STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Det blir befaring på Roverudmyra etter behandling av sakene. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 24/14 Sak 25/14 Sak 26/14 Sak 27/14 Sak 28/14 Sak 29/14 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET PLANPROGRAM FOR UTARBEIDING AV KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE GAUSDAL KOMMUNE SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR LEGESENTER SOM TILBYGG TIL KOMMUNEHUSET G/BNR 225/177 KOMMUNALT VILTFOND - VILT OG FISKESTELLMIDLER 2014 DISPENSASJON MOTORFERDSEL - BRUK AV MOTORBÅT PÅ REVSJØENE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Teknisk sjef

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/675 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/14 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 20

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/674 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/14 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 40/14 TEK//JMHO GNR 225/412 Morten Juland, Hovslagervegen 25B, 2619 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK G/BNR 225/412 OPPFØRING AV GARASJE I HOMLEVEGEN 21, ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER MORTEN JULAND 13/ DS 46/14 TEK//BJNY GNR 225/16 IGT AS, ved Tanja Kristin Staum, Gausdalsvegen 1579, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL PLASSERING AV SKILT FOR MEDBY OG LØYPE G/BNR 225/16 ØSTRINGSVEGEN 1 13/ DS 47/14 TEK//BJNY GNR 225/16 IGT AS, ved Tanja Kristin Staum, Gausdalsvegen 1579, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL PLASSERING AV SKILT FOR MEDBY AS PÅ G/BNR 225/16 ØSTRINGSVEGEN 1. 14/ DS 48/14 TEK//LAGR GNR 238/1 Statskog SF, pb 63 Sentrum, 7801 NAMSOS Søknad innvilget G/BNR 238/1 - TILLATELSE TIL OPPRETTELSE AV PUNKTFESTE TIL NY DNT-HYTTE VED BØDALSNYSETRA I GAUSDAL STATSALMENNING. SØKER: STATSKOG SF. 14/ DS 49/14 TEK//JMHO GNR 225/51 Ivar Lauritsen, Klevavegen 2, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/51 OPPFØRING AV TILBYGG TIL ENEBOLIG I SLETTMOEN 14, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: IVAR LAURITSEN 13/ DS 50/14 LAND//GUHA GNRLG 98/18 Per Brumoen, Revsjøvegen 5, 2657 SVATSUM Søknad innvilget GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ EIENDOMMEN BRUMOEN, G/BNR. 98/18 I GAUSDAL KOMMUNE. Side 3 av 20

4 Sak 25/14 14/ DS 51/14 TEK//BJNY GNR 238/1/99 Anne Cathrine Hjellestad, Skjolddalen 34, 5222 NESTTUN Søknad innvilget TILATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 238/1/99 PÅ VÆRSKEI TILTAKSHAVER ANNE CATHRINE HJELLESTAD 14/ DS 52/14 TEK//JMHO GNR 225/412 Nordbohus Vinstra AS, Nedregate 5 B, 2640 VINSTRA Søknad innvilget GODKJENNING AV NY PLASSERING AV ENEBOLIG PÅ G/BNR 225/412 I HOMLEVEGEN 21, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER MORTEN OG ISELIN FLATEN JULAND 12/ DS 53/14 TEK//BJNY GNR 140/9 Norconsult AS, Elvegata 19, 2609 LILLEHAMMER Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE FORSAMLINGSLOKALE I 2. ETG FOLKESTUA PÅ AULESTAD G/BNR 140/9 TILTAKSHAVER: STIFTELSEN LILLEHAMMER MUSEUM 14/ DS 54/14 TEK//JMHO GNR 169/42 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 169/42 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I KAMFOSSVEGEN 3 PÅ SKEI TILTAKSHAVER ELLEN CATRINE OG ERIK NORDLI 14/ DS 55/14 LAND//GHVE GNRLG 174/1 Tore Morten Blihovde, Rødumsbygdvegen 179, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNRLG 174/1 - TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 14/ DS 56/14 TEK//BOMI GNR 128/2 Andreas S. Fougner, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 128/2 SØKNAD OM BRENNING AV KVIST 14/ DS 57/14 TEK//JMHO GNR 132/24 Bolt'n AS, Rune Steinslien, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/24 FLYTTING AV INNGANG OG MONTERING AV NYE SKILT HOS BOLT N I GAUSDALSVEGEN 1132, FOLLEBU TILTAKSHAVER: BOLT'N AS 14/ DS 58/14 TEK//BJNY GNR 36/25 Gausdal kommune, Teknisk enhet Innstilling vedtatt PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG AVLØPSLEDNING FOR G/BNR 36/25 VESTRINGSVEGEN 577 I FORSET 14/ DS 59/14 LAND//SIST K48 Hans Petter Melbø, Torgeir Saksum, Ø. Myhren og Bjørn Arlien Søknad innvilget MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - SØKNAD OM SKADEFELLING AV BEVER I RINNA Side 4 av 20

