ØKONOMIPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE MED BUDSJETT

Transkript

1 Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede ØKONOMIPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE MED BUDSJETT 2014 FURULUND BARNEHAGE FORSLAG TIL KOMMUNESTYRET 17. DESEMBER 2013 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. DESEMBER 2013, SAK.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING SAMMENDRAG AV BUDSJETTSATSNINGER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER INNLEDNING FORUTSETNINGER VED FRAMSKRIVINGEN... 9 Prisvekst... 9 Lønnsvekst... 9 Pensjon... 9 Vekst i kommunale gebyrer KOMMUNEBIDRAGET Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Renter og avdrag Momskompensasjon og kompensasjonstilskudd ØKONOMIPLAN INNLEDNING ØKONOMISK MÅL Netto driftsresultat ENHETENE Innledning Politisk styring Sentral lønnspott Sentraladministrasjonen Næring Kirkelige formål Skolene Nordre Land læringssenter Skoleskyss Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage

3 Generell barnehage- og skole administrasjon Kulturskole NAV Familie og helse Tilrettelagte tjenester Omsorg og rehabilitering Samhandlingsreformen Teknisk drift og eiendom Selvkost teknisk drift og eiendom Kultur Plan og næring OPPSUMMERING AV ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETT RAMMETILDELING BUDSJETT INVESTERINGSPROGRAM INNLEDNING INVESTERINGSPROGRAM KOMMUNENTARER TIL INVESTERINGSBUDSJETT Investeringstiltak utenfor selvkostområdene Investeringstiltak innenfor selvkostområdet KOMMENTARER TIL INVESTERINGSPROSJEKTENE SENERE I PLANPERIODEN

4 1. INNLEDNING Økonomiplanen for med budsjett 2014 er et uttrykk for hvordan Kommuneplanen og Kommuneplanens Handlingsdel følges opp. Fra 2014 forsøkes det å smelte sammen økonomiplan- og budsjettdokumentet, for å forenkle og viser sammenhengen mellom disse. Det gjør at kommunen fortsatt står med to styringsdokument som årlig revideres; Kommuneplanens Handlingsplan og økonomiplan med budsjett. Prosessen Formannskapet startet prosessen i mai, med et seminar om Kommuneplanens Handlingsplan og økonomiplanen for samme periode. Rådmannen presenterte et Grunnlagsdokument, med utgangspunkt i Kommunebarometeret, og en analyse av kommunens administrasjon og tjenester. Ressursbruk, prioriteringer, kvalitet og resultater sto i fokus. Handlingsplanen ble utarbeidet parallelt med budsjettprosessen ut over høsten. Erfaringene fra prosessen er at det fortsatt er behov for en økt oppmerksomhet om det fireårige perspektivet, dvs. at både Handlingsplan og Økonomiplan bør vies større oppmerksomhet. Salderingen av den beregnede økonomiske utfordringen i er foretatt ved å redusere rammene til administrasjon og enheter. Konsekvensene av dette er ikke nærmere utredet. De kortsiktige utfordringene førte til at budsjettåret 2014 tok det meste av fokus i prosessen, av følgende grunner; - Det ble tidlig klart at kommunen, til tross for eiendomsskatt, ville ha et behov for omstilling og omdisponering av ressurser, for å få budsjettet i havn. - Spenningen var knyttet til et eventuelt regjeringsskifte. Skiftet kom, og den rødgrønne regjeringens siste handling var å legge fram et forslag til statsbudsjett. Spenningen var da knyttet til hvor store endringer den nye blå-blå regjeringen ville gjøre i de rød-grønnes budsjettforslag. Endringene ble imidlertid ikke omfattende for 2014, men ga en liten forverring på inntektssiden. - Innføringen ev eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen fra 2014, gir kommunen anslagsvis 14,3 millioner kroner i økte inntekter. Dette ga en mulighet til å starte oppbyggingen av et økonomisk handlingsrom, noe kommunestyret har vedtatt i Kommuneplanen, og som formannskapet har lagt de konkrete ambisjonene for. Budsjettutfordringene var imidlertid såpass store, og formannskapet ønsket ikke å iverksette så vidt store kutt i tjenestene, at dette økonomiske handlingsrommet kunne la seg realisere fullt ut fra Resultatet av prosessen er at det fra eiendomskatteinntektene brukes 8 millioner kroner i driften av tjenestene til neste år, og at det avsettes 5 millioner kroner til investeringer og kr 1,334 mill. til disposisjonsfond. Dette gir et positivt netto driftsresultat, og et saldert budsjett. 4

5 - Det som også gjør 2014-budsjettet spesielt er saken om «Omsorgstrappa» i Nordre Land. Denne saken har pågått parallelt med, og integrert i, budsjettprosessen. «Omsorgstrappa» førte til et kommunestyrevedtak om at dementboligene på Øygardsjordet ikke skulle bygges, og at LOS i stedet skal tas i bruk som institusjon (for å øke antall institusjonsplasser). Dette hadde konsekvenser for budsjettet. Hovedgrep i 2014 Omstilling er et nøkkelord i hver budsjettprosess. Det har vært høy bevissthet i organisasjonen, blant lederne, om at det ikke var rom for «nye driftstiltak» i Økonomiske innsparinger/omdisponeringer har vært et gjennomgående tema også i budsjettet for I Budsjett- og økonomiplandokumentet er det presentert en tabell som oppsummerer de endringer som er skjedd i budsjettprosessen, med basis i de framskrevne rammene. Her gjengis kun noen nøkkeltall; - Det tilført enhetene kr 14,3 millioner pga. såkalte «konsekvensjusteringer», dvs. politiske vedtak i 2013 og andre pålegg som må hensynstas i budsjettet for Det er lagt inn kr 3,1 millioner til finansiering av «nye driftstiltak». - Det er i administrasjon og enheter kuttet med kr 5,3 millioner som ledd i salderingen. - Netto er det dermed tilført kr 12,1 millioner i «friske penger» til drift av tjenestene i kommunen i I kapittel 2, budsjettsatsinger, redegjøres det for de mer satsningene i budsjettet, og i Økonomiplanen presenteres skjemaer for hver enkelt enhet, der alle endringer er tallfestet og beskrevet. Utfordringer i handlingsplanperioden Framover vil det være viktig å ha fokus på både forbedringer av Handlingsplan- og økonomiplan/budsjettprosessen, med sikte på å legge mer konkrete føringer for utvikling av administrasjon og tjenester i kommunen, og sikre en tryggere kommuneøkonomi. Endringer vil komme som følge av; - at verden endrer seg - pålegg fra overordna myndigheter - lokale politiske vedtak - brukernes økte forventinger og behov - anbefalinger fra ansatte og ledere, og - strammere økonomiske rammer Det er derfor viktig å sikre gode utredninger og analyser av omstillingspotensialet i administrasjon og tjenester, for å kunne møte disse utfordringene enda bedre i framtiden. Dette vil ha fokus i forberedelsen av prosessene framover. 5

