Saksfremlegg. Saksopplysninger: Saksnr.: 08/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Ommund Heggheim VIDERE ARBEID MED ALTAPAKKEN OG E6

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 08/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: VIDERE ARBEID MED ALTAPAKKEN OG E6 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Alta kommunestyre ser de store utfordringer det vil være å tilrettelegge for en god veg- og samferdselsmessig infrastruktur i Altasamfunnet. Kommunestyret ser det derfor nødvendig at ulike sider av dette samfunnsområdet utredes og planlegges, slik at kommunen på et senere tidspunkt kan ta endelig stilling til hva som skal gjennomføres for å sikre utviklingen av Altasamfunnet. Alta kommunestyre tar til etterretning at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 og Nasjonal transport plan forutsetter bompengefinansiering av 160 mill kroner for at E6 fullføres helt fram til Alta 2. Kommunestyret vedtar å gå videre med utredning og planlegging av Mulighetsstudien og Altapakken i henhold til Regionvegsjefens alt. 2, slik dette ble presentert i formannskapsmøte 23. september Når dette er utredet, herunder finansiering av parsell 7 på E6, vil kommunestyret ta endelig stilling til planene og finansiering. Kommunestyret fastholder tidligere vedtak og forutsetning at Staten må bidra med en betydelig andel av finansiering av en Altapakke. 3. Kommunestyret vedtar å delta sammen med Statens Vegvesen i planleggingen av Mulighetsstudien og Altapakken med 50 % av planleggingsmidlene. Rammen for plan- og utredningskostnadene bygger på brev av fra Statens vegvesen med i alt kr inkl mva. Kommunens andeler ca kr 4.7 mill finansieres slik: o Kr innarbeides i budsjettet for 2010 o Restere ca 3.2 mill innarbeides i budsjettårene 2011 og I utgangsspunktet forutsetter kommunestyret at disse kostnadene refunderes dersom en på et senere tidspunkt får realisert Altapakken. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:

2 ... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Utsnitt av Statens vegvesen handlingsprogram Foiler som regionvegsjef Naimak brukte i kommunestyret Bakgrunn: Alta By På 1990-tallet var økningen i trafikken (ÅDT) i Alta by av en slik karakter at Statens Vegvesens egne retningslinjer tilsa at man måtte vurdere avbøtende tiltak. Resultatet av dette er kommunedelplan for avlastningsveg gjennom Alta, vedtatt i kommunestyret Samtidig er det store utfordringer på eksisterende E6 gjennom Alta som må løses, uavhengig av en ny avlastningsvegen, for eksempel i Bossekop sentrum. Alta kommune og Statens Vegvesen har siden 2007 arbeidet med en Mulighetsstudie for Alta by der de viktigste elementene er kartlegging av nødvendige tiltak og mulige finansieringsløsninger. I studien gjøres det også vurdering av bl.a. kollektivtilbud, gang- og sykkelvei i tillegg til vegbygging. Hensikten er å samle opp nødvendige tiltak i en Altapakke og få dette finansiert, for å sikre en styrt, kontinuerlig og rask gjennomføring. Høsten 2008 fattet Alta kommunestyre vedtak om å videreføre utredningene i mulighetsstudien, herunder også vurderinger knyttet til alternativ finansiering (bompenger)av vegprosjekter i Alta by. Foreløpige stipulerte kostnader for nødvendige tiltak innenfor bygrensa er millioner kroner. I denne summen ligger ikke en eventuell tunnel gjennom Sandfallet fra havn/flyplass og til avlastningsvegen. Nasjonal Transportplan (NTP) fokuserer mest på E6 vest for Alta. Det er imidlertid en kobling mellom finansiering av E6 og andre sentrumsnære tiltak i Alta. Med dette har Statens Vegvesen og senere Samferdselsdepartementet slått fast at det er en kobling mellom E6 og en Altapakke som kan brukes videre arbeid med å konkretisere en Altapakke. E6 vest for Alta. Utbedring av E6 på strekningen Troms grense og inn til Alta ble påbegynt tidlig på 1980-tallet. Første byggetrinn ble stoppet ved Storsandnes, og de siste 5 milene inn til Alta ble stående igjen. Fra slutten av 80-årene og frem til i dag har interessegrupper, bygdelag og ikke minst Alta kommune bruk mye energi og ressurser på å få igangsatt det gjenstående arbeidet. E6 vest for Alta - strekningen Storsandnes Alta er nå godt innarbeidet i NTP. I NTP for er E6 vest for Alta, sammen med 1 annen vegstrekninger i Norge, foreslått som en egen post i statsbudsjettet for å sikre en god og kontinuerlig gjennomføring (Valdres). Planlegging og utbygging foregår parallelt, og strekningen er planlagt ferdigstilt i 2015/16. I NTP ligger prosjektet inne med 1, 040 mrd i statlige midler, i tillegg er en parsell fullført med en kostnad på i overkant av 150 mill. I NTP for kommende 10 årsperiode er kommunestyrets vedtak fra 2008 vedr tiltak i Alta by, også tatt til inntekt for delvis bompengefinansiering av E6 vest for Alta. Staten har