5 Sak 25/14 14/ DS 60/14 TEK//JMHO GNR 224/24 Tine Andersen,Frydenlund 25,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/24 OPPSETTING AV LEVEGG OG GJERDE I FRYDENLUND 25, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: TINE ANDERSEN 09/ DS 61/14 BYAR//BJNY GNR 107/82 Jan Kaare Moskhaug, Oppsjømarka 73, 1385 ASKER Søknad innvilget UTSLIPPSTILLATELSE TIL TETT TANK FRA HYTTE PÅ GNR/BNR 107/82 VED VASSENDEN. JAN KAARE MOSKHAUG. 14/ DS 62/14 TEK//SMBR GNR 225/322 Grimstad og Tønsager AS, Innherredsvegen 9, 7014 TRONDHEIM Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR GRAVING - G/BNR 225/322 OG OPPFØRING AV TILBYGG TIL DAGLIGVAREFORRETNING, FARGERIVEGEN 5 VED SEGALSTAD BRU.TILTAKSHAVER; SKARPSNO AS 14/ DS 63/14 LAND//GHVE GNRLG 213/3 Ådne Kjernli, Fyksevegen 9, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNRLG 213/3 - TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 14/ DS 64/14 TEK//SMBR GNR 131/241 Henning Lundbakken,Fossheimvegen 4,2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/241 - RIVING AV EKSISTERENDE INNGANGSPARTI OG OPPFØRING AV NYTT TILBYGG TIL ENEBOLIG, FOSSHEIMVEGEN 4 I HOLSHAGEN. TILTAKSHAVER; HENNING LUNDBAKKEN 14/ DS 65/14 LAND//GHVE GNRLG 132/17 Ådne Kjernli Søknad innvilget MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNRLG 132/17 - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 14/ DS 66/14 TEK//BJNY GNR 193/48 sigvartsen DESIGN, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG ANNEKS PÅ G/BNR 193/48 I VESTLIA TILTAKSHAVER: ASTRID TORVUND JAHR OG TOM ARNE JAHR 14/ DS 67/14 TEK//SMBR GNR 162/6 Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 162/6 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIGHUS, ØVERBYGDSVEGEN 1881I ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: IDA ELISE KALTOFT Side 5 av 20

6 Sak 25/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 6 av 20

7 Gausdal kommune 7 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1143 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/14 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand PLANPROGRAM FOR UTARBEIDING AV KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan løyper i Gausdal kommune Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Gausdal kommune- kommunedelplan løyper varsel om oppstart, uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland - Uttalelse til varsel om oppstart av kommunedelplan løyper i Gausdal Oppland Fylkeskommune SAMMENDRAG: I sak 55/13 vedtok Planutvalget i Gausdal at arbeidet med revisjon av løypeplanen skulle iverksettes. Løypeplanen for Gausdal kommune utarbeides som en kommunedelplan. Dette med hjemmel i 11-1 i Plan- og bygningsloven, hvor det står at det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer og virksomhetsområder. Løypeplanen skal avklare forhold knyttet til bruk av motorkjøretøyer i utmark til oppkjøring og preparering av løyper. Hjemmelsgrunnlaget for Løypeplanen er Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3, 3. ledd. Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune vil ikke være en del av Kommuneplanens arealdel og vil følgelig ikke være juridisk bindende i forhold til arealdisponering. Iht i Plan og bygningsloven skal det utarbeides planprogram. Planprogrammet skal bl.a gjøre rede for formålet med arbeidet, planprosess med frister og deltagelse og opplegg for medvirkning. I sak 4/14 ble utkast til planprogram lagt ut på høring og oppstart av planarbeidet ble varslet. Det har kommet 2 merknader til planprogrammet. Oppland Fylkeskommune skriver at de er positive til at Gausdal kommune gjennomfører en revisjon av løypeplanen og at planprogrammet tilfredsstiller kravene i pbl, men at kommunen bør utdype hvordan medvirkning fra berørte grupper skal gjennomføres. Fylkesmannen i Oppland er også positivet til at Gausdal kommune utarbeider en revidert løypeplan og at den behandles som en kommunedelplan. Fylkesmannen tar videre til etteretning at det ikke gjennomføres egen konsekvensutredning, men de påpeker at virkningen av nye løypetraseer må fremgå i planbeskrivelsen og at planprogrammet bør si noe om hvilke tema som er aktuelle vurderingskriterier. Rådmannen i Gausdal tar disse inspillene til etteretning og planprogrammet er justert i forhold til dette. I planprogrammet er det understreket at det skal settes av rikelig med Side 7 av 20