6 2 SAMMENDRAG AV BUDSJETTSATSNINGER 2014 Omsorg og rehabilitering er det store satsningsområdet i budsjettet for Kommune- Norge har opplev store endringer på helse og omsorgssiden etter at samhandlingsreformen trådte i kraft Så også i Nordre Land. I tillegg begynner man å merke starten på eldrebølgen med flere tjenestemottakere. For å møte økte krav og behov innen dette området, har omsorg og helse blitt tilgodesett med økte midler i budsjettet til: - Etablering av nye sykehjemsplasser. - En videre satsning på Samhandlingsreformen ved å etablere Kommunal Akutte Døgnplasser, KAD-plasser, fra 1. mars Med KAD-plassene kommer også økt sykepleierdekning på natt, noe som vil komme hele tjenesten til gode. - Økt ledertetthet på sykehjemmet for å sikre faglighet og utvikling innen sykepleie. - Etablering av dagtilbud for demente, og det er avsatt midler til to 20 % stillinger for å drive dagtilbudet % stilling innen ergo/fysioterapitjenesten. - Gå til innkjøp av en egen «omsorgsbuss» som kommunen skal benytte til å frakte brukere til og fra kommunale tilbud. Denne skal gi innsparinger for kommunen, samtidig som den sikrer et godt tilbud til brukerne. I tillegg er det fullfinansiert videre satsninger innen omsorgssektoren på områder som ble startet opp i løpet av 2013: - Helårsvirkning knyttet til styrking av bemanningen i hjemmetjenesten. - Helårsvirkning knyttet til styrking av bemanningen på rehabiliteringsavdelingen ved Landmo Sykehjem. - Helårsvirkning av styrking på tildelingskontoret. - Fagstilling innen demensomsorgen. - Tiltak mot hjemmeboende innen Omsorg og rehabilitering og Familie og helse. - En fortsatt satsning på teknologi som verktøy og dokumentasjon innen omsorg gjennom en videreføring av Gerica-prosjektet som ble igangsatt i Det er ikke bare området omsorg og helse som har blitt tilgodesett med midler og satsninger i 2014-budsjettet. Innen området oppvekst med barnehage og skole er det på skole prioritert å videreføre ordningen med frukt og grønt i grunnskolen. Regjeringen har vedtatt å avvikle ordningen fra skoleåret 2014/2015, men det er politisk enighet om en videreføring av ordningen i Nordre Land på tross av bortfall av statlige midler til finansieringen. I tillegg er det lagt inn midler til den statlige opptrappingen knyttet til valgfag på ungdomsskolen. Fra skoleåret 2014/2015 vil tilbudet om valgfag bli utvidet til også å omfatte 10. trinn, og alle trinnene på ungdomsskolen vil da tilby valgfag. For å sikre kvalitet i barnehagehverdagen skal Dokka barnehage og Torpa barnehage omprioritere midler til økt styrerressurs. For de ansatte i barnehagen er en tilgjengelig styrer som kan være med å veilede og delta i barnehagehverdagen viktig for å sikre kvalitet og utvikling i barnehagehverdagen. Fra oppstart av barnehageåret 2014/2015 er det lagt opp til en økning med 50 % styrerressurs i Torpa barnehage og en tilsvarende utvidelse i Dokka barnehage. 6

