltningen. Listen er ikke uttømmende.

88 Side 13 av 38 Kapittel 3 Forvaltning ssystemer i utmarka 3.1 Arealplanlegging Plan- og bygningsloven er et viktig lovgrunnlag for kommunenes utmarksforvaltning. Loven hører inn under KMD og håndheves i all hovedsak på regionalt og kommunalt nivå. Gjennom arealplaner, enkeltsaksbehandling og dispensasjonssaker fatter kommunene vedtak som berører utmarka. I den sammenheng skal en rekke hensyn vurderes og vektlegges. Ifølge planog bygningsloven 3-1 skal planer blant annet sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Plan- og bygningsloven er sektornøytral og sektorovergripende. Det er ingen særskilte hensyn som skal prioriteres fremfor andre, men loven fastsetter bærekraftig utvikling som overordnet målsetting. Plan- og bygningsloven er en prosesslov som ikke fastsetter hva som skal være løsningen på arealkonflikter. Gjennom regler om planprosessen, herunder regler om offentlighet, høringer og vedtak, legges det til rette for samordnede og kunnskapsbaserte beslutninger. Det er klare regler for åpenhet, innsyn og medvirkning i planprosessen. I tillegg gir loven grunnlag for klager og innsigelser. Utmarksområder er i hovedsak lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i kommuneplanens arealdel. I slike områder erdet tillatt med landbrukog gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Det kan også avsettes areal til spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv. Det kan i planen også avsettes hensynssoner med restriksjoner på arealbruken. Plandelen i plan- og bygningsloven er i dag under evaluering. 6 Hovedspørsmålet er om lovens plandel fungerer etter intensjonene og hva som eventuelt er forbedringspunkter. Det siste året er det foreslått og delvis gjennomført flere endringer i byggesaksdelen for å sikre forenkling og mer effektiv byggesaksbehandling. Blant annet er det innført fritak fra søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. 7 Riksrevisjonen har undersøkt arealutvikling og arealplanlegging. 8 Riksrevisjonen konkluderer blant annet med at arealutviklingen i Norge på flere områder er i strid med Stortingets mål om en bærekraftig arealdisponering. Strandsonen, vassdragsbeltene, snaufjellet og store sammenhengende naturområder bygges fortsatt ned. Byggingen av fritidshus er sterkt økende i fjellområdene. Dagens nedbygging har konsekvenser for viktige verdier som friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, produktive jordressurser og det biologiske mangfoldet

89 Side 14 av Forvaltning av store verneområder Store verneområder forvaltes etter naturmangfoldloven og omfatter nasjonalparker og landskapsvernområder. 9 Verneområder med verneforskrift opprettes ved kongelig resolusjon. Nasjonalparkplanen fra 1993 har resultert i mange nye og store verneområder. 10 Dette har ført til flere konflikter og diskusjoner om hvordan ansvars- og oppgavefordelingen i verneområder bør være. 11 Det har i økende grad skjedd en overføring av forvaltningsmyndighet i verneområder til kommunene. Fra 2010 ble det etablert verneområdestyrer for store verneområder. Forvaltningen av store verneområder skal oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser, være kunnskapsbasert, lokalt forankret og så enhetlig som mulig. Forvaltningen er delegert til nasjonalpark-/verneområdestyrer. Styrene er sammensatt av politiske representanter foreslått av berørte kommuner, fylkeskommuner og Sametinget der dette er relevant. Styrene blir oppnevnt av Miljødirektoratet. Styret kan nedsette et arbeidsutvalg. Styret skal sørge for en helhetlig og samlet forvaltning av verneområdet på tvers av administrative grenser. Dette skal skje på bakgrunn av bestemmelsene i naturmangfoldloven, verneforskriftene og forvaltningsplanen. Forvaltningsplaner godkjennes av Miljødirektoratet. Disse planene skal gi retningslinjer for utøving av skjønn i enkeltsaker og medvirke til at forvaltningsmyndighetenes praksis blir mer konsekvent og forutsigbar. Styret skal oppnevne faglig rådgivende utvalg for verneområdet med representanter for viktige brukerinteresser, grunneiere, næringsliv, natur- og miljøorganisasjoner osv. Sekretariatet for styret består av en eller flere forvaltere. Forvalteren blir tilsatt av fylkesmannen, men er underlagt styret i alle forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. For å sikre en kunnskapsbasert forvaltning er forvalteren en del av det samlede kompetansemiljøet hos fylkesmannen. Styret kan delegere myndighet for de spesifiserte unntaksbestemmelsene om ferdsel til arbeidsutvalget eller forvalter. 12 KLD har i brev av 8. september 2014 gitt Miljødirektoratet oppdrag om å revidere vedtektene for verneområdene innen utgangen av Målet er en forenkling av forskriftene. Fylkesmannen har klagerett på vedtak gjort av styret. Klagesaker er til nå blitt avgjort av KLD etter forberedende behandling av Miljødirektoratet. KLD kan gripe inn gjennom instruksjon eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven,verneforskriftene eller forvaltningsplanen. Riksrevisjonen har undersøkt de nye områdestyrene. 13 Deres konklusjon er at områdestyrene er opprettet i tråd med hensikten, men at det er for tidlig å evaluere områdestyrenes forvaltning. Det er gjennomført en rekke evalueringer og undersøkelser av kommunal 9 Multiconsult har på oppdrag fra KLD evaluert praktiseringen av naturmangfoldloven, se rapport av 30. september St. meld. nr. 62 ( ): Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. 11 I Revidert nasjonalbudsjett for 2003 åpnet regjeringen Bondevik gjennom den såkalte Fjellteksten for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene. 12 Brev fra Miljøverndepartementet Ref. 12/3205. Det er ikke anledning til å delegere myndighet etter naturmangfoldlovens Nasjonalparkforvaltningen ble evaluert av Riksrevisjonen i 2014, jf. Administrativ rapport ( ).

90 Side 15 av 38 forvaltning og ulike lokale og regionale forvaltningsmodeller i store verneområder. I en oppsummering av forsøket med fire ulike modeller, er konklusjonen at de fleste lokale forvaltningsmyndigheter ivaretar de formelle krav og oppgaver som ligger til en forvaltningsmyndighet. Forvaltning vektlegger brukerinteresser, og dette skaper i enkelte områder problemer i forhold til verneformål og internasjonale avtaler om villrein og samisk reindrift Villreinforvaltning Norge er underlagt en internasjonal forpliktelse etter Bern-konvensjonen om å verne villreinstammene og deres leveområder. Villreinen er som følge av dette en nasjonal ansvarsart. Villreinens arealbruk er arealkrevende og strekker seg på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som vilt er villrein ikke underlagt noens eiendomsrett, men jaktretten tilligger grunneier. Villreinnemndas medlemmer oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommuner som har villreinareal. Nemndene skal blant annet godkjenne bestandsplaner og fastsette årlige fellingskvoter for villrein. Nemndene skal også delta i arealplanleggingen i fylker og kommuner (etter plan- og bygningsloven), med sikte på bærekraftig forvaltning av villreinens leveområder. Det er i dag ni villreinnemnder. En evaluering av villreinnemndene viser at nemndene fungerer godt. 15 Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven utarbeidet syv regionale planer for fjellområder som er viktige for villrein. Arbeidet ble sluttført i Planarbeidet har skjedd i tett dialog med berørte kommuner og andre interessenter. Planene har som formål å ivareta både villreinens levevilkår og lokal næringsutvikling. Erfaringer fra denne planleggingen har vist at det knytter seg til dels store konflikter til avveiningen mellom bruk og vern i villreinens leveområder og fastsetting av planenes geografiske grenser. Det er imidlertid store regionale forskjeller og ulike konfliktgrader. Regionale villreinplaner har i ulik grad har bidratt til omforente regionale løsninger. 16 Rettighetsinteressene til villrein forvaltes av et villreinutvalg. Utvalget utarbeider bestandsplaner og årlige avskytingsplaner som vedtas av nemnda. 3.4 Reindrift sforvaltning Reindriften hører under LMD og er organisert etter reindriftsloven av Loven regulerer både privatrettslige forhold og den offentlige forvaltningen av næringen og dens rettigheter. Reindriftsamenes bruksrett til land og vann er en kollektiv rett, mens eiendomsretten til reinen er individuell. Reindriften forestås av siidaer, som inngår i et reinbeitedistrikt. Disse følger tradisjonelle bruksgrenser som ikke faller sammen med kommunegrenser eller fylkesgrenser. Mange reinbeitedistrikter favner over flere kommuner, mens reindriftsutøverne selv bor i bare en av kommunene. 14 Falleth, E.I og S. Hovik (2008): Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire forsøk (1). 15 Bråtå, H.O. mfl. (2011): Villreinnemndene en evaluering av deres struktur og funksjon, Østlandsforskning rapport nr. 2011/ Hongslo, E. og Lundberg, A.K. (2012): Regional planlegging i villreinområder arealplanlegging som nytt virkemiddel. Vil 74, pp Singsaas, M (2014): Villrein i politisk landskap. Regional planlegging i Rondane. Vol. 74, pp Falleth, E.I og Hovik, S (2013): Regional planlegging i villreinens rike i Setesdalsheiene. Utmark.org 2013/2.