8 Sak 27/14 tid til å behandle innspillene som har kommet inn til planen og med bakgrunn i dette er planrossen justert slik at løypeplanen først blir lagt ut på høring i september. Det har kommet mange innspill til Løypeplanen og fristen for å komme med uttalelse til planprogrammet ble også, etter anmodning fra Oppland Fylkeskommune forlenget. Rådmannen mener at fremlagt Planprogram med ovenfor nevnte endringer ivaretar de merknadene som har kommet og hensynet til en grundig prosess videre. Rådmannen foreslår at Planutvalget vedtar endelig planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Gjeldende løypeplan, som er en del av Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal kommune ble vedtatt av Gausdal kommunestyre og revidert Det har vært foretatt noen endringer i løypeplanen etter den tid, men det begynner å bli noen år siden man har hatt en fullstendig revisjon av løypeplanen. Gjennom disse årene har det skjedd mye når det gjelder; interessen for å gå på ski, kvalitet og omfang av preparerte løyper, reiselivssatsing og hytteutbygging og hytteeiernes og turistenes preferanser. I tillegg har man i Gausdal kommune fått store arealer vernet gjennom prosessen med etablering av Langsua Nasjonalpark. I sak 55/13 vedtok Planutvalget i Gausdal at arbeidet med revisjon av løypeplanen skulle iverksettes. Løypeplanen for Gausdal kommune utarbeides som en kommunedelplan. Dette med hjemmel i 11-1 i Plan- og bygningsloven, hvor det står at det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer og virksomhetsområder. Løypeplanen skal avklare forhold knyttet til bruk av motorkjøretøyer i utmark til oppkjøring og preparering av løyper. Hjemmelsgrunnlaget for Løypeplanen er Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3, 3. ledd. Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune vil ikke være en del av Kommuneplanens arealdel og vil følgelig ikke være juridisk bindende i forhold til arealdisponering. Iht i Plan og bygningsloven skal det utarbeides planprogram. Planprogrammet skal bl.a gjøre rede for formålet med arbeidet, planprosess med frister og deltagelse og opplegg for medvirkning. I sak 4/14 ble utkast til planprogram lagt ut på høring og oppstart av planarbeidet ble varslet. Det har kommet 2 merknader til planprogrammet. Oppland Fylkeskommune skriver at de er positive til at Gausdal kommune gjennomfører en revisjon av løypeplanen og at planprogrammet tilfredsstiller kravene i pbl, men at kommunen bør utdype hvordan medvirkning fra berørte grupper skal gjennomføres. I uttalelsen fra Oppland Fylkeskommune står det videre at «Fylkeskommunen er positive til at kommunen har fokus på friluftsliv og fysisk aktivitet som er viktige tema i et folkehelseperspektiv. I et næringsperspektiv er reiseliv og hytteutvikling viktige tema i kommunen. Det er hensiktsmessig å se dette i sammenheng med utvikling av løypetilbud. I forhold til barn og unge er det også viktig at løypenettet er tilgjengelig for skoler og barnehager.» Fylkesmannen i Oppland er positivet til at Gausdal kommune reviderer løypeplanen og at den behandles som en kommunedelplan. Framlagt planprogram gjør rede for mål for planarbeidet, organisering av planprosess og opplegg for medvirkning. Fylkesmannen tar videre til etteretning at det ikke gjennomføres egen konsekvensutredning, men de påpeker at virkningen Side 8 av 20