7 NAV har en viktig rolle i samfunnet og for enkeltmennesker. For å sikre effektiv saksbehandling er det i budsjettet for 2014 lagt opp til en oppgradering av datasystemet til NAV. Kulturskoletimen i SFO ble innført som en rødgrønn satsning fra skoleåret 2013/2014. Med regjeringsskifte fra november 2013 ble denne satsningen avsluttet etter endt skoleår. Midler til kulturskoletilbudet for vårhalvåret 2014 er lagt inn i kulturskolens rammer. Nordre Land kommune har etablert et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Dette er et tilbud der staten tidligere refunderte alle utgiftene kommunen hadde knyttet til tilbudet utover en kommunal egenandel fra barnevernstjenesten på kr ,-. Fra 2014 får kommunen refundert 80 % av driftsutgiftene. En bosetning av enslige mindreårige asylsøkere er et felles ansvar, og Nordre Land kommune ønsker å fortsette å påta seg sin del av dette ansvaret. For å kunne opprettholde tilbudet er det lagt inn finansieringen av en 20 % egenandel knyttet til det tilbudet som gis i regi av Fagertun bofellesskap. Fra 2014 skal det igjen etableres en sysselsettingsgruppe i kommunal regi. Teknisk drift og eiendom skal ha ansvaret for gruppen med en arbeidsleder og arbeidsoppgaver som gruppen skal gjennomføre. Gruppen vil være en viktig bidragsyter inn i aktivisering og arbeidstrening for ulike brukergrupper, og det vil bidra til at viktige kommunale oppgaver blir gjennomført. Vedlikehold av den kommunale eiendomsmasse er en viktig oppgave for å beholde verdier til fremtidige generasjoner. Tidligere har mye av vedlikeholdet vært finansiert av fond, men fra 2014 har det sett og kunne prioriteres driftsmidler til å opprettholde vedlikeholdet på samme nivå som tidligere. Nordre Land kommune var i følge SSB den dyreste kommunen når det gjelder kommunale eiendomsavgifter i Det er forut for budsjettet for 2014 gjort en grundig gjennomgang av selvkostområdene med fokus på reduksjon av gebyrene. I gebyrsatsene som foreligger for 2014 er de kommunale eiendomsgebyrene knyttet til vann og avløp redusert med inntil 6,1 % og renovasjon rundt 5 % sammenlignet med 2013-prisene. En fortsatt satsning på kulturkommunen Nordre Land, med en opptrapping av tilskuddet til lag og foreningen og en videreføring av tidligere goder som gratis leie av Dokkahallen og andre kommunale bygg som for eksempel kinosalen for kommunens lag og foreninger, har blitt prioritert i budsjettet for I tillegg er tilskudd til skiløypebrøyting doblet. Det er også funnet midler til å støtte folkehelsetiltak gjennom en tilskuddsordning rettet mot spesifikke tiltak som rydding og merking av stier og løyper osv. Det er avsatt kr ,- til denne tilskuddsordningen. I budsjettet for 2014 er det også funnet midler til kjøp av tjenester for å midlertidig øke kapasiteten på plansiden i kommunen. Det pågår mange viktige kommunedelplaner og reguleringsplaner fra ulike deler av kommunen, og en rask og forutsigbar behandling av planene er med å sikre god fremdrift i prosjekter i både kommunal regi og etter privat initiativ. En styrking på dette området er derfor prioritert, og det er lagt inn midler til kjøp av tjenester. På investeringssiden knyttet til omsorg er det i tillegg til etableringen av nye sykehjemsplasser også avsatt midler til etableringen av sprinkleranlegg på Korsvold omsorgssenter. Det er avsatt midler for å kunne realisere utvidelsen av tomtefeltet på Elverom. Opprustning og rehabilitering av kommunale veier og bygningsmasse er prioritert, det samme er diverse prosjekter innen IKT. Formannskapet ønsker også at 7

8 adresseringsprosjektet i kommunen kompletteres og sikre at også hyttene i Nordre Land får adresse. Dette er et viktig ledd inn i beredskapsarbeidet og forenkler redningsetatenes utrykning. Også viktige prosjekter innen selvkost-områdene vann og avløp er prioritert inn i investeringsbudsjettet for En videreføring av startlån/formidlingslån-ordningen er innarbeidet på samme nivå som forutgående år. 8

9 3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 3.1 INNLEDNING Budsjettet for 2014 bygger på budsjettet fra 2013, økt med antatt lønns- og prisstigning i Videre utover i økonomiplanperioden fremskrives forutgående års budsjett med antatt lønns- og prisvekst for året, det vil si at budsjett 2015 bygger på budsjett 2014 fremskrevet med lønns- og prisveksten i I tillegg innarbeides konsekvensjusteringer, det vil si økonomiske endringer som følge av allerede fattede politiske vedtak og økonomiske endringer som følge av endringer som kommunen eller den enkelte enhet ikke kan påvirke. Kommunenes økonomiske rammebetingelser legges hovedsakelig gjennom statsbudsjettet. Statsbudsjettet for 2014 er spesielt med regjeringsskifte fra rødgrønn til blå regjering i oktober. Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 ble presentert som en tilleggsproposisjon 8. november. Med en mindretallsregjering er ikke et endelig statsbudsjett for kommende år vedtatt før etter utarbeidelsen og vedtaket av det kommunale budsjettet. Dette medfører at det er noe ekstra usikkerhet knyttet til de forutsetninger det kommunale budsjettet bygger på for 2014 sammenlignet med tidligere år. 3.2 FORUTSETNINGER VED FRAMSKRIVINGEN PRISVEKST Prisveksten på kjøp av varer og tjenester i Norge i 2013 var anslått til 1,5 % av SSB pr september Denne prisstigningen fra 2013 til 2014 ligger grunn for framskrivningen av budsjettet for 2014 og for de resterende årene i økonomiplanperioden. LØNNSVEKST Lønnsoppgjøret for kommunal sektor i 2013 innebar en generell lønnsøkning på 0,75 % eller minimum kr 3.100,-. Med mange lavtlønte arbeidsgrupper innebar lønnsoppgjøret derfor en lønnsøkning godt utover 0,75 % for Nordre Land kommune. Ved framskrivning av lønnen ble det derfor lagt til grunn en lønnsøkning fra 2013 budsjettet på 1,5 %. For 2014 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 %. I 2015 er det mellomoppgjør og det forventes en noe lavere lønnsvekst, anslått til 3,0 %. I 2016 er det hovedoppgjør igjen, og lønnsøkningen er anslått til 4 %. Den årlige lønnsøkningen påvirker både størrelsen på den sentrale lønnspotten og ved framskrivning av enhetenes rammer for påfølgende år. PENSJON Det er for budsjettåret 2014 bestemt fra statlig hold at pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse (gjelder for lærere) er 12,25 %. For øvrige kommunalt ansatte som er del av pensjonsordningen i Kommunal Lands Pensjonskasse KLP, er satsen beregnet til 17,0 %. Denne satsen ligger til grunn i hele økonomiplanperioden En økning i budsjetterte 9