3 derfor forutsatt 160 mill i bompengefinansiering, slik at prosjektet har en samlet ramme på om lag 1,3 mrd kroner. For Alta kommune ligger utfordringen i å finne en løsning på Statens forutsetning om bompengefinansiering av denne strekningen. Utvikling En viktig forutsetning for Altas vekst de siste 30 år har vært gode kommunikasjoner, tilpasset vegsystem, god tilgang på boligtomter/boområder og ikke minst utbygging av sentrums- og næringsarealer. På grunn av dette har Alta etablert seg som et sterkt vekstsenter i fylket. På mange områder har Alta nådd et trafikkmessig metningspunkt. Dette viser seg i form av tettere trafikk med mer venting og flere ulykker. Næringstrafikk i byen har også fått begrensinger i form av rundkjøringer, broer og 30-soner. En meget sentral problemstillingen er at nye boligområder, nye næringsarealer krever nye trafikale løsninger. Konkret kommer dette til uttrykk i behandling av arealplaner der Statens Vegvesen, og andre sentrale myndigheter, i større utstrekning enn tidligere bruker innsigelsesinstituttet for å stoppe planer som ikke har tilrettelagt nødvendig infrastruktur. For Altas videre utvikling vurderes det som svært viktig at byen har god infrastruktur, herunder både veg- og kollektivtilbud. Det må legges til rette for både forventet befolkningsvekst, nye bolig- og næringsomåder og Altas posisjon som handelsog samferdselsknutepunkt i fylket. Altas posisjon som vekstsenter har bl.a. kommet som følge av strategisk viktige og fremtidsrettede politiske beslutninger. For å videreføre Altas posisjon som vekstsenter kreves det nye strategiske beslutninger. Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø har satset tungt på investering i fremtidsrettet infrastruktur for å legge til rette for fremtidig vekst. Hammerfest kommune jobber også med planer for veg/tunnelsystem i byen som skal bedre forholdene for næringsliv og innbyggere. Dette er byer som er Altas konkurrenter i kampen om å være et attraktivt vekstsenter, tiltrekke seg etableringer, skaffe nye arbeidsplasser og bidra til vekst og tilflytting. Det vil derfor være strategisk viktig for Altasamfunnet å være i forkant m.h.t. å få på plass fremtidsrettet infrastruktur. Gjennom aktivt å bestemme hvordan vegbyggingen skal planlegges og prioriteres de neste år vil kommunen selv kunne påvirke hvor og hvordan næringsområder, boligområder og sentrumsområder skal utvikles i perioden. Et vedtak knyttet til hvordan vegsystemene i Alta by skal utvikle seg de neste årene, er derfor sannsynligvis en av de viktigste utviklingssakene kommunestyret i Alta har behandlet på lang tid. Sentrale problemstillinger. 1. I perioden vil Staten, gjennom vedtak i Storting og regjering, ha investert 1,2 mrd kroner på E6 vest for Alta, og nærmere 500 mill kroner gjennom Avinors utbygging på Alta Lufthavn. I tillegg kommer utbygging på E6 Elvebakken og inn mot Alta lufthavn. Samlet sett gjør Staten solide investeringer i infrastruktur. Når det gjelder fremtidige vegprosjekter i Alta er Staten tydelig på at Altasamfunnet selv må bidra. Det vises til prosjekter i Bodø, Narvik, Harstad og Tromsø der lokalsamfunnet selv må være med å bidra til viktige samferdselsløsninger, bl.a. er E6 utbedringen gjennom Narvik 100 % bompengefinansiert og 85 % i Harstad. Staten har i sine foreliggende handlingsplaner tydelig vist at det i kommende planperiode vil være andre tiltak på strekningen Nordkjosbotn Kirkenes som vil bli prioritert, om ikke Altasamfunnet selv bidrar til finansieringen blant annet av E6. Alta kommune må forholde seg til gjeldende regime for vegbygging i Norge, som innebærer at nær sagt alle større vegprosjekter finansieres med en andel bompenger.