9 Sak 27/14 av nye løypetraseer må fremgå i planbeskrivelsen og at planprogrammet bør si noe om hvilke tema som er aktuelle vurderingskriterier. Fylkesmannen mener følgende tema er sentrale: Naturmangfold, verneverdier Annet friluftsliv, stille områder Potensiale for andre brukere Folkehelse Tamreindrift Skred Fylkesmannen har videre utdypt noen av disse temaene og anbefaler at nye traseer som kan komme i konflikt med viktige viltbiotoper og verneområder avklares med Fylkesmannen og vernemyndigheten. Fylkesmannen har også nevnt at tilrettelegging av løyper i nærheten av der folk bor og oppholder seg er viktig i et klima og folkehelseperspektiv. VURDERING: Løypeplanen skal avklare forhold knyttet til bruk av motorkjøretøyer i utmark til oppkjøring og preparering av løyper. Hjemmelsgrunnlaget for Løypeplanen er Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3, 3. ledd hvor det står at kommunestyret kan gi bestemmelser om kjøring som er nevnt i 3 b-g herunder om områder, traseer, sesonglengde, tidspunkter for kjøring, utstyr m.v. Under 3 bokstav c og e ) står det at - Motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til c) transport som er nødvendig for drift av turistanlegg (overnattings- og serveringssteder) som ikke ligger til brøytet bilveg, e)opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune vil ikke være en del av Kommuneplanens arealdel og vil følgelig ikke være juridisk bindende i forhold til arealdisponering. Bruk av motorkjøretøyer i utmark krever videre grunneiers tillatelse, jf motorferdsellovens 10. Iht i Plan og bygningsloven skal det utarbeides planprogram. Planprogrammet skal bl.a gjøre rede for formålet med arbeidet, planprosess med frister og deltagelse og opplegg for medvirkning. Oppland Fylkeskommune skriver at de er positive til at Gausdal kommune gjennomfører en revisjon av løypeplanen og at planprogrammet tilfredsstiller kravene i pbl, men at kommunen bør utdype hvordan medvirkning fra berørte grupper skal gjennomføres. Under innspillfasen har det vært god kontakt med flere av de som har kommet med innspill til løypeplanen. Det vil videre bli avholdt møter for å se nærmere på innspillene som har kommet og møter med Fylkesmannen og vernemyndigheten for å avklare om nye traseer kan komme i konflikt med viktige viltbiotoper eller andre verneverdier. Etter at forslag til ny løypeplan er lagt ut på høring vil det også bli avholde møte der planen blir presentert. Fylkesmannen i Oppland stiller seg også positive til at Gausdal kommune reviderer løypeplanen. Framlagt planprogram gjør rede for mål for planarbeidet, organisering av planprosess og opplegg for medvirkning, men Fylkesmannen påpeker at virkningen av nye løypetraseer må fremgå i planbeskrivelsen og at planprogrammet bør si noe om hvilke tema som er aktuelle vurderingskriterier. Side 9 av 20

10 Sak 27/14 Rådmannen i Gausdal tar inspillene fra Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland til etteretning og planprogrammet justeres i forhold til dette. I planprogrammet er det understreket at det skal settes av rikelig med tid til å behandle innspillene som har kommet og at nye traseer som kan komme i konflikt med viktige viltbiotoper og verneverdier avklares med Fylkesmannen og vernemyndighetene, og med bakgrunn i dette er planrossen justert slik at løypeplanen først blir lagt ut på høring i september. Det har kommet mange innspill til Løypeplanen og fristen for å komme med uttalelse til planprogrammet ble også etter anmodning fra Oppland Fylkeskommune utvidet. Rådmannen mener at fremlagt Planprogram med ovenfor nevnte endringer ivaretar de merknadene som har kommet og hensynet til en grundig prosess videre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget vedtar Planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune. Side 10 av 20

11 Sak 27/14 Ark.: GNR 225/177 Arkivsaksnr.: 13/1426 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 27/14 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt GAUSDAL KOMMUNE SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR LEGESENTER SOM TILBYGG TIL KOMMUNEHUSET G/BNR 225/177 Vedlegg: Situasjonsplan og tegninger. SAMMENDRAG: Det søkes om rammetillatelse for ombygging av eksisterende helsestasjon samt tilbygg til denne som skal inneholde nytt legesenter. Søknaden krever dispensasjon fra byggelinje mot kommunal veg og krav om flere etasjer og skråtak. Rådmannen foreslår at søknaden godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Atelier 4 søker på vegne av Gausdal kommune om rammetillatelse for oppføring av nytt legesenter som tilbygg til eksisterende helsestasjon ved Seg. Bru. Bruksareal er oppgitt til 518 m2 i 1. etg og 126 m2 i kjeller. Nybygget inneholder kontorer for 6 leger + turnuslege, samt ambulansemottak og nødvendige rom. Atkomst blir over eksisterende P-plass utenfor helsestasjonen. Som erstatning for denne plassen som i dag har 16 P- plasser opparbeides ny P-plass foran inngangen med 16 P- plasser. Søknaden omfatter også endring og oppgradering av dagens helsestasjon, (390 m2 i 1. etg og 63 m2 i kjeller). Eksisterende inngang på helsestasjonen beholdes. Tiltaket krever godkjenning fra arbeidstilsynet. Forholdet til gjeldende reguleringsplan: Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Linflåa-Furulund og er avsatt til formål forretning/offentlig. Eiendommens utnyttelsesgrad, BYA er beregnet til 61,2 og ligger innenfor planens begrensning på 70 % Deler av fasaden mot sør-vest overskrider regulert byggegrense på 10 m mot vegen med 1 m. Det søkes om dispensasjon for dette. Etasjer: Planen sier videre følgende: Det er ønskelig med en kombinasjon av 2 og 3 etg med henblikk på variasjon, og at en- etasjes bebyggelse bør unngås, unntatt i begrensede deler av bebyggelsen. Det søkes om fritak fra planens krav om flere etasjer med begrunnelse i et ønske om korte kommunikasjonslinjer og for å beholde lys og utsiktsforhold i 2. etg hvor bl a formannskapssalen ligger. Tilbygget dimensjoneres for flere etasjer. Side 11 av 20