10 pensjonskostnader fra 15,5 % i 2013 til 17,0 % i 2014, utgjorde alene en økonomisk utfordring i budsjettet på neste kr 4 mill. I budsjettet for 2014 er det budsjetter fra KLP som signaliserer et premieavvik på ca. kr 15,7 mill. Dette er et stort premieavvik. Premieavviket skal inntektsføres i 2014, og tilsvarende utgiftsføres igjen i For å dekke utgiftsføringen av premieavviket i 2015, er det budsjettert en avsetning til disposisjonsfond av netto premieavvik for Med et foreløpig budsjettert premieavvik for 2014 på kr 15,7 mill., og et premieavvik for 2013 på kr 3,7 mill. som skal utgiftsføres i 2014, er det budsjettert en avsetning til disposisjonsfond på kr 12 mill. VEKST I KOMMUNALE GEBYRER For vekst i de kommunale gebyrer er det estimert prisvekst på 1,5 % som var i tråd med prisveksten som ble brukt inn i framskrivningen av budsjettet. Selvkost-områdene vann, avløp, renovasjon og feiing har en nedgang i gebyrene fra 2013 til Vann- og avløpsgebyrene er redusert med 6,1 %, mens nedgangen innen renovasjon ligger på rundt 5 %. Slam knyttet til levering på renseanleggene har fått en relativt stor økning, og dette er gjort for ligge på selvkost. Betalingssatsene for fulltidsbarnehageplass har vært holdt uendret de senere årene, men maksprisen for barnehage er økt fra statlig hold og Nordre Land kommune har økt sine satser i tråd med dette. Husleie for kommunale boliger ble ikke økt fra 2012 til Det er ved husleieøkningen lagt til grunn en økning i konsumprisindeksen KPI fra 2012, og da har økningen vært på 3,3 %. Eiendomsskattesatsen for verker og bruk er holdt uendret på 7 promille. Etter utvidelsen av eiendomsskatten får også næringseiendommer denne promillesatsen. Eiendomsskattesatsen for andre eiendommer er i budsjettet for promille. Ytterligere endringer er godt synlig i gebyrdelen der den prosentvise endringen fra 2013 til 2014 er vist. Det henvises derfor til del 6 Betalingssatser og gebyrer for ytterligere spesifikasjoner. 10

11 3.3 KOMMUNEBIDRAGET Tekst B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Skatt på inntekt og formue Naturressursskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd MVA i inv.regnskapet Statl. kompensasjonstilskudd Renter på lån Renter på formidlingslån Renter - ansvarlig lån Renter på fond/alternative plasseringer Renter - bankinnskudd Avdrag på lån Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Ekstraord. overført til investering 5000 Etablering av handlingsrom Overføring til investering Sum kommunebidrag Det er summen av kommunebidraget som skal fordeles enhetene til å dekke framskrivninger av budsjettet med lønns- og prisveksten, konsekvensjusteringer og nye tiltak. SKATT PÅ FORMUE OG INNTEKT For Nordre Land kommune er det beregnet skatteinntekter fra formues- og inntektsskatt samt naturresursskatten for 2014 på kr 126,639 mill. Dette er en økning på kr 6,261 mill. fra Endringen i formues- og inntektsskatten fra 2013 til 2014 skyldes i all hovedsak økt skatteinngang. Beregnede skatteinntekter videre i planperioden er beregnet ut fra en årlig vekst i formues- og inntektsskatten på 4 %. Skattørene fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. For å oppnå dette i 2014, er det foreslått fra statlig hold å redusere de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, fra 11,6 % til 11,4 %. Ulikheter i kommunenes skatteinntekter utjevnes kommunene i mellom ved hjelp av en utjevningsordning i rammetilskuddet. ORDINÆRT RAMMETILSKUDD Nordre Land kommunes rammetilskudd for 2014 er fremkommet ved bruk av korrigert KSprognosemodell. Rammetilskuddet for 2014 er beregnet til kr 229,975 mill. Til 11

12 sammenligning ble rammetilskuddet for 2013 budsjettert med kr 223,087 mill. For beregning av innbyggertilskuddet i rammetilskuddet for 2014 er det innbyggerantallet pr 1. juli 2013 som brukes som beregningsgrunnlag. Dette betyr at vesentlige deler av rammetilskuddet er kjent på budsjetteringstidspunktet. Når det gjelder inntektsutjevningen er imidlertid beregningsgrunnlaget fortsatt innbyggertallet pr 1.1 ved inngangen av budsjettåret, det vil si pr for budsjettåret Dette betyr at det er en viss usikkerhet knyttet til størrelsen på det endelige rammetilskuddet. Sammenlignet med 2013 vil summen av skatter og rammetilskudd øke fra 343,465 mill. til 356,614 mill. i Dette er en økning på kr 13,149 mill. eller 3,83 %. Rammetilskuddet videre utover i planperioden fra 2015 og utover, er beregnet med utgangspunkt i det beregnede tilskuddet for 2014 og fremskrevet med den årlige beregnede deflatoren. I tillegg er det lagt inn en årlig økning i de frie inntektene på kr 4,5 mill. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatten er satt til kr 28,916 mill. i budsjettet for Av dette er budsjetterte inntekter knyttet til eiendomsskatt på verker og bruk kr 14,616 mill. Dette er en økning fra 2013 budsjettet på 1,668 mill. Inntekter knyttet til utvidelsen av eiendomsskatten til å gjelde også næringseiendommer og bolig- og fritidseiendommer i hele kommunen, er budsjettert til kr 14,3 mill. Av disse kr 14,3 mill. er kr 8,0 mill. innarbeidet i driftsbudsjettet for 2014, mens kr 5 mill. er budsjettert overført til investering som en del av finansieringen av investeringsbudsjettet og kr 1,3 mill. avsettes til disposisjonsfond. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2014 er 7 promille. For budsjettåret 2014 benyttes denne på verker og bruk og næringseiendommer. For bolig- og fritidseiendommer er det vedtatt en eiendomsskattesats på 2,5 promille. Disse satsene ligger til grunn for de budsjetterte eiendomsskatteinntektene i hele planperioden. RENTER OG AVDRAG Ved beregning av renter på innlån for 2014 er det tatt utgangspunkt i den faktiske lånemasse Nordre Land kommunen har og en analyse av renteutviklingen foretatt av Norges Bank. Med bakgrunn i denne er det valgt å legge til grunn en gjennomsnittlig flytende rente for 2014 på 2,4 %. Det forutsettes et låneopptak mot slutten av året, og det er derfor ikke tatt høyde for renter og avdrag knyttet til låneopptaket i 2014 før i 2015-budsjettet. Med disse forutsetningene er det budsjetter renteutgifter på kr 10,52 mill. Dette er en reduksjon på kr 0,6 mill. fra 2013 budsjettet som følge av en lavere budsjettert rentesats. Fra er det lagt opp til en årlig økning av renteutgiftene på kr ,- som følge av de årlige låneopptakene. Avdrag på lån er beregnet på samme måte som renteutgiftene med utgangspunkt i faktisk lånemasse, uten at det er innarbeidet budsjettmidler til å dekke avdrag knyttet til låneopptak i året. Som følge av en økning i gjelden, øker også avdragene sammenlignet med budsjettet. For 2014 er det budsjettert avdrag på kr 15,066 mill. Avdragene videre utover i planperioden fra er beregnet med antakelse om et låneopptak på kr 30 mill. utover årlige avdragsbetalinger i 2014 og kr 20 mill. i 2015 og