91 Side 16 av 38 Den offentlige reindriftsforvaltning utgjøres av Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift (i Alta), og seks reindriftsavdelinger under fylkesmannen i Finnmark (øst og vest), Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Hedmark. I tillegg oppnevner departementet et sentralt reindriftstyre. Plan- og bygningsloven har flere verktøy som gir kommunene og fylkeskommunene mulighet til å ivareta reindriftens arealbehov, det er bl.a. laget en egen veileder om reindrift og planlegging Forv altning av statsallmenninger Statskog SF er grunneier og hjemmelshaver til statsallmenningene. I tillegg har Statskog gjennom delegasjon fra LMD oppgaver som offentlig myndighet i statsallmenningene. Statskogs oppgaver har sitt grunnlag i lov eller forskrift som gjelder eiendommer som Statskog har grunnbokshjemmel til. Disse lovene er fjelloven og statsallmenningsloven. Fjellovens 3 sier at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Samme paragraf sier at «Fjellstyret skal administrere bruken og rettigheter og lunnende (herligheter) i statsallmenningene så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene.» Fjellstyrene forvalter bruksrettighetene og har ansvaret for administrasjon av all jakt og fiske i statsallmenningene. Administrasjon av jakt og fiske skiller mellom tildeling av rettigheter til innenbygds- og utenbysboende. Fjellstyrene er juridisk selvstendige forvaltningsorganer og har normalt fem medlemmer som blir valgt av kommunestyret. Minst to medlemmer skal ha allmenningsrett som jordbrukere, alternativt representere reindriftsnæringen. Fjellstyrene forvalter bruksretter og herligheter som ikke er lagt til andre. De viktigste av disse bruksrettene knytter seg til seterdrift, beite og utvisning av dyrkingsjord. Fjellstyrene gjennomfører også offentlig oppsyn på oppdrag av Statens naturoppsyn gjennom sitt eget Fjelloppsyn. Det er til sammen 94 fjellstyrer med ulik størrelse. Fjellstyrenes ansvarsområder følger i stor grad kommunestrukturen fra Det kan derfor være flere fjellstyrer i en kommune, men et fjellstyre kan også dekke statsallmenning i flere kommuner. Det kan være flere fjellstyrer i et verneområde. I noen kommuner utgjør statsallmenning over 50 % av arealet. Statsallmenningene ligger i Sør- og Midt-Norge og omfatter mange store fjellområder. Alle nasjonalparker i Sør-Norge ligger helt eller delvis i statsallmenning. Som viktige aktører i forvaltningen av statsallmenningene må fjellstyrene og Statskog ha et godt fungerende samarbeid. Samarbeid er også nødvendig for å ivareta natur- og miljøverdier og for å utnytte det økonomiske potensialet i statsallmenningene. Partene har inngått en samarbeidsavtale med dette formål. Norges fjellstyresamband er en fellesorganisasjon for fjellstyrene som arbeider for å samordne og ivareta fjellstyrenes interesser. Alle fjellstyrene er tilsluttet denne organisasjonen. 17 Se Temaveileder: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven 1. september 2009.

92 Side 17 av 38 Det har vært uenighet mellom Norges Fjellstyresamband og Statskog om fordelingen av grunneierinntektene i statsallmenning. Fjellstyrene har ønsket en ny fordelingsnøkkel der grunnlaget for fordelingen skal være alle grunneierinntektene, ikke bare festeinntektene som i dag. Av de inntekter som staten har fra tomtefeste for hytter og hotell, skal vedkommende fjellkasse ha halvparten, mens den andre halvparten går inn i Grunneierfondet som forvaltes av Statskog. Fjellstyrene har ønsket en annen fordelingsnøkkel som gir dem andel av alle grunneierinntekter, ikke bare festeinntekter. Det har også vært uenighet om hva som skal regnes som grunneierrettigheter og bruksrettigheter. 3.6 Landbruk sforvaltning LMD har det overordnede ansvaret for en rekke lover innen utmarksforvaltningen: Fjelloven, jordloven, konsesjonsloven, lov om bygdeallmenninger, skogbruksloven, granngjerdeloven og beiteloven. Landbruksdirektoratet har ansvaret for forvaltning av en rekke tilskuddsordninger i landbruket. Iregionalt miljøprogram (RMP) som forvaltes av fylkesmannen, kan fylkene gjøre egne vurderinger av hva de ønsker å prioritere i sitt fylke. Satsingene klassifiseres under tre hovedtemaer: kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner (seterdrift). Utvalgte kulturlandskap er en felles satsing for LMD og KLD. Det er valgt ut 22 kulturlandskaper, og landbruksutøvere i disse områdene mottar støtte for å sikre langsiktig skjøtsel og kulturmiljø i de respektive områdene. Tilskuddene forvaltes gjennom fylkesmannen. 3.7 Utvikling av naturbasert næringsliv Det er fastsatt regelverk og opprettet en rekke tilskuddsordninger fra landbrukssektoren og miljøsektoren med sikte på å tilrettelegge og utvikle naturbasert næringsliv. Disse ordningene kommer i tillegg til de generelle regionale utviklingstiltakene. En del av ordningene er landsdekkende. Andre gjelder i det distriktspolitiske virkeområdet som omfatter mange kommuner med store utmarksområder. I tillegg finnes en rekke programsatsinger med mer avgrensede formål, målgrupper, tema og geografiske nedslagsfelt. Det offentlige virkemiddelapparatet for næringsutvikling omfatter en rekke aktører på ulike forvaltningsnivåer. Virkemidler hører under flere departementer og Innovasjon Norge. Blant annet overfører KMD midler til fylkeskommunene for næringsutvikling regionalt. Fylkeskommunene overfører en del av midlene videre til Innovasjon Norges distriktskontor i fylket. En mindre del midlene går til regionale samarbeidsorganer og distriktskommuner i form av kommunale næringsfond. 3.8 Fiske Forvaltningssystemet for innlandsfisk er nedfelt i lakse- og innlandsfiskeloven. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Miljødirektoratet har, sammen med KLD, det overordnede ansvaret for utformingen av regelverk innen forvaltningen av fisk og utøvelsen av fiske og fangst. Fylkesmannen og

93 Side 18 av 38 fylkeskommunen har det regionale ansvaret, mens kommunene har fått delegert ansvar for enkelte områder. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for forvaltningen av de fleste arter innlandsfisk overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for anadrome laksefisk og truede og sårbare arter av innlandsfisk. Fylkesmannen skal bistå i arbeidet med å ivareta et godt kunnskapsgrunnlag og bistå i arbeidet med oppfølging av handlingsplan for bekjempelse av gyrodactulus salaris. Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunens vedtak etter lakse- og innlandsfiskeloven. 3.9 Viltforvaltning Forvaltningssystemet for vilt er fastsatt i lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). Miljødirektoratet har, sammen med KLD, det overordnede ansvaret etter loven. Fylkesmannens oppgaver er blant annet knyttet til forvaltningen av truede arter, herunder rovviltforvaltning. I tillegg er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak som omfatter høstbare arter. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for mye av viltforvaltningen lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunens ansvar er knyttet til oppgaver som går på tvers av kommunegrenser, herunder forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter. Hovedansvaret for forvaltningen av arter det er lov å jakte på, ligger hos rettighetshaver og kommunen Forv altning av friluftsliv Forvaltningssystemet for friluftslivet er fastsatt i lov om friluftslivet (friluftsloven). KLD har, sammen med Miljødirektoratet, det overordnede ansvaret for å sikre naturgrunnlag og for å fremme friluftsliv. Den utøvende forvaltningen er delt mellom fylkesmann, fylkeskommune og kommune. Fylkeskommunen skal blant annet medvirke i behandlingen av saker som gjelder sikring av friluftsområder, ivareta friluftsliv i plansaker og samarbeide med frivillige organisasjoner og kommuner om stimulering til friluftsliv. Kommunene skal legge til rette for ferdsel i utmarka. Innen friluftsliv er det en rekke organisasjoner og idrettslag som bidrar aktivt i tilrettelegging og forvaltning av friluftsområder, som Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Skiforeningen Naturo ppsyn Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet i 1996 gjennom lov om statlig naturoppsyn. SNO er organisert som egen enhet i Miljødirektoratet. Formålet med oppsynet er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. SNO er et operativt feltorgan med 60 regionale kontorer. Etter naturoppsynsloven - skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka ( 2 første ledd). I dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet. - kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og dokumentasjon ( 2 tredje ledd). SNO har oppsyn med gjennomføring av friluftsloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, markaloven, deler av

94 Side 19 av 38 forurensingsloven og småbåtloven. I dette inngår oppsyn med de over 2700 verneområdene i Norge og oppsyn av arter (rovdyr, laks og villrein). Veiledning og informasjon om vernebestemmelser er en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. I praksis utføres flere av disse oppgavene som ledd i et helhetlig oppsyn. SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten i Troms og Nordland og med Fjellstyresambandet på vegne av fjellstyrenes Fjelloppsyn. SNO kjøper oppsynstjenester av Fjelltjenesten i Troms og Nordland. I statsallmenningene i Midt- og Sør-Norge kjøper SNO tjenester av fjellstyrene. Det har vært uenighet om roller og omfang av tjenestekjøpet i statsallmenningene. Rollene ble regulert gjennom felles brev av 25. november 2010 fra Miljøverndepartementet og LMD til Norges Fjellstyresamband, SNO og Statskog SF. Også andre bidrar med salg av tjenester til SNO. Dette tjenestekjøpet kommer i tillegg til den oppsynsvirksomheten som SNOs regionale personale utfører. SNO ble evaluert i Konklusjonen var at SNO har gitt økt fokus på nasjonale natur- og miljøverdier, bidratt til et profesjonalisert oppsyn og i hovedsak utviklet gode samarbeidsforhold med forvaltningsmyndigheter, politi og lokale oppsyn Finnmarkseiendom men Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) er grunneier i Finnmark fylke og har etter Finnmarksloven av 17. juni 2005 grunnbokhjemmel til 95 % av arealet i Finnmark fylke. Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark fylke. Innbyggerne har fått den eiendomsretten til grunn som Statskog forvaltet tidligere. FeFo er et eget rettssubjekt i Finnmark som forvalter grunn og naturressurser det eier i samsvar med Finnmarkslovens bestemmelser. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer, hvor tre styremedlemmer oppnevnes av Sametinget og tre velges av Finnmark fylkesting. FeFo står i samme forhold til offentlige myndigheter som andre grunneiere. Finnmarksloven er blitt til i samarbeid mellom Sametinget og Finnmark fylkesting. Formålet med loven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Gjennomføringen av Finnmarksloven har hittil ikke vært evaluert. Faggruppen har fått tilbakemelding om at FeFo har bidratt til en mer helhetlig forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark. I tillegg har SNOs eneansvar for å gjennomføre naturoppsyn i fylket ført til en mer effektiv ressursbruk. 18 Falleth, E. og Saglie, I-L. (2005) Evaluering av Statens naturoppsyn. NIBR rapport 2005:5. Oslo; Norsk Institutt for by- og regionforskning.