12 Sak 27/14 Parkering: I hht reguleringsplanen kreves 2 P- plasser pr 100 m2 bebygd areal. BYA for nybygget er 623 m2 og utløser krav om 13 nye plasser. Det opparbeides 14 nye plasser + 2 HC- plasser. 12 plasser for ansatte dekkes innenfor etablert P- plass på sørsiden av kommunehuset og nord for banken, slik at antall P-plasser for besøkende øker fra 4 til 14. Det er lite ønskelig å utvide den nye P-plassen ved å ta ytterligere av plenen til parkering. Totalt for kommunehuset krever reguleringsplanen ca 50 p- plasser. Parkeringsdekningen er i dag ca 100 P- plasser slik at parkeringsdekningen er nesten på det dobbelte av det som planen krever. Utseende: I hht reguleringsbestemmelsenes pkt 2.1 skal kommunen se til at bebyggelsen får god form og materialbehandling, og bygninger i samme gruppe får enhetlig og harmonisk utførelse. Nybygget forblendes delvis med tegl og arkitekten beskriver at tilbygget underordner seg eksisterende bygg, men tar opp i seg materialbruk og takform. Takform: I kommunedelplan vedtatt , er tomta avsatt som OF1 sentrumsområde offentlig/forretning. I de veiledende bestemmelsene stilles det strenge krav til materialbruk og bebyggelsens utforming. All ny bebyggelse skal som hovedregel ha saltak eller annen form for skråtak. Kravet til estetikk er generelt høyere i sentrumsnære områder, og materialbruken m.v. må i alle tilfeller ligge innenfor rammen av PBL 74 nr 2, ( 29-2 i PBL fra 2008) Bygget planlegges med flatt tak og med saltak(mønetak) langs sør, vest, nord og del av østfasade. Dette omkranser mesteparten av det flate taket som etter arkitektens vurderinger tones ned av skråtaket. Med denne begrunnelsen søkes det om dispensasjon fra krav om takform. Dispensasjon: Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Støysone: Tilbygget ligger i gul støysone, og arkitekten beskriver at det vil bli vurdert ekstra lysisolering. Ombygging av helsestasjon: Ombyggingen av helsestasjonen er vurdert så omfattende at kravene i TEK 10 slår inn. Helsestasjonen får noe endret planløsning og oppgraderes med nye vinduer, etterisolering av yttervegger og ventilasjon. Det blir svært resurskrevende å oppgradere denne til dagen Side 12 av 20

13 Sak 27/14 tekniske forskrift TEK 10 mhp energikrav og byggeteknikk. Det søkes derfor om unntak fra disse kravene. For bestående bebyggelse er det i PBL 31-2 fastsatt følgende: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk. VURDERING: Bygget overskrider i begrenset grad byggegrensa mot vegen, men er ikke til hinder for siktforhold. Kommunen aksepterer at det må kjøres bort litt mer snø enn tidligere. Rådmannen støtter seg til arkitektens argumenter for å kunne gi dispensasjon fra byggelinje, antall etasjer og takform. Lovens krav for å kunne gi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene anses som oppfylt. Det vil bli uforholdsmessig kostbart å oppgradere helsestasjonen denne til dagens krav i TEK 10, og ombyggingen av vurderes som forsvarlig. Kravene for å kunne tillate avvik fra TEK 10 for denne delen anses som oppfylt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan-og bygningslovens 20-1 og 19-2, gir planutvalget dispensasjon fra reguleringplanen krav om byggegrense, og etasjekrav samt kommunedelplanens krav om takform, og godkjenner omsøkte rammetillatelse for omsøkte tiltak. Tiltaket tillates ikke igangsatt før igangsettingstillatelse foreligger. Vedtak om igangsettingstillatelse blir ikke fattet før følgende vilkår er oppfylt: Det forutsettes at søker selv avklarer forholdet til arbeidstilsynet. Samtykke må foreligge før igangsettingstillatelse kan gis. Plantegning av kjelleren må fremlegges. Arkitektkontoret Atelier 4 AS har sentral godkjenning og tildeles ansvarsrett som ansvarlig søker og for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2. Side 13 av 20