13 Renteinntekter knyttet til formidlingslån er budsjetter med bakgrunn i regnskapsførte inntekter på området for Budsjettet er på linje med budsjettet for Dette er videreført for hele økonomiplanperioden. Budsjetterte renteinntekter på gitt ansvarlig lån er budsjettert med 7,0 % avkastning av totalt ansvarlig lån på 50 mill. Det er oppretthold på samme nivå som for 2013, og lagt inn med en inntekt på 3,5 mill. for hele økonomiplanperioden Renter på fond/alternative plasseringer og renter bankinnskudd er stipulert med en nær tilsvarende avkastning. Det er stipulert en inntekt på disse områdene på kr 2,2 mill. for 2014 og for hele økonomiplanperioden. Dette er tilsvarende som for MOMSKOMPENSASJON OG KOMPENSASJONSTILSKUDD Fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringsregnskapet inntektsføres direkte i investeringsregnskapet, og inngå som en del av en felles finansiering av alle investeringsprosjektene. Dette betyr at det ikke lenger skal budsjetteres med en inntektsføring av moms fra investering samt en overføring tilbake til investeringsregnskapet i kommunebidraget. Denne regelendringen gjør også at kommunene ikke lenger har noen lovpålagte overføringen fra drift til investering, som tidligere var med på å bedre netto driftsresultatet. Med regelendringen blir det også helt slutt på lånefinansiering av driften, som jo i realiteten den gamle ordningen med inntektsføring av investeringsmomsen i driften betød. Rentekompensasjonstilskuddet er et tilskudd knyttet til utbyggingen av skoler (barneskoleutbyggingen i forbindelse med reform 97), omsorgsboliger, sykehjem og senest rentekompensasjon ved utbedring av kirkebygg. Tilskuddet er en kompensasjon for deler av rente- og avdragsutgifter kommunene påføres ved utbygginger innen sektorene. Kompensasjonstilskuddet er beregnet til kr 2,9 mill. i Beregningene er fortatt som en videreføring av et indeksregulert nivå fra tidligere år og får derfor en trinnvis reduksjon videre utover i økonomiplanperioden. 13

14 4 ØKONOMIPLAN INNLEDNING Økonomiplanens lovgrunnlag er hjemlet i Kommunelovens 44: Nr. 1 Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Nr. 2 Økonomiplanen skal omfatte minst de neste fire årene. Nr. 3 Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Nr. 4 I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jmf. 46 nr nr. 6 sier at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Økonomiplanen skal gi et fireårig økonomisk bilde av kommunen. Økonomiske konsekvenser av utvikling i kommunen som er kartlagt i handlingsplanen og prioriteringer som er skissert der, innarbeides i økonomiplanen. I tillegg må økonomiske konsekvenser av statlige føringer og satsningsområder hensyntas. I denne økonomiplanen er det lagt opp til en konkret målsetning knyttet til økonomi. Målet er knyttet til den viktigste indikatoren i kommunal økonomi, nemlig netto driftsresultat. Innarbeidelse av de økonomiske konsekvensene av å nå målet, må gjøres for å synliggjøre økonomiske utfordringer på sikt og omstillingsbehovet som det må jobbes med. For å frigjøre nok driftsressurser til å kunne nå målene og oppnå en sunn kommuneøkonomi og drive økonomisk forsvarlig på lang sikt, må det jobbes med mer langsiktige prosesser og mer omfattende omstillinger enn det som er mulig i et rent budsjettarbeid. 4.2 ØKONOMISK MÅL Nordre Land kommune bør ha mål knyttet til økonomi som bidrar til at kommunens økonomiske situasjon styrkes og handlingsrommet økes. Det er valgt å ha mål på den mest sentrale størrelsen i kommuneregnskapet, det området som det er mest vanlig at kommuner har mål. I kommuneplanens samfunnsdel er en av de overordnede strategiene satsningene å styrke kommunens økonomiske handlingsrom. Også i planstrategien som ble vedtatt i K-sak 71/12, er det å styrke kommunens handlingsrom en av de overordnede strategiene og satsningene. Det er tidligere uttalt politisk og vedtatt i handlingsplaner at Nordre Land kommune skal jobbe med en opptrapping mot å ha et budsjettert netto driftsresultat på minimum 3 % av brutto driftsinntekter. 14

15 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for sunn økonomi i en kommune. Det viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. Det viser derfor hva kommunen har til disposisjon til avsetninger til fond eller overføring til investeringsregnskapet. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på minst 3-5 % av brutto driftsinntekter. Det er derfor naturlig at målet for netto driftsresultat er minst 3 % i løpet av økonomiplan perioden. Netto driftsresultat er en regnskapsbenevnelse som kun brukes i kommuneregnskapet. Sammenhengen mellom netto driftsresultat og det regnskapsmessige resultatet er som følger: Driftsinntekter - driftsutgifter =Brutto driftsresultat - renter og avdrag =Netto driftsresultat i kroner + Bruk av fond - Avsetning til fond - Overført til investeringsregnskapet = Regnskapsmessig resultat I Nordre Land kommune har de siste årene hatt regnskapsmessige netto driftsresultater langt fra Fylkesmannens anbefaling på 3 %. Tidligere års nettodriftsresultater viser at Nordre Land kommune har en utfordring knyttet til å frigjøre midler til å budsjettere med netto driftsresultat rundt anbefalt nivå og å levere regnskapsmessige driftsresultater over tid som kan bidra til en sunn kommuneøkonomi. Økonomisk mål nr.1: Netto driftsresultat skal trappes opp, og ved utgangene av økonomiplanperioden skal det være minst 2 % av brutto driftsinntekter. En handlingsregel som legger opp til en opptrapping av det budsjetterte nettodriftsresultatet vil få økonomiske konsekvenser for driften. Midler fra driften må frigjøres, for å gi rom for å øke overføringen fra drift til investering eller avsetning til fond for å øke muligheten for 15