4 2. Statens Vegvesen har vært imøtekommende og positive til arbeidet med en Altapakke, men har som forutsetning at man finner en løsning på finansieringsspørsmålet. Som en forberedelse til en fremtidig Altapakke har derfor Statens Vegvesen har tatt inn delfinansiering av tiltak for om lag 70 mil kroner i Alta i kommende handlingsprogramperiode Dersom Altasamfunnet og Alta kommune ikke vil bidra til finansiering kan mye av disse midlene bli overført andre prosjekter, utenfor Alta. Statens deltakelse i en Altapakke forutsetter altså lokalt bidrag i form av bompenger. 3. I Formannskapets møte 23. sept d.å. lanserte Regionvegsjef Torbjørn Naimak to alternative løsninger. a. Alt. 1 - Mulig videre prosess forutsatt rammer i NTP/HP (Fremmes som helhetlig pakke med to faser) i. Fase 1: E6 Alta Vest 1. Plangrunnlag OK 2. Bompengeutredning klar Vedtak i K-styre og fylke høst Stortingsbehandling i Vedtak som legger føringer for fase 2 ii. Fase 2: Avlastningsveg 1. Reguleringsplanlegging med vedtatt plan 2010/ Bompengeutredning klar vinter 2010/ Endelig vedtak K-styre og fylke vår Stortingsbehandling høst 2011/ vår 2012 b. Alt.2 - Mulig videre prosess forutsatt rammer i NTP/HP (Ved utsettelse av lokalpoltisk behandling av bompengesak) i. E6 Alta Vest % statlig finansiering til og med parsell 6 ii. Bompengefinansiering: 1. E6 Alta vest, parsell 7 2. Avlastningsveg og sentrumstiltak 3. Bompengeutredning Endelig vedtak K-styre og fylke 2011/ Stortingsbehandling 2012/ 2013 (Refr. for øvrig vedlegg 2) Formannskapet fattet i samme møte følgende vedtak: Mulighetsstudie: Formannskapet ber om et saksfremlegg innen utgangen av oktober. Saksfremlegget bør utrede og belyse de 2 alternativer som fremkommer i regionssjefens orientering Formannskapet ber spesielt om at alternativ 2 vektlegges nøye i utredningen. Dette bør danne grunnlag for vedtak om videre utredning av en Altapakke. Formannskapet ser også behov for avklaring av kommunens andel av planleggingsmidler. VURDERINGER

5 1. Vurderinger knytte til alternativ Fase 1 E6 Alta vest. Alternativ 1 innebærer et skille mellom E6 vest for Alta og Altapakken. Dette alternativet forutsetter separate utredninger/vedtak m.h.t. bompenger for begge prosjektene. For E6 vest for Alta vil dette kreve et bompengevedtak for de 160 mill kroner i kommunestyret og fylkeskommunen høsten 2009 eller tidlig på nyåret i Prosjektet er godt innarbeidet i NTP, og krav til bompenger ligger inne både i NTP og Regjeringens forslag til statsbudsjett for Det tilsier at dersom kommunestyret og fylkesting sier ja til bompenger på E6 vest for Alta, vil E6 være fullfinansiert helt inn til Alta. Nei til bompenger i dette alternativet vil kunne innebære at siste del av utbyggingen nærmest Alta blir utsatt, evt. ikke gjennomført, p.g.a. manglende finansiering. Konkret vil dette kunne gjelde for strekningen Kvenvik-Hjemmeluft, parsell 7. Dersom vi sier nei til bompenger for E6, er det uvisst når parsell 7 kan fullføres. Tiltaket er ikke på noen prioriteringsliste. Det er ikke gitt noen å spå når vi eventuelt får en løsning med 100% statlig finansiering. 