14 Gausdal kommune 14 Ark.: K40 Arkivsaksnr.: 14/49 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 28/14 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNALT VILTFOND - VILT OG FISKESTELLMIDLER 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Søknad om støtte fra kommunale fiskestellmidler Espedalen bruk/jotunheim fisk - Søknad om viltstellmidler Vestre Gausdal Utmarksråd - Søknad om fisk og viltstellmidler Øvre Svatsum Utmarkslag SA - Søknad om tilskudd til vilt og fiskestell Gausdal fjellstyre SAMMENDRAG: Det har kommet inn 4 søknader om tilskudd fra kommunale viltfondsmidler og kommunale vilt- og fiskestellmidler det søkes om tilskudd for totalt 6 tiltak. Rådmannen foreslår at det gis tilskudd fra viltfondet til Gausdal fjellstyre til beitetaksering. Videre at Gausdal fjellstyre og Vestre Gausdal utmarksråd får tilskudd til sporregistreringer fra viltstellmidlene og at Espedalen Bruk/Jotunheim fisk, Øvre Svatsum Utmarkslag SA og Gausdal fjellstyre får tilskudd fra fiskestellmidlene. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunalt viltfond: Saldo: Kr ,- Disp: Kr ,-* Viltstellmidler: Saldo: Kr ,- Disp: Kr ,- Fiskestellmidler: Saldo: Kr ,- Disp: Kr ,- *Gausdal fjellstyre har søkt om utsatt arbeidsfrist for gjennomføring av beitetaksering Kr ,- Gausdal kommune disponerer 3 ulike fond som kan brukes til Viltforvaltningstiltak, viltstellog fiskestelltiltak. Det kommunale viltfondet er midler fra fellingsavgiften på elg og hjort. Fondet skal hovedsakelig brukes til drift av det kommunale ettersøkslaget og Side 14 av 20

15 Sak 28/14 viltforvaltningstiltak. Viltstell og fiskestellmidlene er midler fra Oppland Energi og tilskuddet som i dag er på kr ,- skal brukes på viltstell og fiskestelltiltak. Søknader 2014 Espedalen Bruk Jotunheim Fisk - Søknad om støtte om kommunale fiskestellmidler Espedalen Bruk Jotunheim Fisk har i flere år drevet med næringsfiske og prøvefiske / registrering av fangster på Espedalsvannet. I 2010 ble det foretatt genetiske undersøkelser av fisken i Espedalsvannet. I 2011 ble det gjennomført forsøk med fiske med flyteruse på Espedalsvannet og på Dokkfløyvannet. I 2012 og 2013 ble det fisket med hhv 5 og 3 flyteruser på Espedalsvannet og 1 flyteruse på Dokkfløyvannet. I 2014 er det planer om å fiske med 3 flyteruser på Espedalsvannet og 1 flyteruse på Dokkfløyvannet og Espedalen Bruk / Jotunheim fisk søker om tilskudd til gjennomføring av dette fisket leie av ruser i Det er satt opp følgende budsjett for 2014, inkl. arbeidskostnader: Espedalsvannet Kr ,- Dokkfløyvannet Kr ,- Sum Kr ,- Det er ikke søkt om noe spesifisert beløp. Vestre Gausdal utmarksråd - Søknad om støtte til Elgtelling fra Berget til Gålå Vestre Gausdal utmarksråd driver med sportelling trekkelgregistreringer på strekningen Berget Gåsøya Årstylen Gålå. Registreringene har foregått en årrekke. Søknadsbeløp kr ,- Gausdal Fjellstyre - Søknad om tilskudd til sportelling Gausdal Fjellstyre søker om tilskudd til sportelling på strekningen Oppheim til Lenningen. Sportellinga langs Vestfjellvegen har vært gjennomført siden Søknadsbeløp Kr ,- Gausdal Fjellstyre - Søknad om tilskudd til Elgbeitetaksering Dokkfaret i Gausdal vestfjell er et viktig vinterbeiteområde i regionen. Vegetasjonen i deler av området er sterkt preget av elgbeiting i vinterhalvåret. For å forvalte elgstammen på en bærekraftig måte er det ønskelig med bedre kunnskap om beitegrunnlaget og det er ønskelig å gjennomføre en beitetakst tilsvarende den som ble gjennomført i Fron Vest bestandsplanområde i Skogbrukets kursinstitutt var ansvarlige for feltarbeid og sluttrapport. Det er satt opp følgende budsjett. Budsjett: Planlegging og forberedelser - kr ,- Gjennomføring av takst og sluttrapport 2014 kr ,- Sum kr ,- Side 15 av 20