16 finansiering av prosjekter og enkeltsatsninger. For å kunne nå målet i planperioden og det langsiktige målet om sunn kommuneøkonomi på 3 % nettodriftsresultat, må en lage delmål. Delmål 1: Budsjettert nettodriftsresultat i 2014 skal være 0,5 %. Delmål 2: Budsjettert nettodriftsresultat i 2015 skal være 1 %. Delmål 3: Budsjettert nettodriftsresultat i 2016 skal være 1,5 %. Delmål 4: budsjettert nettodriftsresultat i 2017 skal være 2 %. I økonomiplan er det lagt opp til en overføring til investering og avsetning til disposisjonsfond i år 1, mens det i år 2-4 i planperioden er lagt opp til budsjetterte avsetninger til etablering av handlingsrom. Disse midlene kan både benyttes til overføring til investeringsregnskapet og til avsetning til disposisjonsfond for å styrke kommunens fondsreserver. MÅLOPPNÅELSE I PLANPERIODEN Netto driftsresultat 0,7 1,5 2 2,5 Mål 0,5 1 1,5 2,0 Måloppnåelse Ja Ja Ja Ja 4.3 ENHETENE INNLEDNING Det er i økonomiplan for utarbeidet enhetsvise oversikter over endringer som ligger inne for perioden. Framskrevet ramme tar utgangspunkt i budsjettet for året før, og økes med lønns- og prisvekst. Videre er et konsekvensjustert tiltak fra forrige vedtatte økonomiplan, samt økonomiske konsekvenser som følge av statlige endringer eller andre forhold som enhetene selv ikke kan påvirke. Deretter innarbeides økonomiske konsekvenser av politiske vedtak gjort i året forut for budsjettåret. De tiltakene som ligger under nye tiltak er prioriterte politiske satsninger, som man selv kan velge at man ønsker å gjennomføre. Til slutt kommer kuttene. Dette er reduksjoner i rammene til enhetene som må foretas for å få et budsjett i balanse for det enkelte år. For 2014 ble det vedtatt å legge et 0,5 % kutt på alle enhetene som en generell reduksjon. Dette ble gjort fordi man antok at framskrivningen av lønnen fra 2013 til 2014 var relativt 16

17 romslig. Det ble lagt til grunn en lønnsøkning på 1,5 %, mens kommuneoppgjøret samlet sett ble beregnet til 0,75 %. Den generelle reduksjonen er korrigert i fremskrevet ramme. Med bakgrunn i den utarbeidede økonomiplan med forutsetningene som er beskrevet i kapitlet ovenfor, var utfordring i 2015 på kr 5,6 mill., i 2016 på kr 8,3 mill. og i 2015 på kr 10 mill. For å kunne legge frem en økonomiplan i balanse er salderingsutfordringene fra fordelt utover på enhetene. Dette synliggjør omstillingsbehovet i den enkelte enhet. Som det synliggjøres i økonomiplanen vil disse kuttene utgjøre til dels store rammereduksjoner for mange enheter, noe som igjen vil måtte føre til merkbare endringer for enhetene POLITISK STYRING Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Konsekvensjusteringer av valg Økt budsjett kontrollutvalget Salderingstiltak Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Det arrangeres valg hvert andre år, og rammene for politisk styring blir endret i forhold til dette. Valggjennomføring beregnes til om lag kr ,-. Kontrollutvalget behandlet sitt budsjett i møte 16. september 2013, sak 30/2013. Dette vedtaket innebærer en økning av kontrollutvalgets ramme med kr ,- og er konsekvensjustert inn. For å gå foran med et godt eksempel i salderingen av budsjettet, har politikerne vedtatt å redusere møtehyppigheten, ved at kommunestyret, formannskapet, hovedutvalgene, eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha ett møte mindre i 2014, sammenlignet med tidligere år SENTRAL LØNNSPOTT Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Korrigert lønnspott i hht. antatt årlig lønnsvekst KORRIGERT RAMME I planperioden er det lagt opp til lønnsoppgjør i henhold til de anbefalinger KS har anbefalt etter regjeringens statsbudsjett. Dette innebærer et anslag på lønnsoppgjøret i 2014 på 3,5 % 17

18 (hovedoppgjør) og 4,0 % ved hovedoppgjøret i Ved mellomoppgjørene i 2015 og 2017 er det anslått 3,0 %. Beregninger av lønnspott er gjort utfra forutsetninger om et årlig overheng på 1 % og en fordeling av 85 % av lønnsmassen innenfor KLP-området og 15 % innenfor SPK-området SENTRALADMINISTRASJONEN Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Tiltak rusomsorg jfr. Ksak 10/13 - SLT IKT - økte lisenser og dataprogrammer Økt KS-kontingent Regional IKT-stilling Helårsvirkning Nye tiltak i økonomiplanprosessen Ekte landsbyliv/bolyst videreføring ressurs Internkontroll Salderingstiltak Saldering foreløpig vurdert som ett årsverk Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME I K-sak 10/13 ble det prioritert videreføring av ressursen som SLT-koordinator. Det er derfor lagt inn midler til 0,5 årsverk. Ikt-avdelingen har beregnet en økning av årlige lisens- og kontingentbetalinger. Dette som en følge avskaffelser av flere teknologiske hjelpemidler og programvarer samt flere brukere. I budsjettet for 2013 ble det bevilget midler til en regional ressurs som IKT-rådgiver. Stillingen er besatt i løpet av 2013, og er derfor bevilget med helårsvirkning fra Kommunen har de siste tre år gjennomført Bolyst-prosjektet «Ekte landsbyliv», med en betydelig ekstern finansiering. Dette prosjektet avsluttes sommeren 2014, men det forventes at prosjektmidler finansierer prosjektet ut Fra 2015 er det prioritert en 50 % ressurs til videreføring av arbeidet med «Ekte landsbyliv». Det er lagt inn bevilgning til innkjøp av internkontrollsystem inklusiv tjenestebeskrivelser. 18