95 Side 20 av 38 Kap ittel 4 Innspill fra aktørene: Hva er utfordringene? Faggruppen har lagt stor vekt på trekke brukere, interesseorganisasjoner, rettighetshavere og myndigheter på ulike nivåer inn i arbeidet med rapporten. Faggruppen har fått skriftlige og muntlige innspill om deres erfaringer og meninger om utmarksforvaltningen. I dette kapitlet oppsummeres og systematiseres disse. Innspillene er kategorisert etter aktører og deres rolle i utmarksforvaltningen. 4.1 Innspill fra kommuner Kommunene er opptatt av at forvaltningen i realiteten skal være lokal. De ønsker flere oppgaver dersom handlingsrommet blir større. Større ansvar og myndighet til kommunene vil sikre at beslutningene blir forankret i lokal kunnskap om lokale forhold. Kommunene er den eneste arenaen som kan lytte til og samordne de ulike interessene i utmarka. En vellykket kommunal forvaltning forutsetter at statlige og fylkeskommunale organer har større tillit til kommunale avgjørelser. I dag overprøves for mange kommunale beslutninger og planer gjennom klager og innsigelser. Det er også et problem at klagesaksbehandlingen tar for lang tid. Kommunene har nær kontakt med brukere som søker om ulike tillatelser og dispensasjoner. Kommunene erfarer ofte at brukerne ikke vet hvor de skal henvende seg i forvaltningssystemet, hvem de skal kontakte og i hvilken rekkefølge. Brukere får forskjellige svar fra kommunen og andre instanser som Statskog eller fjellstyret. Dette gir stopp i prosessen og forvirrer brukeren. Kommunene mener at de bør være den eneste døren for brukeren inn i utmarksforvaltningen, og det er kommunen - og ikke brukeren - som må samordne de ulike organenes kommentarer og konklusjoner. Kommunene opplever at randsoner har en uavklart status. Det oppleves som om vernet utvides geografisk, og at det blir vern på vern. Flere kommuner med geografisk store verneområder mener at de har for lite areal igjen til utvikling av kommunen. Forvaltningsoppgavene må gjennomgås med sikte på en tydeligere arbeids- og rollefordeling. Eksempelvis bør verneområdestyrene overta ansvaret for skjøtsels-, informasjons- og tilretteleggingstiltak, mens naturoppsynet bør få en mer rendyrket tilsynsfunksjon. Med vekt på samarbeid Saltdal kommune og Fylkesmannen i Nordland samarbeidet om en koordinert kommunalplan- og verneplanprosess. Det ble lagt stor vekt på samarbeid og medvirkning. Kommunen klarte å utnytte samarbeidet til å videreutvikle plankompetansen. Det pekes også på at i vernesaker er personlige egenskaper og ferdigheter innen kommunikasjon og tillitsbygging avgjørende. Hovedpersonene i denne prosessen hadde slike egenskaper. Bay Larsen og Sandersen (2005): Medvirkningsorientert partnerskap i verneplanprosesser - Eksempelet Junkerdal Nasjonalpark.

96 Side 21 av Innspill fra fylkeskommunene Fylkeskommunene påpeker at det er for mange organer med til dels overlappende oppgaver i utmarksforvaltningen, noe oversikten over alle organene i Dovrefjellområdet illustrerer. Det bør bli færre organer med bredere representasjon. I forsøket med lokal forvaltning i store verneområder var Dovrefjellrådet et godt eksempel på et slikt organ. Det hadde tilstrekkelig bred representasjon i et stort geografisk område som gjorde samordning lettere. Det poengteres at modellen bør hentes fram igjen. Figur 2: Organisering i Dovrefjellområdet. Det er til dels overlappende ansvar mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Diskusjonen om ansvarsfordelingen innenfor eksempel fisk og vilt (jf. forvaltningsreformen i 2010) er blant annet en diskusjon om bruk og vern. Fylkesmannen vil ta mer vernehensyn enn fylkeskommunen. Det handler også om en klar ansvarsfordeling og å se et forvaltningsområde i sammenheng. Fylkeskommunene peker på at de har planfaglig kompetanse og at denne kompetansen har vært viktig for utarbeidelsen av de regionale planene for villreinområder. Planprosessene har samlet ulike interesser om felles kunnskapsutvikling og har bidratt til å avveie bruk kontra vern. 4.3 Innspill fra fylkesmennene Fylkesmennene mener at det er for mange organer i utmarksforvaltningen. Situasjonen medfører unødvendig ressursbruk og skaper konflikter. Det brukes mye tid på å veilede brukerne og gi informasjon om fortolkning av lover.

97 Side 22 av 38 En hovedutfordring er uklar nasjonal politikk. Mange ulike sektormål som ikke blir samordnet på nasjonalt nivå, presses nedover i forvaltningssystemet og gir betydelige konflikter på regionalt og lokalt nivå. Fylkesmennene oppgir at kommunene av og til prøver å ta politiske omkamper. Relativt små saker blir gjort til forsøk på å endre overordnet politikk. Verneområdestyrene har gått seg til, men de må få en mer strategisk rolle. Gjengse dispensasjonssaker bør avgjøres administrativt. Det er svært tidkrevende bestillingsdialoger mellom forvaltningsmyndigheter og oppsyn. For mange forvaltningsmyndigheter med mange og ulike ønsker om oppsyn medfører at oppsynet i stor grad selv kan prioritere hvilke oppgaver de gjennomfører. Byråkratisk? Ved Spranget, den mest brukte innfallsporten til Rondane, skulle det anlegges en informasjonstavle og kultursti. Det ble etablert en arbeidsgruppe som besto av grunneierne v/statskog og fjellstyret, fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet, Statens naturoppsyn (SNO) som finansiør og ansvarlig for gjennomføring, fylkeskonservatoren som kulturminnemyndighet, kommunen som planlovmyndighet, et privat veiselskap som drivere av vegen og DNT som representant for friluftsinteressene og samtidig eier av parkeringsplassen. Prosessen med å få utført tilsynelatende enkle oppgaver med å etablere skilting og tilrettelegge parkeringsplassen tok flere år. (Notat fra Fylkesmannen i Oppland, 2014) Kommunene har allerede mye makt, særlig gjennom plan- og bygningsloven. Det kan virke som kommunens handlingsrom er større enn det kommunene selv opplever. Mellom en tredel og halvparten av innsigelsene skyldes formelle feil, ikke overprøving av skjønnsutøvelse. I distriktsområder med stor fraflytting er fragmenterte eiendomsforhold og uoppgjorte dødsbo en stadig større utfordring for mange myndigheter. Dette skaper problemer med å definere og finne eiere, eventuelt å finne hvem som representerer eier, noe som igjen forsinker utbyggingstiltak og verneprosesser. Samtidig sliter jordskifteretten med for lav kapasitet. 4.4 Innspill fra aktører innen landbruket Utmarka har ressurser som gjør det lønnsomt å drive landbruk. Landbrukets organisasjoner er generelt bekymret for nye begrensninger på bruk av ressursene gjennom vern. De mener at det må bli enklere å utnytte mulighetene for vekst i naturbasert reiseliv. Det er behov for endret regelverk og praksis som gir større muligheter for å bygge ut seterområder. Man savner en raskere og mer fleksibel forvaltning. For å følge opp beitedyr er det eksempelvis av og til nødvendig å få rask tillatelse til motorferdsel. Man ønsker også en utvidet fortolkning av bruksrettigheter i statsallmenninger slik at fjellstyrene kan drive med kraftproduksjon og mineralutvinning. Det pekes på at det er uklare roller og oppgaver mellom fjellstyrer og Statskog. Det er også understreket at fortolkningen

98 Side 23 av 38 av innenbygdsboende må forholde seg til gamle kommunegrenser ved eventuelle større kommuner. Generelt oppleves lover og forskrifter som detaljerte og praksis som restriktiv. Flere av landbrukets organisasjoner oppgir at det finnes medlemmer som blir anmeldt på grunn av små lovbrudd. En bør ha tillit til at grunneiere er lojale innenfor nasjonale rammer. Ambisjonen bør være mer mål- og rammestyring i stedet for detaljert forskriftsutforming. Eksempelvis er seterforskriftene i statsallmenninger altfor detaljert. 19 Det reises spørsmål om begrunnelser for å redusere antallet kjøreturer med snøskuter i verneområder, når rammen for å hente fisk skal begrenses av antall vann det er fisket i. Organisasjonene har også uttalt at det er forvirring om oppgavefordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen når det gjelder vilt, fiske og friluftsliv. De anbefaler at det bør ses nærmere på hvordan oppgaver kan samles. For organisasjonene er samling av oppgavene viktigere enn hvem som skal ha ansvaret. Fikst fiske? Miljødirektoratet fastsetter fisketider for anadrome laksefisk i vassdrag, fylkesmannen fastsetter bestemmelser for fiske etter innlandsfiski vassdrag som har oppgang av anadrome laksefisk og fylkeskommunen kan regulere fiske etter innlandsfisk ovenfor anadrom strekning. Kommunen bestemmer grensen mellom vassdrag og sjø, mens fylkesmannen fastsetter munningssonermed egne fiskebestemmelser utenfor disse grensene. (Innspill fra Nordland,2014) 4.5 Innspill fra næringslivsaktører Reiselivet er avhengig av turister som ønsker å oppleve vakker, uberørt natur, men også av organiserte grupper som vil ta seg inn i og bruke vernede områder. Ulike deler av reiselivet kan ha ulike interesser. Generelt er reiselivet opptatt av utvikling av reiselivsanlegg i randsoner til vernede områder. Man er dessuten bekymret for at særlig mindre kommuner har for liten kapasitet og kompetanse på byggesaksbehandling. I tillegg opplever bedriftene at kommunene har for liten kunnskap til å veilede dem gjennom forvaltningssystemet. Reiselivsbedriftene er ofte små bedrifter med begrenset kapasitet og kunnskap om plan- og forvaltningssystemer. Det blir derfor vanskeligere for dem å delta i plan- og beslutningsprosesser. De som ønsker å involvere reiselivsaktørene, snakker i for liten utstrekning brukernes språk. Aktører som gir tilbud om organiserte aktiviteter i utmarka, opplever at forvaltningssystemet er lite forutsigbart og lite fleksibelt. Lang saksbehandlingstid skaper problemer i planleggingen av utbyggingsprosjekter og virker fordyrende. Når turistgrupper kommer på relativt kort varsel, er det behov for rask avklaring av for eksempel motorisert ferdsel eller 19 Det er gjennomført et utredningsarbeid om denne forskriften.