16 Sak 28/14 Det ble gitt et tilskudd på kr ,- til planlegging og utarbeiding av metode for gjennomføring av beitetaksering i 2013 og det søkes om kr ,- i tilskudd for gjennomføring av taksten. Gausdal Fjellstyre Søknad om tilskudd til utbedring av gytebekker Fjellstyret har tillatelse til å sette ut fisk i til sammen 37 vatn. Mange av disse vatna har av forskjellige årsaker begrensede gytemuligheter. Det er derfor ønskelig å gjennomføre en kartlegging av disse vatna for å finne ut om det er mulig å gjøre enkle tiltak for å forbedre gytebekkene. De mest aktuelle tiltakene vil være opprensking og utlegging av gytegrus. I og med at de fleste vann og bekker ligger et stykke unna vei så må grusen fylles i sekker og kjøres ut på vinteren. Det er satt opp følgende budsjett: Kartlegging/planlegging Kr 7.500,- Arbeid med gytegrus opprensking Kr Sum kostnad Kr ,- Det søkes om et tilskudd på kr ,- Øvre Svatsum utmarkslag Søknad om fiskestellmidler De seinere åra er det registrert en sterkt økende bestand av abbor på Svarttjern og det er gjennomført prøvefiske med garn. Svarttjern er et av fire fiskevann med sammenhengende vannløp. Abborfiske med garn er tidkrevende og garna blir ødelagt. For å effektivisere dette kultiveringsarbeidet er det planer om å gå til anskaffelse av ruser og Øvre Svatsum utmarkslag søker om tilskudd for å gjennomføre dette kultiveringsarbeidet og for innkjøp av ruser. Det er satt opp følgende budsjett: Innkjøp ruser Kr 4.500,- Innkjøp line Kr 1.200,- Arbeid Kr ,- Sum kostnad Kr ,- Det er ikke spesifisert noe søknadsbeløp VURDERING: Bestandsregistreringer er viktig for forvaltningen av viltressursene. Det har vært foretatt spor og elgtellinger gjennom mange år i Gausdal og det er viktig at disse registreringene fortsetter. Det er likevel slik man ikke kan dekke hele kostnadene med slike registreringer gjennom viltfond og viltstellmidler, og noe av kostnadene må dekkes av rettighetshaverne. Rådmannen foreslår derfor at det gis tilskudd på kr 5.000,- og kr til hhv Vestre Gausdal utm råd og til Gausdal fjellstyret for sporregistreringer. Beitegrunnlaget er avgjørende for hvor store bestander av elg man kan ha innenfor et område og med relativt høye bestander av elg er det viktig å øke kunnskapsgrunnlaget når det gjelder beitegrunnlaget. Det ble i 2013 gitt et tilskudd på kr ,- til forberedelser og utarbeiding av metode. Flere områder i Oppland har fokus på dette med beitegrunnlaget. Side 16 av 20

17 Sak 28/14 Landbrukskontoret i Lillehammerregionen vil derfor arrangere en fagdag med fokus på beitetaksering av høyereliggende områder sommeren Beitetaksering er dyrt og det er viktig at man kommer frem til en metodebruk som gir et best mulig bilde av beitesituasjonen i Vestfjellet. Med bakgrunn i dette kostnadsbilde er det fornuftig at det settes av midler til dette arbeidet over flere år og rådmannen foreslår at det avsettes kr ,- fra det kommunale viltfondet til dette arbeidet. Espedalen Bruk - Jotunheim Fisk har drevet systematisk utfisking av sik og registrert fangster på Espedalsvannet siden Det er også foretatt genetiske undersøkelser på fisken på Espedalsvannet. I 2011 ble det gjort forsøk med fiske med flyteruse på både Espedalsvannet og på Dokkfløymagasinet. Disse rusene viste seg å fiske meget bra og fisket på Dokkfløyvannet viste at fisken var i dårlig kondisjon og at det er behov for hardere beskatning av fiskeressursene. Selv om Jotunheim Fisk driver med næringsfiske vil mye av dette kunne betraktes som kultivering og fiskestelltiltak. Espedalen Bruk Jotunheimen fisk har fått betydelige tilskudd til dette arbeidet og det er ikke rom for å støtte dette videre på samme nivå som tidligere. Rådmannen foreslår at det gis et tilskudd på kr ,- og at dette fordeles likt mellom tiltak på Espedalsvannet og på Dokkfløyvannet. Gausdal Fjellstyre har søkt om tilskudd til kartlegging og gjennomføring av tiltak i gytebekker i Gausdal Vestfjell. Fiske i statsallmenningen representerer en betydelig inntekt for Fjellstyret og det er viktig at man også jobber med kultiveringstiltak. Rådmannen mener dette er viktig og foreslår at Fjellstyret får støtte til å gjennomføre en kartlegging og utbedring av gytebekker. For å redusere den økende bestanden av abbor ønsker Øvre Svatsum utmarkslag å effektivisere fisket ved bruk av ruser. Det er flere vann i Gausdal med økende abborbestander og rådmannen mener det er viktig å få prøvd ut metode for å effektivisere dette fisket og foreslår at Øvre Svatsum utmarkslag får tilskudd til gjennomføring av dette tiltaket. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1) Det gis følgende tilskudd fra Kommunale viltfond og kommunale vilt- og fiskestellmidler for 2014: Kommunalt Viltfond Gausdal fjellstyre Beitetaksering Kr ,- Kommunale viltstellmidler Gausdal fjellstyre Sportelling av elg Kr 7.000,- Vestre Gausdal utm råd Sportelling av elg Kr 5.000,- Kommunale fiskestellmidler Side 17 av 20