19 4.3.5 NÆRING Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Korrigert inntekt salg konsesjonskraft KORRIGERT RAMME Kraftprisene har vært lave over lengre tid, og det stipuleres betydelige mindreinntekter fra salg av konsesjonskraft i 2013 sett opp mot budsjettet. For 2014 er kommunens konsesjonskraft solgt. Tidlig høsten 2013 ble halve kraftmengden solgt for 27,886 øre/kwh, mens den andre halvdelen ble solgt i oktober 2013 for 31,5 øre/kwh. Med en OED-pris estimert til 10,99 øre/kwh og en innmatingspris på kr ,-, er totale inntekter fra konsesjonskraftsalg beregnet til ca. kr 6,8 mill. Videre er det forutsatt et utbytte fra Vokks AS på kr 4,5 mill. årlig i planperioden KIRKELIGE FORMÅL Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Overføre budsjett til forsikring i KNIF til fellesrådet Overføre budsjett til forsikring i KNIF til fellesrådet Reduserte strømutgifter etter ENØK-tiltak Nye tiltak i økonomiplanprosessen Økte alarmkostnader 110-sentral / flere alarmer Salderingstiltak fra 2014 Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Overføringen til kirkelig fellesråd er fremskrevet med en beregnet deflator på 2,6 %. Etter at kommunen de siste årene har foretatt betydelige ENØK-tiltak er det forventet et uttak av effekter på kr ,- i reduserte strømutgifter. Kirkene har knyttet seg til 110-sentralen i forbindelse med brannvarsling. Merutgifter i forbindelse med dette er kompensert med kr ,-. 19

20 4.3.7 SKOLENE Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Valgfag 9. trinn helårsvirkning fra Statlig opphør av tilskudd frukt og grønt i skolene Nye tiltak i økonomiplanprosessen Økte behov Dokka barneskole Valgfag 10. trinn Fortsatt frukt og grønt i skolene Salderingstiltak fra 2014 Generell saldering skolene samlet Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Den rød/grønne regjeringens satsing på valgfag i ungdomsskoletrinnene er videreført. I planperioden videreføres valgfag til 9. trinn samt at ordningen utvides til også å omfatte 10. trinn. Det er derfor lagt inn midler til valgfag 10. trinn for høsthalvåret fra 2014 og helårsvirkning fra Regjeringen Solberg har foreslått å avvikle ordningen med frukt og grønt i grunnskolen. Imidlertid prioriteres dette videreført som en lokal ordning i Nordre Land. Kulturskoletilbudet i SFO ble i budsjettet for 2013 lagt inn i skolene på høstvirkning fra Denne rammen er overført til kulturskolen i framskrivning av rammen. Som en del av salderingen er skolene samlet utfordret til å redusere den samlede rammen med kr 1,0 mill. Dette er fulgt opp av rektorene, og er kommunisert vil redusere antall delingstimer ved skolene NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Framskrevet ramme Salderingstiltak fra 2014 Redusere kursaktivitet Reduksjon av kommunal egenandel til enhetens ramme Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME De senere år har læringssenteret i stor grad lykkes med å kvalifisere og integrere bosatte flytninger raskere enn det introduksjonstilskuddsordningen har forutsett. Dette gjør at enheten de siste år har hatt betydelige udisponerte merinntekter. I planperioden er dette korrigert, ved at den kommunale egenandelen er redusert tilsvarende. 20

21 Videre er enheten gitt i utfordring å søke å unngå å erstatte ansatte som går ut av enheten, men heller omdisponere tilgjengelige ressurser. I dette ligger også en avvikling av den resterende kursvirksomhet som Læringssenteret administrerer for eksterne SKOLESKYSS Framskrevet ramme KORRIGERT RAMME Det er ikke foreslått endringer i skoleskyss i økonomiplanperioden TORPA BARNEHAGE Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Statlig økning av makssatsene barnehagebetaling Nye tiltak i økonomiplanprosessen Økt lederressurs Salderingstiltak fra 2014 Bemanningsred. 1 assistent Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Torpa barnehage er lokalisert på tre steder rundt i Torpa; Solheim, Lundhaug og Mariringen. Enheten har hatt en kombinert enhetsleder og styrer. Torpa barnehage er gitt anledning til å omdisponere en assistentressurs til styrerressurs innenfor egen ramme for å styrke styrerressursen med 0,5 årsverk. Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013, noe som innebærer en indeksregulering av satsene fra

22 DOKKA BARNEHAGE Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Helårsvirkning drift Dokka barnehage avd Furulund Statlig økning av makssatsene Nye tiltak i økonomiplanprosessen Utvidelse styrerstilling DBH (Furulund) Salderingstiltak fra 2014 Reduksjon assistentstilling til styrerstilling Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Dokka barnehage avd. Furulund åpnet ny avdeling høsten 2013, og det er lagt inn ressurser til helårsdrift av denne avdelingen. Utvidelsen ved Furulund gir også økte behov for styrerressurs. Dokka barnehage er derfor gitt anledning til å omdisponere ressurser innenfor egen ramme for å styrke styrerressursen med 0,5 årsverk, slik at det blir en hel styrerressurs ved hver av de tre store avdelingene (Tonlia, Furulund og Øygardsjordet). Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013, noe som innebærer en indeksregulering av satsene fra NORDSINNI BARNEHAGE Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Statlig økning av makssatsene Salderingstiltak fra 2014 Reduksjon assistentstilling Skogvang Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Nordsinni barnehage har vakanser i to 20 % - stillinger. Da det pr. i dag er noe ledig kapasitet ved Nordsinni barnehage avd. Skogvang, vil disse stillingene bli holdt vakante gjennom 2014, i påvente av oppstart av nytt barnehageår i august Det er derfor lagt opp til en ettårssaldering på kr ,- Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013, noe som innebærer en indeksregulering av satsene fra