99 Side 24 av 38 organisert ferdsel i verneområder. Det er vanskelig å få raske svar i dagens utmarksforvaltning. Filmindustrien etterlyser raskere og mer fleksibel saksbehandling. De ønsker seg rammetillatelse og mer forutsigbar forvaltningspraksis. Befaring for internasjonale filmprosjekter kan ofte komme på kort varsel. Filmindustrien etterlyser også spesialkompetanse om bruk av utmark. 4.6 Innspill fra miljø- og friluftsorganisasjoner Disse organisasjonene mener at kunnskapen om naturverdier og naturgrunnlaget er for svakt og spredt på ulike databaser. Disse databasene er heller ikke oppdatert. For mange avgjørelser blir dermed basert på manglende og delvis irrelevant kunnskap. Dette gjelder særlig kommunene. Kunnskapsmangel forsinker av og til plan- og beslutningsprosesser. Kunnskapsutvikling om naturen kan bidra til felles virkelighetsoppfatning og dermed redusert konfliktpotensial. Det er behov for forsterket innsats for innsamling av data og samordning av eksisterende databaser. Det savnes klarere retningslinjer fra sentralt nivå for planlegging og forvaltning. I dag skaper sentral uklarhet konflikter, og uklare kompromisser på regionalt og lokalt nivå gir grunnlag for stadige omkamper. Enklere utmarksforvaltning må ikke innebære kvalitativt sett dårligere forvaltning. Organisasjonene er opptatt at kommunene må ha tilstrekkelig kompetanse, og at man systematisk søker å ivareta allemannsretten. En ide er å etablere et miljø- og friluftsråd i kommunene. Organisasjonene oppgir at de har en svak lokal organisering, og arbeidet gjennomføres på fritiden. Det medfører at de ikke kan være til stede alle steder, de får ofte ikke informasjon om prosesser og tiltak og taper dermed en del kamper. Kommunene må bli flinkere til å involvere slike svakt organiserte interesser. Utbyggingstiltak i utmarka behandles ofte uavhengig av hverandre uten at samlede og samvirkende miljøeffekter vurderes. Ofte reduserer slike tiltak opplevelsene og landskapskvalitetene. Befolkningens kunnskap om bruken av landskapet og syn på utvikling når sjelden opp mot utbyggerinteressene. Allemannsretten er en unik bærebjelke for friluftslivet i Norge. Det er viktig at ikke utmarksbegrepet blir endret slik at allemannsretten kan bli innskrenket. Pragmatisk! Faggruppen har i sine møter hørt flere eksempler på at forvaltningsorganer som skaper omforente løsninger gjennom dialoger. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen i Hedmark brukte dialogbaserte befaringer systematisk i vanskelige saker. Slike befaringer bidro til bredt aksepterte løsninger. Falleth, E. og S. Hovik (2008): Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire forsøk. NIBR-rapport 2008: 11. Oslo: Norsk institutt for by- ogregionforskning

100 Side 25 av Innspill fra samiske interesser Sametingets administrasjon og Norske reindriftsamers landsforbund er særlig opptatt av reindriftens situasjon. Store verneområder innenfor reindriftsarealene byr på utfordringer, men har i sum vært til fordel for reindriften fordi vernestatus gir det mest effektive vern mot inngrep. Dette vernet er det viktig å beholde så lenge det ikke erstattes av noe bedre. Beskyttelse av reindriftens arealer mot inngrep ellers er for dårlig. Dagens situasjon med sektorvis forvaltning og bit-for-bit inngrep er et stort problem, og en mer helhetlig utmarksforvaltning vil trolig hjelpe. Økt myndighet til kommunene møtes med skepsis fordi det store flertallet av kommuner med reindrift i utmarka helt mangler kompetanse på reindrift. De fleste av disse kommunene har heller ikke reindriftsutøvere boende i kommunen. Noen form for kommunal reindriftsforvaltning finnes ikke i dag og er heller ikke realistisk. Kapittel 5 Prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak Endringer i utmarksforvaltningen må bygge på de samme prinsipper og kriterier som gjelder for utvikling av offentlig sektor for øvrig. Faggruppens anbefalinger bygger på utredningen fra Oppgavefordelingsutvalget (NOU 2000: 22) og rapport av mars 2014 fra Ekspertutvalget for kriterier for god kommunestruktur. 20 Oppgavefordelingsutvalget behandler fordeling av oppgaver mellom stat, region og kommune. I utredningen pekes det blant annet på at statlig detaljstyring svekker kommunenes handlingsrom. Det må være klare prinsipper for oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer og mellom folkevalgte organer og statlige organer. Ekspertutvalget definerer kriterier basert på kommunenes oppgaver som tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Ekspertutvalget legger stor vekt på kriterier som kompetanse og distanse i forvaltningen, funksjonelle samfunnsområder, effektivitet, levende lokaldemokrati og politisk og økonomisk handlingsrom. Faggruppen legger følgende prinsipper til grunn for sine forslag til forenkling av utmarksforvaltningen: 1. Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne. 2. Relaterte utmarksoppgaver bør i størst mulig grad samles i samme forvaltningsorgan. 3. Kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Roller og oppgaver må være avklart. 4. Viktige ressurser som dekker flere kommuner, bør forvaltes helhetlig på regionalt nivå, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. 5. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken. 6. Samiske interesser, samt miljø- og friluftsinteresser med svak lokal organisering, må inkluderes i beslutningsprosessene. 20 Delrapport fra ekspertutvalg: «Kriterier for god kommunestruktur», mars 2014.

101 Side 26 av Fylkesmannen skal ha ansvaret for samordning av statlige sektorers virksomhet overfor kommunene, inneha nødvendig spisskompetanse i utmarkssaker og utføre legalitetskontroll. Faggruppen anbefaler at flest mulig utmarksoppgaver overføres til kommunene. Gruppen mener at dette kan bidra til en mer helhetlig, demokratisk og effektiv utmarksforvaltning. Å legge flere oppgaver til kommunene, vil samtidig innebære en forenkling ved at kommunene i større utstrekning kan bli døren inn til andre deler av utmarksforvaltningen. Faggruppen anbefaler at fylkesmannen ivaretar kontrollfunksjonene og har ansvaret for spisskompetanse som kommunene har bruk for. I tillegg mener faggruppen at fylkesmannens overprøving ved innsigelser bør begrenses til legalitetskontroll. Faggruppen konstaterer at det i hovedsak synes å være enighet om dagens forvaltningsmodell for reindriften. Gjennom gruppens arbeid har det ikke fremkommet oppfatninger om at denne forvaltningen bør endres. Gruppen foreslår derfor at organiseringen av reindriften forblir som i dag. Faggruppen legger følgende forutsetninger til grunn for overføring av oppgaver til kommunene: Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende. Ekspertutvalget for god kommunestruktur og Riksrevisjonen påpeker at svært mange kommuner har små fagmiljøer og mangler kapasitet og relevant kompetanse. 21 Andre undersøkelser om plankompetanse peker i samme retning. 22 Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne. Ekspertutvalget trekker frem at inhabilitet kan være et problem, spesielt i små kommuner, og at dette kan bidra til å svekke rettssikkerheten. Viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende måte. Det må være best mulig samsvar mellom naturressursen og administrasjonens geografiske område. Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må ivaretas på en god måte. Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom til å utføre oppgavene med avklarte roller og oppgaver. Faggruppen mener at en overføring av flest mulig oppgaver til kommunene bidrar til at kommunene kan ta en mer aktiv rolle i utmarka. Kommuner med betydelige utmarksressurser får flere oppgaver og virkemidler til å utvikle utmarka, slik at de kan legge til rette for vekst i næringslivet, styrke friluftslivet og bevare naturverdiene. 21 Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014 og Riksrevisjonen Dok. nr 3:11 ( ). 22 NIVI Rapport 2014:1, Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene og NIBR-notat 2008:121, Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker.

102 Side 27 av 38 Kapittel 6 Forslag til tiltak Det er ulike vurderinger blant brukere og interesseorganisasjoner når det gjelder tiltak som bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen. Innspill fra brukere, undersøkelser og forskning viser at kommunal forvaltning har bred oppslutning. Dessuten viser det seg at gode beslutnings- og planprosesser som er gjennomført av både kommuner og fylkesmenn, kan redusere konflikter. Miljø- og arealforvaltning er kontroversielt. Forvaltningen vil derfor være kontroversiell for noen interesser, uavhengig av hvem som er myndighet. Faggruppens forslag nedenfor er basert på en faglig vurdering av hvilke tiltak som kan gi ønsket effekt, og dermed oppfylle faggruppens mandat. 6.1 Større ansvar og myndighet til kommunene Faggruppen konstaterer at kommunene allerede har mange oppgaver i utmarksforvaltningen, blant annet gjennom plan- og bygningsloven, vilt- og fiskelovgivningen, landbrukslovgivningen og miljølovgivningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite samordnet sektorforvaltning. Samtidig bruker ikke alltid kommunene sitt handlingsrom fullt ut. Faggruppen mener at flere oppgaver bør overføres til kommunene. Dette vil bidra til at kommunenes rolle blir mer synlig og at de ansvarliggjøres i utmarksforvaltningen. I tillegg bør kommunenes handlingsrom økes gjennom en tydeligere nasjonal utmarkspolitikk. Etter gruppens vurdering vil dette være avgjørende tiltak for at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen viser til at utmarksforvaltningen er preget av mange og delvis konkurrerende interesser. Denne situasjonen krever grundig avveining blant annet mellom ulike bruks- og vernehensyn. Gruppen konstaterer at forskjellige interessegrupper har ulike ressurser, nettverk, tradisjoner og ulik grad av organisering. Dette kan ha konsekvenser for deres evne til å fremme sine interesser overfor kommuner og andre organer i utmarksforvaltningen. Følgende oppgaver bør overføres til kommunene: Forvaltning av verneområder: o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må avklares. o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark, se avsnitt 6.2. Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene.

103 Side 28 av 38 Randsoner er områder som forvaltes etter plan- og bygningsloven gjennom kommunale eller regionale planer. For randsonene til nasjonalparker og landskapsvernområder kan kommunen fastsette bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. I planlegging og byggesaksbehandling i slike områder må det foretas en mer grundig avveining mellom bruk og vern enn i utmarka for øvrig. Faggruppen har fått klare tilbakemeldinger fra brukerne om at det er svært viktig å samle fiske- og viltoppgavene i en myndighet. Faggruppen foreslår derfor at fylkeskommunenes fiske- og viltoppgaver overføres til kommunene. Dersom oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, tilbakeføres oppgavene til fylkesmannen til betingelser for kommunal forvaltning er tilstede. 6.2 Førstelinjeansvar for kommunene Faggruppen har hatt brukerperspektivet som viktigste premiss for sine forslag om forenkling av utmarksforvaltningen. I tråd med dette premisset bør brukerne bare forholde seg til ett forvaltningsorgan. Faggruppen foreslår at kommunene skal være førstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder forvaltning av utmark. Det innebærer at kommunene blir bindeleddet mellom brukerne og andre deler av forvaltningen. Førstelinjeprinsippet vil innebære at kommunene får følgende ansvar: Mottak og videreformidling av søknader. Kommunene bør være adressat for enhver søknad om tillatelse til tiltak i utmark og sørge for at søknadene blir videreformidlet til rette instanser. Kommunene skal også være kanal for meddelelse av beslutning til søker. Mottak og videreformidling av klager. Kommunene skal være adressat for enhver forvaltningsklage fra brukerne. Kommunene bør videreformidle klager til rett instans. Videre skal kommunene meddele beslutning i klagesaker til vedkommende brukere. Veiledning. Kommunene skal gi brukerne veiledning om rettsregler, søknadsprosesser og arealstatus i kommunen. Det er kommunens ansvar å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne. Førstelinjeansvar for kommunene vil således gi brukerne èn dør inn og èn dør ut av forvaltningsapparatet. 6.3 Kapasitet og kompetanse i kommunene Faggruppen ser det som viktig at kommunenes utmarksforvaltning er kunnskapsbasert. Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning, herunder i miljø- og landbruksspørsmål. Fylkesmannen bør ha nødvendig supplerende spisskompetanse innen de samme fagområdene, slik at kommunene kan benytte seg av denne ekspertisen når de har behov for det. Faggruppen foreslår to tiltak for å styrke kommunenes kompetanse: Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor utmarksforvaltning. Dette tilbudet bør omfatte alle relevante og viktige temaer som kommunene vil få befatning med. Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med utmarksforvaltning.