1.2 Fase 2 Avlastningsveg og andre samferdselstiltak i og omkring Alta. Denne fasen omhandler Altapakken, det vil si avlastningsvegen samt andre tiltak i og omkring Alta by. Planleggingsarbeidet kommer til å være krevende og ta tid. Det er grunn til å tro at 2012 er mer realistisk enn Det betyr at kommunestyret tidligst kan ta stilling til eventuell bompengefinansiering tidligst Før en slik sak kan behandles av kommunestyret må statens andel være avklart, for eksempel om staten skal dekke 30, 40 eller 50% av totale kostnader. Det må og legges til at Statens vegvesen (SV) i sin Handlingsplan for har prioritert en rekke Altatiltak, totalt ca 70 mill. (Vedlegg 2) Det må imidlertid understrekes at SV har satt som forutsetning en bompengefinansieringsløsning for en Altapakke. Det signaliseres videre om vi finner løsning på Altapakken,vil det kunne ligge betydelige midler i neste handlingsplanperiode. Det ligger videre i kortene at dersom Alta kommune sier nei til en bompengeløsning eller videre planlegging, så vil deler av disse midlene omprioriteres. Dette alternativet vil i praksis bety at kommunestyret i Alta må realitetsbehandle en sak om bompengefinansiering av E6 i løpet kort tid. Utfordringen vil være å få til en bindende avtale med Staten om oppfølging i Alta by. 2. Vurdering knyttet til alternativ 2 Regionvegsjefen foreslår i dette alternativet at vedtaket om bompengefinansiering for E6 utsettes og sees i sammenheng med Altapakken, dvs at parsell 7 med sine 160 mill i bompengefinansiering innlemmes som en del av Altapakken. Et endelig vedtak om bompengefinansiering for en total Altapakke vil da kunne utsettes til alt er utredet og forutsetninger er på plass. Tidspunktet for et slikt vedtak vil antakelig ligge nærmere 2012 enn Dette innebærer at staten fullfinansierer E6 fram til Kvenvik. For Alta kommune er det flere fordeler med dette alternativet:

6 o Vi får tid å planlegge og regulere alle tiltakene i en Altapakke. o Vi får tid til å utrede finansieringsløsninger, herunder ulike bompengealternativer. o Vi får klarlegge Statens andel av finansiering i en Altapakke. o Kommunen trenger bare å gjøre ett bompengevedtak, og da først i 2011 eller 2012 o Arbeidet med E6 kan pågå uten å endre Stortingets og Regjeringens forutsetninger i Statsbudsjett og NTP Når en ser på Statens krav til lokal deltakelse til finansiering av store vegprosjekter, er flg trukket fram fra Statens Vegvesen: o Alta by har en trafikk som er sammenlignbar med alle de større tettstedene både i Nord- og Sør-Norge. Derfor er det naturlig at også Alta må bidra. o Det er ikke unaturlig at parsell 7 inngår i Altapakken. Kvenvikområdet knyttes nærmere byen. Det foregår samtidig en utvikling på Kvenvik som genererer mer bytrafikk : Golf, skytebaner, motorcross, friluftsområder, næring og bolig. 3. Vurderinger av alternativet med å vente på staten. Det er omkostninger med å gjennomføre en satsing på samferdselsmessig infrastruktur i og omkring Alta by. Omkostningene er økonomiske for samfunnet og den enkelte. Tiltakene berører private grunneiere og kan være konfliktfylte. Sist men ikke minst: Bompengefinansiering er lite populært og det kan representere politiske omkostninger. Men på den annen side ser vi at Alta samfunnet må gjennom dette for å legge til rette for videre vekst og utvikling. Vi ser av den nye kommuneplanprosessen at nye boligområder, nye industriområder, nye kjøpesenterområder må ha utløysing av nye vegstrukturer. Vi ser at vi må ha nye vegstrukturer for å styrke våre havneområder og forbedre vår konkurransekraft på godstransport. Vi ser at det må en rekke fysiske tiltak til for å forbedre kollektivtrafikken samt at vi antakelig i en overgangsfase må subsidiere kollektivtiltak. Det vil bli økte krav til myke trafikkanter med planfrie kryssinger og bedre gang- og sykkelvegnett. Betydelige bevilgninger er nødvendige. Et alternativ til delvis lokal egenfinansiering, er å vente på statlige