23 GENERELL BARNEHAGE- OG SKOLE ADMINISTRASJON Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Tiltak jfr. Kommunedelplan Nordre Land skolen KORRIGERT RAMME Kommunedelplanen for Nordre Land-skolen ble vedtatt i K-sak 30/11. I denne planen lå det forutsetninger om et kompetansehevingsprogram for alle ansatte ved skolene. Dette hadde en oppstart og går over fire år, altså ut I kommuneplanen er det satt opp eksterne kostnader som er lagt inn med finansiering i planperioden. En nedtrapping av ekstern kostnader fra 2013 til 2014, samt utfasing av tiltaket i planen er korrigert for i økonomiplanen KULTURSKOLE Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Kulturskoletimen i SFO vårhalvåret Salderingstiltak fra 2014 Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Den rødgrønne regjeringen innførte fra høsten 2013 den gratis kulturskoletimen i SFO. Det er lagt inn rammer til dette med virkning fra høsten 2013, og i utgangspunktet med helårsvirkning i planperioden. Imidlertid har den blå regjeringen foreslått å avvikle denne ordningen fra oppstart av nytt skoleår. Netto er det derfor kun lagt inn finansiering av gratis kulturskoletime i SFO for vårhalvåret

24 NAV Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Avslutning prosjekt STYRK Nye tiltak i økonomiplanprosessen Oppgradering datasystem socio Salderingstiltak fra 2014 Reduksjon bidrag til andre formål Reduksjoner andre poster (mindre beløp) Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME I forbindelse med innlemming av tidligere mottatte øremerkede midler, ble det for 2013 bevilget midler til videreføring av prosjekt «Styrk» ut april Dette er fremskrevet i rammene for Kommunestyret vedtok i sak 10/13 tiltak innen rusomsorgen, med totalt 1,7 årsverk, heri en videreføring av ressursen som sysselsettingskoordinator. Denne ressursen er tillagt enheten Teknisk drift og eiendom, og framskriving av prosjektmidler er derfor tatt ut av rammen til NAV/sosialtjenesten. Enheten har behov for en oppgradering av fagsystem og dette er lagt inn i rammene med ettårs virkning i Nav/sosialtjenesten har de siste årene hatt ramme for kjøp av institusjonsplasser for rusmisbrukere. Erfaringsmessig er dette benyttet i liten grad, da tjenester i stor grad er dekket på andre måter. Rammen til kjøp av institusjonsplasser blir derfor redusert med kr ,- 24

25 FAMILIE OG HELSE Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. Avslutning prosjekt rus "Et bedre liv" Kompensasjon modellutprøving psykolog Midlertidig saldering 2013 utdanningspermisjon 20 % Statlig opptrapping helsestasjon Økning årlige utgifter til GIL Kommunal medfinansiering Egenandel EMA Forventede øremerkede midler rus Forventet økning integreringstilskudd Konsekvensjusteringer av vedtatte tiltak i 2013 Tiltak rusomsorg jfr. Ksak 10/13 x Et bedre liv x Tiltak mot hjemmeboende Nye tiltak i økonomiplanprosessen % ergo/fysioterapi Salderingstiltak fra 2014 Midlertidig vakanse BV (kun for 2014) Frysing av logopedstilling i OVERFØRT TILRETTELAGTE TJENESTER Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME I forbindelse med innlemming av tidligere mottatte øremerkede midler, ble det for 2013 bevilget midler til videreføring av prosjekt «Et bedre liv» ut april Dette er fremskrevet i rammene for Kommunestyret vedtok i sak 10/13 tiltak innen rusomsorgen, med totalt 1,7 årsverk, heri en videreføring av dagtilbudet ved Stasjonen i 20 % og tilsvarende ressurs til tiltak mot hjemmeboende rusmisbrukere. Ordningen med modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten innebærer en nedtrapping av ekstern finansiering, hvor tilskuddet reduseres med kr ,- for 2014 og bortfaller fra Familie og helse hadde saldert budsjettet for 2013 med en midlertidig utdanningspermisjon. Denne er fra 2014 prioritert inn. Samtidig har enheten en ny utdanningspermisjon for 2014, med ett års virkning. I statsbudsjettet er det prioritert en statlig satsing på opptrapping av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette er også lokalt lagt inn med kr ,-, fra Budsjettene til Gjøvik interkommunale legevakt er økt betraktelig fra 2013 til Dette skyldes i hovedsak økt daglegevakt og økte ressurser til sykepleiedekning. 25

26 I statsbudsjettet for 2014 er det lagt opp til kommunene ikke får refundert alle utgifter utover egenandelen i barnevernet. En reduksjon av utgiftsrefusjonen til 80 % av utgifter utover nevnte egenandel utgjør ca. kr ,-. Som en delvis kompensasjon før økt egenandel øker integreringstilskuddet, beregnet til kr ,-. Som en følge av samhandlingsreformen har ergo/fysioterapitjenesten opplevd en stor økning i antall tjenestemottakere. Det er derfor prioritert midler til opprettelsen av en 60 % stilling for å ivareta denne brukergruppen. Til sist har enheten foreslått å holde tidligere vedtatte stilling som logoped vakant. Denne stillingen er utlyst flere ganger, men det har ikke vært kvalifiserte søkere. Dette betyr en midlertidig saldering på kr , TILRETTELAGTE TJENESTER Framskrevet ramme Tiltak fra økonomiplanen /konsekvensjust. OVERFØRT FRA OR OVERFØRT FRA FAM/H Salderingstiltak fra 2014 Avsluttede vedtak TT Reduserte taxiutgifter Salderingsutfordring utover i planperioden KORRIGERT RAMME Enheten Tilrettelagte tjenester er en ny enhet. Enhetens ramme er satt sammen med uttrekk i rammene fra enhetene Omsorg og Rehabilitering og Familie og helse. I gjennom dette er tjenestene rettet mot funksjonshemmede og avlasting til barn og unge samorganisert. Det er i investeringsbudsjettet prioritert bevilgning til en «omsorgsbuss». Dette gir muligheten til å redusere kjøp av transporttjenester bl.a. til dagtjenestetilbud i størrelsesorden kr ,-. 26