104 Side 29 av 38 Ekspertutvalget for kommunereformen trekker frem rettsikkerhet og habilitet som viktige kriterier for ny kommunestruktur. Faggruppen er enig i dette og ser det som viktig at behandling av utmarksaker skjer med tilstrekkelig distanse til brukerinteresser, slik at nødvendig habilitet og rettsikkerhet ivaretas. Faggruppen antar at dette vil være enklere for større enn mindre kommuner. Førstelinjeansvaret vil forutsette at kommunene har oversikt over lover, forskrifter og utfyllende bestemmer for forvaltning av utmarka, også de som gjelder utover egne kommunale oppgaver. Faggruppa foreslår at kommunene legger inn standardiserte hørings-, søknads- og klageskjemaer på sine nettsider, se avsnitt 6.5. Dette vil bidra til å redusere belastningen på den kommunale administrasjonen. 6.4 Utmarks styrer Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå. Dette gjelder særlig større verneområder, villrein og reindrift. Slike forvaltningsoppgaver er i dag lagt til verneområdestyrer, villreinnemnder og fylkesmennene. Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for regionale planer for villreinens leveområder og for regionalt friluftsliv. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Dette vil gjøre det mulig å foreta en helhetlig avveining av viktige vern- og bruksinteresser. Gruppen foreslår følgende: Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene. Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks forsekretariatet. Faggruppen er klar over at dagens verneområdestyrer er av relativt ny dato, og at villreinnemndene nylig er blitt omorganisert. Det kan derfor reises innvendinger mot de

105 Side 30 av 38 foreslåtte organisatoriske endringene etter så kort tid. Faggruppen mener likevel at det vil være store fordeler forbundet med å samle ansvar og myndighet for forvaltningen av større områder i ett regionalt organ. 6.5 IKT -løsninger for utmarksforvaltn ing Det finnes mange gode nettsider for saksbehandlere i kommunene ( og for brukere av utmarksressurser (for eksempel og I tillegg finnes mye informasjon på hjemmesidene til forvaltningsmyndighetene og interesseorganisasjonene. Lett tilgjengelig kunnskap og elektroniske søknadsprosedyrer er en viktig forutsetning for at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen foreslår: Det bør etableres et felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner i utmarksforvaltningen. Det bør etableres en nasjonal portal for utmarksforvaltning. Denne kan kobles til blant annet kommunenes egne hjemmesider. Portalen bør inneholde standardiserte hørings-, søknads- og klageskjemaer. Det bør opprettes lenker til andre hjemmesider med relevant informasjon og offentlige databaser. Faggruppen er klar over at mange kommuner allerede har velfungerende nettsider. Gruppen mener likevel at det er et betydelig potensial for å gjøre nettsidene mer tilgjengelig for brukerne. Etter faggruppens vurderinger vil en portal med et standardisert elektronisk søknadssystem bidra til forenkling, både for forvaltningen og for brukerne. En samlet portal vil kunne føre til en mer effektiv forvaltning og avbyråkratisering. Nettsidene vil også redusere antall skriftlige og muntlige henvendelser som kommunen må besvare. Bedre tilgang på informasjon kan også virke preventivt for konflikter og klager. 6.6 Rapportering og dokumentasjon KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal blant annet omfatte kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås og bidra til kunnskapsbasert forvaltning. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjonen om kommuners og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk. I dag rapporterer kommunene aktivitet etter blant annet motorferdselloven, friluftsloven, kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Nye kommunale oppgaver etter nytt lovverk er i liten grad tatt inn i KOSTRA. Faggruppen anbefaler at kommunene skal rapportere all sin forvaltningsvirksomhet i utmark, inkludert de nye oppgavene, til KOSTRA.

106 Side 31 av Naturo ppsyn Statens naturoppsyn (SNO) har det overordnede ansvaret for oppsynet i hele landet. Det utvidede oppsynsbegrepet omfatter både kan- og skal-oppgaver. Etter lov om statlig naturoppsyn - skal SNO føre kontroll med overholdelsen av flere lover i utmarka ( 2 første ledd). I dette ligger også et ansvar for å forebygge miljøkriminalitet. - kan SNO drive veiledning og informasjon i tillegg til skjøtsel, registrering og dokumentasjon ( 2 tredje ledd). I dag utfører SNO begge typer oppsyn gjennom sitt eget feltapparat eller gjennom kjøp av tjenester. SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten og Fjellstyresambandet på vegne av fjellstyrenes Fjelloppsyn. SNO kjøper oppsynstjenester av Fjelltjenesten i Troms og Nordland og av Fjelloppsynet i statsallmenningene i Midt- og Sør- Norge. Faggruppen har fått tilbakemelding om at samarbeidet om tjenestekjøp har fungert tilfredsstillende, og at det operative samarbeidet gjennom tjenestekjøp er i positiv utvikling. Faggruppen er likevel av den oppfatning at tre naturoppsynsordninger på statens grunn er en uhensiktsmessig organisering vurdert opp mot samlet ressursbruk. Dagens ordning krever ressurser til samarbeid, bestillingsdialoger og oppfølging av avtaler. Faggruppen mener at det er potensial for forenkling for brukerne, og at forvaltningsmyndighetene gjennom en enklere organisering får en tydeligere bestillerrolle av kan-oppgaver. I dag finansieres det offentligrettslige oppsynet gjennom både KLD (SNO) og LMD (Fjelloppsynet og Fjelltjenesten). Det er dermed to oppsynsordninger som driver offentligrettslig oppsyn på statens grunn i hhv Nordland og Troms, og to i statsallmenningene. Fjelloppsynet ivaretar samtidig privatrettslige oppgaver for fjellstyret i statsallmenningene. Da SNO ble etablert var det en forutsetning at velfungerende oppsynsordninger skulle videreføres. Alle oppsynsordningene er i dag velfungerende. I Finnmark ble Fjelltjenesten overført til SNO da Finnmarkseiendom ble etablert. Finnmarkseiendom kjøper i dag privatrettslig oppsyn av SNO. Faggruppen mener at på bakgrunn av gode erfaringer fra Finnmark bør Fjelltjenesten overføres til SNO i Nordland og Troms. 23 I Finnmark er oppsynet blitt enklere for brukerne som nå kun møter ett oppsyn. Dessuten er bestillingsdialogen mindre ressurskrevende. For statsallmenninger i Sør- og Midt Norge er det også to oppsyn: SNO og Fjelloppsynet. En overføring av Fjelloppsynet til SNO får økonomiske konsekvenser for fjellstyrene, og faggruppen mener at en slik overføring ikke kan vurderes isolert fra resten av forvaltningen av statsallmenningene. SNO har i dag en kompleks modell med 60 lokalkontor. Faggruppen mener at SNO bør ha et regionalt nivå for å forenkle samarbeid med forvaltningsmyndigheter, forenkle organisering av utmarksforvaltning og styrke samordningen i forbindelse med operativt oppsyn. SNO har et feltapparat som tilsier en nasjonal organisering. Faggruppen anbefaler likevel at SNO også får en regional organisering, enten som et eget regionalt kontor eller med en tilknytning til fylkesmannen. Hvordan dette kan løses, har ikke faggruppen tatt stilling til. Det må utredes nærmere. 23 Dette er utredet, men stoppet opp i forbindelse med arbeidet med Samerettsutvalget 2.

107 Side 32 av 38 Det er behov for å skille tydelig mellom kan- og skal-oppgaver etter oppsynsloven. Oppsynet utfører selv skal- oppgaver. Faggruppen ønsker imidlertid å styrke forvaltningsmyndighetene ansvar og roller når det gjelder kan - oppgavene. Disse oppgavene bør utføres med utgangspunkt i en bestillingsdialog mellom forvaltningsmyndigheter og oppsyn. Det er mange forvaltningsmyndigheter med langt flere oppsynsbehov enn SNO kan gjennomføre. Faggruppen har fått tydelige tilbakemeldinger om at bestilling av kan-oppgavene er komplekst og ressurskrevende. I praksis er det vanskelig for både myndighet og oppsyn å prioritere oppgaver gjennom bestillingsdialoger. Oppsyn gjennom tjenestekjøp fra andre oppsynsordninger på statsgrunn bidrar til at bestillingsdialogen blir ytterligere kompleks. Faggruppen mener derfor at det er behov for en forenkling av oppsynsvirksomheten, tydeliggjøring av roller og koordinering av ønskede oppsynsoppgaver. Faggruppen foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere: Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere kan-oppgavene. Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen. SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver). SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regional nivå. De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO. I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO. Faggruppen mener at tiltakene vil bidra til en vesentlig forenkling av organiseringen av naturoppsynet, at forvaltningsmyndighetens ansvar klargjøres og at bestillingsdialogen forenkles. For brukerne blir det kun ett oppsyn å forholde seg til. Forslagene kan få negative konsekvenser for fjellstyrenes driftsgrunnlag. Det må derfor gjøres en utredning av disse konsekvensene som del av et framtidig beslutningsgrunnlag. 6.8 Statsallmenninger Faggruppen konstaterer at vi har et komplekst forvaltningssystem i statsallmenningene. Statskog er grunneier på vegne av staten, mens fjellstyrene forvalter viktige private bruksrettigheter og allmenne rettigheter. Både Statskog og fjellstyrene utøver oppgaver av privatrettslig og offentligrettslig karakter. Faggruppen skal foreslå tiltak med sikte på forenkling for brukerne og overføring av flere oppgaver i utmarka til kommunene. Dette er utgangspunktet for å vurdere om offentligrettslige myndighetsoppgaver (ikke oppsyn) i statsallmenningene som i dag er tillagt Statskog og fjellstyrene, kan overføres til kommunene. De privatrettslige bruksrettighetene i allmenningene ligger fast og vil ikke berøres av faggruppens forslag.