18 Sak 28/14 Espedalen bruk -Jotunheim Fisk Leie av ruser Espedalsvannet Kr ,- Dokkfløyvannet Kr ,- Gausdal Fjellstyre Utbedring av gytebekker Kr ,- Øvre Svatsum utmarkslag Kultivering Svarttjern Kr ,- 2) Tilskuddet gis iht vilkår for kommunale viltfond og kommunale vilt- og fiskestellmidler. 3) Prosjektene gis en arbeidsfrist til Dersom prosjektene/tiltakene ikke gjennomført og rapportert innen denne fristen blir midlene inndradd. Søknad om utsatt arbeidsfrist må være grunngitt og framsatt innen fristen. Side 18 av 20

19 Gausdal kommune 19 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/678 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 29/14 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand DISPENSASJON MOTORFERDSEL - BRUK AV MOTORBÅT PÅ REVSJØENE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om forlengelse av dispensasjon for bruk av motorbåt på Revsjøene SAMMENDRAG: Gausdal Jeger og Fiskeforening søker om videreføring av dispensasjon for bruk av motorbåt til kultiveringsarbeid fangst av ørekyte på Øvre og Nedre Revsjø. Gausdal Jeger og fiskeforening har hatt slik dispensasjon tidligere. Rådmannen foreslår at Gausdal Jeger og Fiskeforening med hjemmel i 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag får tillatelse til å benytte motorbåt i forbindelse med fangst av ørekyte på Revsjøene. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Jeger og Fiskeforening søker om videreføring av dispensasjon for bruk av motorbåt til kultiveringsarbeid på Øvre og Nedre Revsjø. Dette arbeidet omfatter fangst av ørekyte og det benyttes ørekyte teiner. Disse settes ut ved bekker og elveoser og på andre egnede plasser over hele Revsjøene. Teinene settes ut ved isgang og tømmes etter bestemte intervaller og blir tatt opp igjen før 10 september. Gausdal Jeger og Fiskeforening har hatt tillatelse til å bruke motorbåt i forbindelse med dette kultiveringstiltaket tidligere, sist med en tillatelse for 2 år fra I Gausdal kommune er det et generelt forbud mot bruk av motorbåt. Det kan imidlertid gis dispensasjon etter søknad iht 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Der heter det at «Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven». Revsjøene ligger også innenfor Espedalen Landskapsvernområde. Det må derfor også innhentes tillatelse etter verneforskriften fra forvaltningsmyndigheten for Langsua Nasjonalpark med tilhørende verneområder. VURDERING: Gausdal Jeger og fiskeforening har drevet med kultiveringsarbeid på Revsjøene i flere år. Erfaringer viser at ørekyta konkurrerer med ørreten om næringsgrunnlaget, så dette er et viktig Side 19 av 20

20 Sak 29/14 arbeid både for fiskebestanden på Revsjøene, men også for de omkringliggende fiskeelvene. Selv om det er et forbud mot bruk av motorbåt i Gausdal, heter det i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag at Loven ikke skal være til hinder for anerkjente nytteformål og at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres. Rådmannen vurderer at dette er et viktig tiltak og av et slikt omfang at man er avhengig av å benytte motorbåt. Det vil heller ikke være til skade for natur og naturmiljø. Vurdering av søknaden etter prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Man vurderer kunnskapsgrunnlaget som godt, jf 8 og virkningen på naturmiljøet er kjent. Det foreligger ingen fare for irreversible skader på naturmiljøet, jf 9 føre var prinsippet, eller belastning for økosystemet, jf 10. Bruk av motorbåt i forbindelse med kultiveringsarbeid vil ut fra en samlet vurdering gi best samfunnsmessig resultat, jf (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) vurderes som ikke relevant, jf vurdering om skade på naturmiljø og belastning på økosystem. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag får Gausdal Jeger og Fiskeforening tillatelse til å benytte motorbåt i forbindelse med fangst av ørekyte på Revsjøene. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: 1) Tillatelsen gjelder bruk av motorbåt på Revsjøene i forbindelse med fangst av ørekyte. 2) Tillatelsen gjelder fra slutten av mai til september i perioden ) Største tillatte motorstørrelse er 5 hk. 4) Denne tillatelsen skal medbringes under kjøring 5) Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse, jf 10. 6) All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. 7) Det må innhentes tillatelse etter verneforskriften for Espedalen Landskapsvernområde. Side 20 av 20