prioriteringer og bevilgninger over statsbudsjettet. Er det realistisk? Dagens regime for finansiering av vegprosjekter, og særlig for såkalte bypakker, har i stadig økende grad gått på at lokalsamfunnet må bidra. Vekslende regjeringer står bak dette. Derfor går stadig mer av de statlige bevilgningene med til delfinansiering av bompengeprosjekter. Ca 2/3 av statens samlede vegbevilgninger til nye prosjekter går til slike prosjekter. Derfor blir det en tøff kamp om en Altapakke skal være med i prioriteringskampen om disse restmidlene. På nasjonalt nivå er dette en trang prioriteringsliste hvor særlig områder med liten trafikk blir prioritert. Trafikken i Alta by blir ikke vurdert som liten. I en slik kamp om prioritering og statlig bevilgning, vil også tidsaspektet være en viktig faktor. Vegbygging krever lang planlegging. Det kreves videre en lang kamp å komme på prioriteringslistene. Kampen om bevilgninger til E6 vest for Alta vitner sterkt om dette. I dag er Altapakken ikke planlagt. Det tar år. Tiltaket er ikke inne på noen prioriteringsliste verken i fylkeskommune eller stat. Begge disse må være på plass. Erfaringer tilsier at det vil gå årtier før en eventuelt kommer i posisjon på en liten og trang prioriteringsliste for bare statlige bevilgninger om vi noen gang når fram!

7 Imens vil Altas befolkning fortsette å vokse. Det samme vil trafikken. Det er rådmannens oppfatning at det er en usikker og lite framtidsrettet strategi å vente på staten. Altasamfunnets forutsetninger for vekst er så gode, at også i denne saken må vi ha en hand på rattet å styre og legge til rette for utvikling. 4. Planleggingsmidler. Det er viktig å få frem at midler til planlegging er uavhengig av alternativ. Dersom kommunen har vedtatte reguleringsplaner på flere elementer i en Altapakke vil dette også kunne nyttiggjøres ved at man stiller sterkere ved enkelte bevilgninger. Uavhengig av bompenger bør derfor kommunen være tjent med et bredest, og best mulig plangrunnlag i årene fremover. Dette er en forutsetning for Altapakken, men vil også være en åpenbar fordel dersom man velger å satse på tradisjonelle bevilgninger. Statens Vegvesen har i brev datert fremmet et forslag til avtale mellom Alta kommune og Statens Vegvesen. Her fremkommer også fagetatens kostnadsoverslag som Rådmannen legger til grunn for planleggningskostnadene. Kostnadsoverslag for planlegging av Mulighetsstudie for Alta by Prosjektstyring/ledelse Reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan Trafikkanalyse Grunnundersøkelser Bom utredning Tallene eks mva Reguleringsplan 1 = Hjemmeluft Rv93 Reguleringsplan 2 = Rv93 - Alta sentrum Reguleringsplan 3 = Alta sentrum - Aronnes industriområde Reguleringsplan 4 = Aronnes industriområde - Fv15xEv6 Reguleringsplan 5 = Bossekop sentrum Kostnadsnivået for planlegging er stipulert til 9,375 mill kroner inkl. mva, fordelt med 50 % på hver av partene. Alta kommunes andel av planleggingen av tiltak i Altapakken blir dermed om lag 4,7 mill kroner. 5. Konklusjon Rådmannen vil understreke at god samferdselsmessig infrastruktur er viktig for utviklingen i Alta. Rådmannen går derfor inn for videre detaljplanlegging av den såkalte Altapakken hvor E6 parsell 7 inngår. Rådmannen anbefaler således alternativ 2 fra Regionvegsjef Torbjørn Naimaks møte med formannskapet 23. sep 2009.

8 For å kunne gjennomføre planleggingen må Alta kommune være innstilt på å bidra med sin andel av planleggings- og utredningskostnadene.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Ommund Heggheim