108 Side 33 av 38 Faggruppen anbefaler at det settes i gang et særskilt lovarbeid for å revidere forvaltningen av statsallmenninger. Dette arbeidet bør ta sikte på å avklare ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltning etter fjellov og allmenningslov, og kommunal utmarksforvaltning etter gjeldende lovverk. Faggruppen vil trekke frem noen punkter som bør vurderes: Statskogs offentligrettslige myndighetsoppgaver etter fjelloven. Fjellstyrenes offentligrettslige forvaltningsoppgaver etter fjelloven. Fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven. Det bør foretas en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom Statskog og fjellstyrene (disponering av grunn og forvaltning av bruksrettigheter). Allmennhetenes tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund. 6.9 Kunnskap om naturressurser I faggruppens møter med interesseorganisasjoner og andre brukere er det påpekt mangel på kunnskap om naturtilstanden som en vesentlig årsak til konflikter i utmarksforvaltningen. Særlig miljøorganisasjonene og landbruksorganisasjonene har påpekt dette. I de senere år har kravet til kunnskapsbasert forvaltning fått sterk forankring i lovverket. Til tross for dette fremstår mangel på kunnskap fortsatt som en viktig årsak til konflikter i utmarksforvaltningen. Miljødirektoratet har siden 2003 hatt ansvaret for et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Riksrevisjonen har i en undersøkelse fra 2006 uttalt at, med unntak av Artsdatabanken, er dette programmet ikke gjennomført som forutsatt. 24 Miljøog landbruksorganisasjonene har fremholdt at dette arbeidet må styrkes vesentlig dersom slik kunnskap skal kunne inngå som relevant informasjon i myndighetenes beslutningsgrunnlag. Faggruppen foreslår: En nasjonal kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet i Norge bør fullføres. Dette vil kunne bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av utmarka. I tillegg vil en større grad av felles kunnskapsforståelse virke konfliktdempende Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Faggruppen har mottatt synspunkter fra både forvaltningen og brukerorganisasjoner om at uklare eierforhold bidrar til ineffektiv utmarksforvaltning. Problemet er spesielt aktuelt i Nord-Norge. Mange eiendommer eies av flere i fellesskap etter uoppgjorte dødsbo. Det kan være opptil eiere av en enkelt eiendom. Kommuner og andre myndigheter opplever det som svært krevende å finne frem til rette eier når det skal varsles om planer eller tiltak i utmark. Pålegg om skjøtsel er også krevende ved fragmenterte eierforhold. Uklare eierforhold er en utfordring også for private aktører når disse planlegger bruk som krever tillatelse fra grunneier, for eksempel jakt og fiske. Faggruppen er enig i at uklare eierforhold begrenser mulighetene for en forenkling av utmarksforvaltningen. Det er uheldig at offentlige myndigheter er nødt til å bruke store 24 Riksrevisjonen Dok. nr. 3:12 ( ): Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.

109 Side 34 av 38 ressurser på å finne frem til rettmessig eier ved tiltak i utmarka. I mange tilfeller kan små tiltak kreve uforholdsmessige mye tidsbruk. Faggruppen har ikke hatt mulighet til å gå dypere inn i denne problemstillingen, men anbefaler at det arbeides videre med spørsmålet om opprydding i eierforholdene i utmarka. For eiendommer med mange eiere kan en mulig løsning være å innføre en ordning hvor det oppnevnes én person pr eiendom som representerer samtlige eiere. Gruppen kjenner til at en tilsvarende ordning har fungert bra i Sverige. For å tilrettelegge for oppfølging av slike eiendommer, kan det være aktuelt å innføre en tidsfrist for skifte av dødsbo Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Mange tilbakemeldinger viser til at den nasjonale politikken i utmarka er sektorbasert, og at ulike organer har overlappende oppgaver (jf kap 4). De ulike politikkområdene har uklare eller lite forenlige mål. Offentlige myndigheter på lokalt og regionalt nivå opplever at nasjonale myndigheter ikke tar stilling til hvilke verdier og hensyn som skal prioriteres i utmarka. Tilbakemeldingene tilsier at manglende avklaring på nasjonalt nivå fører til at konflikter skyves nedover i forvaltningssystemet. Se figur 2. Dette gjør det vanskelig å forvalte utmarksområdene på en effektiv og demokratisk måte i kommunene. Når løsningen ligger utenfor kommunens myndighet, kan det oppstå omkamper og grunnlag for innsigelser. Dermed blir ikke konflikter alltid løst av kommunene. Figur 3: Uavklarte prioriteringer og konflikter på nasjonalt nivå (skravert) skyves ned til regionalt og kommunalt nivå for avklaring. Faggruppen mener at det bør utformes en tydeligere politisk strategi for den nasjonale utmarkspolitikken. Formålet med en slik strategi bør være å samordne den nasjonale politikken bedre i utmarka. Da blir politikken enklere å håndheve for regionale og lokale myndigheter og mer forutsigbar for brukerne. Dette kan bidra til færre konflikter og klarere rammer for samarbeid og interesseavveining.

110 Side 35 av 38 Faggruppen mener at: Regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk. Dette må gjenspeiles i lovgivningen som omhandler utmark. Ansvaret for dette bør ligge hos KMD som har ansvar for kommunene. Faggruppen anbefaler at den kommende versjonen av «De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging» blir mer presis med hensyn til kommunenes prioriteringer i utmarksforvaltningen Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark Etter faggruppens oppfatning er det behov for en mer grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen. Avsnitt 2.5 viser at utmarksforvaltningen er underlagt et komplekst lovregime med et stort antall sektorlover. Disse lovene er blitt forberedt av de respektive fagdepartementer med sikte på å ivareta deres spesifikke formål og ambisjoner. Det betyr at lovene ikke alltid er blitt sett i sammenheng med andre tilgrensende lover. Resultatet er at lovverket bidrar til det fragmenterte systemet av oppgaver, ansvar og myndighet som rapporten har behandlet i tidligere avsnitt. Faggruppen mener at denne tilstanden ikke bør vedvare. Gruppen foreslår: Det bør oppnevnes et utvalg som får i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang av offentligrettslige lover og forskrifter innen utmarksforvaltningen. Formålet med en slik gjennomgang er at det legges et lovmessig grunnlag for enlangt mer samordnet og effektiv forvaltning av utmarka. Utvalget bør ha som mandat å gjennomgå lovgivningen innen utmark med tanke på en større lovrevisjon. Det bør vurderes om det vil være tilstrekkelig med en bedre harmonisering og samordning av lover og rettsregler, uten at det foretas større og mer inngripende endringer i lovgivningen. Utvalget bør alternativt vurdere om det vil være hensiktsmessig å ha en særskilt lov for forvaltning av utmarksareal og -ressurser. Slike lover finnes i andre land som Sverige og New Zealand. Utvalget bør uansett foreta en særskilt gjennomgang av forholdet mellom plan- og bygningsloven og de forskjellige sektorlovene i utmarksforvaltningen. Siktemålet bør være å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både forvaltningen og brukerne Tiltak en oppsummering Nedenfor følger en oversikt over alle foreslåtte tiltak, kategorisert etter om det er behov for lovendring eller ikke og hvilket departement som er ansvarlig. Tiltak Uten lovendring Med lovendring Ansvarlig 6.1 Flere oppgaver til kommunene Ansvar for verneområder i kommunene. X KMD/KLD Delegasjonsreglement/revisjon forskrift X KLD Mer hensyn til naturbasert næringsutvikling X KMD/LMD Fiske- og viltoppgaver til kommunen X KLD

111 Side 36 av 38 Avklare randsoner X KMD/KLD 6.2 Førstelinjeansvar for kommunen e Mottak, videreformidling tilbakemelding på X KMD søknader Mottak, videreformidling tilbakemelding på klager X KMD Veiledning til brukerne X KMD 6.3 Kapasitet og kompetanse i kommunene Systematisk opplæringstilbud X KMD/KLD Veileder utmarksforvaltning X KMD 6.4 Utmarksstyrer Etablere utmarksstyrer X KLD Styrene bør ha en strategisk rolle/delegasjon X X KLD Utarbeide ny forvaltningsplan X KLD Fokus på alle forvaltningsoppgaver X KLD Styrets og sekretariatets oppgaver X KLD 6.5 IKT -løsninger for utmarksforvaltning Etableres et elektronisk søknadssystem X KMD Etableres en nasjonal portal X KMD 6.6 Rapportering og dokumentasjon Utvikle utmarksforvaltning i KOSTRA X KMD 6.7 Naturoppsyn Forvaltningsmyndighetene tydeligere rolle X KLD Fylkesmannen samordner og bestiller oppsyn X KLD SNO regionale enheter til fylkesmannen X KLD Fjelltjenesten til SNO X KLD/LMD Utrede Fjelloppsynet til SNO X X KLD/LMD 6.8 Statsallmenninger Lovarbeid forvaltning statsallmenning X LMD 6.9 Kunnskap om naturressurser Samordne databaser og fullføre kartlegging X KLD 6.10 Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Tiltak for å definere rettmessige eiere X JD 6.11 Nasjonal utmarks politikk Samordnet nasjonal politikk X KMD Veileder X KMD 6.12 Lovutvalg utmarksforvaltning X KMD

112 Side 37 av 38 VEDLEGG 1: ORGANISASJONER, FORVALTNINGSENHETER OG INTERESSEGRUPPER MED INNSPILL TIL FAGGRUPPEN. Organisasjonene og interessegruppene nedenfor har enten vært invitert til dialogmøter med faggruppen, selv tatt initiativ til møter eller kommet med skriftlige innspill. Bodø kommune Bodø og omegn Turistforening Den norske Turistforening Den norske økoturismeforening Dovrefjell nasjonalparkstyre Finndalen Fjellstyre FNF Nordland Forum for natur og friluftsliv i Nordland Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannskollegiet Grane næringsutvikling Hedmark fylkeskommune Jotunheimen nasjonalparkstyre KS Langsua nasjonalparkstyre Lesja Bondelag Lom Tamreinlag Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møysalen Nasjonalparkstyre Nasjonalparkriket Reiseliv Natur Opplevingar AS Naturvernforbundet Naturvernforbundet, Nordland NHO Reiseliv Nord-Fron kommune Nordland Bonde- og småbrukarlag Nordland Bondelag Nordland reindriftssamers fylkeslag Nordland utmarkslag Nordlandsforskning Norges Bonde- og småbrukarlag Norges Bondelag Norges Jeger- og fiskerforbund Norges skogeierforbund Norsk Fjellstyresamband Norsk friluftsliv Norsk jeger- og fiskeforbund, Nordland Norske reindriftssamers Landsforbund Norskog NRL, Nordland

113 Oppland Bondelag Oppland fylkeskommune Ordfører- og rådmannsutvalget i Valdres Rondane nasjonalparkstyre Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Sametinget Sel Bonde- og småbrukarlag Sel Fjellstyre Sel og Vågå Bondelag Sjåk kommune Statens Naturoppsyn (SNO) Statskog Statskog, Salten Styringsgruppa for kommunemodernisering i Valdres Utmarkskommunenes sammenslutning Vestnorsk filmkommisjon Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Vågå Tamrein Vågå Tamreinlag World Wildlife Fund (WWF) Side 38 av 38

114 0,/ - 0 ( 5. ( 7 7U\ NNVDN Utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rapporten er tilgjengelig på internett: Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: fra: Forsidebi lde: Anders Gjengedal Publikasjonskode: H-2334 B Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 12/ opplag 250

115 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/81651_fix.html Side 1 av Fra: Hval Julie Nåvik[Julie-Navik.Hval@kmd.dep.no] Dato: :44:13 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Høringsbrev Forenkling av utmarksforvaltningen

116 HåkonKåreAune, 7590 Tydal Tydalden BeritAune, 7590 Tydal Anders Marius Aune, 7590 Tydal OddIvarFlakne, 7590 Tydal Til TydalKommune v/teknisksjef 7590 Tydal Revidering av arealplan. Formåleter fortettingav regulertehyttefelti Aunemarka. Førsisterevidering,ble vi muntligforespeiletanledningtil å fortette våre hyttefelt. Det ble, somallevet,ápnetfor fortettingkuni delerav kommunen. Vi sernå at en ny revideringer eneste mulighet for oss til á få lagt ut nye tomter. Hvis en dispensasjon fra eksisterende planer en enklereløsning,kankommunen ogsåvurderedette. Vi somharhyttefelti Aunemarkaerfarerat det er etterspørseletter tomter ogsåutenforde store hytteomràdene. Mulighet for fortetting vil styrke næringsgrunnlaget for gárdbrukere som i dag "sørver" hyttefeltene sine med brøytingvedleveransenløypekjøring o.s v. TydalKommuneflaggersatsingpå hytteturismehøyt,ogvi háperda at dette gjelderhele kommunen. Vi ønskerat TydalKommunetar tak i dette såsnartsommulig. Tydal lwffmfleaea ka HåkonKåreAune BeritAune AMZ.-A NW Lwnz AndersMariusAune K:,Lifi\ l, :the.ta Odd IvarFlakne

117 TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Deres ref. «REF» Vår ref. 2015/ /2015 Saksbehandler Hilde R. Kirkvold Dato Tlf Svar på spørsmål om revisjon av kommuneplanens arealplan i forhold til fortetting av regulerte hyttefelt i Aunemarka Vi viser til brev dater der dere skriver at det ved forrige revisjon av kommuneplanens arealdel i forkant ble forespeilet at det skulle åpnes for fortetting av bygeområdene for fritidshus. Som dere riktig beskriver ble det kun åpnet for slik fortetting i Stugudalen. Dere ser nå at en ny revisjon av kommuneplanens arealdel er den eneste mulighet for dere for å få lagt ut nye tomter. Gjeldende arealplan ble vedtatt av kommunestyret Det vil si at det er det nåværende kommunestyre som vedtok gjeldende plan. Etter plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunestyret minst en gang i løpet av hver valgperiode, det vil si i forbindelse med utarbeiding av kommunal planstrategi, vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Dette innebærer at kommuneplanens arealdel skal opp til kommunestyret til vurdering minst én gang hvert fjerde år. Revisjon av kommuneplanens arealdel vil, etter rådmannens vurdering, derfor først være aktuelt i 2016 etter at nytt kommunestyre er valgt. Det er da det nye kommunestyret som skal ta stilling til om kommuneplanens arealdel er moden for revisjon. I brevet hit lurer dere på om dispensasjon fra gjeldende plan kan være en enklere løsning. Det er bare når en plan (og hensynene som ligger bak) ikke blir vesentlig tilsidesatt at det skal kunne gis dispensasjon. Etter vår vurdering vil gjeldende arealplan bli vesentlig tilsidesatt dersom det åpnes for dispensasjon fordi det nettopp var utbygging av hyttetomter som var ett av hovedtemaene ved revisjonen av kommuneplanens arealdel i Vi finner derfor ikke grunnlag for å åpne for dispensasjon fra planen for å etablere flere tomter for fritidshus i Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

118 , saksnr. 2015/41-2 Med hilsen Per Ingebrikt Græsli konstituert sektorleder teknikk og miljø Hilde R. Kirkvold miljøvernrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 2 av 2

119 TYDAL KOMMUNE Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 15/ Motorferdsel i utmark 6 for oppsyn og merking av isfiskeløyper - Tydal grunneierlag Vedlegg: Søknad om motorferdsel i utmark - 6 i nasjonal forskrift - Tydal grunneierlag Saksopplysninger Tydal grunneierlag v/ivar Flakne søker den om dispensasjon for kjøring med motorkjøretøy for oppsynsvirksomhet i forbindelse med isfiske i Tydal kommune. Herunder ligger også merking og tilsyn av løypene. Naturmangfoldlova Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Kommunen er noe påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket for oppsyn med isfiskeløyper. Motorferdsel som omsøkt vil trolig ikke gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet på sikt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget.

120 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Ikke relevant å vurdere i saken. Nasjonal forskrift Fordi søknaden gjelder persontransport må den derfor behandles etter 6 i nasjonal forskrift som lyder slik: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Særlige behov Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Etter vår vurdering er persontransport nødvendig og har et akseptert nytteformål. Turkjøring Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Vi anser ikke omsøkte kjøring for å være turkjøring for turens skyld. Annen mulighet for transport Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Etter vår vurdering kan ikke behovet for merking og tilsyn gjøres effektivt uten bruk av snøscooter Skader på terreng Siden vi behandler søknaden ut fra en vurdering av tillatelse til bruk av snøscooter, vil det normalt ikke bli skade på terrenget. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune gir tillatelse til motorferdsel i utmark etter 6 i nasjonal forskrift for oppsyn, merking og tilsyn med isfiskeløypene i kommunen. 2. Tillatelsen gjelder ferdsel med snøscooter 3. Antall turer: Etter behov 4. Varighet:

121 5. Område: Tydal kommune. Søknaden er ikke behandlet etter verneforskriftene. Egen hjemmel/tillatelse må innhentes for motorferdsel i disse områdene. Vilkår: A. Tillatelsen skal medbringes under kjøring, forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. B. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser.

122 Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195) Referansenummer: HB4YRG Registrert dato: :56:27 Innledning Du må søke om tillatelse til all kjøring som ikke er uttrykkelig tillatt etter lov eller forskrift. Gjelder søknaden leiekjøring Ja Er søkeren Foretak/lag/forening Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Søkeren Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Tydal Grunneierlag Sa Adresse Rådhus 2 Postnummer 7590 Poststed TYDAL Telefon Telefaks Opplysninger om kontaktperson Fornavn Ivar Etternavn Flakne Adresse Tydalsvegen 622 Postnummer 7590 Telefon E-post ivar.flakne@gmail.com Navn på sjåfør(er) Poststed TYDAL Fornavn Etternavn Telefon Ivar Flakne Kjøretøy Kjøretøytype T Snøscooter Registreringsnummer XP6142 VR3039 Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195) - side 1

123 Eventuelt tilleggsutstyr til kjøretøyet T Kjelke Tidsrom Det søkes om kjøring på T Snødekt mark/islagt vann Dag(er) og/eller periode(r) det søkes for Skal kjøringen foregå T Over en/flere perioder Dato fra Dato til Antall turer denne perioden Mer enn 30 turer Søkes det for tilsvarende dag(er) og/eller periode(r) i flere år Ja Nei Antall år 2 Leiekjøring Det søkes om tillatelse for bruk av motorkjøretøy i inntektsbringende virksomhet for T Transport ved andre særlige behov (beskriv nedenfor) Nærmere opplysninger om formål Oppsynsvirksomhet i forbindelse med isfiske i Tydal kommune. Herunder ligger også merking og tilsyn av løypene. Har du anledning til å ta oppdrag i helgene Nei Ferdselsområde Kartskisse med inntegnet trasé skal vedlegges søknaden. Eventuell nærmere beskrivelse av området Tydal Kommune Grunneier(ne)s navn Tydal grunneierlag SA Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden Kjøringen skjer på oppdrag for de lokale grunneierlagene samt Tydal kommune. Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195) - side 2

124 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 177/001 Arkivsaksnr: 2014/884-3 Saksbehandler: Gunhild Fløttum Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 16/ Fradeling av tomt til bolig på gnr 177 bnr 1 Vedlegg: 177/1 Ny og endret søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til bolig Kart over boligtomt Noen bilder fra befaring Kart over hovedparsell gnr 177 gnr 1, M=1:4000 Opprinnelig søknad om fradeling av tomt til bolig på gnr 177 bnr 1 Kart tilhørende opprinnelig søknad Lov om jord (jordlova) Saksopplysninger Ragnhild Almåsbakk søker om fradeling av tomt til bolig fra landbrukseiendommen Jensgården gnr 177 bnr 1. Bakgrunnen er at Almåsbakk skal selge gårdsbruket med nåværende bolig. Søker føler en sterk tilknytning til gården og ønsker å bo i nærheten av den. Søknaden omfatter fradeling av en egen tomt på 1 dekar til oppsetting av nytt bolighus. I følge kart vedlagt søknaden er omsøkte parsell ca. 5 meter fra fulldyrka jord. Ny eier av landbrukseiendommen blir Stian Østby. Fradelingen ligger i et område som i kommuneplanen er definert som LNFR-område, der det er forbud mot arealomdisponering til andre formål utover dette. Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel, og krever derfor dispensasjon. Søkerens opprinnelige søknad ble trukket pga. dreneringsproblematikk og dette anses å være ett alternativ til den opprinnelige søknaden. Kommunens administrasjon har delegert myndighet til å fatte vedtak etter jordloven for fradeling av tomter inntil 2 dekar. Men pga prinsipielle årsaker samt sakens omfang, ønsker vi å sende saken direkte til politisk behandling.

125 Opplysninger om eiendommen: Eiendommen gnr 177 bnr 1 består totalt av 3040 dekar, herav 140 daa er fulldyrka, 5 er innmarksbeite, 1160 er produktiv skog og 1670 er uproduktiv skog, myr, annen jorddekt fastmark o.l. Arealet er fordelt på tre teiger, hovedteig i Østbygrenda, skogteig øst for Gammelvollsjøen og teigen Gravbakkvollen. I tillegg har eiendommen seterrett i Ånøya ved Nesjøen. Det er saueproduksjon på bruket pr. i dag, og kjøper Stian Østby har planer om å fortsette driften. Arealet som søkes fradelt er klassifisert som «skog av middels bonitet» og ligger i en trekant mellom jordbruksvei og fulldyrka areal. I følge skog- og landskap sitt gårdskart er jordkvaliteten av den typen at området egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord. Tomta er ca 360 meter fra nærmeste mulig tilkobling til vann og kloakk. Boligfeltet Rønningsgjerdet er i hovedsak fradelt Jensgården. Lovgrunnlag Saken skal behandles etter jordlovens 9 og 12. Jordlovens formål i følge 1 er å legge forholda til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest hensiktsmessig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Videre står det i 1 at arealressursene bør disponeres på en måte som gir tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Jordlovens 9 Omdisponering - bruk av dyrka og dyrkbar jord: I følge paragrafens første ledd må dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida. Dispensasjon kan gis hvis det etter ei samla vurdering av forholdene finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelse skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Jordlovens 12 Deling: Det kan ikke gis samtykke til deling uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Paragrafens tredje ledd sier at det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal tas hensyn til vern av arealressursene, om delingen fører til ei driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Samtykke til deling kan gis hvis det vil ivareta hensynet til bosetting i området. Deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av Landbruks- og Matdepartementet. Samtykke til omdisponering av dyrka/dyrkbar jord og deling av landbrukseiendom kan gis hvis det etter ei samla vurdering av alle forholdene virker mest hensiktsmessig samlet sett. Vurdering Dyrkbar jord kan nyttes til annet enn jordbruksproduksjon, men den bør ikke disponeres slik at det er til hinder for at arealet kan nyttes til jordbruksproduksjon i framtida.

126 Fradeling av tomta vil gjøre 1 dekar på landbrukseiendommen uegna til jordbruksproduksjon. I tillegg til det direkte arealbeslaget, medfører det oppsplitting av teig og jordbruksareal. Dette kan være ugunstig med tanke på den som driver jorda rundt og har yrket sitt i landbruket. Søker mener området ikke kan dyrkes og brukes til innmark, men den selvstendige tomta som blir liggende midt inne i et landbruksområde vil splitte teigen og vil kunne medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruksdriften i området i framtida. I følge gårdskartet er jordkvaliteten på tomta av den typen som kan egne seg for oppdyrking til fulldyrka jord. Administrasjonen i kommunen utførte en befaring på området På befaringen kunne vi konstatere at området er lett hellende med furuskog, og ikke nødvendigvis ubrukbart til landbruksformål (jordbruk eller skogbruk). Siden området ligger midt i et landbruksområde, kan det medføre situasjoner som kan gi konflikt i senere generasjoner, f.eks. grunnet støy fra dyr på beite, støy og støv fra maskiner, gjødsellukt, sprøytemidler osv. I det omsøkte arealet er det et etablert dreneringstiltak, ei avskjæringsgrøft som går mellom to fulldyrka jorder. Ei grøft krever vedlikehold og vil måtte utbedres og oppgraderes med tida, og vil ha betydning for framtidig vedlikehold av dyrkajorda på området. Dette viser at området rundt et fulldyrka areal er viktig for kvaliteten av dyrkajorda og fôret som produseres der. Arealet som søkes fradelt er lite av omfang. Fradeling vil ikke redusere avkastningen på bruket i vesentlig grad og gjøre ressursgrunnlaget på eiendommen mindre sett ut fra antall daa. Men det står presisert i Rundskriv nr. M-4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 under punkt 7.2 at forbudet om omdisponering av jord gjelder uansett arealstørrelse. Tomta som søkes fradelt skal brukes til oppføring av helårsbolig. Det er ønskelig for Tydal å ivareta bosettinga i lokalsamfunnet i kommunen. Boligen vil bli oppført som helårsbolig, men det vil ikke foreligge noen boplikt. I teorien kan huset benyttes som fritidsbolig etter kort tid. Sakens utfall vil ikke ha noe å si for overdragelse av gården. Omsøkt fradeling er ingen Landbruks-pluss-tiltak. Landbruks pluss innebærer bruk av gårdens ressurser til næringsvirksomhet, noe som ikke er tilfelle her. Tomta vil være en selvstendig markedsenhet fritt omsettelig. I kommunens arealplan står det at Tydal har LNF-område der det er forbudt med spredt bygging. Der tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til landbruks- og reindriftsnæring. Den samme gjeldende kommuneplanen ønsker samtidig spredt boligbygging. Det står ikke definert eller presisert om hva spredt boligbygging er og hva det innebærer. Før vedtak blir gjort i slike tilfeller, bør man vurdere hvor det er ønskelig å plassere boliger. Administrasjonen ønsker ikke at spredt boligbygging skal forekomme hvis dette skjer på premisser av landbruksarealet og framtidig landbruksutvikling. Det vil gi uheldig presedens i senere saker. Tydal har naturressurser og beliggenhet som har gjort landbruk til en viktig levevei gjennom generasjoner. Det er viktig for Tydal kommune å verne om disse arealressursene som finnes. Dette kan gjøres best ved ikke gi dispensasjon fra kommunens arealplan. LNF-områder bør ikke bli bygd ned, og gårdsbruk bør ikke bli oppdelt på denne måten.

127 Landbruket gir et viktig livsgrunnlag for mange i kommunen, og vi ønsker ikke å bidra til at det skal bli vanskeligere å drive landbruk som næringsvirksomhet i fremtiden. Oppdeling av jordbruksareal kan føre til at senere generasjoner blir hindret i å utvikle landbruket i framtida. Medhold i omsøkte sak vil bidra til å kunne være egnet til å dreie praksis i en klart uheldig retning. Ved befaring på eiendommen og ved hjelp av gårdskart ser administrasjonen at det kan finnes andre områder på parsellen som ville vært bedre alternativ til boligtomt. Det beste alternativet ville vært å legge boligen i god avstand fra jordbruksareal, og tomten bør ligge mot eiendommens grenser, slik at ressursene ikke blir oppdelt mer enn nødvendig. Momenter som taler for å gi dispensasjon - Fradelingen omfatter så liten del av eiendommen at det ikke vil ha negativ virkning for ressursgrunnlaget på eiendommen. - Boligbygging er viktig for Tydal. Momenter som taler mot å gi dispensasjon - Tomta ligger i nærheten av dyrket mark, noe som kan gi drifts- og miljøulemper for landbruksproduksjonen, men også for boligen i form av støy, støv, lukt osv. ved vanlig landbruksdrift. - Fradelingen kan i praksis bli en fritidsbolig, og dermed ikke styrke bosettingen i området på sikt. - Fradeling vil ikke bidra til å sikre og samle arealressursene for kommende generasjoner på eiendommen. - Fradeling vil hindre at arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det er flere argumenter og sterke argumenter som taler mot å gi dispensasjon. Ei samla vurdering av momentene og styrken på argumentene samt alternativer tilsier en fraråding av bebyggelse på omsøkt tomt. Dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Fradeling av tomter midt i et landbruksområde vil gi konsekvenser for framtidig landbruksdrift. For å ta hensyn til framtidige generasjoners behov, og i tillegg gjøre det mest mulig hensiktsmessig for de som har yrket sitt i landbruket er vi nødt til å verne om arealressursene. Konklusjon Når saken behandles etter jordloven vurderer Tydal kommune det slik at de momentene som taler for dispensasjon ikke er tungtveiende nok til å gi samtykke til fradeling. Jf. jordlovas. 9 skal det vurderes «samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi». Det er viktig å samle ressursene for fremtidige generasjoner og legge til rette for de som har yrket sitt i landbruket. Det er ikke ønskelig at boligbygging skal skje på premisser av areal som er egnet til landbruksformål og fremtidens landbruksnæring. Samtykke til fradeling kan føre til uheldig dreining av praksis ved behandling av slike saker. Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i jordloven 9 og 12 avslår Tydal kommune søknaden fra Ragnhild Almåsbakk om fradeling av tomt til bolig fra eiendommen Jensgården gnr 177 bnr 1 i Tydal.

128 2. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av omsøkt tomteplassering.

129 Ragnhild Almfisbakk ;,~ Østbyvegen75 i i I i 7590 Tydal Tydal kommune Tydalsvegen 7590 Tydal SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIG - GNR 177BNR l JENSGÅRDEN. DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELENS AREALDEL l forbindelsemedoverdragelse avjensgården gnr 177bnr l til nyeier.stianøstby.søkerjeg omfradelingav l måltomttil nybolig sevedlagtekart. Tomtensomskal fiadelesliggerpåetomrâdesomikke kandyrkesogbrukestil innmark. Terrengeter skråttogmedmyesten.fradelingav tomter ikke til hinderfor framtidigdrifl. Nåværendebolig på bruketer en del av salgetog skal overtasav StianØstbym/familie.Det er derfornødvendigfor megå skaffeny bolig.jeg føler sterktilknytningtil Jensgården, og deter viktig for megå kunneboi nærheten.i tillegg vil jeg fremdelesværeinvolverti drifl av bruket, og det er derfor en stor fordel at avstandenikke blir for stor. Med hilsen RagnhildAlmásbakk Vedlegg:Kanutsnitt

130 V! I ii D 10 ZOBOWI Fulayvupu Mihncnuki woomumm E own:-or-u,m: Uflfibdlio V u Irnlniklblfl: ií-í l s-aqua-unugnmm Slog:-rhonborulnt GARDSKART /1 I sm_mm_h mm Tlknynpdu gmnnnmawm L swwmmmm WW \ uwwumvuw * Ny' Skog + :ugmåt-.zn E y9d.umr.vlnnan In. nu-mun sum landskap AREALTALL (DEKAR) guuskmvuvuqxueuaavu Inlnogmus IQ 7 zu u-qrmrnnnkrgmupmeuaand sllnshldnauvaevlnabnflokrlulln 434$ I-9-v rd n-nmrv-umdu hm iuikurvm U w 5 j nvrunanwmlqelonuuulov-i :å å uauvunngsomuv momsmmmmm 5 i: m: 5 Alldrnscnrswlruav W 9 :s9 x :wflgmw U 52,5 ' jlfljfilfi._j E. i é _

131

132

133 Tegnet objekt m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 177/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 10.5 M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 39.9 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 62.5 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser